Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr

Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2004 Rapport nr. 2-2006 Arendal 2006

Rapport nummer: 2-2006 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON 37 01 73 00 TELEFAX 37 01 75 33 Dato: 01.03.2006 Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2004 Prosjekt: Overvåking kalking Prosjektleder: Turid Hagelia Korshavn Ekstrakt: Det er prøvefisket med nordiske oversiktsgarn i Gulspettvatn og Størdalsvatn (Gjevingvassdraget, Risør og Tvedestrand kommune). Bekker rundt Størdalsvatn og Hofsdalsvatn er vurdert som gytebekker for aure. Beislandsvatn (Grimstad kommune) er prøvefisket på samme måte. I tillegg er det fisket med elektrisk fiskeapparat i aktuelle gytebekker. Aurebestand i Reddalsåna, Grimstad er bestandsestimert. Potensielle gytebekker rundt Høvringsvatnet (Evje og Hornnes kommune) er vurdert. Emneord: kalking, prøvefiske, bestandsestimering ISSN 0800-8523 2

Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 1980-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt eller helikopter, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. I de senere år er kalkingens betydning vridd mer fra fisk til å omfatte hele det biologiske mangfoldet. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Miljøvernavdelingen har fremdeles ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil 1999 besto det meste av overvåkningen av jevnlige vannprøver, men også noen vann var prøvefisket, særlig i Setesdalsheiene. I 1999 ble det laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske, og flere vann ble fisket. Over en femårsperiode var det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene, men dette er avhengig av statlige bevilgninger. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 2004, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Vi retter takk til Elling Marcussen for hjelp med båt og fiske i Gjevingvassdraget, Kjell Håbesland for lån av båt og hjelp med fiske i Beislandsvatnet, og Bjørgulf Gautestad for lån av båt i Høvringsvatnet. Anne Marie Simonsen hjalp med gjennomføring av undersøkelsen. Arendal, 1. mars 2006 3

Innhold FORORD...3 INNHOLD...4 SAMMENDRAG...5 METODIKK...6 FELTARBEID...6 PRØVETAKING AV FISK...6 ALDERSBESTEMMELSE...6 VEKST...7 KONDISJON...7 FETT RUNDT INNVOLLER...7 BEREGNING AV YNGELTETTHET MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT...7 GJEVINGVASSDRAGET, FISKEUNDERSØKELSER...8 GULSPETTVANN, BESKRIVELSE...9 STØRDALSVANN OG HOFSDALSVANN, BESKRIVELSE...10 GULSPETTVATNET, PRØVEFISKE...11 STØRDALSVATN, PRØVEFISKE...15 GULSPETTVATN OG STØRDALSVATN, VURDERINGER...18 STØRDALSVATN OG HOFSDALSVATN, POTENSIELLE GYTEBEKKER...19 BEISLANDSVATN, FISKEUNDERSØKELSER...20 BEISLANDSVATN, BESKRIVELSE...20 PRØVEFISKE...21 VURDERING AV GYTEBEKKER...24 KLASSIFISERING AV FISKEBESTAND...26 REDDALSÅNA, BESTANDSVURDERING...27 REDDALSÅNA, BESKRIVELSE...28 BESTANDSVURDERING...28 HØVRINGSVATN, VURDERING AV GYTEBEKKER...30 HØVRINGSVATN, BESKRIVELSE...30 HØVRINGSVATN, BESKRIVELSE AV BEKKER...32 VURDERING...39 LITTERATUR...40 4

Sammendrag Gulspettvann og Størdalsvann i Risør kommune er prøvefisket med nordisk prøvegarnserie. Det ble bare fanget abbor i begge vann. Bittmerker av gjedde ble sikkert funnet på abboren i Størdalsvann, og muligens i Gulspettvann. Dersom dette stemmer, er gjedde innført til Gulspettvatn. Røye ble ikke påvist. Abborbestandene var tette i begge vann, tettest i Gulspettvatn. Her var også veksten dårligst og kjønnsmodningen raskest. Ellers var det ingen endring i fiskebestandene i disse vannene siden de ble prøvefisket i 1999. Mulige gytebekker for aure i Størdalsvatn og Hofsdalsvatn ble vurdert. Det var flere bekker med gode gyte- og oppvekstmuligheter. Beislandsvatn på grensen mellom Grimstad og Birkenes kommune er også prøvefisket med nordisk prøvegarnserie. Her ble det påvist en tett og småvokst aurebestand. Bestanden tåler et hardere fiske. Gytebekker ble fisket med elektrisk fiskeapparat. Innløpsbekken fra Håmyr hadde mye yngel og gode forhold. I utløpsbekken var det noe færre yngel, men også denne var bra. Reddalsåna i Grimstad kommune ble bestandsestmert med elektrisk fiskeapparat. Det ble påvist lite aureyngel. De fysiske forhold var gode, så årsaken må være dårlig vannkvalitet eller gjedde som går opp og beiter på yngelen. Bekker rundt Høvringsvatn i Evje og Hornnes kommune ble vurdert med tanke på gyting hos aure. Det var lite areal som var brukbart med dagens situasjon. Best forhold var det i elva fra Bekkerhusvatn og i Hisåna. Det ble bare påvist èn årsyngel av aure, dette var i elva fra Bekkerhusvatn. Det var denne som før reguleringen ble regnet som den beste gyteplassen. Selv om vannene i nedbørfeltet kalkes er det altså små muligheter for yngelproduksjon. 5

Metodikk Feltarbeid Prøvefiske er gjort september 2004. Garn trukket Antall garn Personer som fisket Gulspettvatn 08.09.2004 5 JHS + Elling N. Marcussen Størdalsvatn 08.09.2004 5 JHS + Elling N. Marcussen Beislandsvatn 10.09.2004 6 JHS + Kjell Håbesland Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: 5 6 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 millimeter Reddalsåna ble undersøkt 28.09.2004. Potensielle gytebekker til Høvringsvatnet ble undersøkt 12.10.2004. Prøvetaking av fisk Det ble tatt fullstendige prøver av alle fisk. Mageinnhold er ikke analysert. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling ble anslått etter Dahls metode. Kjøttfarge, ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra 0 til 3. Parasitter, ble anmerket dersom det var synlig. Aldersbestemmelse Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. Hos abbor er alder lest på gjellelokk etter koking og fjerning av hud og muskulatur. 6

Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort for aure etter Lea Dahls formel : Ln = L * Rn / R der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Rn er avstand fra sentrum til vintersone og R er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen er : K = w * 100 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Fett rundt innvoller Fett rundt innvoller er klassifisert på en skala fra 0 3, der 0 er ikke synlig fett, 1 er noe fett, 2 er mye fett og 3 er oppdrettsfisk. Beregning av yngeltetthet med elektrisk fiskeapparat Ved å fiske tre ganger etter hverandre på samme areal kan tettheten av yngel beregnes. En får også et mål på usikkerheten i tellingen, konfidensintervall, og et mål på den praktiske nytte av undersøkelsen, variasjonskoeffisient (se tabell 1). Tabell 1. Sammenheng mellom variasjonskoeffisient og praktisk nytte av en undersøkelse (etter Bohlin 1984). Klasse Var.koeff. (%) Type undersøkelse Hva kan oppdages 1 ca. 5 % Grundigere sammenligning Økning/minking med en faktor rundt 1,2 2 ca. 10 % Inndeling (god middels dårlig) Økning/minking med en faktor rundt 1,5. 3 ca. 20 % Grov inndeling (god dårlig) Fordobling / halvering av bestanden 4 mer enn 20 % Oversikt, som regel ikke brukbar ved kvantitative sammenligningr 7

Gjevingvassdraget, fiskeundersøkelser Figur 1. Oversiktskart over den aktuelle delen av Gjevingvassdraget. Det er prøvefisket i Gulspettvann og Størdalsvann. Bekker som er vurdert med tanke på gyting og oppvekst for aure er markert med sirkler og nummerert fra 1 4. Tallet 5 markerer utløpsbekken fra Løvdalsvannet som tidligere var regnet som god gytebekk. Dammen som sperrer for oppvandring av sjøaure fra Gjeving er også markert. 8

Gulspettvann, beskrivelse Vassdrag 018.5Z NVE-nr 9682 UTM 505200 6503600 Hoh 56 m Areal 0,05 (Risør) + 0,25 (Tvedestrand) km² 7 6,5 6 ph 5,5 5 4,5 ph i Gulspettvannet 4 jan.75 jan.77 jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 Figur 1. ph i Gulspettvann 1975-2005. Vannet ble fullkalket første gang i 1994. Gulspettvann ligger i Gjevingvassdraget, på grensen mellom Risør og Tvedestrand kommuner. Vannet består av to klart adskilte bassenger. Det er noen få hytter i nedbørfeltet, ingen fast bosetting. I området er det mest blandingsskog av eik og furu. Berggrunnen i nedbørfeltet er hovedsakelig øyegneis og noe amfibolitt. Marin grense ligger omtrent 90 meter over havet, men det er så lite løsmasser i området at dette har hatt liten betydning for ph i vannet. Opprinnelig har det vært bestander av aure, abbor, røye og ål i vannet. Røye og aure har vært utdødd. Det er nå tett bestand av abbor i vannet. Antakelig finnes det også noe ål. På 1980-tallet ble det satt ut bekkerøye, men denne var forsvunnet tidlig på 1990-tallet. Etter 1997 er det satt ut røye i flere omganger. Dette var voksne fisk som ble hentet fra Hovdansvann. Status for røya er i øyeblikket usikker. Det er ingen gode gytebekker i vannet. Gulspettvann er fullkalket med båt i 1994, 1997,1999, 2001 og 2003. Første gang ble det brukt ca. 48 tonn kalksteinsmel, siden er dette redusert til mellom 10 og 20 tonn. 9

Størdalsvann og Hofsdalsvann, beskrivelse Vassdrag 018.5Z NVE-nr 9849 (Størdalsvann) og 9765 (Hofsdalsvann) UTM 503600 6499900 (Størdalsvann) Hoh 28 m Areal 0,69 km² (Størdalsvann) og 0,76 km² (Hofsdalsvann) 7,0 6,5 6,0 ph 5,5 5,0 4,5 4,0 ph i Størdalsvann 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 jan.73 jan.75 jan.77 jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 jan.73 jan.75 jan.77 jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 ph ph i Hofsdalsvann Figur 3. ph i Størdalsvann og Hofsdalsvann 1973-2005. Størdalsvann er ikke kalket, men påvirkes av kalkingene i Gulspettvann og Hofsdalsvann som startet i 1994. Størdalsvann er det nederste vannet i Gjevingvassdraget. Det er langstrakt, og ligger i samme høyde over havet som Hofsdalsvann slik at det er fri passasje mellom de to vannene. Det er noen få beboelseshus og hytter i nedbørfeltet. Blandingsskog dominerer. 10

Berggrunnen i nedbørfeltet består av diverse gneiser, blant annet øyegneis. Marin grense ligger omtrent 90 meter over havet. Lavere høyde over havet og noe mer løsmasser har ført til en litt bedre forsuringssituasjon her enn i Gulspettvann. Opprinnelig har det vært bestander av aure, abbor, røye og ål. Før 1970 ble det innført gjedde. Røye er nå utdødd. Det er nå abbor, gjedde, ål og muligens noe aure i vannene. Gytebekkene er variable. Vannene ble sist prøvefisket i 1999 (Simonsen 2000). Hofsdalsvann er fullkalket hvert år siden 1994. Første gang ble det brukt 68 tonn, i den senere tid rundt 20 tonn årlig. Størdalsvann kalkes ikke, men påvirkes i stor grad fra kalkingene i Gulspettvann og Hofsdalsvann. Nederst er Gjevingvassdraget sjøaureførende, med stor produksjon (Simonsen 2002). En dam sperrer imidlertid slik at sjøauren ikke kan gå lenger opp i vassdraget, denne er tegnet inn på oversiktskartet. Gulspettvatnet, prøvefiske Det ble fanget 248 abbor (se tabeller nedenfor). Flest fisk satt i 19 og 24 mm maskevidder, mens størst samlet vekt var i 24 mm. Et par av abborene hadde merker på kroppen som lignet gjeddebitt. Gjedde skal imidlertid ikke finnes i vannet, men kan være satt ut ulovlig i løpet av de siste par år. Selv om røye er satt ut i flere omganger ble den ikke påvist. Tabell 2. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art 10 12 16 19 24 29 35 Totalt Gulspettvatn Abbor 9 8 57 80 82 6 6 248 Tabell 3. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art 10 12 16 19 24 29 35 Totalt Gulspettvatnet Abbor 271 353 3220 4956 6265 653 822 16540 11

70 60 50 Abbor, Gulspettvatn 2004 40 30 20 10 0 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 100-109 110-119 120-129 130-139 140-149 150-159 160-169 170-179 180-189 190-199 200-209 210-219 220-229 230-239 240-249 250-259 260-269 270-279 280-289 antall 290-300 lengde (mm) Figur 4. Lengdefordeling av abbor i Gulspettvatn september 2004. Lengdefordelingskurven viser en topp rundt 18-20 cm. Det er også noen få på 8-9 cm. Med unntak av fisken på 8-9 cm som er årets yngel, er det ikke lett å se sammenheng mellom topper på lengdefordelingskurven og aldersgrupper. Bestanden er småvokst, bare 4 % av fisken er større enn 22 cm. Lengste abbor var 25,0 cm. Antall 80 70 60 50 40 30 20 10 0 3+ Aldersfordeling abbor - Gulspettvatn 4+ 2+ 1+ 5+ 7+ 0+ 6+ 8+ 9+ 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 Alder (fødselsår) Figur 5. Aldersfordeling hos abbor i Gulspettvatn september 2004. Alderskurven viser at det er 3,5 år gammel fisk som dominerer. Normalt burde det være mer av årsklassene 1+ og 2+. Årsaken til dette avviket kan være en meget sterk årsklasse fra 2001 som utkonkurrerer de yngre. Det er lite trolig at det er sviktende rekruttering. Årsklassen fra 1997 er også sterk. Den sterke årsklassen fra 1995 som ble påvist i 1999 er det bare rester igjen av. 12

300 250 Lengde (mm) 200 150 100 empirisk tilbakeberegnet 50 0 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ Alder (vintre) Abbor - Gulspettvatn Figur 6. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos abbor i Gulspettvatn. Veksten er normalt god de første par årene. Da består føden mye av zooplankton som det vanligvis er nok av. Etter første sommeren er lengden ca. 8-10 cm, og etter andre sommeren er lengden rundt 15 cm. Kjønnsmodning skjer allerede ved 1-2 års alder (figur 9), da avtar veksten, dette er som normalt. alder (vintre) 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 K-faktor Figur 7. K-faktor hos abbor i Gulspettvatn høsten 2004. Standardavvik er markert. Kondisjonsfaktoren (K-faktor) er opprinnelig utviklet for aure. Normal aure har K- faktor rundt 1,0. Faktoren kan også brukes for andre arter, men da kan normalverdiene være større eller mindre enn 1,0. Abbor har gjerne K-faktor som aure, eller litt over. Unge fisk har gjerne en lavere faktor enn eldre. K-faktoren i Gulspettvatn er gjennomsnittlig 1,04. Dette er normalt for abbor på Sørlandet. 13

Alder (vintre) 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 Fettverdi for innvoller Figur 8. Fett rundt innvoller hos abbor, Gulspettvatn høsten 2004. Fettverdi for innvoller er i snitt 0,56. Den er størst i aldersgruppene 1+ til 3+. Etter kjønnsmodning går mer av energien til å produsere egg og melke, ikke til å lagre fett. % kjønnsmodne 100 hanner 80 hunner 60 40 20 Gulspettvatn 2004 0 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ alder (vintre) Figur 9. Prosent kjønnsmodne abbor ved ulik alder i Gulspettvatn 2004. Etter ett år er alle hannene-, og etter to år alle hunnene kjønnsmodne. Dette er tidlig, men typisk for tette bestander. 14

Størdalsvatn, prøvefiske Det ble fanget 91 abbor (se tabeller nedenfor). Flest fisk satt i 19 og 24 mm maskevidder, mens størst samlet vekt var i 19 mm. Mange av abborene var spist på av gjedde. Gjedde finnes i vannet, men de ble ikke fanget. Det ble heller ikke tatt aure som skal finnes i en svært tynn bestand. Tabell 4. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art 10 12 16 19 24 29 35 Totalt Størdalsvatn Abbor 11 5 20 26 23 3 3 91 Tabell 5. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art 10 12 16 19 24 29 35 Totalt Størdalsvatn Abbor 30 80 762 1245 2100 403 519 5139 14 12 10 Abbor, Størdalsvatn 2004 antall 8 6 4 2 0 290-300 280-289 270-279 260-269 250-259 240-249 230-239 220-229 210-219 200-209 190-199 180-189 170-179 160-169 150-159 140-149 130-139 120-129 110-119 100-109 90-99 80-89 70-79 60-69 50-59 lengde (mm) Figur 10. Lengdefordeling av abbor i Størdalsvatn september 2004. Lengdefordelingskurven har en topp rundt 6-7 cm, ellers er de fleste samlet fra 14-21 cm. Med unntak av fiskene på 6-7 cm som er årets yngel er det ikke lett å skille ut årsklasser i resten av lengdefordelingskurven. Lengste abbor var 26,1 cm. 10% av fisken var større enn 22 cm, altså en relativt småvokst bestand. 15

antall 25 20 15 10 0+ 1+ 2+ 3+ Abbor, Størdalsvatn 2004 4+ 5+ 5 0 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 alder (fødselsår) 6+ Figur 11. Aldersfordeling hos abbor i Størdalsvatn september 2004. Alderskurven viser at det er flest 1,5-åringer. Deretter avtar tallet bemerkelsesverdig jevnt ned mot 6,5 åringene. Det er altså ingen tendens til sterke årsklasser. Noe av den samme tendensen fantes også i dette vannet i 1999-undersøkelsen (Simonsen 2000). Det er normalt at det er lite årsyngel i garnfangstene. 300 lengde (mm) 250 200 150 100 tilbakeberegnet empirisk 50 0 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ alder (vintre) Vekst abbor, Størdalsvatn 2004 Figur 12. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos abbor i Størdalsvatn 2004. Veksten er god de første par årene. Etter første sommeren er lengden ca. 5 cm, og etter andre sommeren er lengden rundt 15 cm. Etter kjønnsmodning ved 2-3 års alder (figur 15) avtar veksten noe, men ikke så mye som i Gulspettvatn. Dette kommer sannsynligvis av at tettheten av abbor ikke er så stor som i Gulspettvatn. 16

0+ 1+ alder (vintre) 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 K-faktor Figur 13. K-faktor hos abbor i Størdalsvatn høsten 2004. Standardavvik er markert. K-faktoren i Størdalsvatn var i gjennomsnitt 1,01. Dette er så vidt under snittet for abbor på Sørlandet. 0+ 1+ alder (vintre) 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 fettverdi for innvoller Figur 14. Fett rundt innvoller hos abbor, Størdalsvatn høsten 2004. Fettverdi for innvoller var i gjennomsnitt 0,52 dette er omtrent som i Gulspettvatnet. Den var størst hos 2,5- og 3,5-åringer. Etter kjønnsmodning går det meste av energien til å produsere egg og melke, ikke til å lagre fett. 17

% kjønnsmodne 100 hanner 80 60 hunner 40 20 Størdalsvatn 2004 0 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ alder (vintre) Figur 15. Prosent kjønnsmodne abbor ved ulik alder i Størdalsvatn. Omtrent 90 % av hannene er kjønnsmodne etter 1,5 år. Hunnene må ha et par år ekstra. Det er normalt at hunnene modnes senere enn hannene. Gulspettvatn og Størdalsvatn, vurderinger Begge vannene ser ut til å ha stabile abborbestander, med innslag av gjedde i Størdalsvatn. Gulspettvatn har en svært tett abborbestand på samme måte som i 1999. Vekstkurvene er omtrent de samme som den gang, typisk for tette bestander. Årsklassevariasjon ser ut til å være vanligere her enn i Størdalsvatn. Kjønnsmodningen hos abbor skjer raskest i Gulspettvatn, mest sannsynlig fordi bestanden her er tettere. Det ble heller ikke denne gangen påvist røye i Gulspettvatn. Røya ser ut til å ha vansker med å slå til her. En abbor så ut til å ha bittmerker av gjedde. Gjedde skal ikke finnes her, men det er vanskelig å skjønne hva det ellers er som har laget disse merkene. Er gjedde satt ut ulovlig i Gulspettvatn? Størdalsvatn har en noe tynnere abborbestand enn Gulspettvatn, noe som også vises på vekstkurvene som er bedre. Årsaken er nok gjedda, som tynner ut i yngelen. Det var også flere av abborene som hadde tydelige bittmerker etter gjedde. Gjedda er nok også årsaken til at aure ikke klarer å etablere seg i Størdalsvatn. 18

Størdalsvatn og Hofsdalsvatn, potensielle gytebekker Det er i dag svært lite, om noe aure i det hele tatt, i disse vannene. Aure fantes tidligere, men forsuring og i den senere tid gjedde gjorde at forholdene ikke var gunstige for denne arten. Etter flere år med kalking er imidlertid vannkvaliteten god. Ved prøvefiske i 1999 og 2004 ble det ikke påvist aure. Potensielle bekker i dette innsjøsystemet er vurdert med tanke på gyte- og oppvekstforhold for aure. Feltundersøkelsene ble gjort 11.oktober 2004. Hofsdalsvannet, bekk fra vest (merket 1 på oversiktskart, NVE-nr. 2640055). Denne bekken er kalket med skjellsand ca 300 meter ovenfor vannet. Litt nedenfor dette er en kulvert. Det ble ikke påvist fisk med elektrisk fiskeapparat hverken ovenfor eller nedenfor kulverten. Nedenfor kulverten var det greie gyteforhold og fine oppvekstforhold. Hofsdalsvannet, bekk fra nordvest (merket 2 på oversiktskart, NVE-nr. 2640040). Heller ikke her ble det påvist fisk. Bekken hadde imidlertid fine gyte- og oppvekstforhold flere hundre meter oppover. Hofsdalsvannet, bekk fra Litjenn (merket 3 på oversiktskart, NVE-nr. 2640018). Bekken har fine gyte- og meget gode oppvekstforhold. Det var noe beveraktivitet og mindre demninger i bekken. Ingen fisk ble påvist med fiskeapparat. Størdalsvannet, bekk fra Svinbutjenn (merket 4 på oversiktskart, NVE-nr. 2640098). Denne bekken hadde meget gode forhold det meste av veien. Det ble ikke påvist fisk. Størdalsvannet, bekk fra Løvdalsvann (merket 5 på oversiktskart, NVE-nr. 2640109). Denne bekken ble tidligere regnet som en god gytebekk. Potensiell strekning er imidlertid meget kort, og betydningen må være minimal i forhold til de andre bekkene. 19

Beislandsvatn, fiskeundersøkelser Beislandsvatn, beskrivelse Vassdrag 020.1Z NVE-nr 11028 UTM 461752 6468168 Hoh 180 m Areal 0,30 km² (0,06 km² i Birkenes og 0,24 km² i Grimstad) Figur 16. Kart over Beislandsvatn med omgivelser. Sirklene markerer elfiskestasjonene: innløpsbekken fra Håmyr samt utløpsbekken. Beislandsvatn ligger i et skogsterreng på grensen mellom Grimstad og Lillesand. På østsiden av vannet er det noe bebyggelse og dyrket mark. Geologisk ligger vannet i et granittområde som har vært sterkt preget av forsuring. Beislandsvatn kalkes ikke direkte, men påvirkes av kalket vann fra Håmyr, samt skjellsandkalking. Håmyr ble kalket med kalkstein tidlig på 1990-tallet som et forsøk på terrengkalking. Siden dengang har vannet ut av myra hatt en bra kvalitet, og bekken nedenfor har vært en god gytebekk for auren. Bekken er også kalket med skjellsand siden 1994. Både bekken fra Håmyr og utløpsbekken har meget gode gyte- og oppvekstforhold, og det produseres mye yngel i vannet. 20

Prøvefiske Det ble fanget 54 aure med en samlet vekt på 5.794 gram (se tabeller nedenfor). Flest fisk satt i 19 mm maskevidde, mens størst samlet vekt var i 24 mm. Tabell 6. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art 10 12 16 19 24 29 35 Totalt Beislandsvatn Aure 3 9 22 18 2 54 Tabell 7. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art 10 12 16 19 24 29 35 Totalt Beislandsvatn Aure 99 574 1759 2894 467 5.793 Lengdefordelingskurven har en topp rundt 21-22 cm, dette er 2,5 år gammel fisk (se alders- og vekstkurver). De fleste er samlet fra 16-27 cm. Lengste aure var 30,5 cm. Dette ser ut til å være en småvokst bestand (se også bestandsvurdering, figur 24). 8 7 6 Beislandsvatn - lengdefordeling aure 5 4 3 2 1 0 50-59 60-69 70-79 80-89 antall 90-99 100-109 110-119 120-129 130-139 140-149 150-159 160-169 170-179 180-189 190-199 200-209 210-219 220-229 230-239 240-249 250-259 260-269 270-279 280-289 290-299 300-310 lengde (mm) Figur 17. Lengdefordeling av aure i Beislandsvatn september 2004. Aldersfordelingskurven viser at flertallet av aurene er 2,5 år gamle, og at det også er en god del 3,5-åringer. Noen fisk er bare 1,5 år gamle, det vil si at de har vandret ut fra bekkene etter bare ett år. Det er lite eldre fisk. 21

30 25 2+ Beislandsvatn - aldersfordeling 20 antall 15 3+ 10 1+ 5 4+ 5+ 0 2004 2003 2002 2001 2000 1999 alder (fødselsår) Figur 18. Aldersfordeling hos aure i Beislandsvatn september 2004. Vekstkurvene viser at det er normal lengde på yngelen første året, ca. 5 cm. Andre året er veksten svært god, og etter 1,5 år er fiskene ca. 15 cm. Deretter avtar veksten gradvis som normalt. lengde (mm) 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 empirisk tilbakeberegnet Vekst aure, Beislandsvatn 2004 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ alder (vintre) Figur 19. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos aure i Beislandsvatn 2004. 22

K-faktoren for auren i Beislandsvatn er i snitt 1,03. Detter er altså aure med normal kondisjon. Ser vi på fettverdien for innvollene er den størst hos unge fisk. Etter kjønnsmodning går energien til å produsere egg og melke, ikke til å lagre fett. Dette er normalt. 0+ 1+ alder (vintre) 2+ 3+ 4+ 5+ 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 K-faktor Figur 20. K-faktor hos aure i Beislandsvatn høsten 2004. Standardavvik er markert. 0+ 1+ alder (vintre) 2+ 3+ 4+ 5+ 0,00 0,50 1,00 1,50 fettverdi for innvoller Figur 21. Fett rundt innvoller hos aure, Beislandsvatn høsten 2004. Etter 2,5 år er over halvparten av hannene kjønnsmodne, mens hunnene trenger et år ekstra for dette. Etter 4,5 år er alle fiskene modne. 23

120 100 % kjønnsmodne 80 60 40 hanner hunner hann hunn 20 0 Beislandsvatn aure 2004 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ alder (vintre) Figur 22. Prosent kjønnsmodne aure ved ulik alder i Beislandsvatn. Vurdering av gytebekker Fiske med elektrisk apparat viste at tettheten/100 m² av både årsyngel og 1,5-åringer var større i innløpsbekken fra Håmyr enn den var i utløpsbekken, se tabellene nedenfor. Tettheter over 50 yngel / 100 m² regnes som høyt. Gjennomsnittslengden av disse to gruppene var imidlertid størst i utløpsbekken. For årsyngel var den 62,0 mm i utløpet og 50,7 mm i innløpet. For 1,5-åringer var tallene 135,0 mm og 104,3 mm. Se også figur 18. Tabell 8. Tetthet av årsyngel (0+) for inn- og utløpsbekker i Beislandsvatn. F1-F3 er antall fisk for hver fiskeomgang. Fangbarheten er sannsynlighet for å bli fanget. Variasjonskoeffisienten sier noe om sikkerheten i målingene. Lav var.koeff. betyr høy sikkerhet (se tabell 1). Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /100m² densintervall Innløpsbekk. 0+ 28.09.04 17 6 3 44 0,6 63,1 58,8 67,4 7,8 Utløpsbekk. 0+ 28.09.04 29 10 7 165 0,5 30,8 22,8 38,8 7,9 Tabell 9. Tetthet av ettåringer (1+) for inn- og utløpsbekker i Beislandsvatn. Opplysninger om de forskjellige parametrene, se tabell 8 ovenfor. Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /100m² densintervall Innløpsbekk. 1+ 28.09.04 4 1 1 44 0,6 14,9 12,3 17,5 19,6 Utløpsbekk. 1+ 28.09.04 2 0 0 165 1,0 1,2-0 24

20 18 16 Beislandsvatn inn 14 12 antall 10 8 6 4 2 0 210-220 200-209 190-199 180-189 170-179 160-169 150-159 140-149 130-139 120-129 110-119 100-109 90-99 80-89 70-79 60-69 50-59 40-49 30-39 lengde (mm) 20 18 16 Beislandsvatn ut 14 12 antall 10 8 6 4 2 0 210-220 200-209 190-199 180-189 170-179 160-169 150-159 140-149 130-139 120-129 110-119 100-109 90-99 80-89 70-79 60-69 50-59 40-49 30-39 lengde (mm) Figur 23. Lengdefordeling av aureyngel i henholdsvis innløpsbekk og utløpsbekk i Beislandsvatn høsten 2004. 25

Klassifisering av fiskebestand For å vurdere aurebestander ut fra prøvefiske, har Norsk institutt for naturforskning (NINA) laget et forslag til klassifisering basert på bestandstetthet og vekstforhold (Ugedal m.fl. 2004). Som mål på bestandstetthet brukes antall aure større enn 15 cm pr 100 m² garnflate med maskevidde 16 mm eller større. Som mål på vekstforhold brukes gjennomsnittslengde av kjønnsmodne hunner. Verdiene for disse to størrelsene kan så plottes i et diagram (se nedenfor). Aurebestandene kan da grupperes i et system fra A til I. Figur 24. Diagram for vurdering av aurebestander (etter Ugedal m. fl. 2004). Verdien for Beislandsvatn (rød sirkel) er plottet inn, og vi ser at det er en småvokst, tett bestand. Ut fra diagrammet har Beislandsvatn en småvokst tett aurebestand. Dette kan godt være en normaltilstand for vannet, men det kan med fordel fiskes mer her. 26

Reddalsåna, bestandsvurdering Vassdrag 019.2Z NVE-nr (nederste del, Reddalsåna-1) 2637377 NVE-nr (undersøkt del, Reddalsåna-5) 2637272 Figur 25. Kart over de øvre deler av Reddalsåna, hentet fra Simonsen 1999. Fisket ble gjort på den nederste halvdelen av strekningen mellom 3 og 4. 27

Reddalsåna, beskrivelse Reddalsåna ligger i Grimstad kommune og renner ut i Reddalsvannet. Reddalsvannet og Landvikvannet ligger i flukt med havet og er omgitt av store mengder løsmasser. I disse løsmassene dannet Reddalselva tidligere kraftige meandreringer. I de nederste delene av vassdraget ble disse rettet ut og elva ble kanalisert. Både de gamle meaderne og det kanaliserte løpet kan ses på kartet på forrige side. Ovenfor Lunden renner elva i sitt opprinnelige løp. Områdene innenfor Reddal består av ren granitt og har derfor vært sterkt preget av forsuring. Det er noe kalking i nedbørsfeltet, blant annet er Øvre Rossevatn (NVE-nr. 10990) fullkalket med helikopter siden 1996. Elva var tidligere en god sjøaurebekk (Simonsen 1999). Forsuring, kanalisering og gjedde har gjort livet vanskelig for sjøauren. Kalking i nedbørsfeltet kombinert med generelt bedret forsuringstilstand har nå skapt en bedre vannkvalitet. Vannkvaliteten kan imidlertid variere, i perioden 4.juli til 7.november 1995 svingte ph mellom 4,83 og 6,75 (tall fra NIVA). Bestandsvurdering Reddalsåna ble 28.09.2004 fisket med elektrisk fiskeapparat i området ovenfor grustaket ved Lunden. Stasjonen var 55 m lang og startet i et punkt 100 meter opp for punkt 3 ( jfr kart figur 25). Bredden var i snitt 3 m, altså et areal på 165 m². Stasjonen hadde et substrat av stein og grus, og fin kantvegetasjon. Kantene var flere steder utoverhengende og gav godt skjul (se foto neste side). Det ble bare fanget 4 årsyngel (0+) og 4 ettåringer (1+), se tabell 10. I tillegg ble det tatt 4 gytefisk. Dette er lave tettheter, med verdier mellom 0 og 10 for begge aldersgrupper. Gjennomsnittslengden for 0+ var på 68,8 mm (standardavvik 9,2) og for 1+ 131,5 mm (standardavvik 11,4). Dette viser at veksten, særlig det første året, er god. Årsaken til så lave tettheter må være periodevis dårlig vannkvalitet, eller at gjedde går opp fra Reddalsvann og beiter hardt på yngelen. For å sikre vannkvaliteten kan det kalkes med skjellsand minst 100 m ovenfor gode gyteområder. Gjedde er det vanskelig å gjøre noe med. Tabell 10. Tetthet av årsyngel (0+) og ettåringer (1+) i Reddalsåna. F1-F3 er antall fisk for hver fiskeomgang. Fangbarheten er sannsynlighet for å bli fanget. Variasjonskoeffisienten sier noe om sikkerheten i målingene. Lav var.koeff. betyr høy sikkerhet (se tabell 1). Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /100m² densintervall Årsyngel. 0+ 28.09.04 2 1 1 165 0,3 3,5 0 10,0 92,3 Ettåringer. 1+ 28.09.04 1 3 0 165 0,3 3,5 0 10,0 92,3 28

Reddalsåna på elfiskestasjonen. 29

Høvringsvatn, vurdering av gytebekker Høvringsvatn, beskrivelse NVE-nummer: 1326 Vassdrag: 020.BBF UTM: 438800 6501100 Kart: 1512-3 Hoh: 481 m Areal: 3,89 km² 7 6,5 6 ph i Høvringsvatn 5,5 5 4,5 4 jan. 75 jan. 77 jan. 79 jan. 81 jan. 83 jan. 85 jan. 87 jan. 89 jan. 91 jan. 93 jan. 95 jan. 97 jan. 99 jan. 01 jan. 03 jan. 05 Figur 26. ph i Høvringsvatn etter mai 1975. Vannet er kalket årlig fra og med 2002. Høringsvatn ligger i Evje og Hornnes kommune. Det renner ut gjennom Klepslandsåna til Prestøygardsvatn, Storøygardsvatn og Vikestølvatnet. Det spredte boliger og mange hytter i nedbørfeltet. Barskog med noe innslag av lauv dominerer. Berggrunnen i nedbørfelt består av gneiser og granitter. Det er lite løsmasser i nedbørfeltet. Vannet er regulert, med en reguleringshøyde på 8 meter. I forbindelse med reguleringen har det vært utsettingspålegg på 5.500 bekkerøye i året i Høvringsvatn. Opprinnelig har det vært bestand av aure i Høvringsvatn. Denne døde ut før 1960- årene. Etter dette er det satt ut store mengder bekkerøye etter utsettingspålegg. Noe aure er også satt ut i de senere år. Vannet ble prøvefisket 1999 (Simonsen 2000). Hensikten med denne undersøkelsen er å vurdere om det er hensiktsmessig å kalke tilløpsbekker og vassdrag til Høvringsvatn for derigjennom å få en egenproduksjon av aure i vannet. De tre største vassdragene i nedbørfeltet er, fra vest og i stigende størrelse: Mørkedalsbekken, bekken fra Bekkerhusvatn og Hisåna. I tillegg er det noen mindre bekker, bl.a. Sandbekken på østsiden. 30

Hver bekk er vurdert med tanke på oppgangsmulighet, gytemuligheter og oppvekstmuligheter. Feltarbeidet er gjort 12.10.2004. Været var overskyet, SØ, noe yr, +6. Figur 27. Oversiktskart over Høvringsvatn-området. Vurderte lokaliteter er merket med nummer. 31

Høvringsvatn, beskrivelse av bekker Lokalitet 1. (Syd for Sellandskilen). Denne lokaliteten er bare et myrdrag. Her er nesten ikke vannstrøm, og det meste er gjenvokst med torvmose, gress og starr. Her er ingen muligheter som gytebekk. Bildene nedenfor er tatt henholdsvis mot nordvest og sydøst. Lok. 1, mot NV. Lok. 1 mot SØ. 32

Lokalitet. 2. Mørkevann til Selland. Nederst er det en steinete strekning på ca. 20 m der fisk kan vandre. Forholdene er likevel ikke gode her. Så kommer en foss med en høyde på 2-2,5 meter. Denne er svært kronglete. Her må fisketrapp til dersom fisk skal passere. Fiske med elektrisk apparat gav ingen fisk, hverken over eller nedenfor fossen. Ovenfor fossen kommer 200 m steinete og stryk. På denne strekningen er det to fosser, hver på ca. 3 meter. Så kommer 150 meter bra strekning, både med gyte- og oppvekstforhold. Ovenfor dette er en foss på 1,5 m som lett kunne fjernes med en dynamittgubbe. Deretter er det rolig vann opp til Mørkevatn. Det undersøkte området av Mørkedalsbekken. Fossene er markert med streker. Fossen nederst i Mørkedalsbekken. Høyden er 2 2,5 meter. 33

Fossen nederst i Mørkedalsbekken. Mørkedalsbekken ovenfor den nederste fossen. 34

Lokalitet 3. Elv fra Bekkerhusvatn, det nederste partiet. Her er en 30-50 meter strekning med noe gyte- og oppvekstforhold. Arealet er imidlertid lite, og det ble ikke påvist fisk med elektrisk apparat. Før Høvringsvannet ble regulert, og før forsuringen tok knekken på auren, var denne elva hovedgyteplass for auren. Det sies at det var områdene (som nå er demt ned) nedenfor det nåværende bekkeoset som var best. Det nederste partiet av elva fra Bekkerhusvatn. Områdene med de nåværende beste forhold er markert med sirkler. Lokalitet 4. Elv fra Bekkerhusvatn, nedenfor fossen. Her er en kort brukbar strekning ca. 20 m, før det ligger 1,5 m høy svabergfoss. Der etter er det svaberg og kulper opp til Bekkerhusvatnet. Helt nederst ble det tatt en 0+ aure (65mm lang) med elektrisk apparat. Dette var den eneste auren som ble tatt ved undersøkelsen av bekkene. Elva fra Bekkerhusvatn, ved fossen. Det beste området er markert med sirkel. 35

Lokalitet 5. Hisåna nederst. Her ligger en 1,5 meter høy foss omtrent 25 m fra vannet. Mulig er denne passerbar innerst mot syd. Ca. 100 meter lenger oppe ligger en bratt 10 m høy foss. Ingen fisk ble påvist på noen av strekningene. Substratet var imidlertid brukbart nederst. Mellom de to fossene kommer en liten bekk inn fra øst. Nederste del av Hisåna. Fossene er markert med streker. Det nederste partiet av Hisåna. 36

Den nederste fossen i Hisåna. Foss, ca. 10 meter høy lenger oppe i Hisåna. 37

Bekken som kommer inn i Hisåna fra øst. Lokalitet 6. Denne bekken var bare synlig på kartet, og er sannsynligvis bare aktiv ved sterk nedbør. Det var ikke noe å se. Lokalitet 7. Sandbekken Strekningen fra vannet og oppover er nokså bratt, og det er ikke stort areal. Substratet er imidlertid bra. Omtrent 100 m oppe ligger en kulvert. Sandbekken. Kulverten er markert med strek. 38

Sandbekken opp mot kulverten. Vurdering Slik som situasjonen er i dag er det bare lokalitetene 3-4, 5 og delvis 7 som kan ses på som mulige gytebekker for aure i Høvringsvatn. Arealene er imidlertid små, og det er tvilsomt om det kan produseres mye yngel selv om vannkvaliteten hadde vært god. Best er nok forholdene i den nederste delen av Hisåna, men det produktive arealet er bare rundt 150 m², noe som under gode forhold kan produsere vel 100 yngel. Dette ville knapt være merkbart i Høvringsvatnet. Selv om vannene oppstrøms Høvringsvatnet kalkes, er det altså små mengder aureyngel som kunne produseres uten bygging av fisketrapper. Skjellsandkalking vil ha liten effekt i bekken fra Mørkevann og Hisåna, da vannmengdene her er i største laget. Derimot kan skjellsand brukes i Sandbekken, men her er det ikke mye yngel som kan produseres. Så lenge Høvringsvatnet reguleres er det beste å fortsette med utsetting av aure i vannet. 39

Litteratur BOHLIN, T. 1984. Kvantitativt fiske etter lax og öring synspunkter och rekommendationer. Informasjon från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Nr. 4-1984. 33 s. SIMONSEN, J. H. 1999. Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-1999. 181 s. SIMONSEN, J. H. 2000. Prøvefiske i kalkede, eller vurdert kalkede områder i Aust- Agder 1999. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-2000. 32 s. SIMONSEN, J. H. 2002. Yngelundersøkelser i sjøaurebekker i Aust-Agder, 2000-2001. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2-2002. 23 s. UGEDAL, O., FORSETH, T. OG HESTHAGEN, T. 2004. Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim. Trondheim, januar 2004. 40