Årsrapport 2011 for Veslefrikk AU-DPN OW MF-00116

Årsrapport 2011 for Veslefrikk AU-DPN OW MF-00116 Gradering: Åpen Side 1 av 66

Tittel: Årsrapport 2011 for Veslefrikk Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: AU-DPN OW MF-00116 Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Gisle Vassenden og Elisabeth Westad Myrseth Omhandler (fagområde/emneord): Utslipp til sjø, utslipp til luft, avfallsbehandling, kjemikalieforbruk, kjemikalieutslipp Merknader: Trer i kraft: Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Gradering: Åpen Side 2 av 66

Innhold 1 STATUS... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Status produksjon... 6 1.3 Oversikt over utslippstillatelser for feltet:... 8 1.4 Overskridelser på feltet... 9 1.5 Status nullutslippsarbeidet... 9 1.6 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 10 2 UTSLIPP FRA BORING... 12 2.1 Brønnstatus... 12 2.2 Boring med vannbasert borevæske... 12 2.3 Boring med oljebasert borevæske... 12 2.4 Boring med syntetisk borevæske... 13 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN... 14 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg... 14 3.1.1 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 15 3.2 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 15 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann... 17 3.3.1 Utslipp av organiske komponenter... 18 3.4 Utslipp av tungmetaller... 21 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter... 23 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 24 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 24 4.2 Forbruk og utslipp av AFFF (Brannskum)... 29 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 30 5.1 Substitusjon av kjemikalier... 30 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering... 30 5.3 Kjemikalier i lukkede systemer... 31 5.4 Miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier... 32 5.5 Borekjemikalier... 34 5.6 Produksjonskjemikalier... 35 5.7 Injeksjonskjemikalier... 36 5.8 Rørledningskjemikalier... 36 5.9 Gassbehandlingskjemikalier... 37 5.10 Hjelpekjemikalier... 38 5.11 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 38 5.12 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 39 5.13 Kjemikalier for reservoar styring... 39 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 40 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 40 Side 3 av 66

6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten, Prop. 1 S (2009-2010) som tilsetninger og forurensinger i produkter... 40 7 UTSLIPP TIL LUFT... 42 7.1 Forbrenningsprosesser... 42 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av råolje... 44 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 45 7.4 Forbruk og utslipp av gassporstoffer... 45 7.5 Utslippsfaktorer... 45 8 AKUTTE UTSLIPP TIL SJØ OG LUFT... 47 8.1 Akutte oljeutslipp... 48 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæske... 48 8.3 Akuttutslipp til luft... 49 9 AVFALL... 50 9.1 Farlig avfall... 50 9.2 Avfall... 52 10 Vedlegg... 53 Side 4 av 66

INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Veslefrikk i 2011. Kjemikalier og produsert vann fra Huldra som går til utslipp på Veslefrikk er også tatt med i denne rapporten. Rapporten er utarbeidet av DPN OW HSE, og kontaktpersoner hos Statoil er: Randi Breistein tlf. 478 35 811 E-post: mpdn@statoil.com (Myndighetskontakt) Gisle Vassenden tlf. 994 50 867 E-post: givas@statoil.com (Miljøkoordinator) Elisabeth Westad Myrseth tlf 926 56 381E-post: ewm@statoil.com (Miljøkoordinator B&B) Myndighetskontakt B&B: dwauth@statoil.com 1 STATUS 1.1 Generelt Veslefrikk er et olje- og gassproduserende felt som ligger på norsk sokkel. Statoil er operatør på feltet. Utvinningstillatelse PL052 for blokk 30/3 ble tildelt i 1979. I juni 1987 ble feltet vedtatt utbygd og satt i produksjon ved årsskiftet 1989/1990. Veslefrikk er bygget ut med en bunnfast brønnhodeplattform (plattform A) og en halvt nedsenkbar plattform med prosessanlegg og boligkvarter (plattform B). Oljen fra Veslefrikk blir transportert til land via A-plattformen på Oseberg-feltet og gjennom Oseberg Transportsystem (OTS) til råoljeterminalen på Sture. Tørrgassen blir transportert gjennom Statpipe til Emden. I november 2011 starter VFR opp med eksport av lavtrykks gass. Den eksporterte gassen transporteres gjennom Statpipe til Kårstø. Plan for utbygging og drift (PUD) for innfasing av kondensat fra Huldra ble godkjent i februar 1999. Olje og kondensat fra Huldra transporteres i rør til Veslefrikk for videre prosessering. Produksjonen fra Huldra startet den 21.11.2001. Produsert vann på Huldra med produksjons- og gassbehandlingskjemikalier som er benyttet på Huldra går til utslipp på Veslefrikk, og er inkludert i denne rapporten. Huldra planlegges stengt ned i 2014. Side 5 av 66

1.2 Status produksjon Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Veslefrikk. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Veslefrikk for rapporteringsåret. Data i begge tabellene er gitt av Oljedirektoratet (OD) basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik i disse tabellene sammenlignet med det som angis i produksjonssystemet dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD. Tabell 1.1 - Status forbruk (EW-tabell 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 47 453 000 563 293 499 500 3 921 807 0 Februar 42 925 000 434 028 388 989 3 780 748 0 Mars 41 682 000 471 595 469 082 3 897 990 0 April 44 867 000 469 737 609 525 4 239 777 0 Mai 25 703 000 182 997 1 940 084 2 070 232 0 Juni 17 233 000 149 879 4 814 014 1 727 411 6 372 300 Juli 59 812 000 251 197 876 181 3 994 411 0 August 56 580 000 321 763 762 913 3 892 736 0 September 58 222 000 205 171 881 503 3 264 941 0 Oktober 61 037 000 0 284 818 3 221 345 0 November 53 041 000 235 038 622 934 3 721 607 0 Desember 38 541 000 445 372 1 183 969 3 662 520 8 780 000 547 096 000 3 730 070 13 333 512 41 395 525 15 152 300 Side 6 av 66

Tabell 1.2 - Status produksjon (EW-tabell 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto Kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 63 307 60 847 0 0 51 164 000 0 499 010 0 Februar 53 032 51 489 0 0 46 641 000 0 453 083 0 Mars 54 099 52 281 0 0 45 410 000 0 475 001 0 April 61 152 59 123 0 0 48 918 000 0 512 028 0 Mai 37 260 35 943 0 0 29 387 000 0 291 796 0 Juni 31 628 30 602 0 0 23 400 000 0 213 866 0 Juli 78 187 75 510 0 0 63 972 000 0 444 673 0 August 68 835 68 537 0 0 60 650 000 0 402 302 0 September 73 429 73 651 0 0 61 848 000 0 448 217 0 Oktober 74 088 72 887 0 0 63 949 000 0 453 631 0 November 67 709 66 679 0 0 66 696 000 8 198 000 408 674 5 379 Desember 61 533 59 527 0 0 55 807 000 10 594 000 397 794 6 893 724 259 707 076 0 0 617 842 000 18 792 000 5 000 075 12 272 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass VFA har 24 brønnslisser og alle er i dag utnyttet. 21 brønner er i drift per 31.12.2011. Av disse er 17 produksjonsbrønner, 1 er vanninjeksjonsbrønner og 3 er WAG (Water alternate Gas) injeksjonsbrønner (1 på gass og 2 på vann). Figur 1.1 viser historiske data (1990-2011) og prognoser for olje- og gass-produksjon på feltet. Oljeproduksjon fra Huldra som prosesseres på Veslefrikk er inkludert. Produksjonsprognoser tilsvarer de som er innmeldt i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett (RNB2012). Oljeproduksjonen har ikke endret seg vesentlig fra 2008 til 2011. Gassproduksjonen har derimot økt vesentlig pga oppstart av Statfjordprodusent A-7C i 2009 med høy GOR og påfølgende gassgjennombrudd i Brent/IDS i 2010. I 2011 startet man ny HP brønn (A13). Denne produserer mye gass, og gassproduksjonen har derfor ytterligere økt. Veslefrikk startet opp med eksport av lavtrykksgass 1.november 2011. Bakgrunnen for gasseksporten er at Veslefrikk ikke lenger har behov for all gassen til injeksjon. Side 7 av 66

Oljeproduksjon [mill m3 o.e.] Gassproduksjon [mill m3 o.e.] Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Oljeproduksjon Gassproduksjon 2006 År 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Prognose oljeproduksjon Prognose gassproduksjon 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Figur 1.1: Oljeproduksjon på Veslefrikk. Den grønne kurven viser historiske data og prognose for gassproduksjon, mens den røde kurven viser historiske data og prognosen i perioden 1990 til 2020. Tallene for prognosert produksjon er hentet fra RNB2012 (RKL 0-3) for Veslefrikk. 1.3 Oversikt over utslippstillatelser for feltet: Følgende utslippstillatelser er gitt for Huldra/Veslefrikk: Tabell 1.3 : Gjeldende utslippstillatelser for Huldra/Veslefrikk Utslippstillatelse Dato Referanse Oppdatert rammetillatelse med prioriterte miljøgifter på feltene Veslefrikk og Huldra 10.11.2011 2011/615-17 448.1 I rammetillatelsen er det stilt krav om implementering av PEMS innen 1.januar 2012. Dessverre har ikke Veslefrikk klart å overholde denne fristen. Dette er KLIF blitt informert om i desember 2011. Forsinkelsen skyldes at man har måtte ventet på signaler fra den nye Solar Mars turbinen, som først ble klar høsten 2011. Veslefrikk er eneste bruker av Solar Mars, og det har vært tekniske utfordringer i prosjektet med å på PEMS tilrettelagt på denne turbinen. Veslefrikk satser nå på å få PEMS klart til mars 2012. Side 8 av 66

1.4 Overskridelser på feltet Tabell 1.4 : Overskridelser på feltet i rapporteringsåret Referanse Myndighetskrav Avvik Kommentar Utslippstillatelse av 10.11.2011 Aktivitetforskriften 60 Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje pr liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. I mars var gjennomsnittstallet for olje i produsert vann 31 mg/l. Fulgt opp i Synergi nr 1217170 Dårlig virkningsgrad på vannrenseanlegget. Utslippstillatelse av 10.11.2011 Aktivitetforskriften 60 Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje pr liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Under revisjonsstansen i mai var gjennomsnittstallet for olje i drenasjevann 297 mg/l. I juni var gjennomsnittstallet 35 mg/l. Fulgt opp i Synergi nr 1241398. De høye oljekonsentrasjonene ble ikke oppdaget og kunne vært korrigert tidsnok da laborant ikke er om bord under revisjonsstanser. Utslippstillatelse av 10.11.2011 Aktivitetforskriften 60 Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje pr liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Gjennomsnittlig mengde olje i drenasjevannet for desember 2011 var 39 mg/l. Fulgt opp i Synergi nr 1275020. 1.5 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert Klima- og forurensingsdirektoratet i Nullutslippsrapporten i 2008. Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. I 2008 var det hook-up og oppstart av Epcon CFU, og det er installert ny innmat i avgassingstank 44- VD02. Automatisk tilbakespyling av hydrosyklonene ble også startet i 2008. Høsten 2008 ble det installert system for gjenvinning av gass fra komponenter i produsertvannsystemet, og tuning av anlegget har foregått i 2009 og 2010. Blant annet har Mator vært engasjert for å identifisere forbedringsmuligheter og optimalisere PW-anlegget. Det er også etablert nye driftsrutiner for hydrosykloner ved periodisk rengjøring. EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Tabell 1.5 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Økningen fra 2009 til 2010 skyldes blant annet økt produsertvannsmengde til sjø og at kjemikalier fra Huldra som går til utslipp på Veslefrikk er inkludert i analysen. Økning fra 2009 til 2010 økt mengde produsertvann. Side 9 av 66

Figur 1.4 gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Veslefrikk, basert på kjemikalieforbruk og utslipp i 2010. Naturlige løste komponenter i produsertvannet bidrar mest til EIF på Veslefrikk. Av kjemikalier er det H2S-fjerneren HR-2709 som brukes på Huldra som bidrar mest (EIF = 20). Scaletreat 852NW som brukes både på Huldra og Veslefrikk bidrar med 1,5 EIF. Tabell 1.5 EIF informasjon 2002 2007 2008 2009 2010 EIF 261 92 83 149 217 Figur 1.4 Bidrag til EIF for Veslefrikk. 1.6 Kjemikalier prioritert for substitusjon Veslefrikk har hatt en god prosess når det gjelder utskiftning av kjemikalier. Arbeidet gjøres i samarbeid med andre lisenser i Statoil. De faste kjemikalieleverandørene har utarbeidet utfasingsplaner for sine kjemikalier. Status for utskiftning av svarte og røde kjemikalier som er i bruk på Veslefrikk fremgår av tabell 1.6. Veslefrikk har i løpet av 2010 skiftet kjemikalieleverandør, og har i løpet av 2011 skiftet av noen kjemikaliene. Statoil faset ut all PFOS i 2006 men har også planer om substitusjon av det skummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et testprodukt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er planlagt en fullskala test offshore i 2012 på en utvalgt Statoil installasjon, og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshortest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum og målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. Side 10 av 66

Tabell 1.6 - Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for utskiftning Kjemikalie for substitusjon Frist for utfasing Status utfasing Nytt kjemikalium Statoil Marine Gassolje Ikke fastsatt Dieselen brukes til Ikke identifisert brønnbehandling, og inneholder et lovpålagt fargestoff som er klassifisert som svart. Kjemikaliet går ikke til utslipp. Bentone 128 31.12.2012 Pågående Ikke identifisert Bentone 38 31.12.2012 Pågående Ikke identifisert EB-8785 (gult Y2) Ikke fastsatt Ikke identifisert EMI-1769 31.12.2012 Pågående Ikke identifisert Scaletreat 852NW (Y2) 31.03.2012 Pågående Scaletreat 852NW-MEG Scaletreat 852NW-MEG 31.12.2012 Optimalisering og test av alternative produkt er planlagt i 2012 Ikke identifisert DF-550 Ikke fastsatt Dette stoffet ble skiftet ut med DF9075 i 2005. På grunn av mikrobiologisk vekst i avluftningstårnet ble det i 2007 skiftet tilbake til DF-550. SDA-220 Ikke fastsatt SDA-220 brukes pga temperatur området det brukes på. Alternativ kjemikalie SDA-150 kan ikke benyttes på VFR. Versapro P/S 31.12.2012 Erstatningskjemikalie er identifisert og testet i lab. Felttest gjenstår før dette kan tas i bruk Ikke identifisert Alternativ produkt SDA- 150 kan ikke brukes på VFR. Ikke identifisert annet erstatningsprodukt. Mulig erstatter identifisert Versatrol M 31.12.2012 Pågående Mulig erstatter identifisert. Testing i lab pågår. Versatrol 31.12.2012 Pågående Mulig erstatter identifisert. Testing i lab pågår. Side 11 av 66

2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Boreoperasjoner som er gjennomført på feltet i 2011 er vist i tabell 2.1-2.4 Det har blitt boret to brønner på Veslefrikk i 2011, A-13 A og B og A-20 B. 2.2 Boring med vannbasert borevæske Det har blitt benyttet vannbasert borevæske på en brønn i 2011, hhv en millejobb og en plug & abandon jobb. Det har vært en halvering i mengde vannbasert borevæske brukt i 2011 sammenlignet med 2010. Det genereres ikke kaks ved mille- og P&A-jobber. Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/3-A-20 A 0 0 819 142 961 0 0 819 142 961 Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 30/3-A-20 A 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2.3 Boring med oljebasert borevæske Boring med oljebasert borevæske er vist i tabell 2.3 og 2.4. I 2011 ble det benyttet borevæske ved boring på fire brønner. For Veslefrikk var gjenbruksprosenten for oljebasert borevæske 64,4 %. Tidligere har borevæske blitt injisert i kaksinjeksjonsbrønn 30/3-A-23-A. Etter at det ble oppdaget lekkasje fra denne brønnen i november 2009, og stanset kaksinjeksjonen, har oljebasert borevæske og kaks blitt transportert til land. Forbruk av oljebasert borevæske er litt lavere enn i 2010, noe som gjenspeiler boreaktiviteten. Side 12 av 66

Tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/3-A-13 A 0 0 243 0 243 30/3-A-13 BY1 0 0 170 0 170 30/3-A-13 BY2 0 0 269 0 269 30/3-A-20 B 0 0 539 360 899 0 0 1 221 360 1 582 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 30/3-A-13 A 1 059 39 101 0 0 101 0 30/3-A-13 BY1 920 34 88 0 0 88 0 30/3-A-13 BY2 1 261 46 120 0 0 120 0 30/3-A-20 B 4 177 238 705 0 0 705 0 7 417 357 1 014 0 0 1 014 0 2.4 Boring med syntetisk borevæske Ikke brukt i 2011. Side 13 av 66

3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel 3. KLIF ba i 2010 om at det i årsrapporten angis usikkerhet i målinger. For utslipp av oljeholdig vann og løste komponenter oppgis følgende: Usikkerhet i Olje i vann analysen: Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR 2005-15). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 20 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR 2005-15). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. De installasjoner som ikke bruker referansemetoden bruker Infracal for å analysere olje i vann. Dette gjelder Veslefrikk. Fra 2008 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR 2005-15. Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95 %. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR 2005-15) er gjort av PTC. Det er sendt inn prøver fra alle utslippstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTC, PTC har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonene. Usikkerhet ved analyse på Infracal er funnet til 15 % (måleverdier over 5 mg/l) og 50% (måleverdier under 5 mg/l). Deteksjonsgrense på Infracal er 2 mg/l. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnen brukes generelt. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Utslipp av oljeholdig vann fra Veslefrikk kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann fra Veslefrikk Spillvann fra Veslefrikk Produsert vann fra Huldra Renseanlegget mottar produsertvann fra innløpsseparator, testseparator og elektrostatisk vannskiller i hovedprosessen. Vannet går via hydrosyklonenheter til produsert vann avgassingstanker før det går til utslipp. Anlegget for vannbehandling ble i Q4-2008 oppgradert med EPCON CFU, og er designet til å ha en kapasitet på 25 000 Sm 3 /d, men har en reell kapasitet på 21000 Sm 3 /d. Etter oppgraderingen går vannet fra separator til hydrosykloner, via EPCON til avgassingstanker før det rensede vannet går til sjø. Side 14 av 66

For å øke fleksibiliteten ved håndtering av vann fra den elektrostatiske vannutskilleren, ble det sommeren 1999 installert et parallelt løp mot den nye hydrosyklonpakken. Derved kan vann fra denne ledes mot begge hydrosyklonene. Dette øker også fleksibiliteten i forbindelse med jetting. Etter oppgraderingen fordeler produsertvannet seg på bakgrunn av reguleringsventilen nedstrøms EPCON CFU, som igjen styres av nivået i innløpsseparatoren. Det er separat vannrenseanlegg på Veslefrikk for brønnstrøm fra Huldra. Brønnstrøm fra Huldra blir ledet til Huldra inletseparator hvor vann, olje og gass blir separert. Spillvann på Veslefrikk A er hovedsakelig avfall fra boreoperasjoner, som er vanskelige å behandle i et spillvannsystem. I hovedsak ble dette spillvannet reinjisert sammen med borekaks. I 2011 har dette vannet blitt sendt til land sammen med slop pga at kaksinjeksjonen er stanset høsten 2009. I perioder hvor det ikke foregår boring og det ikke kommer spesielt mye skitt inn på systemet, blir spillvannet sendt over på Veslefrikk B for prosessering i spillvannsystemet der. Fra spillvannsystemet på Veslefrikk B blir vannet pumpet fra spillvannsseparator gjennom hydrosyklonpakke og via et utløpskammer til sjø. 3.1.1 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Prøver for analysert av olje-i-vann samles opp fire ganger i døgnet til en døgnprøve. Prøvene analyseres på plattformlaboratoriet i henhold til IR-flatcelle metoden. Prøvene ekstraheres med pentan, og ekstraktet kromatograferes gjennom florisil og natriumsulfat før analyse på Infracal. Bruk av freon er opphørt i henhold til nye krav. Dette er grunnlag for analyse av ukorrelerte Infracalverdier (dispergert olje). I henhold til rutine sendes kontrollprøve av produsert vann til uavhengig laboratorium (PTC, Mongstad) en gang månedlig. Statoil PTC på Mongstad utfører korrelasjonstester mellom Infracal og GC. Basert på målinger beregnes korrelasjonsfaktorer som legges inn i TEAMS og benyttes for å beregne oljeindeks. Fra juli 2008 begynte Veslefrikk med korrelasjonskurver beskrevet i WR1151, oljeindeks ihht OPSAR 2005-15 (modifisert utgave av ISO-9377-2) som måler oljeindeks C7-C40. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse på plattformen ble utført i november 2011 av PTL på Mongstad. Under auditen gjennomgikk laboratoriet prosedyren vedrørende analyse av oljeholdig utslippsvann på IR-flatcelle og analytikers utførelse av denne. Prøvetaking ble også dekket av auditen. Hovedinntrykket fra var at prøveopparbeiding og analyse av olje i vann på Veslefrikk B utføres tilfredsstillende, men at det var noen avvik på prøveopparbeiding og kvalitetsikring som må forbedres.. 3.2 Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp fra hver utslippstype fra feltet i 2011. Side 15 av 66

Mengde produsert vann til sjø [mill m3] Mengde olje til sjø [tonn] Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann (EW-tabell 3.1). Midlere oljeinnhold for jetting er oljevedheng på sand målt i g/kg tørr masse. Produsert vanns bidraget fra Veslefrikk er differansen mellom totalt vannvolum og imortert prod.vann fra Huldra. Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 5 252 944 23.1 122.0 0 5 252 944 0 247 952 Fortregning 0.0 Drenasje 27 060 26.1 0.7 0 27 060 0 0 Jetting *4 11.2 5 280 004 134.0 0 *Oljevedheng på sand, oppgitt som g/kg tørr masse 5 280 004 0 247 952 Figur 3.1 viser grafiske fremstillinger av utviklingen av produsert vann til sjø og mengde olje som er gått til utslipp i perioden fra 1990 til 2011. 7 180 6 5 160 140 120 4 100 3 80 2 1 60 40 20 0 0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 År Produsert vann til sjø Prognose oljeholdig vann til sjø Olje til sjø Figur 3.1 Utvikling av mengde produsert vann sluppet ut fra Veslefrikk i perioden 1990 til 2011 Fra 01.01.2007 er oljekonsentrasjon oppgitt som oljeindeks mot dispergert olje tidligere år ihht endring i Aktivitetsforskriften, noe som har ført til en kraftig reduksjon i rapportert oljemengde sluppet ut. Det var i 2008 en oppgradering av vannrenseanlegget på Veslefrikk. Dette medførte til redusert kapasitet på grunn av ombygginger, med tilhørende nedgang i utslipp av produsert vann. Det var i perioder i 2008 bare et rensetog i drift, noe som førte til at vannet ikke har vært renset så godt som tidligere år og har hatt økt konsentrasjon av olje, og mengde olje som går til utslipp med vannet økte. Økningen fra 2008 til 2009 i olje i vann konsentrasjon skyldes inntuning av nytt produsertvannsanlegg (EPCON), Side 16 av 66

brønnproblematikk (scale, sand) og økt vannmengde. I 2010 har oljekonsentrasjonen i produsertvannet gått litt ned fra 21,3 mg/l til 19,7 mg/l, men samtidig har mengde vann til sjø økt. Totalt går det derfor mer olje til sjø i 2010 enn i 2009. I 2011 har mengde vann til sjø blitt redusert betydelig, men oljekonsentrasjonen har økt til 23,1 mg/kg. Det jobbes imidlertid kontinuerlig med å optimalisere renseanlegget og holde oljekonsentrasjonen så lav som mulig. Mengde vann har gått ned pga at man har stengt ned store vannprodusenter og boret nye brønner i slottene som inneholder mindre vann. Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i drenasjevannet har økt i 2011, noe som skyldes de høye konsentrasjonene som ble registrert i mai, juni og desember (se tabell 1.4). Oljemengde fra jetting er noe høyere enn i 2010 grunnet oppdatering av jettefaktor. Jettefaktor blir oppdatert hver tredje måned. Oljevedheng på sand ble analysert på VD01 til 4 g/kg tørr masse, som er 0,4 vektprosent. Da VD02 var ute av drift en periode i desember, ble sandanalysen fra denne gjort i januar 2012. Konsentrasjonen var her 2,5 g/kg, 0,25 vektprosent. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning og utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorer er gitt i vedlegg. Tabell 3.2 viser hvilke laboratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i miljøanalyser 2011. Tabell 3.2 oratorier, metoder og instrumentering som inngår i miljøanalyser 2011 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøananlyser 2011 Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode oratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle-SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 Olje i vann, (C7-C40), Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR Olje i vann 5 GC/FID 2005-15 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. BTEX, org.syrer 7 Metanol 7 HS/GC/MS Intern metode M-047 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 Kvikksølv i vann, Kvikksølv 14 atomfluorescens EPA 200.7/200.8 Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 AS AS AS AS AS ALS Scandinavia ALS Scandinavia Side 17 av 66

3.3.1 Utslipp av organiske komponenter Tabell 3.3 til 3.13 viser innhold av BTEX, PAH, PAH-forbindelser, sum NPD, Sum 16 EPA-PAH (med stjerne), fenoler og alkylfenoler og organiske syrer med produsert vann. Figur 3.2 viser en sammenligning av innhold av organiske komponenter i produsert vann i perioden fra 1996 til rapporteringsåret. Utslippet av organiske komponenter har gått ned i 2011 pga redusert mengde vann til sjø. I tillegg er konsentrasjonene av mange av komponentene gått ned. 140 120 100 80 60 40 20 0 1200 1000 800 600 400 200 0 1996 1997 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Alkylfenoler BTEX Fenoler PAH inkl NPD 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Organiske syrer 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3.2. Sammenligning av utslipp av organiske komponenter i produsert vann i perioden 1996 til 2011 på Veslefrikk. Mengder oppgitt i tonn. Tabell 3.3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) (EW-tabell 3.2.1). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 107 478 Side 18 av 66

Tabell 3.4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) (EW-tabell 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 39 726 Toluen 28 342 Etylbenzen 1 482 Xylen 11 167 80 716 Tabell 3.5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) (EW-tabell 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen 3 020.00 C1-naftalen 3 537.00 C2-naftalen 1 823.00 C3-naftalen 1 570.00 Fenantren 133.00 Antrasen* 0.62 C1-Fenantren 217.00 C2-Fenantren 270.00 C3-Fenantren 82.90 Dibenzotiofen 26.30 C1-dibenzotiofen 46.40 C2-dibenzotiofen 80.80 C3-dibenzotiofen 1.82 Acenaftylen* 5.89 Acenaften* 16.00 Fluoren* 109.00 Fluoranten* 3.34 Pyren* 3.03 Krysen* 3.18 Benzo(a)antrasen* 0.61 Benzo(a)pyren* 0.23 Benzo(g,h,i)perylen* 0.67 Benzo(b)fluoranten* 0.88 Benzo(k)fluoranten* 0.03 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.08 Side 19 av 66

Dibenz(a,h)antrasen* 0.24 10 951.00 Tabell 3.6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) (EW-tabell 3.2.4) NPD Utslipp (kg) 10 808 Tabell 3.7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) (EW-tabell 3.2.5). 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 144 2011 Tabell 3.8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) (EW-tabell 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 13 828 C1-Alkylfenoler 14 252 C2-Alkylfenoler 6 031 C3-Alkylfenoler 2 043 C4-Alkylfenoler 480 C5-Alkylfenoler 80 C6-Alkylfenoler 6 C7-Alkylfenoler 2 C8-Alkylfenoler 3 C9-Alkylfenoler 3 36 728 Tabell 3.9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) (EW-tabell 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 22 325 Tabell 3.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) (EW-tabell 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 560.749333058101 Tabell 3.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) (EW-tabell 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 14.0 Side 20 av 66

Tabell 3.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) (EW-tabell 3.2.10) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre 5 253 Eddiksyre 314 876 Propionsyre 34 695 Butansyre 5 253 Pentansyre 5 253 Naftensyrer 5 253 370 583 3.4 Utslipp av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorer for tungmetaller er gitt i vedlegg. Tabell 3.13 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Mengde tungmetaller til sjø har generelt blitt redusert pga redusert mengde vann til sjø og ta konsentrasjonene har gått ned. Bare kobber, krom og kvikksølv er på nivå med 2010. Konsentrasjon av kobber har økt i rapporteringsåret. Tabell 3.13 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) (EW-tabell 3.2.11) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 9.4 Bly 1.1 Kadmium 0.2 Kobber 6.7 Krom 7.5 Kvikksølv 0.4 Nikkel 2.3 Zink 15.3 Barium 160 737.0 Jern 27 253.0 Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. Side 21 av 66

Utslipp av tungmetaller i produsert vann [kg] Utslipp av tungmetaller i produsert vann [kg] Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet 140 120 100 80 60 Arsen Kobber Krom Sink 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År 25 20 15 10 Bly Kadmium Kvikksølv Nikkel 5 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Figur 3.3: Oversikt over utslipp av tungmetall i perioden 1997 til 2011. Side 22 av 66

3.5 Utslipp av radioaktive komponenter Prøver av produsert vann for å bestemme radioaktivitet i produsert vann er analysert av Institutt for energiteknikk (IFE). For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter snittverdi for analysert av produsert vann. Det ble i 2011 utført månedlige analyser for Veslefrikk, og kvartalsvise for Huldra. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i vedlegg. Tabell 3.14 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) (EW-tabell 3.2.12) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 3 084 231 509 228Ra 5 112 152 980 210Pb 1 157 932 400 228Th 0 Mengde radioaktivt utslipp med produsertvannet har blitt redusert fra 2010 til 2011. Dette skyldes både at konsentrasjon og volum av produsert vann til sjø har blitt redusert. Side 23 av 66

4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Statoils miljøregnskap, TEAMS. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser en oversikt over totalt forbruk og utslipp av kjemikalier på Veslefrikk i rapporteringsåret. Figur 4.1 viser en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra 1997 frem til og med rapporteringsåret. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW-tabell 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 4 630 578.00 220 B Produksjonskjemikalier 319 289.00 0 C Injeksjonskjemikalier 243 0.09 0 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 119 88.30 0 F Hjelpekjemikalier 40 12.50 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 0 370.00 0 K Reservoar styring 5 351 1 338.00 220 Side 24 av 66

Forbruk og utslipp av B&B-kjemikalier [tonn] Forbruk og utslipp av kjemikalier [tonn] Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet 12000 10000 8000 Forbruk Utslipp 6000 4000 2000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4.1: Forbruk og utslipp av kjemikalier i perioden 1997 til 2011 på Veslefrikk. De blå søylene viser kjemikalieforbruket mens de grønne søylene viser kjemikalieutslippet. I figuren er forbruket i 2009 korrigert i forhold til rapporten i 2009 pga feilføring. Hovedbidraget til forbruk og utslipp av kjemikalier kommer fra bore- og brønnkjemikalier. Mengden kjemikalier forbrukt og sluppet til sjø er litt lavere i 2011 sammenlignet med 2010. Se forklaring til trender for de ulike bruksområdene under. I figur 4.2 til figur 4.7 på de neste sidene er forbruk og utslipp av de ulike bruksområdene fra 1997 til 2011 vist. 7 000 Forbruk Utslipp 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Figur 4.2: Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden 1997 til 2011. De blå søylene angir mengde kjemikalieforbruk mens de grønne søylene viser mengde kjemikalier som har gått til utslipp i perioden. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en Side 25 av 66

Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier [tonn] Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier [tonn] Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Utslipp til sjø gikk opp i 2010 pga av stans i injeksjon i 2010 slik at vannbasert borevæsk gikk til sjø. I 2011 har både forbruk og utslipp av kjemikalier gått ned sammenlignet med 2011, og dette gjenspeiler boreaktiviteten. Det er også utslipp ved brønnbehandling hvor kjemikalier følger brønnstrømmen tilbake på plattformen, og vannløslige kjemikalier følger produsertvannet og går til utslipp. 600 500 400 Forbruk Utslipp 300 200 100 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Figur 4.3:Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i perioden 1997 til 2011. De blå søylene viser årlig forbruk av produksjonskjemikalier mens de grønne søylene angir utslipp av produksjonskjemikalier. Hovedbidraget til produksjonskjemikalier kommer fra avleiringshemmeren Scaletreat 852NW. Forbruket i 2011 er redusert pga redusert mengde produsert vann. Det er gjort noen tester av emulsjonsbrytere på Veslefrikk i 2011, se evt vedleggstabell 10.5.2. 600 Forbruk Utslipp 500 400 300 200 100 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Figur 4.4: Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier i perioden 1997 til 2011. Kjemikalier tilsettes injeksjonsvannet primært for å hindre mikrobiell betinget korrosjon forårsaket av vekst av sulfatreduserende bakterier. Normalt er det ikke utslipp av injeksjonsvann, men under Side 26 av 66

Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier [tonn] Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet uforutsette nedstegninger og start av injeksjonspumpene vil imidlertid noe vann slippe ut. Utslipp av kjemikalier skyldes periodevis spyling av separatorene og avgassingstankene med injeksjonsvann. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier er oppgitt i tabell 5.4 og vedleggstabell 10.5.3. I 2011 ble OSW 2649 erstattet av Scavtreat 7376, og Dyno NC 5009 ble erstattet av Sourtreat SR45. Det har vært en reduksjon av disse stoffene i 2011 pga at det er injisert mindre. Derimot har det vært en økning i bruk av Scaletreat 852NW. Scaletreat brukes når man snur WAG til vann og ved oppstart av ny vanninjektor. Det har vært flere vendinger med WAG, derfor har forbruket av Scaletreat økt. Totalt sett har forbruket gått ned i 2011 for injeksjonskjemikalier. Forbruk Utslipp 700 600 500 400 300 200 100 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Fig 4.5:Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i perioden 1997 til 2011. De blå søylene viser forbruk av gassbehandlingskjemikalier og de grønne søylene angir årlig kjemikalieutslipp av gassbehandlingskjemikalier. Forbruket av gassbehandlingskjemikalier ble i 2010 redusert på grunn av at Veslefrikk ikke eksporterte gass og dermed ikke brukte H2S fjerner. I 2011 startet Veslefrikk med gasseksport i november 2011, og da har det blitt brukt 54 tonn Scavtreat 7103 (erstatter for HR-2510). Dette er hovedgrunnen til at forbruket av gassbehandlingskjemikalier har økt i rapporteringsåret. Det er en liten økning i metanol, som skyldes økt bruk under revisjonsstansen til inhibering av brønner, oppstart av HP brønner og bruk i Huldra linje ved hver tripp som varer mer en et døgn (7 tripper). Økning av TEG skyldes lekkasje av sjøvann inn på kjølemedium systemet med mye etterfylling av TEG. Det er også installert utslippsstrømfilter inn på kjølemedium systemet. Dette fører til økt utslipp hver 14 dag når filteret skiftes. Side 27 av 66

Utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder [tonn] Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier [tonn] Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet Forbruk Utslipp 60 50 40 30 20 10 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Fig 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i perioden 1997 til 2011. De blå søylene viser årlig forbruk av hjelpekjemikalier og de grønne søylene angir kjemikalieutslipp på Veslefrikk. For 2010 og 2011 har vi rapportert forbruk av hydraulikkolje i lukket system. Dette er årsaken til økning av hjelpekjemikalier på Veslefrikk. Forbruket har vært litt mindre i 2011. Det har i 2011 blitt ført biocider (MB549 og Biotreat 4549) brukt i svøvannsinntaket i søylene. Dette er feilaktig ført som drikkevannskjemikalie tidligere. Dette er årsaken til at utslippene har økt. Forbruk Utslipp 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Figur 4.7:Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre installasjoner i perioden 2001 til 2011. Utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder er kjemikalier fra Huldra. Veslefrikk mottar brønnstrøm fra Huldra som inneholder produksjonskjemikalier, gassbehandlingskjemikalier og kjemikalier som tilsettes brønnstrømmen i rørledningen. Utslippet har i 2011 var litt lavere Side 28 av 66

enn tidligere. Dette skyldes både mindre produsert vann på Huldra, men også problemer med pådragsregulering av H2S pumpene. 4.2 Forbruk og utslipp av AFFF (Brannskum) Fra og med 2011 har Klif bedt om at bruk og utslipp av brannskum inkluderes i innrapporteringen. Siden EW foreløpig ikke er tilrettelagt for dette, er bruk og utslipp av brannskum oppsummert i Tabell 4.2 og 4.3. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av brannskum i 2011 Bruksområde Handelsnavn Forbruk Utslipp Brannskum Arctic Foam 201 AFFF 1% 0,636 0,636 Tabell 4.3 Utslipp av brannskum i 2011 fordelt etter miljøfareklasse. Grønn Gul Rød Svart Sum Brannskum 0,366 0,247 0,001 0,022 0,636 Side 29 av 66

5 EVALUERING AV KJEMIKALIER 5.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Tabell 5.1 viser oversikt over Brage-feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Side 30 av 66

Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne pressiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Usikkerheten for de øvrige innrapporterte tallene er satt til +/-0,3%. 5.3 Kjemikalier i lukkede systemer Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene av de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff. I brev av 21.12.2011 beskriver Klif at første rapportering av kjemikalier i lukkede systemer vil bli for 2012. Statoil rapporterte imidlertid på disse kjemikaliene også i årsrapporten for 2010 og har derfor valgt å rapportere på disse for 2011. Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i 2010 og 2011 i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. Side 31 av 66

5.4 Miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier Tabell 5.1 viser oversikt over total kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW-tabell 5.1) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 357.00 435.0000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2 405.00 480.0000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 19.40 0.0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 0.01 0.0000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 27.80 0.0004 Andre Kjemikalier 100 Gul 1 541.00 423.0000 5 351.00 1 338.0000 Utslipp av kjemikalier regnet i prosent av totalt utslipp er vist i figur 5.1. Side 32 av 66

Utslipp av kjemikalier; fordelt etter miljøkategori [tonn] Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 32 % 33 % Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 35 % Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.1:Totalt utslipp av kjemikalier på Veslefrikk i rapporteringsåret, fordelt på miljøkategoriene vist til høyre i figuren. Svarte Rød Gul Grønn (uten vann) Vann 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Figur 5.2: Utslipp av kjemikalier, fordelt på miljøkategorier i perioden 2000 til 2011. De svarte søylene angir mengde utslipp av svarte kjemikalier, de røde søylene viser utslipp av røde kjemikalier, de gule angir utslipp av gule kjemikalier, de grønne søylene viser utslipp av grønne (Plonor) kjemikalier og de blå søylene viser utslipp av vann på Veslefrikk. Side 33 av 66

Forbruk av svart stoff er diesel som går til brønn. Dieselen følger brønnstrømmen tilbake til plattformen og går ikke til utslipp. Det er også forbruk av hydraulikkolje i lukket system som er rapportert i år som er svart på miljø, men går ikke til utslipp. 5.5 Borekjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i borekjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Forbruket av svart stoff er diesel i brønn. Tabell 5.2 Bore og brønnkjemikalier (EW-tabell 5.2) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 039.000 225 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2 275.000 208 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.005 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 0.011 0 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 27.400 0 Andre Kjemikalier 100 Gul 1 288.000 145 4 630.000 578 Side 34 av 66

5.6 Produksjonskjemikalier I tabell 5.3 er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier (EW-tabell 5.3) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 142 142 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 201 Grønn 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 177 147 319 289 Side 35 av 66