Eikrem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Eikrem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5770) Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Sula Inventør: PGI H.o.h.: 5-100moh Vegetasjonsone: Areal: 1 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet ligger sør for Eikrem i Sula kommune. Terrenget er en hellende, og stedvis bratt, og sørvendt li med flere vertikale bergvegger. Berggrunnen består hovedsakelig av diorittisk til granittisk gneis. Det er også mye bart fjell og løsmassene består hovedsakelig av et tynt dekke med morenemateriale enkelte steder. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon, noe som innebærer at det er mye nedbør og kalde somre og relativt milde vintre. Den dominerende vegetasjonen her er lågurtmark med hassel og osp. Det er også noe blåbærskog og bærlyngskog med furu på de skrinneste partiene. Enkelte steder er det også nakent berg. Det meste av skogen her er dominert av hasselkratt, og med innslag av osp. I tillegg finnes spredte forekomster av bjørk, gråor, hegg, rogn, selje og svartor. Skogsområdene viser noe variasjon i sjiktning og flere steder er det et tett tresjikt. Skogen er samlet sett ung, og bare enkelte trær er trolig gamle. Det er generelt sett også lite død ved her, og det som finnes er i tidlige nedbrytningsstadier. Ellers er det få synlige hogstinngrep, men noe plantet gran finnes. Noe beite av sau har foregått tidligere og det er enkelte stier her. Fra undersøkelsesområdet er angitt ett kjerneområde med rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt, vurdert som viktig (B-verdi). Den mest interessante floraen her er alle typiske lågurtartene, arter fra lungeneversamfunnet og flere «glattbarksarter». Ingen typiske «regnskogsarter» annet enn gul pærelav (NT) er kjent herfra. Ellers kan også rødlisteartene skogfredløs (NT) og kastanjelav (VU) nevnes herfra. Det er vurdert som lite potensial for funn av rødlistede sopparter på gadd og læger i undersøkelsesområdet. Skogkvalitetene her er først og fremst at det i disse områdene er rik edellauvskog på lågurtmark og med hassel som dominerende treslag. Slike skogtyper finnes trolig også i Solevågsfjellet naturreservat. Det er allikevel et langstrakt område mellom avgrenset naturtypelokalitet og naturreservatet som består av småvokst og ung ospeskog på skrinn mark. Undersøkelsesområdet er omtrent ikke delt opp av inngrep og arronderingen er derfor vurdert som god. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003) så kan avgrenset naturtype føres til det som betegnes «rikt hasselkratt». Edellauvskog, utforming rike hasselkratt, ble også vurdert som en skogstype med lav vernedekning i evalueringen av norske verneområder (Framstad mfl. 2010). Ingen rødlista skogstyper (Bendiksen 2011) ble registrert herfra. Undersøkelsesområdet Eikrem er vurdert som regionalt verdifullt (3 poeng). Feltarbeid Området ble undersøkt 24. oktober 2015. Innenfor det meste av undersøkelsesområdet er det tidligere registrert en godt dokumentert naturtypelokalitet (lågurt-hasselkratt), beskrevet av Holtan & Grimstad (2002). Undersøkelsen utført 24. oktober 2015 er derfor et supplement til denne. Det meste av undersøkelsesområdet ble befart. Tidspunkt og værets betydning Det sol og fint vær hele dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog (2015) og er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet var på forhånd avgrenset til et areal på 150,6 daa. Tidligere undersøkelser I undersøkelsesområdet er det tidligere registrert en naturtypelokalitet i forbindelse med naturtypekartlegginger i Sula (Holtan & Grimstad 2002, Holtan 2009). Naturtypen en rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt vurdert som viktig (B-verdi). Grensen på denne er noe justert, men verdien er opprettholdt. Med unntak av forekomster av gul pærelav (NT), kastanjelav (VU) og skogfredløs (NT), var det i Artskart for det meste angitt funn av vanlige arter herfra. Området grenser i øst mot Solevågsfjellet naturreservat der formålet er å sikre et skogområde me deldre skog. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger sør for Eikrem i Sula kommune.
Naturgrunnlag Topografi Terrenget er hellende, og stedvis bratt, og sørvendt li med flere vertikale bergvegger. Undersøkelsesområdet strekker seg fra 5 m o.h. til 100 m. o. h. Geologi Berggrunnen består hovedsakelig av diorittisk til granittisk gneis, bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer. Inne i mellom er det trolig også små årer med noe mer kalkholdig berg. Det er også mye bart fjell og løsmassene består hovedsakelig av et tynt dekke med morenemateriale enkelte steder. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone:. Sørboreal. Klima Det undersøkte området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon, noe som innebærer at det er mye nedbør, mellom 2000 og 3000 mm i året. Det er også kalde somre og relativt milde vintre her. Vegetasjon og treslagsfordeling Den dominerende vegetasjonen her er lågurtmark med hassel og osp. Det er også noe blåbærskog og bærlyngskog med furu på de skrinneste partiene. Enkelte steder er det også nakent berg i hellende terreng, både som vertikale bergvegger i skogen og som strandberg. Åpen grunnlendt mark finnes bare som små og spredte arealer nær sjøen. Skogstruktur og påvirkning Det meste av skogen her er dominert av hasselkratt, og med innslag av osp. I tillegg finnes spredte forekomster av bjørk, gråor, hegg, rogn, selje og svartor. Skogsområdene viser noe variasjon i sjiktning og flere steder er det et tett tresjikt. Skogen er samlet sett ung, og bare enkelte trær er trolig gamle. Det er generelt sett også lite død ved her, og det som finnes er i tidlige nedbrytningsstadier. Ellers er det få synlige hogstinngrep, men noe plantet gran finnes. Noe beite av sau har foregått tidligere og det er enkelte stier her. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Eikrem. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Eikremsnakken Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-hasselkratt BMVERDI: B Areal: 78daa Innledning: Naturtypelokaliteten er beskrevet av Holtan (2009), basert på eget feltarbeid, og på Holtan & Grimstad (2002). Lokaliteten ble senere undersøkt av Per Gerhard Ihlen, Asplan Viak, 24. oktober 2015, i forbindelse med kunnskapsoppbyggingen om kystfuruskog i Norge, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Resultatene fra denne undersøkelsen er derfor et supplement til Holtan (2009), med bl.a. nye artsfunn. Den opprinnelige nordgrensen er trukket noe lengre mot sør fordi det her er blåbær- og bærlyngskog med furu. Østgrensene er også satt noe lengre mot vest fordi det området domineres av ung ospeskog på skrinn mark. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for naturtyper (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypelokaliteten ligger sør for Eikrem i Sula kommune. Berggrunnen består hovedsakelig av diorittisk til granittisk gneis, bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer. Inne i mellom er det trolig også små årer med noe mer kalkholdig berg. Løsmassene består av et relativt tynt dekke med morenemateriale. Det er også er innslag nakent berg. Det undersøkte området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt. I tillegg til lågurtskog finnes noe svak lågurtskog, blåbærskog og bærlyngskog på de skrinneste partiene. Av disse typene dominerer lågurt- og svak lågurtskog (over 70 %). Bruk, tilstand og påvirkning: Samlet sett skogen ser ut til å være relativ ung, men enkelte trær er muligens noe eldre. Det er få spor etter hogst i nyere tid og det er enkelte områder med plantet gran i nærheten. Det er allikevel spredt med noe død ved i form av gadd og læger her, men i tidlige nedbrytningsstadier. Lokaliteten er også noe beitepåvirket. Artsmangfold: Hassel dominerer i tresjiktet og det er innslag av osp. I tillegg finnes spredte forekomster av bjørk, gråor, hegg, rogn, selje og svartor. Feltsjiktet er relativt artsrikt og Holten (2009) nevner bl.a. breiflangre, brunrot, dikesvineblom, fingerstarr, hengeaks, jordnøtt, knegras, krattlodnegras, kusymre, legeveronika, liljekonvall, markjordbær, ramsløk, sanikel, skogfiol, skogfredløs (NT), skogsalat, sumphaukskjegg og sølvbunke. Flere av disse er typiske lågurtarter. I tillegg er blankburkne kjent herfra. Lungeneversamfunnet er rikt representert her med arter som for eksempel av grynfiltlav, kastanjelav (VU), lungenever, skrubbenever og vanlig blåfiltlav. Gul pærelav (NT) er også kjent herfra. Det er også en del interessante soppfunn herfra og av eksempler kan nevnes marsipankremle og silkesnyltehatt. Dvergspett er også kjent herfra. På befaringen 24. oktober ble de fleste av de tidligere kjente artene gjenfunnet, men i tillegg ble også filthinnelav, krinsflatmose, krusgullhette, kystfiltlav, kystnever, kystårenever og stiftglye funnet på osp, Bacidia cf. arceutina, Arthopyrenia analepta, gulband, muslinglav, olivenlav (NT), stiftfiltlav, sølvpærelav og vanlig smaragdlav ble registrert på rogn, og putevortelav og bleik bønnelav ble registrert på hassel. Nye karplanter herfra er myske, teiebær, storfrytle og vivendel, og nye mosearter er kystkransmose, storkransmose og stortujamose i bunnsjiktet.
Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten domineres av hassel og lauvtrær og lauvtreinnslaget er viktig fordi det gir livsmedier for flere interessante lavarter. Flere rødlistearter er derfor kjent herfra, om enn i lavere kategorier. Flere forekomster av arter fra lungeneversamfunnet er også kjent herfra. Ellers inneholder lokaliteten tydelig lågurtmark med flere krevende arter (for eksempel myske, sanikel og skogfredløs). Skogen er relativt ung, men allikevel finnes gadd og læger. I følge reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får derfor lokaliteten høy vekt på størrelse og fremmede arter, middels vekt på artsmangfold, habitatkvaliteter og påvirkning, og lav vekt på sjeldne eller truete naturtyper. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten er vurdert som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran etablerer seg. Artsmangfold Det undersøkte området er et lite og mer eller mindre sammenhengende skogsområde dominert av hassel. Den mest interessante floraen her er alle typiske lågurtartene, arter fra lungeneversamfunnet og flere glattbarksarter. Hensikten med undersøkelsen var å finne boreonemoral regnskog, men ingen typiske regnskogsarter annet enn gul pærelav (NT) er kjent herfra. Ellers er det også verdt å nevne rødlisteartene skogfredløs (NT), olivenlav (NT) og kastanjelav (VU) herfra. Tabell: Artsfunn i Eikrem. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Asplenium adiantum-nigrum blankburkne 1 Galium odoratum myske 1 Sanicula europaea sanikel 1 Lav Collema subflaccidum stiftglye 1 Fuscopannaria mediterranea olivenlav NT 1 Leptogium saturninum filthinnelav 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Lobaria virens kystnever 1 Naetrocymbe punctiformis 1 Nevesia sampaiana kastanjelav VU 1 Normandina pulchella muslinglav 1 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 Pannaria rubiginosa kystfiltlav 1 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 1 Peltigera collina kystårenever 1 Pyrenula laevigata sølvpærelav 1 Moser Rhytidiadelphus triquetrus storkransmose 1 Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet utgjør et areal på 150,6 daa og var på forhånd avgrenset av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskoger i 2015. Det undersøkte området strekker seg fra området sør for Eikremsnakken og østover til Eikremsvika. Skogkvalitetene her er først og fremst at det i disse områdene er rik edellauvskog på lågurtmark og med hassel som dominerende treslag. Slike skogtyper finnes trolig også i Solevågsfjellet naturreservat. Det er allikevel et langstrakt område mellom avgrenset naturtypelokalitet og naturreservatet som består av småvokst ospeskog på skrinn mark. Undersøkelsesområdet er omtrent ikke delt opp av inngrep annet enn enkelte traktorveger og arronderingen er derfor vurdert som god. Andre inngrep Bortsett fra enkelte traktorveger, ble det ikke observert andre inngrep her enn enkelte steingjerder og stier.
Vurdering og verdisetting Det er først og fremst den avgrensa naturtypelokaliteten med rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt, som er viktig i undersøkelsesområdet. Skogen er også lite påvirket av hogst, fremmede arter og plantet gran. Forekomstene av rike edellauvskoger dominert av hassel er viktige i dette skoglandskapet, fordi de utgjør er viktig del av den totale skogvariasjonen her. På bakgrunn av forekomster av arter i lungeneversamfunnet, samt noen rødlistearter som skogfredløs (NT), olivenlav (NT), kastanjelav (VU) og gul pærelav (NT), så er artssammensetningen viktig i naturtypelokaliteten. Det er vurdert som lite potensial for funn av rødlistede sopparter på gadd og læger i undersøkelsesområdet. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003) så kan avgrenset naturtype føres til det som betegnes «rikt hasselkratt». Edellauvskog, utforming rike hasselkratt, ble også vurdert som en skogstype med lav vernedekning i evalueringen av norske verneområder (Framstad mfl. 2010). Ingen rødlista skogstyper (Bendiksen 2011) ble registrert herfra. Undersøkelsesområdet Eikrem er vurdert som regionalt verdifullt (3 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Eikrem. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Eikremsnakken Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering * * * * * * *** * * ** ** - ** * * * * * * *** * * ** ** * *** 3 Samlet verdi Referanser Kartlegging av biologisk mangfold i Sula biologiske undersøkingar i 2000/2001. Sula kommune, rapport 46 sider. Supplerende kartlegging av naturtyper i Sula kommune i 2008. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, areal- og miljøvernavdelinga, rapport 2009: 1, 66 sider.
Eikrem (Sula, Møre og Romsdal). Areal 124daa, poeng 3 R61 Eikrem Brauta 123 1 Eikreimsvika 6922000mN Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Ruskenakken Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert 24.05.2016 358000mE 359000mE
Bilder fra området Eikrem Innslag av osp på noe skrinnere mark. Foto: Per G. Ihlen Tette hasselkratt og noe død ved. Foto: Per G. Ihlen Parti med lågurmark med bl.a. myske. Foto: Per G. Ihlen Parti med ung osp i naturtypelokalitetens vestre del. Foto: Per G. Ihlen