FORNYELSE AV HELSESEKTOREN 4TIPS TIL BEDRE DRIFT

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Nr.9/Mars 11 En guide til moderne IKT-løsninger for den norske helsesektoren. FORNYELSE AV HELSESEKTOREN 4TIPS TIL BEDRE DRIFT Følg utviklingen Pasientene fyller ut rapportene på nett Elektronisk kurve Mer nøyaktig dokumentasjon uten papir Glostrup Digital bildedistribusjon sparer tid IKT AVGJØRENDE FOTO: HÅVARD NYHUS/ SHUTTERSTOCK FREMTIDENS HELSETJENESTER Ni av ti nordmenn ønsker elektronisk kontakt med behandleren sin, sier Åse Kari Haugtro, prosjektleder i Teknologiradet. FOR DIN SUKSESS Norge er et lite land med særegne behov og et begrenset marked. Helsevesenet er derfor avhengig av et sterkt IKT-miljø, sier Regin Hjertholm, leder av aksjonsgruppen EPJ-løftet. Nordens største konferense og utstilling om ehelse. Velkommen den 5 7 april til Svenska Mässan Göteborg. www.vitalis.nu

2 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Demokratiseringen av kunnskapstilgang som har skjedd de siste 20 årene er vår tids viktigste og største fremskritt. Informasjon og kunnskap som før var forbeholdt små og lukkede miljøer er nå tilgjengelig for alle. Mellom mulighet og virkelighet i helsesektoren VI ANBEFALER SIDE 4-5 John Harald Holmlund pacs-administrator ved Radiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold HF I Norge brukes det egen standard til meldingsutveksling, som ikke er den samme som andre steder i verden. D et bærer i seg mulighetene til at vi både som enkeltmennesker og samfunnet som helhet kan skape nye muligheter, innovasjon, endringer og fremskritt som verden aldri har sett tidligere. Daværende statsminister Torbjørn Jagland sa i 1997: «Vi må ha den samme tilnærming til den nye kunnskapsteknologien som vi har hatt til kunnskap og utdanning gjennom et helt århundre. Alle skal ha lik rett til kunnskap alle skal ha lik adgang til kunnskap. Kunnskap er nøkkelen til at mennesker får styring over egne liv. Kunnskap er en demokratisk ressurs fordi det er nok til alle.» Stort forbedringspotensial Vi har et helsevesen som 1 jevnt over holder svært høy standard, og vi har som nasjon svært gode levekår, høy levealder, god økonomi og sysselsetting og har trygghet for barnefamilier slik at etterveksten gjennom barnefødsler ikke blir for lav. Likevel er det innenfor mange områder i helsevesenet store potensialer for forbedringer. Ofte ser vi at det er i grenseflatene mellom kunnskap, innovasjon og forskning, informasjons- og medisinsk teknologi, daglig drift og ledelse samt samhandlingen med den enkelte pasient og pårørende at det kan være store rom for forbedringer. Når pasienter klager over feil og dårlig behandling, ser vi oftest at mangelfull kommunikasjon er et vesentlig moment i det som har gått galt. På mange områder av helsevesenet vårt ser vi fremragende bruk av teknologi og IKT som demonstrerer frontlinjene i hva som er mulig å få til. Men samtidig ser vi at på andre områder i helsesektoren sliter vi med tidligere tiders teknologi og IKT-løsninger som ikke er i nærheten av å ha funksjonalitet som hver enkelt av oss har, til dels i overflod, i våre private liv. Mangel på opplysninger Vi har antagelig verdens 2 beste pasientrettighetslov, men har ikke tilgang til den personlige verdien som våre egne helseopplysninger representerer. Vi kan ikke nå informasjonen hvis vi har bruk for den under reiser ut i verden. Det kan representere et potensielt problem ved sykdom utenfor hjemstedet. Selv når vi må Kjell Bortne direktør senter for e-helse, IKT og medisinsk-teknisk utstyr ved Akershus universitetssykehus TIPS Trygge pasienter Tilfredse pasienter er et 1 godt signal om god og trygg pasientbehandling. Sats på god kommunikasjon og gode logistikkløsninger. Mer innflytelse Styrk pasientrollen (empo- 2 werment) gjennom informasjon, åpen tilgang til kunnskap, erfaring, resultater og innsyn og eierskap til egen journal. oppsøke helsevesenet utenfor eget bostedsområde, er det ingen selvfølge at våre helseopplysninger som journal, røntgenbilder, laboratoriesvar o.a. er tilgjengelig for det helsepersonellet vi trenger bistand og hjelp fra. Personlig elektronisk journal Bedrifter og virksomheter 3 som setter pris på sine kunder, gir fortløpende informasjon om når du kan forvente hjelp. Vi kan på nett når som helst bestille time for forskjellige tjenester. Tilsvarende enkle servicetiltak er stort sett ikke mulig i helsevesenet. Logistikkløsninger mangler. Vi vet at informert ventetid føles mye lettere enn ventetid i uvisshet, men vi har ikke lagt til rette for slik informasjon. Det burde naturligvis også vært lagt til rette for nettbasert tilbakemelding til helsetjenesten om hvordan tjenestekvaliteten oppleves fra pasient og pårørende sin side. Vi trenger innovativ kraft og politisk vilje til å virkeliggjøre enkle tiltak som korter ned avstanden mellom mulighetene og virkeligheten for pasienter og pårørende i vårt gode helsevesen. Personlig elektronisk journal bør være et folkekrav! MOT-prosjektet s. 14 Helse Vest har tatt i bruk ny teknologi som forenkler hverdagen for de ansatte. Ekspertene svarer s. 20 Råd til deg som er interessert i utviklingen av helsesektoren. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! FORNYELSE AV HELSESEKTOREN 9. UTGAVE, MARS 2011 Adm.dir.: Elisabet Rosenqvist Redaksjonssjef: Emma Wirenhed Redigerer: Triin Metusalet Prosjektleder: Christian Andre Berg Telefon: 22 59 30 34 E-post: christian.berg@mediaplanet.com Distribueres med: Finansavisen Trykk: Media Norge Trykk Oslo Korrektur: Slett og rett, Storslett Kontakt Mediaplanet Telefon: 22 59 30 00 Faks: 22 59 30 01 E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Vi hjelper våre kunder med å realisere sine målsetninger og styrke sin konkurransekraft.

- turning clinical care to clinical science

4 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER MINDRE ARBEID MED ELEKTRONISK SAMHANDLING 1TIPS SAMHANDLING ANDL AV IT-SYSTEMER Spørsmål: Hva kan oppnås med samhandling av ITsystemer på norske sykehus? Svar: Elektronisk samhandling kan redusere ventetid for pasienter og spare mye av ressursene som brukes på administrativt ekstraarbeid. Vi har store utfordringer grunnet manglende samhandling. Det brukes utrolig mye krefter på manuelle rutiner, faksing, skanning og anonymisering av papir, sier John Harald Holmlund, pacs-administrator ved Radiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold HF. Han mener det er for tungvint å få tilgang til informasjon. Det meste av samhandlingen forutsetter en aktiv forespørsel om data, og først når forespørselen blir besvart kan man få tilgang. Det foreligger tekniske muligheter for at vi kan gå inn og hente data uten bestillinger, men norsk lovverk setter sine begrensninger. Det skal være den som eier bilder og svar som må pushe bildene til den som spør. Noe som er en god kontrollrutine med god sikkerhet, men som derimot krever mye ekstra administrasjon både for private og offentlige sykehus, sier han. Ifølge Holmlund er det ofte raskere å gjenta tester på pasienter enn å få tak i testresultater som er blitt gjort på andre sykehus. Den største utfordringen her på sykehuset i Tønsberg er at vi har private aktører som gjør mange undersøkelser. Tidskrevende prosess Det forsinker en del prosesser at resultatene ligger hos de eksterne legene og at vi må lete frem adresser og informasjon om legekontor og klinikker. Det kan ta lang tid, og ofte ender man opp med å gjenta arbeid som allerede er gjort. Det ideelle hadde vært å ha en historikkdatabase der man kunne aktivert et samarbeidsforhold, godta bestillinger og vente på svar. Først og fremst får vi bedre pasientsikkerhet ved at testresultater og røntgensvar er tilgjengelige ved behov, sier han. Holmlund sier at norsk lovverk oppleves som et hinder. Lovverket tolkes strengt, men det bør være mulig å komme rundt det ved å programmere inn bedre sikkerhetsmekanismer selv om det både er kostbart og komplisert. Men så å si alle sykehusene i Helse Sør-Øst har forskjellige John Harald Holmlund pacs-administrator ved Radiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold HF IT-systemer, noe som også driver opp utviklingskostnadene. Dyrt å ha egen standard I Norge brukes det egen standard til meldingsutveksling (KITH XML), som ikke er den samme som andre steder i verden. Når vi bruker løsninger fra internasjonale leverandører, må løsningene ofte tilpasses norsk standard. Det gjør at meldinger må konverteres fra ett format til et annet, gjerne fra HL7 til KITH XML, noe som kan bli dyre og middelmådige løsninger grunnet forskjeller i meldingsformater og teknologi. Dette er definitivt tilfellet på mange radiologiske avdelinger, sier Holmlund. Han mener det allerede finnes mange gode løsninger som kan skape en bedre arbeidsflyt på sykehusene, i alle fall innen radiologien. Flere leverandører tilbyr gode samhandlingsløsninger, men slike produkter koster mye å få på plass og må ofte tilpasses norsk lovverk et lovverk som oppfattes som strengere enn for eksempel i Sverige, der slike løsninger allerede er i drift i dag. THORA TOMASDOTTIR redaksjonen@mediaplanet.com

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS 2011 5 MANGLENDE SAMHANDLING Ifølge John Harald Holmlund er det ofte raskere å gjenta tester på pasienter enn å få tak i testresultater som er blitt gjort på andre sykehus. ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK Kommuniser med alle sykehus! Midt-Norge har kommet lengst av helseregionene i landet innen samhandling av IT-systemer. Kjell-Åge Tingstad, regional koordinator ved St. Olavs Hospital HF, sier felles behov og felles innkjøp har vært nøkkelen. De store datatjenestene i Helse Midt-Norge er basert på regionale installasjoner. Tjenesten PACS/RIS har for eksempel bare én felles database en for RIS og en for PACS. Det finnes mange eksempler på at sykehusene i Norge sender røntgenbilder og testresultater på CD-er i taxier fra ett sykehus til et annet når pasienter overflyttes fordi datasystemene ikke snakker sammen. Men i region Midt-Norge er det en uaktuell problemstilling, sier Tingstad. Et røntgenbilde som er tatt i Levanger er tilgjengelig i Ålesund i det øyeblikket det er lastet inn. For å begrense tilgangen er det lagt til logiske sikkerhetsmekanismer som sørger for tilgangskontroll, sier han. For at en bruker i Ålesund skal kunne se bilder produsert i Levanger, må det gjøres et aktivt utlån. De åpenbare fordelene med dette er at det er veldig enkelt å gjøre pasientinformasjon tilgjengelig når en pasient skal flyttes fra ett sykehus til et annet innen regionen. Det gir også gode muligheter for vaktsamarbeid mellom sykehusene. Problemene oppstår utenfor regionen Først når pasienter må sendes til sykehus utenfor regionen, oppstår det problemer med samhandling. Det burde vært etablert nasjonale løsninger for kommunikasjon på tvers av sykehusene. Når det gjelder radiologi, mener jeg at den beste løsningen hadde vært om Norsk Helsenett hadde driftet en tjeneste for teleradiologi. Dersom det hadde vært tilfellet, kunne hvert sykehus gjort én integrasjon mot denne tjenesten for å kommunisere med alle andre som hadde gjort den samme integrasjonen. I dag er det for mange proprietære løsninger, og det er vanskelig både å implementere og ikke minst drifte forskjellige løsninger etter hvem man skal kommunisere med. En tjeneste for teleradiologi må favne rekvisisjon og svarinformasjon, ikke bare bilder, sier Tingstad. I Norge er det mangel på radiologer, men ifølge Tingstad kunne gode samhandlingsløsninger hjulpet til med bemanningen. I praksis er det vanskelig å få nok ressurser, og de fleste radiologene befinner seg i nærheten av Osloområdet. Vi savner veldig å kunne benytte radiologer utenfor regionen. Mangel på retningslinjer Tingstad etterlyser overordnet styring fra det offentlige. Det er et skrikende behov for retningslinjer om hvordan samhandlingen skal foregå i praksis. Vi trenger nasjonale løsninger som alle kan integrere seg mot én gang for å kommunisere med alle, uavhengig av hvilken løsning eller leverandør man har lokalt. Vår erfaring med slik samhandling er at det ikke nødvendigvis er de tekniske løsningene som er utfordringene, men at det er vel så store organisatoriske utfordringer, avslutter han. THORA TOMASDOTTIR redaksjonen@mediaplanet.com NYHETSGLIMT Jostein Frømyr General Manager, EdiSys Consulting AS Tidstyvene skal stoppes Ved bruk av åpne standarder for elektronisk samhandling kan samfunnet spare mye tid. - Åpne standarder gir alle aktørene en likeverdig tilgang til informasjonen. Bruk av åpne standarder gjør samhandlingen mer effektiv for alle parter, sier daglig leder i Edisys Consulting AS, Jostein Frømyr. Han forteller at f.eks så får både leger og spesialistene på sykehusene frigjort kapasitet på denne måten. - Prinsippet er at det ved åpne standarder er fellesskapet som kontrollerer og gir lik tilgang og mulighet for alle, forteller Frømyr. Bedre kvalitet Legene kan spare mye tid ved bruk av automatiserte rutiner hvor informasjonen deles på en trygg og god måte, og det gir sikrere kvalitet på helsetjenestene. - Det er også viktig å ha fokus på alle parter. Man kan lett lage effektive prosesser for en aktør, men da kan det være at andre ikke får noe ut av det, sier Frømyr. Her har NAV vært et eksempel der hvor de lenge kun var opptatt av å få informasjon inn, men nå tilrettelegger løsninger for å dele denne informasjonen med andre.

6 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2TIPS Følg opp behandling og evaluer på nett Spørsmål: Hvordan kan pasientbehandling og administrasjon samles i én løsning og evalueres? Svar: Ved Nidaros DPS i Trondheim ble en ny elektronisk plattform tatt i bruk, der pasientene rapporterer selv på nett. Alle testresultater samles på ett sted og behandlingen måles elektronisk. Vi jobber med mange mennesker som er i en vanskelig sosioøkonomisk situasjon, men vi ser at de fleste til tross for dette har tilgang til datamaskiner og er vant til å forholde seg til Internett. Den teknologiske utviklingen for pasientene var derfor ikke noe problem, sier Elin Ulleberg, fungerende seksjonssjef for krise- og korttidsseksjonen ved Nidaros DPS. Der ble det i 2009 satt i gang et nytt poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern der pasientbehandlingen er begrenset til inntil ti timer. Nå blir avdelingens administrative mål og effekt av behandlingen evaluert på en ny elektronisk plattform. Tanken bak var at noen pasienter ville kunne klare seg med et mer begrenset tilbud hvis de fikk et fokusert behandlingstilbud med kortere ventetid. Vi ønsket å evaluere hele tilbudet, både når det gjelder effekt, administrative implikasjoner og pasienttilfredshet. Vi ville vite om dette er et godt tilbud i behandlingskjeden, sier Ulleberg. I det nye systemet fyller pasientene ut selvrapporteringsskjemaer på nett. Resultater på alle tester samles og vurderes i én løsning, PASIENTBEHANDLING. Vårt mål med det nye systemet er å standardisere testene som gjøres når pasienter kommer inn i psykisk helsevern, sier Elin Ulleberg. FOTO: PRIVAT som kan gi ulike skåringsprofiler på enkelte pasienter eller gruppebehandling. I begynnelsen får de et spørreskjema om ulike typer plager TIPS Kartlegging og oppfølging 1 På Nidaros DPS brukes nå en elektronisk plattform som kan sammenligne utredningsskjemaer eller enkeltstående tester. Det gir også mulighet for å lage individuelle kartleggingsplaner, gjenta tester på bestemte tidspunkt og følge pasientens utvikling. Tidsfrister beregnes automatisk og gir påminnelser om oppfølging. Forskning og analyse I det nettbaserte systemet fyller 2 pasienten ut selvrapporter, og resultater av alle tester er samlet på og symptomer og et annet skjema om sin internpersonlige fungering. Brukerne registrerer sin egen gjengivelse av hvordan de har det, sier hun. ett sted. Når selvrapportene er fylt ut, er utredningene dokumentert og tilgjengelig når som helst ved behov for behandlere, saksansvarlige eller utredningsteam. Det administrative er tilrettelagt for forskning og analyse. Tilgjengelig på alle formater Rapporter knyttet mot den spesifikke testen eller gruppe av 3 tester kan være grafiske presentasjoner av skåringer eller standardisert opp mot normsett eller skriftlige rapporter. Rapportene kan også gis i vanlige formater som PDF, Word, Excel eller SPSS. LA PASIENTENE RAPPORTERE PÅ NETT Alle møtt på samme måte Det finnes få skåringsprogrammer for de verktøyene som brukes innen psykisk helsevern, noe som medfører tidsbruk til manuell skåring og fare for feilskåring. Det finnes heller ingen enhetlig praksis om hvordan testresultater oppbevares. Vårt mål med det nye systemet er å standardisere testene som gjøres når pasienter kommer inn i psykisk helsevern. På denne måten sikrer man at alle pasienter blir møtt og målt på samme måte. I løpet av et år og noen måneder ble 70 pasienter som benyttet det nye polikliniske tilbudet undersøkt. Erfaringene våre har vært gode, og vi ønsker å få til en lignende løsning for alle våre pasienter. Oppleves trygt Ved elektronisk informasjonslagring er personvern enormt viktig, og ifølge Ulleberg opplevdes systemet trygt. Pasientene var ikke redde for at informasjonen skulle komme på avveie. Brukerne må ha passord og brukernavn, og så får de tilsendt et engangspassord som de bruker for å logge seg på. En av utfordringene ved bruken av systemet, er at noen trenger hjelp til å registrere informasjonen. Vi får en utfordring med pasienter som er av den gamle generasjonen, de som har litt dataskrekk, samt de som ikke snakker flytende norsk. Disse pasientene får hjelp fra terapeuter eller andre til å skrive selvrapportene. THORA TOMASDOTTIR redaksjonen@mediaplanet.com Måler ikke behandlingskvalitet i psykisk helsevern Norge bruker milliarder på psykisk helse, men måler i liten grad om behandlingen som gis har effekt. De siste årene har psykisk helsevern blitt trappet betydelig opp i Norge, og det forvaltes milliarder til sektoren uten at det finnes krav om systematisk evaluering av kvaliteten på tilbudene, sier Bjarne Hansen, førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin ved Det medisinske fakultet ved NTNU. Man vet at kontinuerlig tilbakemelding kan forbedre behandlingen. Slik kan man fange opp problemer i behandlingsprosessen og igangsette tiltak som egner seg. Behandlere går glipp av viktig informasjon når effekten ikke måles og evalueres. Mangel på slik informasjon utgjør også en betydelig utfordring for helsemyndighetene, sier han. Hansen mener det er utviklet mange instrumenter til evaluering. Det lønner seg å gjøre dette elektronisk. Pasienter kan fylle ut skjemaer mellom hver behandlingstime som måler utviklingen slik at det blir mulig å fange opp eventuelle problemer f.eks. hvis pasienten mister troen på tiltaket, føler at samarbeidsklimaet med behandler går dårlig eller av andre grunner ikke oppnår forventet endring. Med systematisk registrering av informasjon, kan pasienten sammenlignes med seg selv og med andre pasienter. Det finnes krav om mange ting innen psykisk helsevern, som journalføring og ventetid på behandling. Men det stilles minimale krav til systematisk evaluering av behandlingen vi gir. Behandlernes egne vurderinger bør ikke være den eneste måleenheten vi har på kvaliteten av psykisk helsevern, sier Hansen. Alle psykologiske tester i én elektronisk løsning CheckWare tilbyr mer enn 230 tester og utredningsskjema og får stadig nye distribusjonsrettigheter. Skjemaene administreres enkelt og sikkert og fylles inn av pasienten eller behandleren. Svarene analyseres fortløpende og rapportene presenteres umiddelbart. Checkware bidrar til systematisk utredning av pasientene, gir automatisk kvalitetsdokumentasjon og måling av behandlingseffektiviteten. CAS-1 PTSD-S ERIS-N FNE SOWSS EDE DAST HAMILTON17 HCL32 ASI EQ-5D MDDS-SDS-S BAI BDI-II OQ45.2 HoNOS SCL-90 MCQ-30 EAT PANSS MAST AAQ-II MADR-S IIP-64 ISI SIPP-118 PDSQ ANTI WAI-S OCD-S GADS-R JSS MWQ BARI SAD PBRS-NBRS PTSD-S GAD-Q-IV BSI-18 WHITELEY SPRS BPRS HoNOSCA CheckWare brukes av klinikker, i kliniske ke forskningsprosjekter og av enkeltstående behandlere. Våre kunder forteller at de sparer tid, øker kvaliteten og får bedre oversikt. Løsningen fungerer perfekt sammen med nettbrett som for eksempel ipad. www.checkware.com info@checkware.com Telefon: 47 80 51 00

w Acando tråkker til for et bedre Helsenorge Identitet er viktig for oss, men det holder med én! Hvordan er din IT-hverdag - er du ferdig innlogget til lunsj? Acando leverer løsninger for sikker og enkel tilgang til helseinformasjon på tvers av IT-tjenester og virksomheter. Acando har levert sikker påloggingsløsning til flere kunder som gjør det mulig å bruke eksterne og interne tjenester ved hjelp av én identitet. Acando kan hjelpe dere nå og i fremtiden. Kontakt vår helseansvarlig Jarle Nilsen, tlf 930 23 690 eller jarle.nilsen@acando.com Acando er et konsulentselskap som i tett partnerskap med sine kunder identifiserer og gjennomfører varige virksomhetsforbedringer ved hjelp av informasjonsteknologi. Leveranser fra Acando fokuserer på høy kundeverdi, effektiv prosjektgjennomføring og lave totalkostnader. Acando Gruppen omsetter årlig for over 160 millioner Euro Euro og har ca 1100 ansatte i 6 europeiske land. Acando er notert på NASDAQ OMX Nordic. Acando har en bedriftskultur basert på 3 kjerneverdier: Lagånd, Engasjement og Resultater. www.acando.no Afinion en stor suksess! Med Afinion analyseres laboratorietester enkelt, raskt og sikkert. Metoden er helautomatisk. Et unikt overvåkingssystem kvalitetssikrer resultatene. Afinion det selvfølgelige valget for små og store laboratorier. Produsert og utviklet i Norge. Analysemeny: Flere tester under utvikling Medinor AS www.medinor.no

8 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Helsevesenet må endres. En aldrende befolkning, økte forventninger og galopperende utgifter gjør at vi nå må utvikle nye og mer bærekraftige måter å levere helsetjenester på. Heldigvis står både pasientene og nye teknologier klare til å bidra. Hvor fort tør vi gripe fremtiden? IKT og Internett viktig for fremtidens helsetjenester Endringene helsevesenet må gjennom vil ikke være av medisinsk art, slik det så ofte har vært før. De vil være knyttet til kommunikasjon. Nye måter å bruke IKT på muliggjør helt nye former for dialog og samhandling. IKT og Internett har allerede vist seg å være grunnleggende for modernisering av mange samfunnsområder. Alt fra bank og finans til offentlig forvaltning, handel og media har gjennomgått store endringer. Brukerne har fått en helt annen definisjonsmakt enn tidligere og deltar i arbeidsoppgavene (bestiller flybilletter, forvalter bankkontoer eller leverer medieinnhold). Helse på nett Helsesektoren har vært treg til å ta i bruk nye kommunikasjonsformer, kanskje også med rette. Man skal ikke eksperimentere når det står mellom liv og død, heller ikke når det gjelder å forvalte svært sensitive data. Men nå er tiden mer enn moden. Allerede bruker folk flest Internett til helse. Vi søker, diskuterer og surfer rundt etter informasjon om helse og sykdommer langt oftere enn før. Helse på nett er blant de raskest voksende områdene, både når det gjelder antall brukere, innhold og kommersiell interesse. Også vårt offentlige helsevesen kan med fordel tilby pasientene flere tjenester på nett. Erfaring fra flere land viser at dette både bedrer behandlingen og gir innsparinger. Den autonome pasient og Internett Den autonome pasienten er pasienten som forstår og deltar i sin egen helse og behandling. Det er pasienten som evner og får lov til å bidra med egne ressurser. Ikke alle pasienter kan være autonome til enhver tid, men vi vet at mange gjerne vil bidra med sine ressurser. En forutsetning for å kunne involvere seg, er å få delta i informasjonsflyten om seg selv. I dag er ikke dette tilfelle og pasientenes ressurser er blant de minst utnyttede i hele helsesektoren. Undersøkelser gjort av Teknologirådet i 2010 viser at ni av ti nordmenn ønsker elektronisk kontakt med behandleren sin. Syv av ti ønsker nettilgang til sine pasientjournaler. Dette er klar tale fra den norske befolkning! Står personvernet i veien for smarte løsninger? Helsevesenet behandler sensitive personopplysninger. Det er all grunn til å ha en streng praksis rundt håndtering av disse dataene hvordan de lagres, sendes, hvem som får tilgang osv. Samtidig vet JOURNALER PÅ NETT Ni av ti nordmenn ønsker elektronisk kontakt med behandleren sin. Syv av ti ønsker nettilgang til sine pasientjournaler. Åse Kari Haugeto prosjektleder, Teknologirådet vi at det er et økende behov for flyt av pasientdata på tvers i systemet. Stadig flere pasienter behandles flere steder, og folk reiser mer og er ikke alltid hjemme når de blir syke. I en slik virkelighet er det essensielt å gi hver enkelt pasient medbestemmelse og kontroll over informasjonen. Pasientene bør kunne sperre av informasjon som man ikke ønsker skal være tilgjengelig rundt i systemet. I tillegg bør de få elektronisk innsyn i loggen. Dette vil berolige mange, og det vil gjøre øvrig flyt av informasjon mer akseptabelt. Teknisk sett bør slike løsninger være relativt enkle å få på plass. Personvernet er altså ingen unnskyldning, men et viktig hensyn ved etablering av smart informasjonsdeling i helsesektoren. Fremtiden formes nå Det er politisk vilje som avgjør hvor fort vi skal få omstilt helsevesenet til fremtiden. Vi klarer ikke å ligge i front i Norge; til det er selv EUs satsinger på ehelse for ambisiøse for oss. Men kanskje vi kan klare å lage gode løsninger som viser at våre helsetjenester er fundamentert på grunnleggende respekt for pasientene. Hvis vi tør å ta i bruk ny teknologi slik at pasientene slippes til, kan vi sammen få til å skape gode helsetjenester også for fremtiden! En offentlig helseportal endelig også i Norge Det er stadig flere land som har satset på en helseportal som innbyggernes første inngang til helsevesenet. Danmark, England, Nederland og store helseinstitusjoner i USA har omfattende portaler med informasjon, selvbetjening og dialog, samt pasientinnsyn i pasientjournalene. I Norge har endelig regjeringen besluttet at også vi skal få en nasjonal helseportal. Første versjon kommer allerede før sommeren i år. En offentlig portal må kunne garantere høy kvalitet og sikre tjenester. Teknologirådet har anbefalt at portalen i det minste må inneholde en kvalitetssikret kunnskapsbase med informasjon om diagnoser, behandling og forebygging fritt sykehusvalg med kvalitetsdata og pasienterfaringer direkte knyttet til behandlingssted innsyn i dokumenter fra egen pasientjournal innsynet bør også omfatte journalens logg sikre dialogtjenester mellom pasient og helsevesenet, som e- konsultasjon og meldinger sikre fora for pasientnettverk, moderert av aktuelle kompetansemiljøer en løsning for samtykke- og reservasjonsforvaltning for forskning og kvalitetsregistre Portalen bør kunne integrere lokale tjenester og dele tilgangsstyring/innlogging med MinSide. Last ned Teknologirådets rapporter og anbefalinger på www.teknologiradet.no.

Talegjenkjenning raskeste vei fra tale til tekst SpeechMagic talegjenkjenning forbedres og videreutvikles kontinuerlig for å etterkomme ønsker og behov fra kunder Talegjenkjenning for mobile enheter - med støtte for iphone, ipad og smart phones Talegjenkjenning i strukturert journal Strukturert talegjenkjenning kombinerer det beste fra strukturert journal og talegjenkjenning ved å gi legen et brukervennlig grensesnitt med innebygget struktur Talegjenkjenning for privatpraktiserende leger Leveres som en frittstående løsning eller integrert med journalsystemene Plenario, WinMed og System X Ønsker du mer informasjon om nyheter fra Max Manus? Kontakt salgssjef Anne L. Andreassen: Tlf.: 480 06 190 ala@maxmanus.no Byrå: OKTAN SpeechMagic fra Max Manus AS - Besøk vår hjemmeside www.maxmanus.no eller kontakt oss på telefon 23 00 74 70 Ehandelsplattformen knytter helsesektoren og leverandørene sammen Helse - sektoren Helse - sektoren Helse - sektoren Gjennom Ehandelsplattformen kan norsk offentlig sektor handle elektronisk med sine leverandører og motta elektronisk faktura fra disse. Ehandelsplattformen Ehandelsplattformen bidrar til enklere, bedre og sikrere innkjøp gjennom økt lojalitet til inngåtte avtaler, økt sporbarhet og effektiv arbeidsflyt. Leverandører Leverandører Leverandører Capgemini Procurement Services har siden 2001 vært operatør av Ehandelsplattformen. Kontakt oss gjerne for mer informasjon Brikt Grendar: brikt.grendar@capgemini.com info@ibx.no www.ibx.no

10 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON SPØRSMÅL OG SVAR 1. Dere kom meget raskt i gang. Hvordan lot det seg gjøre? Niels Skovgaard overlege, Glostrup Hospital 1. Vi startet et pilotprosjekt der vi involverte to av våre største kjøpere av bildediagnostikk to spesiallegeklinikker som begge sender oss mange pasienter og som i EDI-svaret nå får link til digital visning/overførsel av røntgenbildene ved hjelp av et sikkert system via Internett. SPESIALSYKEHUS Glostrup Hospital i Danmark er et av Region Hovedstadens største sykehus. FOTO: GLOSTRUP HOSPITAL 2. Sparer dere penger med dette systemet? Preben Thomassen overradiograf, Glostrup Hospital Alt når frem øyeblikkelig! Spørsmål: Hva er det viktigste ved digital bildedistribusjon? Svar: Med digital distribusjon av billedmateriale går ingenting tapt. SLIK LYKTES VI GLOSTRUP/DANMARK Med 2500 medarbeidere, 512 sengeplasser, 18 000 operasjoner, 40 000 utskrevne pasienter, 230 000 polikliniske besøk samt et budsjett på 1,4 milliarder DKK i året, er Glostrup Hospital i Danmark et av Region Hovedstadens største sykehus. Sykehuset fungerer dessuten som spesialsykehus innenfor bl.a. neurologi, ryggsykdommer, øyesykdommer og rehabilitering, og betjener dessuten pasienter fra et større område enn sitt eget i Region Hovedstaden samt på landsplan. Digitaliseringen den største gevinsten Sykehuset ble fullt digitalisert i 2004 og har siden hatt en stabil og hurtig bildedistribusjon, både internt og mellom regionens øvrige sykehus. Imidlertid var den digitale bildedistribusjonen til regionens eksterne samarbeidspartnere både tungvint og kostbar, så derfor ønsket Glostrup Hospital en mer effektiv løsning. Digitalisering på både bildeog apparatursiden er der vi har hentet de store effektiviseringsgevinstene. At vi nå slipper de gamle røntgenfilmene og i dag kjører alle røntgenundersøkelser digitalt på våre skjermer, har gitt en stor effektiviseringsgevinst, forteller overlege Niels Skovgaard ved Glostrup Hospital, og tilføyer at også den digitale bildedistribusjonen har bidratt til effektiviseringsgevinsten. Ikke minst fordi man med digital bildedistribusjon er sikker på at alt når frem øyeblikkelig. Hvis man husker papirkaoset fra tidligere, der alt skulle skrives FAKTA DIGITAL BILDEDISTRIBUSJON Glostrup Hospital har benyttet et nytt system for digital bildedistribusjon i et halvt år, og har foreløpig tegnet en toårig driftsavtale. Dette skjer i sammenheng med at Region Hovedstaden for tiden analyserer hele regionens fremtidige behov for et felles IT-system til samtlige sykehus. Overlege Niels Skovgaard opplever arbeidsflyten med systemet som mer logisk, der man fullt ut kan utnytte de eksisterende elektroniske systemene. Han ser dessuten systemet som en kvalitetsforbedring overfor de eksterne spesiallegene som sykehuset betjener. På Glostrup Hospital opplever Med det nye systemet kan vi forlate den kostbare praksisen med brenning av CD-er som skulle sendes med posten. Kim Bjerre systemadministrator, Glostrup Hospital ut og sendes med bud og post, er vi nå kommet til himmelen. Nå kan klinikkene både hente bildene og få analysesvarene digitalt, utdyper overradiograf Preben Thomassen. Flere kan jobbe med samme røntgenbilde samtidig Hvor man med gamle dagers røntgenfilm var begrenset til at personalet at det stort sett tar like lang tid å sende røntgenbilder med det nye systemet som tidligere. Til gjengjeld er man helt sikker på at de kommer frem til spesiallegen som venter på et prøvesvar øyeblikkelig. Systemet kan på sikt erstatte to kostbare CD-brennere samt personalets tid til å brenne, pakke og sende CD-er. Hele håndteringen av spesiallegenes rekvisisjon på undersøkelser håndteres via EDI, og sykehusets svar samt de tilhørende linkene til røntgenbildene kan om ønskelig integreres direkte inn i spesiallegenes egne ITsystemer. kun én person kunne ha adgang til bildene av gangen og behandlinger eventuelt måtte utsettes på grunn av forsinkede forsendelser, kan mange leger nå samtidig få adgang til de samme røntgenbildene. Uansett hvor vi sender bildene, har vi fortsatt tilgang til dem selv. Alle vanskeligheter er nå borte, fastslår systemadministrator Christian Johansen. Uhindret kommunikasjon med overvåket lagring Å kunne kommunisere fullstendig uhindret, og likevel kunne stole på at alle røntgenbilder ligger forsvarlig lagret med skikkelig overvåkning, betyr alt for legene på både Glostrup Hospital og de mange eksterne spesialleger som benytter sykehusets fasiliteter og ekspertise. Med det nye systemet kan vi forlate den kostbare praksisen med brenning av CD-er som skulle sendes med posten. Nå returnerer vi bare en link, der den berørte spesiallegen deretter kan hente ut de ønskede bildene, sier systemadministrator Kim Bjerre. Den nye leverandøren er både fleksibel og entusiastisk. Det gir en fantastisk god opplevelse for brukerne i begge ender. Dette er den hurtigste og mest entusiastiske kundebehandlingen vi har opplevd, avslutter Niels Skovgaard. MICHAEL FAHLGREN redaksjonen@mediaplanet.com 1. Løsningene gir en digitaliseringsgevinst som både vi og våre partnere, spesiallegene, tjener på. Alt i alt sparer vi hele håndteringen av CD/DVD-brenning, forsendelsesomkostninger, håndtering hos spesiallegen og lagring. 3. Hvordan løses eventuelle problemer? Christian Johansen systemadministrator, Glostrup Hospital 1. Leverandøren har vært utrolig velvillige og fleksible ved problemløsing. En lege ønsket for eksempel å få et bilde opp på fullskjerm, og to dager etter var dette implementert i systemet. Problemløsing går lynraskt. FOTO: SHUTTERSTOCK

12 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Er EPJ-innføringen allerede ferdigstilt? Svar: Nei, slett ikke, mener Regin Hjertholm i aksjonsgruppen EPJ-løftet. Han leder arbeidet med å korrigere kursen mens det ennå er tid. Med på laget trenger han et driftig IKT-miljø. På jakt etter et moderne og driftig IKT-miljø LEDER TIL LEDER BERGEN Det er som om du bygger en flere kilometer lang tunnel, og stopper opp bare noen få meter før du er helt igjennom, sier Regin Hjertholm. Da er det viktigste å ferdigstille tunnelen og ikke løpe videre til nye prosjekter. Hjertholm er lege og leder av aksjonsgruppen EPJ-løftet, en slags brukerinitiert grasrotbevegelse som har oppstått i kjølvannet av den omfattende IKT-satsingen i helsevesenet generelt og implementeringen av Elektroniske pasientjournaler (EPJ) mer spesielt. Målet er å få på plass et godt EPJ-system som, slik Hjertholm sier det, «ikke utgjør en fare for liv og helse» og der «grunnmuren er ferdig før vi begynner å bygge tårn». Det er helt opplagte ting som skal på plass, sier han. Poenget er prioritering og at luksusprosjekter må vente. I dag samhandler så godt som alle helsearbeidere over helsenett. EPJløftet ønsker å bygge videre på dette grunnlaget, men går i bresjen for å «heve EPJ-funksjonaliteten til et nivå som sikrer god, effektiv og sikker pasientbehandling». Det er ikke meningen å legge opp til noen elendighetsbeskrivelse, forsikrer Hjertholm. Og jeg tviler ikke på politikernes gode vilje, men de må anerkjenne at arbeidet ikke er ferdig. Det er ikke så mye som trengs, men det er ennå litt som gjenstår. Det er dessverre et budskap de bevilgende myndigheter åpenbart har vondt for å ta til seg. Helsedirektoratet positive Hjertholm viser til at selv statlige prestisjeprosjekter som vaksinasjonsregisteret SYSVAK, sykmelding og blåresept heller ikke har fått nødvendige overføringer, men i stedet er blitt finansiert via legenes vedlikeholdsavgifter. I ryggen har Hjertholm et utvalg allmennleger som daglig lar seg frustrere av feil, mangler og klønete datasystemer som kunne ha vært fikset med en handlekraftig og bevilgningsvillig plan. Brukernes og leverandørenes ønsker om kvalitetsheving av EPJ blir skjøvet til siden, sier han. Vi er langt på overtid allerede, og håper at tyngden av våre erfaringer og ressurser kan berede grunnen for noen politiske grep. EPJ-løftet er dessuten svært viktig for at samhandlingsreformen PROFIL Regin Hjertholm Leder EPJløftet, en slags brukerinitiert grasrotbevegelse som har oppstått i kjølvannet av den omfattende IKTsatsingen i helsevesenet generelt og implementeringen av Elektroniske pasientjournaler (EPJ) mer spesielt. Hjertholm jobber til vanlig som lege. skal kunne fungere. Helsedirektoratet har da også bare uttalt seg positivt om EPJ-løftet, sier han. Helsedirektoratets ferske rapport Det moderne IT-legekontor Myndighetskoordinering viser hvordan mange prosjekter stopper opp før de siste avgjørende fasene. Rapporten viser også hvordan årevis med usikkerhet og uenighet rundt finansiering har vært til hinder for fremdrift og resultater. Hvilke grep foreslår dere i denne sammenheng? Statlige institusjoner bør fullfinansiere nasjonale prosjekter helt ut til pilotering, bredding, evaluering og vedlikehold. Det er den eneste måten å sikre at nasjonale helseprosjekter blir iverksatt innen rimelige tidsrammer. De ulike helseaktørene rundt omkring i landet har mer enn nok med drift, opplæring og omstillingsprosesser. De siste 10 15 årene er det daglige medisinske arbeidet blitt veldig forstyrret av IKT-støy. Det er dårlig utnyttelse av personellet, og husk at helsevesenet er en menneskeintensiv bedrift. IKT burde få ting til å gli lettere slik at kvaliteten blir bedre og helsearbeiderne bedre utnyttet, sier Hjertholm. Sterkt IKT-miljø Gruppen har da også mottatt støtteerklæringer fra helse-iktmiljøer og andre profesjoner i helsevesenet. Ulikt den delen av IKT-bransjen som leverer løsninger til næringslivet og privat sektor, er norske EPJ-leverandører små og kapitalfattige, forklarer Hjertholm. Norge er et lite land med særegne behov og et begrenset privat marked. Helsevesenet er derfor avhengig av et sterkt IKT-miljø, og er selv den viktigste garantisten for nettopp det. EPJ-løftet må være stort nok til at leverandørene vurderer det som økonomisk forsvarlig å ansette flere utviklere, sier han. Dette punktet er helt avgjørende for suksess. Vi må oppfattes som en seriøs, stor og stabil kunde. Leverandørene kan ikke ansette folk hvis de bare får sporadiske småprosjekter og alt bare er usikkert og ryktebasert. Myndighetene må opptre som en stabil og troverdig kunde. Da kan også helsearbeidernes fokus være på det de kan og er best på: behandling av pasienter, avslutter Hjertholm. HÅVARD NYHUS redaksjonen@mediaplanet.com Compu Group Medical Norway www.compugroupmedical.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS 2011 13 4 REGIN HJERTHOLMS BESTE TIPS Galopperende administrasjonskostnader er et velkjent problem ved implementering av nye systemer. Her er noen tips til hvordan man kan holde kostnadene nede. Smidigere utvikling der man 1 viser tillit til aktørenes ansvar og kreativitet når man bestiller. Trekk brukerne og EPJ-leverandørene inn som konsulenter på et tidligere stadium. Jeg har veldig gode erfaringer med arbeidsforum der brukere, leverandører og de som leverer nasjonale standarder sitter sammen. Sats friskere med større beløp i færre prosjekter og gå 2 vekk fra spleiselagstankegangen for nasjonale prosjekter. Jeg tror det vil bety en mindre regning i det store regnskapet til slutt. Se på dette som nasjonalt 3 viktig infrastruktur for helsevesenet og samhandlinger der. Bygg videre på det vi tross alt holder på å få til og gjør det ferdig. Ikke hopp videre til noe nytt hele tiden. FREMTIDENS LØSNING Elektronisk pasientjournal er å foretrekke fremfor de gamle systemene med journaler på papir. FOTO: SHUTTERSTOCK Jeg mener vanlige medisinske basisfunksjoner på lege- 4 kontoret skal prioriteres. Behovsstyrt utvikling av IKT-verktøy som sikrer liv og helse må derfor på plass før mer teknologistyrte løsninger som kjernejournal er realiserbart. Det er mulig politikerne tror dette allerede er på plass, men der tar de dessverre feil. De er enkelt og greit ikke godt nok informert. Dessuten, når dette er sagt, vil ikke kjernejournal og pasientportal fungere hvis ikke våre EPJ-er kan levere kvalitet til disse nye systemene. Vi må ta dette i riktig rekkefølge. Synchronizing healthcare Vi ser for oss et Norge med e-helse uten hindringer. Klinisk informasjon skal være enkelt tilgjengelig for å sikre best mulig pasientbehandling. En behandling som ikke er begrenset av feil informasjon eller manglende tilgjengelighet på pasientdata! Vi jobber for å øke tilgjengeligheten og bryte ned grenser mellom kliniske informasjonssystemer. Et ambisiøst mål, men et mål vi jobber for - hver dag!

14 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS SATS PÅ NY TEKNOLOGI 5 TIPS Hilde Christiansen personal- og organisasjonsdirektør, Helse Vest EFFEKTIVT ARBEID Gjennom MOT-prosjektet skal de transaksjonsbaserte, administrative rutinene rundt HR, ressursstyring og lønnsproduksjon effektiviseres. FOTO: SHUTTERSTOCK Ny teknologi gir mer helse for hver krone Mange helseforetak har slitt med manuelle og tidkrevende arbeidsrutiner knyttet til administrasjon, HR og ressursstyring. For å imøtekomme disse utfordringene, etablerte Helse Vest MOT-prosjektet (Medarbeider, Organisasjon, Teknologi). Vi hadde behov for en modernisering. Oppgaver ble løst manuelt og de samme oppgavene ble gjort flere ganger. Vi hadde også behov for bedre styringsinformasjon, sier Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest. Helse Vest har i dag en portefølje av nye IT-verktøy som hele foretaksgruppen har tatt i bruk. Viktig design MOT har gitt mulighet til å sette ny teknologi og nye arbeidsprosesser som går hånd i hånd. Det innebærer at hele foretaksgruppen har vært involvert i forarbeidet, anskaffelser og implementeringen. Vi har tenkt mye på hvordan vi skal jobbe i fremtiden og hvordan prosjektet kunne designe gode og nye arbeidsprosesser i forhold til dette, forteller Christiansen. Effektivisering Gjennom prosjektet skal de transaksjonsbaserte, administrative rutinene rundt HR, ressursstyring og lønnsproduksjon effektiviseres. Målet er at medarbeiderne skal oppleve arbeidsdagen som jevnere og mer stabil, at vi er effektive og sikrer at mest mulig av våre ressurser brukes i pasientbehandlingen, sier hun. Støtte fra medarbeidere Alle arbeidsprosessene er nå støttet av IKT. Nå gjenstår det å hente ut de store gevinstene. Vi forventer både kvalitative og økonomiske gevinster også i årene som kommer. Våre medarbeidere og ledere har støttet arbeidet med MOTprosjektet siden starten. Medarbeiderne har vært veldig endringsvillige. Det har vært en enorm endringsprosess for 30 000 medarbeidere, og implementeringen har foregått i en avgrenset og intens periode som betydde at mange endringer skjedde i høyt tempo, sier Christiansen. RAGNAR LERFALDET redaksjonen@mediaplanet.com Involver alle i prosessen Forarbeidet er utrolig viktig. 1 Det må brukes nok tid til å beskrive hvordan arbeidsprosessene skal bli. Her må både ledere, medarbeidere og brukere involveres. Det er også viktig å bruke tid til å lære av andre slik at man ikke gjør samme feil som er gjort før. Få med lederne på laget Prosjektet må ha en tydelig 2 forankring hos styre og ledere på alle nivå. Utvikling og endringsarbeid skal tross alt gjøres i dette fellesskapet. Det må være bred involvering av alle i foretaket. Sett tydelige mål Det må settes ambisiøse og 3 tidsbestemte mål. Ledere og medarbeidere må se resultater underveis i ulike faser. Det skaper motivasjon og engasjement. Alle delprosjekter må ledes av egne medarbeidere. Innkjøp av teknologi Det må ikke kjøpes teknologi 4 for teknologiens skyld. Man må vite hva teknologien skal bidra med, og være tydelige og bevisste på det. Del de gode resultatene Det er viktig med motivasjon, engasjement, medvirk- 5 ning og tålmodighet nok. Man må også være raus og dele gode resultater med hverandre.

Visjon - Internett og IT skal være trygge kanaler for forretninger, transaksjoner og informasjonsutveksling. Alle ansatte hos Secode har gyldig sikkerhetsklarering t.o.m HEMMELIG i henhold til Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste av 1.7.2001, klareringene er utstedt av NSM Trusted Enterprise Security Partner Secode er det ledende digitale vaktselskapet i Norden. Vi tilbyr sikkerhetsovervåking, test og rådgivning til offentlige og private virksomheter. Secode har i mer enn 20 år vært leverandør av Sikkerhetstjenester og Trusted Enterprise Security Partner for store, ledende aktører innen bl.a. Bank/Finans, Varehandel, Energi, Helse, Forsvarsindustri og Offentlig virksomhet. Secode Tjenester Test: Penetrasjonstest o Applikasjon o Nettverk o PCI QSA/ASV Kildekoderevisjon. Sosial Manipulering Managed Security Services 24/7 (MSS) Sikkerhetsovervåking (IDS/IPS) Network Access Control Logghåndtering/SIEM-løsninger Data Loss Prevention Secure Mobile Of ce Managed Firewalls Applikasjonsbrannmur Red Team Ta Kontroll! Med erfaring fra mange ulike organisasjoner og IT-miljøer, kan Secode tilby en dypere forståelse for en komplett IT-sikkerhetsprosess som omfatter mennesker, teknologi og miljø. Rådgivning Sikkerhetsmål og strategi Risikovurderinger (ROS) GAP-analyser Innleid sikkerhetsansvarlig Beredskapsplaner og øvelser CC-evaluering Herding Sikkerhetsgodkjenning av system Innføring av ITIL og 27001 PKI Operations based on ITIL framework Kontakt Secode på info@secode.com eller Ketil Granbakken på tlf: 4167 0818 for informasjon eller for å avtale et møte om hvordan vi kan hjelpe deg og din bedrift med Sikkerhet. Worldwide Services as an NTT Communications Group Company www.secode.com

16 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON TIPS 1 2 KOMMUNIKASJONSUTVIKLING Bildestyrt operasjonsrom Fremtidens Operasjonsrom (FOR) er et samarbeidsprosjekt mellom St. Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim og NTNU. FOR er en tverrfaglig satsing og arena for klinisk forskning og medisinsk teknologiutvikling. Operasjonsrommene til FOR er utstyrt med tanke på minimal invasiv bildestyrt pasientbehandling en mer skånsom metode enn tradisjonell kirurgi som kommer til å få en stadig større plass i pasientbehandlingen i fremtiden og bidrar til en visualisering og kommunikasjonsutvikling som på sikt kan gi både medisinske og driftsmessige gevinster. NAVIGASJONSSYSTEM 1. Ved Fremtidens Operasjonsrom benyttes blant annet et tredimensjonalt navigasjonssystem i forskningsøyemed som viser instrumenter i kroppen uten bruk av røntgenstråler. Navigasjonssystemet fungerer som en slags GPS i kroppen og kan være et nyttig hjelpemiddel når kunstige blodårer settes inn gjennom en pulsåre i lysken. 2. Rett utstyr til envær tid sørger for optimal samhandling mellom instanser i helsesektoren. FOTOER: FREMTIDENS OPERASJONS- ROM /SHUTTERSTOCK Det er de små produktene som får det til å fungere! Imento er en leverandør med spesialkompetanse innenfor nisjer og komponenter. Vi er en erfaren leverandør til flere helseforetak, og vi har god kjennskap til de krav og standarder som gjelder innenfor helse sektoren. Vi kjenner godt til de utfordringer IT og innkjøp står ovenfor når det gjelder spesialprodukter, og løsninger til disse. Vi vet at det ofte er de små produktene, eller komponentene som er de vanskelige å finne, og ikke minst vite hvilke produkter som passer sammen. Hvorfor ikke da bruke en leverandør som har spesialisert seg innenfor denne virksomheten? La Imento fungere som din eksterne ressurs, og vi kan gi deg trygghet gjennom vår høye kompetanse og lynraske service! Vi kan levere deg det du skal ha! Skjermprodukter, skjermer, display, touch, skjermkort, fester, kabling Dataromprodukter, Rack, UPS, PDU, kabler, kontakter, switcher Komponenter, harddisker, minne, kort, KVM Reservedeler, Dell, HP, Acer, Lenovo, IBM, Lexmark, Canon Løsningen kan være enkel, vis du har den rette leverandøren!

Innovativ journalløsning med pasienten i fokus Tverrfaglig Pasient Booking Journal Journal er et moderne og dynamisk pasientadministrasjonssystem med tverrfaglig behandling i fokus. Struktur Dynamisk Systemet muliggjør individuelle tilpasninger for den enkelte institusjon. Turnus Alle ulike faser i pasientoppfølgingen er ivaretatt gjennom løsningen fra søknadsbehandling, inntak, opphold, avreise og etterarbeid i form av lovpålagte rapporter og statistikker. Helheten dekkes gjennom at løsningen også har funksjonalitet for kasse og fakturering, innkjøp, lønn og turnusplanlegging samt komplett regnskapshåndtering. Systemet er dynamisk og kan enkelt skaleres på bakgrunn av hver enkelt institusjons behov og ønsker. Journal bygger på flere moduler som kan aktiveres etter behov. Beitostølen Helsesportsenter benytter Journal med ICF-modul. Systemet er et sentralt verktøy for å drive målstyrt rehabilitering med ICF som begrepsapparat, og for å sikre tverrfaglig koordinering og kommunikasjon. Journal støtter og kvalitetssikrer alle ledd i pasientforløpet søknadsbehandling, booking, tverrfaglig kartlegging/ behandling og rapportering/statistikk. Avans AS ICF er en klassifikasjon utgitt av WHO som tar utgangspunkt i - Distribusjons- og samarbeidsavtale med Amesto Solutions og Visma - Partneravtale med Norsk Helsenett - Samarbeidsavtale med DIPS og Buypass i forbindelse med elektronisk kommunikasjon - Partneravtale med Capitech AS funksjon. ICFs hovedakser er kroppstrukturer, kroppsfunksjoner, aktiviteter og deltagelse, og miljøfaktorer. Sosial- og helsedirektoratet vil arbeide for at ICF blir den klassifikasjonen som skal være grunnlaget for offentlige tiltak som bygger på funksjonsvurderinger, og at det blir tatt hensyn til dette når spesielle systemer utvikles for funksjonsvurderinger. Kilde: KITH utvikler programvaren Journal Avans AS - 6963 Dale i Sunnfjord - 815 59 340 - post@avans.no BIDRA TIL INNOVASJON OG NY VELFERDSTEKNOLOGI Helse og omsorgsektoren er et område hvor gevinsten ved innovasjon er særlig stor. Ny velferdsteknologi og nye IKT-løsninger øker brukerens sikkerhet og selvhjulpenhet og frigjør ressurser i offentlig sektor. For at nye produkter og løsninger skal la seg realisere må innkjøpere og leverandører samhandle smartere i anskaffelsens tidlige fase. Lær mer om innovative offentlige anskaffelser og leverandørutvikling på; www.leverandorutvikling.no bigfish.no Foto: Thomas Barwick/Getty Images Her kan du lese om hvordan Oslo kommune, Bergen kommune og NAV går i dialog med leverandørene og får kunnskap om morgendagens velferdsteknologi. Nasjonalt program for leverandørutvikling er et partnerskap av nasjonale innovasjonsaktører, statlige virksomheter, større kommuner og næringsliv. Programmets formål er å fremme konkurranse, næringsutvikling og innovasjon gjennom mer aktiv bruk av offentlige anskaffelser. www.leverandorutvikling.no

18 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4TIPS EFFEKTIVISER FEKT ISER SYKEHUSET SPØRSMÅL OG SVAR Tom Christensen administrerende direktør, KITH, Phd Samfunnsmedisin Hva er pasientens kurve? Kurven er et system for viktige pasientopplysninger! helsepersonell må ha tilgang til under opphold i institusjon. Eksempler er aktuell dosering av legemidler, blodtrykk, temperatur, blodprøver m.v. Kurven er utviklet over lang tid, og utgjør en oppdatert og uunnværlig øyeblikksoversikt som er unikt sammensatt. Mindre papir på sykehuset med elektroniske systemer Spørsmål: Hvordan er overgangen fra papir til elektronisk informasjonsbehandling på sykehus? Svar: Ved Akershus Universitetssykehus har sterk brukermedvirkning ført til økt kvalitet av medikamenthåndtering og dokumentasjon. ELEKTRONISK KURVE Elektronisk kurve og medikasjonsløsning er blitt tatt i bruk på det nye Akershus Universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog. Det har vært et langt og tungt prosjekt, men det var vi klar over da vi begynte. Vi visste at papirkurven er godt etablert og lenge har vært et viktig verktøy i pasientbehandlingen. Det har vært tøft å matche den elektronisk, men fordelene er tydelige, forteller Hilde Tangen Larsen, prosjektleder for innføring av elektronisk kurve. Innføringen av elektronisk medikasjonssystem og kurve startet tidlig i 2010 først som et pilotprosjekt ved Nevrologisk avdeling for å prøve ut funksjonaliteten i hverdagen. Etter to måneders prøvetid var pilotavdelingen fornøyd og ønsket seg ikke tilbake til papirkurven. Systemet, som er utviklet av DIPS, har nå blitt innført på fem andre avdelinger, og i løpet av 2011 skal hele Ahus bruke elektronisk kurve og medikasjonsløsning. Unngår tolkningsfeil Tilbakemeldingene vi har fått fra brukerne så langt er gode. Det er en stor fordel at dokumentasjonen blir mer nøyaktig enn da vi brukte papir. Systemet krever nemlig FAKTA Elektronisk kurve på sengepost er en del av pasientens elektroniske journal. I journalen registreres nå medikamenthåndtering under pasientens opphold på sykehuset, resepthåndtering, medikamentallergier, væskeregnskap, ulike målinger som f.eks. blodtrykk, puls og temperatur. Brukerne oppgir alle nødvendige opplysinger om medikamentforordningen, og dermed blir dokumentasjonen mer nøyaktig. Denne informasjonen er tilgjengelig fra alle PC-er på sykehuset. Gjenbruk Papirkurven har fungert bra i lang tid. Det har vært tøft å matche den elektronisk men fordelene er tydelige, Hilde Tangen Larsen prosjektleder for innføring av elektronisk kurve registrering av all nødvendig informasjon. Det kan selvfølgelig ta lengre tid å logge seg inn i et system for å notere noe enn å skrive på papir. Men nå unngår man tolkningsfeil, for skrift kan være vanskelig å av data forenkler arbeidet ved reinnleggelser. Akershus Universitetssykehus har i samarbeid med Sykehusapotekene også innført elektronisk bestilling og lagerstyringssystem for legemidler, endoseproduksjon og serialisering av legemidler. I medikasjonssystemet signeres både klargjøring og utdeling av medisiner. Ved medikamentutdeling kvitteres det for hva pasienten har mottatt og tidspunkt for utlevering. ELEKTRONISK KURVE Det har skjedd store forandringer på kurveføringen på Ahus i Lørenskog etter at papirkurver gradvis ble byttet ut med elektronisk kurve, sier Hilde Tangen Larsen. FOTO: SHUTTERSTOCK lese. Nå står det tydelig hva pasienten skal ha, sier prosjektlederen. Meningen med å ta i bruk nye systemer, er å effektivisere sykehuset og forenkle arbeidsrutinene. Tangen Larsen mener det har store kvalitetsmessige gevinster at dokumentasjonen blir mer nøyaktig. Det er også en fordel at flere har tilgang til pasientjournaler samtidig. Informasjonen om pasienten er nå tilgjengelig overalt på sykehuset i stedet for å være på et ark på ett sted. Nå kan legen dokumentere i kurven på ett sted mens sykepleieren kan lese kurven på sengeposten og hente ut medisiner samtidig. Legen slipper å gå opp på sengeposten for å gjøre endringer på medikamentene. Gjenbruk av data er også en fordel, for nå er historikken lettere tilgjengelig. Vi samler nå historisk dokumentasjon på ett sted, og det er lettere tilgjengelig enn da det ble dokumentert på papir, sier Tangen Larsen. Inkluder brukerne Ifølge Tangen Larsen er brukermedvirkning et nøkkelord i prosessen når systemet skal tilpasses sykehusets behov. Inkluder brukerne, for deres medvirkning er veldig viktig for å få opp arbeidsflyten. Tett oppfølging av brukerne er også nødvendig, samt å ha klare rutiner mens innkjøringen pågår. THORA TOMASDOTTIR redaksjonen@mediaplanet.com Hva skiller dette fra pasientens journal? I journalen føres ned det! som er nødvendig og relevant dokumentasjon under oppholdet og for senere bruk, mens kurven gir overblikk over øyeblikksbildet som grunnlag for helsebeslutninger der og da. Hva er fordelen ved overgang fra papirbasert til elektronisk kurve?! Sykehusene har tatt i bruk den elektroniske pasientjournalen (EPJ) som erstatning for den papirbaserte journalen. Opplysninger fra kurven må også håndteres elektronisk for å sikre god arbeidsflyt med oppdatering av opplysninger mellom kurven og EPJ. Den er dynamisk med gjenbruk av data som også kan benyttes til statistikk, styring og forskning. Kan du nevne noen av utfordringene en står overfor? Symbolspråket for de kliniske data må være stan-! dardisert, altså likt i de ulike systemer, i alle fall for de mest sentrale områdene.! Visningen må være optimal for å sikre godt overblikk! Brukervennligheten må være optimal for å sikre rask navigasjon Kvaliteten må være svært! høy alle data må være kvalitetssikret og oppdaterte Integrasjonen mot EPJ må!! være fullverdig Risiko for feil må være minimalisert Når kan dette være på plass? Det foregår store nasjonale! prosjekter i Helse Midt og Helse Sørøst, og det er mulighet for at pilotløsningene kan være klar til nasjonal utbredelse innen 2-4 år. Aksept hos brukerne av systemene, og prioritering og økonomi vil avgjøre dette.

PATENTS TRADEMARKS LEGAL SERVICES DESIGNS Vi beskytter ditt forsprang - spør oss om patentering Acapo AS din IPR partner Acapo AS er et av Norges ledende konsulentselskap som yter bistand innen hele IPR området. Vi har kontorer i Bergen, Oslo og Trondheim. I mer en 80 år har vi bistått norske og internasjonale kunder med å ivareta deres immaterielle verdier, slik som foretaksnavn, varemerker, oppfinnelser og design. OKTAN PUBLICIS - FOTO: MARITIMECOLOURS Våre dyktige patentkonsulenter, jurister og advokater yter teknisk og juridisk bistand i forbindelse med sikring og håndheving av immaterielle rettigheter. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Acapo AS Postboks 1880 Nordnes 5817 Bergen Tlf.: 55 21 40 80 Fax: +47 55 21 40 81 E-post: mail@acapo.no www.acapo.no Acapo AS - Bergen Strandgaten 198 5004 Bergen Tlf.: 55 21 40 80 Acapo AS - Oslo Brynsveien 5 0667 Oslo Tlf.: 22 07 19 50 Acapo AS - Trondheim Havnegata 7 7010 Trondheim Tlf.: 73 54 61 10

20 MARS 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Svein Fimreite daglig leder, Fimreite Software AS Tor Arne Viksjø adm.dir., DIPS ASA Wivi-Ann Tingvoll førstelektor, Høgskolen i Narvik Spørsmål 1: Hva er den største utfordringen i norsk helsesektor? Spørsmål 2: Hvilke tiltak bør gjennomføres for å løse dette? Jeg tror kvaliteten på helsetjenestene i Norge vil øke dersom man får god informasjonstilgang på tvers av våre helseinstitusjoner. Teknisk sett en enkel installasjon, men det ligger allikevel store utfordringer knyttet til optimal utnyttelse av denne gode informasjonstilgangen, rent praktisk. Her kan vi kanskje se for oss løsninger som rutinemessig legger opp til å benytte spesialister over hele landet. En forbedret informasjonstilgang vil samtidig åpne for helt nye muligheter til blant annet utstrakt samarbeid med helseinstitusjoner i våre naboland. Ut fra de opplysninger jeg sitter med, finnes det ca. 60 sykehus i Norge. For å sette det i et prismessig perspektiv vil det si at hvis alle sykehusene i hele Norge ønsker å kunne kommunisere med hverandre, vil det koste i underkant av 4 millioner per år inkludert support. Bedre samarbeid! Det norske helsevesenet har mange av de samme problemene som mange andre vestlige land, med voksende kostnader og en befolkning som blir sykere dels fordi livsstilssykdommer og kroniske sykdommer øker samtidig som befolkningen blir eldre. Dette er godt beskrevet i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen. Mye tyder på at dette økte behovet for pleie og omsorg ikke er bærekraftig, verken økonomisk eller i forhold til antall ansatte denne veksten vil forutsette i helsesektoren. Reparasjonsmedisin er ekstremt kostbart i forhold til forebyggende, og bedre samhand- ling og mer forebygging er ikke tilstrekkelig. Pasienten blir i dag en svarteper der kommunen slipper kostnadene ved manglende forebygging så snart pasienten er overført til spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for forebygging og behandling for en region må samles ett sted, slik at det totale kostnadsbildet for å gi befolkningen god helse og drive et godt helsevesen blir tydelig. Slike løsninger fungerer i andre land. Kommunene har en formidabel utfordring med å bygge opp kompetanse og ressurser for den nye utviklingen. En større del av helsetjenesten skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, og dette får store konsekvenser for tjenestetilbudet til syke eldre, mentalt syke og kronikere samt KOLS- og kreftpasienter og pasienter med diabetes. Ulike perspektiver og kulturforskjeller samt gråsoner mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten kan skape spenninger. Dette gjelder både pasientens individuelle, medisinske og funksjonelle problemstilling. Tydelige ansvarsområder må defineres for henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten. Et vesentlig grep er å etablere økonomiske insentiver som gjør det lønnsomt for sykehus og kommuner å samhandle på tvers av nivåene. En forutsetning for at man skal klare oppgavene i kommunehelsetjenesten er at fastlegen og allmennlegetjenesten integreres på en mer fornuftig måte enn i dag. Det må være samsvar mellom budsjettreformen og det som i dag blir gjort i kommunene. Spesialisthelsetjenesten bør flytte en større del av kompetansen ut i kommunene. Spørsmål 3: Hvordan kan norske sykehus tilpasses best mulig til den kommende eldrebølgen? Et ultralydapparat i dag kan være på størrelse med en mobiltelefon. Det å tenke eksternt, nytt og kanskje litt utradisjonelt er derfor fristende i denne sammenheng. Fastleger, eller kanskje til og med hjemmehjelp med en form for spesialisering, kunne for eksempel overført informasjon ved hjelp av nytt profesjonelt utstyr som i dag ofte krever at pasienten fysisk er til stede på et sykehus. Dette vil også kunne hjelpe pasienten til å få en raskere diagnose og behandling. Som nevnt i de andre spørsmålene, mener jeg man må gå mye lengre enn det som er foreslått i samhandlingsreformen. Det å la kommunene beholde ansvaret for forebygging og førstelinjebehandling og samtidig satse på økt samhandling med spesialisthelsetjenesten, tror jeg blir lite effektivt selv om noe av økonomien skal gå gjennom kommunene. Da må man også ta inn over seg at halvparten av norske kommuner har under 5000 innbyggere. Tydeliggjør heller ansvaret for hele aksen rundt forebygging og behandling. Fokus på geriatriske poliklinikker og utadrettede team i sykehus må intensiveres. Mange pasienter kan behandles utenfor sykehuset i egen kommune. Forutsetningen er at det finnes overgangsordninger mellom sykehus og pasientens hjem, kortidsplasser, observasjonsposter og intermediære enheter på sykehjem. Det bør finnes et helhetlig tilbud i kommunene med sykehjemmet som øverste nivå i tiltakskjeden. Dette krever at leger fra spesialisthelsetjenesten faglig kan bistå personellet i de ulike enhetene. medic-it.no 22 89 21 00 IT-løsninger til private helseforetak Partner med Norsk Helsene