Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Øyra barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: oyra@barnehage.no Innsendt av: Anne-Grete Eiken Innsenders e-post: oyra@barnehage.no Innsendt dato: 8/6/2015 Hva heter barnehagen?: Øyra barnehage Barnehage (Privat) Stilling: styrar
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Høringssvar begrunnelse for barnehagens svar på spørsmål 1 i høringen. Øyra barnehage ønsker finansieringsmodellen nasjonal sats med lokal justering. Vi mener dette er den modellen som sektoren samlet sett er klart best tjent med for fremtiden. På bakgrunn av de omfattende problemene med dagens system for finansiering siden 2011, finner vi det merkelig og svært uheldig om utfallet av denne høringen blir en videreføring av dagens kompliserte og svært ressurskrevende system. I veldig mange kommuner har det vært mye støy og konflikt knyttet til tilskuddsberegningene, etter innføringene av dagens kompliserte system i 2011. Denne høringen er en stor mulighet til å få på plass en bærekraftig og fremtidsrettet modell for finansiering av private barnehager. Dagens ressurskrevende system må bort! Men det krever at hele sektoren griper denne muligheten med begge hendene. For hvordan skal vi få slutt på de konfliktdrivende og svært ressurskrevende prosessene med beregning, kontroll og etterprøving av kommunale tilskudd, i et system som fortsatt vil kreve analyse av kommunale utgifter på barnehage- og bilagsnivå? Det er etter vårt syn ikke mulig å fjerne de grunnleggende problemene med dagens finansiering ved å videreføre en justere versjon av dagens system. Valget faller derfor på forslaget til ny modell med nasjonal sats med lokal justering, som det er mange gode argumenter for. Her er noen av de viktigste, etter vårt syn: En ny modell for finansiering legger til rette for fremtidens satsing på kvalitet og innhold i barnehager, som en nasjonal norm for bemanning og pedagogtetthet. Den vil være mer rettferdig for barn og foreldre. I dag betaler foreldre det samme for en barnehageplass over hele landet. Men forutsetningene for å tilby barnehager med høy kvalitet varierer svært mye fordi tilskuddene er så forskjellige fra kommune til kommune. Den vil bidra til å bevare det unike mangfoldet i barnehagesektoren fordi rammebetingelsene blir mer forutsigbare og det blir enklere for den enkelte barnehage å kontrollere tilskuddsberegningene. Forslaget til ny modell vil innebære en enorm forenkling for kommuner og barnehager som i dag bruker svært mye ressurser på å håndtere et unødvendig komplisert regelverk. Dette vil frigjøre ressurser som kan brukes på innhold og kvalitetsutvikling. Sikrer sammenheng mellom den kvaliteten politikerne i kommunen avgjør at barnehagene skal ha (bemanning og eventuelt andre faktorer) og tilskuddene. Det går nesten 300.000 barna i norske barnehager. Om lag halvparten av disse går i en av de 3.300 private barnehagene. Fra 2016 bør både de og kommunene få ro og forutsigbarhet rundt tilskuddsberegningene. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter?
3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Slik det er i dag at kommunene kan legge sine barnehager til grunn og rekne ut sine eigne kapitalutgifter sjølv om dei har gamle barnehager som dei i realiteten ikkje har utgifter på og som knapt nok blir vedlikeholdt for å spare pengar, då blir det alt for lite kapitaltilskudd for mange private barnehagar som har ein heilt annan kvalitet på sine bygg enn kva kommuna har. Vi treng kapitaltilskudd utifrå dei reelle utgiftene barnehagen har og ikkje kva kommuna har på sine bygg. Det blir heilt feil. Det rette er ein nasjonal sats som tek høgde for /blir justert utifrå byggeår/ dei faktiske utgiftene på lån og renter som barnehagen har. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Dette kan vere med på å gje forutsigbare driftsvilkår for barnehagen. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke Meinar for øvrig at ordninga med familiebarnehagar bør opphøre, den er ikkje tilfredsstillande nok som ein pedagogisk institusjon.
3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Er sterkt imot at dagens modell blir vidareført!!! 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Ser inga hensikt i å vidareføre dette begrepet då ei vidareføring av dagens modell ikkje vil gje betre og meir forutsigbar drift for dei private barnehagane. Så lenge kommunene kan sjonglere med kva som ligg i begrepet ordinær drift og så lenge dei kan bruke eigne kapitalkostnadar i sine beregningar av tilskotet så vil ein likevel få ei skjeiv og lite forutsigbart tilskotsordning. 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven?
4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Kommunen bør ikkje ha adgang til å beregne satsen sjølv. Bør vere ein nasjonal sats. For å kunne setje opp eit budsjett i god tid bør vi få vite satsane. Slikn det er no blir jo dette justert i april året etter så må vi betale tilbake pengar vi har fått. Slik kan vi ikkjeha det!!!! 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt?
Ved å ha fleire opptak i året får vi ikkje tilskudd for dei borna som tek til etter teljetidspunktet. Det får store økonomiske konsekvensar for oss private. Då kan vi heller ikkje til eikvar tid ha den bemanninga vi skal etter antal barn når vi ikkje får tilskot for dei. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Vet ikke Barnetalet i dei kommunale barnehagane bør ikkje ha noko å seie for kva trilskot dei private barnehagane skal ha. Må kome ein nasjonal sats!!! 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Dersom rapporteringa skal vere 15.desember må borna som tek til frå januar av vere med. Eit betre teljetidspunkt vil vere 15.januar for å få med dei som startar etter nyttår. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Born som fyller tre år bør reknast som tre år ut det året dei fyller tre og så lenge dei går på småbarnsavdeling. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing?
Som tidlegare sagt støttar eg ikkje denne modellen og uansett kommunesamanslåing bør det kome ein nasjonal sats som er lik for alle kommunar. Då vil det ikkje ha noko å seie kva kommune dei slår seg i lag med. 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Den nasjonale satsen bør gjelde for alle. Også for Oslo 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Bortsett frå rapporteringstidspunktet som bør vere 15.januar pga at mange nye born tek til 1. januar 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Mi erfaring tilseier at at krava til begrunnelse må vere tilstades. Det er alltid behov for å synleggjere at kommuna oppfyller krava etter forvaltningslova.
5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Vonar verkeleg at vi no kan få eit fleirtal forieringsmodell med nasjonal sats med lokal justering. Det vil føre til ei meir forutsigbar drift for oss private barnehagar. Slik det er no veit vi ikkje om vi må betale tilbake eller få meir før mai året etter rekneskaspsåret er avslutta. Det seier seg sjølv at det er vanskeleg å bruke pengar på kvalitet og utvikling når vi ikkje veit om vi får behalde det tilskotet vi har fått. Det kjem an på kor mykje kommuna har brukt på sine barnehagar. Det er på tide med eit nytt og forutsigbart system!!!!