Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket -NMSK. Alminnelige bestemmelser Utfordringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken (Meld. St. 9 2011-2012) omhandler blant annet skogens viktige nærings- og klimapolitiske rolle. Stortingsmeldingen vektlegger at det skal legges til rette for økt bruk av tre, utvikle skogbrukets infrastruktur, styrke oppbyggingen av skogressurser og legge til rette for mer målrettet miljøinnsats. Stortingsmeldingen om Norsk klimapolitikk (Meld. St 21 2012-2012) vektlegger at skogen skal forvaltes og brukes bærekraftig for å sikre et høyt opptak av Co 2 slik at karbonlageret i skogen øker. Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra regionale og lokale prioriteringer blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Det overordnede formålet med miljøprogramsatsingen er å bidra til å styrke miljøarbeidet i skogbruket, og synliggjøre samlet miljøinnsats. Regionalt skog- og klimaprogram i Vestfold (RSK) Skog- og klimaprogrammet består av ordningene tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering og tilskudd til skogsbilveier og drift med taubane og hest. Tilskudd til skogbruksplanlegging reguleres av egen tilskuddsforskrift, og tilskudd til skogsveier og drift med taubane reguleres av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. 1
Økt bruk av tre har stor betydning som bidrag til å redusere klimautfordringene. Skogen i Vestfold binder ca halvparten av fylkets utslipp av klimagassen Co 2. Økt trebruk vil bidra til en ytterligere lagring/konservering av karbonet. Foruten å sørge for virke til industrien, bør tiltak for anvendelse av tre på nye måter og tiltak som fremmer miljøvennlig og kostnadseffektive byggemetoder stimuleres. Tiltak som løper ut fra bygg i Tre prosjektet bør prioriteres. Re kommunes tiltaksstrategi for NMSK 2013-2016 Fra statens side er det ønsket politikk å styrke og utvikle kommunens rolle som landbrukspolitisk aktør og forvaltningsmyndighet gjennom desentralisering av myndighet og ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Målet er å stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger. For å oppnå målet om en robust framtidsskog med optimal karbonbinding, er det behov for aktiv bruk av økonomiske og juridiske virkemidler rettet mot skogeiere som selv ikke har kompetanse og eierengasjement for forvaltning av skogen sin. Det er også behov for virkemidler som kan stimulere skogeiere og entreprenører til å gjennomføre planting og rydding til rett tid. Kunnskapsformidling og kompetanseoppbygging slik at virkemiddelbruken skal gi langsiktig resultat. Forvaltningsansvaret for deler av Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) ligger hos kommunene. Vedtak etter forskriftens 5 tilskudd til veibygging, 7 Tilskudd til drift med taubane, hest o. a. samt 8, 1. ledd tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi og tilskudd til andre tiltak i skogbruket fattes av fylkesmannen. Kommunene skal utarbeide flerårige tiltaksstrategier med forslag til ramme for ulike formål og avgi en årlig rapport til Fylkesmannen om bruken av disse midlene. De kommunale tiltaksstrategiene omfatter også «spesielle miljøtiltak i landbruket» (SMIL). Fylkesmannen mottar midlene fra Statens landbruksforvaltning og Landbruks- og matdepartementet, og fastsetter retningslinjer for fordeling av midlene til kommunene. De kommunale midlene kan benyttes til: Tilskudd til skogkultur, forskriftens 4 Tilskudd til miljøtiltak i skog, forskriftens 6 Tilskudd til andre tiltak i skogbruket, forskriftens 8, siste ledd. Tiltaksstrategien skal ligge til grunn for fordelingen av midler. For skogbruket skal det ut fra lokale prioriteringer stimuleres til økt verdiskaping, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Kommunen samarbeider med skogbrukets egne organisasjoner om å informere den enkelte skogbruker om kommunens tiltaksstrategi, og vedtatt strategi legges ut på kommunens hjemmesider. Kommunen setter av ressurser til veiledning, oppfølging og kontroll av tiltaksstrategien.. 2
Levende skog standarder Skogbrukets system for planlegging, registrering og dokumentasjon av miljøtiltak knyttet til det enkelte gårdsbruk. Innenfor skogbruk er det levende skog standarder som gjelder. Målsettinger og prioriteringer Målsettingen i regionalt næringsprogram er at Vestfold skal bidra med sin andel for å nå nasjonalt mål om økt bruk av trevirke fra 0,65 m 3 til 1,0 m 3 pr innbygger innen 2020. Strategier Bidra til at skogen forynges tilfredsstillende etter avvirkningen for å opprettholde produksjonspotensialet på lang sikt. Øke arealet for ungskogspleie for å legge grunnlag for god vekst og en robust framtidsskog (ca 20.000 dekar pr år). Bidra gjennom prosjektet bygg i tre (BIT) til økt andel tre i byggeri. Arbeide for økt satsing på opprusting av skogsbil vegnettet. Økt fokus på eiere av mindre skogeiendommer/ stimulere til samarbeid. Økt fokus på skogen som arena for opplevelse og rekreasjon. Målsettinger i Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold Holde foryngelse og skogbehandling på nivå med avvirket areal, slik at skogressursene bygges opp i samme takt som de utnyttes og skogvegetasjonen kontinuerlig holder et optimalt karbonopptak. Opprettholde avvirkning av gran på dagens nivå for stabil leveranse til treindustri og bruk av tre som fornybart bygningsmateriale. Øke avvirkning av løvtre i forhold til pågående gjengroing og treslagskifte i kystnære områder. Holde løvskogen i kontinuerlig foryngelse. Bruke skognettverket aktivt for kompetanseoppbygging ved kunnskapsutveksling og formidling av Fou resultater. Støtte kommunene i forvaltning av tilskuddsmidler til nærings- og miljøtiltak. Samarbeide med skognæringen og regnskapskontorene om bedre privat utnyttelse av skogfondsordningen. Samarbeide med kommunene og skognæringen om ekstraordinære tiltak som stimulerer skogsentreprenører til oppdrag hos skogeiere som ikke selv utfører arbeid i egen skog. Støtte og delta i forskningsoppdrag som bidrar til bedre forståelse og kunnskap om skogbehandling og skogens tilpasning til endrede klimatiske forhold. 3
Kulturlandskapet har stor betydning både som utstillingsvindu for skogbruket og er viktig for stedskarakter, historisk identitetsfølelse, estetisk opplevelse, trivsel og livskvalitet. Skogbruket må ta hensyn til befolkningens bruk av arealer til rekreasjon og friluftsliv. Re kommunes prioritering for perioden 2013-2016. I forhold til andre kommuner i Vestfold har Re kommune benyttet en lavere tilskuddsprosent for de fleste typer tiltak. Dette har etter kommunens mening også hatt den effekt at man får utført flere tiltak pr tilskuddskrone. Det forutsettes at tilskuddsmidler vil være en knapp faktor også i kommende periode, og kommunen vil derfor videreføre gjeldende praksis. Re kommune har i de senere år innvilget tilskudd til NMSK-tiltak i størrelsesorden 0,4 million kroner årlig. Det antas at det årlige behovet framover minimum vil være på det nivået. For å oppnå ønsket prioritering, vil det meste av tildelte midler benyttes til skogkulturtiltak 1. Stimulere til økt verdiskaping i skogbruket med særlig vekt på utvikling av kvalitetsskog. Ungskogspleie prioriteres. Målsettingen er at minst 75 % av tildelte midler benyttes til dette formålet. 2. Ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skog. Støtte til skogeiere med store nøkkelbiotoper som skal stå urørt prioriteres. Inntil 15 % av kalkulerte tilskuddsmidler for perioden kan benyttes til miljøtiltak. Bevilges det ekstra midler til formålet fra fylkesmannen, kan andelen økes. 3. Tilskudd til andre tiltak i skogbruket. Prosjekter på kommune- eller fylkesnivå som støtter opp om økt skogkulturaktivitet kan innvilges midler. Inntil 10 % av årlige bevilgninger kan brukes til prosjekter. Vilkår, virkeområde og støttenivå Vilkår Det kan innvilges tilskudd til planlegging og prosjekter som leder fram til konkrete tiltak, eller til gjennomføring av tiltak som beskrevet i denne strategien. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjent kostnadsoverslag for gjennomføring av tiltaket. For skogkulturarbeider skal tiltaket være berettiget til å få utbetalt skogfondsmidler. Det kan ikke gis støtte til bruk av kjemiske midler. Det er et vilkår for å motta støtte til miljøtiltak at det foreligger oppdatert skogplan med miljøregistrering. Minste tilskudd som kan utbetales er kr 5.000,- og maksimalt kr 20.000,-. Det skal utarbeides avtale med den enkelte skogeier. 4
Ved fellestiltak skal det foreligge skriftlig avtale mellom deltakerne om fordeling av kostnader og ansvar i forbindelse med gjennomføring og senere oppfølging. Kommunen kan sette vilkår for innvilging av tilskudd til det enkelte tiltak. Frist for gjennomføring er 2 år. Kommunen kan forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. Virkeområde Tilskudd kan innvilges til. Alle skogeiere som har mer enn 10 dekar produktiv skog. Grensen på 10 dekar kan fravikes hvis søknaden gjelder samarbeid mellom flere eiendommer. Tilskudd etter forskriftens 8, siste ledd kan også innvilges andre. Det kan innvilges tilskudd til følgende tiltak. Tilskudd til skogkultur Det kan gis tilskudd for å stimulere til utvikling av kvalitetsskog. Ungskogspleie (avstandsregulering, ugrasrydding m.v.) og stammekvisting. Arbeidene skal være utført på en skogfaglig og miljømessig tilfredsstillende måte. Stammekvisting skal være utført på riktig årstid i forhold til risiko for skader. Tilskudd til miljøtiltak i skog. Det kan gis tilskudd til tiltak for å ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner. Dekning av merkostnader eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdier. Tilskudd til andre tiltak i skogbruket. Det kan gis tilskudd til andretiltak som bidrar til å utvikle skogbruket ved å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen fra skogen. Støttenivå. For skogkulturtiltak kan det gis inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. MiS områder som skal stå urørt, kan innvilges tilskudd for å dekke økonomiske tap etter nærmere retningslinjer. Beregningsmetode bør være lik i takstområdet (Re, Andebu og Vassås). Tilgang på midler avgjør tilskuddets størrelse. Tiltak for å fremme miljøverdier kan gis inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Søknad og saksbehandling 5
Søknad Re kommune kan fastsette søknadsfrister for tilskudd etter forskriftens 4, 6 og 8, siste ledd. Standard søknadsskjema fra Statens landbruksforvaltning skal benyttes, med unntak av søknader etter 8 (tilskudd til andre tiltak i skogbruket). Saksbehandling Re kommunens tiltaksstrategi for NMSK 2013-2016 angir de overordnede retningslinjene for prioritering av søknader. Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Administrasjonen er delegert myndighet til å avgjøre kurante saker. Alle andre saker forelegges Hovedutvalget for drift, eiendom og næring for avgjørelse. Utbetaling, oppfølging m.v. Utbetaling og rapportering Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når sluttregnskap for tiltaket er godkjent. Det kan foretas delutbetalinger på grunnlag av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av tiltaket utføres. Det foretas ikke delutbetalinger på tilskudd mindre enn kr 20.000. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil sluttregnskapet er godkjent. Oppfølging og kontroll Kommunen, fylkesmannen eller riksrevisjonen kan kreve nødvendige opplysninger og kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er skjedd i tråd med forutsetningene. Kommunen skal i nødvendig grad kontrollere at tiltakene er gjennomført i tråd med forutsetningene. Tilbakebetaling Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilging av tilskuddet Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer fra mottakerens landbruksvirksomhet. Klage Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Vedtatt av Hovedutvalget for drift, eiendom og næring 18.04.2013, i sak 036/2013. 6