Høringsinstansene Høring av ny forskrift om tilskudd til sertifisert settepotetavl På vegne av Landbruks- og matdepartementet (LMD) sender Landbruksdirektoratet forslag til ny forskrift om tilskudd til sertifisert settepotetavl på høring. Hovedpunkter i forslaget Tilskuddsmidler til klonavl, arealtilskudd, distriktstilskudd og prisnedskriving overføres til frakttilskuddet Frakttilskuddet utvides og bestemmelsene endres for å øke incentivet til formålstjenlig frakt Tilskudd til PCN-analyser videreføres Tilskudd til spesielle formål videreføres Dispensasjonsadgangen begrenses 1
Innhold 1. Mandat og metode... 3 2. Om sertifisert settepotet... 3 2.1 Hvorfor bruke sertifisert vare?... 4 2.2 Juridiske rammebetingelser for settepotetavl i Norge... 4 2.3 Utvikling i bruk av sertifisert settepotet... 4 2.4 Oppformeringssystemet... 5 3. Gjeldende bestemmelser for tilskudd til sertifisert avl... 5 3.1 Forvaltning og fordeling av tilskudd... 5 3.2 Klonavl... 6 3.3 Arealtilskudd... 7 3.4 Prisnedskriving... 7 3.5 Distriktstilskudd... 8 3.6 Frakttilskudd... 8 3.7 Øvrig tilskudd etter søknad om dispensasjon... 8 4. Vurderinger og forslag til bestemmelser i ny forskrift... 8 4.1 Tilskuddsformidler... 9 4.2 Tilskuddsmidler som foreslås overført til fraktordningen... 9 4.3 Finansiering av PCN-analyser foreslås videreført... 11 4.4 Frakttilskuddet foreslås utvidet... 11 4.5 Tilskudd til spesielle formål... 14 4.6 Administrative bestemmelser... 14 5. Samlet vurdering... 15 6. Økonomiske og administrative konsekvenser... 16 7. Innholdet i forskriftsutkastet... 16 8. Høringsinnspill... 17 2
1. Mandat og metode Landbruksdirektoratet fikk i tildelingsbrev, datert 05. februar 2015, i oppdrag å revidere forskrift om tilskudd til sertifisert settepotetavl; «3.3.14. Revidering av forskrift om sertifisert settepotetavl LMD viser til samtaler om behovet for revisjon av forskrift om tilskudd til sertifisert settepotetavl. Landbruksdirektoratet bes gjennomgå og levere forslag til endringer i forskriften innen 01.07.15.» Forslaget ble som avtalt sendt departementet i juli 2015. Av ulike årsaker sendes saken på høring først nå. Landbruksdirektoratet har tatt kontakt med settepotetforretningene i arbeidet med revisjonen for å få en bedre forståelse av markedssituasjonen for bransjen under utarbeidelsen av nærværende formelle forskriftsutkast og høringsbrev, jfr. lov om behandling av forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967, 37. Med et mål om en formålseffektiv, produksjonsfremmende, enkel og kontrollerbar forskrift har aktørene blitt bedt om følgende skriftlige innspill; 1. I hvilken grad og hvordan mener du at tilskuddet bidrar til formålet med ordningen - stimulans til økt bruk av settepotet? 2. Hvordan kan forskriften endres for å nå målene for ordningen som angitt ovenfor, innenfor gjeldende budsjettramme? 3. Har du konkrete forenklingsforslag? 4. Har du øvrige kommentarer til hvordan ordningen fungerer eller kan endres? Hovedpunktene fra settepotetforretningenes tilbakemeldinger fremkommer under vurderingen av den enkelte tilskuddsordning nedenfor. Landbruksdirektoratet har i tillegg vært på besøk på Overhalla klonavlssenter, samt hatt dialog med prosjektgruppa til det FFL/JA-finansierte prosjektet Norsk settepotetavl status, flaskehalser og mulige tiltak, som er publisert som NIBIO rapport vol. 2, nr 12, 2016. Deler av faktagrunnlaget fra høringsbrevet er hentet fra denne rapporten. Landbruksdirektoratet har gjennomført eksternkontroll hos settepotetforretningen Strand Brænderi i oktober 2005, og hos Strand Unikorn i juli 2013. Foretakskontrollene er gjennomført for å avdekke eventuelle svakheter i forvaltningen av tilskuddsordningen. Vurderinger fra kontrollen, er lagt til grunn under vurderingen av den enkelte tilskuddsordning. Landbruksdirektoratet har avgrenset sin vurdering av settepotetavlen til den delen av virksomheten som direkte omfattes av tilskudd gitt av Landbruksdirektoratet, t.o.m. tilskuddsåret 2014. Mattilsynets ansvarsområde innen settepotetavl er ikke vurdert. 2. Om sertifisert settepotet Mattilsynet sertifiserer partier av settepoteter, og fører tilsyn med at settepoteter produseres og omsettes i samsvar med regelverket forskrift om settepoteter og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Arbeidet bidrar til at norske settepoteter er sortsekte, og med best mulig helse og kvalitet. Mattilsynet skal sikre at omsetning av settepoteter ikke sprer farlige planteskadegjørere, som ringråte, potetcystenematode m.fl. 3
Bare registrerte settepotetforretninger kan omsette eller drive kontraktproduksjon av settepoteter. Enhver virksomhet kan omsette settepoteter som er produsert og pakket i Norge av en registrert settepotetforretning. De som produserer og omsetter settepoteter har ansvar for å følge gjeldende regelverk, herunder å sørge for god plantehelse. 2.1 Hvorfor bruke sertifisert vare? Potetprodusenten har flere gode grunner til å gjøre regelmessige innkjøp av sertifiserte settepoteter. Potetsykdommer kan overføres fra morplanten til de nye knollene, og omfanget av sykdom vil påvirke avlingene. Potetcystenematode (PCN), ringråte og tørråte vil eksempelvis medføre at både avlingskvantum og kvalitet reduseres over tid. Ofte vil en ha bedre kontroll over den fysiologiske kondisjonen på sertifisert vare, som i seg selv kan være produksjonsfremmende. Begrenset leveringsdyktighet på sort, mengde og størrelse, samt varierende kvalitet er allikevel brukt som argument for at potetprodusenter har begrenset kjøp av sertifisert vare. Matvaresikkerheten og de nasjonale målene om økt norsk matproduksjon påvirkes av bruken av sertifisert vare. Gjennom tilskudd bidrar myndighetene til at det norske markedet har tilgang til et bredt sortsmangfold av plantemateriale tilpasset norske forhold. Tilskuddet bidrar blant annet til økt verdiskaping i norsk potetproduksjon. 2.2 Juridiske rammebetingelser for settepotetavl i Norge Plantehelse er ikke omfattet av EØS-avtalen. Dette innebærer at Norge kan utforme et nasjonalt regelverk på dette området. Norge kan f.eks. beholde forbud mot import av settepoteter, for å opprettholde Norges gode sykdomsstatus. Matloven 18 og lovens «fra jord til bord prinsipp» ( 1 første ledd), fastslår at alle ledd i den norske potetproduksjonskjeden er ansvarlig for plantehelsen i produksjonen og for å bidra til å opprettholde en god sykdomsstatus. Det antas at det er en klar sammenheng mellom graden av virksomhetenes bruk av sertifisert vare og graden av sykdom. Jo større andel sertifisert vare, desto lavere risiko for sykdom. I mange land stilles det lovfestede krav til virksomhetene om å bruke sertifisert vare. Bransjestandarder, oppfordringer fra næringen og driftsøkonomiske vurderinger påvirker videre graden av årlig utskifting av settepotet, som i praksis varierer fra 0 100 % mellom ulike land. Norge har valgt å ikke stille offentlige krav til utskifting, men heller stimulere til økt bruk av sertifisert vare gjennom tilskuddsordninger. Tilskuddsordningen som er etablert i forskriften om settepotetavl, som nå foreslås videreført i en annen form, må ses som et ledd i å oppfylle denne målsettingen. Det er imidlertid viktig å understreke at ordningen ikke påvirker virksomhetenes selvstendige ansvar for plantehelsen, f.eks. gjennom strenge krav om systemer for internkontroll osv. Tilskuddsordningen skal gi et bidrag til å øke bruken av sertifisert vare, og derigjennom lette virksomhetenes evne til å etterleve sitt ansvar for plantehelse i sin potetproduksjon, og ansvaret for å bidra til en lav sykdomsfrekvens i nasjonal sammenheng. 2.3 Utvikling i bruk av sertifisert settepotet I Norge produseres det mellom 315 og 400 tusen tonn poteter hvert år, fordelt på litt over 2000 produsenter som søker produksjonstilskudd på ca. 123 000 daa. Potetareal og produksjon har avtatt gradvis siden 2. verdenskrig, og importen har økt. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet (ca. 37 % av Norges produksjon). Sertifiserte settepoteter utgjør i dag i overkant av 25 % av den totale settepotetbruken i Norge. Det er en betydelig økning i bruken av slik vare siste 10 år, og utviklingen siste år og 4
signaler fra næringen indikerer at bruken av sertifisert settepotet fortsatt vil øke i årene fremover. 2.4 Oppformeringssystemet Graminor har det nasjonale ansvaret for planteforedling og oppformering av prebasisproduksjon av potet til markedet med den mengde og kvalitet som etterspørres. Graminor foredler fram nye potetsorter ved kryssing av sorter. En kryssing mellom to sorter danner opphavet til en ny familie (år 1). Det blir foretatt ca. 300 krysninger per år hos Graminor, som resulterer i like mange krysninger. Det dannes frø, og det sås ut frøplanter (år 2). Deretter kan det gå 10-15 år før en sort er klar for markedet. Overhalla klonavlssenter er registrert prebasissenter og oppformerer prebasis fra meristem for Graminor. Det kan ta opptil 8 år å dyrke frem en sertifisert settepotet (Tabell 1). Utgangspunktet for prebasissenterets oppformering er et meristem med bladanlegg som er skåret under mikroskop fra en potetgroe, og som dyrkes på reagensrør. Sykdomsfrie meristemstiklinger plantes i veksthus og gir opphav til miniknoller (P1). Overhalla klonavlssenter dyrker denne første generasjon av prebasis på eget klonfelt. Prebasis (P3/P4) dyrkes på prebasissenteret og hos prebasisavlere etter kontrakt med settepotetforretningene. Det er p.t. 7 prebasisavlere utover Overhalla klonavlssenter. Om lag 55 settepotetavlere dyrker basis (B1) for egen oppformering, og deretter basis (B2 og B3) samt sertifisert potet for salg til mat- /industripotetprodusenter, etter kontrakt med settepotetforretningene. Tabell 1. Oppformeringssystemet i settepotetavlen Betegnelse Meristem Prebasis Basis Sertifisert Klasse P1 P2 P3 P4 B1 B2 B3 C Aktør Prebasissenter Prebasisavler Settepotetavler Normalt selges settepoteten til kommersiell dyrking etter 6 år med oppformering i settepotetavlen, men det er blitt mer vanlig i de senere år med salg av tidligere generasjoner. Produksjonen av prebasis foregår hovedsakelig i Nord-Trøndelag, mens ca. 75 prosent av settepotetene i øvrige klasser (ca. 6500 daa) dyrkes i Hedmark. 3. Gjeldende bestemmelser for tilskudd til sertifisert avl Formålet med forskriften er å stimulere til at potetprodusenten skal øke sin bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom den sertifiserte settepotetavlen i klassene prebasis, basis og sertifisert. Forskriften har som mål å stimulere settepotetbruken gjennom at det gis tilskudd i alle ledd fra avl til sluttbruker av settepotet. Forskriften er hjemlet i jordlova 18 Føresegner om tilskot og trådte i kraft i 2002. Tilskuddsordningen ble sist utredet av Statens landbruksforvaltning i 2004; Fremavl innen hagebruk, settepoteter og frø. Organisering og finansiering. Vurdering i tilknytning til jordbruksoppgjøret 2004. Forskriftens materielle innhold er ikke endret siden 2004. 3.1 Forvaltning og fordeling av tilskudd Det er i 2016 under Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m., post 77.15 øremerket 7 500 000 kr til kvalitetstiltak for settepotetavl. Tilskuddsrammen fastsettes i jordbruksforhandlingene, på bakgrunn av prognoser utført av Landbruksdirektoratet. Det er disse midlene som utbetales med hjemmel i forskrift om tilskudd til sertifisert settepotetavl. Statens landbruksforvaltning, nå Landbruksdirektoratet, overtok 5
forvaltningsansvaret for ordningen 01.01.2004. Ansvaret lå tidligere hos Statens landbrukstilsyn, nå Mattilsynet. Årlig bevilgning har i siste 10-års periode økt fra 5,450 til 7,500 mill kroner. Tilskuddssatsene har ikke endret seg i perioden. Økningen reflekterer derfor en økning i faktiske fraktkostnader, samt en betydelig økning i bruken av sertifisert vare fra ca. 15 % utskifting i 2005 til over 25 % i 2014. Det relative omfanget av ulike tilskudd som er tildelt med hjemmel i forskriften har vist liten variasjon mellom år. Landbruksdirektoratet tar derfor utgangspunkt i gjennomsnittlige tildelte tilskudd i 3-års perioden 2012 2014 (Tabell 2, i notatet omtalt som foregående år). Hovedandelen av midlene går til frakttilskudd og prisnedskriving, som i denne perioden henholdsvis utgjorde ca. 56 og 29 % av tildelte tilskudd. Om en holder finansieringen av PCN-analysene som Mattilsynet pålegger utenfor, utgjør disse to deltilskuddene ca. 94 % av innvilgede tilskudd. Tabell 2. Gjennomsnittlig innvilget tilskudd i 2012-2014, fordelt på forskriftens ulike delordninger. Tilskuddsordning Innvilget tilskudd Klonavl 700 Vedlikehold klonavlssenter 200 000 PCN analyser 724 584 Arealtilskudd prebasis - daa 81 270 Arealtilskudd prebasis - parti 57 333 Prisnedskriving konvensjonell 2 102 017 Prisnedskriving økologisk 35 970 Distriktstilskudd 42 017 Frakttilskudd 4 087 431 Sum tilskudd 7 331 322 NIBIO (tidligere Bioforsk) får i første kvartal dekket sine kostnader til PCN-analyser. Overhalla klonavlssenter og øvrige aktive settepotetforretninger som er autorisert av Mattilsynet, p.t. Strand Unikorn AS, NORGRO AS, Maarud AS og KiMs Norge, er etter søknad hovedmottakere av tilskudd etter forskriften. Landbruksdirektoratet utbetaler på anmodning fra settepotetforretningene inntil 75 % av estimert tilskudd à konto, før endelig avregning på grunnlag av søknad i siste kvartal. Tilskuddene gis til settepotetforretningene, som viderefører arealtilskudd til prebasisavlere som de har kontrakt med. 3.2 Klonavl Oppdrag om sortsutvikling og oppformering til og med prebasis P2 ble ved jordbruksforhandlingene i 2003 tillagt Graminor AS. Overhalla klonavlssenter har siden 2004 produsert brebasis (P1 og P2) på oppdrag fra Graminor, gjennom deres prosjektfinansiering. Prebasissenteret mottar nå etter søknad om lag 2 mill kr årlig til denne produksjonen. Tilskudd til klonavl for øvrig er hjemlet i forskriftens 4, og gis direkte til Overhalla klonavlssenter, som i dag er eneste registrerte klonavler. Den tidligere klonavlen på Hveem forsøksgård opphørte i 2005. Tilskuddet til klonavl etter forskriftens 4.1 a er marginalt (Tabell 2, 0,01 % av totalt tilskuddsvolum). Det har i de seneste år kun blitt innvilget klontilskudd for 1. års klonparti. Resterende bestemmelser i pkt. 4.1 a. er ikke relevante for gjeldende praksis i klonavlen. Forskriftens bestemmelser i 4 Klonavl pkt. 4.1. b. gir hjemmel til å gi tilskudd til drift og vedlikehold av nødvendige veksthus, til testingsutgifter, jordprøvetaking for kontroll med 6
potetcystenematode m.m., utskifting av settepoteter (punktsanering) og utstyr til varmeterapi. Klonavlssenteret har etter søknad og med hjemmel i forskriftens 4.1 b fått noe tilskudd til vedlikehold av veksthus siste 3 år (Tabell 2, 2,7 % av tildelte midler samlet). Punktsanering og varmeterapi er ikke metodikk som brukes i dagens klonavl, og det innvilges derfor ikke tilskudd til dette. Ansvaret for jordprøvetaking og kostnader knyttet til prøvetakingen ble ved endring av forskrift om settepoteter i juli 2013 overført fra Mattilsynet til settepotetforretningene. Forretningene er etter forskrift om settepoteter (FOR-1996-07-02-1447) ansvarlige for uttak av jordprøver til undersøkelse av potetcystenematode. Avleren selv kan ikke foreta uttak av jordprøver på egne arealer. Prøvene skal sendes til analyse dit Mattilsynet bestemmer. Forskriftens hovedregel hjemler bare tilskudd til jordprøvetaking og testing for PCN i klonavl, og ikke for prebasis, basis og sertifisert. I forskriftens 9 Dispensasjoner er det imidlertid i fjerde ledd åpnet for at det etter søknad og i forståelse med avtalepartene kan gis tilskudd til andre tiltak som fremmer den sertifiserte avlen og bruken av sertifiserte settepoteter. Verken Mattilsynet eller andre aktører har tidligere søkt om tilskudd for jordprøvetaking. Forvaltningspraksis har vært at PCN-analysene, som er blitt utført av Bioforsk/NIBIO, er dekket over denne tilskuddsordningen. Kostnaden har vært relativt uendret de senere år, og utgjør ca. 10 % av tildelte midler. 3.3 Arealtilskudd Arealtilskudd per dekar og parti blir gitt til P3 og P4-avlere og er uavhengig av avlingsnivå. Tilskuddet gir avler en viss inntektsgaranti ved små avlinger. Arealtilskudd gir ingen direkte incentiv til å maksimere avlingen, men kan bidra til å opprettholde sortsmangfold og produksjon av krevende sorter. Produksjon av prebasis (P3 og P4) foregår etter kontrakt med settepotetforretninger. Overhalla klonavlssenter har normalt kontrakt for oppformering av om lag 25 sorter som gir rett til tilskudd for 4-5 dyrkere, mens Strand Unikorn og NORGRO samlet har tilsvarende kontrakt for om lag 5 sorter hos 2-3 dyrkere. Overhalla klonavlssenter og Strand Unikorn søker om arealtilskudd for prebasis (P3 og P4) produksjon for sine kontraktsdyrkere. Tilskuddet utgjør ca. 1,9 % av samlet tilskudd. Prebasisavlerene har rett til tilskudd per daa og parti, hvorav daa-tilskudd utgjør hovedandelen (Tabell 2, 58,6 % av samlet arealtilskudd). 3.4 Prisnedskriving Tilskuddet har til hensikt å redusere innkjøpspris for sertifisert vare, samtidig som tilskuddet stimulerer til økt produksjonsvolum. Tilskudd til prisnedskriving i settepotetavlen utbetales settepotetforretningene. Settepotetforretningene kan søke om tilskudd til nedskriving av prisen på omsatt sertifisert vare i alle klasser. Det ble i 2014 utbetalt 2,133 mill kr samlet i tilskudd, etter omsetning av om lag 8500 tonn settepotet. Tilskuddet utgjør en betydelig del av samlet tilskudd etter forskriften foregående år (Tabell 2, 29,2 % av samlet tilskudd). Samtlige settepotetforretninger har søkt om tilskudd til prisnedskriving. Foregående år er det kun søkt om prisnedskriving for økologisk produksjon hos Strand Unikorn og NORGRO, og i svært begrenset omfang (Tabell 2, 0,5 % av samlet tilskudd). Det har i perioden vært en årlig reduksjon av tilskudd til prisnedskriving for økologisk vare fra om lag 74 000 kr i 2012 til om lag 10 000 kr i 2014. Det ble i 2014 kun innvilget slikt tilskudd for sorten økologisk Troll hos én settepotetavler etter kontrakt med Strand Unikorn. 7
3.5 Distriktstilskudd Distriktstilskudd skal ivareta distriktspolitiske hensyn og bidra til mer lik konkurranseevne i hele landet. Tilskuddet kan kompensere for driftsulemper i Nord-Norge. I Nord-Norge har sertifisert settepotet vært oppformert hos et begrenset antall settepotetavlere, på kontrakt med NORGRO. Den årlige produksjonen har gitt rett til et begrenset distriktstilskudd på opptil 59 000 kr foregående år (Tabell 2, 0,6 % av samlet tilskudd). Tilskuddet var i 2014 begrenset til sortene Gullauge og Mandel klon 6 hos én settepotetavler. 3.6 Frakttilskudd Fraktordninger reduserer lokaliseringsulemper, og påvirker den regionale produksjonsdelingen både i primærproduksjon og industri. Tilskuddet kan avhengig av utforming, i likhet med distriktstilskudd, være et distriktspolitisk virkemiddel. Formålet med et frakttilskudd for sertifisert settepotet er å sikre spredt produksjon, og med det tilgang på sertifisert settepotet over hele landet. Tilskuddet er prisutjevnende ved at en produsent får tilskudd til å betale deler av sine fraktkostnader, og skal redusere prisen på sertifisert vare. Produsenter som er plassert langt unna nærmeste leverandør av sertifisert potet blir spesielt subsidiert. Dette gir like rammevilkår for levering uavhengig av produksjonssted. Tilskudd som sikrer spredt produksjon og riktig kvalitet på transport kan også påvirke kvaliteten på settepoteten i tråd med forskriftens formål. Det ytes tilskudd til frakt av settepoteter i alle klasser dersom fraktutgiftene overstiger 0,25 kr per kg. Tilskuddet utgjør den største andelen av samlet tilskudd etter forskriften foregående år (Tabell 2, 55,8 % av samlet tilskudd). Tilskuddet gir ikke incentiv til å unngå unødvendig dyr frakt. Samtlige av settepotetforretningene søker om tilskudd til frakt. I 2014 ble det søkt om frakttilskudd for 87,5 % av det produksjonsvolumet som det ble søkt prisnedskrivning for. 3.7 Øvrig tilskudd etter søknad om dispensasjon Gjeldende forskrift gir også hjemmel til etter dispensasjon å utbetale tilskudd ved manglende avsetning av sertifisert settepotet eller andre tiltak som fremmer den sertifiserte settepotetavlen og bruken av sertifiserte settepoteter. Det er siden 2012 kun mottatt en søknad om dispensasjon, hvor en basisprodusent ikke fikk omsatt varen. Søknaden ble avslått med begrunnelse at det ikke var tilgjengelige midler på budsjettet. 4. Vurderinger og forslag til bestemmelser i ny forskrift Landbruksdirektoratet har i sin vurdering av forskriften lagt til grunn at man fortsatt ønsker en nasjonal settepotetavl, og at bevilgningsnivået til formålet ikke endres vesentlig. Det er også lagt vekt på å fremme en formålseffektiv, produksjonsfremmende, enkel og kontrollerbar forskrift. Forslaget til forskrift innebærer en betydelig forenkling. Endringen medfører i hovedsak en overgang fra en rekke delordninger for ulike aktiviteter til en enkelt fraktordning i forskriften. Landbruksdirektoratet foreslår at det utarbeides en ny forskrift framfor å gjøre endringer i gjeldende forskrift. Det foreslås omfattende endringer i forskriften, samt endringer i rekkefølge og struktur av paragrafene. Tittelen på gjeldende forskrift anses som dekkende og foreslås opprettholdt. 8
4.1 Tilskuddsformidler Tilskuddsformidler har siden gjeldende forskrift ble fastsatt, med unntak av tilskudd til PCNanalyser, vært settepotetforretningene. Tilskuddsmottaker kan prinsipielt også være mottakerleddet, settepotetprodusenten selv eller en eventuell ekstern transportør. Ordningen kan med unntak av gjeldende tilskudd til klonavl og til PCN-analyser, prinsipielt omgjøres til pristilskudd som gis til settepotetprodusent, og utbetales enten direkte eller via settepotetforretningene som tilskuddsformidlere. En forskriftsbestemmelse som gir settepotetprodusenten tilskudd direkte gir ingen garanti for redusert pris til kjøper, og vil i dagens marked hvor alt salg formidles gjennom settepotetforretningene fremstå som uegnet. Tilskuddet kan i sin helhet prinsipielt utbetales til settepotetkjøpere, gjennom en egen forskrift eller som et ledd i andre eksisterende tilskuddsordninger. Dette vil gi et stort antall tilskuddsmottakere, og vil etter Landbruksdirektoratets vurdering i liten grad påvirke om potetprodusenten benytter sertifisert eller usertifisert settepotet. Landbruksdirektoratet anser at ordningens formål ikke kan ivaretas ved omgjøring til et generelt pristilskudd til potetprodusenter. Frakttilskudd til eksterne transportører har de samme utfordringene som over. Transportstøtte til settepotetforretningene anses å være like treffsikkert dersom støtten i sin helhet kommer mottakerleddet til gode og ikke tilfaller andre ledd i verdikjeden. Bestemmelser som pålegger informasjon om tilskuddet på avregningen, og en oppfølging av at et slikt vilkår etterleves, vil bidra til at formålet med tilskuddet nås. I denne gjennomgangen er det ikke gjort helhetlige vurderinger av et scenario der tilskuddsformidling via settepotetforretningene opphører. Landbruksdirektoratet har etter en samlet vurdering anbefalt å videreføre ordinær tilskuddsformidling gjennom forretningene. 4.2 Tilskuddsmidler som foreslås overført til fraktordningen Landbruksdirektoratet anbefaler at tilskuddsmidler til delordninger som er lite i bruk, av lite omfang eller som kan forenkles gjennom samordning overføres til fraktordningen. De som etter gjeldende forskrift mottar tilskuddsmidler etter disse delordningene vil i hovedsak motta et økt frakttilskudd etter den foreslåtte forskriften. Tilskudd til klonavl Tilskuddet som med hjemmel i forskriften tildeles prebasisdyrkerne for klonavl er marginalt, og flere av bestemmelsene er ikke i bruk. Overhalla klonavlssenter har antydet at det spesifikke tilskuddet til klonavl kan avvikles. En fjerning av ordningen vil kunne medføre at klonavlssenteret må øke innkjøpsprisen fra dyrkeren noe. Avvikling av delordningen anses allikevel ikke å påvirke formålet med forskriften. Øvrige tilskuddsordninger til klonavlen foreslås avviklet, med unntak av tilskudd til spesielle formål (jf. 4 tredje ledd, avsnitt 4.5). Arealtilskudd Produksjon av prebasis er mer utfordrende og vesentlig dyrere enn produksjon av potet i klassene basis og sertifisert. Produksjonen er fordelt på mange ulike sorter / små partier og Overhalla klonavlssenter har derfor anbefalt at midler fra arealtilskuddet overføres til partitilskudd. Strand Unikorn har vurdert muligheten for at settepotetforretningene kan se på prisdannelsen av prebasis heller enn tilskudd. Øvrige settepotetforretninger har ikke kommentert arealtilskuddet. Høy kostnad ved prebasisproduksjon har vært og kan være et argument for å videreføre et eget tilskudd til denne produksjonen. Samlet ble det utbetalt om lag 250 000 kr med hovedvekt på daa-tilskudd i 2002, før gjeldende forskrift ble iverksatt. Gjennomgangen av 9
ordningen fra 2004 anbefalte ut fra tilskuddets omfang en avvikling av partilskuddet, men at arealtilskuddet skulle opprettholdes. Statistikken for foregående år viser en nær halvering av tilskuddet samlet og en utjevning av arealtilskudd for antall daa og parti, men det utbetales fremdeles mest arealtilskudd per daa. Arealtilskudd gir ingen direkte incentiv til å maksimere avlingen, men kan bidra til å opprettholde sortsmangfold og produksjon av krevende sorter. En slik ordning fungerer således som en stimulans til sortsmangfold. Settepotetfondet for økt norsk matpotetproduksjon, hvor bl.a. NORGRO og Overhalla klonavlssenter bidrar med midler, kan også tenkes å inneha en slik rolle. Omfanget av tilskuddet er etter Landbruksdirektoratets vurdering så lite at det neppe er av stor betydning for ordningens måloppnåelse. Muligheten settepotetforretningene har til å påvirke produksjonen ved prissetting er også vektlagt ved forslaget om å avvikle begge arealtilskuddene for prebasis. Distriktstilskudd Tilskuddet er siden 2002 redusert med ca. 70 %, og har som Strand Unikorn har uttalt, liten økonomisk betydning, da det kun er snakk om en begrenset produksjon av to sorter hos én settepotetavler. Likevel anbefaler Overhalla klonavlssenter og NORGRO å opprettholde tilskuddet, på lik linje med øvrige tilskudd til sertifisert settepotetavl. Nord-Norge har, slik NORGRO har beskrevet, spesifikke behov for lokalt tilpassede sorter, og det er derfor ønskelig med en fortsatt produksjon av disse i landsdelen. En avvikling av distriktstilskuddet vil kunne påvirke settepotetforretningenes valg av kontraktsavlere. En eventuell avvikling av sertifisert avl i Nord-Norge vil kunne komme i konflikt med målet om landbruksproduksjon over hele landet, og vil kunne medføre økte frakttilskudd til landsdelen, da mat-/industripotetprodusenter i sin helhet må kjøpe sine settepoteter fra Sør-Norge. Gjeldende tilskudd anses imidlertid ikke å være avgjørende for eksistensen til settepotetavlere i denne landsdelen. Det foreslåtte frakttilskuddet kan bidra til at settepotetavlere i Nord-Norge får en redusert pris på kjøp av prebasis. Det vil i så fall kunne være et bidrag til redusert pris også på sertifisert potet som kjøpes fra settepotetavler i Nord-Norge til mat-/industripotetproduksjon i samme landsdel. Landbruksdirektoratet anbefaler på dette grunnlag, samt med bakgrunn i tilskuddets marginale omfang og muligheten settepotetforretningene har til å styre produksjon av tilpassede sorter ved prissetting, å avvikle tilskuddet. Tilskudd til prisnedskriving De tre største settepotetforretningene, Overhalla klonavlssenter, NORGRO og Strand Unikorn, gir alle uttrykk for at dette tilskuddet er av vesentlig betydning for å oppnå formålet med ordningen. Prisen på sertifisert settepotet er antatt å ha en direkte sammenheng med etterspørselen. Økologisk prisnedskriving er foreslått opprettholdt av Overhalla klonavlssenter, mens Strand Unikorn som i 2014 var den eneste settepotetforretningen som hadde kontrakt på økologisk produksjon, mener den økonomiske betydningen av tilskuddet er begrenset. Prisnedskrivning og frakttilskudd er begge produksjonsavhengige tilskudd, som stimulerer bruken av sertifisert vare gjennom redusert pris. Prisnedskrivingen i gjeldende forskrift skiller ikke på om produksjonen foregår i Sør- eller Nord-Norge. Landbruksdirektoratet har lagt til grunn et forenklingshensyn, samt forskriftens overordnede formål om økt bruk av sertifisert vare av høy kvalitet. Bruken av sertifisert vare styres ifølge settepotetforretningene hovedsakelig av prisen på varen ut til mat-/industripotetprodusenten. En avvikling av pristilskuddet kan føre til et økt press på settepotetforretningene til å gi gode kontraktsbetingelser, og kan isolert sett påvirke settepotetforretningene til å ta en høyere 10
utsalgspris på sertifisert settepotet. Prisen er allikevel en funksjon av varekostnad, tilskudd, fraktkostnad og forretningens avanse, som vil variere med konkurranseforholdene. Siden det er produsentenes samlede innkjøpskostnad per kg som er avgjørende for bruken antas en overføring av midler fra prisnedskrivning til frakttilskudd å ha begrensede konsekvenser for etterspørselen og bruken av sertifisert vare. Forskriftens formål om høy kvalitet på varen kan også tenkes å bli ivaretatt på en bedre måte ved en flytting av tilskuddsmidler slik det her anbefales, da geografisk spredd produksjon av poteter, som ivaretas gjennom et frakttilskudd, i seg selv kan være viktig for kvaliteten. Den foreslåtte avviklingen av delordningen som et definert prisnedskrivingstilskudd, og overføring av midlene til frakttilskudd anses derfor å kunne styrke formålet med forskriften. En tilsvarende overføring av det separate prisnedskrivingstilskuddet for økologisk vare vil føre til at disse midlene fordeles til frakt av både konvensjonell og økologisk vare. Forslaget medfører noe redusert støtte til økologisk produksjon, og kan hevdes å være i konflikt med satsingen på utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukt slik det er omtalt i Stortingsmelding 9 (2011-2012). Anbefalingen legger allikevel til grunn at settepotetforretningene som følge av etterspørsel i markedet og gjennom prissetting vil stimulere til bruk av sertifisert økologisk vare av høy kvalitet. 4.3 Finansiering av PCN-analyser foreslås videreført Ansvaret for produksjonskontrollen ble ved endring av forskrift om plantehelse 1. mars 2016 overført fra Mattilsynet til virksomhetene selv. Avlere av settepoteter trenger allikevel kun å forholde seg til forskrift om settepoteter, jf. Mattilsynets veileder til forskrift om plantehelse 5 vedlegg 4B nr. 6.1, 6.2 og 6.3. Den enkelte virksomhets selvstendige ansvar for plantehelsen kan imidlertid tenkes styrket (jf. avsnitt 2.2), slik at de i fremtiden selv må dekke analysekostnadene. Landbruksdirektoratet anbefaler på bakgrunn av gjeldende regelverk i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, forskrift om settepoteter og forskrift om tilskudd til sertifisert settepotetavl at kostnadene til pålagte PCN-analyser av jordprøver i settepotetproduksjonen fremdeles dekkes over tilskuddsordningen. 4.4 Frakttilskuddet foreslås utvidet Frakttilskudd til sertifisert settepotetavl ble tidligere forvaltet av Landbrukstilsynet. Fra 01.01.04 ble dette ansvaret overtatt av Statens landbruksforvaltning. I brev av 20.01.04 støttet Landbruksdepartementet et forslag fra Landbrukstilsynet om å øke egenandelen for frakttilskudd av settepotet fra 15 til 25 øre pr kg. Etter anmodning fra Landbruksdepartementet i brev av 20.01.04 gjennomførte Statens landbruksforvaltning høring av forskrift nr. 780 om tilskudd til sertifisert settepotetavl, fastsatt av Landbruksdepartementet 03.07.2002. Den foreslåtte endringen av egenandelen ble innført i 2004, og satsen har vært uendret siden. Praksis og utfordringer Frakttilskuddet er etter gjeldende forskrift hovedvirkemidlet for å oppnå forskriftens formål. Dette kommer frem av tilskuddets omfang og av tilbakemeldingene fra settepotetforretningene. Tilskuddet stimulerer produksjon av sertifisert vare under betryggende forhold. Lokaliseringen av settepotetproduksjonen påvirker smittepresset ift. utfordrende sykdommer. Det anses også å være et behov for spesialtransport for å sikre kvaliteten på produktet og hindre utvikling og overføring av uønsket sykdom. Fraktordningen påvirker også plantehelse direkte, ved at lavere pris antas å øke bruken av sertifisert vare. Geografisk konsentrasjon av settepotetproduksjonen og lokalisering av denne adskilt fra matog industripotetproduksjon medfører logistikk-utfordringer, når produksjon av potet er 11
spredt over landet. Samlet tilsier det at det er behov for et betydelig frakttilskudd for å redusere kostnaden for sertifisert vare ut til potetprodusenten. Tilskuddet bør gjelde frakt til produsenter fra nærmeste leverandør, og for kortest mulig og miljøvennlig transport. For at tilskuddet skal virke i tråd med formålet bør man kunne kontrollere dette, samt at tilskuddet faktisk kommer produsenten til gode, uansett hvilket ledd i verdikjeden som mottar tilskuddet. Utformingen av gjeldende bestemmelse for frakttilskudd gir ingen incitament til å gjøre frakten effektiv og billig, ettersom kostnader utover 25 øre / kg dekkes. Gjennomsnittlig fraktkostnad for den vare som det i dag søkes frakttilskudd for er i dag om lag 85 øre / kg mot om lag 65-70 øre per kg i 2004. Gjeldende forskrift forutsetter at transporten skjer på billigste måte og i rasjonelle partier, samt at det ikke gis tilskudd til fraktutgifter ved lokal fordeling og distribusjon av partier. Det er krevende å kontrollere at disse bestemmelsene etterleves. Gjeldende tilskuddsordning har ikke hatt som vilkår at kjøper har benyttet nærmeste tilbyder av settepotet. Produsenter fra ulike regioner som kjøper settepotet fra hverandres region har rett til tilskudd, selv om tilsvarende vare er tilgjengelig i egen region. Omfanget av slik kryssfrakt er ikke kartlagt, men det er kjent at en rekke settepotetkjøpere har preferanser ift. bruk av dyrker og settepotetforretning. Gjeldende tilskuddsordning gir ikke incentiv for å unngå kryssfrakt. Landbruksdirektoratet anser det ikke som tjenlig å påvirke kjøpers valg av leverandør. Tilskuddet bør allikevel utformes slik at unødvendig kryssfrakt ikke støttes. Settepotetforretningene har ulik praksis mht. fakturering av frakt. Transporten besørges i dag av settepotetforretningen, som belastes produsenten gjennom varepris eller ved adskilt fakturering av fraktkostnader. Bestillingenes størrelse påvirker fraktkostnaden per vektenhet. Det kan også legges inn en ekstra prisreduksjon til kunder som henter varen selv (utover at de slipper å betale for frakt). Landbruksdirektoratet anser dette som et forretningsmessig valg. Landbruksdirektoratet har krevd en oversikt over egenhentet kvantum og en spesifisering av fraktkostnader som er belastet kunde ved søknad om frakttilskudd. Reell fraktkostnad kan allikevel være vanskelig å identifisere, og dette gjør at tilskuddsordningen kan være ressurskrevende. I gjeldende forskrift er det et krav om at settepotetforretningen skal synliggjøre frakttilskuddet på avregningen til produsenten. Kontroll av settepotetforretninger i 2005 og 2013 har vist at slik synliggjøring ikke alltid gjennomføres. Forslag til ny bestemmelse Landbruksdirektoratet har vurdert fraktordningen som et virkemiddel for å bidra til landbruk over hele landet, økt kvalitet på sertifisert vare og økt matproduksjon. Det er også vurdert om fraktordningen kan forvaltes med en lavere kostnad enn det gjøres i dag, og på en måte som kan være forenklende og formålseffektiv for næringen. Landbruksdirektoratet anbefaler en modell hvor frakttilskuddet gis til settepotetforretningene som en fast prosentsats av faktiske transportkostnader. En fast prosentsats for alle ledd fra settepotetavlere til settepotetkjøpere - vil innebære at samtlige ledd vil tjene på å begrense fraktkostnadene. Bestemmelsen må allikevel være slik innrettet at den ikke går ut over kvaliteten på frakten. Det vil kunne være en risiko for valg av rimelig frakt av variabel kvalitet dersom settepotetforretningene selv må dekke betydelige deler av kostnaden ved frakt. Forslaget legger derfor til grunn at tilskuddsordningen kan dekke hovedandelen av fraktkostnaden. Dagens samlede fraktkostnad utgjør om lag 6,4 mill kr, og frakttilskuddet utgjør om lag 4,0 mill kr. Dette innebærer at ca. 62 % av reelle fraktkostnader dekkes av frakttilskudd. Det faktum at en ved den foreslåtte bestemmelsen også vil kunne få dekket deler av fraktkostnader under 25 øre per kg innebærer en forventning om utvidet søknad om frakttilskudd for ca. 1000 tonn. Gitt en reell fraktkostnad for dette kvantumet på 25 øre / kg, 12
vil samlet kostnad for transport av settepotet utgjøre om lag 6,65 mill kr (250 000 i tillegg). Ved overføring av tilskuddsmidlene fra øvrige delordninger vil samlet tilskudd kunne dekke 100 % av fraktkostnadene. En reduksjon av kostnadene grunnet innførte incentiver for rimelig frakt antas å veies opp mot økte transportkostnader i markedet generelt. Rapporten Norsk settepotetavl status, flaskehalser og mulige tiltak indikerer en allerede økende bruk av sertifisert vare, og foreslår innføring av offentlige krav og utvidede bransjekrav som tiltak for å øke utskifting av settepotet. Det vises også til at det bør utarbeides en utredning for 100 % utskifting av settepotet. Landbruksdirektoratet anslår etter en konservativ vurdering ca. 30 % økning i fraktet volum innen 5 år, hvilket kan medføre en samlet fraktkostnad på om lag 8,65 mill kr. Dersom kostnader til PCN-analyser og bevilgningen på 7, 5 mill kr for ordningen samlet forblir uendret vil samlet pristilskudd kunne settes til ca. 78 % av fraktkostnadene. Landbruksdirektoratet anbefaler etter en samlet vurdering en bestemmelse som gir rett til frakttilskudd tilsvarende inntil 80 % av dokumenterte fraktkostnader for sertifiserte settepoteter i alle klasser. Forslaget vurderes å gi et incitament til å unngå unødvendig dyr frakt, og vil være relativt enkelt å håndtere administrativt. Forslaget til forskrift medfører at kjøpere av settepotet som er lokalisert nær settepotetdyrkeren, og som tidligere hadde utgifter under 25 øre per kg, i motsetning til tidligere får dekket deler av sine fraktutgifter, dersom frakten utføres av en settepotetforretning. Kunder som har gjennomsnittlig store utgifter til frakt (85 øre / kg) vil betale en mindre andel av frakten selv (8 øre / kg i reduksjon) enn etter gjeldende forskrift. En settepotetkjøper som har spesielt store utgifter til frakt vil kunne få noe redusert frakttilskudd etter den foreslåtte forskriften. Ved en fraktkostnad på 3 kr per kg ville en selv måtte betale 0,60 kr per kg mot 0,25 kr etter gjeldende forskrift. Settepotetkjøpere som har kostnader under 1,25 kr per kg vil få et høyere frakttilskudd enn tidligere, mens kjøpere som har kostnader over 1,25 kr per kg vil få et lavere frakttilskudd enn tidligere. Nord-Norge Landbruksdirektoratet har vurdert om det burde innføres et eget transporttillegg for settepotet som er produsert i Nord-Norge. Ca. 1 % av landets settepotetareal og ca. 4 % av landets produksjonsareal for potet finnes her. Samlet er det i dag 1 settepotetavler og om lag 470 foretak som søker produksjonstilskudd for potetproduksjon i landsdelen. Forslaget til forskrift som reduserer tilskuddet til aktører som er avhengige av spesielt store fraktavstander kan slå noe uheldig ut for aktører i alle ledd i Nord-Norge. Settepotetforretningenes prislister tilsier potensielle fraktkostnader på over 3 kr per kg ved transport av små kvantum. Produksjon av settepotet eller mat/industripotet i Nord-Norge på grunnlag av sertifisert vare fra Sør-Norge vil i helt spesielle tilfeller kunne medføre slike høye fraktkostnader. Etter Landbruksdirektoratets vurdering vil forslaget til forskrift i mindre grad påvirke økonomien til produsenter av potet i Nord-Norge som er basert på sertifisert vare fra samme landsdel. Den foreslåtte fraktordningen vil også, gitt at settepotetproduksjonen i landsdelen opprettholdes, kunne gi et incentiv i mat- og industripotetproduksjonen til å bruke sertifisert vare fra samme landsdel. Gjeldende distriktstilskudd på 1 kr per kg som er foreslått avviklet gis alle aktører i markedet som kjøper settepotet som er dyrket i Nord-Norge, dvs. fra den ene produsenten av settepotet i landsdelen. Behovet for en tilleggsbestemmelse som kompenserer for driftsulemper er betydelig større for produsenter langt nord i landsdelen, enn for de som har sin produksjon nær Nord-Trøndelag, hvor en vesentlig andel av settepotetavlen er lokalisert. Den geografiske grensedragningen er derfor utfordrende. Settepotetforretningene vil også dersom det ikke innføres et særtilskudd for Nord-Norge få et større incentiv til å optimalisere sin frakt, ved fulle biler og med forsendelse fra nærmeste settepotetavler, dersom de ikke ønsker å kompensere for forholdet gjennom prissetting i markedet samlet. 13
Landbruksdirektoratet har med bakgrunn i produksjonens begrensede omfang, og muligheten som settepotetforretningene har til å styre produksjon av tilpassede sorter ved prissetting og frakttilpasning, anbefalt en fraktordning som ikke gir særskilt tilskudd til produksjon i Nord-Norge. 4.5 Tilskudd til spesielle formål Gjeldende forskrift gir grunnlag for å gi tilskudd utover årvisse tilskudd til angitte delordninger, i tråd med forskriftens formål. Det kan blant annet ytes tilskudd til «andre tiltak som fremmer den sertifiserte settepotetavl og bruken av sertifiserte settepoteter», etter forståelse med avtalepartene. Flere settepotetforretninger har kommentert muligheten til tilskudd for «andre tiltak» gjennom dispensasjon i gjeldende forskrift. NORGRO har ytret et ønske om en videreføring av muligheten til å søke om midler som kan ha effekt for verdikjeden samlet. Strand Unikorn har ikke kommentert dispensasjonsadgangen direkte men har poengtert klonavlssenterets avgjørende rolle for settepotetavlen generelt. Overhalla klonavlssenter har derimot anbefalt en innskrenking av dispensasjonsadgangen til å gjelde manglende omsetning i helt spesielle tilfeller. Med unntak av tilskudd til vedlikehold av veksthus og til PCN-analyser, som nevnt ovenfor, er det ikke innvilget tilskudd til andre tiltak siste 10 år. Manglende kjennskap til forskriften blant de som benytter settepoteter, det faktum at Mattilsynet inntil nylig har bekostet prøvetaking for PCN-analyser, samt garantier for omsetning av sertifisert vare gjennom avtaler mellom settepotetforretninger og -dyrkere og bransjens settepotetfond / risikofond for settepotet kan være årsak til dette. Landbruksdirektoratet anbefaler at forskriften åpner for at det innenfor bevilget budsjett kan gis tilskudd til tiltak som fremmer bruken av sertifisert settepotet. Bestemmelsen bør etter direktoratets vurdering ikke være knyttet til dispensasjon. Forslaget til forskrift innebærer derfor en bestemmelse som gir rett til tilskudd i helt spesielle tilfeller, og som er subsidiær til bestemmelsen om frakttilskudd. Landbruksdirektoratet anser bestemmelsens tilskuddsomfang til å være tilsvarende tilskuddsomfanget etter 4.1 b og etter dispensasjon i gjeldende forskrift. 4.6 Administrative bestemmelser Erfaringer fra forvaltning av ordningen og forslaget til ny forskrift tilsier enkelte mindre endringer og forenklinger i de administrative bestemmelsene. Forskriftsfestet søknadsfrist Settepotetforretningene har etter gjeldende forvaltningspraksis først blitt informert om søknadsfrist for ordningen ved informasjon om årets bevilgningsramme for ordningen, i første / andre kvartal. Settepotetforreretningene er samtidig blitt informert om muligheten for utbetaling av tilskudd à konto. Frist for innlevering av endelig søknad er satt til tredje kvartal, mens utbetaling av endelig tilskudd normalt er utført i fjerde kvartal. Aktører utover settepotetforretningene er ikke blitt informert om ordningen og dets søknadsfrist. En fastsatt søknadsfrist vil etter Landbruksdirektoratet sin vurdering medføre forutberegnelighet, og samlet sett støtte opp under formålet med ordningen. Likeledes vil det forenkle forvaltningen av ordningen. Foreslått søknadsfrist (15. august) er noe tidligere enn ved tidligere praksis, for å kompensere for avviklingen av muligheten for à konto utbetaling. Dette gir sammen med forenkling av forskriften grunnlag for utbetaling av tilskudd allerede i tredje kvartal. Slik Landbruksdirektoratet tolker det har samtlige settepotetforretninger oversikt over sine fraktkostnader ved foreslåtte søknadsfrist. Søknader om dekning av kostnader til PCN-analyser fremmes normalt ila første kvartal, og vil derfor ikke påvirkes av foreslått søknadsfrist. 14
Kravet til revisjonsrapport avvikles Statens landbruksforvaltning har tidligere krevd en standardisert revisjonsrapport vedlagt søknaden. Da denne ikke ble ansett som formålstjenlig, har det i de siste årene isteden vært et krav om en revisjonsrapport uten formkrav. Landbruksdirektoratet anser de avvik og merknader som er fremkommet gjennom forvaltning og kontroll av ordningen som forhold som vanskelig kan kvalitetssikres gjennom nåværende rapporteringen fra revisjonsselskap. Kravet til revisjonsrapport foreslås derfor avviklet. Dispensasjon fra søknadsfristen Gjeldende forskrift gir et bredt grunnlag for å vurdere dispensasjon fra forskriften. Forslaget til forskrift, hvor det gis en anledning til å søke om tilskudd til spesielle formål, gjør etter Landbruksdirektoratets vurdering at det ikke lenger er behov for en videreføring av gjeldende dispensasjonsadgang. Innføring av en forskriftsfestet søknadsfrist for tilskuddsordningen innfører derimot et behov for en mulighet til å søke dispensasjon fra søknadsfristen. Landbruksdirektoratet ser ikke behov for at det kan søkes dispensasjon fra andre bestemmelser i forskriften. 5. Samlet vurdering Forslaget til forskrift medfører en betydelig forenkling. Tilskudd til sertifisert settepotetavl er i dag sammensatt av en rekke elementer som består av grunnfinansiering, produksjonsuavhengige tilskudd og varianter av prisnedskriving. Tilskuddene tilrås samlet i et frakttilskudd som hensyntar alle ledd i potetproduksjonen - fra settepotetavleren til sluttprodusenten. Endringen vil etter Landbruksdirektoratets vurdering føre til mer effektiv bruk av tilskuddsmidlene, samtidig som etterlevelsen av formålet om økt bruk av settepotet av høy kvalitet styrkes. Endringen vil bidra til å synligjøre hvilke tilskudd som gis til sertifisert settepotetavl. Kravet som stilles ovenfor settepotetforretning til dokumentasjon om hvordan tilskuddet kommer kjøper til gode antas å styrke bevisstheten om og bruken av sertifisert vare. Endringen antas å gi prebasisavler og settepotetavler på kontrakt med prebasissenter og settepotetforretning større økonomisk forutberegnelighet. Forenklingen antas å gjøre det mere attraktivt å være settepotetavler, og at dette på sikt kan bidra til å styrke kvaliteten på produksjonen, og dernest interessen for å øke andelen av sertifisert settepotet i mat- og industripotetproduksjonen. Det innføres et incentiv for å holde fraktkostnader på et formålstjenlig nivå. Settepotetkjøpere som har kostnader under 1,25 kr per kg vil kunne få et høyere tilskudd til frakt enn tidligere. Ved fraktkostnader utover 1,25 vil det være et spesielt sterkt incentiv ovenfor settepotetforretningene til å redusere fraktkostnadene. Rimeligere frakt vil kunne øke produktiviteten og gi grunnlag for høyere pris til settepotetavler og lavere pris til sluttprodusent. Endringen vil medføre at økologiske produsenter og de som har spesielt høye kostnader til frakt vil få et redusert tilskudd, dersom settepotetforretninger ikke kompenserer for forholdet gjennom prissetting. Endringen antas å ikke påvirke den geografiske fordelingen i bruken av sertifisert vare i matog industripotetproduksjonen i betydelig grad. 15
6. Økonomiske og administrative konsekvenser Landbruksdirektoratet har lagt til grunn en uendret bevilgning for formålet, og at innsparte midler som følge av avvikling av delordninger overføres til frakttilskudd i samme forskrift. Det legges følgelig til grunn en videreføring av gjeldende avsetning på 7,5 mill kroner for ordningen. Det er knyttet noe usikkerhet til omfanget av omsøkt frakttilskudd, dels som følge av endringer i markedsetterspørsel, og dels som resultat av nye bestemmelser for beregning av tilskudd. Forslaget til forskrift vil kunne medføre et underforbruk av frakttilskudd som primærvirkemiddel for ordningen inntil bruken av sertifisert settepotet øker slik det er prognosert. Landbruksdirektoratet legger til grunn at det vil kunne være behov for mindre korreksjoner av andelen av frakt som dekkes av tilskudd, eller at budsjettet justeres noe basert på erfaringer med ny forskrift. Forslagene innebærer en begrensning av virkeområdet i forskriften, slik at kun settepotetforretninger kan søke det primære frakttilskuddet. Omleggingen vil ikke kreve nye ressurser hos søker. Landbruksdirektoratet anser også å kunne redusere den administrative ressursinnsatsen noe i forhold til i dag. Forslaget til avvikling av kravet til revisorattest medfører en forenkling og kostnadsbesparing for forretningene. En slik avvikling kan medføre et økt behov for forvaltningskontroll, men anses samlet å medføre en effektivisering. 7. Innholdet i forskriftsutkastet Til 1. Formål Formålsbestemmelsen viderefører formålet i gjeldende forskrift. Til 2. Definisjoner De sentrale begrepene som forskriften nytter er definert i forskrift om settepoteter som på et generelt grunnlag regulerer settepotetvirksomhet med hjemmel i matloven. Til 3. Generelle vilkår Bestemmelsen viderefører at det er et vilkår for å få tilskudd, at virksomheten følger generelt regelverk om settepoteter. Bare sertifiserte settepoteter omfattes av tilskuddsordningen. Det stilles videre som vilkår at frakttilskuddet har gitt en reduksjon av prisen til kjøper av sertifisert vare tilsvarende tilskuddets størrelse. Til 4. Tilskudd Bestemmelsen innebærer en omlegging av tilskuddsordningen, slik at det primært gis tilskudd som fraktstøtte, se første ledd. Støtten er begrenset til frakt mellom brukere av ulik sertifiseringsklasse, slik at det ikke gis tilskudd til lokale fraktutgifter ved fordeling og distribusjon av sorter og partier. Bestemmelsen sikrer at det ikke betales frakttilskudd for samme vare to ganger. Gjeldende praksis med at det gis tilskudd til PCN-analyser av jordprøver videreføres. Det kan etter bestemmelsen i tredje ledd subsidiært gis tilskudd til spesielle formål. Til 5. Søknad og dokumentasjon Bestemmelsen innebærer en viss forenkling og omlegging til kravene til søknad og dokumentasjon sammenlignet med gjeldende forskrift når det gjelder hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden fra settepotetforretningene, etter 4 første ledd. Søker skal beskrive og herunder dokumentere at frakttilskuddet har gitt en reduksjon av prisen til kjøper av sertifisert vare tilsvarende tilskuddets størrelse. På den annen side skal 16