En aktiv helhetlig justispolitikk

En aktiv helhetlig justispolitikk Justispolitisk status desember 2009 Vi skal forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer og rehabilitere bedre Knut Storberget justisminister

En aktiv helhetlig justispolitikk Regjeringen har i Soria Moria-erklæringene lagt rammene for en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Etter fire år med rød-grønn regjering er en helt ny straffelov lagt frem. Her blir spesielt vold og overgrep mot kvinner og barn tatt på alvor. Vi har styrket innholdet i soningen, kriminalitetsutviklingen går i riktig retning på flere områder og vi har langt på vei fjernet soningskøen. Vi er på vei mot målet om å forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer og rehabilitere bedre. Denne fireårsperioden vil vi fortsette, forsterke og forbedre innsatsen for mer trygghet og mindre kriminalitet. Forbrytelser skal oppklares raskt og lovbrytere straffes og rehabiliteres. Ofre for alvorlig kriminalitet og pårørende må ivaretas. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. En tverrsektoriell tilnærming i justispolitikken står sentralt i arbeidet med kriminalitetsbekjempelsen, beredskapsarbeidet og det forebyggende arbeidet. Ved å forebygge bedre kan vi reparere mindre. Regjeringen vil følge opp forebyggingsstrategien vi la frem i sommer: Fellesskap trygghet utjevning. Vi vil ha en streng og rettferdig asylpolitikk. Rask og effektiv saksbehandling er mer humant både for dem som får opphold og for dem som skal forlate landet. Regjeringen vil føre en konsekvent, rettferdig og rettssikker flyktning- og asylpolitikk forankret i Norges internasjonale forpliktelser. Regjeringen har økt bevilgningene til justissektoren med om lag 6,6 milliarder kroner nominelt i perioden 2006-2010. I tillegg kommer bevilgninger på andre departementers budsjetter som berører sektoren. En aktiv helhetlig justispolitikk...1 Tilbakeføringsgaranti - bedre innhold i soningen...2 Alternativ straff som virker...8 Hurtigere, rettssikker straffesakskjede...13 Vold og overgrep Omsorg for ofre...16 Sivilrettslige tiltak...23 Nært og sterkt politi...28 En rettferdig asylpolitikk...34 Redning og beredskap...36 Internasjonalt justissamarbeid og forvaltningen av Svalbard...40 Kriminalitetsutviklingen...44 1

God opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet etter soning. Foto: Jan-Erik Østlie Tilbakeføringsgaranti og bedre innhold i soningen Vi vil ha en kriminalomsorg som utvikler mennesker. Som hindrer tilbakefall til ny kriminalitet og skaper mer trygghet for samfunnet. Avvikling av soningskøen var en av hovedutfordringene forrige periode. Og soningskøen er langt på vei avviklet. Nå fortsetter vi å videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Bedre innhold i soningen, tilbakeføringsgaranti for de innsatte og flere ansatte i fengslene er noen av målene for 2010. Tiltak for bolig, arbeid, utdanning, rusmestring og nettverk kan redusere tilbakefall og gjengangerkriminalitet. Vi legger også til rette for mer bruk av alternative former for soning, og øker satsingen på konfliktråd. Vi har sørget for 398 nye fengselsplasser og neste år åpner vi Halden fengsel med 251 plasser. Det er etablert utdanningstilbud i alle fengsler og i år har alle fengsler fått bibliotektilbud. Neste år vil fengsler som tilbyr undervisning også få et spesielt tilrettelagt internett for innsatte. 2

2700 2400 2100 1800 1500 1200 900 600 300 0 2176 Utvikling soningskø - ubetinget fengselsstraff 2483 2499 Soningskøen snart historie. Regjeringens plan for avvikling av soningskøen har virket. Mange tiltak er gjennomført for å få dette til. Etablering av 398 nye fengselsplasser i perioden 2006-2009 har hatt størst effekt. Elektronisk kontroll ble iverksatt 1. september 2008 med en kapasitet tilsvarende opp mot 130 fengselsplasser. Neste år åpner Halden fengsel med 251 plasser. Køen for ubetinget fengselsstraff er redusert med 84 % siden regjeringen tok over. Pr. 30.09.2006 utgjorde soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2514 dommer, for samfunnsstraff 287 dommer og for bøtesoning 2606 dommer. Per 11.12.2009 var det 409 ubetingede dommer i kø for straffegjennomføring. Av disse var 164 under søknadsbehandling for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Av de gjenstående 245 sakene var 130 innkalt mellom 2-3 måneder etter mottatt dom, 77 saker var innkalt mellom 3 og 6 måneder og 18 saker etter 6 måneder. Kun 20 saker hadde ikke fått fastlagt dato for straffegjennomføring. Vi har opprettet flere soningsplasser: Bruvoll fengsel i Nord-Odal (ny) - 70 plasser Bjørgvin fengsel utenfor Bergen (ny) - 90 plasser Ravneberget fengsel i Sarpsborg (ny) - 40 plasser Lyderhorn overgangsbolig (ny) 16 plasser Drammen fengsel (utvidelse) - 14 1103 des.04 des.05 des.06 des.07 des.08 530 409 des 09 plasser Oslo fengsel (utvidelse) - 17 plasser Ilseng fengsel (utvidelse) - 6 plasser Bredtveit fengsel (utvidelse) - 5 plasser Åna fengsel (utvidelse) - 24 plasser Ullersmo fengsel (utvidelse) - 10 plasser Vik fengsel (utvidelse) - 21 plasser Hof fengsel (utvidelse) - 4 plasser Bodø fengsel, Fauske avdeling (ny) - 18 plasser Trondheim fengsel (utvidelse) - 10 forvaringsplasser (5 midlertidige forvaringsplasser i byggeperioden) Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt (utvidelse) - 11 plasser Vestoppland fengsel (utvidelse) - 7 plasser Arendal fengsel, Evje avdeling (ny) - 20 plasser Overgangsbolig i Kristiansand (ny) - 15 plasser I tillegg gir Stifinnerprosjektet for kvinner ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt ytterligere netto fem nye plasser. Halden fengsel klart i 2010. Det nye fengselet i Halden åpner i april 2010 og vil være i full drift med 251 plasser i august 2010. For å bedre varetektssituasjonen tas det sikte på å fremskynde åpningen av noen varetektsplasser i Halden. Fengselet med en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner, blir et moderne fengsel der straffegjennomføringen tilpasses individuelt og er preget av målrettet samarbeid mellom ansatte og innsatte. Bygningene blir utformet for å gi et best mulig aktivitetstilbud. Det skal bygges besøksleilighet og familiebesøksrom for at innsatte skal få god mulighet til å ha kontakt med barn og familie. Det vil også etableres servicetorg. Slik får det offentlige hjelpetilbudet bedre mulighet til å komme på banen før løslatelse for å sikre lavest mulig tilbakefall til 3

kriminalitet, som en del av tilbakeføringsgarantien fra stortingsmeldingen Straff som virker. Flere utdannes. Regjeringen vil ha en mer effektiv straffesakskjede og øker derfor opptaket både til fengselsutdanningen og til politiet. Opptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) var under Bondevik II på om lag 630 aspiranter. I perioden 2006-2009 var opptaket på om lag 820 aspiranter. Regjeringen har økt opptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter til om lag 200 aspiranter i 2006 og 2007, 250 i 2008 og 170 i januar 2009. For å dekke opp frafall, ble det fra 1. september 2009 tatt opp ca. 20 nye aspiranter. Det er et stort behov for fengselsfaglig personell på vestlandet, og utdanningen vil derfor bli gjennomført desentralisert i Bergen i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Tilbakeføringsgaranti og flere ansatte. Vi vil sikre høy kapasitet og samtidig ivareta arbeidsmiljøet og tryggheten til innsatte og ansatte. Regjeringen legger i neste års budsjett blant annet til rette for 37 nye stillinger i kriminalomsorgen. Dette skal gi et bedre tilbud om tilbakeføring av innsatte, heve kvaliteten i straffegjennomføringen og ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte. Tilbakeføringsgarantien innebærer ingen særrettigheter, men dreier seg om å bistå innsatte og straffedømte til å få utløst de rettigheter de allerede har når det kommer til bolig, mulighet for opplæring eller utdanning, arbeids- og velferdstjenester, sosiale tjenester, økonomisk rådgivning og bistand ved gjeldsproblemer og helsetjenester. Regjeringen vil opprette om lag 25 nye stillinger til innfasing av tilbakeføringsgarantien, slik at de som skal løslates kan følges opp på en bedre måte enn i dag. 12 nye fengselsbetjentstillinger skal heve kvaliteten i straffegjennomføringen og tilbakeføringsarbeidet og ivareta tilsattes og innsattes arbeidsmiljø og sikkerhet ved de minste fengslene. Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn. Varetektssituasjonen. Bruken av varetekt har økt betydelig etter Regjeringens fremleggelse av Prop. 1 S (2009 2010). Økningen har sammenheng med en stor økning i varetekt av utenlandske kriminelle. Selv om dette har gitt en uforutsett effekt i mangel på varetektsplasser, viser dette at en forbedret arbeidssituasjon i politiet og økt politikraft gir resultater bl.a. i forhold til utenlandske kriminelle. For å sette kriminalomsorgen i stand til å stille varetektsplasser til rådighet for politiet som forutsatt, frem til Halden fengsel er i full drift, og samtidig for å unngå ny soningskø, vedtok Stortinget midlertidig å omdisponere 20 millioner kroner til tiltak for å øke varetektskapasiteten i kriminalomsorgen. Kapasiteten økes midlertidig i eksisterende fengsler, oppstart av plasser ved Halden fengsel fremskyndes og det iverksettes andre tiltak for å frigjøre fengselskapasitet til varetekt, herunder økt bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Tiltakene følges opp med økt bemanning i fengslene så lenge de ekstra tiltakene varer. Klasseopptaket ved KRUS økes fra 150 foreslått i Prop. 1 S (2009-2010) til om lag 175 aspiranter fra januar 2010. Så snart Halden fengsel er i full drift og det akutte varetektsproblemet er løst, skal midlene brukes til innfasing av tilbakeføringsgarantien, som foreslått i Prop. 1 S (2009 2010). Bemannings- og kompetansebehov i kriminalomsorgen. Regjeringen vil ha en kompetanse- og bemanningsgjennomgang i kriminalomsorgen for å bedre straffens innhold. Det skal utarbeides en bemanningsrapport med analyse av forventet avgang av personell og årsaker til dette, 4

nåværende og fremtidig kompetansebehov og -sammensetning, samt en gjennomgang av utdanningskapasiteten ved Kriminalomsorgens utdanningssenter. Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 37 (2008-2009) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn. Styrket bemanning ved friomsorgskontorene. Bevilgningen til friomsorgskontorene ble i 2007 økt med 15 millioner kroner. Målet med satsingen var å redusere køen av samfunnsstraffdommer og forhindre ytterligere kø. Det er oppnådd. Ved årsskiftet 2006-2007 var soningskøen for samfunnsstraff 315 dommer, mens den per 11. desember.2009 var på 31 dommer. Det har blitt opprettet flere nye stillinger ved friomsorgskontorene som følge av styrkingen. Friomsorgen er ytterligere styrket gjennom innføringen av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Slutt på tidlig løslatelse. Siden soningskøen langt på vei er borte, har regjeringen avsluttet ordningen med fremskutt løslatelse fra og med 1. juni 2009. De mange nyopprettede fengselsplassene vil sørge for å holde køen nede i tiden fremover, og ordningen er dermed ikke lenger nødvendig. Slutt på dublering. Siden soningskøen snart er borte, ble det slutt på bruk av dublering som soningskøtiltak i fengslene fra 15. april 2008. Dublering er ordningen der to innsatte deler en celle beregnet kun for én person. Alle kan komme raskere inn til soning. Ettersom målet om å fjerne soningskøen lang på vei er oppnådd, er det åpnet for umiddelbar soning for alle som er idømt fengselsstraff. Fra 10. juni 2009 kan alle som er idømt fengselsstraff ta kontakt med kriminalomsorgen og avtale rask innsettelse til soning av dom. For domfelte vil den nye ordningen medføre at flere kan sone på et egnet tidspunkt samtidig som dette kan bidra til å fylle ledig kapasitet i fengslene. Raskere soningsoverføring for utenlandske innsatte. Det er et mål at utenlandske innsatte raskere kan overføres til fortsatt soning i hjemlandet. Per 4.9.2009 satt det 922 personer registrert med utenlandske statsborgerskap i norske fengsler. Av disse er 491 personer domfelt. 36 av de domfelte er statsborgere i annet nordisk land, og de blir rutinemessig overført til soning i hjemlandet etter den nordiske overføringsloven. Når det gjelder de resterende 455 innsatte med utenlandsk statsborgerskap er det ca. 75 innsatte som er aktuelle overføringskandidater ved at de har en dom av en viss lengde samtidig som de kommer fra land som har ratifisert tilleggsprotokollen til overføringskonvensjonen. I tillegg til dette kommer domfelte som samtykker i overføring til hjemlandet på tross av at hjemlandet ikke har ratifisert tilleggsprotokollen. Det er i 2009 overført 30 personer etter den europeiske overføringskonvensjonen. Ved overføring av domfelte som har lange dommer til hjemlandet er innsparingen i antall soningsdøgn betydelig. Beregninger viser at de 30 overførte dommene har gitt en innsparing på 28 395 fengselsdøgn, noe som tilsvarer kapasiteten ved et fengsel med 78 plasser fullt belagt i ett år. Straffbart å ikke møte til soning. Stortinget har vedtatt at det skal være straffbart å ikke møte til soning etter innkalling. Tiltaket gjør det enklere for fengslene å planlegge kapasitetsutnyttelsen, og politiet slipper å bruke ressurser på å pågripe domfelte som i utgangspunktet skal møte frivillig. Lovendringen trådte i kraft 1. november 2007. Styrket innholdet i straffegjennomføringen. Alle som gjennomfører fengselsstraff i Norge skal tilbake til samfunnet. God opplæring er et viktig virkemiddel for å 5

mestre livet etter soning. Regjeringen har økt bevilgningene til opplæring, bibliotek, fengselsprestetjeneste og helsetjenesten for innsatte med om lag 80 millioner kroner. Det er, som følge av regjeringens satsing på utdanning for innsatte, etablert undervisningstilbud i alle landets fengsler. Innsatte låner 18 ganger flere bøker og andre medier enn befolkningen forøvrig. Som følge av økt bevilgning til bibliotektjenesten de siste årene har flere innsatte fått et tilbud. Planen for bibliotektjenester i fengslene er gjennomført i 2009. Dette innebærer at alle fengsler med mer enn 25 innsatte har eget bibliotek eller fullgode bibliotektjenester dekket på annen måte, samt at det er iverksatt utprøving av alternative bibliotektjenester i de mindre fengslene. I 2010 legger regjeringen til rette for blant annet 37 nye stillinger i kriminalomsorgen. Dette skal gi et bedre tilbud om tilbakeføring av innsatte, heve kvaliteten i straffegjennomføringen og ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte. Neste år vil også innføring av internett i fengselsundervisningen bli prioritert. I 2010 skal alle fengsler som tilbyr undervisning ha et skoletilbud der innsatte og domfelte vil få tilgang til et spesielt tilrettelagt internett. Det bevilges i tillegg midler til kulturtiltak i kriminalomsorgen over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, blant annet til Musikk i fengsel og frihet samt Vardeteateret. Innsatte foreldre får mer kvalitetstid med egne barn. I løpet av ett år opplever om lag 4 000 barn at mor eller far blir fengslet. Det kan få alvorlige konsekvenser for livssituasjonen og utviklingen til et barn, både i form av skam, sorg, utrygghet, angst, savn, risiko for mobbing og foreldrekonflikter. Vi har åpnet et eget besøkshus i Ringerike fengsel. Ved Bredtveit fengsel er det etablert foreldreleilighet. På Bastøy fengsel og Trondheim fengsel, avdeling Leira, har foreldrehus vært et tilbud for de innsatte og deres barn i flere år. Det nye Halden fengsel får besøksleilighet og familiebesøksrom, for å legge til rette for at innsatte får god mulighet til å ha kontakt med barn og familie. For at innsatte foreldre skal få mer kvalitetstid sammen med egne barn, ble tilskuddet til Foreningen for Fangers Pårørende økt med én million kroner til tiltak for fangers barn. Bevilgningen ble videreført i 2008 og 2009. Styrking av vedlikehold og forvaltning av fengselsbyggene. Egnede og godt vedlikeholdte lokaler er viktig for kvaliteten på straffegjennomføringen. Statsbygg overtok de statlige fengselseiendommene fra Justisdepartementet fra 2009. 35 eiendommer har gått inn i den statlige husleieordningen som Statsbygg administrerer. Ved å legge forvaltningen av fengslene til en profesjonell statlig eiendomsforvalter, kan kriminalomsorgen konsentrere seg om det som er etatens hovedoppgave, nemlig å gjennomføre straff på en god måte. I statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget 78 millioner kroner til økt vedlikeholdsinnsats i fengslene. Videre ble det i regjeringens tiltakspakke bevilget 150 millioner kroner til vedlikeholdstiltak og modernisering ved en rekke fengsler, blant annet til å utbedre lokaler til skole og besøksrom, nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel, IKT-utstyr til bruk ved undervisning og videokonferanseutstyr i fengslene. Det er blant annet tildelt midler til utbedringer i Bergen, Tromsø, Indre Østfold, Oslo, Ringerike, Stavanger, Sandeid og Åna fengsler. Det er prioritert å gjennomføre vedlikehold i fengsler som har stort vedlikeholdsbehov og hvor tiltak bør utføres umiddelbart. Ullersmo fengsel har i dag et betydelig oppgraderingsbehov. I 2009 ble det satt av 28 millioner kroner til en rekke byggetiltak, blant annet gjennom midler fra tiltakspakken. I tillegg 6

til at det er gjennomført ekstraordinære vedlikeholdstiltak, har Justisdepartementet arbeidet med å utrede ulike alternativer for hvordan fengselets lokaler skal tilrettelegges for fremtiden. Regjeringen har besluttet at Ullersmo fengsel skal prosjekteres ut fra et moderniseringsalternativ hvor dagens kapasitet på 240 plasser beholdes, og at bygg som skole, aktivitetsrom og celleavdelinger moderniseres. Justisdepartementet vil i 2010 igangsette neste fase i prosjektet der detaljene i et byggeprosjekt skal planlegges. 7

Alternativ straff som virker Regjeringen har lang på vei fjernet soningskøen. Nå satser vi på å styrke innholdet i soningen for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet og øke tryggheten. Alternative soningsformer vil gi flere straffedømte en ny mulighet i livet. Derfor satser vi videre på soning med elektronisk kontroll og øker neste år støtten til konfliktråd og stormøter. Omfattende reform av kriminalomsorgen. Rundt halvparten av alle innsatte har et rusproblem, er kronisk syke eller var uten jobb ved fengsling. Mange av dem vender tilbake til ny kriminalitet etter løslatelsen. Dette viser at det er på tide å tenke nytt omkring norsk straffegjennomføring, finne andre og bedre måter å straffe kriminelle på og gi barn et alternativ til fengsel. I 2008 la regjeringen fram en stortingsmelding som staker ut en ny kurs for kriminalomsorgen. Én av ambisjonene er at dette arbeidet skal bidra til å finne alternativer til fengsel og gi en mer effektiv rehabilitering. Noen av temaene som omtales er alternative soningsformer, bolig, arbeid og utdanning og rusbehandling. Les mer på www.kriminalomsorgen.no. 8 Soning med elektronisk kontroll. For å gi en enklere overgang til livet utenfor fengsel, ble soning med elektronisk kontroll innført som et prøveprosjekt fra 1. september 2008. Den innsatte kan overføres til soning med elektronisk kontroll fire måneder før prøveløslatelse. For dommer opp til fire måneder kan hele straffen sones med elektronisk kontroll. De fleste dommene i soningskøen er under 90 dager. Ordningen betyr at soningen kan starte raskt og at den domfelte enklere kan gjennomføre vanlig skolegang eller arbeid. Undersøkelser fra Sverige viser at en høy andel gjennomfører straffen samtidig som det er få tilbakefall. I tillegg er familiene til de domfelte positive til soningsformen. I

første omgang er soning med elektronisk kontroll et toårig prøveprosjekt som ble etablert 1. september ved friomsorgskontorene i Vestfold, Rogaland, Sogn og Fjordane, Troms, Hedmark og Oppland og Oslo. Pr. 20.11.2009 har 1375 domfelte søkt om elektronisk kontroll og 638 har allerede gjennomført fengselstraff på denne måten. Av disse har kun 20 personer blitt overført til fengsel etter brudd på vilkår, oftest som følge av bruk av alkohol og andre rusmidler. Dette er svært gode resultater. Straffegjennomføring utenfor fengsel. Kriminalomsorgen kan overføre domfelte til fortsatt straffegjennomføring utenfor fengsel med særlige vilkår når halvparten av straffen er gjennomført (Straffegjennomføringsloven 16). Vilkårene har imidlertid vært meget strenge og ordningen har vært lite brukt. Regjeringen har fått Stortingets tilslutning til justeringer i loven som kan bidra til å øke bruken av overføringer. Lovendringen trådte i kraft 1. november 2007. Økt bruk av samfunnstraff. Vi ønsker mer bruk av alternative soningsformer, for eksempel samfunnsstraff. Dette er en straff som virker bedre. Mens halvparten av alle straffedømte faller tilbake til ny kriminalitet i løpet av fem år, gjelder det bare en femtedel av dem som gjennomfører samfunnsstraff. Reglene for deldom i straffeloven 28 a er derfor endret for å øke domstolenes mulighet til å kombinere ubetinget fengselsstraff med samfunnsstraff. Lovendringen trådte i kraft 1. november 2007. Utviklingen i samfunnsstraff 2002 2009 (iverksatte saker) Kilde: Kriminalomsorgsavdelingen, Justisdepartementet Økt bruk av soning i institusjon. Regjeringen ønsker å øke antall overføringer til soning i behandlingsinstitusjon. Dette gjelder for innsatte med blant annet rusmiddelproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser og tilpasningsproblemer. I budsjettet for 2008 økte regjeringen antall overføringer til soning i behandlingsinstitusjon. Det er bevilget én million kroner til behandlingsplasser for innsatte ved Tyrilistiftelsen Frankmotunet i Folldal, primært for kvinner. Ved Stortingets behandling av budsjettet for 2008, ble Helse- og omsorgsdepartementets budsjett styrket med åtte millioner kroner slik at Stifinner n, et samarbeid mellom Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen, kunne utvides og videreutvikles. Bevilgningene er videreført i 2010. Narkotikaprogram med domstolskontroll. Regjeringen har igangsatt en prøveordning i Oslo og Bergen som innebærer at enkelte rusmisbrukere dømmes til å gjennomgå et rehabiliteringsprogram som vilkår for betinget dom. Innholdet i programmet tar utgangspunkt i den domfeltes behov for tiltak som kan redusere faren for ny kriminalitet og fremme kontroll over rusmiddelmisbruket. Programmet preges av et intensivt opplegg med faste og hyppige avtaler, kontinuitet og arbeid med integrering i samfunnet. Erfaringene så langt er gode, og regjeringen vil vurdere å utvide ordningen til flere steder i landet og 9

omfatte yngre lovovertredere med rehabiliteringsbehov. Prøveordningen er forlenget ut 2010. Tiltak for rusavhengige domfelte. 60 prosent av innsatte har et rusproblem ved innsettelsen. Å vinne kampen mot rusavhengighet er tvingende nødvendig for et bedre liv etter soning. Det forebygger ny kriminalitet og gjør samfunnet tryggere. Regjeringen har i løpet av året etablert rusmestringsenheter ved de ni fengslene Stavanger, Bodø, Ravneberget, Bastøy, Bergen, Ullersmo, Indre Østfold, Trondheim avd. Leira og Arendal fengsel avd. Evje. I 2010 etableres nye rusmestringsenheter ved Halden fengsel og Hustad fengsel. Rusmestringsenhetene er etablert i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og vil gi rusbehandling og bedre rehabilitering til innsatte som var rusavhengige ved innsettelse i fengsel. Stifinnerprosjektet for kvinner som er etablert ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt har gitt kvinner et tilsvarende tilbud som det som gis til menn ved Oslo fengsel. Program mot ruspåvirket kjøring. Ordningen med promilleprogram er blitt permanent og utvidet til å gjelde personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven 31 jf. 22 første ledd og som har problemer med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Den utvidede ordningen med program mot ruspåvirket kjøring trådde i kraft 1. november 2008. Tilbake til samfunnet. Målet om å få bort soningskøen er langt på vei nådd. Nå ønsker regjeringen et økt fokus på køen ut av fengsel. Undersøkelser viser at innsatte som regel har langt dårligere levekår enn befolkningen for øvrig. Så lenge disse levekårsproblemene består, vil tilbakefall til ny kriminalitet være mange. Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen om kriminalomsorg å innføre en tilbakeføringsgaranti. Denne innebærer ikke nye rettigheter for domfelte, men dreier seg om målrettet bistand til innsatte og straffedømte med å få tilgang til de rettighetene de har som norske borgere. Det gjelder blant annet tilfredsstillende tilbud om bolig, jobb og/eller utdanning, sosiale tjenester og helsetjenester. Så snart Halden fengsel er i full drift, skal det opprettes om lag 25 nye stillinger til innfasing av tilbakeføringsgarantien, slik at de som skal løslates kan følges opp på en bedre måte enn i dag. 12 nye fengselsbetjentstillinger skal heve kvaliteten i straffegjennomføringen og tilbakeføringsarbeidet og ivareta tilsattes og innsattes arbeidsmiljø og sikkerhet ved de minste fengslene. Regjeringen vil ha en kompetanse- og bemanningsgjennomgang i kriminalomsorgen for å bedre straffens innhold. Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn. NAV-prosjektene Samordning av tiltak for tilbakeføring fra fengsel til Kvalifiseringsprogram, skal gi innsatte mulighet til å planlegge oppstart av Kvalifiseringsprogrammet som iverksettes av hjemkommunen ved løslatelse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2009 gitt midler til oppstart av slike NAV-prosjekter i syv kommuner som har fengsel. Dette vil bidra til å realisere regjeringens tilbakeføringsgaranti ved løslatelse ved at NAV samordner tiltak som arbeid, bolig og individuell plan med innsattes hjemkommune. De såkalte KrAmi-prosjektene i Sverige har vist positive resultater når det gjelder tilbakefall til kriminalitet. Hovedstrategien er tett samarbeid mellom fengslene, sosiale myndigheter og arbeidsformidlingen. Det er et mål å få den løslatte inn i fast arbeid, og resultatene har vært gode. Som et ledd i å styrke tilbakeføringsarbeidet ble det i 2008 tatt initiativ til å etablere et KrAmi-prosjekt i Rogaland. Det er i 2008 også etablert et samarbeid mellom «Tenk tryggleik» i Årdal kommune og kriminalomsorgen. 10

KrAmi i Tromsø ble etablert og starter opp i 2009. På Justisdepartementets budsjett er tilskudd til frivillige organisasjoner som WayBack, som bistår løslatte, Kirkens sosialtjeneste, Foreningen for fangers pårørende og Røde Kors styrket. Tiltak overfor visse utilregnelige lovbrytere. En arbeidsgruppe har evaluert reglene om og gjennomføringen av forvaring og de strafferettslige særreaksjonene. I rapporten, som ble overlevert i april 2008, foreslås blant annet utredning og behandling på psykiatrisk institusjon eller oppfølging utenfor døgninstitusjon som tiltak overfor visse utilregnelige lovbrytere. Justisdepartementet går gjennom rapporten sammen med Helse- og omsorgsdepartementet. Forslagene har vært på høring og er nå til behandling i Justisdepartementet. Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere. Regjeringen ønsker målrettet oppfølging for yngre lovbrytere. I 2010 vil drift av forsterket tilbud for unge lovbrytere bli prioritert. Regjeringens mål er at barn skal ut av fengsel. Det skal benyttes alternative reaksjonsformer til fengsel så langt dette er mulig, slik at fengsel kun benyttes når alle andre alternativer er vurdert. Stormøter, bekymringssamtaler og oppfølgingsteam har hatt god effekt. Regjeringen legger nå til rette for mer bruk av slike reaksjoner, gjennom å styrke bevilgningen til konfliktrådene med 5 millioner kroner neste år. For å imøtekomme de unges særskilte behov, har Regjeringen besluttet å etablere to særskilte ungdomsenheter i Bergen og i Oslo. Tilbudet i Bergen har vært i drift fra september 2009. De nye tilbudene skal i sin utforming være tilnærmet likt en bolig - uten fengselspreg. De forsterkede tilbudene vil ha høy bemanning med god, tverrfaglig kompetanse. For å gi en enklere overgang til livet utenfor fengsel, prøves nå soning med elektronisk kontroll. Spesielt for unge lovbrytere, er det en fordel at soningen kan starte raskt. Vi vurderer å utvide ordningen med Narkotikaprogram med domstolskontroll til å omfatte yngre lovovertredere med rehabiliteringsbehov. Et utvalg som så på alternative straffereaksjoner og tiltak overfor ungdom mellom 15 og 18 år som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet, la frem sin utredning høsten 2008 NOU 2088:15 om Barn og straff. Konfliktløsningsprogram og sinnemestringsprogram er sentrale punkter i stortingsmeldingen om alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere. Utvalget foreslår bl.a. en egen straffereaksjon særlig tilpasset barn som har begått alvorlige lovbrudd, såkalt overføring til ungdomsstormøte. Forslagene blir gjennomgått i Justisdepartementet og ses i sammenheng med kriminalomsorgsmeldingen Straff som virker. Det er utarbeidet en ny kriminalitetsforebyggende handlingsplan. Det er lite forskning om unge lovbrytere. Regjeringen stimulerer derfor til ytterligere forskning, inklusive bruken av straff og tvang og effekten av dette. Forskningen omfatter også unge lovbrytere med minoritetsbakgrunn, som er en særlig utsatt gruppe. Obligatorisk overføring til konfliktråd i saker med unge lovbrytere. Regjeringen vurderer å endre loven for å gjøre overføring til konfliktråd obligatorisk for påtalemyndigheten når gjerningspersonen er under 18 år. Et eventuelt pålegg må imidlertid være avhengig av samtykke fra både fornærmede og gjerningsperson. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere avgrensing når et lovforslag blir sendt på høring. Samtidig utredes en revisjon av konfliktrådsloven for å gjøre bruk av konfliktrådenes tilbud enda mer tilgjengelig. Regjeringen vil ha flere stormøter og oppfølgingsteam for ungdom, og foreslår å styrke bevilgningen til konfliktrådene med 5 millioner kroner i 2010. 11

Vi satser på tiltak som er gjenopprettende og forsonende (restorative justice) for alle som er berørt av kriminelle handlinger, og vi har satt i gang et forskningsprosjekt som skal undersøke virkningene ved bruk av megling og stormøter i mer alvorlige straffesaker. Målrettet tverrfaglig samarbeid. Regjeringen går inn for å utvikle rutiner for hvordan foreldre, politi, barnevern, skole, helsevesen, domstoler og kriminalomsorgen skal samarbeide når barn og unge bryter loven. Personundersøkelse, individuell oppfølgingsplan og etablering av en mentorordning skal stå sentralt for å sikre en individuell og helhetlig oppfølging. Det er opprettet oppfølgingsteam for unge lovbrytere i Oslo, Kristiansand, Trondheim og Stavanger. Regjeringens strategi for forebygging. Forebygging er en investering i framtiden. Justisdepartementet har ledet regjeringens arbeid med en felles, sektorovergripende strategi for forebygging. Strategidokumentet ble presentert i slutten av juni 2009. I Soria Moria-erklæringen understreket regjeringen at den ville styrke det forebyggende arbeidet i vid forstand. Mye av samfunnets innsats er i dag rettet mot å bøte på skader som allerede har inntruffet eller håndtere konsekvenser av utvikling som allerede har kommet skjevt ut. Ved å forebygge bedre kan vi reparere mindre. Regjeringen vil derfor legge til rette for en mer bevisst og aktiv virksomhet for å avverge, tilrettelegge og bistå før problemer oppstår. I strategien skisseres en rekke tiltak for å styrke forebygging på flere områder eksempelvis oppvekstvilkår, fattigdom, sosiale helseforskjeller, arbeidsmiljø, ulykkesforebygging, trafikksikkerhet, kriminalitetsforebygging og samfunnssikkerhet. Kriminalitetsforebyggende handlingsplan. I august 2009 la regjeringen frem handlingsplanen Gode krefter. Kriminalitetsforebyggende handlingsplan som inneholder 35 tiltak for økt trygghet. Et hovedmål med planen er å hjelpe ungdom bort fra en kriminell løpebane. Dette skal sikres gjennom tiltak på tre områder: kunnskapsforankring, tidlig innsats og styrket samarbeid og samordning. Et viktig tiltak er blant annet å legge til rette for oppfølgingsteam i hele landet. Oppfølgingsteamene er et eksempel på vellykket satsing overfor unge lovbrytere, gjennom samarbeid mellom rettshåndhevere og hjelpeapparatet. 12

Justisminister Knut Storberget og Sveriges justisminister Beatrice Ask undertegnet Prümavtalen i november. Avtalen styrker politisamarbeidet i EU og gir norsk politi et bedre verktøy i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet. Hurtigere, rettssikker straffesakskjede Rask straffereaksjon er avgjørende for den alminnelige rettsoppfatning og for å hindre at lovbrytere begår ny kriminalitet. Overfor unge lovbrytere er det særlig viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon. DNA-reform for å oppklare mer. Nye regler for økt bruk av DNA under etterforskning og i straffesaker trådte i kraft 1. september 2008. Reformen innebærer flere stillinger og et opplegg for sentral finansiering av DNA-analyser som frigjør ressurser i det enkelte politidistrikt samtidig som DNAregisteret utvides. I 2010 settes det av om lag 117 millioner til reformen. Regjeringen satte av 103,4 millioner kroner i 2009 og 66,1 millioner i 2008 til arbeidet. Etter DNA-reformen ble innført er antall søkbare personer i DNA-registeret økt med over 40 %, og utgjør nå i alt ca. 17 550 personer. Nær 3000 politifolk er utdannet for å sikre biologiske spor på åsteder. Det sikres dobbelt så mange spor på åstedene. Rundt halvparten av de spor som legges inn i registeret, treffer mot registrerte personer. DNA-reformen i Norge har ført til en kraftig økning i antall hverdagskriminalitetssaker som politiet sender inn for DNA-analyse. Det har igjen resultert i en økning av treff i registeret ved at ulike straffesaker begått av samme person knyttes sammen eller at en person knyttes til et åsted eller spor fra en kriminell handling. Bedre kvalitet på spor fra åsteder sammen med et voksende DNA-register vil bidra framover til effektivisering av etterforskningen og enda bedre kriminalitetsbekjempelse. 13

Antall personer registrert i identitetsregisteret 1999 (des.) 2009 Kilde: Politidirektoratet/ Kripos 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 8 Antall personer i identitetsregisteret 2961 407 658 1309 9513 7914 5374 13638 10843 11907 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 I tillegg kommer personer registrert i etterforskningsregisteret, som ennå ikke er domfelt. Det vil si at det pr. 1. desember 2009 er ca. 17 550 søkbare personer registrert. Saker innsendt til DNA-analyse juni 2008 mai 2009 Kilde: Rettsmedisinsk institutt Hverdagskriminalitet omfatter i all hovedsak vinningskriminalitet som innbrudd i hus, hytte, bil 2500 2000 1500 1000 500 0 DNA-saker mottatt av RMI, juni 08 til desember 09 Totalt antall saker Hverdagskrim Ny straffelov - nye bestemmelser om terror og krigsforbrytelser. Fra 7. mars 2008 trådte nye lovbestemmelser mot folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i kraft. De groveste handlingene kan straffes med fengsel inntil 30 år og foreldes aldri. Lovbestemmelsene sørger for en effektiv straffeforfølgning. Kripos har fått doblet etterforskningskompetansen i arbeidet med krigsforbrytelser. Åtte nye stillinger er opprettet for å følge opp de nye lovbestemmelsene. Det er også opprettet én ny statsadvokatstilling til krigsforbrytelsessaker ved Det nasjonale statsadvokatembetet. Dette er en del av den nye straffeloven, som erstatter straffeloven fra 1902. Hurtigere straffesaksbehandling. Diverse lovforslag med sikte på å oppnå hurtigere behandling av straffesaker ble sendt på høring høsten 2006. Enkelte av forslagene er fremmet eller kommentert i Ot.prp. nr. 13 (2008-2009). Et resultat av dette er at straffeprosessloven 276 om tingrettens behandling av straffesaker nå er endret. Endringen ble vedtatt ved lov 30. januar 2009 nr. 7, og trådte i kraft 1. juli 2009. Endringen innebærer at retten kan settes uten meddommere i foreleggssaker der strafferammen ikke overstiger bot eller fengsel i ett år. Forutsetningen for en slik forenklet behandlingsmåte i tingretten er at retten ikke finner den betenkelig. Departementet arbeider videre med oppfølgning av øvrige forslag som ble sendt på høring. Hvordan forhindre uriktige domfellelser - Oppfølgingen av Fritz Moen saken. Et granskningsutvalg har undersøkt hvorfor Fritz Moen ble uriktig domfelt og vurdert behov for endringer for å forhindre uriktige domfellelser i fremtiden (2007). Justisdepartementet sendte utvalgets anbefalinger på høring i 2008. Justisdepartementet planlegger å fremme en lovproposisjon i 2010 som følger opp Fritz Moen- utredningen. Departementet har også tatt initiativ til forskning for å belyse problemet med uriktige domfellelser. Det er i den forbindelse inngått en avtale med Stiftelsen Signo, arvinger etter Fritz Moen, om å opprette et fond for forskning og opplysningsvirksomhet rundt funksjonshemmedes stilling i strafferettspleien. Fondet på fire millioner kroner vil over en treårsperiode bli benyttet til forskning. Tre forskningsprosjekter er etter utlysning tildelt midler i oktober 2009. Justisdepartementet har i tillegg gitt midler til et forskningsprosjekt om personer med store lærevansker i norske fengsler. Videre har departementet, i samarbeid med riksadvokaten og Politidirektoratet, lagt til rette for aktiv bevisstgjøring i landets politidistrikter og statsadvokatembeter om forhold som har eller kunne ha bidratt til de uriktige domfellelsene mot Fritz Moen. Riksadvokaten har i 2009 orientert departementet om flere tiltak hos politi og påtalemyndighet som er igangsatt eller som vurderes, og som 14

kan bidra til å minske risikoen for uriktige domfellelser. I proposisjonen som følger opp Moen-utredningen vil det bli gitt en oversikt over forskning, utdannings- og opplæringstiltak, lovendringer mv. de siste årene som kan bidra til å forhindre uriktige domfellelser. Rett til å beskytte informasjon. Stortinget vedtok i desember 2007 nye regler for å begrense adgangen til dokumentinnsyn og bevisførsel. Reglene var foreslått av regjeringen, og gir mulighet til å beskytte sensitiv informasjon gitt til politiet. Informanter og vitner kan dermed i større grad avgi forklaringer uten frykt for identifikasjon og påfølgende represalier. Reglene hindrer også at kriminelle får kjennskap til politiets metodebruk. Ny politiregisterlov vil sikre at behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten skjer i samsvar med de strenge krav til personvern som blant annet er stilt opp i EUs rammebeslutning om personvern i forbindelse med politi- og strafferettssamarbeid. Det er foreslått et omfattende regelverk om når, hvordan og hvor lenge personopplysninger kan behandles. Den registrertes rettigheter, herunder rett til innsyn, informasjon samt retten til å få rettet eller slettet uriktige opplysninger er i betydelig grad styrket i forhold til gjeldende rett. Videre vil bestemmelser om klageadgang, erstatning og kontroll gjennom et uavhengig tilsynsorgan bidra til å unngå eller rette opp eventuelle feil som oppstår i forbindelse med behandling av opplysninger. Endelig er det foreslått en rekke bestemmelser om vandelskontroll, slik at det skapes en enhetlig praksis om blant annet utstedelse av politiattester. Lovforslaget ble fremmet i august 2009 og vil ventelig bli behandlet av Stortinget i februar 2010. Økt bruk av konfliktråd. Konfliktrådene har hatt økning i antall saker de senere årene og har blitt en mer synlig samfunnsaktør. Regjeringen vil styrke utviklingen ytterligere ved å legge til rette for økt bruk av alternative konfliktløsningsmetoder både i sivile saker og i straffesaker. Det arbeides stadig med å utvide bruken av metoder, for eksempel stormøter, som i større grad ivaretar ofrenes behov og utvider rollen til pårørende og andre berørte i konfliktrådsmøtet. For å styrke bemanningen og legge til rette for ytterligere bruk av stormøter i konfliktrådene, bevilget Regjeringen seks millioner kroner til konfliktrådene i 2009. Alle landets konfliktråd har i løpet av 2009 fått kompetanse til å ta i bruk stormøtemetodikken. Regjeringen styrker konfliktrådene med 5 millioner kroner neste år, til blant annet flere stormøter og oppfølgingsteam for ungdom. Antall straffesaker som overføres til konfliktrådene Kilde: Konfliktrådets statistikkrapport for 2008 5000 4000 3000 2000 1000 0 2174 Utvikling i antall straffesaker til konfliktrådene 3229 3937 4264 4521 4513 4497 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Domstolene. Norske domstoler har effektivisert saksavviklingen de siste årene, og er blant de raskeste i Europa. Regjeringens øker neste år driftsbudsjettene med 77 millioner. I tillegg til lønns- og priskompensasjon dekker økningen blant annet merarbeid som følge av nye krav til begrunnelse i ankesilingsavgjørelser og én ny dommerstilling i Høyesterett. I tillegg til driftsbudsjettene er det satt av 195 millioner til nye domstolslokaler. Antall saker som kommer inn til domstolene har økt vesentlig i løpet av 2009, og dersom økningen fortsetter vil domstolene få problemer med å opprettholde dagens gode saksavviklingstall. Regjeringen vil derfor følge utviklingen i sakstallene nøye. Regjeringen bevilget 10 millioner til investeringer i videokonferanseutstyr i domstolene i 2009. Utstyret er et godt alternativ til fysisk fremmøte under fremstillinger for domstolene. Kombinert med IKT-satsingen i kriminalomsorgen gir dette mer effektiv saksavvikling, frigjør ressurser for politiet og er et godt miljøtiltak. Videokonferanser vil gjøre straffesaksbehandlingen mer effektiv og domstolene mer tilgjengelige. 15

Vold og overgrep Omsorg for ofre Justisminister Knut Storberget besøkte i sommer Barnehuset i Tromsø sammen med Asha-Rose Migiro, FNs visegeneralsekretær, og Maud de Boer-Buqicchio, visegeneralsekretær i Europarådet. Ståle Luther, leder ved Barnehuset, viste gjestene rundt. Foto: Rune Stoltz Bertinussen. Regjeringen vil forstette, forsterke og forbedre innsatsen mot volden som rammer kvinner og barn. Vi vil sikre en bedre koordinering av hjelpeapparatet slik at ofre for alvorlig kriminalitet får den hjelpen de trenger. Vi har blant annet skjerpet strafferammer, styrket ofrenes stilling, utvidet voldsoffererstatningen og opprettet barnehus. Gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen Vendepunkt fortsetter. Beskyttelse av barn skal gis høy prioritet. Anmeldt voldskriminalitet per 1000 innbyggere Kilde: SSB (Lovbrudd, anmeldt, etter lovbruddsgruppe. 1993-08) Styrking av ofrenes stilling i straffesaker. Stortinget har vedtatt regjeringens forslag om å styrke rettighetene for ofre i straffesaker. Fra 1. juli 2008 har fornærmede og etterlatte i straffesaker rett til bistandsadvokat i større grad enn tidligere, bedre muligheter til å bli hørt og krav på mer informasjon. Videre har fornærmede rett til gratis konsultasjon med advokat for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse på en rekke nye saksområder. Totalt er det i perioden 2006-2010 som satt av om lag 97,5 millioner kroner til innsatsen knyttet til fornærmede og pårørende, volds- og kriminalitetsofre. Regjeringen har sørget for å utvide retten til advokatbistand før anmeldelse inngis når det gjelder voldtekt, vold i nære relasjoner, menneskehandel, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og en rekke seksualforbrytelser. Etterlatte har 16

rett til bistandsadvokat i flere saker og rett til kontaktperson i politiet og møte med aktor før hovedforhandling i visse saker. Utvidet voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningen er doblet, fra 20 ganger statens grunnbeløp til 40 ganger grunnbeløpet med virkning for skadetilfeller inntruffet fra 1.1.2009. Barn som er vitne til vold, etterlatte og søsken til drapsofre og mennesker som får personskade på grunn av alvorlige trusler, har fått rett til voldsoffererstatning. For å styrke voldsofrenes stilling, ble voldsoffererstatningsloven endret fra 1. januar 2008. Det ble gjort en viss liberalisering og klargjøring av hvilke straffbare voldshandlinger som skal omfattes av voldsoffererstatningsordningen, slik at blant annet flere alvorlige trusselhandlinger, mishandling i nære relasjoner og menneskehandel omfattes. Pårørendes rett til erstatning er også utvidet. Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningsnemnda for voldsofre, som behandler søknadene, gis en skjønnsmessig adgang til å dekke utgifter til innhenting av dokumentasjon for å minske antall saker som må avslås på grunn av manglende dokumentasjon. Samtidig ble vilkåret om anmeldelse uten unødig opphold endret slik at det for skadetilfeller inntruffet fra 1. januar 2008 bare er et krav om anmeldelse. Innvilgelsesandel, utbetalt erstatning. I 2008 ble erstatning innvilget i 2422 saker (77 %) og 711 saker ble avslått (23 %). Innvilgelsesandelen var i 2007 69 %, i 2006 70 % og i 2005 69 %. Innvilgelsesandelen er vesentlig økt i 2008 og dette skyldes voldsoffererstatningsmyndighetenes liberalisering av anmeldelsesvilkåret. Kilde: Kontoret for voldsoffererstatning Barnehus - et helhetlig og samordnet tilbud til barn. Regjeringen ønsker å gi et mer helhetlig og bedre samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep. I perioden 2007-2009 er det opprettet barnehus i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Oslo. I 2010 bevilges 4,6 millioner til å opprette barnehus i Stavanger. Skjerpet straff for familievold. Strafferammen for vold i nære relasjoner er skjerpet fra to til tre års fengsel. Grove tilfeller kan straffes med inntil seks års fengsel. Virkeområdet for bestemmelsen er utvidet, blant annet ved at fraskilte ektefeller, stebarn og slektninger i rett oppstigende linje også vernes. Straffebudet trådte i kraft 1. januar 2006. Utviklingen av anmeldelser i saker om mishandling i familieforhold 2006-2008 Kilde: Politidirektoratet, Kommenterte STRASAK - tall 2008 17

Ny straffelov - Økt straffenivå for voldtekt, drap, vold og sedelighetsforbrytelser. Regjeringen la 19. desember 2008 frem siste delproposisjon om endringer i straffeloven 2005 Her realiserte regjeringen målsetningen i Soria Moria-erklæringen om skjerpet straff for grov vold, drap og seksuallovbrudd. Regjerningen valgte den gang en ny strategi for ønsket straffskjerping konkrete uttalelser om hvor mye normalstraffenivået skal justeres opp. I gjennomsnitt ble det foreslått å skjerpe straffene med ca. 30 %, og for enkelte voldslovbrudd hele 50 %. Lovendringen er vedtatt som lov 19. juni 2009 nr. 74. Den nye straffeloven ble behandlet i stortinget våren 2009. Familievoldskoordinatorer i full stilling i alle politidistrikt. Innsatsen mot vold i nære relasjoner ble i 2008 styrket med ti millioner kroner for å øke kompetansen og videreutvikle ordningen med familievoldskoordinatorer i politidistriktene. Alle politidistrikter er nå pålagt å ha minst én familievoldskoordinator i full stilling. Koordinatoren har også fått utvidet stillingsfunksjon til å omfatte koordinering av seksuelle overgrepssaker. Egne team for etterforskning av vold og seksuelle overgrep. I de største politidistriktene etableres egne team. Teammodellen skal være landsdekkende, i den forstand at distrikter uten egne team skal sikres kompetanseoverføring og bistand der det er behov for det. Det er i dag tolv politidistrikter som har avdeling, avsnitt, seksjoner eller team for etterforsking av vold og seksuelle overgrep. Som ett av tiltakene i handlingsplanen Vendepunkt skal nå politiets arbeid mot vold i nære relasjoner evalueres, blant annet med en analyse av brukernes tilfredshet med politiets arbeid på feltet. Voldtekt skal oppklares. Voldtekt er et av de mest traumatiserende overgrep et menneske kan utsettes for. Få saker anmeldes og under én prosent av overgriperne blir domfelt. Vi må redusere mørketallene, oppklare mer og gi bedre omsorgen for ofrene. Regjeringen er opptatt av å styrke voldtektsofres rettssikkerhet. Den som blir utsatt for voldtekt har fått rett til bistandsadvokat, også før saken anmeldes. Helsetjenesten har styrket behandlingstilbudet til personer utsatt for voldtekt og andre seksuelle overgrep. Regjeringen har i 2008 fått på plass voldtekts- og voldsmottak over hele landet og sikret at legevakt/ akuttmottak har kompetanse og utstyr til å ivareta ofrene og sikre bevis. DNAreformen er et viktig tiltak for å oppklare voldtekt. Regjeringen har også oppnevnt et voldtektsutvalg som har foreslått tiltak for å bedre situasjonen for kvinner og menn som har blitt utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold. Voldtektsutvalget foreslo blant annet å etablere en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold (SEPOL). Regjeringen startet oppfølgingen av forslaget gjennom å etablere et miljø med fire etterforskere ved Kripos 2. halvår 2009. I 2010 vil vi doble antallet og styrke Kripos med ytterligere fire årsverk til dette arbeidet. Omvendt voldsalarm. Regjeringen har også lagt frem et lovforslag om såkalt omvendt voldsalarm som innebærer at overgriper må ta ansvar. Stortinget ga sin tilsutning til de foreslåtte endringene i straffeloven og straffeprosessloven. Elektronisk kontroll vil være særlig aktuelt der noen er dømt for familievold eller der den dømte tidligere har brutt besøks- eller kontaktforbud. Omvendt voldsalarm er en del av regjeringens innsats mot vold i nære relasjoner og er viktig for å beskytte personer som utsettes for vold eller trusler om vold av en kjent gjerningsperson. Elektronisk kontroll innebærer at domfelte må bære en fotbøyle som lades daglig. Hvis domfelte beveger seg innenfor områdene 18

som kontaktforbudet gjelder for, eller dersom signalene fra fotbøylen opphører, utløses en alarm hos politiet. Kontrollen er begrenset til disse forholdene, og åpner ikke for kontinuerlig overvåking av domfelte. Politiets data- og materielltjeneste(pdmt) jobber med å finne en egnet teknisk løsning for de omvendte voldsalarmene. Bedre mobile voldsalarmer. Nye mobile voldsalarmer er en del av arbeidet med å styrke ofrenes stilling og et ledd i en helhetlig innsats mot vold i nære relasjoner. Voldsalarmer er ett av flere tiltak for å hindre vold. Alarmene vil implementeres om kort tid. Pr. i dag er det ca. 1790 personer som har fått tildelt mobil voldsalarm. Gratis støttetelefon for kriminalitetsofre. Støttetelefonen for kriminalitetsofre er et grønt nummer man kan ringe for å få støtte og veiledning dersom man har vært utsatt for noe kriminelt. Tjenesten er landsdekkende, og skal være et lavterskeltilbud for både menn og kvinner. Telefonen betjenes av Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre og åpnet 1. september 2008. Nummeret er 800 40 008. Landsdekkende behandlingstilbud til voldsutøvere. For å stoppe vold er det ikke nok å styrke tilbudet etter at volden har funnet sted - vi må forebygge at det skjer. Derfor etablerer regjeringen et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) er sentral i en slik etablering. Mer informasjon om ATV og hvor det er etablert ATV-kontorer i dag finnes på www.atv-stiftelsen.no. I tillegg til å bevilge midler til opprettelse av flere ATV-kontorer i 2009 og 2010, er det også bevilget midler til å etablere et tilbud i den nordligste landsdelen i regi av familievernet og ATV. Mer informasjon til fornærmede. Det er vedtatt endringer i straffegjennomføringsloven om å utvide varslingsplikten. Det innebærer at fornærmede og etterlatte informeres bedre om blant annet løslatelse og gjennomføring av straff utenfor fengsel. Varslingsplikten skal gjelde ved frigang, når domfelte unndrar seg gjennomføring av fengselsstraff eller strafferettslige særreaksjoner, ved prøveløslatelse fra strafferettslige særreaksjoner samt ved permisjoner og straffavbrudd hvis disse direkte berører fornærmede eller dennes etterlatte. Rettshjelp og informasjon til spesielt utsatte grupper. Regjeringen har gitt tilbud til samtlige krisesentre og Dixisentre i landet om deltakelse i en ordning med gratis juridisk bistand i tilknytning til sentrene, og flere av sentrene har i dag etablert ordningen. Videre er det også gitt støtte til Prostituertes interesseorganisasjon (PION), Pro Senteret og Senter mot incest (SMI). I tillegg har regjeringen bevilget penger til Krisesentersekretariatet og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) til å gi ut en brosjyre om rettshjelp med fokus på juridiske rettigheter for personer som har vært utsatt for straffbare handlinger som vold, overgrep, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ofre for menneskehandel. Brosjyren er trykket på flere språk, også punktskrift. Videre er det gitt tilskudd til Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) som i samarbeid med Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre skal utarbeide en brosjyre for kriminalitetsofre. Brosjyren skal blant annet gi en klar oversikt over kontaktinformasjonen til alle instanser personer i denne gruppen kan kontakte for å få bistand. Regjeringen har også bevilget penger til informasjonsarbeid og oppfølging av pårørende i regi av Stine Sofies Stiftelse. Ny straffelov - Forsterket innsats mot hatkriminalitet. Etter forslag fra regjeringen blir hatkriminalitet en skjerpende omstendighet i straffeutmålingen for ethvert lovbrudd som er forårsaket av 19