KOMMENTARER TIL BILD ENE

Eriksson, Stig A.; Heggstad, Kari; Heggstad, Katrine (red.) Høgskolen i Bergen Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (SEKKK) Dramaseksjonen KOMMENTARER TIL BILDENE Fra Kontoret. Udatert maleri av Koren-Wiberg. Klærne er typiske for 1500-tallets siste del (Fossen, Anders Bjarne (1979). Bergen Bys Historie, bind II, s. 1) 10.0.015 KOMMENTARER TIL BILD ENE + LITTERATURLISTE

ADSPREDELSER 1 5 6 BADSTU 1 BAKING 1 BRYGGING 1 Terningspill og kortspill var vanlig tidtrøyte. (BBH, II, ) Snøballkasting. Dans til musikk av sekkepipe og fele. Dansende bjørner. Undertiden fikk bergenserne besøk av omreisende skuespillertrupper og gjøglere. (BBH, II, ) Papegøyeskyting. Dette (og skyting på skive) var en yndet kappestrid for menn fra alle samfunnslag. I Bergen lå skytebanen på et sted kalt «Jerusalem» som en antar lå nord i byen mellom Danckert Krohns Stiftelse og Skivebakken. I 1651 ble papegøyestangen flyttet til Nordnes. (BBH, II, 117) Det var prostituerte i de fleste byene. Det gjaldt ikke minst i Bergen hvor et stort antall tyskere på Bryggen var henvist til å leve ugift. Det var i denne tiden ca. 1500 tyskere på Bryggen. Noen hadde gjerne familie i Tyskland. Tresnittet viser tre forskjellige kundekategorier: Den elegante herren, den gamle mannen som blir frastjålet penger, og narren. (NH, 5, 177) Ikke alle badstuer var så fint utstyrt som denne, men prinsippet var det samme overalt i Norden. Mannen til venstre står klar med bjørkeriset. Til høyre sitter en mann med ølkannen innen rekkevidde med påsatte kopper, en alminnelig behandlingsmåte for alle slags sykdommer. Det var ikke uvanlig at kvinner og menn sammen gikk nakne til badstuen. (NH, 5, 109) Gammel finsk badstue. Til venstre slår badekonen vann på den glohete steinovnen, mens mannen til høyre barberer seg. I Bergen lå en badstue i Skiven. De badende kunne få både mat og drikke mens renselsesprosessen sto på. (BBH, II, 101) To bakstekjerringer i fullt arbeid. Kvinnen til venstre her med en ølkanne i hånden kommer inn med ferdig hevet deig. Til høyre legger den andre kvinnen inn bakervarer i ovnen. Rundt ovnen kryr det av kakerlakker. (NH, 5, 16) Flatbrød ble også brukt i store mengder. Stabler med flatbrød ble lagret på stabburet, der det kunne holde seg i årevis. Kjevling og steking. Stekingen foregår på «tynne plater av jernblikk, runde og vide som en krigers skjold påsatt en slags trefot. En sakte ild tennes under platene» [Olaus Magnus]. (NH,, 7) Ølbrygging. Ølbryggerne fikk sine kar fra bødkerne (tønnemakerne). (NH, 5, 17) Første ledd i ølproduksjonen. I forgrunnen til høyre blir bygget som er lagt i et kar, tilført vann. Deretter blir kornet lagt til tørking, det spirer og blir til «grønnmalt». Under denne prosessen omdannes Side 1

byggets innhold av stivelse til sukker. Grønnmalten blir så lagt på perforerte plater over den store ovnen i bakgrunnen for å tørres. Deretter knuses malten i en kvern, drevet av et vannhjul. (NH,, 9) BUNTMAKER OG GARVER (ELLER SKINNER) GULLSMED HATTEMAKER 1 Et buntmakerverksted i begynnelsen av 1500-tallet. Buntmakeren arbeider med skinn og pels. Ved bordet sitter mesteren og hans svenn og syr gråverksfór (skinn av ekorn). I bakgrunnen henger skinn klare til å sys sammen. I Bergen var buntmakeryrket godt etablert fra 100-tallet. Til venstre verkstedet med mesteren, to svenner og to læregutter, til høyre utsalgsboden med de ferdige varene. (NH, 5, 179) Skinnerstretet i Bergen hadde fire buntmakerboder. (NH, 5, 17) Mye av pelsverket som ble solgt i Europa kan ha kommet fra Bergens skinnere. En garver eller skinner er en håndverker som tilbereder skinn til lær. (NH, 6, 95) Et gullsmedverksted. En ektemann har tatt sin unge kone med til gullsmeden og ber henne med en sjenerøs håndbevegelse om å velge hva hun ønsker. Ellers var det i særlig grad kirken som hadde behov for gullsmedens tjeneste. (NH, 5, 19) Gullsmedstretet i Bergen nedenfor Martinskirken hadde fire gullsmedboder med to mann i hver. (NH, 5, 17) Et annet ord for hattemaker i gammel tid var hattstafferer. Yrket er registrert i Bergens Borgerbok fra 1577. Faget fikk laug i Bergen i siste halvdel av 1600-tallet. Produksjonen var hovedsakelig filthatter. (https://lokalhistoriewiki.no/index.php/leksikon:hattemaker) JAKT OG FISKE 1 Absalon Pederssøn Beyer skriver i 1567, i skriftet Om Norgis Rige om rikt jakt og fiske i Bergen bispedømme: «Selv om det ikke er rikt på korn, er det veldig av andre varer, som er smør, og særlig i Sogn. I Sogn vokser det godt, rent korn. Selv om de sår havre, høster de mange steder bygg. Det er gode, fete, dype leiråkrer, det er gode havneganger på fjellene og i dalene, fett fe, fet ost, laks. Det er merkelige viltvarer med gaupe, ulv, rev, gråverk (ekorn), oter, mår, felfrås (jerv), hermelin (røyskatt), og skjønne skoger. Der er god tjære -, feite bukker, geiter, og grumme bjørner, og dugende bjørnemenn». (NH, 6, 10) Sildefiske. Rik fangst. Laksefisket var en betydelig inntektskilde. Denne tegningen viser hvorledes laksen spiddes på klepp under dens vandring opp elven fra havet. Til høyre henges laksen opp til tørking, til venstre røkes Side

den noen opphengt i peis, andre i en tønne. (NH,, 179) 5 Rikt torskefiske var en viktig inntektskilde. Torsken ble saltet og tørket og eksportert via Bergen til hele Europa som klippfisk eller tørrfisk. I norske middelalderbyer var det alminnelig med husdyr i streter (gater) og veiter (smau). Enkelte steder lot man til og med sauene beite på hustakene. (NH,, 110) KANNESTØPER KERAMIKER (ELLER POTTEMAKER) KJØP OG SALG 1 Fra boden til en kannestøper. Kannestøperen laget drikkebegre, kanner, fat og skåler støpt i tinn. (NH, 5, 17) Faget sto ganske sterkt i Bergen, og er registrert i Bergens Borgerbok fra 1568. En keramiker (eller pottemaker) er en håndverker som lager gjenstander i leire (fat, krukker, boller og lignende). Dette er et av verdens eldste yrker med en historie på 6500 år. Fra en fiskehandel kanskje på Bryggen. Kunden har funnet en fisk og diskuterer prisen med fiskekona, som holder en ål i hånden. På lageret finnes røket og saltet fisk og tørrfisk. (NH,, 10) Kjøpmennene brukte forskjellige sorter regnebrett. Bildet er hentet fra en tysk lærebok for kjøpmenn. Under utgravningene på Bryggen er det også funnet regnebrett. (NH, 5, 165) Det var nord-tyske kjøpmenn som dominerte handelen med Norge gjennom senmiddelalderen. Tresnittet viser dem i full aktivitet hjemme i Tyskland. (NH, 5, 198) De hanseatiske kontorene på Bryggen ble styrt av tyske handelshus. REPSLAGER 1- Repslageren tvinner tau av ulikt materiale. Håndverksfaget repslager (taumaker) finnes i Bergens Borgerbok fra 1590-årene. Etter hvert får man reperbaner for fremstilling av tau. I Bergen har man flere slike ennå i dag; den første som kan dokumenteres kom på Nøstet ca. 1607. (BBH, II, 8) SJØFART 1 Den sjøfarende må ha kunnskap om vær og vind, sjøkart og kompass. «De som driver sjøfart ved Norges kyster som kjøpmenn eller fiskere, forteller enstemmig at en orm av uhørt kroppsstørrelse, 00 fot lang eller enda lengre, og 0 fot tykk, holder til i øygarden ved Bergen. Den ufreder fartøy og griper og sluker mennesker, idet den reiser seg opp av sjøen» [Olaus Magnus]. (BSH, I, 1) Om vindretningene og deres virkninger. SKOMAKER og SKREDDER 1 Av de håndverksfagene som fra 1550 ble skrevet inn i Bergens Borgerbok, er skomakerne klart i flertall fulgt av skreddere og bødkere. Side

(http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/15678) Skomakerne hadde i alt 6 boder med minst to skomakere i hver i Bergen, og i Skredderstretet var det 8 boder med tre mann i hver. (NH, 5, 17) SMED 1 Smeden arbeider med å lage og reparere gjenstander av metall under varmebehandling. Her er en våpensmed i arbeid. To smeder i ferd med å smi hestesko. (NH, 6, 9) I løpet av middelalderen ble smedlauget spesialisert. Noen ble grovsmeder, andre ble låsesmeder, knivsmeder, våpensmeder eller lignende. På dette tyske tresnittet fremstilles ridderrustninger av metall. (NH,, 55) STRAFF, TORTUR OG FENGSEL 1 Torturredskaper og henrettelsesanordninger. Til venstre ses bl.a. en gapestokk, en tvinge, fotjern og hjul på steile. I bakgrunnen er det reist to galger, og til høyre føres en dødsdømt til retterstedet, fulgt av prest og øvrighet. (NH, 6, 8) I Bergen var det to henrettelsessteder i Bergen: Galgebakken på Nordnes (halshugging) og Tyvholmen ved Sandviken (henging). (BBH, II, 7) For mindre forbrytelser ble «kakstrykning» (pisking) benyttet. Utenfor sto det en påle (kak [utt. kakk]) som forbryteren ble bundet til og pisket foran skuelystne tilskuere. Både kvinner og menn kunne få en slik straff. (Brinkmann, -) Tre forbrytere i gapestokken. Tysk tresnitt. Den mest alminnelige form for gapestokk i Norge var en enkel påle med halsring, plassert på torget, utenfor rådhuset eller utenfor kirken (se ovenfor 1), men også en stokk som vist her, var i bruk. Man kunne komme i gapestokk for å banne eller sverge, eller drikke øl og arbeide i kirketiden. Vanlig tidspunkt for avstraffelse var to timer formiddag og ettermiddag i tre påfølgende døgn. (NH, 6, 1) Grunnplan av Bergen Rådhus, som ble tatt i bruk som offentlig bygning ca. 1560. Til langt ut på 1800-tallet gjorde kjelleren i Rådhuset tjeneste som byens fengsel. På bildet er det fengselsceller. (BBH, II, 76 og 8) SYKDOM OG LEGEKUNST 1 To utøvere av legekunst. Til venstre den universitetsutdannede lege, til høyre bartskjæreren (barbereren), også kalt badskjæren. Det var vanlig å stille diagnosen på grunnlag av urinprøver, og det er antakelig et uringlass legen holder i hånden. Bartskjæreren, som ikke hadde noen teoretisk utdanning, foretok årelatninger og mindre kirurgiske inngrep. Han er avbildet med en barberkniv og salvekrukke i hendene. (BBH II, 1) Den mest alminnelige kur mot alle slags sykdommer var årelating. Det var bartskjæreren som i regelen utførte «operasjonen», som besto i at han åpnet en åre i pasientens arm eller ben og tappet Side

ham for en viss mengde blod. (NH, 6, 9) TØMRING OG SNEKRING 1 Amputasjon. [Tysk kobberstikk]. Pasienten blir trøstet av en prest. Det var dessuten vanlig å gi ham store mengder alkohol for å lindre smertene. I Bergen hørte det til bartskjærens oppgave å foreta amputasjoner, også etter at byen hadde fått sine første universitetsutdannede leger i begynnelsen av 1590-årene. (BBH, II, 100) Det krydde av rotter i middelalderbyene, og verst av alt det var de som i første rekke spredte pestsmitte. De såkalte rottefangerne var derfor ettertraktede menn. De «har fått en evne i arv til å hjelpe folk, som plages av disse skadedyr. De kommer, når de tilkalles, renser deres hus og fører hele skaren av skadedyr med seg og tvinger dem til å hoppe ned i en råk, hvor de drukner ynkelig» [Olaus Magnus]. (NH,, 1) Fra et snekkerverksted. På 1600-tallet ble det vanligere med snekkerverksteder, selv om det var mest alminnelig i hvert fall utenfor byene at hver mann var sin egen snekker. (NH, 6, 55) I bakgrunnen sager to menn over en stor bjelke. I forgrunnen bores det hull med et håndbor, hogges hull for tapping og teljes (hogges til) med øks. (NH, 6, 9) Oppføring av hus. Lafteteknikken er tydelig vist. Arbeidet ble i alt vesentlig utført med den store bilen (øksen) som vi ser to av her. Mannen inne i huset holder en vinkelhake. (NH,, 15) TØNNEMAKERE (ELLER BØDKERE/BØKKERE) 1 Tønnemakerne eller bødkerne (bøkkerne) hadde et stort marked i Bergen. I 1559 skriver Christoffer Valkendorf at det var så mange av dem «at jeg ikke med all den flid jeg la meg deretter, kunne få sannhet derom å vite». (NH, 5, 175) I forgrunnen gjør mesteren selv klar den siste staven til tønnen bak seg. Svennen eller læregutten i forgrunnen surrer vidje (rotskudd av bjørk) om et tønnebånd, og i bakgrunnen klargjør to menn det ferdige produktet. Bødkeren ble nøye kontrollert av myndighetene av hensyn til bestemmelsene om mål og vekt og bødkerne fikk forskjellige privilegier. Noen fremstilte tønner for øl og tran, andre for fisk, salt og smør. UNDERVISNING OG TEATER 1 I Bergen var det bare Latinskolen som kunne tilby systematisk leseundervisning på 1500-tallet. Ellers fantes det kvinner og menn som livnærte seg som privatlærere, og byens embetsmenn ansatte i enkelte tilfeller en huslærer for sine barn. (BBH, 11). Elevene sitter på gulvet og leser fra sine lærebøker på Latin. Læreren sitter ved kateteret med stokken klar. Kunnskapen måtte bokstavelig talt kunne bankes inn. (NH, 5, 7) Latinskolen ligger fortsatt like ved Domkirken. Om søndagene og ved særlige anledninger sørget Side 5

latinskoleelevene peblingene for kunstnerisk underholdning (sang, musikk, teater). (BBH, II, 116) Absalon Pederssøn Beyer hadde en slik rolle som lærer. VERTSHUS OG SLAGSMÅL 1 Domkirkegården i Bergen, der man regner med at Absalon Pederssøn Beyer, sommeren 156, oppførte Adams Fall. (Lyche, Lise. 1991, 19). Hans-Wiers Jenssen dramatikeren som skriver skuespillet Anna Pedersdotter forteller om dette i det lille skriftet Billeder fra Bergens ældste teaterhistorie (191): «Man tør vel gå ut fra som givet at det er de Wittenbergske studenterminner, som er mektige i magisteren, når han går til den gjerning med stor umag og bekostning å oversette og bearbeide en religiøs skolekomedie til bruk for katedralskolens disipler og innrette domkirkegården til skueplass» (s.9). Dette er drama i skolen og er den første dokumenterte offentlige teaterframsyning i norsk teaterhistorie. En rekke andre stykker ble satt opp av latinskoleelevene i disse årene, bl.a. også En tragedie om billeder (Tragædia de Imaginibus), som tok opp et aktuelt stridsspørsmål i byen, nemlig om fjerning av katolske helgenbilder som fortsatt var å finne i Domkirken, trass i sentralt pålegg om å fjerne dem. Dette utartet til en kamp mellom byens geistlige og verdslige myndigheter. Bildestriden var nok også en kompetansestrid. Det antydes i Bergen Bys Historie (II, 1) at dommen mot Anna Pedersdotter også var et resultat av denne konflikten mellom presteskap (som mente Anna var uskyldig) og byrådet (som på denne måten fikk «hevn» etter nederlaget i billedstriden). På vertshusene drakk man gjerne av store eikekrus. Det var tallrike skjenkesteder i Bergen på 1500-tallet og lett adgang til drikkevarer. I 16 hadde byen omtrent 00 skjenkesteder og øltapper. (BBH, II, 1 Også utendørs kunne det serveres. I 1596 ble det gjennomført forbud mot å drive utskjenking i en rekke småhus i Marken, på Nøstet og ved Erkebispegården, og løsaktige kvinner fikk forbud mot å drive øltapp. All utskjenking skulle ta slutt kl. :00. (BBH, II, 1) Kro eller vinstue ved en havn. I mange europeiske byer var det forbeholdt byrådets medlemmer å skjenke importert vin og øl. Noen steder førte dette til at utskjenkingen foregikk i rådhusets kjeller. (NH, 5, 155( Dette slagsmålet kunne gjerne ha funnet sted i en av kneipene i Øvregaten (som gjerne var sentrum for alskens bråk og usedelighet [1]), i vinstuen på Breidaalmenningen (Nikolaikirkealmenningen) eller i et av skjenkestedene i Marken, ved Erkebispegården eller på Nøstet. Bare i løpet av regnskapsåret 1.5.1566 til 0..1567 ble 100 bergensere bøtelagt for overfall, voldtekt, slagsmål, naskeri og forbrytelser. Gjerningsmennene kom fra alle sosiale lag. (BBH, 1) Side 6

VEVING 1 Bildeveving. Tegningen viser en kvinne ved veven, en mann som river farger og mesteren selv som maler et bilde for veversken. (NH, 6, 116) TRO OG OVERTRO 1 5 6 7 TROLLDOM OG HEKSERI 1 Tegning som viser en versjon av Adamsspillet (Spillet om Adam), som vi hører om første gang i Frankrike 1150. I tråd med folkets sterke tro på himmel og helvete, ser vi her Paradis til venstre på scenen og Helvete til høyre. Helvete ble gjerne fremstilt som gapet på et stort uhyre. Djevler står klar ved inngangen for å trekke syndere inn i helvetesgapet. Absalon Pederssøn Beyer satte opp dette stykket i 156 med sine elever på en scene utenfor Domkirken i Bergen. (Se også Undervisning og teater). Kristus i dødsriket. (NH,, 71). Vi ser Jesus foran helvetesgapet, som bare han kan fri ut synderne fra. En katolsk gudstjeneste som mange steder ble praktisert lenge etter reformasjonen i 156. Rosenkransen som mannen i forgrunnen holder i hånden, hører for eksempel bare til i den katolske gudstjenesten. (NH, 6, 5) Barnedåp i tidlig reformatorisk tid. Dåpsbarnet skulle fra nå av i regelen bare få øst vann over hodet, men mange steder fortsatte man skikken med å dyppe barnet helt ned i døpefonten. (NH, 6, 0). Det er i siste del av 1500-tallet store spenninger mellom papister (pavetro) og reformister (Luther-tro) også i Bergen. Religionen til folk i arktisk Norden. De ber foran en banner som er festet på en stang. Ulike saker som enten tilbes eller har rituell betydning: Bein av dyr, brente offer, måne, solen, fuglen, ulike dyr og fisk. Folketroen innbefatter også eksistensen av smådjevler, demoner, satyrer og ondskapsfulle nisser. Her er de alle i en makaber dans. Til venstre et underjordisk vesen som hugger stein. I midten et overnaturlig vesen som arbeider i en stall. Nederst til høyre frakter et vindtroll passasjerer uten bruk av seil. Øverst til venstre rider en heks baklengs på en drage. Øverst til høyre kjører en vogn uten hest. (http://www.avrosys.nu/prints/prints6-olausmagnus.htm) Heksen maner frem en storm og skaper skipsforlis. I Norge ble mange hekser anklaget for værmagi, det vil si at de med magiske kunster skulle ha skapt storm og uvær. (Gilje 00, 66) Djevelen setter sitt merke på heksens panne. Heksen og trollmannen er Satans tilbedere. I store deler av Europa ble såkalte hekser brent på bål. På denne tyske tegningen henter et uhyggelig uhyre en av heksenes onde ånd. Til høyre er to hekser på vei inn i helvete til evig pine. (NH, 6, 6) Side 7

5 Hekser ble brent på to måter. Enten ble den ulykkelige bundet til en pæl som bålet ble bygget opp rundt, eller så ble hun bundet til en stige som ble kastet inn over det brennende bålet. Man antar at «stigemetoden» ble benyttet ved brenningen av Anna Pedersdotter på Nordnes i 1590, så vel som da hennes ulykkelige medsøstre ble brent på samme sted utover på 1600-tallet. (BBH, II, 0) VÆRTEGN OG VARSLER 1 Om plutselig tilsynekommende ringer på himmelen og om kometers effekt, for eksempel flom, ødeleggelse og død. Om merkverdige virkninger når lynet slår ned. Kirker settes i brann, dyr og trær vil dø, og menneskers liv er i stor fare. Om skremmende lyder fra stranden og havet. Det er vinden som lager fryktinngydende lyder i huler i berget ved stranden. Materiale til bruk for lærere og elever som forberedelse til forestillingen Anna Pedersdotter (Hans Wiers-Jenssen) på Den Nationale Scene, våren 015. Samarbeidsprosjekt mellom HiB og DNS. LITTERATUR Bergen bys historie (BBH). Fossen, Anders Bjarne. Bergen: Universitetsforlaget, 1979, b. II Billeder fra Bergens ældste teaterhistorie. Wiers-Jenssen, Hans. Bergen F. Beyers forlag AS, 191 Bergen og sjøfarten (BS). Lorentzen, Bernt. Bergen: Bergens rederiforening og Bergens sjøfartmuseum, 1959, b. I Brinkmann, August. Hieronymus Scholeus Bergens-prospekt en analyse. I Bergens Historiske Forening. Skrifter, nr. 7/7. Bergen: J. D. Beyer AS Boktrykkeri, 197 (s. 5-69) Norges historie (NH), Mykland, Knut (red.). Oslo: Cappelens forlag AS, 1976-1977, b. -6 Norges teaterhistorie, Lyche, Lise. Oslo: Tell forlag AS, 1991 Side 8