Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Aukra kommune Opinion AS September 2015

Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Aukra kommune Kontaktperson Geir Göncz, tlf. 979 87 909 Formål Metode Utvalgsområde/univers Vekting Innbyggerundersøkelse i forbindelse med kommunereformen basert på et representativt utvalg Kvantitativ, telefonundersøkelse Innbyggere i Aukra kommune, 16 år og eldre Data er vektet på kjønn og alder for å gjenspeile sammensetningen i kommunen Antall intervju (n=) Feilmargin Ved en base på 300 () kan vi med 95% sannsynlighet si at det riktige resultatet ligger innenfor ± 2,5 og ± 5,7 prosentpoeng, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50% og minst ved prosentresultater på 5%/95%. Merk at feilmarginer for undergrupper/mindre baser er større. Se feilmargintabell side 23. Feltperiode 21. 30. september 2015 Ansv konsulent Opinion Henrik Høidahl, hh@opinion.no, tlf. 992 61 015 2

Kommunereformen Kommunesammenslåing er blitt satt på agendaen siste årene. Det er 50 år siden forrige kommunereform og mye har skjedd når det gjelder oppgaver og ansvar siden den gang. Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en ny kommunereform som skal gi ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene. Målet er større og mer robuste kommuner. Dette anses nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger blant innbyggerne. En innbyggerhøring, som verktøy i kommunereformen, vil kunne tjene flere hensikter: 1) Å identifisere innbyggernes syn på ulike sammenslåingsalternativ, 2) Å gi innspill til politikerne om hvilke konsekvenser innbyggerne mener en sammenslåing vil kunne ha på ulike tjenesteområder, 3) Å forankre beslutningsprosessen, og det endelige vedtaket, i befolkningen. Denne undersøkelsen ser blant annet nærmere på tilhørighet, grunner som taler for og mot en kommunesammenslåing, behovet for sammenslåing, ønske om framtidig kommunestruktur, hvilke kommuner man bør gå sammen med og på hvilke(n) måte(r) man ønsker å bli involvert. 3 Kilde: https://www.aukra.kommune.no/ https://no.wikipedia.org/wiki/m%c3%b8re_og_romsdal

Hovedfunn Tilknytning til kommunen og grunner for/mot sammenslåing Holdning til sammenslåing 72 % av kommunens innbyggere oppgir at de føler svært stor eller ganske stor tilknytning til Aukra kommune 9 % oppgir at de i liten grad føler tilknytning til Aukra kommune De som er 30 år og eldre (36-45 %) svarer i signifikant større grad enn de under 30 år (12 %) «svært stor tilknytning» Mer kostnadseffektiv kommunal drift og økt kvalitet på de kommunale tjenestene nevnes oftest som viktigste grunner for sammenslåing 23 % nevner kommuneøkonomi som en av de viktigste grunnene som taler mot en kommunesammenslåing Økt/høy kvalitet på og god tilgjengelighet til de kommunale tjenestene trekkes fram oftest som viktigst i en framtidig kommune Et klart flertall ser i liten grad behovet for en kommunesammenslåing: Nær to av tre (64 %) ser i liten grad behovet for en kommunesammenslåing 15 % ser i stor grad behovet for en kommunesammenslåing Det er signifikant flere som svarer at den framtidige kommunestrukturen for Aukra bør være organisert som i dag 57 % svarer «være organisert som i dag», mens 40 % svarer «sammenslåing med en eller flere av nabokommunene» 73 % ser Midsund som den mest ønskelige kommunen for en kommunesammenslåing 82 % mener Aukra bør slå seg sammen med Midsund dersom Aukra blir tvunget til sammenslåing 4

Hovedfunn Ja Nei Involvering 35 % mener Aukra kommune ikke kan deles, gitt kommunesammenslåing, 64 % svarer ja på spørsmålet Signifikant flere svarer nei (55 %) enn ja (41 %) på spørsmålet om man ser behovet for at Aukra går sammen med andre kommuner dersom store deler av eiendomsskatten forsvinner 60 % ser ikke behovet for at Aukra slår seg sammen med andre kommer om flere/noen av nabokommunene i Romsdal slår seg sammen, 39 % ser behovet 72 % ser ikke behovet for at Aukra går sammen med andre kommuner om bru over «Kjerringsundet» ikke blir bygd, 29 % ser behovet På det åpne spørsmålet om på hvilken måte eller hvilke måter man ønsker å bli involvert i forbindelse med prosessen med kommunesammenslåing, er det 42 % som oppgir folkeavstemning, mens 23 svarer temamøte/folkemøte/grendemøte Det er signifikant flere menn enn kvinner som svarer folkeavstemning Det er signifikant flere kvinner enn menn som svarer lokalavisa Det er signifikant flere i aldersgruppen 18-44 år som oppgir sosiale medier, og det gjelder spesielt de mellom 30-45 år 17 % svarer at de ikke ønsker å bli involvert Den eldste og yngste aldersgruppen svarer i større grad enn de mellom 30-59 år at de ikke ønsker å bli involvert 5

Utvalget i undersøkelsen Opinion AS September 2015

Utvalget i Aukra kommune, Kjønn Alder 1 Alder 2 18-29 år 16% Kvinne 51% 30-45 år 3 18-44 år 47% 46-59 år 18% Mann 49% 60 år + 34% 45+ år 53% Bosted Arbeidsplass Gossen 73% I Aukra kommune 44% I annen kommune 29% Julsundet 27% Er ikke i arbeid 27% 7

Resultater fra spørreundersøkelsen Presentert i den rekkefølgen som spørsmålene er stilt i telefonundersøkelsen Opinion AS September 2015

Tilknytning: Nær tre av fire føler stor tilknytning til kommunen 1. Folk kan føle ulik tilknytning eller tilhørighet til kommunen de bor i. Hvilken tilknytning eller tilhørighet har du til Aukra kommune med dagens kommunegrenser, vil du si Svært stor tilknytning 36% 72 % av kommunens innbyggere oppgir at de føler svært stor eller ganske stor tilknytning til Aukra kommune Ganske stor tilknytning Verken liten eller stor tilknytning Ganske liten tilknytning 6% 18% 36% 72 % De som er 30 år og eldre (36 % - 45 %) svarer i signifikant større grad enn de under 30 år (12 %) «svært stor tilknytning» De som har arbeidsplassen sin i Aukra kommune svarer i signifikant større grad enn de som jobber utenfor kommunen «svært stor tilknytning» ( 46 % vs. 21 %) Svært liten tilknytning 3% 9 % 9 % oppgir at de i liten grad føler tilknytning til Aukra kommune Vet ikke Det er ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn 0% 10% 20% 30% 40% 50% 9

Mer kostnadseffektiv kommunal drift og økt kvalitet på de kommunale tjenestene nevnes oftest som viktigste grunner for sammenslåing 2. Hva er de viktigste grunnene for taler for en kommunesammenslåing? (flere svar mulig, åpent spørsmål, svar kodet i etterkant) Mer kostnadseffektiv kommunal drift Økt kvalitet på de kommunale tjenestene Flere innbyggere/blir større God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene Fastlandsforbindelse/bro Større fagmiljø Bedre nærings- og samfunnsutvikling Aukra og Midsund slår seg sammen Mindre administrasjon Lettere å påvirke andre myndigheter når en blir større Aukra kan ikke stå alene, vil bli berørt Et godt lokaldemokrati Bedre økonomi Bedre kompetanse Sikre livskraftige lokalsamfunn Bedre samarbeid Andre grunner Nei/ingenting 5% 5% 4% 4% 3% 1% 1% 1% 3% 7% 11% 10% 10% 0% 5% 10% 15% 20% På det åpne spørsmålet om hva som er de viktigste grunnene som for taler for en kommunesammenslåing, er det registrert mange ulike svar Svarene er kodet/kategorisert i etterkant av undersøkelsen for å kunne kvantifisere funnene så godt som mulig; ikke alle svar kvalifiserer til å få en egen svarkategori, derav en kategori kalt «andre grunner» Mer kostnadseffektiv kommunal drift og økt kvalitet på de kommunale tjenestene nevnes oftest som viktigste grunner for sammenslåing Vet ikke-andelen er på 49 % - De mellom 18-29 svarer i signifikant større grad enn de over 30 år vet ikke 10

Nær 1 av 4 nevner kommuneøkonomi som en av de viktigste grunnene som taler mot en kommunesammenslåing 3. Hva er de viktigste grunnene for taler mot en kommunesammenslåing? (flere svar mulig, åpent spørsmål, svar kodet i etterkant) Kommuneøkonomi Blir en utkant / for liten Mindre lokaldemokrati Mindre påvirkning/innflytelse Mister tjenestetilbud Blir for stor / liten er bedre Har det bra som det er Lange avstander Sentralisering Mister identitet/tilhørighet Mister selvråderett Mister eiendomsskatt Ikke noe positivt med sammenslåing Andre grunner Vet ikke 1 9% 7% 6% 6% 5% 5% 5% 4% 23% 14% 21 % 16% 20% På det åpne spørsmålet om hva som er de viktigste grunnene som for taler mot en kommunesammenslåing, er det kommuneøkonomi som nevnes oftest Mindre lokaldemokrati og mindre påvirkning/ innflytelse trekkes også ofte fram som viktige grunner som taler mot en sammenslåing De som er mellom 18-44 år svarer i signifikant større grad enn de som er 45 år og eldre kommuneøkonomi De som er mellom 18-29 år svarer i signifikant større grad enn de over 30 år «mister eiendomsskatt» 0% 10% 20% 30% 11

Økt/høy kvalitet på og god tilgjengelighet til de kommunale tjenestene trekkes oftest fram som viktigst i en framtidig kommune 4. Hva mener du er viktigst i en framtidig kommune? (flere svar mulig, åpent spørsmål, svar kodet i etterkant) Økt kvalitet på de kommunale tjenestene God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene Høy kvalitet på tjenesteyting Skole/barnehage/eldreomsorg Bedre nærings- og samfunnsutvikling Større fagmiljø Et godt lokaldemokrati Ta vare på barn/unge Høy kvalitet på fagkompetanse Samferdsel/infrastruktur Korte avstander Sikre livskraftige lokalsamfunn Kultur/kulturhus Tilhørighet Mer kostnadseffektiv kommunal drift Sysselsetting Fastlandsforbindelse/bro God kommuneøkonomi Et trygt nærmiljø Påvirkning Mer rettssikkerhet Annet Vet ikke 9% 7% 6% 6% 5% 5% 4% 4% 4% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 1% 6% 20% 18% 19% 27% 36% 0% 10% 20% 30% 40% Det er spesielt fire områder som innbyggerne mener er viktigst i en framtidig kommune: 1. Økt kvalitet på de kommunale tjenestene 2. God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene 3. Høy kvalitet på tjenesteyting 4. Skole/barnehage/eldreomsorg Innbyggere over 30 år svarer i signifikant større grad enn de under 30 år økt/høy kvalitet på de kommunale tjenestene De som er under 30 år oppgir i signifikant større grad enn de mellom 30-45 år og de over 60 år et godt lokaldemokrati De som er under 30 år oppgir i signifikant større grad enn de over 46 år at det å ta vare på barn/unge er viktigst i en framtidig kommune Det er ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn 12

64 % ser i liten grad behovet for en kommunesammenslåing 5. I hvilken grad ser du behovet for en kommunesammenslåing. Svar på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. I svært stor grad I ganske stor grad Verken stor eller liten grad 7% 8% 20% 15 % Et klart flertall ser i liten grad behovet for en kommunesammenslåing Nær to av tre (64 %) ser i liten grad behovet for en kommunesammenslåing De som er 30 år og yngre svarer i signifikant større grad enn de over 30 år i ganske eller svært stor grad I ganske liten grad 28% Utover dette er det små forskjeller i undergruppene I svært liten grad 36% 64 % 15 % ser i stor grad behovet for en kommunesammenslåing Vet ikke 1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 13

Framtidig kommunestruktur: Et flertall vil være organisert som i dag 6. Hvordan mener du den framtidige kommunestrukturen for Aukra bør være? Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene 40% Det er signifikant flere som svarer at den framtidige kommunestrukturen for Aukra bør være organisert som i dag 57 % svarer «være organisert som i dag», mens 40 % svarer «sammenslåing med en eller flere av nabokommunene» Være organisert som i dag 57% Signifikant flere menn enn kvinner svarer «sammenslåing med en eller flere av nabokommunene», signifikant flere kvinner enn menn svarer «være organisert som i dag» Vet ikke/ingen meining (leses ikke) 3% Det er signifikant flere under 30 år enn over 30 år som mener at Aukra bør være organisert som i dag 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Det er betydelig flere som mener at sammenslåing med en eller flere av nabokommunene «bør være en framtidig kommunestruktur» enn som på det foregående spørsmålet «ser behovet for» en kommunesammenslåing 14

Nær tre av fire ser Midsund som den mest ønskelige kommunen for en kommunesammenslåing 7. Hva ser du som den mest ønskelige kommunen/kommunene for en kommunesammenslåing? (åpent spørsmål) Midsund Fræna Sandøy 18% 14% 73% På det åpne spørsmålet der svaralternativ ikke leses opp og der man kan gi flere svar om hva man ser som de(n) mest ønskelige kommunen/kommunene for en kommunesammenslåing, er det 73 %, nær tre av fire, som oppgir Midsund Molde 1 Midsund foretrekkes i langt større grad enn Fræna, Sandøy og Molde Kommunene i Molderegionen Andre Vet ikke Mener Aukra ikke skal slå seg sammen med 7% 6% 10% Eide Finnøy Otterøya Vestnes Averøy Harøya 10 % mener i forbindelse med dette spørsmålet at Aukra ikke skal slå seg sammen med en eller flere kommuner Det er signifikant flere i aldersgruppen 18-29 år enn i de øvrige aldersgruppene som svarer «vet ikke» 0% 20% 40% 60% 80% 15

Fire av fem mener Aukra bør slå seg sammen med Midsund dersom Aukra blir tvunget til sammenslåing 8. Om Aukra blir tvunget til sammenslåing, med hvilken nabokommune eller med hvilke av nabokommunene bør det skje med? (åpent spørsmål) Midsund Fræna Sandøy Molde Andre Vet ikke 8% 20% 18% 28% Eide Finnøy Otterøya Harøya 8 På det åpne spørsmålet der svaralternativ ikke leses opp og der man kan gi flere svar om hvilke av nabokommunene Aukra bør slå seg sammen med dersom Aukra blir tvunget til sammenslåing, er det 82 %, mer enn fire av fem, som oppgir Midsund Midsund foretrekkes i langt større grad enn Fræna, Sandøy og Molde Det er signifikant flere menn enn kvinner som svarer Molde Det er ellers relativt små forskjeller innad i undergruppene Mener Aukra ikke skal slå seg sammen med 0% 20% 40% 60% 80% 16

Et flertall mener Aukra kommune ikke kan deles 9. Gitt kommunesammenslåing, kan Aukra kommune deles? Ja 35% Nær to av tre mener Aukra kommune ikke kan deles, gitt kommunesammenslåing, én av tre svarer ja på spørsmålet Signifikant flere menn enn kvinner svarer nei Signifikant flere i aldersgruppen 30-45 år svarer ja Nei 64% Signifikant flere som jobber i Aukra kommune svarer ja Mann Kvinne 18-29 30-45 46-59 60+ BASE 152 148 47 97 53 102 Ikke sikker/vet ikke Ja 30 % 39 % 25 % 51 % 32 % 25 % Nei 70 % 57 % 75 % 47 % 68 % 72 % Vet ikke - 4 % - 2 % - 3 % 0% 20% 40% 60% 17

Et flertall ser ikke behovet for at Aukra går sammen med andre kommuner om store deler av eiendomsskatten forsvinner 10. Om store deler av eiendomsskatten forsvinner, ser du da behov for at Aukra går sammen med andre kommuner? Ja 41% Signifikant flere svarer nei enn ja på spørsmålet om man ser behovet for at Aukra går sammen med andre kommuner dersom store deler av eiendomsskatten forsvinner Det er en tendens til at flere i aldersgruppen 18-29 år enn i de eldre aldersgruppene sier ja Nei 55% Gjøres aldersinndelingen mindre finmasket, er det signifikant flere mellom 18-44 år som sier ja Mann Kvinne 18-29 30-45 46-59 60+ BASE 152 148 47 97 53 102 Ikke sikker/vet ikke 5% Ja 44 % 38 % 56 % 41 % 43 % 32 % Nei 53 % 57 % 40 % 56 % 53 % 61 % Vet ikke 3 % 6 % 4 % 3 % 4 % 7 % 0% 20% 40% 60% 18

Et flertall ser ikke behovet for at Aukra slår seg sammen med andre kommuner om flere av nabokommunene slår seg sammen 11. Om flere/noen av nabokommunene i Romsdal slår seg sammen, ser du da behov for at Aukra slår seg sammen med andre kommuner? Ja 39% Tre av fem ser ikke behovet for at Aukra slår seg sammen med andre kommer om flere/noen av nabokommunene i Romsdal slår seg sammen Nei 60% I dette spørsmålet er det ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn eller mellom aldersgruppene, heller ikke når det gjelder hvor man bor eller hvor arbeidsplassen ligger Mann Kvinne 18-29 30-45 46-59 60+ BASE 152 148 47 97 53 102 Ikke sikker/vet ikke Ja 35 % 42 % 31 % 45 % 42 % 35 % Nei 64 % 55 % 69 % 55 % 56 % 62 % Vet ikke 1 % 2 % - - 3 % 3 % 0% 20% 40% 60% 19

Et flertall ser ikke behovet for at Aukra går sammen med andre kommuner om bru over «Kjerringsundet» ikke blir bygd 12. Om bru over «Kjerringsundet» ikke blir bygd, ser du da behov for at Aukra går sammen med andre kommuner? Ja 29% Nær tre av fire ser ikke behovet for at Aukra går sammen med andre kommuner om bru over «Kjerringsundet» ikke blir bygd Det er en tendens til at flere under enn over 45 år svarer ja på spørsmålet Nei 7 Det er signifikant flere som jobber i annen kommune enn Aukra som svarer ja Mann Kvinne 18-29 30-45 46-59 60+ BASE 152 148 47 97 53 102 Ikke sikker/vet ikke Ja 28 % 24 % 21 % 34 % 25 % 21 % Nei 71 % 73 % 79 % 66 % 73 % 74 % Vet ikke 1 % 3 % - - 3 % 5 % 0% 20% 40% 60% 80% 20

Folkeavstemning nevnes oftest som måte man ønsker å bli involvert ifm prosessen med kommunesammenslåing 13. På hvilke(n) måte(r) ønsker du å bli involvert i forbindelse med prosessen med kommunesammenslåing? (åpent) Folkeavstemning Temamøte/folkemøte/grendemøte Kommuneavis/kommunenes hjemmeside Informasjon i posten 8% 6% 23% 4 På det åpne spørsmålet om hvilken måte eller hvilke måter man ønsker å bli involvert på i forbindelse med prosessen med kommunesammenslåing, er det 42 % som oppgir folkeavstemning, mens 23 svarer temamøte/folkemøte/grendemøte Lokalavisa 5% 17 % svarer at de ikke ønsker å bli involvert Sosiale medier Innbyggerundersøkelse 5% 4% Det er signifikant flere menn enn kvinner som svarer folkeavstemning Uformelle møter mellom ordfører og innbyggere Annet Ønsker ikke å bli involvert Ikke sikker/vet ikke 9% 17% 1 Informasjon på nettet Informasjon på arb.pl. Kommunevalg Høring i kommunestyre Det er signifikant flere kvinner enn menn som svarer lokalavisa Det er signifikant flere i aldersgruppen 18-44 år som oppgir sosiale medier, og det gjelder spesielt de mellom 30-45 år 0% 20% 40% Den eldste og yngste aldersgruppen svarer i større grad enn de mellom 30-59 år at de ikke ønsker å bli involvert 21

Feilmargintabell Alle undersøkelser er beheftet med feilmarginer. Feilmarginene knytter seg i hovedsak til statistisk usikkerhet. Dette er utvalgsskjevheter, som medfører at utvalget ikke er identisk med universet eller målgruppen. Ulikheter kan knytte seg til bestemte kjennetegn eller adferd. Feilmarginene ved ulike utvalgsstørrelser og prosentresultat ved 95% signifikansnivå er vist i tabellen til høyre. Ved en base på 300 () kan vi med 95% sannsynlighet si at det riktige resultatet ligger innenfor ± 2,5 og ± 5,7 prosentpoeng, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50% og minst ved prosentresultater på 5%/95%. Prosentresultat 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % Utvalgsstørrelse 25 8,5 % 11,8 % 14,0 % 15,7 % 17,0 % 18,0 % 18,7 % 19,2 % 19,5 % 19,6 % 50 6,0 % 8,3 % 9,9 % 11,1 % 12,0 % 12,7 % 13,2 % 13,6 % 13,8 % 13,9 % 75 4,9 % 6,8 % 8,1 % 9,1 % 9,8 % 10,4 % 10,8 % 11,1 % 11,3 % 11,3 % 100 4,3 % 5,9 % 7,0 % 7,8 % 8,5 % 9,0 % 9,3 % 9,6 % 9,8 % 9,8 % 150 3,5 % 4,8 % 5,7 % 6,4 % 6,9 % 7,3 % 7,6 % 7,8 % 8,0 % 8,0 % 200 3,0 % 4,2 % 4,9 % 5,5 % 6,0 % 6,4 % 6,6 % 6,8 % 6,9 % 6,9 % 250 2,7 % 3,7 % 4,4 % 5,0 % 5,4 % 5,7 % 5,9 % 6,1 % 6,2 % 6,2 % 300 2,5 % 3,4 % 4,0 % 4,5 % 4,9 % 5,2 % 5,4 % 5,5 % 5,6 % 5,7 % 400 2,1 % 2,9 % 3,5 % 3,9 % 4,2 % 4,5 % 4,7 % 4,8 % 4,9 % 4,9 % 500 1,9 % 2,6 % 3,1 % 3,5 % 3,8 % 4,0 % 4,2 % 4,3 % 4,4 % 4,4 % 600 1,7 % 2,4 % 2,9 % 3,2 % 3,5 % 3,7 % 3,8 % 3,9 % 4,0 % 4,0 % 700 1,6 % 2,2 % 2,6 % 3,0 % 3,2 % 3,4 % 3,5 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 800 1,5 % 2,1 % 2,5 % 2,8 % 3,0 % 3,2 % 3,3 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % 900 1,4 % 2,0 % 2,3 % 2,6 % 2,8 % 3,0 % 3,1 % 3,2 % 3,3 % 3,3 % 1000 1,4 % 1,9 % 2,2 % 2,5 % 2,7 % 2,8 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 3,1 % 22

Innsikt som bringer deg videre opinion.no Opinion AS Maridalsveien 13E 0178 OSLO T: 21 300 400 E: post@opinion.no