Prosjekteringsanvisning Automatiseringsanlegg, grensesnitt, Sentral drifts- overvåkning Sandnes kommune, Eiendom Versjon 10 23112012 TN 1
Innhold 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 3 3 Orientering og generelle krav... 3 3.1 Orientering... 3 3.2 Generelle krav... 3 3.3 Eksisterende bygningsmasse... 4 3.4 Nye installasjoner... 4 3.5 Datateknisk infrastruktur... 4 3.6 Kommunikasjons- grensesnitt teknisk utstyr... 4 4 Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg... 5 4.1 Definisjoner... 5 4.1.1 Portal... 5 4.1.2 MS SQL database... 5 4.1.3 Leverandørserver... 5 4.1.4 Toppsystem... 5 4.2 Brukergrensesnitt og betjening... 6 4.3 Tilgangsnivå... 6 4.4 Tilgang og grensesnitt... 6 4.5 Passord... 7 4.6 Lisens... 7 4.7 Maskinvare, server... 7 4.8 Backup og sikkerhet... 7 4.9 Rapportering portal/ toppsystem... 8 4.10 Historikk og trendlogger... 8 4.11 Alarmer... 8 5 Skjermbilder og tavlebetjening... 9 5.1 Generelle krav til skjermbilder.... 10 5.2 Sonekontroll... 10 5.3 Merking... 10 5.4 Måletekniske signaler, lagring og energi oppfølging (EOS)... 10 5.5 Registrering av driftstid... 11 5.6 Tidstyring... 11 5.7 Tavle betjening... 11 6 Testing og i gangkjøring... 11 6.1 Ferdigbefaring... 12 7 Anlegg og grensesnitt ansvar... 12 7.1 Ventilasjonsanlegget... 12 7.2 Øvrig VVS- teknisk utstyr... 12 7.3 Radiatorer og vannbåren varmesystemer... 12 7.4 Rom regulering generelt... 13 8 Vedlegg... 13 2
1 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av byggporteføljen til Sandnes kommune, er det utarbeidet en prosjekteringsanvisning som skal følges. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for levering, programmering og oppkobling av lokale automatiseringsanlegg via dedikerte leverandørservere for tilgang via en overordnet portal i Sandnes kommunes it nett. Prosjekteringsanvisninger for Sandnes kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451. Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Sandnes kommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. 2 Hensikt For å oppnå effektiv og enklere drift av kommunens eiendomsportefølje, skal automatiseringsanleggene tilknyttes en felles sentral server tilrettelagt for en overordnet portal for alle tekniske anlegg. Anvisningen vedlikeholdes og oppdateres av Sandnes kommune, Eiendom. 3 Orientering og generelle krav 3.1 Orientering Anvisningen stiller krav til prosjektering og utførelse av automatiseringsanlegg som via leverandørserver skal kunne betjenes fra den overordnede portalen. 3.2 Generelle krav Det forutsettes at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs. at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner osv. skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med leverandørserver. Dersom det er nødvendig med ytterligere maskinvare eller tilpasninger av annet utstyr for å oppnå beskrevet funksjon, skal dette spesifiseres og inkluderes. Dette gjelder både utstyr og programvare for tilknytning til portal/ toppsystem og lokalt automatiseringsanlegg. Leverandør må også som en del av sin prosjekteringsytelse selv innhente opplysninger om systemer, anlegg og merkestruktur for installasjoner som skal tilknyttes SD-anlegget. Dvs. at det påhviler leverandør å kontrollere lokale automatiseringsanlegg for å forsikre at nødvendig maskinvare/programvare er installert for å tilfredsstille denne anvisningen. Det er et krav at installert automatiseringsanlegg ikke behøver programvareoppgraderinger for å kunne tilknytte nye eller eksisterende bygg. Ved overlevering av anlegg skal siste versjon av programvare være installert. Dersom det ved tilknytning til nye eller eksisterende bygg blir nødvendig med ytterligere lisensiering, skal dette inngå i oppgraderingskostnadene. 3
All funksjonalitet skal prosjekteres slik at beskrevet funksjon (denne anvisning, beskrivelse og funksjonsbeskrivelser) og kapasitet (funksjons- og kapasitetstabeller) oppfylles. For eksisterende anlegg skal grensesnittet mot portal, være slik at det tillates styring på samme nivå via portalen, som på de lokale automatiseringsanleggene. Det vil si at funksjonaliteten via portalen skal være minimum på samme nivå som på de eksisterende lokale automatiseringsanleggene på de ulike eiendommene. All kommunikasjon mellom bruker og system skal være på norsk. Ved strømbortfall, manglede kommunikasjon og lignende skal følgealarmer undertrykkes, dvs. at ved logiske hendelser skal følgealarmer undertrykkes for å redusere alarmtrafikken. 3.3 Eksisterende bygningsmasse Eksisterende bygningsmasse benytter i dag ulike løsninger fra flere leverandører, og det er etablert noen virtuelle leverandørservere. 3.4 Nye installasjoner Nye automatiseringsanlegg skal uten unntak tilknyttes sentral server via Sandnes kommunes administrative datanettverk. Det skal skje direkte via et IP grensesnitt, og via en virtuell server som er i forrige avsnitt. For leverandører som det ikke er etablert server for, vil dette bli satt opp av Sandnes kommune. Kostnader for etablering og oppkobling skal inkluderes og spesifiseres av leverandør. 3.5 Datateknisk infrastruktur Alle sentraler/undersentraler skal ha egen IP- adresse og kommunisere på TCP/IP. Datanettverket leveres og vedlikeholdes av Sandnes kommune ved IT avdeling. For tildeling av port nummer og IP- adresser, bestilles dette via stab eiendom. Ved bestilling av ipadresser leveres en utstyrsoversikt. Utstyrslisten skal innholde id kode som Neuron/ MAC (Media- Access- Control- Adresse). Alle sentraler/undersentraler skal ha egen IP- adresse og kommunisere på TCP/IP Hvert bygg må ha egen web- server slik at det også kan betjenes dersom sentral server er nede. 3.6 Kommunikasjons- grensesnitt teknisk utstyr VVS tekniske innretninger som varmepumper, gasskjel og annet teknisk utstyr, kan komme med integrert automatikk som styrer funksjonene. Denne automatikken må ha et kommunikasjonsgrensesnitt på LON eller MODBUS der alle parametre blir gjort tilgjengelige slik at SD anlegget kan justere ute kompenseringskurver, setpunkt samt å kunne lese ut temperaturverdier, alarmer og logg.. Det er en forutsetning at utstyr kan kunne skrus helt av via grensesnittet. Den interne automatikken bør ha en funksjon for å gjøre det mulig for SD anlegget å sende start/stopp signal enten via I/O (DI/DO) eller via kommunikasjonsbus. Utstyrleverandør er ansvarlig for at kommunikasjonsgrensesnittet fungerer mot sd- anlegg. 4
4 Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg 4.1 Definisjoner 4.1.1 Portal Portalen skal være startsiden for alle driftsoperatører i kommunen. Ved pålogging på portal skal en får direkte tilgang til alle installerte automatiseringsanlegg. Portalen skal via spørring mot felles MS SQL database presentere de til en hver tid gjeldene alarmene på det lokale tekniske anlegg. Det skal senere være en egen anskaffelse på levering og oppbygning av en felles webportal. 4.1.2 MS SQL database Portal skal ha egen programvare for generering av rapporter, og skal hente inn data fra de enkelte leverandørserverne via MS SQL. Sandnes kommune har opprettet en felles MS SQL database for registrering av alle historiske hendelser/verdier/statuser. Det vil bli satt av et eget område for hver leverandør 4.1.3 Leverandørserver Hvert lokalt anlegg skal tilknyttes portal via et sentralt toppsystem. De forskjellige leverandørenes toppsystem installeres på en egen virtuell server plassert sentralt i kommunens datanettverk 4.1.4 Toppsystem Toppsystemet er all nødvendig programvare som installeres på leverandørserver for å ivareta grensesnitt mellom det enkelte automatiseringsanlegg og portal Programvaren skal settes opp med fullverdig terminalserver- funksjonalitet og programmeringsrettigheter. Felles pålogging brukes for tilgang til at de tilknyttede anlegg. Alle aktuelle parametre for de enkelte anlegg skal gjøres tilgjengelig av leverandør i en ekstern MS SQL-database. Databasen tillates ikke å være integrert i leverandørens programvare. Programmet skal kunne registrere alle historiske verdier /statuser for alle I/O. Skjermbildene kan etableres lokalt på det enkelte automatiseringsanlegg, men skal speiles sentralt på den aktuelle virtuelle leverandørserveren. Toppsystemet skal være basert på en åpen programvare som kan supporteres av andre leverandører. Det skal via leverandørserver være Singel-Sign-On (SSO) for alle tilknyttede anlegg. Programvareoppdateringer skal være inkludert i reklamasjonstiden 5
4.2 Brukergrensesnitt og betjening Brukergrensesnittet i portal/ toppsystem skal være standardisert så langt det lar seg gjøre, også mellom evt. ulike leverandører for de forskjellige automatiseringsanlegg. Dette kapitlet beskriver noen funksjoner i forhold til brukergrensesnitt. Forslag til endelig design av brukergrensesnittet godkjennes av byggherre. Universell utforming og god brukervennlighet skal tilstrebes. Spesielt gjelder dette tilknytning til skjermbilder, betjening, farger etc. Funksjonaliteten på portal/ toppsystem skal være identisk med de lokale automatiseringsanleggene ved tilknytning til eksisterende automatiseringsanlegg. Innstillinger som setpunkt, driftstider etc. skal skje ved enkle betjeningsordrer direkte fra skjermbildet. Betjening skal skje ved enkle og logiske betjeningsordrer, og tekster skal ha direkte sammenheng med valget, slik at det er enkelt å forstå. Programmeringstermer skal ikke brukes. Eksempelvis skal teksten Innstilling av driftstider eller lignende benyttes i stedet for tekst som Editering av punktparametre. Dette innebærer at alle betjeningskommandoer, innstillinger etc. for systemene som vises i grensesnittet skal være atskilt fra programmeringsordre for programvare. 4.3 Tilgangsnivå Systemet skal kunne skille mellom ulike brukere. Hver bruker skal ha eget passord og spesifikt tilgangsområde. Tilgangen til anleggene skal som minimum kunne styres etter følgende ulike kriterier: Fagkategori Anleggskategori I/O nivå (skal kunne utelukke/inkludere enkeltpunkter) For alle disse nivåene skal det være mulig å definere brukere kun med lesetilgang. Systemet skal kunne utarbeide rapport over alle brukere som har tilgang til systemet og deres rettighetsnivå. Dette gjelder også informasjon om hvem som er innlogget og har vært innlogget. Systemet skal også vise adgangsnivå for innlogget bruker. 4.4 Tilgang og grensesnitt Tilgang til de enkelte automatiseringsanleggene etableres internt i Sandnes kommunes Intranett via en portal med tildelt brukernavn og passord. Eksterne brukere som må ha tilgang til spesifikke automatiseringsanlegg, etableres via Internett mot den aktuelle leverandørserveren. Anvisning av innloggingsprosedyre og tildeling av passord for pålogging besørges av Sandnes kommune ved it avdeling i hvert enkelt tilfelle. Remote desktop programvare benyttes for ekstern tilganger. Det forutsettes at installasjon av ekstra programvare på klienter som skal benyttes for tilgang til de enkelte automatikkinstallasjoner ikke er nødvendig. 6
4.5 Passord Bruk av passord til programvaren, skal avklares og godkjennes av fagansvarlig stab eiendom. Brukere av system deles opp etter kategori og tilgangsnivå. Systempassord med administrator rettigheter, må godkjennes av eiendom. Ved overlevering av tekniske anlegg, skal passord som blir benyttet opplistes. Systempassord med administrator rettigheter skal gi aksess til kontrollere, undersentraler og annet aktuelt utstyr. Med dette menes adressering, endring av ip- adresse og øvrig programoppsett 4.6 Lisens Alle lisenskostnader skal spesifiseres av leverandør. Begrensninger i punktlisens eller lignende skal oppgis. Systemet skal tillate minimum 7 samtidige brukere. Dette skal ikke legge noen begrensning på antall brukere med forskjellig tilgangsnivå, men kun begrense samtidighet. Eventuelle tilleggslisenser for Web-grensesnitt, trendlogginger, historiske logginger, etc., skal alltid være inkludert og aktivert i leveransene. All nødvendig programvare for å ivareta grensesnitt mellom portal/ toppsystem for det enkelte automatiseringsanlegg (blant annet MS SQL) skal være inkludert i leveransene. Programvaren skal settes opp med fullverdig funksjonalitet og programmeringsrettigheter. Alle lisenser skal kunne knyttes til programvaren direkte. Fysiske programvare- låser godtas ikke. 4.7 Maskinvare, server Byggherre er ansvarlig for å levere nødvendig maskinvare og installere all programvare i samarbeid med kommunen. De leverandørspesifikke serverne er oppsatt med MS Windows Server 2008 operativsystem. Skulle det være behov for avklarende informasjon i den forbindelse, kan dette innhentes hos Sandnes kommune, it avdeling. Det forutsettes at all nødvendig programvare blir installert på kommunens server. Installasjon og konfigurering av automatiseringsanlegget med beskrevet grensesnitt mot portalen er leverandøren ansvarlig for, mens primærdrifting og backup blir ivaretatt av Byggherre. 4.8 Backup og sikkerhet Byggherre er ansvarlig for full systembackup av leverandørservere i serverrom. Hver leverandør er ansvarlig for at de leverte automatiseringsanleggene (programvare og database) kan inngå i byggherrens backupsystem. Leverandør spesifiserer hva byggherre skal ta backup av. Sandnes kommune sørger for at servere tilkobles egne UPS er, i tillegg til nødvendig programvare for automatisk nedkjøring. UPS skal ikke medtas av leverandør. Leverandørservere må kunne kjøres ned automatisk. Nødvendig programvare må medtas av leverandør og beskrives. 7
4.9 Rapportering portal/ toppsystem Betjenings portal på sentral server skal ha egen programvare for generering av rapporter, og skal hente inn data fra de enkelte leverandørserverne via MS SQL. Dette innebærer at alle aktuelle parametre for de enkelte anlegg må gjøres tilgjengelig av leverandør i databasen på den spesifikke leverandørserver. 4.10 Historikk og trendlogger Programmet skal kunne registrere (i database) alle historiske verdier /statuser for alle I/O. Brukere skal enkelt og oversiktlig kunne angi hvilke verdier som skal logges og hva som skal inngå i korttidslager eller langtidslager. Det skal skilles mellom korttidslager og langtidslager. Oppløsning og loggefrekvens skal kunne bestemmes av bruker/driftsoperatøren. Oppløsningen skal kunne settes fra maksimalt 5 sekunder og oppover til minimum 7 døgn. Logging av flere ulike parametre skal kunne settes inn i samme loggesekvens med felles akser. Totalt skal systemet kunne håndtere minimum 50 loggesekvenser. Eksport av historiske trendlogger til csv-filer skal være mulig. Både analoge og digitale signaler skal kunne logges. Minimum 10 punkter skal kunne settes opp pr. logg med forskjellig Y-akse hvor fargekoder benyttes for å skille kurvene fra hverandre. Det skal være mulig å logge med rullerende lagring hvor de eldste dataene slettes når ny blir lagret. Den faste perioden skal kunne være et døgn, uke, måned eller ett år. Systemet skal ha en kontinuerlig lagring av alle hendelser, alarmer, systemmeldinger, ut og innlogginger etc. i et tilstrekkelig stort rullerende lager. Begrensninger i dette lageret skal oppgis. Det skal være mulig å lagre alarmstatistikk og hendelsesstatistikk for direkte import i csv-fil, uten sideskift. Det skal være mulig for operatør å finne ut hvor mange ganger et punkt har endret status og når. 4.11 Alarmer Alarm kan være feilmeldinger, statusendring, grenseverdioverskridelse etc. Stående alarmer og kvitterte alarmer skal angis forskjellig i systemet. Når og hvem som har kvittert alarmene skal også lagres i systemet. Alarm skal være rullerende lager med tilstrekkelig kapasitet. Alle alarmer skal lagres i statistikklager. Det skal være mulig for en operatør å finne ut når og hvor mange ganger et punkt har endret status. Alarmhåndtering, dvs. routing etc. skal settes opp i portal. Tekst for alarmmeldinger og alarmprioritet i port skal være tilsvarende toppsystem for det lokale automatiseringsanlegg. Alarmtekster og prioriteringer skal oversendes byggherre for kommentarer før implementering. Alarmmeldinger skal alltid være i klartekst. Undertrykkelse av meldinger og alarmer skal være mulig. Utskrift/logging av punkter som endrer status som følge av f. eks. en alarm skal kunne sperres (filtreres). Dette for å begrense utskriftsmengden ved f. eks. normal stans av aggregat. Da skal luftvakter, filtervakter og etc. undertrykkes i systemet. For analoge verdier skal der være mulig å definere minst 4 alarmnivåer. Alle alarmer fra systemet skal kunne eksporteres via standardiserte protokoller som e-post, TXT, XML-filer eller lignende. Lisens for dette skal være inkludert i programvaren. Alarmgrenser og prioriteter skal fritt kunne endres av bruker. 8
5 Skjermbilder og tavlebetjening Skjermbildene kan etableres lokalt på det enkelte automatiseringsanlegg, men skal speiles sentralt på den aktuelle virtuelle leverandørserveren. Uansett valg av løsning, skal det etableres fullstendig backup av det lokale automatiseringsanlegg på den virtuelle leverandørserveren. Bakgrunnsfarge på skjermbildene skal være lysgrå. Skjermbilder skal minimum inneholde følgende informasjon: Komponentenes ID-kode Setpunkt/ fyringskurver/ kompenseringskurver (avtrekks kompensert, ute kompensert etc.) Hastighetsregulering for pumper, vifter og annet aktuelt utstyr Alarmgrenser (høy, høy høy, lav, lav lav) Visualisering av alarmer Avlesning av målte verdier Visualisering av overstyringer Visualisering av status (start, stopp, halv, hel etc.) Systemets ID-kode, navn og hva det betjener Systemets eller komponentens fysisk plassering/ rom nummer i klartekst Tavle venderens posisjon Systembildene skal være oversiktlig og logisk oppbygget. Alle IO og alle fiktive punkter (setpunkt, alarmgrenser etc.) skal vises i skjermbildene. Hvert system skal ha et eget skjermbilde. Dersom to eller flere system henger sammen, skal disse linkes sammen i skjermbildet. Alle skjermbilder skal ha systemskisse basert på systemskjema. Rene tabellariske opplistinger skal unngås, såfremt dette ikke er spesifikt beskrevet. Komponenter og alle IO i systemer og sonekontrollere, skal kunne settes i manuell overstyring. Overstyringer skal markeres i bildet slik at dette enkelt oppdages av operatør. Gjeldende funksjonsbeskrivelsene fra skjermbildene skal være mulig å se. Det skal være enkelt å skrive ut skjermbilder og funksjonsbeskrivelser fra portal/ toppsystem. Utskrift av skjermbilder skal inneholde dato og tid for utskriften. Bruker skal løpende kunne legge inn nye eller endrede funksjonsbeskrivelser. Skjermbildene skal standardiseres, gjenkjennelsesfaktoren mellom de ulike leverandørspesifikke SD-anlegg skal være sammenfallende. Dette innebærer at leverandør må sørge for at skjermbilder/prosessbilder utføres i henhold til maler og anvisninger fra Sandnes kommune. I skjermbildene skal det være mulig og enkelt linke til en ekstern adresse som webcam, video eller bilder. Skjermbildene skal ha standard symboler og farger. I skjermbildene skal det angis hvilke feil som er aktive. Symboler skal skifte farge ved spesielle hendelser. Drift og feil på komponenter skal vises med fargesymboler på selve komponenten. Grønt = Drift Hvit = Av Rødt = Feil Gult = Service/håndstyrt 9
5.1 Generelle krav til skjermbilder. Alle skjermbilder skal utformes tilsvarende, for eksempel med lik fargebruk på tur/retur og tilluft/avkast, symboler på komponenter, alarmer osv. All symbolbruk skal være etter en standard Ingen firmareklame, navn skal i skjermbilder. I topp skal etableres system ID, navn og hva det betjener. I topp skal etableres fliker/faner for tilhørende system Alle farger skal standardiseres etter mal. All systemstyring, ur etc. skal angis i bunn midt på bildet Alle kompenseringer, kurver etc. skal angis i bunn til venstre Til/tur skal være nederst, mens retur/fra skal være øverst Til rom, hva det betjener, skal være til høyre i bildet. Ved mye tekst i bildet, kan etableres et eget ikon for å slå av og på supplerende tekst i bildet. Nederst til høyre skal det være et eget ikon for funksjonsbeskrivelse, bilder, video klipp, etc. 5.2 Sonekontroll Det skal lages et oversiktsbilde hvor man kan klikke seg inn på ønsket etasje. Det skal lages ett oversiktsbilde for hver etasje. Hver sone i etasjen skal ha visning av målt temperatur, pådrag lys og evt. persondetektering. Dersom etasjen er for stor eller det er for mange soner på etasjen, skal etasjen deles opp i logiske deler med link mellom delene. Underlagstegninger kan fremskaffes hos byggherre. Ved å klikke på den enkelte sone, skal alle tilgjengelige parametre vises i egen dialogboks/vindu, som pådrag styringer (varm/kjøling), settpunkt etc., for endring av settpunkt og overstyringer. Alle skjermbildene for visning av sonekontrollen skal ha visning av aktuelt rom nummer. Mulighetene for visning av målte verdier og muligheten for endring av settpunkt og overstyringer i portal/ toppsystem, skal være lik en eventuell eksisterende løsning i lokalt SDanlegg. Alle skjermbilder skal oversendes byggherren for gjennomsyn før implementering. 5.3 Merking Merking og navngiving i skjermbildene skal være sammenfallende med merking og navngiving ute i anlegget og i all annen dokumentasjon som beskriver byggherrens merkestruktur/merkesystem. Systemet må kunne programmeres med tilstrekkelig antall karakterer i flg. prosjektets merkestruktur. Eventuelle begrensninger skal oppgis av leverandør. I alle nye prosjekter skal Sandnes kommunes merkeanvisning benyttes. 5.4 Måletekniske signaler, lagring og energi oppfølging (EOS) Energi- og mengdemåling skal foregå på M-bus (Meter bus) eller MODBUS RTU. Det skal unngås å bruke digitale pulssignaler. Følgende skal måles; Tilført energi til varmepumper, varmebatteri, varmt tappevann og ventilasjonsanlegg. Avlevert energi fra varmepumper og annen energi produserende utstyr forutsettes. Tilført energi og maksimalvokter for overvåkning 10
5.5 Registrering av driftstid Alle registrerte driftstider for tilknyttede motoreffekter skal registreres i automatiseringsanlegget og skal være i tilgjengelig via betjenings portal. Driftstidsregistreringen skal kunne programmeres for å sende varsel eller henvendelser til andre programmer (FDV program eller lignende) ved overskridelse av satte grenseverdier (tid). Driftspersonell skal kunne sette grenseverdier og nullstille driftsregistreringen. 5.6 Tidsstyring Endringer i tidsstyringen skal kunne foretas fra skjermbildet i portal/ toppsystem. Tidsstyringen skal lagres i lokalt automatiseringsanlegg, slik at siste definerte tidstyring fortsetter å gjelde for anlegget ved kommunikasjonsbortfall mellom lokalt automatiseringsanlegg og sentral server. Tidsstyring skal kunne settes både individuelt og i grupper for de ulike anleggene sentralt via portal. Punkter på anlegget skal kunne styres med 15 minutts oppløsning eller bedre. Tidsstyringen skal kunne styre for eksempel start/stopp av motorer, justering av setpunkt etc. Det overordnede programmet for tidsstyringen blir levert som en del av betjeningsportalen, og skal ivareta faste og flytende helligdager, fridager og vinter/sommertid med norsk kalenderfunksjon (årskalender). Leverandør av det lokale automatiseringsanlegget må imidlertid påse at grensesnittet mot portalen fungerer slik at det lokale anlegget kan motta tidsstyringskommandoene fra portalen. Leverandøren må spesifisere og prise eventuelle nødvendige gateways eller programvare som måtte være nødvendig for å ivareta denne funksjonen. 5.7 Tavle betjening Tavlefront må ha manuelle brytere for følgende betjening av hvert system: Håndstyrt på Av Auto System bilde for aktuelt anlegg skal gi status/ tilbakemelding for bryterposisjon. For statusvisning i tavlefront kan det benyttes et tavleskjema med dioder, alternativt panel pc. Betjeningspanel skal ikke kunne overstyre driftsdata fra portal/ toppsystem. 6 Testing og i gangkjøring Kommunikasjon mellom portalen/ toppsystemet og automatiseringsanleggene skal testes og dokumenteres. Dette gjelder også alle moduler i portalen, som alarmhåndtering, logging, eksporter, rapportering osv. Stikkprøver på hele kommunikasjonskjeden skal utføres. Dette kan gjøres ved eksempelvis å utløse alarmer lokalt for å se respons i portalen/ toppsystemet/ lokal (frostsikring, trykkvakt e.l.). Stikkprøvetesting må dokumenteres. Ved overlevering av automatiseringsanlegget, skal minimum følgende dokumentasjon overleveres: 11
Testresultater Brukerveiledninger Topologiskjema for portal/ toppsystem/ lokale automatiseringsanlegg (oppdateres ved hver ny tilkobling) Drifts- og vedlikeholdsinstruks jfr. Sandnes kommunes anvisning for FDV 6.1 Ferdigbefaring Leverandørs egne utsjekkingslister skal sendes byggherre i ferdig utfylt stand 1 uke før ferdigbefaring kan gjennomføres. Det vil ikke bli holdt overtakelsesforretning før alle punkter på ferdigbefaringsrapporten er dokumentert utført. Byggherre vurderer om det skal holdes en besiktigelse før overtakelse, eller om ferdigbefaringen anses som tilstrekkelig. 7 Anlegg og grensesnitt ansvar Ved komplette leveranser, kan aggregatene leveres med integrert automatikk som styrer funksjonene via et åpent kommunikasjonsgrensesnitt. Ved del entrepriser hvor anlegget er levert med original integrert automatikk, forutsettes funksjonene styrt via et åpent kommunikasjonsgrensesnitt. Leverandør er ansvarlig for å levere med et grensesnitt som ivaretar funksjonalitet og kan integreres opp mot sd- anlegget. MODBUS foretrekkes. Se for øvrig avsnitt 3.6 Kommunikasjons grensesnitt teknisk utstyr. 7.1 Ventilasjonsanlegget Systembildet skal være iht. kommunens mal. Ventilasjonsanlegget skal ha minimum følgende tempfølere; Før/ etter varmegjenvinner Tilluft/ avkast Tur/ retur varmebatteri Tur/ retur kjølebatteri Ute temperatur vises i bildet. Det forutsettes hastighets styrte vifter som kan reguleres etter kompenseringskurve for redusert hastighet på kalde dager. I systembildet skal det kunne velges å ha anlegget styrt etter ute kompensert regulering eller avtrekksregulert. 7.2 Øvrig VVS- teknisk utstyr Samme kriterier som avsnitt 5 og øvrige avsnitt 3.6 Kommunikasjons grensesnitt teknisk utstyr. Ved leveranser og integrasjon av 3 parts anlegg inn på sd- anlegg, skal utstyrs leverandør ha overordnet ansvar med å påse at funksjonalitet blir ivaretatt. 7.3 Radiatorer og vannbåren varmesystemer Varmeanlegg skal ha funksjoner for både ute kompensering og regulering ut fra tur/ retur. Fordeling/ samlestokk inntegnes i systembildet hvor tur/ retur Ved styring og regulering forutsettes det en ventilregulator for hvert rom/ sone. I et rom med flere radiatorer etter hverandre, skal det kun brukes en regulator tilknyttet sdanlegget. Ventil regulator kan monteres over himling på tur røret. 12
7.4 Rom regulering generelt For romregulering skal det være mulighet for nattsenking. Elektriske ovner reguleres av rom føler. Romtemperatur reguleres av rom føler og motorventil på radiator. 8 Vedlegg Det refereres til bilde mal veileder SD anlegg og byggautomasjon v2 29062012 13