Møteinnkalling for Formannskapet

Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtested: Møtetid: 13.11.2013 Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat til postmottak@notteroy.kommune.no eller tlf 33402010 Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 118/13 119/13 120/13 121/13 122/13 123/13 Referatsaker Spørsmål og informasjon Rapporter over tilstand i Nøtterøyskolen Kommunale barnehager - vedtekter Tenvik gnr 89 bnr 105 - Veierland garasje avtale Styrsvikveien 86, 79/33 - Klage kommunale gebyrer Roar Jonstang ordfører Side 1 av2

Side 2 av2

Side 1 av 1 Nøtterøy kommune JournalpostID 13/30482 Saksbehandler: Kjersti Hauan, telefon: 33 40 20 07 Sekretariatsseksjonen Referatsaker Utvalg Formannskapet Møtedato 13.11.2013 Saksnummer 118/13 Rådmannens innstilling Referatsaker tas til orientering. Skriv og meldinger Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 13/28356 I 14.10.2013 2 13/28229 I 07.10.2013 3 13/28381 I 14.10.2013 4 13/28508 I 16.10.2013 5 13/28735 I 17.10.2013 6 13/29643 I 28.10.2013 Fagforbundet v/gunn Søknad om endring av Elisabeth L. Hübner vararepresentant til Formannskap AU for LO-K Re kommune Årsrapport for alkoholkontroll 2012 Gatejuristen v/trude Gatejuristen - søknad om Trønnes-Christensen økonomisk støtte Rusmisbrukernes Søknad om økonomisk Interesseorganisasjo støtte til brukerveiledning i n/rio 2014 Hanne Marie Søknad om økonomisk Sørensen Berg støtte til alternativt og idealistisk juridisk tiltak Jernrosen Fullføring av Jernrosen Minnemonument v/ Minnemonument 22 juli 2011 Arvid F Janzon - Søknad om økonomisk bistand Tittel

Til Formannskap/AU Nøtterøy kommune v/formannskapsekretær Kjersti Hauan Søknad om endring av vararepresentant til Administrasjonsutvalget for LO-K. Formannskap-/AU s Arbeidstakerrepresentante for LO-K er HTV/Fagforbundet Gunn Elisabeth L.Hübner med vara fra Fellesorganisasjonen Mona SørensenTenold. Sørensen Tenold var tidligere Hovedtilltisvalgt for FO derav ble hun valgt inn som vara i F.skap/AU. Det er viktig at arbeidstakerrepresentantene i AU har et forpliktende ansvar for alle ansatte, innehar samme informasjon og muligheter til å arbeide med saker. De bør ha samme grunnlag fra bl.a. ulike forprosjekter som de Hovedtillitsvalgte er med på for å ha en god kontinuitet og sikre best mulig en forsvarlig saksbehandling, derav er det naturlig at det er Hovedtillitsvalgte som innehar disse plassene. Det er om lag 3 år siden Fellesorganisasjonen valgte ny Hovedtillitsvalgt, Kjell Halvorsen. Det er sjelden det er behov for varaframmøte, da dette er veldig stabilt, men det hender. Vi ber herved om at LO-K får endret vararepresentant til Kjell Halvorsen (FO). Det skal velges inn for ny periode i Januar, men vi kan ikke se noen grunn til at vi ikke gjennomfører endringen fra nå av. Det er også v/undertegnede drøftet dette med Sørensen Tenold, som tilslutter seg denne vurderingen, og som gjerne ser at dette blir gjort snarest. Nøtterøy 14.oktober 2013 Mvh Gunn Elisabeth L.Hübner LO-K

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/30483 Arkiv: FESaksbehandler: Kjersti Hauan, Telefon: 33 40 20 07 Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Formannskapet Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her> Møtedato 13.11.2013 Saksnummer 119/13

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/26902 Arkiv: FA-A20, TI-&14 Saksbehandler: Kjell Jensen, Telefon: 33 40 21 05 Skole- og barnehagekontoret Rapporter over tilstand i Nøtterøyskolen Utvalg Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Formannskap - administrasjonsutvalget Kommunestyret Møtedato 06.11.2013 13.11.2013 13.11.2013 11.12.2013 Saksnummer 030/13 120/13 021/13 Rådmannens innstilling 1. Rapporten om tilstanden i opplæringen i Nøtterøyskolen 2013 tas til orientering. 2. Resultatene vurders / bearbeides fram mot politisk behandling av skolens handlingsplan. 3. Planen legges fram for politisk behandling i mars 2014. 06.11.2013 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. OK-030/13 Vedtak: 1. Rapporten om tilstanden i opplæringen i Nøtterøyskolen 2013 tas til orientering. 2. Resultatene vurders / bearbeides fram mot politisk behandling av skolens handlingsplan. 3. Planen legges fram for politisk behandling i mars 2014.

Dokumentoversikt: Vedlegg 1. 2. 3. UTDRAG_KOMMUNEBAROMETERET 2013.doc Rapport om Tilstanden i opplæringen i Nøtterøy kommune 2013 Spesialundervisning Kortversjon Føringene i opplæringsloven sier at kommunens øverste organ skal ha en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. Kommunen bestemmer selv når på året rapporten skal gis. Som et minimum er det krav at rapporten skal si noe om læringsmiljø, læringsresultater og frafall, der det siste punktet først og fremst gjelder for videregående opplæring. Rapporten skal danne grunnlag for kvalitetsarbeidet i kommunen. I Nøtterøy kommune har bearbeidelsen av rapporten i stor grad blitt gjort av administrasjonen i samarbeid med rektorene. Resultatet av dette arbeidet har blitt lagt fram for politisk behandling i mars (Handlingsplanen). Vi tenker oss at politikerne bør trekkes nærmere inn i vurderingsarbeidet på et tidligere stadium i prosessen. Rådmannen foreslår derfor at kvalitetsarbeidet suppleres med et dialogmøte hvor rektorene, tillitsvalgte, politikerne og skoleadministrasjonen møtes. November tilstandsrapport Januar styringssamtaler mellom skoleadministrasjonen og skoleledelsen Januar / februar dialogmøte mellom polikerne, skoleadministrasjonen, rektorene og tillitsvalgte Mars Politisk behandling av ny Handlingsplan Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale

målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Vurderinger Denne rapporten baserer seg på statistisk materiale, som til dels er innrapport til grunnskolens informasjonssystem (GSI), elevundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og eksamen. Fra rådmannens side er det forsøkt å gi objektive beskrivelser av dagens situasjon. Til tross for dette vil det alltid være innslag av vurderinger. Forståelse av resultater og statistisk materiale, vil alltid gi rom for tolkninger. Etter rådmannens vurdering gir rapporten et realistisk bilde av nåværende ståsted, noe som kan gi godt grunnlag for framtidige beslutninger, både politisk, administrativt og ved den enkelte skole.

Resultatet fra rapporteringen, vil kunne gi innspill til vurdering i forbindelse med budsjettarbeidet. Rådmannens innstilling til vedtak: Rådmannen anbefaler at rapporten om tilstanden i opplæringen (tilstansdrapporten) i Nøtterøy kommune i 2013 tas til orientering og at resultatene vurders / bearbeides fram mot politisk behandling av skolens handlingsplan. Denne planen legges fram for politisk behandling i mars 2014.

UTDRAG KOMMUNEBAROMETERET 2013 GRUNNSKOLE

Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 2,9 3,0 2,9 228 235 227 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 2,9 3,2 3,5 276 209 177 166 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år (10) 5,5 5,8 36 27 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år (10) 6,0 5,5 20 17 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år (10) 5,4 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 4,3 4,1 4,2 4,3 142 160 153 147 Antall elever per PC (5) 2,0 1,6 1,5 1,1 372 391 393 407 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 4,5 4,3 198 218 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 4,5 4,4 181 179 5,7 4,9 5,9 5,2 157 253 92 211 5,7 5,6 6,0 6,0 163 189 1 1 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 2,1 2,7 2,4 2,4 349 326 350 339 Åpningstid i SFO (5) 3,9 3,9 4,0 3,7 196 201 169 225 Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 1,0 39 Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng er stort sett midt på treet, noe som er litt rart ettersom elevene presterer veldig bra på nasjonale prøver, fra 5. til 9. trinn. Hvorfor klarer ikke elevene å gjenskape den prestasjonen på 10. trinn, målt mot resten av landet? Her er det antakelig mulighet for forbedring, ettersom nivået virker å være høyt tidligere i skoleløpet. Eller driller skolene elevene i nasjonale prøver, slik at prestasjonene der blir kunstig høye? Frafallet i videregående skole er også relativt lavt og stabilt, ifølge statistikken Folkehelseinstituttet har laget. En liten andel av lærerne står uten godkjent utdanning, her har kommunen i hovedsak vært god over flere år. I SFO har derimot tre av fire ingen relevant utdanning. Åpningstiden i SFO er middels.

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste KB 13 Registrert verdi KB 12 KB 11 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 39,5 39,5 39,1 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 39,3 39,7 40,0 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år (10) 2,05 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år (10) 3,30 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år (10) 3,67 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 23,0 23,9 23,7 22,6 + 15,1 Antall elever per PC (5) 3,7 4,3 4,7 5,1 + 1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 86 85 + 92 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 83 83 + 89 1,2 3,7 0,4 2,7 + 0,0 0,7 1,1 0,0 0,0 + 0,0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 73 71 77 76-10 Åpningstid i SFO (5) 24 24 25 24 + 30 Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) KB 10 Endring Topp 5 % 2012-13 2013 + 42,5-43,2 2,08-2,09 3,25 + 3,29 39,0 3,74 De beste i kommunegruppa 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Asker Oppegård Lier Kongsberg Sola Molde Hamar Nøtterøy Lørenskog Bodø Lillehammer Skedsmo Ålesund Ski Haugesund Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 5 5,5 5,6 6,0 6,0 6,0 5,1 8 5,8 4,8 6,0 6,0 6,0 4,6 40 4,6 4,3 5,2 5,3 4,4 4,2 46 4,4 4,3 5,7 4,9 4,4 4,3 53 4,6 4,1 5,5 5,2 4,5 4,4 62 2,9 3,8 4,5 4,3 4,5 5,9 75 3,4 3,3 6,0 4,4 4,3 4,5 77 2,9 2,9 5,5 6,0 5,4 4,3 83 3,8 3,4 5,0 4,5 3,8 4,6 94 4,9 4,7 4,3 5,1 4,1 2,8 95 4,3 4,7 4,5 4,4 4,5 4,3 101 3,5 3,9 5,1 4,1 3,4 3,8 105 3,8 3,8 5,3 3,5 3,3 4,3 117 3,6 3,9 5,7 4,3 4,0 4,6 119 2,9 3,7 4,1 3,7 3,3 4,7 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 4,0 5,9 5,8 4,9 4,0 2,6 4,5 3,3 5,6 5,5 4,9 5,2 3,1 4,1 5,1 5,4 4,8 5,1 5,1 2,9 4,8 3,6 4,1 5,1 5,2 5,1 3,5 5,1 2,7 5,7 4,6 5,8 5,4 2,0 3,4 3,2 5,2 4,3 5,7 5,2 3,2 4,0 1,3 6,0 6,0 5,9 5,7 3,4 3,9 2,0 4,5 4,5 5,7 5,7 2,1 3,9 2,5 5,7 5,8 4,4 4,8 2,5 6,0 3,7 4,3 4,3 5,9 5,6 3,1 3,5 1,0 5,3 5,0 5,5 3,9 2,2 3,6 3,9 5,3 5,6 4,9 4,4 3,6 5,5 1,8 5,1 5,3 5,7 5,6 2,3 5,0 2,0 5,7 5,0 4,1 2,4 2,7 3,4 2,6 4,6 4,4 6,0 6,0 4,0 4,3

De beste i fylket 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 14 Nøtterøy Lardal Sande (Vestf.) Tønsberg Hof Stokke Sandefjord Svelvik Re Holmestrand Andebu Horten Tjøme Larvik Larvik Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 77 2,9 2,9 5,5 6,0 5,4 84 3,8 4,0 6,0 4,4 2,6 128 2,8 2,9 4,8 4,0 4,0 132 3,3 3,9 5,4 4,3 4,8 193 3,1 2,5 2,2 5,1 3,8 216 3,0 3,5 3,4 3,6 3,1 219 2,7 3,9 5,3 3,6 3,4 226 3,8 3,5 6,0 2,3 1,4 253 1,3 2,6 3,5 3,5 2,4 290 2,3 1,6 3,2 3,8 3,0 308 1,8 1,0 5,5 2,3 1,8 320 1,3 2,7 4,0 3,1 3,3 329 3,3 4,9 2,0 1,4 2,4 331 2,2 2,3 4,1 2,6 2,1 331 2,2 2,3 4,1 2,6 2,1 GSK6 4,3 3,9 3,4 3,5 3,1 3,1 3,2 1,6 3,8 2,6 3,2 2,7 1,6 2,9 2,9 GSK7 2,0 2,7 4,6 1,0 3,4 3,1 2,1 4,3 2,6 1,0 2,7 1,5 4,3 1,0 1,0 GSK8 4,5 4,7 3,8 4,7 5,9 4,8 4,4 5,8 5,2 4,2 5,1 3,5 5,9 5,1 5,1 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 4,5 5,7 5,7 2,1 3,9 5,7 6,0 6,0 3,8 5,0 4,6 5,0 6,0 3,6 5,8 4,2 5,6 5,9 2,2 3,9 3,7 6,0 6,0 1,8 5,0 4,4 5,6 6,0 2,5 4,8 4,1 5,2 5,3 2,4 3,3 5,1 6,0 6,0 4,3 4,3 4,4 6,0 5,7 3,3 5,4 4,6 5,9 6,0 3,9 5,0 4,1 3,7 6,0 2,3 5,8 4,4 5,5 5,5 2,4 6,0 4,7 5,8 6,0 3,3 4,6 4,6 5,8 5,3 1,8 5,1 4,6 5,8 5,3 1,8 5,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling GRUNNSKOLE Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) Snitt grunnskolepoeng siste år (5) Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år (10) Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år (10) Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år (10) Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) Åpningstid i SFO (5) Topp 5 % i Kommune-Norge 2013 2012 2011 42,5 42,6 42,2 43,2 43,5 43,1 2,1 3,3 2010 Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend 253 318 0 0 171 104 0 0 82 214 0 0 + 213 215 241 179 199 200 174 240 14 15 67-61 + 2,1 144 0 0 0 195 0 0 0-51 0 0 0-3,3 84 0 0 0 133 0 0 0-49 0 0 0-0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0-3 -88-82 + 42,9 3,7 15,1 15,0 15,4 14,6 213 192 150 154 171 195 238 236 42 1,3 1,4 1,5 1,6 277 296 261 286 151 133 168 144 126 163 93 142 + 91,6 91,7 291 0 0 0 122 0 0 0 169 0 0 0 + 89,2 88,8 258 0 0 0 148 0 0 0 110 0 0 0 + 0,0 0,0 0,0 0,0 198 215 205 178 175 180 192 215 23 35 13-37 + 0,0 0,0 0,0 0,0 175 172 178 133 153 160 159 195 22 12 19-62 + 10,4 16,2 17,7 17,1 228 230 220 210 182 173 183 189 46 57 37 21 + 30,0 30,3 30,3 31,1 201 188 159 198 189 198 236 202 12-10 -77-4 +

Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst 2012 2016 2020 2024 Antall 1832 1856 1885 1915 Høy vekst 2012 2016 2020 2024 Antall 1832 1869 1925 2041 Endring fra 2012 Vekstnivå 24 53 83 Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Vekstnivå 37 93 209 Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere 13-15 år (ungdomstrinnet) Middels vekst 2012 2016 2020 2024 Høy vekst 2012 2016 2020 2024 Antall 861 858 852 867 Antall 861 864 863 888 Endring fra 2012 Vekstnivå -3-9 6 Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Vekstnivå 3 2 27 Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/29614 Arkiv: FA-A10, TI-&00 Saksbehandler: Heidi Ørnlo, Telefon: 33402128 Oppvekst- og kultursektor Kommunale barnehager - vedtekter Utvalg Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato 06.11.2013 13.11.2013 13.11.2013 18.12.2013 Saksnummer 029/13 022/13 121/13 Rådmannens innstilling 1. Forslag til endring i vedtektenes pkt 3 vedtas. 2. Åpningstid for barnehagene settes til kl 07.15-16.45. 3. Leke- og oppholdsareal settes lik statlig veiledende norm. 4. Vedtektsendringene gjøres gjeldende fra 01.08.2014. 06.11.2013 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Theres Lorentzen, A felles med Venstre og Felleslista Rødt/SV fremmet følgende forslag til punkt 3 i vedtektene Ved ellers like vilkår skal barn prioriteres barnehageplass innenfor den skolekretsen barnet tilhører. Harald Ekeli, Felleslista Rødt/SV fremmet følgende forslag til tilleggspunkt i punkt 6 i vedtektene For å sikre en hensiktsmessig bruk av personalresurssene må foreldre/foresatte avklare om de vil ha tidlig eller sen oppholdstid i barnehagen for sitt/sine barn. Joachim Poppe-Holmdal, V felles med Felleslista Rødt/SV og A fremmet følgende forslag til siste setning i 4. avsnitt i punkt 3. Opptak endres til Under forutsetning av at rettigheten i forhold til barnehagelovens 12 A er oppfylt, til dels plass i annen barnehage, fortrinsvis i geografisk nærhet til hjemmet, dersom det ikke er mulig å oppfylle 1. eller 2. prioritet. Votering: Lorentzens forslag falt med 6 mot 5 stemmer (A, V, Felleslista Rødt/SV). Ekelis forslag falt med 9 mot 2 stemmer (Felleslista Rødt/SV, V). Poppe-Holmdals forslag falt med 6 mot 5 stemmer (A, V, Felleslista Rødt/SV).

Rådmannens innstilling til punkt 1. enstemmig vedtatt. 2. enstemmig vedtatt. 3. enstemmig vedtatt. 4. enstemmig vedtatt. OK-029/13 Vedtak: 1. Forslag til endring i vedtektenes pkt 3 vedtas. 2. Åpningstid for barnehagene settes til kl 07.15-16.45. 3. Leke- og oppholdsareal settes lik statlig veiledende norm. 4. Vedtektsendringene gjøres gjeldende fra 01.08.2014.

Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Vedtekter forslag til endringer 2. Høringsbrev endring av vedtekter kommunale barnehager Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Det er gjennomført høring om endringer i vedtektene for kommunale barnehager. I tråd med vedtak i sak 101/13 Barnehagestruktur var høringsinnstans FAU i de kommunale barnehagene. Forslag til endring gjelder vedtektenes pkt 3 opptak, pkt 6 åpningstid og pkt 9 leke- og oppholdsareal. Vedtekter for kommunale barnehager skal vedtas politisk. Innledning Med bakgrunn i de vurderinger og konklusjon i sak 101/13 Barnehagestruktur, som omhandler vedtekter for kommunale barnehager, har rådmannen sendt følgende endringsforslag ut til høring, med høringsfrist 28.10.2013: Vedtektenes pkt 3 Opptak. Annet avsnitt endres til Plass i barenehage tildelses etter reglene om alder gitt i barnehagelova 2A. Barnehageplass tildeles barn bosatt i Nøtterøy. Sjette avsnitt endres til: Søsken gis rett til plass i samme barnehage, forutsatt at hver av søskene er rettighetsbarn jf. Barnehagelova, samt at det kan medføre flytting til barnehage med ledig kapasitet. Nytt avsnitt syv: Ved hovedopptak og supplerende opptak tilstrebes tilbud om plass innen den skolekrets barnet tilhører, så langt dette er mulig. Vedtektenes pkt 6 Åpningstid og oppholdstid Første avsnitt annen setning endres til: Åpningstiden er for tiden fra kl 07.00 16.30. Vedtektenes pkt 9 Leke- og oppholdsareal Endres til: Veieledende arealnorm for barns lekeareal er 4 kvadratmeter netto per barn over 3 år og om lag 1/3 mer per barn under 3 år. Netto uteareal settes til om lag 6 ganger kravet til lekeog oppholdsareal inne. Det er innkommet høringsuttalelse fra alle de kommunale FAUene. Vurderinger I høringsuttalelsene fremkommer det: Vedtektenes pkt 3 Det gis tilslutning til endringsforslag under pkt 3 i vedtektene, men det er ønske om å ta inn som siste del av setningen i sjette avsnitt: etter dialog og samtykke med foresatte. Dette er en presisering i forhold til god saksbehandling som rådmannen anbefaler tatt inn. Det er foreslått å ta inn igjen i sjette avsnitt siste setning: vil bli forsøkt å ta hensyn til barnegruppens sammensetning. Argument for å beholde setningen er bl.a behov for synliggjøring av å etterstrebe kjønnsfordeling mellom gutter og jenter av hensyn til det sosiale miljøet. Rådmannen er enig i argumentet og anbefaler å ta setningen inn i forslag til vedtekter.

Vedtektenes pkt 6 Det er i flertall av høringsuttalelsen ønsket at åpningstiden settes til kl 07.15-16.45, som et alternativ til høringsforslaget. Ut i fra de innspill som har kommet fra et flertall av foreldreutvalgene vurderer rådmannen det riktig å følge rådet fra flertallet. Det er i flere av høringsuttalelsene fremført forutsetning om opprettholdelse av voksentetthet og behov for flere ressurser ved utvidelse av åpningstid. Rådmannen er av den oppfatning at det ved organisering og arbeidsplanlegging på den eneklte barnehage, vil være mulig å øke barnehagens åpnings tid 15 minutter på morgenen og 15 minutter om ettermiddagen, som et faglig forsvalig tilbud, innenfor den personalressursen, barnehagen i dag har. Det er i en av høringsuttalelsene bedt om at kommunen gjennomfører ny behovsundersøkelse for å kartlegge hvor stort behovet er for utvidet åpningstid. Rådmannen har vurdert åpningstid i barnehagene på bakgrunn av de innspill og tilbakemeldinger som er kommet i arbeidet med Barnehagestruktur og vurderer ikke at det er nødvendig med et stort arbeid med ny behovsanalyse nå. Det er i flere av høringsuttalelsene reist forslag om at barnehagene er stengt på julaften. Begrunnelsen er at det erfaringsmessig er få som benytter barnehageplass julaften. Rådmannen ser at dette er tema som bør vurderes, men da det ikke var et tema i høringen, er det flere som ikke har uttalt seg til dette spørsmålet. Det anbefales derfor at dette blir tema ved senere revidering av vedtektene. Vedtektenes pkt 9 Det er i noen av høringsuttalelsene fremført ønske om at arealnorm skal opprettholdes med 4 og 5,5 kvm. Rådmannens forslag er identisk med ordlyden som ligger i den sentralt gitte veiledningsnormen. Ved å ta inn i vedtektene for de kommunale barnehagene den ordlyd som ligger til grunn i sentralt gitt veiledningsnorm, likestilles de kommunale og de private barnehagene i forhold til godkjenning av areal. Konklusjon Vedtekter for kommunale barnehager Nøtterøy endres som følger:

Oppvekst- og kultur Skole- og barnehagekontoret VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I NØTTERØY 1. Eierforhold og forvaltning De kommunale barnehagene i Nøtterøy drives i samsvar med lov om barnehager og de til enhver tid gjeldende forskrifter til loven, samt kommunale vedtak. Hovedutvalg for oppvekst- og kultur har ansvaret for forvaltningen av og tilsynet med de kommunale barnehagene. Hovedutvalget for oppvekst- og kultur er administrativt tilknyttet skole- og barnehagekontoret. 2. Samarbeidsutvalg og foreldreråd Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd. Samarbeidsutvalget består av foresatte og personale med to representanter fra hver av gruppene. Barnehageeier deltar med en politisk valgt representant. Foreldrerådet består av foreldre til barna i barnehagen. 3. Opptak Søknad om opptak skjer på fastsatt skjema etter forutgående utlysing i lokalpressen. Plass i barnehage tildeles etter reglene om alder gitt i barnehagelovens 12 A. Barnehageplass tildeles barn bosatt i Nøtterøy. Barn som fyller ett år innen utgangen av august har etter søknad rett til plass fra august det året det søkes om plass. Etter barnehagelovens 13 har barn med nedsatt funksjonsevne og barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester, rett til prioritet ved opptak i barnehage. Foresatte søker barnehageplass i prioritert rekkefølge. Prioriteringen er ingen rettighet. I henhold til forskrift om opptak skal opptaksmyndigheten søke å oppfylle søkers ønske om 1. eller 2.prioritet. Under forutsetning av at rettigheten i forhold til barnehagelovens 12 A er oppfylt, tildeles plass i annen barnehage dersom det ikke er mulig å oppfylle 1. eller 2.prioritet. Når rettighetene etter barnehageloven er oppfylt, gis det fortrinnsrett for: - barn som har dokumentert behov for spesialpedagogisk hjelp og assistanse - barn fra familier med dokumenterte betydelige helsemessige belastninger - barn fra minoritetsspråklige familier Det vil bli forsøkt å ta hensyn til at søsken får Søsken gis rett til plass i samme barnehage, forutsatt at hver av søskene er rettighetsbarn jf barnehagelova, samt at det kan medføre flytting til barnehage med ledig kapasitet.. og til barnegruppens sammensetning. Ved hovedopptak og supplerende opptak tilstrebes tilbud om plass innen den skolekrets barnet tilhører, så langt dette er mulig. Tildeling av plass i kommunal barnehage til barn fra annen kommune, skjer etter avtale med barnets hjemkommune.

For å rekruttere og beholde kvalifisert personale i vanskelig rekrutterbare yrker, kan det tildeles midlertidig personalplass i kommunale barnehager. 4. Opptaksmyndighet og klageinstans Opptak av barn foretas i henhold til delegasjon av kommunaldirektør for oppvekst- og kultursektoren i samråd med styrerne. Formannskapet er endelig klageinstans over enkeltvedtak fattet administrativt. 5. Oppsigelse Oppsigelse av plass skjer med 3 måneders skriftelig varsel. Uregelmessig frammøte, manglende betaling eller ubegrunnet fravær over lengre tid, kan føre til tap av plass. Avgjørelsen om dette tas av kommunaldirektøren i henhold til delegasjon. Formannskapet er endelig klageinstans over administrasjonens avgjørelse. Ved flytting til annen kommune, opphører i regelen rett til plass. Foresatte skal uten opphold melde fra om flytting ut av kommunen. Plass i barnehage kan beholdes etter avtale med barnets bostedskommune, maksimum ut påbegynt barnehageår. Dersom barnets hjemkommune ikke yter refusjon for plassen, sies plassen opp med 3 måneders varsel. 6. Åpningstid og oppholdstid Barnehagenes åpningstid fastsettes av kommunestyret. Det fastsettes en arbeids- og ferieplan for hvert barnehageår. Åpningstiden er for tiden fra kl 07.30-16.30. kl 07.00 16.30 Julaften er barnehagen åpne til kl. 12.00. Barnehagene holdes stengt i romjulen, nyttårsaften, i påsken og tre uker i juli. Daglig oppholdstid er inntil 9 timer pr dag. Avtalt oppholdstid i redusert plass for det enkelte barn er bindende. Endring av oppholdstid avgjøres administrativt. Fravær meldes til barnehagen så snart som mulig. 7. Foreldrebetaling Betaling for opphold skjer for hver måned til kommunekassereren i Nøtterøy etter betalingsregler som fastsettes av kommunestyret. 8. Helseforhold Egenerklæring om barnets helsetilstand gis på fastsatt skjema før barnet begynner i barnehagen. Når det oppstår smittsomme sykdommer i hjemmet, plikter de foresatte å melde relevante opplysninger til barnehagen. Etter folkehelseinstituttets retningslinjer skal ikke syke barn oppholde seg i barnehagen. 9. Personalets opplysningsplikt Når et barn er funksjonshemmet eller står i fare for å utvikle funksjonshemming, plikter barnehagens styrer i samråd med foreldrene å ta kontakt med sakkyndig instans. Barnehagens personale har opplysningsplikt til sosialtjenesten og skal etter eget tiltak, etter samtykke fra foresatte, gi opplysninger om forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenesten. Side 2 av 3

Likeledes har personale opplysningsplikt til barneverntjenesten og skal etter eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. 9. Leke- og oppholdsareal Netto leke- og oppholdsareal inne settes til min. 4 m2 for barn over 3 år og min. 5,5 m2 for barn under 3 år i heldagsplass. Veiledende arealnorm for barns lekeareal er 4 kvadratmeter netto per barn over 3 år og om lag 1/3 mer per barn under 3 år. Netto uteareal settes til om lag 6 ganger kravet til leke- og oppholdsareal inne. 10. Internkontroll Hver barnehage har internkontrollsystem i følge internkontrollforskriften av 010197. Side 3 av 3

NØTTERØY KOMMUNE KOMMUNALDIREKTØREN OPPVEKST- OG KULTURSEKTOREN HØRINGSBREV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER NØTTERØY Med forbehold av kommunestyrets endelige godkjenning, sendes forslag til endring av vedtekter for kommunale barnehager på Nøtterøy, ut til høring. Forslag til endring av vedtekter bygger på sak og høringsdokument om barnehagestruktur. I vedlagte forslag til vedtekter fremkommer endring ved overstryking av tekst som foreslått tatt ut og ny tekst som foreslått tatt inn, er skrevet med rødt. Sak om vedtektsendring er berammet behandlet i hovedutvalg for Oppvekst og kultur 06.11.2013 Gjennom høringsrunden bes det om tilbakemelding på foreslåtte endringer, som bl.a endret åpningstid. Høringsinnstansene står selvfølgelig fritt til å uttale seg og komme med forslag, utover hva som er foreslått endret. For å ivareta nødvendig saksbehandlingstid etter endt høring, er høringsfrist satt til 28.10.2013. Høringsinstanser er Barnehager på Nøtterøy v/foreldreutvalg Høringsuttalelsene sendes fortrinnsvis elektronisk innen 28.10.2013. postmottak@notteroy.kommune.no eller med vanlig post til Nøtterøy kommune Oppvekst og kultur Postboks 250 3163 Nøtterøy Eventuelle spørsmål kan stilles til: Heidi Ørnlo, rådgiver skole- og barnehagekontoret heidi.ornlo@notteroy.kommune.no Inger Johanne Røkenes, fagleder barnehage inger.johanne.rokenes@notteroy.kommune.no Vennlig hilsen Christian Thaulow kommunaldirektør Heidi Ørnlo rådgiver

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/29425 Arkiv: FESaksbehandler: Cicilie Sørum Gregoire, Telefon: 33402000 Tenvik gnr 89 bnr 105 - Veierland garasje avtale Utvalg Formannskapet Møtedato 13.11.2013 Saksnummer 122/13 Rådmannens innstilling 1. Rådmannen gis fullmakt til å reforhandle avtalen med Veierland garasjesameie om leie av grunn til garasjeanlegget i Tenvik (gbnr 89/105) av 8. oktober 1973. 2. Følgende premisser legges til grunn for reforhandlingen: Kravet om at garasjene skal forbeholdes fastboende på Veierland som en forutsetning for avtalen, videreføres ikke. Garasjesameiet styrer tildelingen av garasjer på egne premisser. Kart og omfang av leieobjektet oppdateres. Grunnleien defineres med kr 1500 pr. garasje. Grunnleien skal ikke inngå som en del av kommunens gebyrvedtekter, men skal reguleres direkte i leieavtalen. Hvert femte år skal kommunen, som utleier, ha rett til å oppjustere leien i henhold til markedspris. I tillegg kan leien justeres i henhold til konsumprisindeksen hvert tredje år. Grunnleie betales samlet av garasjesameiet til Nøtterøy kommune. Avtalen skal være løpende og tidsubestemt, med 1 års gjensidig oppsigelsesfrist. Partenes forpliktelser ved opphør av avtale reguleres. Eventuell innløsning av garasjene reguleres særskilt.

Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon I kommunestyresak 014/13 ble administrasjonen bedt om å foreta en ny utredning av saken vedrørende parkeringsordningen i Tenvik, og reforhandling av avtalen med Veierland garasjesameie. Dette som følge av at kommunestyrets vedtak i sak 099/12, hvor det fremgikk at garasjene på kommunens tomt gbnr 89/105 i Tenvik ikke lenger skulle reserveres fastboende på Veierland, ble opphevet. Opprinnelig hadde kommunen ved inngåelse av avtalen med garasjesameiet, om leie av grunn for oppføring av garasjer på kommunens tomt i Tenvik, satt krav til at garasjene skulle forbeholdes fastboende på Veierland. Avtalen ble inngått 8. oktober 1973. Veierland garasjesameie har i etterkant av vedtaket vært negative til å endre vilkåret om at garasjene skal forbeholdes fastboende, og ønsker å opprettholde dagens parkeringsordning. Rådmannen anbefaler derfor å forsøke å reforhandle leieavtalen med garasjesameiet, uten å legge føringer for hvordan garasjene skal tildeles. Dette innebærer at kommunen ikke viderefører opprinnelig forutsetning om at garasjene skal forbeholdes fastboende på Veierland, og at garasjesameiet kan drive garasjeanlegget på egne premisser. Øvrige premisser for reforhandlingen er at grunnleien skal innbetales samlet fra garasjesameiet. Leien skal heretter reguleres av avtalen, og skal ikke inngå i kommunens gebyrvedtekter (som er gjenstand for årlige vedtak). Gjeldende leie på kr 1500 pr. garasje videreføres. Leien kan oppjusteres til markedspris hvert femte år, og i henhold til konsumprisindeksen hvert tredje år. Innledning Den 8. oktober 1973 inngikk Veierland garasjesameiet en avtale om leie av grunn til oppføring av garasjer på kommunens tomt med gnr. 89, bnr. 105 ( avtalen ). Garasjene har til nå vært forbeholdt fastboende på Veierland. Dette var en forutsetning for avtalen, og ble nedfelt som et krav fra kommunen side på avtaletidspunktet. Denne forutsetningen følger også senere vedtatte endringer i avtalen. Kommunestyret fattet i sak 099/12 vedtak om at garasjene på kommunens tomt gbnr 89/105 i Tenvik ikke lenger skulle reserveres fastboende på Veierland. Vedtaket ble opphevet av fylkesmannen og kommunen. Tilbakemeldinger fra Veierland garasjesameie i etterkant av vedtaket, signaliserer at sameiet p.t ikke ønsker å inngå ny leieavtale/reforhandle leieavtalen på en måte som medfører at nåværende parkeringsordning ikke kan videreføres. I kommunestyresak 014/13 ble administrasjonen bedt om å foreta en ny utredning av saken vedrørende parkeringsordningen i Tenvik og reforhandling av avtalen med Veierland garasjesameie. I det forestående gjennomgås de juridiske rammer for nåværende avtaleforhold mellom garasjesameiet og Nøtterøy kommune. Deretter fremstilles de alternativer administrasjonen har vurdert i saken, samt rådmannens anbefaling og konklusjon. Faktagrunnlag Avtalen mellom Veierland garasjesameie og Nøtterøy kommune av 8. oktober 1973 ( avtalen ) bygger på formannskapsvedtak i sak nr. 454/1972, den 17. august 1972, hvor det vedtas at: formannskapet godkjenner at det for de fastboende på Veierland blir oppsatt garasjer langs

åsen på parkeringsplassens vestside i Tenvik. Det ble i tillegg vedtatt at det skulle utstedes en leiekontrakt for grunn. I rådmannens innstilling i saken fremgår at det bør imidlertid opprettes en kontrakt slik at det kun blir fastboende som får denne fordel, og hvis de av en eller annen grunn skulle selge sin eiendom så bortfaller garasjeretten. I formannskapssak nr. 617/1972, fremgår at Nøtterøy kommune ikke ønsket å stå som byggherre for garasjer i Tenvik til fastboende på Veierland. Det står i vedtaket at en finner det rimelig at enten Veierland Vel eller fastboende i fellesskap finner fram til en løsning for oppføring av garasjene. Veierland garasjesameie ble stiftet 15. november 1972, og utgjør et tingsrettslig sameie. Sameiet ble registrert i Brønnøysundsregistrene 27. august 2012. Vedtektene til Veierland garasjesameie ble vedtatt 1. mars 1973. Det fremgår at sameiets formål er å bygge og drive et garasjeanlegg på kommunens tomt, gnr 89. bnr. 105 på Tenvik. Avtalen er signert av 3 representanter fra garasjesameiet, Ø. Løken, Frank Solberg og Jan Ove Evensen (mest sannsylig det sittende styret på tidspunktet for avtaleinngåelse). Avtalen ble tinglyst 28. april 1988, sammen med en fullmakt hvor det fremgår at Veierland Garasjesameie forpliktes av Jan Ove Evensen og Nils Jørgen Borgland. Alle tretten medlemmer ser ut til å ha signert på fullmakten. I henhold til ordlyden i avtalen omfatter leieobjektet et areal på 383 kvm i Tenvik på gnr 89 bnr 105. Leieperioden er på fem år med automatisk fornyelse med ett år av gangen. Det er avtalt en gjensidig oppsigelsesadgang med tre måneders varsel. Årilg leie var satt til kr 200,- med regulering hvert femte år. Opprinnelig ble det oppført 13 garasjer. I formannskapssak nr. 260/1980, ble det i møtet den 26. juni 1980 vedtatt at Veierland garasjesameie skulle få sette opp ytterligere 12 garasjer i henhold til reguleringsplan for Tenvik datert 29.11.1979. Det ble i vedtaket presisert at det er en forutsetning at garasjene brukes av fastboende på Veierland og at de ikke kan overdras til eller ved leie, lån eller på annen måte kan disponeres av sommergjester etc. Årlig leie blir regulert, og det presiseres at for øvrig gjelder de bestemmelser som er fastsatt i leiekontrakt (datert 08.10.1973). I formannskapsvedtak i sak nr. 243/1987 ble det vedtatt å godkjenne oppføring av ytterligere 19 garasjer for fastboende på Veierland. Det fremgår også i det vedtaket at det forutsettes at de regler om disposisjonsrett, overdragelse, leie osv. som gjelder for nåværende garasjer, også skal gjelde for de nye garasjene. Til sammen er det oppført 31 garasjer på kommunens tomt. Dette vil si at det i tillegg, i følge ovennevnte, er gitt tillatelse til oppføring av 13 garasjer som p.t ikke er oppført. Juridiske vurderinger Om avtalepartene Etter kommunens oppfatning er det på det rene at avtalen er inngått med Veierland garasjesameie. Partsevnen til sameiet fremgår av fullmakter og sameietsvedtekter, eventuelt supplert av sameieloven. Det følger av juridisk litteratur at dersom styret opptrer innenfor rammen av vedtektene blir samtlige sameiere bundet i kontrakter ovenfor tredjemenn (kommunen i dette tilfellet), jf bl.a Tingsrett av Falkanger s.156-157. Avtalen er signert av sameiets styre fra 1973, og den må sies å være inngått innenfor rammene av sameiets vedtekter. Sameiets formål er i henhold til vedtektenes 1 å bygge og drive et garasjeanlegg på kommunens tomt, gnr 89. bnr. 105 på Tenvik. I tillegg finnes en tinglyst fullmakt som legitimerer Jan Ove Evensen til å forplikte sameiet. Evensen er en av de som har signert på leieavtalen med kommunen den 8. oktober 1973.

Fullmakten er datert 18. april 1988, og ble tinglyst sammen med avtalen den 28. april 1988 med dagboknummer 5863. Det må være klart at sameiet var legitimert til å inngå leieavtalen med kommunen og ettter hvert foreta utvidelser av denne ved å søke om, og få godkjent oppføring av flere garasjer. Kommunen og garasjesameiet har da utøvd tilbud og aksept i forhold til å utvide den opprinnelige avtalen gjennom søknad og vedtak om å få sette opp flere garasjer. Det presiseres i vedtakene at øvrige avtalevilkår fortsatt skal gjelde for utvidelsen. Kommunen er derfor av den oppfatning at det ikke på noe tidspunkt er inngått separate avtaler med sameierne. Det faktum at kommunen p.t får innbetalt årsavgift separat fra hver enkelt sameier, endrer ikke på partsforholdet i leieavtalen, jf fremstillingen ovenfor. Lovanvendelse Et annet spørsmål er hvorvidt avtalen er en alminnelig avtale om leie av grunn, eller om den skal anses som en tomtefesteavtale. Dette vil kunne være bestemmende i forhold til de regler som får anvendelse. For avtaler om leie av grunn gjelder vanlige avtalerettslige regler. For inngåelse av tomtefesteavtaler gjelder lov om tomtefeste i tillegg til vanlige avtalerettslige regler. Tomtefesteloven stiller i så fall en del krav til avtalen. Reglene i tomtefesteloven er i utgangspunktet anvennlige på et hvert festeforhold. For at tomtefesteloven skal gjelde, oppstilles spesielle krav og gyldighetsvilkår. En festeavtale skal for eksempel inneholde en klar definisjon av formålet, jf tomtefestelovens 5. I tillegg stilles krav til angivelse av tomteverdien (Tingsrett av Falkanger s.240). Gulating lagmannsrett har tidligere uttalt (i dom LG-2004-30175 ) at tomtefestelovens bestemmelser kun gjelder grunn til hus, og fant for eksempel at loven ikke får anvendelse på avtaler om parkering. I vårt tilfelle gjelder det oppføring av garasjer, og spørsmålet er om dette kan anses som hus i henhold til lov om tomtefeste. Rådmannen mener det er sterkt tvilsomt at oppførte garasjer kan anses som hus i tomtefestelovens forstand, og er derfor av den oppfatning at avtalen må anses som alminnelig leie av grunn. Lovanvendelsen har for øvrig liten praktisk betydning i vår sak. Konsekvensen av at tomtefesteloven skulle fått anvendelse, er at avtalen kan sies opp med seks måneders varsel i stedet for tre måneder som avtalt, jf tomtefestelovens 9. Avtalens innhold forutsetninger for avtalen Avtalen gjelder leie av grunn mot vederlag. Det fremgår av ovennevnte saksfremlegg og vedtak at følgende forutsetninger er lagt til grunn for avtalen: Garasjene skal forbeholdes fastboende på Veierland Det er kun fastboende som skal disponere garasje. Dette innebærer at garasjene ikke kan overdras til eller ved leie, lån eller på annen måte disponeres av ikke fastboende. Denne forutsetningen fremgår også av sameiets vedtekter 4 tredje ledd: Det er et krav fra Nøtterøy kommune at garasjen kun kan overdras til fastboende på Veierland. Øvrige avtalevilkår i 1973-avtalen gjelder også for de garasjene som er oppført i etterkant, selv om det ikke er utformet en oppdatert avtale. Det vil si at den opprinnelige avtalen kommunen har med garasjesameiet omfatter alle 31 garasjer. Som nevnt fremgår forutsetningen om at garasjene skal reserveres fastboende på Veierland også av sameiets vedtekter. Vedtektene er vedtatt av flertallet i sameiet. Det følger av juridiske litteratur (bl.a Tingsrett av Falkanger s. 156-157) at mindretallet i et sameiet er like bundet av et sameievedtak som flertallet, så fremt vedtaket er lovlig. Som tredjepart i forhold til vedtak i sameiet, må kommunen kunne legge til grunn at vedtaket er lovlig til det eventuelt er overprøvd av en domstol i henhold til reglene i sameieloven.

Kommunen kan derfor forholde seg likt til hver og en av sameierne, uavhengig om disse er en del av flertallet eller mindretallet i vedtaket. Kommunen skal derfor ikke ta stilling til eventuelle privatrettslige avtaler, forhold og/eller pågående tvister sameierne mellom. Alternative løsninger Alternativ 1: Endring av avtalen i forhold til kravet om at garasjer reserveres fastboende samtykke kreves Ingen av partene kan ensidig endre avtalens innhold og forutsetninger. Dette innebærer at kommunen ikke uten samtykke fra sameiet, kan endre forutsetningen for avtalen om at garasjene pr. i dag, kun skal disponeres og eies av fastboende på Veierland. Kommunen har ikke myndighet eller hjemmel til å pålegge sameiet å endre sine vedtekter. Sameiet kunne heller ikke ha endret vedtektene i strid med kommunens forutsetninger for avtalen uten formannskapets samtykke. Ved endringer som innebærer brist i forutsetningene for avtaleinngåelsen, ville kommuen mest sannsynlig kunnet heve avtalen på grunnlag av den juridiske teorien om bristende forutsetninger. Tilbakemelding fra styret i Veierland garasjesameie på kommunestyrets vedtak i sak 099/12 tyder på at kommunen ikke vil oppnå samtykke fra garasjesameiet i forhold til å gå bort fra forutsetningen om at garasjene skal forbeholdes fastboende. Sameiet endret sine vedtekter i februar 2012. Flertallet fjernet ikke vedtektenes 4 tredje ledd, hvor det fremgår at garasjene kun kan overdras til fastboende på Veierland. I lys av ovennevnte synes det ikke p.t å være mulig å gjennomføre et kommunalt initiativ i forhold til å endre/slette forutsetningen om at garasjene kun skal tildeles til fastboende, med samtykke fra garasjesameie. Alternativ 2: Oppsigelse av avtalen uten reforhandling Administrasjonen er kommet til at avtalen kan sies opp med tre måneders varsel. Det er ikke ønskelig for noen av partene at avtalen sies opp, uten at man kommer frem til ny avtale. Ved leieforholdets slutt må garasjene flyttes eller innløses av kommunen. Det ville i så fall være mest naturlig at kommunen innløser garasjene, da alternativ lokasjon ikke er noe tema. Dette ville medføre at kommune vil kunne drive utleie av garasjer på egne premisser. Dette alternativet innebærer således at kommunen vil få ansvaret med å drifte og vedlikeholde garasjene. Etter rådmannens vurdering vil dette binde opp unødvendig mye kommunale ressurser. Det måtte i så fall avsettes ressurser i budsjettet til dette formål. I tråd med tidligere utredninger mener administrasjonen fortsatt at det er ønskelig å redusere presset på trafikken i Tenvik ved å prioritere å tilrettelegge for avlastningsplasser for Veierland i Kjøpmannskjær, i stedet for nye plasser i Tenvik. Løsningen i Kjøpmannskjær er ment som et supplement til ordningen i Tenvik da det ikke er fergeforbindelse til Kjøpmannskjær. Det er foreslått avsatt midler til dette i budsjettet for 2014. Det er også aktuelt å tilrettelegge for parkeringsplasser ved inngangen til Skjønvik. Oppsigelsen av leieavtale og innløsning av garasjene, ville nok dempet utviklingsmulighetene for garasjeanlegget. Det er muligheter for etablering av et nytt garasjeanlegg mellom eksisterende garasjer. I tillegg er det et behov for å oppgradere de eldste garasjene. Ved kommunal overtakelse av anlegget, vil dette vanskeligere la seg gjennomføre på bakgrunn av ovennevnte prioritering. Rådmannen mener derfor dette er et lite hensiktsmessig alternativ, som ikke kan anbefales.

Alternativ 3: Reforhandling (ev oppsigelse og forhandling om ny avtale) Det foreslås at formannskapet gir administrasjonen fullmakt til å forhandle med garasjesameiet om ny avtale etter følgende prinsipper: Kart og omfang av leieobjektet oppdateres. Grunnleien oppdateres i avtaledokumentet (dvs for tiden 1500 kr pr garasje). Det inntas en reguleringsklausul i forhold til grunnleien. Hvert femte år skal kommunen, som utleier, ha rett til å oppjustere leien i henhold til markedspris. I tillegg kan leien justeres i henhold til konsumprisindeksen hvert tredje år. Grunnleie betales samlet av sameiet til Nøtterøy kommune. Avtalen skal være tidsubestemt, med 1 års gjensidig oppsigelsesfrist. Partenes forpliktelser ved opphør av avtale reguleres. Eventuell innløsning av garasjene reguleres særskilt. Spørsmålet er således om gjeldende ordning med at garasjene kun skal disponeres av fastboende skal opprettholdes. I så fall bør følgende fremgå av den nye avtalen i tillegg til ovennevnte: Sameier må være fastboende på Veierland Det kan kun eies 1 garasje pr. boenhet Ved salg av boenhet bortfaller garasjeretten Argumenter for at ordningen videreføres er at det er lagt til rette for økt bosetting på Veierland i gjeldende kommuneplan. Det er på det rene at det p.t er behov for å øke parkeringskapasiteten for beboerne. Ettersom garasjeplasser er et knapphetsgode er det naturlig at fastboende prioriteres foran fritidsboligeiere. Det synes derimot at det ikke lenger er ønskelig fra kommunens side å opprettholde ordningen. Som nevnt ovenfor fremgår det av tilbakemeldingen fra garasjesameiet, at det vil være vanskelig å fremforhandle vilkår som gjør at nåværende parkeringsordning ikke kan videreføres. Alternativt kan det da foreslås at det ikke lenger legges føringer fra kommunens side for hvem som skal ha adgang til å leie garasje på Tenvik. Dette medfører at kommunen kun mottar leieinntekter for grunnen som garasjene står på. Garasjesameiet kan dermed tildele garasjene på egne premisser. Rettighetene til garasje vil avhenge av sameieflertallets syn, og vil kunne endres i fremtiden som følge av en naturlig utvikling i forhold til behovet og tilgjengelige ressurser. I tillegg synes hensiktsmessig at grunnleien reguleres i henhold til avtalen, og ikke i årlig gebyrvedtekt. Rådmannen ser på sistnevnte alternativ som den beste løsningen. Alternativ 4: Salg av grunn til Veierland garasjesameie Et annet alternativ er at kommunen overdrar eierskapet til grunnen som garasjene står på til Veierland garasjesameie, mot avtalt vederlag. Garasjesameiet vil således kunne drive anlegget på egne premisser. Det vil være det samme utfallet som alternativ 3 (hvor gjeldende ordning ikke videreføres). Etter rådmannens oppfatning er det ikke ønskelig at kommunen gir fra seg eierskapsinteresser i arealet på Tenvik, ettersom det ikke kan utelukkes at behovet for arealet kan endres i fremtiden. Ved reforhandling av avtalen, bør spørsmålet om innløsningen ved opphør av avtalen avtalefestes. Konklusjon Basert på administrasjonens utredning av saken, anbefaler rådmannen at alternativ 3 forsøkes. Rådmannen gis fullmakt til å reforhandle avtalen med garasjesameiet på gitte premisser uten at