NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Eksempler
Eks. 1 Reguleringsplan for boligområde Fra den innledende geotekniske vurderingen: «De orienterende grunnundersøkelsene tyder på sensitive masser på deler av området, men det er ikke utført undersøkelser som dokumenterer om massene består av kvikkleire eller ikke. Vi regner sannsynligvis med at områdestabiliteten er tilfredsstillende, men vi har ikke utført stabilitetsberegninger. For evt. beregning av stabilitet bør det utføres supplerende grunnundersøkelser bestående av opptak av uforstyrrede prøver som analyseres i laboratorium.» [Kilde: Multiconsult rapport nr. 812899/06.05.2011] Spørsmål: Er dette godt nok utredet? Hint: tiltakskategori K4
NVEs vurdering Når det er mistanke om sensitiv/kvikk leire mener NVE at det må gjøres tilstrekkelig undersøkelser til at en kan konkludere med om det er forekomst av kvikkleire og om denne har en slik beliggenhet at skred kan inntreffe. I så fall må det også gjøres en identifisering av faresonen og stabilitetsberegning for å avklare om det er tilstrekkelig sikkerhet i henhold til kravene i byggteknisk forskrift. NVE fremmer innsigelse til planen på grunnlag av at forekomst av kvikkleire og ev. skredfare ikke er avklart.
Eks. 1 Borplan m/kritiske snitt for utredning av områdestabilitet [Kilde: Multiconsult rapport nr. 812899-3/12.06.2012]
Eks. 1 Geoteknisk rapport m/forslag til tiltak som gir forbedring F=1,44 [Kilde: Multiconsult rapport nr. 812899-3/12.06.2012]
Eks. 1 Plankart m/sikringstiltak innarbeidet
Eks. 1 Bestemmelser i reguleringsplanen 6.2 LNF3 Arealet kan benyttes til nødvendige sikringstiltak for å sikre området med tanke på skredfare. Restareal skal brukes som landbruksareal. Dersom det blir nødvendig å fjerne vegetasjon for å utføre sikringstiltak, skal ny vegetasjon reetableres med stedegne planter. 7.4 Faresone - ras- og skredfare (H310) 1. Det skal utarbeides en terrengmodell som viser ferdig opparbeidet planområde etter terrengendringer som følge av opparbeidelse av veier, tomter og lekeområder. Endelige stabilitetsberegninger skal utarbeides på grunnlag av terrengmodellen. Det skal utføres nødvendige sikringstiltak der beregningene viser nødvendigheten av dette. 2. Geoteknisk prosjektering skal utføres for alle søknadspliktige byggetiltak i området. All oppfylling og deponering av masser høyere enn 1 meter og alle grøfter dypere enn 1 meter skal vurderes av geotekniker. 3. Det stilles krav om geoteknisk oppfølging og kontroll i bygge- og anleggsfasen.
Eks. 2 Reguleringsplan for boligområde skredfaren er avklart Sammendrag av geoteknisk notat: «Grunnundersøkelsene har avdekket forekomst av kvikkleire innenfor og nedstrøms planområdet. Imidlertid viser resultatene fra grunnundersøkelsene at fareområdet med forekomst av kvikkleire er avgrenset. Dybder til fast grunn/antatt fjell varierer mellom 3,0 og 12,6 m under terreng i borpunktene. Fordi det er registrert sprøbruddmaterialer innenfor og nedstrøms planområdet, skal områdestabiliteten vurderes ut fra krav gitt i NVE s veileder 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar». Området vil få tilflytning av mennesker og derfor falle i tiltakskategori K3. Beregninger viser imidlertid at områdestabilitetsforholdene er tilfredsstillende med dagens topografi og terrengbelastning og oppfyller krav til sikkerhetsnivå i NVE s veileder.» [Kilde: Grunnteknikk dokumentnr. 110728n1 / 18.12.2013]
Eks. 3 Reguleringsplan for nytt sykehjem på marine avsetninger. Må områdestabilitet utredes? Slak terrenghelning fra bekkedrag opp mot tomta: 1/21. Fjell på begge sider av tomta
Eks. 3 - SVAR Reguleringsplan for nytt sykehjem på marine avsetninger. Må områdestabilitet utredes? Terrenghelning på løsmassene tilsier at det ikke er fare for områdeskred, og det trengs ikke å tegnes en faresone eller gjøres en utredning av områdestabiliteten.
Eks. 4 To nye driftsbygninger i faresone. Hvilken tiltakskategori og hva må dokumenteres eller hvilke vurderinger kan kommunen gjøre selv? Byggene tilsvarer vekten av det som er skal fjernes. Avstand til nærmeste ravine er ca 60 m. Skråningshøyden er 10 m. Byggene er 200-300m 2. 60 m
Eks. 4 - SVAR To nye driftsbygninger i faresone. Hvilken tiltakskategori og hva må dokumenteres eller hvilke vurderinger kan kommunen gjøre selv? Tiltakskategori K1 driftsbygg av begrenset størrelse og verdi. Kommunen kan selv dokumentere at disse byggene ikke forverrer områdestabiliteten ved å vise at bygningsmassen vil ha tilnærmet lik vekt som dagens pålastning. Når vektkriteriet er oppfylt er det i tillegg positivt at avstanden fra skråningskanten (60 m) er større enn 2xSkråningshøyden (20 m) (ref. Veiledning for små inngrep i kvikkleiresoner) 60 m
Eks. 5 Søknad om nybygg (erstatte eksisterende bolighus) i eksisterende faresone med middels faregrad. Hvilken kategori og hva kreves av dokumentasjon av skredsikkerhet?
Eks. 5 - SVAR Søknad om nybygg (erstatte eksisterende bolighus) i eksisterende faresone med middels faregrad. Hvilken kategori og hva kreves av dokumentasjon av skredsikkerhet? Tiltakskategori K3 enkeltbygg. Krav: Ny vurdering av faregraden av sona. Dersom faregrad faktisk er middels er kravene til områdestabilitet F>1,2 og at nybygget kan utføres uten å forverre stabiliteten. Krav til uavhengig kvalitetssikring I dette tilfellet hadde grunneierene fått gjort en geoteknisk utredning. Det ble gjort en stabilitetsberegning for områdestabiliteten i sona (verste snitt ned mot elva) som viste F>1,2 uten å gjennomføre omfattende grunnundersøkelser, men konservative jordparametre. Huset kan bygges kompensert, dvs. OK dokumentasjon.