ÅRIM Langelandsvegen 1 6010 ÅLESUND 16. september 2016 Til representantskapet i ÅRIM: Olav Sindre Roald Vebjørn Krogsæter Arne Sandnes Oddvar Myklebust Dag Olav Tennfjord Eva Hove Frank Sve Jim Arve Røssevoll Odd Jostein Drotninghaug Geir Inge Lien Karen Simonnes Aanes Anita Hjelvik Sætremyr Anne Kristin Bryne Børge Wiig Jarle Hauge Steffenssen Tore Johan Øvstebø Giske kommune Haram kommune Norddal kommune Sandøy kommune Skodje kommune Stordal kommune Stranda kommune Sula kommune Sykkylven kommune Vestnes kommune Ørskog kommune Ålesund kommune Ålesund kommune Ålesund kommune Ålesund kommune Ålesund kommune ÅRIM: INNKALLING TIL MØTE I REPRESENTANTSKAPET Det blir med dette kalla inn til møte i representantskapet i Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS. Tid: Fredag 28. oktober kl. 0830 Stad: ÅRIM sine lokale, Langelandsvegen 1, 6010 ÅLESUND Sakliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling Sak 2: Godkjenning av protokoll frå årsmøtet 25. april 2016 ÅLESUNDREGIONEN INTERKOMMUNALE MILJØSELSKAP IKS Langelandvegen 1-6010 ÅLESUND - tlf 70 31 41 00 www.arim.no - org nr 994 717 286 1
Sak 3: Opning for utbetaling av utbytte endring av selskapsavtalen til ÅRIM Sak 4: Budsjettjustering for 2016 reduksjon i prisar for hushaldsrenovasjon Sak 5: Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Sak 6: Strategi for ÅRIM 2017 2025: Utlegging til offentleg ettersyn Sak 7: Orientering om arbeidet i selskapet Sak 8: Eventuelt Møta i representantskapet i ÅRIM er opne for publikum; det er difor høve for observatørar til å møte. Eventuelle forfall meldast til post@arim.no eller på telefon 70 31 41 00. Med vennleg helsing Øystein Solevåg Dagleg leiar Kopi: Eigarkommunane til ÅRIM Styret i ÅRIM Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsdal Kommunerevisjonsdistrikt nr. 3 i Møre og Romsdal IKS Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal Sunnmøre kontrollutvalssekretariat IKS 2
Til sak 1: Konstituering av møtet SELSKAPSAVTALEN, KOMMUNELOVEN OG LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER HAR GENERELLE REGLAR FOR REPRESENTANTSKAPSMØTA: 1) Innkalling til møte skal skje med minst 4 veker varsel. Innkallinga skal innehalda saksliste og eventuelle saksdokument. Kvar medlemskommune skal med same frist varslast om innkallinga og sakslista. Revisor og kontrollutval skal også ha varsel 2) Representantskapet sin leiar er møteleiar. Når denne er fråverande, er nestleiar møteleiar. Dersom ingen av desse er til stades, skal det veljast ein møteleiar. 3) Representantskapet er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemene i representantskapet er til stades, og desse representerer minst to tredelar av alle røystene. Kommunal- og regionaldepartementet har avgjort at det er ikkje høve for representantar som ikkje har høve til å møte til å bli representert av ein annan person med fullmakter. Minimum 11 medlemmer må difor møte. 4) Vedtak vert gjort med vanleg fleirtal av dei gjevne røystene, bortsett frå endring i selskapsavtalen som krev 2/3 fleirtal, og vedtak om gjeremål etter 3.7 i selskapsavtalen som må gjerast samrøystes. Ved likt røystetal har møteleiar dobbelrøyst. 5) Vedtak i representantskapet må godkjennast av kommunane dersom dette er eit krav i kommunelova eller andre lover. Budsjett og rekneskap skal sendast medlemskommunane som melding. 6) Det skal førast protokoll for møta. Denne skal underskrivast av leiaren og 2 av dei andre medlemene. Medlemene i styret og dagleg leiar har rett til å få sitt syn på ei sak innført i protokollen. REPRESENTANTSKAPET VEDTOK DESSUTAN 14. OKTOBER 2010 FØLGJANDE: a) Møte i representantskapet i ÅRIM er opne for publikum. Ved behandling av saker som krev teieplikt er møtet lukka. b) Ei lukking av eit møte i representantskapet, anten heile møtet eller i samband med behandlinga av ei enkeltsak, gjerast med simpelt fleirtal. Forslag til vedtak 1) Representantskapet godkjenner innkallinga. 2) Representantskapet vel xxx og xxx til å skrive under protokollen saman med leiar i representantskapet. 3
Til sak 2: Godkjenning av protokoll frå årsmøtet 25. april 2016 Forslag til vedtak Protokollen blir godkjend. 4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Til sak 3: Opning for utbetaling av utbytte endring av selskapsavtalen til ÅRIM Bakgrunn Gjeldande selskapsavtale ligg ved. Denne innehalder ein regel i 13 andre ledd som seier at det ikkje er adgang til å gi utbytte til eigarane. Styret varsla på årsmøtet 2016 representantskapet om at ei vurdering av å endre reglane i selskapsavtalen om forbod mot utbytte ville bli starta opp. Vurdering Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM) utfører i hovudsak lovpålagde tenester innanfor hushaldsrenovasjon og av slamanlegg. Det er krav om sjølvkost for desse tenestene. I tillegg utfører ÅRIM renovasjonstenester for dei fleste av verksemdene til eigarkommunane. Når ÅRIM utfører denne typen oppgåver for eigarkommunane, er det næringsverksemd som reknast som utført i eigenregi; prisen ÅRIM fakturerer reflekterer dei kostnadene selskapet har ved å utføre tenestene. Selskapet gir dessutan eit tilbod om innsamling og mottak av næringsavfall og slam frå private verksemder der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Prisstrukturen for desse kundane er noko ulik den som gjeld for hushaldsrenovasjonen. Næringsverksemda til ÅRIM er, i motsetnad til sjølvkosttenestene, skattepliktige. Dette gjeld både handteringa av næringsavfall frå kommunane og frå andre næringskundar. Rekneskapsmessig er næringsverksemda skilt frå sjølvkosttenestene selskapet leverer; det skal ikkje vere nokon form for kryssubsidiering mellom desse tenestene. Næringsverksemda utgjorde i 2015 om lag 12 13 % av totalomsetninga i ÅRIM og genererte eit samla overskot på om lag 2,5 MNOK. Gjeldande selskapsavtale innehalder ein regel i 13 andre ledd som seier at det ikkje er adgang til å gi utbytte til eigarane. Styret varsla på årsmøtet 2016 representantskapet om at ei vurdering av å endre reglane i selskapsavtalen om forbod mot utbytte ville bli starta opp. Juridiske vurderingar tilseier at eit generelt utbytteforbod i selskap som driv næringsverksemd kan vere i strid med reglane om offentleg støtte. IKS og utbytte Det er adgang for eit interkommunalt selskap til å gi utbytte til eigarane (kommunane), dette er regulert i 29 i IKS-loven: Utdeling av selskapets midler besluttes av representantskapet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. Utdeling kan ikke foretas til deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse. Det er altså adgang for eit interkommunalt selskap til å gi utbytte til eigarane (kommunane). IKSloven har ikkje reglar om kvar dette utbyttet skal kome frå, men utbetaling av utbytte frå ÅRIM si verksemd omfatta av regelverket om sjølvkost vil vere i strid med forurensningsloven, slik at ein regel i selskapsavtalen om utbytte uansett vil bli avgrensa til å gjelde den delen av verksemda som er knytt til næringsdrift. 15
Vidare kan utbetaling av utbytte berre skje etter forslag frå styret eller med styret sitt samtykke etter at rekneskapen for siste rekneskapsår er fastsett. Det er representantskapet som då vedtar forslaget frå styret. Etter ordlyden i 29 i IKS-loven kan ikkje representantskapet vedta utdeling av utbytte utan at styret anten har foreslått dette sjølv eller samtykker til dette. Representantskapet kan heller ikkje ta avgjerd om å foreta utdelinger ut over det beløpet som er foreslått eller godteke av styret, men representantskapet kan redusere utdelinga eller ta avgjerd om at eit forslag om utdeling ikkje skal etterkomast. Vedtak om utdeling av utbytte blir fatta med alminneleg fleirtal i representantskapet dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Endring av selskapsavtalen Skal utbytte av overskot frå ÅRIM si næringsverksemd kunne utbetalast som utbytte, må selskapsavtalen endrast. Endringa må gjerast i samsvar med selskapsavtalen og reglane i lov 29. januar 1999 om interkommunale selskaper (IKS-loven). Reglane om endring av selskapsavtalen er gitt i 19 i selskapsavtalen: Endringar i selskapsavtalen som gjeld forhold som er omtalt i IKS lova 4, 3. ledd krev vedtak i kommunestyret i alle deltakande kommunar. Andre endringar kan vedtakast av representantskapet med eit flertall på minst 2/3 av dei avgjevne røystene. Bestemmelsen er fastsett i medhald av og i overenstemmelse med den preseptoriske regelen i IKSloven 4 andre ledd: Endringer i selskapsavtalen som gjelder forhold som omtalt i tredje ledd, skal skje på samme måte. Andre endringer vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer med mindre det er avtalt at også slike endringer skal vedtas i samsvar med regelen i første punktum. Endring av selskapsavtalen kan foregå på to måtar: 1) at representantskapet vedtar endringa etter tilslutning frå minst to tredelar av dei avgitte stemmene, eller 2) at endringa krevjer vedtak i kommunestyret i alle deltakande kommunar. Det avgjerande for kva for eit av disse to alternativa som skal nyttast ved endring av selskapsavtalen blir difor om endringa gjeld tilhøve som er omfatta av IKS-loven 4 tredje ledd: Selskapsavtalen skal i det minste angi følgende: 1. selskapets foretaksnavn: 2. angivelse av deltakerne; 3. selskapets formål; 4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor; 5. antall styremedlemmer; 6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet; 16
7. den enkeltes deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen; 8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner; 9. annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen IKS-loven 4 tredje ledd gir i utgangspunktet minstekrava til kva selskapsavtalen skal innehalde, men uttrykker også at dersom ei endring omfattar nokre av punkta, så skal endringa godtakast av kommunestyra i deltakarkommunane og ikkje berre av representantskapet. Ei endring av selskapsavtalen som gjeld innføring av ein utbytteregel vil ikkje omfatte nokon av punkta i IKS-loven 4 tredje ledd. Dette fører til at endringen berre treng godkjenning av representantskapet etter tilslutning frå minst to tredelar av de avgitte stemmene. Ut frå dette har styret i ÅRIM i sitt møte 26. august 2016 vedteke å be representantskapet om å endre formuleringane i 13 i selskapsavtalen, med sikte på å gjere det mogleg for framtidige årsmøte å kunne vedta utdeling av utbytte frå selskapet. Forslaget er utforma slik at tekst som blir fjerna er gjennomstreka, ny tekst er understreka. Dei konkrete vurderingane av om det skal utbetalast utbytte og i tilfelle kor mykje, vil styret måtte drøfte i samband med avlegging av årsrekneskap. Forslag til vedtak Representantskapet vedtar følgjande endring i selskapsavtalen til ÅRIM: 13 Innskotsplikt, budsjett, utbytte og låneopptak Eigenkapitalen er kr. 500 000,- Innskot av eigenkapital skal skje i høve til kommunane sin eigardel, slik denne er fastlagd i 5. Selskapet skal drivast slik at det ikkje er avhengig av tilskot frå kommunane utover eigenkapitalen, og selskapet skal ikkje gje utbyte til eigarane. Etter at årsrekneskapen er fastsett, kan representantskapet, etter forslag frå styret, vedta utdeling av utbytte frå selskapet etter reglane i 29 i IKS-loven. Selskapet har høve til å ta opp lån til kapitalføremål og konvertering av eldre gjeld innanfor ei ramme for samla låneopptak på kr. 100 mill. Vedtak om låneopptak krev godkjenning av departementet. 17
SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT AVFALLSELSKAP FOR ÅLESUNDREGIONEN Vedteke 20. februar 2009. Sist oppdatert etter møte i representantskapet 25. april 2016. 1 Heimel. Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM) er eit interkommunalt selskap med delt ansvar, stifta med heimel i Lov om interkommunale selskaper (1999-01-29 NR 06). I selskapsavtalen er denne lova heretter kalla IKS lova. 2 Deltakarar. Følgjande kommunar deltek i selskapet: Giske kommune 650 Valderøy Organisasjonsnummer: 964 980 721 Haram kommune 6270 Brattvåg Organisasjonsnummer: 964 980 810 Norddal kommune 6210 Valldal Organisasjonsnummer: 939396268 Sandøy kommune 6487 Harøy Organisasjonsnummer: 964 981 248 Skodje kommune 6260 Skodje Organisasjonsnummer: 964 980 454 18
Stordal kommune 6250 Stordal Organisasjonsnummer: 964 980 276 Stranda kommune 6200 Stranda Organisasjonsnummer: 964 980 098 Sula kommune 6030 Langevåg Organisasjonsnummer: 964 980 543 Sykkylven kommune 6230 Sykkylven Organisasjonsnummer: 964 980 365 Vestnes kommune 6390 Vestnes Organisasjonsnummer: 939 901 965 Ørskog kommune 6240 Ørskog Organisasjonsnummer: 864 978 932 Ålesund kommune 6025 Ålesund Organisasjonsnummer: 942 953 119 Andre kommunar har høve til å søkje medlemskap. 19
3 Føremål. 3.1 Å utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. 3.2 Selskapet skal legge vekt på miljøvenleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. 3.3 Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. 3.4 Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. 3.5 Selskapet skal vere eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvenleg avfallsbehandling. 3.6 Selskapet kan søkje samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap der dette er naturleg, og selskapet kan vere eigar eller medeigar i andre selskap. 3.7 Å utføre eventuelle andre oppgåver som kommunane er samde om at selskapet skal utføre. 4 Hovudkontor. Selskapet har sitt hovudkontor i Ålesund kommune. 5 Eigardelar og deltakaransvar Kommunane sin eigardel i selskapet vert fastlagd som ein prosentdel i høve til folketalet. Kommunane er seg imellom ansvarlege for pliktene til selskapet i høve til den same prosentdelinga. Ved stiftinga i 2008 er eigardelar og ansvar delt på følgjande måte i samsvar med Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin statistikk pr. 01.01.2008. Kommune Folketal Prosentdel Giske 6 777 7,271 % Haram 8 617 9,245 % Norddal 1 761 1,889 % Sandøy 1 281 1,374 % Skodje 3 750 4,023 % Stordal 979 1,050 % Stranda 4 543 4,874 % Sula 7 626 8,181 % Sykkylven 7 491 8,037 % Vestnes 6 434 6,903 % 20
Ørskog 2 119 2,273 % Ålesund 41 833 44,880 % SUM 93 211 100,000 % Prosentsatsane vert justerte kvart 4 år, første gong pr. 1.1.2012. Satsane vert justert i samsvar med SSB sin statistikk for årsskiftet 2011/2012, 2015/2016 o.s.v. Slike endringar skal gå fram av årsmeldinga til selskapet, men endringa vert ikkje handsama som endring i selskapsavtalen. Eigardel per 01.01.2012: Kommune Folketal Prosentdel Giske 7 312 7,444 % Haram 8 973 9,135 % Norddal 1 738 1,769 % Sandøy 1 315 1,339 % Skodje 4 184 4,260 % Stordal 1 026 1,045 % Stranda 4 602 4,685 % Sula 8 256 8,405 % Sykkylven 7 664 7,802 % Vestnes 6 539 6,657 % Ørskog 2 202 2,242 % Ålesund 44 416 45,218 % SUM 98 227 100,000 % Eigardel per 01.01.2016: Kommune Folketal Prosentdel Giske 8 094 7,877 % Haram 9 200 8,954 % Norddal 1 652 1,608 % Sandøy 1 270 1,236 % Skodje 4 620 4,496 % Stordal 1 020 0,993 % Stranda 4 598 4,475 % 21
Sula 8 952 8,712 % Sykkylven 7 675 7,470 % Vestnes 6 611 6,434 % Ørskog 2 310 2,248 % Ålesund 46 747 45,496 % SUM 102 749 100,000 % 6 Selskapet si leiing Selskapet vert leia av eit representantskap, eit styre og ein dagleg leiar som administrerer drifta av selskapet. 7 Representantskapet 7.1 Medlemskommunane øver sitt mynde i selskapet gjennom representantskapet, som er selskapet sitt øvste organ. Representantskapet skal sjå til at selskapet vert drive etter føremålet sitt i samsvar med lover, forskrifter og selskapsavtalen. 7.2 Representantskapet skal ha eit medlemstal som tilsvarar folketalet i medlemskommunane i høve til det totale folketalet i selskapsregionen etter følgjande delingshøve: Del av totalt folketal i % Representantar Mindre enn 10 1 10 20 2 20 30 3 30 40 4 40 100 5 Ved stiftinga gjev folketalet pr 01.01.2008 følgjande representasjon: Kommune Folketal Prosentdel Representantar Giske 6 777 7,271 % 1 Haram 8 617 9,245 % 1 Norddal 1 761 1,889 % 1 Sandøy 1 281 1,374 % 1 Skodje 3 750 4,023 % 1 Stordal 979 1,050 % 1 Stranda 4 543 4,874 % 1 22
Sula 7 626 8,181 % 1 Sykkylven 7 491 8,037 % 1 Vestnes 6 434 6,903 % 1 Ørskog 2 119 2,273 % 1 Ålesund 41 833 44,880 % 5 SUM 93 211 100,000 % 16 Folketalet og talet på medlemer i representantskapet vert justert kvart 4. år, første gong pr. 1.1.2012, på same måten som i 6. Representasjon pr. 01.01.2012: Kommune Folketal Prosentdel Representantar Giske 7 312 7,444 % 1 Haram 8 973 9,135 % 1 Norddal 1 738 1,769 % 1 Sandøy 1 315 1,339 % 1 Skodje 4 184 4,260 % 1 Stordal 1 026 1,045 % 1 Stranda 4 602 4,685 % 1 Sula 8 256 8,405 % 1 Sykkylven 7 664 7,802 % 1 Vestnes 6 539 6,657 % 1 Ørskog 2 202 2,242 % 1 Ålesund 44 416 45,218 % 5 SUM 98 227 100,000 % 16 Representasjon pr. 01.01.2016: Kommune Folketal Prosentdel Representantar Giske 8 094 7,877 % 1 Haram 9 200 8,954 % 1 Norddal 1 652 1,608 % 1 Sandøy 1 270 1,236 % 1 Skodje 4 620 4,496 % 1 23
Stordal 1 020 0,993 % 1 Stranda 4 598 4,475 % 1 Sula 8 952 8,712 % 1 Sykkylven 7 675 7,470 % 1 Vestnes 6 611 6,434 % 1 Ørskog 2 310 2,248 % 1 Ålesund 46 747 45,496 % 5 SUM 102 749 100,000 % 16 7.3. Medlemene i representantskapet med personlege varamedlemer vert valde av kommunestyra i medlemskommunane for 4 år i samsvar med den kommunale valperioden. 7.4 Dagleg leiar i selskapet og medlem i styret kan ikkje vere medlem i representantskapet. Om ikkje representantskapet for den enkelte saka avgjer noko anna, har styreleiar, styremedlemer og dagleg leiar rett til å delta i representantskapet sine møte og til å uttale seg. Styreleiar og dagleg leiar har plikt til å vere til stades med mindre det er openbert unødvendig eller det ligg føre gyldig forfall. I sistnemnde høve skal det utpeikast nokon som kan møte i staden for dagleg leiar. 7.5 Representantskapet vel sjølv sin leiar og nestleiar. 8 Møte i representantskapet 8.1 Representantskapet kjem saman minst 2 gonger i året. Leiaren for representantskapet kallar inn til møte når det er ønskjeleg for å gje orientering eller drøfte saker som kan ha interesse for selskapet, eller som er nødvendige å handsame etter lova eller selskapsavtalen. Leiaren for representantskapet pliktar også å kalla inn til møte når styret, revisor, minst ein av medlemskommunane, eller minst ein tredel av representantskapet sine medlemer krev det for handsaming av ei særskild sak. Det skal innkallast til årsmøte kvart år innan utgangen av mai. På årsmøtet skal representantskapet handsame desse sakene: Skriftleg årsmelding frå styret. Revidert årsrekneskap frå styret. Val av leiar/nestleiar i representantskapet (annakvart år). Val av styremedlemer og varamedlemer til styret. Val av leiar og nestleiar i styret. Val av medlemer i valkomiteen. Val av revisor og fastsetjing av godtgjersle for revisjon. Fastsetjing av godtgjersle til styret, valkomiteen og klageutvalet og forslag til godtgjersle til representantskapet. Elles skal representantskapet handsame: Budsjett og økonomiplan, inklusive satsane for kommunane si innbetaling til selskapet. 24
Strategi for selskapet, og eventuell felles avfallsplan for kommunane. Eventuelle framlegg om endring av selskapsavtalen. Fullmakter til styret. Eventuelle andre saker som styret vil ha handsama i representantskapet. 8.2 Representantskapet skal velje ein valkomité med minst 3 medlemer som skal fremje forslag om leiar og nestleiar i representantskapet, val av styremedlemer, og medlemer i klageutval for årsmøtet. Medlemene i valkomiteen med personlege varamedlemer blir valde for 2 år om gongen. Attval kan finne stad.» 8.3 Innkalling til møte skal skje med minst 4 veker varsel. Innkallinga skal innehalda saksliste og eventuelle saksdokument. Kvar medlemskommune skal med same frist varslast om innkallinga og sakslista. Det skal førast protokoll for møta. Denne skal underskrivast av leiaren og 2 av dei andre medlemene. Medlemene i styret og dagleg leiar har rett til å få sitt syn på ei sak innført i protokollen. 8.4 Kvar representant har ei røyst. Representantskapet er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemene i representantskapet er til stades, og desse representerer minst to tredelar av alle røystene. Vedtak vert gjort med vanleg fleirtal av dei gjevne røystene, bortsett frå endring i selskapsavtalen som krev 2/3 fleirtal, og vedtak om gjeremål etter 3.7 i selskapsavtalen som må gjerast einstemmig. Ved likt røystetal har møteleiar dobbelrøyst. Representantskapet sin leiar er møteleiar. Når denne er fråverande, er nestleiar møteleiar. Dersom ingen av desse er til stades, skal det veljast ein møteleiar. Sakshandsaminga i representantskapet skal elles skje i samsvar med IKS lova 9. Ved spørsmål om habilitet gjeld Kommunelova 40 nr. 3. 8.5 Vedtak i representantskapet må godkjennast av kommunane dersom dette er eit krav i Kommunelova eller andre lover. Budsjett og rekneskap skal sendast medlemskommunane som melding. 9 Styret 9.1 Styret i selskapet skal ha 7 medlemer. Dersom selskapet får fleire enn 30 tilsette, og dei tilsette såleis har krav på representasjon i styret i samsvar med IKS lova 10, vert talet på styremedlemer utvida med talet på representantar for dei tilsette. Styret skal ha 6 varamedlemmer i nummerert rekkefølgje. Styremedlemene og varamedlemene blir valde for 2 år om gongen. Attval kan finne stad. Dagleg leiar eller medlem i representantskapet kan ikkje vere medlem i styret. 9.2 Begge kjønn skal vere representerte i styret i samsvar med IKS lova 10, som viser til aksjelova 20 6, der det heiter at når styret har seks til åtte medlemer, så skal kvart kjønn vere representert med minst tre. 9.3 Ved val av styremedlemer skal valkomiteen med sine forslag og representantskapet i sitt styreval ta omsyn til selskapet sitt behov for lokalkunnskap, røynsle i styrearbeid, og kompetanse innanfor relevante fagområde som miljøfag, informasjon, økonomi og liknande. 25
9.4 Styret har ansvaret for organiseringa av selskapet si verksemd. Styret skal sjå til at verksemda vert driven i samsvar med selskapet sitt føremål, selskapsavtalen, selskapet sitt budsjett og andre vedtak og retningsliner som er fastlagde av representantskapet. Styret skal tilsetje dagleg leiar og føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av selskapet. For den daglege drifta kan styret gje prokura til dagleg leiar eller styreleiaren. Styret gjev innstilling i saker som skal føreleggjast representantskapet. 10 Styremøte 10.1 Leiaren av styret kallar inn til møte når han finn det nødvendig eller når eit medlem av styret eller dagleg leiar ber om det. Om ikkje styret for den enkelte saka avgjer noko anna, har dagleg leiar rett og plikt til å vere til stades og å uttale seg i styremøta. Innkalling til møte skal skje med minst 5 dagars varsel, og innkallinga skal innehalde saksliste og eventuelle saksdokument. Det skal førast møteprotokoll som skal underskrivast av dei styremedlemene som er til stades. Styremedlem eller dagleg leiar som er usamd i styret sitt vedtak kan krevje å få si meining innført i protokollen. 10.2 Styret sin leiar er møteleiar. Når denne er fråverande, er nestleiar møteleiar. Dersom ingen av desse er til stades, skal det veljast ein møteleiar. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemene er til stades. Vedtaka vert gjorde med vanleg fleirtal av dei gjevne røystene. Dei som røyster for eit forslag, må likevel utgjere meir enn ein tredel av talet på styremedlemer totalt i selskapet for at forslaget skal sjåast som lovleg vedtak. Ved likt røystetal har møteleiaren dobbelrøyst. Ved spørsmål om habilitet gjeld Kommunelova 40 nr. 3. 11 Dagleg leiar Dagleg leiar skal stå for den daglege leiinga av selskapet og følgje dei retningslinene og pålegga som styret har gjeve. Større saker eller saker av uvanleg art kan den daglege leiaren berre avgjere når styret i den enkelte saka har gjeve dagleg leiar mynde til det, eller når ein ikkje kan vente på avgjerd i styret utan vesentleg ulempe for verksemda til selskapet. Styret skal i så fall snarast orienterast om saka. 12 Representasjon Signatur Styret representerer selskapet utetter, og teiknar selskapets firma. Styret kan gje styreleiar og eitt styremedlem saman rett til å teikne selskapets firma og kan avgjera at dei som har slik rett må utøve den i fellesskap. Dagleg leiar representerer selskapet utetter i dei sakene som kjem inn under 11 13 Innskotsplikt, budsjett og låneopptak Eigenkapitalen er kr. 500 000,- Innskot av eigenkapital skal skje i høve til kommunane sin eigardel, slik denne er fastlagd i 5. 26
Selskapet skal drivast slik at det ikkje er avhengig av tilskot frå kommunane utover eigenkapitalen, og selskapet skal ikkje gje utbyte til eigarane. Selskapet har høve til å ta opp lån til kapitalføremål og konvertering av eldre gjeld innanfor ei ramme for samla låneopptak på kr. 100 mill. Vedtak om låneopptak krev godkjenning av departementet. 14 Avrekning mellom selskapet og kommunane For dei tenestene der kostnaden skal delast likt på innbyggjarane i selskapsområdet, betalar kommunane a-kontosummar kvart kvartal etter rekning frå selskapet. Summen for kvar kommune vert fastlagd på grunnlag av vedteke budsjett og talet på innbyggjarar 1. januar. Medlemskommunane skal krevje inn renovasjonsgebyret og gebyr for slamtøming frå dei abonnentane som går inn i den vanlege innsamlingsordninga for desse avfallstypane. Innkrevjinga kan overførast til selskapet dersom kommunane ønskjer det, og selskapet seier seg viljug til å overta innkrevjinga. Desse gebyra vert fastlagde av kommunane i samsvar med lovverket for slike gebyr. 15 Klageutval Når det er innført felles føresegner for renovasjon og slamtøming, vert det oppretta eit eige klageutval for endeleg handsaming av klager i høve til desse føresegnene. Vedtak i utvalet er endelege og kan ikkje påklagast vidare. Det vert vist til Kommunelova og Forureiningslova kapittel 11 med tilvisingar til Forvaltningslova. I klageutvalet skal det vere 7 medlemer, der Ålesund kommune alltid skal vere representert, medan dei 11 andre kommunane vel 6 medlemmer som har ei funksjonstid lik den kommunale valperioden. Representantskapet i selskapet avgjer kva kommunar som skal vere representert i klageutvalet for kvar 4 års periode. Klageutvalet vel sjølv sin leiar og nestleiar. Styreleiaren og dagleg leiar i selskapet har møterett og talerett, men ikkje røysterett i klageutvalet. 16 Nye medlemer Vedtak om opptak av nye medlemer krev tilslutnad frå kommunestyret i alle deltakarkommunane. Samtidig skal representantskapet fastlegge ny prosentdeling og representasjon i 5. Nye medlemer skal innbetale ein kontantsum eller aktiva av tilsvarande verdi. Summen skal tilsvare det nye medlemet sin prosentvise del av selskapet sin eigenkapital. Selskapet sin revisor fastset eigenkapitalen på grunnlag av det siste rekneskapet, justert fram til tidspunktet for deltaking i selskapet. 17 Rett til å tre ut Den enkelte kommune kan med eitt års skriftleg varsel seie opp sitt deltakarforhold i selskapet og krevje seg utløyst av dette. Vedtak i ein kommune om å gå ut må meldast representantskapet på årsmøtet. Utløysingsummen vert fastsett til nettoverdien av eigardelen ved utløpet av oppseiingsfristen. Utløysingsummen kan likevel ikkje overstige verdien av deltakaren sine innskot. Utløysingsummen skal utbetalast straks. Det vert elles vist til IKS - lova 30. 27
18 Oppløysing Oppløysing av selskapet kan berre skje dersom kommunestyra i alle medlemskommunane har gjort prinsippvedtak om dette. Kvar av dei deltakande kommunane er ved oppløysinga av selskapet ansvarlege for sin del av pliktene i høve til folketalet det året selskapet vert oppløyst. Når det er avgjort at selskapet skal oppløysast, og oppløysinga er godkjend av departementet, skal representantskapet straks nemne opp eit avviklingsstyre. Styret i selskapet trer ut av funksjon når avviklingsstyret er valt. Det vert elles vist til IKS - lova 32 flg. 19 Endringar i selskapsavtalen Endringar i selskapsavtalen som gjeld forhold som er omtalt i IKS - lova 4, 3. ledd krev vedtak i kommunestyret i alle deltakande kommunar. Andre endringar kan vedtakast av representantskapet med eit fleirtal på minst 2/3 av dei avgjevne røystene. 20 Tvistar Dersom det oppstår tvist om tolking av selskapsavtalen skal ein prøve å løyse denne med forhandlingar mellom partane. Om ein ikkje oppnår semje, vert tvisten å avgjere ved dei alminnelege domstolane. Sunnmøre tingrett er rett verneting. 28
Til sak 4: Budsjettjustering for 2016 reduksjon i prisar for hushaldsrenovasjon Bakgrunn I lov om interkommunale selskaper, 19, heiter det: 19. Budsjettavvik Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder skal sørge for at det avholdes møte i representantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett. I budsjettet for 2016 blei det lagt opp til ei auke i kostnaden for hushaldsrenovasjonen på om lag 50 kr per basisabonnent. Utviklinga etter første halvår 2016 tilseier at denne auken ikkje er nødvendig, det er foreslått ei reversering. Når det gjeld hytte- og fritidsrenovasjon, blei prisane ikkje auka i 2016. Ein gjennomgang av kostnadene til tenestetilbodet, har vist at dagens pris er for høg i høve ÅRIM sin kostnad ved å produsere det. Det blir difor foreslått å redusere årsprisen for hytterenovasjon med 320 kr i 2016. Samla sett vil dette føre til ein inntektsreduksjon for ÅRIM på om lag 3,3 mill kr i 2016. Vurdering Når styret foreslo ein auke i abonnentprisen for hushaldsrenovasjon i 2016, var dette dette knytt til at det på det tidspunktet i 2015 var forventa eit større underskot på sjølvkostområdet, og at det var ønskjeleg å ha ein meir moderat utvikling i prisane. Årsreslutatet for 2015 viste at ÅRIM ikkje fekk noko underskot på sjølvkostområdet, og kostnadsutviklinga i første halvår 2016 har vist at ÅRIM med dei auka inntektene prisauken gav vil få eit overskot i inneværande år. ÅRIM har over tid akkumulert eit overskot på sjølvkostområdet hushaldsrenovasjon. Retningslinjene tilseier at dette overskotet skal tilbake til abonnentane. Dette må gjerast gjennom å redusere prisen for tenestene selskapet leverer. I praksis vil dette bli gjort ved å redusere faktura for fjerde kvartal til eigarkommunane, for kommunar der ÅRIM fakturerer kundane direkte blir beløpet trekt frå på neste faktura. Når det gjeld hytte- og fritidsrenovasjon, bad representantskapet i årsmøtet ÅRIM om å evaluere dagens ordning med sikte på auka fleksibilitet og reduserte kostnader. ÅRIM har i 2015 og 2016 utvida hytte- og fritidsrenovasjon til fleire kommunar. Dette har ført til at talet på abonnentar med hytte- og fritidsrenovasjon er om lag dobla i Ålesundregionen. Hytte- og fritidsrenovasjon er ei bringeordning, det vil seie at tilbodet er basert på at abonnentane må bringe avfallet sitt til eit samlepunkt. For mange av abonnentane vil det vere ein viss avstand til slike samlepunkt. I samband med budsjettarbeidet har selskapet gjort ein kostnadsgjennomgang av tenestetilbodet til hytte- og fritidsabonnentar. Denne gjennomgangen har vist at doblinga i talet på abonnentar ikkje har gitt ei tilsvarande dobling i kostnadene; det har blitt lagt vekt på å leggje til rette for løysingar som gjer det mogleg for selskapet å utnytte allereie eksisterande ordningar, til dømes når det gjeld rydding og tilsyn rundt hyttepunkt. I tillegg har selskapet redusert ambisjonsnivået noko i forhold til val av innsamlings- og sorteringsløysingar; det er t.d. ikkje mogleg å levere plastemballasje på hyttepunkt, og berre i avgrensa grad tilgang til punkt for levering av glas- og metallemballasje. 29
ÅRIM ser at enkelte kundar har eit ønskje om større fleksibilitet, men økonomisk er det vanskeleg å forsvare eit tilbod der slike abonnentar får utlevert dunkar eller sekkar som blir henta ved hytta. Hytte- og fritidsabonnentar som har eit ønskje om det, får sjølvsagt høve til å «kjøpe seg opp» til eit tilbod der dei får eigen dunk og henting kvar eller annakvar veke; dette har vi sett fleire døme på det siste året, og dette tilbodet vil bli vidareført. Basert på den nye kalkyla blir grunnkostnaden for hytterenovasjon foreslått redusert frå 1070 til 750 kr per abonnent per år. Dei konkrete konsekvensane for kvar enkelt kommune av budsjettjusteringa går fram av vedlegg. Forslag til vedtak Representantskapet vedtek følgjande endringar i prisane frå ÅRIM for hushaldsrenovasjon: Teneste Pris vedteke i opprinneleg budsjett for 2016 Forslag til pris i revidert budsjett for 2016 Standardabonnement 1 843 1 793 Samarbeidsabonnement 1 543 1 493 Kompostabonnement 1 543 1 493 Redusert abonnement 1 643 1 593 240 l restavfall 3 286 3 236 360 l restavfall 5 029 4 879 660 l restavfall 9 415 9 165 770 1100 l restavfall 15 694 15 144 Hytte- og fritidsabonnement 1 070 750 30
Konsekvensar av budsjettjusteringa Reduksjon i á konto-fakturering for fjerde kvartal 2016 i kroner: 1504 1523 1524 1525 1526 1528 1531 1532 1534 1535 Ålesund Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Sula Giske Haram Vestnes 913 100 154 740 180 880 335 110 157 710 313 840 188 240 149 750 295 670 290 240 Tilsvarande reduksjon i Skodje kommune er 225 960 kr, i Sandøy 97 820 kr. ÅLESUNDREGIONEN INTERKOMMUNALE MILJØSELSKAP IKS Langelandvegen 1-6010 ÅLESUND - tlf 70 31 41 00 www.arim.no - org nr 994 717 286 31
Til sak 5: Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Bakgrunn Forslag til budsjett og økonomiplan 2017 2020 ligg ved som eige dokument. Vurdering Dokumentstruktur Styret legg fram forslag til budsjett og økonomiplan for ÅRIM. Dokumentet er bygd opp på følgjande måte: Kapittel 1 er ei innleiing som gjer greie for ÅRIM sine oppgåver. I kapittel 2 ligg måla for ÅRIM. Desse har vore uforandra dei siste åra, styret foreslår for 2017 ei oppdatering av måla til selskapet. I kapittel 3 ligg konkrete satsingar for 2017 og vidare. Kapittel 4 er taldelen av økonomiplanen. Her ligg prognose for 2016 og budsjettet for 2017. Tala for 2018 2020 er i stor grad ei framskriving av 2016-tala; det er ikkje lagt inn nye aktivitetar eller vesentlege investeringar. Forslaget til budsjettjustering for 2016 er innarbeidd i prognosa. Kapittel 5 er ei oversikt over planlagde investeringar. Kapittel 6 gjer greie for vesentlege usikkerhetsmoment. Styret vurderer det slik at med det budsjettet som føreslege, er risikoen for uønska utslag akseptabel. Vedlegg A er ei oversikt over nokre viktige lovkrav til budsjettarbeidet i ÅRIM. Vedlegg B er ei oversikt over økonomiplanen fordelt på dei tre separate områda ÅRIM fører rekneskap for. Vedlegg C er ei sjølvkostkalkyle for områda hushaldsrenovasjon og slam. Vedlegg D er prisane for hushaldsrenovasjon i 2017. Vedlegg E er prisane for renovasjon til kommunale verksemder i 2017. Vedlegg F er prisane for slam i 2017. Vedlegg G er ÅRIM sitt kundegrunnlag innan hushaldsrenovasjon, talet på kundar Vedlegg H er ÅRIM sitt kundegrunnlag for renovasjon for kommunale verksemder Vedlegg I er ÅRIM sitt kundegrunnlag innan slam av separate avløpsanlegg, forventa slamar Vedlegg J er ÅRIM sitt kundegrunnlag innan slam av avløpsanlegg knytt til kommunalt nett (inngår i kommunane sitt sjølvkostområde kommunalt avløp), forventa slamar Vedlegg K er forventa fakturering frå ÅRIM til eigarkommunane Vedlegg L er ei oversikt over aktuelle tiltak som er identifisert i forslaget til strategi for ÅRIM. ÅLESUNDREGIONEN INTERKOMMUNALE MILJØSELSKAP IKS Langelandvegen 1-6010 ÅLESUND - tlf 70 31 41 00 www.arim.no - org nr 994 717 286 32
Mål for ÅRIM I samband med arbeidet med ny strategi for ÅRIM, er det foreslått nye mål for selskapet. Måla er i samsvar med selskapsavtalen og eigarkommunane sine vedtekne målsettingar for eigarskapen. Satsingsområde 2017 I 2017 har ÅRIM to hovudsatsingar: 1) Effektivisere og profesjonalisere drifta av dei tenestene selskapet har ansvaret for 2) Planleggje nye renovasjonsløysingar som gir auka gjenvinning i regionen Under hovudsatsing 1 blir det gjort greie for status og dei viktigaste utfordringane ÅRIM ser for å kunne løyse oppgåvene betre. Når det gjeld hovudsatsing 2, er det utarbeidd eit eige forslag til ein strategi for ÅRIM. Denne blir behandla som eigen sak. Taldelen I budsjettforslaget er det ikkje lagt opp til større endringar i renovasjonsordninga, dette vil vere ein konsekvens av ny strategi og vil bli behandla særskilt i representantskapet i samband med endeleg vedtak av denne. ÅRIM legg på dette grunnlaget opp til å halde renovasjonsprisen i 2017 på om lag same nivå som i revidert budsjett for 2016. Det er gjort ei justering for kostnadene til forbrenning. ÅRIM budsjetterer med eit underskot på hushaldsrenovasjon i 2017, bakgrunnen er at det tidlegare er opparbeidd eit overskot som skal jamnast ut over tid. Når det gjeld slam, blir det foreslått ei endring i gebyrstrukturen mellom ulike typer slamanlegg. Prismodellen og prisane har ikkje vore endra dei siste åra, det er nødvendig å tilpasse desse betre til kostnadsstrukturen til ÅRIM. Nokre av prisane for kommunale verksemder er justerte. Når det gjeld øvrig næringsverksemd, må denne prissettast i tråd med reglane om offentleg støtte. Kundane inngår avtale direkte med ÅRIM. Det er styret som fastsetter prisane her. Ei oversikt over alle prisendringar frå 2016 ligg ved. Investeringsbudsjettet Det er berre mindre investeringar i forslag til budsjett for selskapet. I forslag til strategi ligg større investeringar. Revidering av budsjett I samband med endeleg behandling av strategi for ÅRIM legg styret opp til å fremje eit revidert budsjett og økonomiplan der konsekvensane av å sette i verk nye tiltak er innarbeidd, det er eit mål at dette kan skje våren 2017. Styret sitt forslag til vedtak 1) Representantskapet vedtar budsjett og økonomiplan 2017 2020 for ÅRIM. 2) Representantskapet godkjenner samla investeringsramme på 1,525 MNOK og at investeringane blir finansierte med låneopptak. 33
Prisendringar frå 2016 til 2017 Prisen er inkl. mva og tek utgangspunkt i dei kommunane der ÅRIM handterer heile tenesta. Tabell A: Abonnentpris hushaldsrenovasjon Teneste Pris vedteke i opprinneleg budsjett for 2016 Forslag til pris i revidert budsjett for 2016 Forslag til pris i 2017 Endring frå pris i opprinneleg budsjett 2016 Standardabonnement 2 966 2 904 2 949-18 Samarbeidsabonnement 2 591 2 529 2 574-18 Kompostabonnement 2 484 2 421 2 458-26 Redusert abonnement 2 609 2 546 2 583-26 240 l restavfall 5 153 5 090 5 169 + 16 360 l restavfall 7 791 7 604 7 723-69 660 l restavfall 14 425 14 113 14 079-346 770 1100 l restavfall 23 961 23 274 23 259-703 Hytte- og fritidsabonnement 1 775 1 375 1 313-463 Tabell B: Tilleggstenester hushaldsrenovasjon Tilbod Pris 2016 og forslag til pris for 2017 (ingen endringar) Ekstrasekk for restavfall 63 Ekstrahenting 1 250 Ekstra henteavstand 5 25 m 313 Ekstra henteavstand 25 40 m 938 Ekstra henteavstand 40 60 m 1 313 Ekstra henteavstand 60 100 m 2 063 Ekstra henteavstand Sula 225 Tapt miljøstasjonskort 250 Tvillingkort miljøstasjon 50 34
Levering av avfall til miljøstasjon ut over kvote: Pris 2016 Forslag til pris i 2017 Per tonn Per m 3 Per tonn Per m 3 Blanda avfall til sortering 2 188 468 2 289 491 Utsortert metall 0 0 0 0 Utsortert trevirke 1 475 364 1 823 375 Utsortert papp og papir 1 475 130 1 525 134 Utsortert plast 1 938 260 1 999 268 Trykkimpregnert trevirke 2 600 650 2 645 683 Asbest 4 163-4 635 - Tabell C: Basistenester kommunale verksemder Type abonnent Pris 2016 og forslag til pris for 2017 (ingen endringar) Restavfall basis 2 419 Restavfall 240 l 4 463 Restavfall 360 l 6 381 Restavfall 660 l 10 594 Restavfall 770 l+ 18 225 Papirsekk 1 375 Papir 140 l 1 125 Papir 240 l 1 375 Papir 360 l 1 750 Papir 660 l 2 500 Papir 770 l+ 2 875 35
Tabell D: Tilleggstenester kommunale verksemder Tilbod Pris 2016 Forslag til pris i 2017 Ekstrasekk for restavfall 63 63 Ekstrahenting timepris 1 563 1 563 Lås på dunk 250 250 Bytte av dunk 625 625 Grunnpris vektabonnement 3 000 3 090 Vektabonnement pris per kg 3,44 3,54 Ekstra henteavstand 5 25 m 1 250 1 250 Ekstra henteavstand 25 40 m 2 500 2 500 Ekstra henteavstand Sula 225 225 Tapt miljøstasjonskort 250 250 Tvillingkort miljøstasjon 50 50 Levering av avfall til miljøstasjon: Pris 2016 Forslag til pris i 2017 Per tonn Per m 3 Per tonn Per m 3 Blanda avfall til sortering 2 188 468 2 289 491 Berre trevirke 1 475 364 1 823 375 Berre papp og papir 1 475 130 1 525 134 Berre plast 1 938 260 1 999 268 Trykkimpregnert trevirke 2 600 650 2 645 683 Hageavfall 1 875 188 1 475 210 Minstepris 100 125 Tabell E: Basistenester slam Varenamn Eining Pris 2016 Forslag til Prisendring pris 2017 Slam 0-4 m 3 planlagd Per 2 151 2 263 + 111 Slam 4,1-9,5 m 3 planlagd Per 3 330 3 513 + 183 Slam 9,6-16,5 m 3 planlagd Per 6 723 6 875 + 153 36
Varenamn Eining Pris 2016 Forslag til Prisendring pris 2017 Minirenseanlegg planlagd Per 3 235 2 263-973 Stor tank > 16,5 m 3 - årleg eller fast Per m 3 571 581 + 10 Tett tank 0 6 m 3 årleg eller fast Per 3 235 3 250 + 15 Tett tank 6,1 16,5 m 3 årleg eller Per 6 158 6 250 + 93 fast Tett tank > 16,5 m 3 årleg eller fast Per m 3 571 619 + 48 Tabell F: Tilleggstenester slam Varenamn Eining Pris 2016 Forslag til Prisendring pris 2017 Slam timepris Time 1 488 1 600 + 112 Slam Ekstra 0-4 m 3-96 Per 3 250 3 834 + 584 timer responstid Slam Ekstra 4,1-9,5 m 3-96 Per 4 375 5 112 + 737 timer responstid Slam Ekstra 9,6-16,5 m 3-96 Per 7 250 7 188-62 timer responstid Slam Ekstra minirenseanlegg Per 3 625 3 813 + 188 96 timer responstid Slam Ekstra stor tank > 16,5 Per m 3 594 560-34 m 3-96 timer responstid Slam Ekstra tett tank 0 6 m 3 Per 3 625 3 507-118 - 96 timer responstid Slam Ekstra tett tank 6 16,5 Per 7 250 6 555-695 m 3-96 timer responstid Slam Ekstra tett tank > 16,5 Per m 3 625 626 + 1 m 3-96 timer responstid Slam Nød 0-4 m 3-24 timer Per 5 250 4 211-1 039 responstid Slam Nød 4,1-9,5 m 3-24 Per 7 250 5 800-1 450 timer responstid Slam Nød 9,6-16,5 m 3-24 Per 10 000 7 250-2 750 timer responstid Slam Nød minirenseanlegg Per 4 500 4 211-289 24 timer responstid Slam Nød stor tank - 24 timer Per m 3 625 563-62 responstid Slam Nød tett tank 0 6 m 3 - Per 4 500 4 234-266 24 timer responstid Slam Nød tett tank 6 16,5 Per 7 500 7 160-340 m 3-24 timer responstid Slam Nød tett tank > 16,5 m 3-24 timer responstid Per m 3 750 671-79 37
Til sak 6: Strategi for ÅRIM 2017 2025: Utlegging til offentleg ettersyn Bakgrunn I samband med etableringa av ÅRIM blei det fastsett ein strategi for overføring av oppgåver frå eigarkommunane til ÅRIM. Denne strategien blei supplert med ein strategi for overtaking av dei bemanna miljøstasjonane. Hausten 2016 har ÅRIM hatt operativ drift i fem år, styret foreslår no ein ny strategi for selskapet. Vurdering Innhaldet i strategidokumenta Til grunn for strategiarbeidet ligg tre grunnlagsdokument: Grunnlagsdokument 1, Dette er ÅRIM bakgrunn og organisering, er ei oversikt over etableringa av ÅRIM og ein presentasjon av korleis ÅRIM har organisert oppgåveløysinga i dag. Grunnlagsdokument 2, Rammevilkår og regelverk som regulerer avfallshandteringa i Ålesundregionen, gir ei oversikt over internasjonale, nasjonale, regionale og kommunale føringar for arbeidet med avfall og slam i ÅRIM. Grunnlagsdokument 3, Fakta om avfalls- og slamhandteringa i Ålesundregionen i dag, gir ei oversikt over kjeldesorteringsløysinga til ÅRIM, resultat og prisar for kundane. På bakgrunn av grunnlagsdokumenta og måla som er utforma for selskapet, har styret identifisert fem hovudsatsingsområde for perioden 2017 2025. Innanfor kvart av desse hovudsatsingsområda er det identifisert aktuelle tiltak i perioden 2017-2020. Hovudsatsingsområda MEIR AVFALL TIL MATERIALGJENVINNING OG GJENBRUK Det viktigaste tiltaket i hovudsatsingsområde 1 er å innføre ei ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM. Ålesundregionen sine prestasjonar innan gjenvinning er svake i nasjonal samanheng. For å kunne nå måla om auka gjenvinning, er det nødvendig å innføre kjeldesortering av matavfall. Dette vil krevje endringar i dei daglege rutinene til innbyggjarane i Ålesundregionen. Selskapet har vurdert korleis ei slik endring skal gjennomførast, og konkluderer med at det vil vere fornuftig å kombinere innføring av kjeldesortering av matavfall med innføring av kjeldesortering av glas- og metallemballasje. Med den nye kjeldesorteringsløysinga vil store delar av Nordvestlandet, frå Nordfjord til Nordmøre, ha relativt like avfallsløysingar. Dette gir grunnlag for betre samordning på tvers av dei interkommunale avfallsselskap, både når det gjeld informasjon til innbyggjarane og når det gjeld behandling av ulike avfallstyper. MEIR EFFEKTIV INNSAMLING OG BETRE LOKALMILJØ Dagens innsamlingsordning for avfall krevjer mykje arbeidskraft. Det skjer eit skifte i avfallsbransjen, mot meir mekanisering og mindre manuelt arbeid. Busettingstrenden i heile ÅRIM er også at fleire bur tettare, noko som gjer det nødvendig å ta i bruk fellesløysingar for renovasjon. Å delta i dette skiftet, er hovudsatsingsområde 2 i strategien. Dei nye løysingane bidrar også til mindre tungtrafikk i bustadområde. 38
MINDRE AVFALL MEIR TIL GJENBRUK Eit overordna mål for avfallspolitikken er å hindre at avfall oppstår. Dette krevjer tiltak på mange samfunnsområde, men det er klårt at også avfallsselskapa har ei rolle i dette arbeidet. Dette er hovudsatsingsområde 3 i strategien. I tillegg til å drive aktiv informasjonsverksemd, bør ÅRIM også arbeide for at brukbare produkt som blir levert som avfall kan få «eit nytt liv» ved at dei blir formidla til aktørar som kan bruke desse på nytt. ÅRIM har også ei rolle i arbeidet med å redusere mengden avfall i havet; dette er særleg viktig i vår region. BETRE KOMMUNIKASJON Ein viktig grunn for eigarkommunane til å opprette eit felles avfallsselskap var å profesjonalisere kundekontakt og informasjon om avfall til dei 103 000 innbyggjarane i Ålesundregionen. Dette er difor hovudsatsingsområde 4 i strategien. Ei ny kjeldesorteringsløysing vil krevje ein forsterka innsats på dette feltet. Det blir særleg viktig å vidareutvikle den innsatsen ÅRIM gjer mot framtidige kundar, det vil seie mot barn og unge. EVALUERING OG VIDAREUTVIKLING AV ÅRIM SOM ORGANISASJON ÅRIM har sidan selskapet blei etablert teke ansvar for dei områda selskapet blei oppretta for å handtere. Det er no viktig at eigarkommunane vurderer korleis selskapet kan nyttast til å løyse avfallsutfordringane mest mogleg effektivt. Dette er hovudsatsingsområde 5 i strategien. ÅRIM og eigarkommunane bør saman finne ut kva som er mest hensiktsmessig oppgåvefordeling og bruk av kommunale ressursar. I dag skjer det for mykje dobbeltarbeid; det er identifisert eit betydeleg effektiviseringspotensiale på dette feltet. Prosess fram mot vedtak Styret rår representantskapet til å leggje forslaget til strategi ut til offentleg ettersyn. Styret vil i høyringsperioden arbeide med å få fram ein meir detaljert framdriftsplan. Når høyringsperioden er ferdig, får representantskapet saka til endeleg avgjerd saman med forslag til revidert budsjett og økonomiplan for 2017 2020. ÅRIM ønskjer å nytte høyringsprosessen i eigarkommunane til å få presentere selskapet generelt og strategien spesielt. Forslag til vedtak Representantskapet legg forslag til strategi for ÅRIM ut til offentleg ettersyn, med høyringsfrist 31. januar 2017. 39