E134 DAMÅSEN - SAGGRENDA STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN

Oppdragsgiver Statens vegvesen, Region Sør 2011-06-20 E134 DAMÅSEN - SAGGRENDA STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN

STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 2 (16) E134 DAMÅSEN - SAGGRENDA STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN Oppdragsnr.: 2090464 Oppdragsnavn: E134 Damåsen - Saggrenda Dokument nr.: 001-01 Filnavn: C-rap-001-01 E134 Damåsen-Saggrenda Støyberegning.docx Revisjon 00 01 Dato 2011-01-13 2011-06-20 Utarbeidet av Knut Iver Skøien Mari Alvik Hagen Kontrollert av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Anders Farner Rudnå Lars Boberg Hov Godkjent av Øivind Nilsen Mari Alvik Hagen Beskrivelse Støyberegning Oppdatering Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 00 2011-01-13 Første utkast 01 2011-06-20 Oppdatering av rapport Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø NO-3003 DRAMMEN T +47 32 25 45 00 F +47 32 25 45 01 www.ramboll.no

STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 3 (16) INNHOLD 1. BAKGRUNN... 5 2. DEFINISJONER... 5 3. STØY EN KORT INNFØRING... 5 4. KRAV... 6 4.1 Retningslinjer i T-1442... 6 4.2 NS 8175... 6 4.3 Flerkildeproblematikk... 7 5. MILJØ... 7 6. PLANBESKRIVELSE... 7 7. METODE OG DATA... 10 7.1 Beregninger... 10 7.2 Data... 10 8. STØYTILTAK I REGULERINGSPLANEN... 12 9. RESULTATER... 14 9.1 Støysonekart... 14 9.2 Fasadeberegninger... 14 10. VURDERING OG TILTAKSBEHOV... 15 FIGUROVERSIKT Figur 1 - Oversiktsskisse ny veg... 8 Figur 2 - Oversiktskisse Gomsrudveien i 4 felt. Sett fra nytt kryss ved Tislegård syd. 9 Figur 3 - Oversiktskisse Gomsrudveien i 4 felt. Sett fra rundkjøringen ved Myntbrua. 9 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier.... 6 Tabell 2 - Utdrag fra tabell 5 og 6 i NS 8175. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå, L den og innendørs lydtrykknivå.... 6 Tabell 3 - Trafikktall for 2010 på strekningen Skollenborg-Kongsberg.... 11 Tabell 4 - Trafikktall for maksimal kapasitet på strekningen Skollenborg-Kongsberg. 11 Tabell 5 - Fordeler og ulemper for ulike støytiltak.... 12 Tabell 6 - Støytiltak langs nye E134 med sideveger.... 13 Tabell 7 - Sammenheng mellom differanse mellom støykilder og bidrag til sumstøy. 14 Ramboll

4 (16) STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN VEDLEGG 1 E134 Damåsen-Saggrenda - Beregnede fasadenivåer

STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 5 (16) 1. BAKGRUNN har på oppdrag fra Statens vegvesen, Region sør gjort støyberegninger for ny E134 fra Damåsen til Saggrenda i Øvre Eiker og Kongsberg kommuner. Det er gjort beregninger for dagens situasjon, en prognose for 2040, samt beregninger for jernbanen i tilsvarende situasjoner. Det er også utført fasadeberegninger der boliger har støybidrag fra både veg og jernbane. Det er også sett på hvilke støytiltak som kan være aktuelle for strekningen, i all hovedsak områdeskjerming i denne omgang. Denne støyvurderingen dreier seg kun om områder langs det nye vegnettet og utvalgte deler av eksisterende vegnett. Støy i anleggsperioden omfattes ikke av denne vurderingen. 2. DEFINISJONER L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db tillegg på kveld/natt. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L AeqT Et mål på det gjennomsnittlige nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 0,5 time, 8 timer, 24 timer. L 5AF A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms, og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT ÅDT-T Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn områder hvor hørselen er lav. Årsdøgntrafikk. Gjennomsnittelig antall kjøretøyer som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. Andel tungtrafikk (>3,5 tonn) av ÅDT. Oppgitt i prosent. 3. STØY EN KORT INNFØRING Lyd er en bølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydnivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et menneske kan høre og 120 db markerer smertegrensen. Et menneskeøret kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn 3 db. Dette tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil kun gi en økning i lydnivået på 3 db. For at endringen i støy skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må

6-(16) STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN lydnivået øke eller minske med 8-10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan hver enkelt oppfatter lyd. Retningslinjene har lagt opp til at det også utenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 4. KRAV 4.1 Retningslinjer i T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Nedre grense for hver sone er angitt i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avbøtende tiltak kan for eksempel innebære bruk av støyskjerm eller fasadetiltak. Generelt ved oppføring av bygninger med støyfølsom bruk benyttes enheten L den ved kartlegging av støy. 4.2 NS 8175 Grenseverdier for lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs støykilder er gitt for forskjellige lydklasser i NS 8175 (Lydforhold i bygninger). Klasse C i standarden angir grenseverdiene som tilsvarer intensjonen for minstekrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Tabell 2 er et utdrag fra NS 8175. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Tabell 2 - Utdrag fra tabell 5 og 6 i NS 8175. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå, L den og innendørs lydtrykknivå. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra andre utendørs lydkilder Lydnivå i oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L den L p,aeq,24h Nedre grenseverdi for gul sone 30 db

STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 7 (16) 4.3 Flerkildeproblematikk Det er ulike måter å håndtere flerkildeproblematikk på og dette vil variere fra prosjekt til prosjekt. I dette prosjektet er det valgt å gjøre fasadeberegninger som viser samlet støynivå fra alle kilder, altså sumstøyen. I tillegg er det vist støynivå på enkeltbidragene fra E134, jernbane og aktuelle sideveger. På denne måten kan vi sile ut de boliger som blir belastet med støy fra flere kilder, og se hvilke som bør tiltaksvurderes videre på grunn av støy fra anleggene til Statens vegvesen. Det er beskrevet i kapittel 9.2 hvordan boliger behandles der sumstøy fører til et samlet støynivå på over L den = 55 dba, men ingen av kildene i seg selv ligger over grensen. 5. MILJØ I følge Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventingen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 6. PLANBESKRIVELSE Den nye vegen går fra Damåsen i Øvre Eiker og ligger parallelt med nåværende E134 før den går i tunnel under Gamlegrendåsen i Kongsberg. Vegen krysser Lågen på bru mellom Gomsrud og Sellikdalen. Det planlegges tunnel i Svartås, før vegen går i dagen nordvest for bebyggelsen på Kongsgårdsmoen og Moane. Deretter går vegen sør for bebyggelsen i Saggrenda og inn i en kort tunnel før den kobles til eksisterende E134 vest i Saggrenda.

8-(16) STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN Figur 1 - Oversiktsskisse ny veg Den vegføringen som er valgt gjør at trafikken i stor grad føres i ytterkant av, eller helt utenom bebygde områder. En stor del av vegstrekningen går også i tunnel. Dette begrenser støykonfliktenes omfang. I tillegg til selve E134 omfatter reguleringsplanen kryss og tilknytningsveger, samt ny Fv87 Gomsrudvegen mellom Gomsrud og Myntbrua. E134 er planlagt som firefelts veg mellom Damåsen og Kongsgårdsmoen og tofelts veg mellom Kongsgårdsmoen og Saggrenda. Gomsrudvegen er fremmet som to alternativer: to eller fire felt. Støyvurderingene er gjort med utgangspunkt i fire felt på den nye Gomsrudvegen. I alternativet med to felt beholdes dagens veg på strekningen Ove Gjeddes vei til Myntbrua. Det er imidlertid foreslått å utvide litt ved rundkjøringen ved Myntbrua, samt bygge ny planskilt kryssing for fotgjengere som erstatning for planovergang ved Grindene.

STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 9 (16) Figur 2 - Oversiktskisse Gomsrudveien i 4 felt. Sett fra nytt kryss ved Tislegård syd. Figur 3 - Oversiktskisse Gomsrudveien i 4 felt. Sett fra rundkjøringen ved Myntbrua. Nåværende veger og jernbane er støykilder som vil påvirke deler av de vurderte områdene sammen med de planlagte veganleggene. Støytiltak i form av voller og områdeskjermer langs vegene er innarbeidet i reguleringsplanen, mens eventuelle andre lokale støytiltak må utredes og innarbeides i prosjektet i de etterfølgende faser.

10-(16) STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 7. METODE OG DATA 7.1 Beregninger Beregningene er utført med Novapoint Støy, som tilfredsstiller Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy (Statens vegvesens håndbok 064). Det er benyttet digital terrengmodell der vegplanene er lagt inn som VIPS-prosjekter. Beregningene er utført med én refleksjon. Støy fra tunnelmunningene er tatt med i beregningene. Beregningene er utført for dagens situasjon og situasjonen i år 2040, der beregningspunktene ligger 2m og 4m over mark. Ved fasadeberegninger er det brukt høyde 2 og 5 meter. Følgende beregninger er gjennomført: - Dagens vegsystem med dagens trafikk - Dagens vegsystem med trafikk 2040 - Planlagt vegsystem med områdeskjerming med trafikk 2040 - Planlagt vegsystem uten områdeskjerming med trafikk 2040 - Jernbane med dagens trafikk - Jernbane med områdeskjerming med trafikk 2040 - Jernbane uten områdeskjerming med trafikk 2040 - Beregninger der støyfølsom bebyggelse blir utsatt for flere støykilder - Punktberegninger der støyfølsom bebyggelse blir utsatt for flere støykilder Beregningsresultatene er vist som støysonekart med støysoner i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. I tillegg er det utarbeidet en tabell med oversikt over støyfølsom bebyggelse som blir belastet med støy fra flere støykilder. Støy i friluftsområder er vurdert. Veileder til forurensingsforskriftens kapittel 5 anbefaler et støynivå under L den = 40 db i verdifulle natur- og rekreasjonsområder. Det er ikke kartlagt spesielt hvilke arealer som ligger over eller under en slik grenseverdi, men det er likevel planlagt skjermingstiltak for å begrense støyen i friluftsområdet på Damåsen og i Lassedalen. 7.2 Data Trafikkdataene brukt i støyberegningene tilsvarer de som er gjeldene for hele vegprosjektet, som i hovedsak er framkommet ved bruk av Regional trafikkmodell (RTM). ÅDT for dagens og fremtidig situasjon, samt ÅDT-T og planlagt skiltet fartsgrense er vist i X-tegningene. Tall for jernbanen er vist i Tabell 3 og Tabell 4. Ved kontakt med Jernbaneverket viser det seg at planlagte endringer for jernbanen overskrider kapasiteten på dagens nett, og det er derfor gjort beregninger med maksimal kapasitet. Disse tallene er hentet fra en kapasitetsanalyse gjort av i 2010.

STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 11 (16) Tabell 3 - Trafikktall for 2010 på strekningen Skollenborg-Kongsberg. Togtype Togmeter per døgn Hastighet [km/t] Dag kl. 07-19 Kveld kl. 19-23 Natt kl. 23-07 BM69 210 40 190 90 EL18 360 0 300 90 BM72 2400 610 688 90 BM73 545 120 0 90 Godstog 660 1730 1340 80 Tabell 4 - Trafikktall for maksimal kapasitet på strekningen Skollenborg-Kongsberg. Togtype Togmeter per døgn Hastighet [km/t] Dag kl. 07-19 Kveld kl. 19-23 Natt kl. 23-07 BM69 210 40 190 90 EL18 360 0 300 90 BM72 4720 1270 1400 90 BM73 545 120 0 90 Godstog 1500 3900 3050 80

12-(16) STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 8. STØYTILTAK I REGULERINGSPLANEN Av avbøtende tiltak langs veg er det hovedsakelig fire alternativer som vurderes. Fordelene og ulempene ved disse er beskrevet i Tabell 5. Tabell 5 - Fordeler og ulemper for ulike støytiltak. Type skjerm Fordeler Ulemper Voll eller landskapsforming - Kan bruke overskuddsmasser fra anlegg - Kan skjerme mange boliger - Blir en naturlig del av landskapet Områdeskjerming - Kan skjerme mange boliger - Kan tilpasses omgivelsene - Trenger ikke mye plass Lokal skjerming - Kan tilpasses eiendom for optimal skjerming i dialog med grunneier - Trenger ikke mye plass - Kan tilpasses omgivelsene Fasadetiltak - Sikrer forskriftsmessig innendørs lydnivå - Trenger store arealer - Må være høyere enn støyskjermer for å få tilsvarende effekt - Terrengavhengig - Demper normalt bare for bakkeplan og 1.etasje - Har ofte begrenset effekt - Dyrt - Høydebegrenset - Terrengavhengig - Krever vedlikehold - Demper normalt bare for bakkeplan og 1.etasje - Har ofte begrenset effekt - Visuelt forstyrrende - Dyrt - Høydebegrenset - Terrengavhengig - Krever vedlikehold - Demper normalt bare for bakkeplan og 1.etasje - Kan ødelegge utsikt og skjerme for sola - Dyrt - Kan være arkitektonisk utfordrende - Effekten begrenset til innvendige forhold Det er ønskelig å bruke lokalt masseoverskudd der dette er mulig. Det er derfor lagt inn voller langs deler av vegen der det er plass til dette. Det er i hovedsak på Damåsen og Kongsgårdsmoen mot Saggrenda. Der vegen går gjennom bynære strøk er det valgt områdeskjerming i den grad det lar seg gjøre da dette er mest hensiktsmessig. Det er enkelte boliger der det senere må vurderes lokale skjerming eller fasadetiltak. Det er innarbeidet områdeskjerming og voller i forslaget til reguleringsplan, for at det skal settes av nødvendig areal til å bygge voller og skjermer. Disse er nærmere beskrevet i Tabell 6.

STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 13 (16) Tabell 6 - Støytiltak langs nye E134 med sideveger. Veg Ny E134 Gomsrudveien Gomsrudveien Gomsrudveien Gomsrudveien Gomsrud terrasse Gomsrudveien sør for rundkjøring ved bru over Lågen Tilknytningsveg Teknologiparken Tilknytningsveg Teknologiparken eks E134 Eks E134 Ny E134 Ny E134 Ny E134 Ny E134 Side, profil Venstre, 1090-2130 Venstre, 730-1200 Høyre, 650-1250 Høyre, 1250-1430 Venstre, 50-350 Øst, parallellt med gnr/bnr 8626/22, 50, 75 og 150 m Vest, 150 m Vest og nord, 230 m Nord, 150 m Vest, 170 m Venstre, 7900-8450 Venstre, 8530-9480 Venstre, 9550-9830 Høyre, 5550-10660- 11730 Tiltak som vurderes Voll, 2-2,5 m Skjerm, 2-2,5 m Skjerm, 2-2,5 m Merknad Skjermen reduserer lydnivået mot friluftsområder med 5-10 db. Plassert langs vegbanen, reduserer lydnivået med 0-15 db avhengig av avstand fra veg. Plassert langs jernbanen, reduserer lydnivået med 0-15 db avhengig av avstand fra veg. X-tegning X01-X02 X03 X03 Skjerm, 2-2,5 m Plassert langs gangveg. X03 Skjerm, 2-2,5 m 3 områdeskjermer, 2-2,5 m Skjerm/mur 2-2,5 m Plassert i kant skråning, reduserer lydnivået med 0-15 db avhengig av avstand fra veg. Plassert i ytterkant eiendomsgrenser. Reduserer lydnivået med 0-10 db avhengig av avstand samt etasje. Langs g/s-veg. X03 X03 X04 Skjerm, 2-2,5 m Skjermer for 5-10 boliger. X04 Skjerm, 2-2,5 m Skjerm, 2-2,5 m Voll, 2-2,5 m Voll, 2-2,5 m Voll, 2-2,5 m Voll, 2-2,5 m Noe langs eks E134 nord for tilknytning. Skjerming for 2-6 boliger. Ved rundkjøring for tilknytning, skjerming for 4-8 boliger. Plassert langs veg. Gir skjerming for 3-5 boliger. Forlenges langs tilknytning ved rundkjøring til Kongsgårdsmoen. Gir skjerming for 5-15 boliger. Gir skjerming til 2-6 boliger. Avsluttes mot forhøyning langs veg. Også langs påkjøringsrampe, skjermer for friluftsområder, samt gir skjerming til 2-6 boliger. X04 X04 X05 X05 X05 X06-X07 De ovennevnte tiltakene er avmerket på vedlagte tegninger X01-X07.

14-(16) STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 9. RESULTATER 9.1 Støysonekart Støysonekartene er presentert i tegningsheftet Tekniske tegninger. X01-X07: Støysonekart med nytt vegnett, planlagte skjermingstiltak og trafikk for 2040 på nytt vegnett og utvalgte deler av eksisterende veger Totalt vil ca 290 boliger langs ny E134 og tilknytningsveger til denne, bli utsatt for støynivå utenfor fasade i første etasje på over L den 55 db etter gjennomførte tiltak. De ovennevnte antallene er usikre fordi det ikke er registrert i detalj hvor mange boligenheter det er i hver bygning og hvilke bygninger som brukes som boliger. Støysonekartene for dagens vegnett viser at mye av bebyggelsen langs dagens vegnett er støybelastet, og at det er relativt få boliger som ikke har vært støybelastet fra før av som blir belastet av det nye E134-prosjektet. I tillegg er det også en del boliger som får mindre støy når vegen flyttes og delvis legges i tunnel. Jernbanen går parallelt med den eksisterende og planlagte Gomsrudveien. Punktberegningene på fasader viser at togtrafikken gir en betydelig støybelastning for boliger som ligger langs og i nærheten av jernbanen. På denne strekningen bør derfor jernbanestøyen tas med ved vurdering av tiltaksbehov og type. 9.2 Fasadeberegninger Det er gjort fasadeberegninger på boliger innenfor rød og gul sone. Frittfeltsverdiene på disse er vist i vedlegg 1. Det antas at boliger med L den 55 dba etter at det er opprettet voll/skjerm langs vegene, vil trenge nærmere vurderinger i neste runde med tanke på fasadetiltak og/eller lokal skjerming. I tillegg er det sett nærmere på boliger i områdene der det er gjort sumstøyberegninger. Ved å se på differansen mellom støynivåene mellom veg og jernbane der sumstøynivå er over 55 dba, vil det bli sett på tiltak der differansen er mindre enn 10 db, jmfr Tabell 7. I Vedlegg 1 er det vist beregnet støynivå på fasadene som kan antas å trenge nærmere vurderinger av lokale tiltak. Rød prikk viser boliger som bør tiltaksvurderes, enten fordi ny veg alene eller fordi sumstøyen fra jernbane og ny veg sørger for at støynivået kommer over grenseverdien, mens grønn viser boliger som ligger under tiltaksgrensa. Tabell 7 - Sammenheng mellom differanse mellom støykilder og bidrag til sumstøy. Differanse mellom støynivåer Desibel som adderes til høyeste støynivå 0-1 3 2-4 2 5-9 1 >10 0

STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN 15 (16) 10. VURDERING OG TILTAKSBEHOV Med de planlagte tiltakene vil de fleste av boligene i det vurderte området få tilfredsstillende støyforhold. Der boliger havner i rød eller gul sone vil det være behov for videre vurderinger med tanke på tiltak. Som oftest vil det være tilstrekkelig med lokal skjerming av uteplass for å oppfylle grenseverdiene. Dersom det blir aktuelt med fasadetiltak vil dette som regel innebære utskifting av vinduer, ventiler eller fasadeisolering. Det anbefales at bygninger med et fasadenivå på L den 55 dba tas med i vurdering av tiltak. Vanligvis vil en fasade minimum holde R w 30 db. Kravet til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er 30 dba. Ved å sette vurderingsgrensen på 55 dba vil det sikre at de som eventuelt trenger tiltak blir tatt med i vurderingen. Hovedregelen for støytiltak er at det vurderes tiltak hvis det bygges ny veg og anbefalte støygrenser overskrides. Hvis det er spesielt kostbart eller vanskelig å gjennomføre tiltak, blir det gjenstand for en nærmere vurdering, som kan følge prinsippene i Statens vegvesens ambisjonsnivåmetode (Statens vegvesen, utbyggingsavdelingen, rapport nr. 2007/12). Det vil i alle tilfeller være aktuelt å gjennomføre støytiltak hvis anbefalt grenseverdi overskrides og støyøkningen på grunn av den nye vegen er vesentlig. Som vesentlig økning regnes normalt en økning i L den -nivå på 3 db. De ovennevnte verdiene og prinsippene er veiledende. Det er kommunen som planmyndighet som skal avgjøre hvilke miljøkrav som skal gjøres juridisk bindende gjennom reguleringsplanen. Reguleringsplanen har bestemmelser som sikrer at tiltaksvurderinger gjennomføres og at nødvendige tiltak gjennomføres før vegen settes i drift.

16 (16) STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN VEDLEGG