Jehovas Vitner: Synet på Jesus av Hjørdis Margrethe Heyn 1997

Jehovas Vitner: Synet på Jesus av Hjørdis Margrethe Heyn 1997 Innhold: Innledning...Historisk tilbakeblikk...ulike bibelsyn...tema 1: Forholdet mellom Gud & Jesus...Tema 2: Betydningen av Jesu død & oppstandelse..tema 3: Jesus som konge i Guds regjering;jesu gjenkomst Tema 4: Jesus som erkeengelen Mikael...Avslutning...Didaktikk..Komentar. Hvordan ser Jehovas vitner på Jesus, og på hvilke måter skiller dette synet seg fra den Norske kirkes Kristus-tro? Hvordan kommer Jehovas vitner fram til sin tro på Jesus? Hvorfor er dette synet så annerledes enn den Norske kirkes måte å forstå Jesus på? INNLEDNING: Jehovas vitner har, i likhet med Den Norske Kirke, Bibelen som utgangspunkt for sin tro. Til tross for dette, har Jehovas vitner en tro som på mange vis skiller seg ut fra den evangelisk-lutherske kirkes tro. Bibelen blir tolket annerledes, og ulike ting blir vektlagt. Jeg vil i denne artikkelen gå inn på Jehovas vitners lære om Jesus. Dette vil jeg drøfte i lys av luthersk kristusforståelse. Jehovas vitner har stadig forsøkt å forklare hvorfor kirken på dette området tar feil. De er dypt uenige i at Jesus både er sann Gud og sant menneske. Jehovas vitner er derfor svært opptatt av å forklare hvorfor Jesus ikke kan være Gud. Jeg vil greie ut om Jehovas vitners Kristus-syn, med utgangspunkt i Bibelen. Jehovas vitner har sin egen oversettelse av Bibelen, "Ny verden-oversettelse" (heretter forkortet NW), og denne avviker en del i oversettelse i forhold til den bibeloversettelse som Den Norske Kirke benytter. Det er forskjeller i skriftsteder som omfatter Jesus jeg vil konsentrere oppgaven om, skriftsteder som Jehovas vitner selv velger når de skal presentere sitt syn på ham. Ved å sammenligne NW med Det Norske Bibelselskap sin utgave, kommer det tydelig fram hvilke konsekvenser dette har for Kristusforståelsen. Jeg vil også forsøke å finne begrunnelsene for hvorfor skriftstedene er oversatt slik som de er, og drøfte underveis. Tekstens begrensede omfang gjør det umulig å ta med alt, men jeg har valgt ut noen temaer og skriftsteder som jeg mener er av spesielt viktig betydning i denne sammenheng. For å gjøre dette utvalget har jeg tatt utgangspunkt i Jehovas vitners læresetninger som omhandler Jesus. Da jeg ikke er greskkyndig, har jeg tatt i bruk interlineare oversettelser på de stedene hvor jeg går tilbake til grunntekster. Jeg har også brukt muntlige kilder; et aktivt medlem av Jehovas vitner og en teolog og tidligere lærer ved Norsk Lærerakademi; kristendomsseksjonen. KORT HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ JEHOVAS VITNER Jehovas vitner ble i navnet stiftet 26.juli 1931. Men de har eksistert i en årrekke før det, da under benevnelsen "bibelstudentene". Det hele begynte egentlig i 1870, med en amerikansk mann ved navn Charles Taze Russell. Russell ble oppdratt som presbyterianer, men sluttet seg senere til kongregasjonalismen

fordi han likte dens synspunkter bedre. Som tenåring følte Russell seg frastøtt av tanken om predestinasjon. Han mente at hvis Gud ville bruke sin makt til å skape mennesker som han forut bestemte skulle lide evig pine, kunne Gud verken være vis, rettferdig eller kjærlig. Russell var ikke ateist, men han kunne ikke få seg til å tro på kirkesamfunnenes læresetninger. Han mente at det fantes elementer av sannhet i dem, men at de gjennom århundrer var blitt besudlet og infiltrert av hedenske læresetninger. Russell besluttet å søke etter Bibelens sannhet. Det fikk ham til å studere Bibelen iherdig, og han organiserte en bibelstudiegruppe som regelmessig kom sammen. Gjennom bibelstudiene mente de å få klarhet i bibelske sannheter. De kom fram til at menneskesjelen er dødelig, og at udødelighet er en gave som blir dem til del som blir Kristi medarvinger i hans himmelske rike. De begynte å forstå Jesu Kristi gjenløsningsoffer og den mulighet dette gir menneskeheten. De ble også klar over at Jesus ved sin gjenkomst ville være usynlig nærværende som en ånd. I 1879 begynte Russell å utgi "Sions Vakttårn og Forkynner av Kristi nærvær".vakttårnet blir gitt ut den dag i dag, men fra og med 1939 har undertittelen vært"forkynner av Jehovas rike". Grunnen til denne forandringen er at det skjedde en forskyvning av tyngdepunktet i Vakttårnselskapets forkynnelse. Tidligere var læren fokusert om Kristi gjerninger, senere ble det, og blir fremdeles, fokusert på Jehova og hans rike.russell og hans medarbeidere hadde gjennom en tidsregning, basert på Bibelen, kommet fram til at "hedningenes tider" skulle løpe ut i 1914.Forventningene til dette var derfor store, og ble enda større som følge av at den 1.verdenskrig raste. Mange trodde at de ville komme til himmelen i løpet av 1914. Dette skjedde ikke. Likevel mente Jehovas vitner at hedningenes tid løp ut det året. De kom fram til at de hadde mer å lære om betydningen av 1914. Det som skjedde i 1914, var at Jesus ble innsatt som konge i Guds himmelske regjering, og "vendte sin oppmerksomhet mot jorda".dette tror Jehovas vitner fremdeles. Med dette begynte "de siste tider for denne tingenes ordning" fordi generasjonen som opplevde 1914, ihvertfall noen av dem, fremdeles skal være i live når Harmageddon inntreffer. Det kan derfor ikke være lang tid igjen før dette skjer. ("Jehovas vitner, forkynnere av Guds rike", utgitt av Selskapet Vakttårnet; Reidar Hvalvik, "drømmen om det tapte paradis"). KORT HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ TREENIGHETSLÆREN, BEKJENNELSER OG REFORMASJONEN AV DEN NORSKE KIRKE I oldkirken var det stor strid om treenighetslæren. Tertullian hadde skapt trinitas-begrepet, men det var ikke teologisk klargjort. Striden sto om forholdet mellom Gud og Jesus, og motsetningene toppet seg om de to personene Arius og Atanasius. Keiser Konstantin kalte inn til kirkemøte i Nikea i år 325. Her la Arius og Atanasius frem sine syn. Arius ville verne om Guds enestående stilling og hevdet at Kristus ikke var like evig som Gud, men at han var Guds fremste skapning. Atanasius mente at dersom Kristus ikke var sann Gud, kunne han ikke ha åpenbart Gud for menneskene og heller ikke gi de frelse og evig liv. Atanasius vant frem med sitt syn. Bekjennelsen Nikenum ble formulert, og den fikk senere en liturgisk form som

ble vedtatt i Konstantinopel i 381. Det neste problemet som måtte løses, var forholdet mellom Kristi to naturer. Hvordan skulle dette forklares? På et konsil i Kalchedon i 451 fant man frem til formuleringer som de fleste kunne være enige i. Det fyldigste uttrykket for denne læren finner vi i Symbolum Athanasianum (ca.år 600).Martin Luther (f.1483) kom med reformasjonen av kirken. Det er viktig å huske på at reformasjonen ikke gikk ut på å forandre den oldkirkelige læren. Luther godtok bekjennelsene som sannhet. Den viktigste forandringen som skjedde under reformasjonen, var synet på frelse. Sitt syn på frelse kom Luther frem til gjennom studier av bibelske bøker, og da spesiel Romerbrevet. Der møtte han stadig på begrepet "Guds rettferdighet." Tidligere hadde han trodd at dette var Guds dømmende og gjengjeldende rettferdighet over menneskene. Han forsto nå at Paulus ikke snakket om en rettferdighet som Gud krevde av menneskene, men om en rettferdighet som blir gitt menneskene uforskyldt ved troen på Kristus. Troen var viktigst, ikke gjerningene. Gjerningene kom som følge av den kjærlighet Gud viser menneskene gjennom Jesus. Luther var opptatt av at menneskene selv skulle få anledning til å tilegne seg Bibelens budskap. Derfor oversatte han Bibelen til tysk, og skrev også den store og den lille katekismen. Den lille katekismen er i dag en av den evangelisk-lutherske kirkes trosbekjennelser. Den lutherske reformasjonen var et faktum i Norge i 1536-37. Da ble den norske kirken organisert som luthersk Statskirken (Tobiassen,Grøm,Selvik, "kyrkjespir og kyrkjespor"). TO SVÆRT ULIKE BIBELSYN Jehovas vitner og den evangelisk-lutherske kirke skiller seg fullstendig fra hverandre i sine bibelsyn. Jehovas vitner tror at Bibelen er verbalinspirert på en slik måte at det ikke finnes noen form for uoverenstemmelser i den. Gud har ikke bare inspirert forfatterne til å skrive; forfatterne har vært Guds "sekretærer". I forordet til NW står det at de 66 bøkene i Bibelen egentlig er èn bok som har èn forfatter. Alt i Bibelen har derfor like stor autoritet. Alt som står der kan dessuten forklares ut ifra menneskelig fornuft; fornuften er i noen tilfeller overordnet skriften. - Eller for å si det på Russells måte: "Vi ser Bibelen, Guds åpenbaring, i fornuftens lys". Ulike retninger innenfor evangelisk-lutherske kirke mener at Bibelen er verbal,- personal,- og realinspirert. Kirken tror at Bibelen er Guds ord, men det er ikke fastslått en gang for alle hvordan Bibelen skal forstås.et offisielt kirkerettslig bibelsyn eksisterer ikke, men siden Bibelen er Guds ord, har den en avgjørende autoritet. Noe av bibelstoffet regnes for å være tidsavgrenset, altså knyttet til samfunnet i en bestemt tid, og noe av stoffet regnes for å ha en mer universell karakter. Kirken har også et historisk-kritisk (kritisk i positiv forstand) syn på Bibelen.Den ser nødvendigheten av moderne bibelforskning, at den bidrar til å gi et riktigere historisk bilde av Bibelen. I tillegg til Bibelen har Kirken fem bekjennelsesskrifter. Tre av dem er blitt til i oldkirken; den apostoliske,- den nikenske- og den athanasianske trosbekjennelse. To av disse reflekterer sterkt over forholdet mellom de tre gudspersonene. De to neste ble til under reformasjonen; den augsburgske trosbekjennelse og Luthers lille katekisme. Det er viktig å huske på at treenighetslæren, som vi finner beskrevet i bekjennelsene,

ikke er til for å forklare Gud på en sannsynlig, fornuftig måte. Bekjennelsene er blitt til for å ta vare på det som skriften sier, selv om det er ulogisk og strider mot fornuften. Bekjennelsene var også et svar imot alle filosofiske bortforklaringer. For å kunne få en forståelse av hvorfor Jehovas vitner og Kirken har så forskjellig syn på Jesus, må man hele tiden ha i tankene hva slags Bibelsyn de representerer. Hoveddelen av denne artikkelen er bygget opp på følgende måte: Under hvert tema redegjør jeg først for Jehovas vitners syn, så følger evangeliskluthersk forståelse, og deretter konklusjon. TEMA 1: FORHOLDET MELLOM GUD OG JESUS Jesus som Guds Ord Det er naturlig å begynne med Jesu far, Gud, eller Jehova, som Jehovas itner velger å bruke. Gud er en person og har vært til fra evighet av. Gud har en kropp, men siden Gud er ånd, har han imidlertid et "åndelig legeme". Fordi han er en person med åndelig legeme, må han ha en bolig, og denne bolig er i himmelen, der han har sin trone. "Himmelen" er et sted ute i verdensrommet. Gud kan ikke være allstedsnærværende fordi han har en kropp. Gud er "legemlig nærværende" i himmelen. Gud er ikke alene i himmelen. I tidenes morgen skapte han mange "åndesønner". Den første han skapte, var Jesus. Han skulle være Guds talsmann, herav navnet "Guds ord". Dette satte Jesus i en overordnet stilling i forhold til andre skapninger. Alle andre skapninger ble skapt med "ordet" som redskap. Dette kommer fram i Joh.1,1-3: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. En ting som er interessant ved dette skriftstedet, er at det faktisk står skrevet at"ordet var Gud (uthevet av meg). I NW er dette skriftstedet oversatt slik: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud,og ordet var en gud.ved å skrive en gud istedenfor Gud, får skriftstedet en helt annen betydning. Ved å lese denne oversettelsen, vil man ut ifra teksten forstå det som om Jesus er en gud, mens Jehova er Gud, den allmektige. Ved å lese oversettelsen fra Det Norske Bibelselskap, som kirken benytter, vil man forstå det som om både Gud og Ordet, Jesus, er den allmektige Gud. På hvilket grunnlag kan Jehovas vitner oversette teksten på denne måten? Vakttårnet henviser til den katolske teologen Karl Rahner. Han skriver at selv om ordet "theos" (gud) brukes om Kristus, blir det ikke brukt på en slik måte at det identifiserer Jesus med ham som ellers i Det nye testamente inntar plassen som "ho Theos", det vil si "Den høyeste Gud". Dessuten, sier Jehovas vitner, står ordet "theos" uten bestemt artikkel.dette betyr at ordet ikke var Gud, men gudlignende, guddommelig; en gud.amanuensis i nytestamentlig teologi, Reidar Hvalvik, skriver i sin bok "drømmen om det tapte paradis", at denne påstanden ikke holder. Hvis forfatteren hadde ment å si guddommelig, hadde han brukt ordet som betyr nettopp dette, nemlig theios. Men han gjorde ikke det, han brukte det vanlige ordet for Gud. At ordet ikke står med bestemt artikkel, er heller ikke uvanlig, for det forekommer flere ganger i teksten til Johannes, og refererer seg likevel til Gud selv. Det er vanskelig å si hvem som har rett her, men av hensyn til det faktum at ordet theos står uten bestemt artikkel, virker det rettferdig overfor den opprinnelige teksten at det skal oversettes med gud (med liten bokstav). Men det er

ikke dermed sagt at man kan skrive en gud. I den greske grunnteksten står ikke ordet en, bruk av dette ordet medfører derfor en tilføyelse til teksten. Men Jehovas vitner vil naturligvis stå fast ved at det menes en gud, siden de lærer at Gud og Jesus ikke er det samme; at bare Jehova er Gud, mens Jesus "bare" er en engel, en åndesønn. Kirken vil på sin side naturlig nok mene at det mest riktige her er å oversette det med bestemt artikkel, fordi de mener at Jesus er både sant menneske og sann Gud. Jesus som visdommen, Guds første skapning Jesus og Gud er heller ikke samme person. Gud står over Jesus. Gud har vært til fra evighet av, det har ikke Jesus. Jesus har derfor en begynnelse og kan ikke være like mektig og like evig som Gud. En person kan ikke være en sønn og samtidig være like gammel som sin far. Bibelen bruker dessuten det samme greske ordet for "enbåren" når den beskriver Isaks forhold til Abraham, som når den beskriver Jesu forhold til sin far. Isak var enbåren i ordets egentlige betydning og ikke jevnbyrdig med sin far hva tid og stilling angår. Siden det samme greske ordet for "enbåren" er brukt om forholdet mellom Jesus og Gud, betyr det derfor at Jesus og Gud heller ikke er jevnbyrdige, men at Gud er Jesu far og overordnet ham. (selskapet Vakttårnet; "bør du tro på treenighetslæren?"). Kirken ser dette på en helt annen måte. Her blir ikke Gud sett på som en person. At Gud blir framstilt som et menneske noen steder i Det gamle testamente, er fordi man taler om ham i bilder. Gud overgår all menneskelig fornuft. Gud kan heller ikke lokaliseres til et bestemt sted, at han "bor i himmelen". I 1.Kong.8,27 står det faktisk at den høye himmel ikke rommer ham. Fordi Gud er Gud, og ikke en person, overgår han vår fatteevne. Derfor kan han også ha åpenbart seg både som Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, selv om det kan virke uforståelig for oss. I Joh.1,18 står det dessuten at "ingen har noengang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, har vist oss hvem han er." Jesus har altså vist oss hvem Gud er. Derfor må Gud være slik Jesus er. Det er umulig å akseptere at Jesus er Gud hvis man oppfatter dem som personer, slik som Jehovas vitner gjør. Her ligger det en forskjell som er avgjørende for troen; hva slags begrep man har om Gud. Ifølge Jehovas vitner er begrepene "engel" og "Guds sønn" ganske like. De mener at det at Jesus er Guds sønn, ikke er noe enestående, fordi Gud har flere sønner, med henvisning til Job.1,6; 2,1. Der omtales ulike himmelske vesner som Guds sønner.uttrykket brukes altså om engler. Men selv om Kristus "bare" er en engel, er han i hvert fall den fremste blant dem. Han er som sagt Guds "enbårne sønn". I bladet "Bør du tro på treenighetslæren?" utgitt av selskapet Vakttårnet, står det: Ja, Jesus ble skapt av Gud som Guds usynlige skapnings begynnelse, som den første av Guds usynlige skapninger. Jehovas vitner mener altså at Jesus er en skapning,, Guds første skapning. Disse uttalelsene passer også godt til Ordspr. 8,22, hvor det sies om visdommen: "Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid." Denne teksten om visdommen overføres direkte på Jesus, at det egentlig er et bilde på Jesus som en åndeskapning i hans førmenneskelige tilværelse. Vakttårnet skriver videre at de fleste bibelforskere er enige i dette.vakttårnet sier ikke

noe om hvilket grunnlag de bygger denne påstanden på. Men vi må huske på at det finnes ulike typer bibelforskning. Ikke all bibelforskning bygger på forutsetninger om at Jesus og Gud er ett. Bygger for eksempel bibelforskningen på forutsetninger om at Gud er overordnet Jesus, og at Jesus er skapt, ja, da vil det jo være stor sannsynlighet for at disse er enige i denne tolkningen. Men bibelforskning som bygger på forutsetninger om at Jesus er Gud, kan ikke være enig i dette. Hentydninger om at visdommen er Jesus i hans førmenneskelige tilværelse finnes heller ikke i "håndbok til Bibelen" utgitt av Luther forlag. Denne boken gir en grundig innføring i Bibelen, men den sier ingenting om dette. Den sier at "visdommen er rett fram og sann, verdien av hennes undervisning er større enn jordisk lykke gir. Hun, det første av det som er skapt."men etter å ha lest denne siste setningen, at visdommen var det første som ble skapt, kan det for Jehovas vitner virke som om visdommen faktisk er et billedlig uttrykk for Jesus, siden de mener at Jesus er en skapning, det første Gud skapte. I kirken eksisterer et mer nyansert syn på dette. Det har vært vanlig å tolke visdommen som Jesus opp gjennom kirkehistorien. Men det er ikke slått fast en gang for alle hvordan man skal tolke den. Ordspråksboken gir seg heller ikke ut for å være Guds åpenbarte ord. I innledningen heter det at dette er "ordspråk av Salomo, Davids sønn, konge i Israel". Det kan derfor være grunn til å tro at vi her står overfor menneskelig visdom. I Joh.1,1; 20,28 kalles Jesus for Gud. Jehovas vitner mener at selv om han blir kalt det, er det ikke dermed sagt at han er Jehova Gud, for også andre blir kalt for guder i Bibelen (1.Kor.8,5). Jesus er faktisk en gud. "Gud" betyr "en som er sterk". Jehova er ikke den eneste som er sterk. Men Jehova er den eneste allmektige Gud. Det betyr at det er han som er mektigst.ved å lese 1.Kor.8,5f, ser man at Paulus ikke taler positivt når han sier at det finnes mange guder. "Det finnes nok mange "såkalte" guder", sier han, "men for oss er det bare èn Gud, Faderen, og èn Herre, Jesus Kristus". Å sette Jesus på linje med andre "såkalte guder", vil derfor si det samme som å sette ham på linje men avguder. Det at Jesus kalles Gud, må derfor ha en helt annen betydning, nettopp at han faktisk er Gud. TEMA 2: BETYDNINGEN AV JESU DØD OG OPPSTANDELSE Jesu gjenløsningsoffer Jesus er Guds organisasjons fremste representant. Jehova overførte Jesus fra himmelen til jorden ved sin ånd. Gud laget et fullkomment legeme for ham ved å overføre hans livskraft i jomfru Maria, etterkommer av kong David. Hun fødte ham på jorden som menneskesønnen. Jesus kom til jorden for å gjøre sin Fars navn og rike kjent, og for å gi sitt liv som løsepenge. Dette på grunn av Adams opprør mot Gud. Han tapte sin egen og sine etterkommeres mulighet for et fullkomment liv på en paradisisk jord. Jesus måtte dø for at lydige mennesker skal kunne oppnå evig liv.begrunnelsen for dette er det juridiske prinsippet "liv for liv", 2.Mos.21,23-25; 3.Mos.24,19-21. Fullkomne Adam forspilte sitt fullkomne liv. Jesus gav sitt fullkomne liv for å kjøpe tilbake det Adam hadde kastet bort. Dette viser også at Jesus ikke kan være Gud, for hvis han hadde vært det, ville gjenløsningsofferet vært uendelig

mye høyere enn det Guds lov krevde (Vakttårnet, "Bør du tro på treenighetslæren?"). Ingen i menneskeheten kunne fremskaffe et fullkomment offer, fordi alle Adams etterkommere er født ufullkomne. Derfor måtte Gud sette i gang tiltak for å frembringe et fullkomment menneske, Sal.49,8-9.Oppsiktsvekkende er det at i NW er 1.Timoteus 2:5,6 oversatt slik: "Det er èn Gud og èn mellommann mellom Gud og mennesker, et menneske, Kristus Jesus, som gav seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle." I Det Norske Bibelselskap sin bibelutgave står ikke ordet tilsvarende. Hva er grunnen til at dette ordet brukes i Jehovas vitners oversettelse? Ved å lese i Selskapet Vakttårnets interlineare oversettelsen av de greske skriftene, som er oversatt til engelsk, ser man at det står "anti`lytron". Første delen av dette ordet betyr "imot, svarende til, i stedet for", og andre del av ordet betyr "løsesum, løsepenge".teologen som jeg var i kontakt med, viste meg derimot sin interlineare oversettelse. Han kunne fortelle at hele dette greske ordet betyr løsepenge, og derfor er ordet "tilsvarende" en tilføyelse til teksten. Men ordet ligger jo allikevel i teksten, når man gir en løsepenge, så gir man jo noe som svarer til det man skal løse ut. Kirken mener at Gud ble menneske i Jesus Kristus, fordi Jesus er sann Gud og sant menneske. I Joh.1,14 står det at "ordet ble menneske og tok bolig blant oss". Ved å trekke tråden tilbake til Joh.1,1, så står det, som nevnt tidligere, at Ordet var Gud. I Jesus er Gud og menneske blitt ett, fordi Jesus er ett med Gud og ett med oss. Gud gikk for vår kjærlighet inn i menneskelivets dypeste nød for å kjempe kampen mot våre fiender for oss Jesu oppstandelse Jehovas vitner tror at Jesus sto opp igjen, men ikke i legemlig forstand. Han hadde jo gitt sitt legeme, og kunne derfor ikke ta det tilbake igjen. Det at graven var tom, forklares med at Gud hadde fjernet legemet, det ble borte for bestandig. Da han viste seg for disiplene, hadde han, selv om han var en ånd, ikledd seg et kjødelig legeme for å overbevise dem om at han hadde fått en oppstandelse. Da Jesus vendte tilbake til himmelen, var han en ånd. Dette begrunnes ut ifra 1.Kor.15,50, der det står at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, og at forgjengelighet ikke kan arve uforgjengelighet. NW-oversettelsen samsvarer her med kirkens bibel, men kirken mener at Jesus sto opp i legemlig forstand. Kirken mener at den eneste naturlige forståelse av teksten er at Jesus oppsto i legemlig forstand. Det står også ved flere anledninger at det var Jesus. I Joh.20,19 står det at disiplene ble glade da de så Herren. Det står ikke noe sted i Bibelen at Gud hadde fjernet legemet, heller ikke at Jesus hadde ikledd seg et kjødelig legeme. Når det gjelder 1.Kor.15,50, så står det at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, og at det forgjengelige ikke skal arve uforgjengelighet. Men hvis man leser ut hele kapittelet, så står det at forgjengelighet skal forvandles til uforgjengelighet. Når det gjelder løsepengen, så vil det ikke si at Jesus automatisk tar den tilbake ved å stå opp med sitt legeme. Han har jo alt uttømt sin sjel til døden. På grunnlag av dette mener kirken at oppstandelsen hans var legemlig. TEMA 3:JESUS SOM KONGE I GUDS REGJERING;JESU GJENKOMST Jesus kunne ikke begynne å herske som konge i sin himmelfart. Først måtte

han sitte ved sin fars høyre hånd og vente til hedningenes tid var forbi, og at hans fiender ble lagt som en skammel for Jesu føtter, Sal. 110,1. Hedningenes tid skulle vare i 2520 år, og blir regnet fra 607 f.kr til 1914 e.kr. I disse 2520 årene hadde Satan og hans engler stor innflytelse over jordas nasjoner. Men da Jesus begynte å herske som konge i Guds regjering i 1914, skulle han rense himmelen for Satan og hans demoner, og de ble kastet ut av himmelen til jordens nærhet, Åpb.12,7-12. Jehovas vitner har regnet seg fram til dette årstallet på følgende måte: (Selskapet Vakttårnet; "du kan få leve evig på en paradisisk jord") I Dan. 4,10ff fortelles det om en drøm som babylonerkongen Nebukadnesar hadde hatt. I denne drømmen hadde han sett et tre som raget helt til himmelen. Treet ble hogd ned, men en rotstubb ble stående igjen. Dette var et bilde på Nebukadnesar og den skjebne som skulle ramme ham. Jehovas vitner ser imidlertid dette treet også som et bilde på Guds herredømme i denne verden, et herredømme som ble utøvd gjennom Israels og Judas konger. Ifølge Jehovas vitner tok dette kongedømmet slutt i år 607 f.kr., da babylonerne inntok Jerusalem. Dette årstallet markerer altså begynnelsen på det som Jesus i Luk. 21,24 omtaler som "hedningenes tid". I følge Dan.4 skulle kongedømmet ligge nede i "sju tider". "De sju tider" tolkes som sju måne år à 360 dager, til sammen 2520 dager. Disse tolkes som 2520 år, med utgangspunkt i andre tekster som taler om "ett år for hver dag" (4.Mos.14, 34; Esek. 4,6). Regnet fra 607 f.kr. kommer man således fram til året 1914. Inntil da skulle Guds rike ligge uvirksomt. Men i 1914 begynte altså Jesus å herske som konge i Guds himmelske rike. Med dette gikk samtidig Jesu løfte om sin gjenkomst i oppfyllelse. Etter Jesu himmelfart sa englene til disiplene at han skulle komme tilbake på samme måte som han farte opp til himmelen. Dette betyr at han skulle komme tilbake på en stille og ubemerket måte, fordi bare apostlene visste om det. Verden visste det ikke. Jesu gjenkomst skulle være usynlig, og denne usynlige gjenkomsten skjedde altså i 1914. Videre mener de at denne gjenkoms-ten ikke vil si at han i bokstavelig forstand kommer tilbake til jorden. Det betyr derimot at han får makt til å herske som konge i Guds regjering og vender sin oppmerksomhet mot jorda. Men Jesus hersker ikke alene i himmelen. Jehovas vitner har nemlig en helt spesiell tro når det gjelder "de 144 000". Disse fortelles det om i Åpenbaringen. I Åpb.14,1-3; 5,10 kommer det fram at de 144 000 er mennesker som er frikjøpt fra jorden for å herske sam-men med Jesus som konger og prester. De 144 000 kalles "den lille hjord" (Luk.12,32). Jesus og "den lille hjord" skal herske over menneskene på jorda, og i løpet av tusen år vil dem føres fram til fullkommenhet og evig liv på jorda. Kirken nøyer seg på dette området med å fastslå at Jesus kommer igjen. Man regner dessuten med at tidspunktet for Jesu gjenkomst ikke lar seg beregne. Dette samsvarer også med hva Bibelen sier om dette, i Matt.24,36. Her står det at den dag og den time kjenner ingen, bare Gud. Derfor er det ikke mulig for mennesker å regne seg fram til dette. Kirken mener dessuten at "de 144 000" ikke skal tas bokstavelig, men at de 144 000 er et symbolsk uttrykk for den kristne kirke, en utallig stor skare.

Det at Satan og hans demoner ble kastet ned til jorden, førte til at ondskapen her økte,og dette har stor betydning som tegn på "endens tid". Jesus forutsa både verdenskriger og at lovløsheten skulle tilta i endens tid (Matt.24,7, 12,NW). Jehovas vitner mener også at Jesus forutsa at alle endetidstegnene skulle skje innenfor den generasjon som levde i 1914, Matt.24,34 (NW):"Den ne generasjon skal ikke forgå før alt dette skjer" Jesus siktet her til den generasjon som levde i 1914. Noen fra den generasjonen skal leve lenge nok til å få oppleve enden for denne onde ordningen. Derfor er det sikkert at Harmageddon ikke er langt unna. Det Norske Bibelselskap har oversatt dette skriftstedet annerledes. Her står det ikke generasjon, men slekt. Skriftstedet får med dette en ganske annen betydning. Hvordan begrunner Jehovas vitner dette, at de har benyttet ordet "generasjon" istedenfor "slekt"? I den greske grunnteksten i deres interlineare oversettelse står ordet "genea", og dette ordet betyr generasjon. Hadde Matteus ment slekt, ville han brukt det greske ordet "genos", som betyr nettopp dette (NW, studieutgave). Kirken mener her at det greske ordet kan oversettes med både generasjon og slekt. Det er ikke noen motsetninger mellom det. Men Jesus talte ikke om noen generasjon som levde i 1914, men til den generasjon som levde på den tiden som Jesus talte. Matt.24,36 må dessuten ses i lys av Matt.16,28. Her står det at "noen av dem som her står, skal ikke smake døden for de ser Menneskesønnen komme i sitt rike". TEMA 4: JESUS SOM ERKEENGELEN MIKAEL Jehovas vitner mener at Jesus er erkeengelen Mikael. Bakgrunnen for dette er likhetspunkter i omtalen av Kristus og Mikael: Begge kalles "fyrste"(dan.10, 13; 12,1), og begge skulle gå i krig mot Satan og kaste ham og hans engler ut av himmelen (Judas 9;Åp.12,7f). Dette viser at Jesus var kjent som Mikael før han kom til jorden, og at han også har vært kjent ved det navnet etter at han vendte tilbake til himmelen (Selskapet Vakttårnet; "resonner ut fra skriftene"). Det legges dessuten stor vekt på 1.Tess.4,16, som gjengis slik i NW: "Herren selv vil stige ned fra himmelen med et bydende rop, med en erkeengels røst og med Guds trompet" På grunnlag av denne oversettelsen mener Jehovas vitner at Jesus er Mikael. Det ville ikke vært riktig å sammenligne den befalingen Jesus roper ut, med et utrop fra en som har mindre myndighet. Derfor er Herren Kristus erkeengelen Mikael. Men i kirkens bibel er skriftstedet formet helt annerledes. Her står det at "når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen." Ut ifra denne teksten får man ikke inntrykk av at det er Jesus som roper med en overengels røst, men derimot at når overengelen roper, vil Herren stige ned fra himmelen. Ved å lese i kirkens interlineare oversettelse, ser det ikke ut til at denne teksten har vært utsatt for feil oversettelse fra Det Norske Bibelselskap. Kirken finner heller ingen grunn til å sammenligne Mikael med Jesus. Mikael er overengel, Jesus er Gud. Kirken finner støtte for dette i mange skriftsteder i Det nye testamente. Eksempler på dette er Joh.10,30, hvor det står at "jeg og

Faderen er ett", og Joh.14,9, hvor det står at "den som har sett meg, har sett Faderen".Dessuten er det verdt å merke seg at betegnelsen "Herre", som blir brukt om JHWH i Det gamle testamente, overføres til Det nye testamente og blir brukt som betegnelse på Jesus. AVSLUTNING Jeg har nå gått inn på noen temaer som er viktige i Jehovas vitners Kristusforståelse. Her finnes det mye mer som er aktuelt, men plassen strekker ikke til! Jeg har drøftet det i lys av luthersk bibelforståelse, noe som ikke er helt lett. Til det er kirkens bibelsyn altfor uensartet, i motsetning til Jehovas vitner som ser på Bibelen kun som verbalinspirert. Den viktigste forskjellen i forståelsen av Jesus, må kanskje sies å være at Jehovas vitner ser på ham som underordnet Gud, mens kirken ser på ham som Gud. En av grunnene til at Jehovas vitner ikke kan være enige i at Jesus er Gud, er, som sagt tidligere, at de ser på Gud som en person. Kirken har ikke disse forestillingene om Gud, han overgår vår fatteevne. Dermed er det lettere å akseptere at Jesus kan ha vært både sant menneske og sann Gud, fordi våre kunnskaper og vår fornuft er begrenset. Konklusjonen må være at ulike syn på Bibelen gjør at hele forståelsen blir forskjellig. Dette har jeg forsøkt å belyse gjennom denne artikkelen. DIDAKTISK KOMMENTAR Til denne delen tar jeg utgangspunkt i L-97, fordi denne er høyst aktuell i skolesammenheng. Det nye faget "kristendomskunnskap med religion- og livssynsorientering har disse målene:- elevene skal få grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv og levende kilde for tro, moral og livstolkning - elevene skal bli fortrolige med de kristne og humanistiske verdier som skolen bygger på - elevene skal få kjennskap til andre verdensreligioner og anskuelser som levende kilde for tro, moral og livstolkning - å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tro og livssynsspørsmål - å stimulere elevene i deres personlige vekst og utvikling Alle elever skal delta i dette faget, det gis sannsynligvis fritak bare i deler av det. Jehovas vitner står oppført som ett av temaene i 8. klasse. Her står det at elevene skal få kunnskap om blant annet Jehovas vitner. Hvis man har elever som er Jehovas vitner i klassen før man kommer til 8. klasse, kan det selvsagt være aktuelt å ta opp dette på tidligere klassetrinn. Det kan være viktig for å skape forståelse og respekt overfor de elevene dette gjelder. Kunnskap fører til økt trygghet, og trygghet fører til at man lettere kan respektere andre mennesker, selv om de ikke har samme tro som en selv. Men for å gå tilbake til de klassetrinn hvor dette temaet er spesielt aktuelt: I 8. klasse skal altså elevene få kunnskap om Jehovas vitner, og i 9. klasse står det at elevene skal arbeide med spørsmålet om Bibelen som Guds ord, og ulike syn på dette. I denne sammenheng kan man flette inn Jehovas vitner, og gi elevene forståelse av hvorfor deres tro er slik som den er. Da med hensyn til både Jesus spesielt, og hele troen generelt. Det som er viktig her, er at elevene kan forstå at et syn ikke trenger å være mer riktig eller galt enn et annet. Dette gjelder også for

de elevene som er Jehovas vitner. Det er et spørsmål om tro, og elevene må få avgjøre hva som føles mest naturlig for dem selv. De må respektere at selv om en ting føles riktig for dem selv, så kan noe annet føles mest rett for andre. For å knytte elevene tettere sammen i respekt, forståelse og trygghet, er det også viktig at man prøver å legge vekt på ting som er felles, på tvers av troen. Som for eksempel at Jesus var rettferdig og god, det kan vel alle være enige i, enten en tilhører Jehovas vitner eller Den Norske Kirke. Kommentar som er bibelsk veiledene. Når det gjelder denne religions lære så er det en type lære kun for det kjødlige sinnet, så det blir lett å oppfatte. Da alt faller på plass i det å forstå det, og så tro det, og dette blir en reddning for mange som har forstått at det finnes en Gud som har skapt alle ting men ikke har fred i sin sjel, for de tror at det er noen Gud et sted. Disse mennesker som går inn i denne tro har ikke åndsåpenbaringer i ordet slik at dem kan få tak i hemmlighetene i Guds ord som blir til mat for deres åndelige liv. Eller at ordet vil lede dem nærmere Gud så de kan få tak i det åndelige lys, men de vil heller prøve å forstå Guds ord med den menneskelig forstand. Det står skrevet at ordet ikke er gitt til egen tydning. D.H.Ånd må åpenbare det for vår ånd. Siden Jehovas vitner ikke har åpenbaringer på Bilbelen så vil de ikke forstå den rett, dermed blir Bibelen full av feil, og det har oversetterene fått skylden for. Det det er påstått at Bibelen har ca.50 000 feil av Jehovas vitners lærere, så dem har laget en ny bibel som dem kaller forklaringen som de bruker som en tilleggsbibel. Etter min oppfattning er det tre ting bibelen setter høyt som vi skal ha i våre liv, det er: 1. Kjærlighet! 2. Glede! 3. Fred! Jehovas vitner er veldig selvisk lære, Når det gjelder kjærlighet...dersom en person eller flere ikke gjør eller underordner seg ledere etter deres ordre, så finnes det ingen tilgivelse å få, venner og familier blir utfryst eller gjort til uvenner og til og med enkelte ganger forfølger de disse x-vitner på livet løst. Bibelen snakker om jag etter fred, videre at vi også skal glede andre med våre liv, så hvor er kjærligheten og gleden og hva med freden. Det vi fikk i frelsen ved å tro på den Herre Jesus Krist og ta imot ham for å bli født på ny til et levende håp.det er ved Hans nåde, så vi også kan gi nåde til våre medmennesker. Vi fikk Kjærlighet, vi fikk Glede, vi fikk Fred. Dette skal vi gi videre, og ikke leve seg selv til behag, gi ditt liv og redd andre.