1. Studieplan Ph.d. i utdanningsvitenskap

1. Studieplan Ph.d. i utdanningsvitenskap Ph.d. i utdanningsvitenskap er et doktorgradsprogram ved Det humanistiske fakultet. Programmet drives i nært samarbeid med Ph.d. i lesevitenskap. Begrepet Utdanningsvitenskap er nytt i Norge, mens det tilsvarende engelske begrepet (Educational Sciences) er vel etablert. Utdanningsvitenskap er et flerfaglig vitenskapsområde. Området er bredt sammensatt og rommer et spekter av pedagogikk og pedagogiske deldisipliner. I tillegg dekker det også utdanningsforskning som er forankret innenfor det samfunnsvitenskapelige området, bl.a. psykologi og sosiologi, og innenfor humaniora. Ansvarsområdet til utdanningsvitenskap, dets avgrensninger og potensial, så vel som relasjonen til ulike typer praksis, defineres ikke først og fremst ved avgrensing mot andre vitenskapsområder, men ved at utdanning i vid betydning utgjør forskningens gjenstandsfelt. Utdanningsvitenskap omfatter forskning om læring, undervisning og danning innenfor ulike samfunnsinstitusjoner. Spørsmål knyttet til læring/undervisning/danning innenfor barnehage, skole, familie, fritid og arbeidsplasser vil være relevante områder for kunnskapsutvikling innenfor vitenskapsområdet. Doktorgradsprogrammet er på denne bakgrunn åpent for et bredt spekter av doktorgradsprosjekter. Programmet er organisatorisk knyttet til Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS), men drives i nært samarbeid med alle institutter og sentra ved fakultetet. Historisk er Ph.d. i Utdanningsvitenskap en videreutvikling av det tidligere Ph.d.-programmet i spesialpedagogikk som ble forankret i tre tematiske områder; Sosiale og emosjonelle vansker, Leseog skrivevansker og Inkluderende pedagogikk. Overgangen til Ph.d. i utdanningsvitenskap markerer en åpning for tematiske områder som barnehagevitenskap, lærere og førskolelæreres profesjonskunnskap, idrettsfag og fagdidaktikk. I tillegg til den individuelle forskningen som foregår er forskningen ved fakultetet organisert i form av programområder for forskning som også skal bygge opp under doktorgradsutdanningene. Forskere innen flere programområder bidrar til Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap gjennom deltakelse på kurs og som veiledere av ph.d-kandidater. 1.1. Studiets art Ph.d.-studium i utdanningsvitenskap. 1.2. Navn på studiet Studiets navn er Ph.d. i utdanningsvitenskap. På grunnlag av fullført og godkjent disputas tildeles kandidatene graden Philosophiae doctor (Ph.d.). Studiets engelske navn er PhD in Educational Sciences. 1.3. Antall studiepoeng og år Ph.d.-studiet utgjør 180 studiepoeng. Utdanningsplanen skal legges opp slik at ph.d.-studiet skal fullføres innenfor en normert ramme på tre år. (Lovfestede permisjoner regnes ikke med). 1

1.4. Målgruppe Studiet henvender seg til godt kvalifiserte kandidater innen utdanningsvitenskapelige fag som ønsker å kvalifisere seg for det høyeste utdanningsnivået innen fagområdet. 1.5. Mål og læringsutbytte for studiet Doktorgradsutdanningen i utdanningsvitenskap skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå, og for annet arbeid i samfunnet der det stilles store krav til vitenskapelige arbeidsmåter og innsikter. Studiet kvalifiserer for forskning, undervisning, utvikling, veiledning og formidling ved universiteter og høgskoler, og ved andre offentlige og private institusjoner. Målet for Ph.d.-programmet er at kandidaten skal gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid og ferdigstille en vitenskapelig avhandling av høy kvalitet. I tillegg skal doktorgradskandidaten få en bred opplæring i teori og metode som gir dybde og bredde i eget forskningsprosjekt, og som setter prosjektet inn i en videre utdanningsvitenskapelig ramme. Gjennom doktorgradsutdanningen skal kandidaten oppnå følgende læringsutbytte: Kunnskaper Kandidaten er i kunnskapsfronten innenfor sitt spesifikke fagfelt innen utdanningsvitenskap og behersker fagfeltets vitenskapsteori og metoder. Kan vurdere bruken av ulike metoder og analysestrategier innen sitt spesifikke fag og forskningsfelt. Kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor utdanningsvitenskap. Har en breddekunnskap innen det utdanningsvitenskapelige fagområdet. Ferdigheter Kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid. Kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Kan håndtere komplekse faglige spørsmål og kritisk analysere og utfordre etablert kunnskap og forskningspraksis innen utdanningsvitenskap. Generell kompetanse Kan identifisere etiske problemstillinger knyttet til utdanningsvitenskapelig forskning og utøve sin forskning med faglig integritet. Kan delta i komplekse tverrfaglige prosjekter. Kan formidle forsknings og utviklingsarbeid i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler. Kan vurdere behovet for, ta initiativet til og gjennomføre utviklingsarbeid. 1.6. Opptakskrav Studenter som tas opp på programmet må ha femårig mastergrad (hovedfag) innenfor et utdanningsvitenskapelig fag eller tilsvarende. For søker med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet være B eller bedre. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. I tillegg til formell kompetanse, vil kvaliteten på prosjektplanen og 2

relevant faglig arbeid bli vektlagt ved vurdering om opptak. Søkere med mastergrad (hovedfag) fra annet fagområde enn det som er godkjent som grunnlag for opptak til programmet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. For øvrig gjelder opptakskravene i Ph.d.-forskriften for UiS. 1.7. Undervisningsspråk Undervisning og veiledning vil primært være på norsk. Deler av undervisning og veiledning kan også foregå på engelsk. 1.8. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer Kandidatene i programmet blir knyttet til aktive læringsmiljø, organisert som forskergrupper og programområder. Selvstendig arbeid er den primære arbeidsmåten i et ph.d.-studium. Programmet har fastsatt obligatoriske presentasjoner som en kombinasjon av praktiske øvinger og kvalitetssikring av det selvstendige avhandlingsarbeidet (jf. Pkt 1.10). For doktorgradskandidater som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer kandidatenes arbeidsvilkår og herunder sikrer deltakelse i et aktivt forskermiljø (jf. Ph.d.-forskriften). Arbeidsformer og kurskrav i de enkelte emnene utarbeides av de ansvarlige for kurset og godkjennes av doktorgradsutvalget ved Det humanistiske fakultet. Undervisningslokalene oppfyller UiS og Statsbygg sine standarder når det gjelder universell utforming. 1.9. Oppbygging Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium. Programmet skal gjennom opplæringsdelen støtte opp under arbeidet med avhandlingen og sikre bredde i den faglige og vitenskapelige skoleringen. Forskerutdanningen består i hovedsak av aktivt forskningsarbeid under veiledning, og omfatter: En avhandling basert på et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere. En godkjent opplæringsdel. Samarbeid med aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt. Forskningsfaglig formidling som er relatert til det pågående doktorgradsarbeid. Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på internasjonalt nivå innenfor fagfeltet. Dette forutsetter et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig klarhet, metodologisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, analyse og fremstilling. På alle disse områder skal avhandlingen også vise at den forholder seg kritisk til aktuell nasjonal og internasjonal forskning. Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Avhandlingen kan ha form av monografi eller artikler (jf. Pkt 1.13). Avhandlingen skal ha et sammendrag som gjør nærmere rede for grunnlag, tilnærming og helhet i avhandlingen, og som setter arbeidet i relasjon til den internasjonale forskningen på området. Det vises videre til det som står om avhandling i Ph.d.-forskriften for UiS. 3

Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen innenfor ph.d.- utdanningen i utdanningsvitenskap skal utgjøre minst 30 studiepoeng, som fordeles på følgende måte: vitenskapsteori og etikk, 10 studiepoeng forskningsmetode, 10 studiepoeng tematiske emner, 10 studiepoeng (obligatoriske og valgbare) Doktorgradsutvalget har ansvar for at Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap tilbyr et bredt spekter av kurs av ulikt omfang. Kursene i utdanningsvitenskap og lesevitenskap tilbys under en felles kursplan som ajourføres regelmessig. Kurs som gir studiepoeng forutsetter skriftlig dokumentasjon/paper. Vedlagte tabell er veiledende og antyder sammenheng mellom undervisningsdager, litteratur, dokumentasjon, studiepoeng. Dager undervisning Veiledende litteraturomfang Kurs m/ dokumentasjon: Antall siders paper Ukers arbeid totalt Antall studiepoeng (sp) 1 dags kurs 100 150 sider 2 3 sider 25-30 arbeidstimer = fire dagers arbeid 2 dager 200-300 sider 3-5 sider. Omlag åtte dagers arbeid 3 dager 300-400 sider 5 7 sider Om lag tolv dagers arbeid 4 dager 400-500 sider 7 10 sider Om lag 16 dagers arbeid (litt over tre uker) 1 sp 2 sp 3 sp 4 sp Etc. I følge retningslinjer fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) og den internasjonale ECTS-skalaen tilsvarer 1 studiepoeng en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer. I tillegg vises det til Universitets- og høyskoleloven som i 3.8 fastslår at studieåret er 10 mnd (ca. 40 uker eller ca. 1500 uketimer, og 37,5 timer per uke) og at et fullt studieår er normert til 60 sp. Den vanligste dokumentasjonsformen er en fagtekst, eller et paper. Vitenskapsteori og etikk. Kurset er organisert som et felleskurs for doktorgradsutdanningene ved Universitetet i Stavanger. Tema knyttet til forskningsetikk skal utgjøre minst 2 1 studiepoeng. Forskningsmetode. Alle kandidatene på programmet skal ha en generell opplæring i både kvalitative og kvantitative metoder. I tillegg må kandidatene velge fordypningskurs innenfor de metoder som brukes i avhandlingsarbeidet. Tematiske kurs. De tematiske kursene skal både bidra til å sikre kvalitet i avhandlingsarbeidet og ivareta at kandidaten får god kompetanse om forskning innenfor utdanningsvitenskap. To tematiske kurs er obligatoriske; et introduksjonskurs for nye kandidater og et kurs i utdanningsvitenskap. 1 Alternativt 3 studiepoeng. 4

Videre tilbys ulike profilkurs knyttet til sentrale temaer og emner innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet (for eksempel Læringskulturer i barnehagen, Lese-, og skrivevansker, Sosiale- og emosjonelle vansker, Inkluderende pedagogikk). Metodekurs med innretning mot relevante metodologiske spørsmål kan etter søknad godkjennes som tematiske kurs. For kurs/emner der det er få påmeldte deltakere kan det legges til rette for lesekurs. Ph.d.-kurs/emner som tilbys ved andre institusjoner kan etter søknad godkjennes som del av opplæringsdelen. Faglig formidling. For å framstille seg for doktorgradsprøven, skal ph.d.-kandidaten ha erfaring med faglig formidling. Eksempler på faglig formidling som godkjennes: forelesnings- eller seminarrekke populærvitenskapelige arbeider (for eksempel kronikker, populariserte artikler, foredrag eller liknende) konferansebidrag Formidlingsaktiviteten(e) kan være knyttet til arbeid enten med obligatoriske oppgaver i opplæringsdelen eller med avhandlingen. Innholdet i formidlingsdelen skal godkjennes av veileder. Opplæringsdelen godkjennes av doktorgradsutvalget ved fakultetet og må være godkjent før avhandlingen kan leveres. 1.10. Emnekombinasjoner I ph.d.-studiet inngår ulike aktiviteter (emner og arbeidskrav) fordelt over de tre årene, slik det framgår av tabellen. I teksten under er aktivitetene nærmere redegjort for. 2 Forskningsprosessen Kurs/emner, obligatorisk 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. semester høst 2. semester vår 3. semester høst 4. semester vår 5. semester høst 6. semester vår Revisjon, 50 % 90 % prosjektbeskrivelse seminar seminar Intro-kurs Utd.vit Vit.teori og etikk Kurs/emner, metode Kurs/emner, selvvalgt Formidling 1.11. Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet, jf pkt 1.9) A. Arbeidskrav 1. Framdrift / prosjektseminar: 2 I den endelige versjonen skal det fylles inn emnekoder/emnenavn og antall studiepoeng på obligatoriske kurs. 5

Godkjent revidert prosjekt-/utdanningsplan 3 Kvalitetsgranskning av forskningsprosessen, 50 % og 90 % seminar 4 2. Formidling Presentasjon på (inter)nasjonale konferanser 3. Utenlandsopphold Internasjonalisering (se pkt. 1.18 i studieplanen) B: Opplæringsdelen Vitenskapsteori og etikk (10 sp) Metodekurs (10 sp) 5 Introduksjonskurs i kvalitative og kvantitative metoder (2-3 sp) Fordypningskurs i metode og design (5-8 sp) Tematiske kurs (10 sp) Obligatoriske kurs i. Introduksjonskurs (1 sp) ii. Kurs i utdanningsvitenskap (2-3 sp) Valgbare kurs i. Velges fra kursplanen, som revideres årlig 1.12. Vilkår for å gå videre i studiet - framdriftsrapportering Etter hvert semester skal kandidat og veileder skrive 1/2-årsrapporter (eventuelt årlige rapporter, dersom forskriften legger opp til det). Rapportene godkjennes av doktorgradsutvalget. I tilfeller der det er svak progresjon og/eller avvik fra opplæringsplanen, kan doktorgradsutvalget be om tilleggsinformasjon og/eller at det gjennomføres oppfølgingssamtaler (v/prodekan eller faglig leder) med en kandidat, midtveisseminar e.l. 1.13. Prøveformer De enkelte emnebeskrivelsene redegjør for hvordan emnet skal evalueres (jf. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, UiS). Avhandlingen kan være en monografi eller bestå av artikler og en kappe. Kappen er en sammenfattende tekst som gjør rede for grunnlag, metodisk tilnærming og den tematiske og metodologiske helheten i avhandlingen. Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på norsk eller engelsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal dette framgå av søknaden og vurderes særskilt. 3 Det skal utarbeides mal for revidert prosjektplan og for prosjektekstern vurdering. 4 Det er utarbeidet retningslinjer for gjennomføring, vurdering og rapport. 5 Fakultetets ph.d-programmer må utvikle egne metodekurs på høyt nivå. 6

Til å bedømme avhandlingen, forsvaret av den, og prøveforelesning, oppnevner fakultetet en sakkyndig bedømmelseskomité på minst tre medlemmer. Komiteen settes sammen slik at begge kjønn, såfremt mulig, er representert. Minst ett av medlemmene skal ikke ha tilknytning til Universitetet i Stavanger og minst ett av medlemmene, såfremt mulig, skal være tilknyttet en utenlandsk forskningsinstitusjon. Alle medlemmene i komiteen skal ha minimum doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Doktorgraden tildeles på grunnlag av godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas godkjent gjennomføring av opplæringsdelen godkjent prøveforelesning over oppgitt emne 1.14. Eventuelt forhold mellom teori og praksis [Ikke aktuelt] 1.15. Selvstendig arbeid Se studieplanens pkt 1.13 (). 1.16. Innpassing/overgangsordninger Studieplanen for Ph.d. i utdanningsvitenskap trer i kraft fra 1. august 2011. Kurs/emner som inngår i opplæringsdelen vil bli opprettet og/eller revidert fortløpende i tråd med studieplanen. Perioden 1. august 2011 31.desember 2013 er en overgangsperiode. Fra og med 1.1.2014 vil alle vitnemål skrives ut som ph.d. i utdanningsvitenskap. Kandidater som er tatt opp på ph.d.- programmet i spesialpedagogikk kan søke om godkjenning av opplæringsdel etter gammel ordning innen 31. desember 2012. For at ph.d.-kandidater på spesialpedagogikk skal kunne overføres til og fullføre ph.d.-graden som ph.d. i utdanningsvitenskap, må arbeidskravene i den nye studieplanen oppfylles i henhold til progresjon. Et minstekrav er at det i tillegg til opplæringsdelen skal være avholdt både et 50 %- og et 90 %-seminar. 1.17. Kvalitetssikring og studentevaluering Det skal gjennomføres skriftlig evaluering etter alle ph.d.-kurs. Kursleder sammenfatter tilbakemeldingene fra deltakerne på kurset og sender skriftlig rapport til doktorgradsutvalget v/faglig leder. Evalueringen danner grunnlag for eventuell revidering. Innenfor programmet skal ph.d.-kandidater normalt være representert i utvalgsarbeid som angår opplæringsdelen. Det vil regelmessig gjennomføres en (nettbasert) spørreundersøkelse der veiledere og kandidater gis muligheter til å kommentere forhold knyttet til generell tilfredshet, etiske spørsmål, kvalitet og kommunikasjon. På bakgrunn av rapporter, vurderinger mm. utarbeider faglig leder for Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap en årlig faglig rapport til doktorgradsutvalget. 7

1.18. Internasjonalisering Ph.d.-programmet legger til rette for at doktorgradsstudenten skal/kan tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i tilknytning til forskningsarbeidet/avhandlingen. Dersom dette ikke er mulig, kan et opphold ved en annen norsk utdanningsinstitusjon godkjennes, eller andre ordninger som sikrer at studenten får innsikt i alternative fag- og forskningstradisjoner relatert til avhandlingens problemstillinger (jf ph.d.-forskrift ). 1.19. Ansvarlig fakultet og institutt Ph.d. i utdanningsvitenskap er organisatorisk forankret ved Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, og drives i samarbeid med de øvrige institutter/sentre ved fakultetet (Institutt for førskolelærerutdanning, Lesesenteret, Senter for atferdsforskning, Institutt for kultur- og språkvitenskap, Institutt for musikk og dans). 1.20. Andre opplysninger Opptak til Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler (jf. ph.d.-forskriften) 8