Kroppsidiomer i kulturhistorisk sammenheng. En sammenligning mellom norsk og tsjekkisk

Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Barbora Horinová Kroppsidiomer i kulturhistorisk sammenheng. En sammenligning mellom norsk og tsjekkisk Magisterská diplomová práce Vedoucí práce: Cand. Philol. Thor Henrik Svevad Brno 2013

Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracoval/a samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury... Podpis autora práce 2

Innholdsliste Innledning... 4 A. DEN TEORETISKE DELEN... 6 A. 1. Hvorfor kroppsidiomer?... 6 A. 2. To måter å behandle idiomer på... 8 A. 2. 1. Leksikologi... 8 A. 2. 2. Fraseologi og fraseologismer, idiomatikk og idiomer... 9 A. 2. 3. Hva er forskjellen mellom et idiom og en metafor?... 14 A. 2. 4. Hva kan idiomer si oss om kultur?... 17 A. 2. 5. Språk, kulturhistorie og antropologi... 20 A. 3. Å lage et korpus for oppgaven... 24 A. 3. 1. Den indoeuropeiske opprinnelsen... 24 A. 3. 2. Norsk... 25 A. 3. 3. Tsjekkisk... 26 A. 3. 4. Ordbøker... 27 A. 3. 5. Korpus og korpuslingvistikken... 28 B. DEN EMPIRISKE DELEN... 31 B. 1. Hva er kroppsidiomer?... 31 B. 2. Metodologi... 32 B. 3. Hode hlava... 35 B. 3. 1. Hode - hlava... 36 B. 3. 2. Øye oko... 41 B. 3. 3. Øre ucho... 45 B. 3. 4. Nese nos... 47 B. 3. 5. Hals og strupe krk a hrdlo... 48 B. 3. 6. Ansikt tvář... 50 B. 3. 7. Hake og skjegg brada a vousy... 51 B. 3. 8. Munnhule dutina ústní... 52 B. 4. Kropp Trup... 56 B. 4. 1. Et hjerte srdce... 57 B. 4. 2. Levra játra... 62 B. 4. 3. Nyre ledví/ledvina... 63 B. 4. 4. Lunger plíce... 63 B. 4. 5. Den gode og den dårlige siden av kroppen... 64 B. 4. 6. Ryggen záda... 67 B. 5. Hånd ruka... 68 B. 5. 1. Hånd ruka... 70 B. 5. 2. Håndflate og fingrer dlaň a prsty... 74 B. 5. 3. Arm paže... 76 B. 6. Bein noha... 78 B. 6. 1. Bein, fot - noha... 79 B. 6. 2. Andre beinsdeler... 81 B. 7. Andre kroppsdeler ostatní části těla... 83 B. 7. 1. Blod - krev... 84 B. 7. 2. Skinn, hud kůže... 87 B. 7. 3. Kropp tělo... 89 B. 7. 4. Bein kost... 90 B. 7. 5. Hår vlas, chlup... 91 Konklusjon... 93 Litteratur... 96 Resumé... 101 3

Innledning Temaet for denne masteroppgaven er idiomer i norsk og tsjekkisk. Jeg valgte å se på kroppsidiomer i norsk og tsjekkisk og sammenligne deres betydninger. Uttrykk som det falt en stein fra mitt hjerte eller vokse en over hodet bruker vi i hverdagslig kontakt uten å tenke på at disse språklige enhetene heter idiomer og har en spesiell stilling innenfor det leksikologiske feltet. Idiomer har alltid fascinert lingvister på grunn av at deres syntaktiske og semantiske funksjoner avviker seg fra vanlige språklige lov. Men også etnologer har jobbet mye med dette lingvistiske området fordi det bevarer folks visdom og gamle skikker. Idiomer avspeiler både språklig- og samfunnshistorien i seg og derfor valgte jeg dem som emnet for masteroppgaven i norsk filologi. Men det er ikke bare norske idiomer som står i sentrum for denne oppgaven. Jeg bestemte meg å ta med tsjekkiske idiomer også og ikke minst formidle litt av fraseologisk forskning i Tsjekkia. Den tsjekkiske idiomatikken har en lang tradisjon bak seg (med František Čermák som hovedperson og en 4-bind fraseologisk ordbok som resultat), mens den norske forskningen står på begynnelsen ennå. Men hva er egentlig et idiom? En alminnelig kjent definisjon sier at idiomer forstås som uttrykk deres betydning ikke er mulig å utlede av enkelte ord i frasen. Det betyr at enkelte ord ikke er betydningsbærende, men det er frasen som helhet som bærer betydning. Vi kan demonstrere det på et eksempel. Når man kjøper katta i sekken, er det klart at man ikke kjøper et rask dyr som forsvinner med en gang man åpner sekken. Ordene i et idiom må ikke forstås bokstavelig, men som en helhet med en annen (billedlig) betydning. Dette er en lingvistisk oppfatning av idiom-fenomenet. Selv om mange sier at idiomer oppstår i språket selv eller er en arv av kulturell og historisk utvikling, begynte forskere å lete etter en annen motivasjon bak idiomatiske uttrykk. I 1980 presenterte George Lakoff og Mark Johnson sitt banebrytende verk Metaphors we live by. Den grunnleggende påstanden i denne boka er at vi tenker i metaforer og overfører dem til språket. En ny lingvistisk gren, kognitiv lingvistikk, grunner seg på denne teorien. Denne oppgaven går ut fra både denne teorien og den lange tradisjonen innenfor rent lingvistisk forskning i idiomer. Jeg vil sammenligne norsk og tsjekkisk kultur med utgangspunkt i idiomatiske uttrykk. Jeg har avgrenset materialet tematisk, det er kroppsidiomer som skal under lupen i denne oppgaven. Det vi med sikkerhet kan fastslå er 4

at kroppen er lik i begge landene. Kroppen skal hjelpe oss til å vise forskjeller mellom begge kulturene best og derfor er den et godt grunnlag til å bygge analysen på. Som nevnt tidligere, er formålet med oppgaven å sammenligne norsk og tsjekkisk kultur. For å kunne gjøre dette har jeg utarbeidet et korpus over kroppsidiomer i både tsjekkisk og norsk. Korpuset skal analyseres med hensikt til å avsløre motivasjon bak idiomer. Som vi skal bli kjent med i den teoretiske delen av oppgaven, kan idiomer være motivert med konseptuelle metaforer, metonymier eller konvensjonell kjennskap. Hvorvidt dette skjer innenfor kroppsidiomer, skal vi komme nærmere inn på i den empiriske delen. Problemstillingen for oppgaven kan derfor defineres slik: 1. Finne ekvivalenter for tsjekkiske idiomer i norsk og omvendt. 2. Avsløre motivasjon med konseptuelle metaforer, metonymier og konvensjonell kjennskap bak idiomer. Forklare i hvor stor grad det finnes ekvivalens mellom tsjekkiske og norske idiomer i bestemte motivasjonskategorier. Bevise om motivasjon med konseptuelle metaforer opptar den største delen innenfor korpuset. 3. Med bakgrunn i kulturhistorisk litteratur kommentere forskjeller og likheter mellom de norske og tsjekkiske uttrykkene. Etter at vi har gjort rede for problemformuleringen, må vi presisere hvordan oppgaven deles inn. Den har to hoveddeler en teoretisk og en empirisk. Den første delen skal behandle idiomer teoretisk. Her vil jeg definere det idiomatiske uttrykket ved hjelp av fraseologisk faglitteratur og se på problematikken fra et kognitivt synsvinkel. Jeg vil presentere andre vitenskapelige områder som kulturhistorie og antropologi fordi deres forskning kan komme til nytte for saken. Ikke minst vil jeg drøfte kilder som ble brukt ved å lage korpuset for denne oppgaven, dvs. ordbøker og korpuser. Den andre delen kalles for empirisk. Her presenterer jeg først måten korpuset ble laget på, etterpå forklarer jeg metodologien til analysen av kroppsidiomer. Den største delen av oppgaven opptar selve analysen. Den er delt inn i fem deler: hode, kropp, hånd, bein og andre kroppsdeler. I hver av delene drøftes idiomer knyttet til en gitt kroppsregion og plasseres til en av tre motivasjonskategorier. Når det gjelder litteratur, støtter jeg meg først og fremst til Lakoff og Johnsons bok Metaphors we live by. En godt oversikt over typer av metonymier kan man finne f. eks. i den tsjekkiske versjon av Wikipedia eller i Eduard Petrůs bok. Når det dreier seg om kulturhistorisk litteratur, var for meg verk av Høystad, Le Goff og Truong eller Schmitt av stor betydning. 5

A. DEN TEORETISKE DELEN A. 1. Hvorfor kroppsidiomer? Som vi skal se senere, opptar idiomer en stor del av ordforrådet, og vi bruker dem oftere enn vi kanskje vet. Målet med denne oppgaven er å sammenligne et idiomområde som finnes i både tsjekkisk og norsk. Jeg vurderte forskjellige betydningsområder som dyreidiomer eller planteidiomer, men til slutt ble det bestemt at oppgaven skulle behandle kroppsidiomer. En av grunnene er at kroppen er lik både i Norge og i Tsjekkia. De geografiske betingelsene kan skape forskjeller i dyreområdet eller planteområdet, men når det gjelder kroppen, blir ulikhetene ikke store. Hvis det finnes noen forskjeller i språket, så er de sannsynligvis ikke forårsaket av biologiske, men av kulturelle ulikheter. Men først og framst spiller kroppen en sentral rolle i vår erkjennelse av verden. Blanka Čiháková, i sammenheng med den tsjekkiske filosofen Jan Patočka, påstår at vår kroppslighet er en sentral verdensakse, en midte i denne verdensaksen, og initierer en grunnleggende romtidsorientering i verden. 1 Vi bruker kroppen som et mål for alle ting i verden, vi kjenner den så godt at kroppens refleksjon hjelper oss til å slå rot i verden. Hver av oss føler (bare) på sin kropp tilstander som smerte, lyst, angst eller tretthet, og disse tilstandene påvirker vår humør og aktivitet imot verden. 2 Man har en tendens til å plassere disse følelsene til enkelte kroppsdeler (f. eks. det gikk gjennom marg og bein, ha sommerfugler i magen). Filosofene har alltid vært interessert i vår kropp, nemlig forholdet mellom kropp og sjel. De gamle grekere (før Platon) trodde at man ikke har sin egen fornuft. Ole Martin Høystad kaller dette mennesket for Det homeriske mennesket og beskriver det slik: Det homeriske mennesket er utlevert til umiddelbare forestillingar, kroppskjensler, impulsar, spontane innfall, kroppslege tildriv og lidenskapar på ein måte som kanskje er uforståeleg for oss. For alle slags kjensleimpulsar og lidenskapar tolka dei homeriske heltane ikkje som subjektive sjelstilstandar, men som ytre makter og guddommelege innfall som dei blir gripne eller råka av utanfrå, bortom eigen kontroll. 3 1 Cf. Naše tělesnost je základní osou světa, jejím středem; iniciuje zásadní časoprostorovou orientaci ve světě. In: ČINÁTLOVÁ, Blanka. Příběh těla. 1. utg. Příbram: Pistorius & Olšanská, 2009. s. 12. 2 ibid, s. 14. 3 HØYSTAD, Ole Martin. Hjertets kulturhistorie: frå antikken til vår tid. 1. utg. Oslo: Spartacus, 2003. s. 35. 6

Det homeriske mennesket var ikke delt inn i to deler kropp og sjel. Det fantes som en enhet, en helhet av forskjellige følelser, impulser, organer eller bein som på en måte er bundet sammen. Platon la grunnlaget for på hvilken måte vi forstår forholdet mellom kropp og sjel. Han lot seg inspirere av Demokritos. Hos ham dukket dualismen først opp. Men det var Platon som satte en fornuftsjel i sentrum av mennesket. Forholdet mellom kropp og sjel har blitt beskrevet slik fram til i dag, og i vår tid kan vi ikke forestille oss en annen forståelse enn denne. Høystad skriver til det følgende: I dobbel forstand er psyche sentralbegrepet i den vestlege antropologien. For det første er den fornuftig ordna psyche det sentrum i mennesket som dei andre dimensjonane gjerne blir definerte ut frå, bl.a. fordi sjel i tradisjonen etter Platon er identisk med tenkeevna og medvitet. For det andre er sjela den instansen som gir mennesket ein personleg eller subjektiv identitet og integritet. 4 Selv om sjelen ble forstått som sentrum i mennesket, betyr det ikke at de gamle grekere ikke brydde seg om kroppen. Kalokagathi, det greske idealet om det harmoniske mennesket, sier at kroppen må være så vakker som sjel, skjønnhet og dyd hører sammen. Derfor praktiserte grekerne sport som forsvant i middelalderen sammen med amfiteatre og badene. Kristendommen overta det platonske menneskebildet, der sjelen sto i sentrum. Allerede i Det nye testamentet kan vi finne noen antydninger om at kroppen kommer til å bli mer og mer undertrykket. I flere av Paulus` brev kan vi lese hentydninger til at kroppen har en ytre natur, men sjelen har en indre natur. Kroppen er derfor tilbøyelig til lasten, begjæret, til samarbeid med djevelen. Men på den andre siden var det Jesus Kristus som tok på seg en menneskelig form og kirken minnes om det med å ta imot Jesu kropp. Jacques Le Goff peker på at kroppen i middelalderen samtidig er undertrykt og glorifisert, den antikke kroppslige kulten ble erstattet av Jesu-kropps kulten. 5 Forholdet mellom den menneskelige kroppen og den guddommelige kroppen er stadig i spenning. Denne spenningen føder vestens dynamikk, sagt med Le Goffs ord. 6 Middelalderen var viktig ikke bare for å ha forankret dynamikken mellom de to kroppene, men også for sin symbolske tenkegang. Jacques Le Goff skriver at symbolismen var universell og å tenke betydde å avsløre uavbrutt skjulte betydninger. 7 Vi har mange metaforer i språket fra denne tiden når det gjelder symbolikken av farger, planter, numre 4 ibid, s. 51. 5 LE GOFF, Jacques, TRUONG, Nicolas. Tělo ve středověké kultuře. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2006, s. 33. 6 ibid, s. 27. 7 LE GOFF, Jacques. Kultura středověké Evropy. 2. utg. Praha: Vyšehrad, 2005. s. 427. 7

eller kroppsdeler. En av de mest kjente metaforer betegner kirken som Jesu kropp kirken er kroppen, som er styrt av Jesus Kristus (denne metaforen har grunnlaget i Romerbrevet, Rom 12, 4-5). Descartes i renessansen atskilte sjelen fra kroppen og satte dem i motsetning. Han forsto kroppen som en mekanisk maskin, og intellektet er det som styrer kroppen (det formulerte han i cogito ergo sum). Noen århundrer senere foreslo Nietzsche at man skulle fjerne alle moralske normer og fordommer som man hadde arvet etter foreldre og komme tilbake til det kroppslige. 8 Dynamikken mellom den menneskelige og guddommelige kroppen forsvant foreløpig på 1800-tallet, og balansen mellom kroppen og sjelen begynte å dominere i samfunnet. I sammenheng med det antikke uttrykket mens sana in corpore sano kom sporten tilbake på 1800-tallet 9. Og på 1900-tallet begynte man å avsløre sin kropp både fra den ytre og indre siden (den seksuelle revolusjonen), og de moralske (kristelige) normene som hadde styrt samfunnet fra middelalderen holder opp å bestemme retningen samfunnet går i. A. 2. To måter å behandle idiomer på Nå skal vi komme nærmere inn på måter idiomer behandles på. Det finnes to grunnleggende måter en rent lingvistisk og en basert på kognitiv lingvistikk. Først vil jeg drøfte hva leksikologi og fraseologi er og definere begrep idiom. Etterpå legger vi merke til konseptuelle metaforer og motivasjon bak idiomatiske uttrykk. A. 2. 1. Leksikologi I denne delen skal vi plassere leksikologi inn i det lingvistiske systemet. Ifølge Valerij Berkov kan vi definere leksikologi som en del av språkvitenskapen der objektet er ordet, dvs. læren om ordet. Leksikologien behandler ulike aspekter av ordet som språklig enhet og et språks ordforråd. 10 Vi må tenke på at leksikologi ikke kan forstås bare som læren om ordet uten å plassere ordet inn i ordforrådet. Det betyr at ordet kan stå for seg selv med sin egen betydning, men kan også være en del av en fraseologisk enhet (f. eks. blåbær betyr et frukt, men når vi sier det er bare blåbær, så får vi helt annen betydning). 8 HØYSTAD, Ole Martin. Hjertets kulturhistorie: frå antikken til vår tid. 1. utg. Oslo: Spartacus, 2003. s. 176. 9 Cf. Zatímco staromilci se snažili rozpadu vzdorovat uniformitou, lidé moderní doby scelují své tělo sportem. [...] Postavy svalnatých pardálů znova vrací na scénu antický apollinský typ tělesnosti tělo plně scelené, uměřené, dokonalé, trénované a především fungující. In: ČINÁTLOVÁ, Blanka. Příběh těla. 1. utg. Příbram: Pistorius & Olšanská, 2009. s. 175. 10 BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s. 11. 8

Vi må passe på om vi bruker begrepet ordet eller leksem for en leksikologisk enhet. Et ord er en formell enhet som skrives til sammen (en uavbrutt enhet), kan ha grammatiske funksjoner også. Et leksem er et semantisk enhet som har et abstrakt betydning og kan bestå av ett ord eller flere ord (kollokasjon). 11 Som eksempel kan vi se på uttrykket Bøkenes bok (om Bibelen). Det består av to ord (to grammatiske varianter av et ord som kalles for alloleksemer), men ett leksem 12. Vi har her et godt eksempel på både leksem som består av ett ord ( bok leksem som et overordnet ord for det hele bøyningsparadigmaet) og kollokasjon (uttrykket med betydning Bibel ). Leksikologi kan videre deles inn i en rekke mer spesielle disipliner etter forskjellige innfallsvinkler: onomastikk, semasiologi og onomasiologi, leksikologi (egentlig leksikologi) og leksikografi. Vi kan studere ordforrådet fra tidsvinkelen også: synkronisk (på et gitt tidspunkt) og diakronisk (her kan vi plassere etymologi). Man kan også se på ordforrådet kombinatorisk, dvs. vi har på et språk regelmessige kombinasjoner og anomale kombinasjoner, de sist nevnte er studert av fraseologi og idiomatikk. 13 A. 2. 2. Fraseologi og fraseologismer, idiomatikk og idiomer Vi har blitt kjent med fraseologi som en del av leksikologien i det tidligere kapitlet. Nå må vi se nærmere på hva fraseologi er, hva den beskriver eller hva som står som objekt for den. Ifølge Valerij Berkov er fraseologi disiplinen av leksikologien med faste ordkombinasjoner som objekt. 14 Disse faste ordkombinasjonene kaller vi for fraseologismer, fraseologiske enheter eller idiomer. Begrepene betyr omtrent det samme (liksom idiomatikk og fraseologi), men vi bruker begrep fraseologismer for de formelle aspektene av fenomenet, mens idiom henviser mer til de semantiske aspektene 15. Man bruker fraseologiske enheter, fraseologismer, det idiomatiske uttrykket og idiom i faglitteratur som synonymer, i det norske lingvistiske miljøet kaller man oftest fenomenet for idiom og det idiomatiske uttrykket. 11 Cf. Slovo je tradiční formální a do značné míry intuitivní jednotka, psaná dohromady jako (nepřetržitý) celek; patří k jazykovědě k nejstarším a zároveň nejvíc diskutovaným. Lexém je formálně samostatná sémantická jednotka abstraktní povahy a dvojí formy, jednoslovná a víceslovná (kolokace); u flektivních jazyků zahrnuje celé flektivní paradigma (soubor alolexů). In: ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda: přehled. 1. utg. Praha: Pražská imaginace, 1994. s. 147. 12 BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s. 19. 13 Inndelingen er overtatt fra både ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda: přehled. 1. utg. Praha: Pražská imaginace, 1994. s. 146. og BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s. 11. 14 BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s. 12. 15 ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda: přehled. 1. utg. Praha: Pražská imaginace, 1994. s. 159. 9

Man definerer ofte et idiom som en fast ordforbindelse som utgjør en semantisk helhet uten at den svarer til summen av de betydninger som ligger i de enkelte delene 16. Dette kan vi forstå slik at det idiomatiske uttrykket (å falle i fisk) har en helt annen betydning enn de ordene det består av (falle, i, fisk). Denne definisjonen kan man finne i de fleste ordbøkene eller generelle verk om lingvistikken. Men når vi leter etter en bred eller mer detaljert definisjon, så møter vi ikke et fullstedig svar. I det siste har forskningen i det fraseologiske feltet påpekt på at definisjonen ikke inneholder alle aspekter ved fenomenet. Foskeren Dimitrij Dobrovolskij sammendrar situasjonen slik: Though idiom research has quite a long tradition and has become an internationally developed linguistic discipline today, we are still far from being able to give a definite and generally accepted answer to the question what is an idiom?. 17 Mange forskere prøver derfor å formulere en definisjon av det idiomatiske uttrykket slik at den inneholder alle sider av saken. Vi skal se nærmere på noen av dem for å få en oversikt over hva granskre oftest bruker til å forklare et idiom. Rosemary Gläser henviser i sin definisjon til den syntaktiske og semantiske stabiliteten: An idiom is a lexicalized, reproducible word group in common use, which has a syntactic and semantic stability, and may carry connotations, but whose meaning cannot be derived from the meaning of its constituents. 18 Sam Gluckberg påpeker at ikke alle idiomer er syntaktisk stabil. Some idioms are syntactically flexible, appearing, for example, in both active and passive forms. 19 Det skjer ofte at baseord blir erstattet av et pronomen i dialog (f. eks. Hvem kjøpte katta i sekken? Den ble kjøpt av Petter. ). Mange idiomer kan være modifisert indre i seg, dvs. stå i positiv eller negativ form eller få en komponent til uten at det forsvinner den idiomatiske betydning (ha blod på hendene sine, ha blod på sine krigerske hender osv.). Gluckberg presenterte i sitt verk også en av måter vi kan klassifisere idiomer på. We have now identified four types of idioms: noncompositional (e.g., by and large), which by definition are not transparent; compositional opaque (e.g., kick the bucket); composional transparent (e.g., spill the beans); and quasi-mataphorical (e.g., skating on 16 BERGENHOLTZ, Henning (et al.). Nordisk leksikografisk ordbok. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s. 140. Slik definerer idiomer Nordisk leksikografisk ordbok, men vi kan finne en rekke like definisjoner både i norsk og engelsk faglitteratur. 17 DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij. Idiom Dictionaries. In Encyclopedia of Language and Linguistics. Brown, Keith (red.). 2. utg. Paris: Elsevier, 2006. s. 514. 18 GLÄSER, Rosemarie. The Stylistic Potential of Phraseological Units in the Light of Genre Analysis. In Phraseology: Theory, Analysis, and Applications. Cowie, A. P. (red.). Oxford: Clarendon Press, 1998. s.125. 19 GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2001. s. 69. 10

thin ice). 20 Idiomene som er noncomposional har ingen forhold mellom komponentene og innholdet i frasen (på norsk kan det være uttrykket med hud og hår ). Når det gjelder compositional idioms, så kan vi registrere et viss forhold mellom innholdet og komponentene. Compositional opaque idiomene har ikke et klar forhold mellom innholdet og komponentene (f. eks. få kalde føtter, som egentlig betyr bli redd for konsekvensene ; det er kanskje ordet kald som henviser oss til angst), men de som er compositional transparent har en tydelig forbindelse mellom betydningen og komponentene (f.eks. hoppe ut av sitt gode skinn hoppe ut står for rase, skinn står for kroppen eller oppdragelse). Quasi-metaphorical idiomene inneholder i seg allusjoner på en situasjon som vi knytter til en annen person, sted eller begivenhet. Disse uttrykkene bruker vi veldig ofte i språket, f. eks. min jobb er et fengsel, Moravec parkerte favoritten i Holmenkollen. Noen forskere orienterer seg også på den fonologiske siden av det idiomatiske uttrykket 21, og påstår at det realiseres fonologisk på en annen måte enn frie konstruksjoner. Det finnes også idiomer som har oppstått som ordspill, her spiller fonetikken også en stor rolle. Norsk er et språk som har tendens til alliterasjon, så det finnes mange ordforbindelser på norsk som har blitt til slik (f. eks. med hud og hår, i sinn og skinn). Den tsjekkiske teoretikeren František Čermák har arbeidet med idiomer i mange år. Han har jobbet også med definisjonen av det idiomatiske uttrykket og peker på at den må forandres fordi den ikke passer for eksempel for fraseologismer med monocollocable component 22. Ifølge Čermák må definisjonen omarbeides derfor slik: the idiom and phraseme is a unique combination of minimally two elements, one (or more) of which does not function in the same way in another combination (combinations), or it occurs in just one expression (or severely number of such expressions). 23 Denne definisjonen peker ikke bare på at idiomer er spesielle fra det semantiske synspunktet, men at vi må ta i betrakting også idiomer som ikke har oppstått metaforisk (fks. grammatiske fraseologismer). Definisjonen fokuserer seg mer på å identifisere idiomer i språket også. Čermák kaller metoden for test of comutation 24. Vi kan vise oss det på dette eksemplet kaste penger ut av vinduet. Hvis vi kan forbytte en av komponentene 20 ibid, s. 75. 21 Mer om semantic prosody kan man finne her: MOON, Rosamund (ed.). Words, grammar, text: revisiting the work of John Sinclair. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company, c2009. 124 s. 22 dvs. ordene som eksisterer ikke som selvstendige, kan brukes bare i sammenheng med et annet ord, fks. på norsk få has på noen, på tsjekkisk vyjít někomu vstříc 23 ČERMÁK, František. Frazeologie a idiomatika česká a obecná. 1. utg. Praha: Karolinum, 2007. s. 83. 24 ČERMÁK, František. Lexikon a sémantika. 1. utg. Praha: NLN, Nakladatelství Lidové noviny, 2010. s. 226. 11

for et annet ord og uttrykket har forsatt den samme funksjonen og betydningen forandres veldig lite, er dette ikke et idiom. Hvis vi ikke kan forbytte komponentene uten å forandre betydning og funksjon (kaste blomster ut av vinduet, slynge penger ut av vinduet, kaste penger ut av døra, osv.), så kan vi kalle uttrykket for et idiom. Til slutt av kapitlet om definisjonen av det idiomatiske uttrykket vil jeg vise til František Čermáks ti universalier. I artikkelen On the Nature of Universality in Idioms 25 presiserer Čermák ti punkt som utvider hans definisjon av idiomer. Jeg anfører Čermáks påstander på engelsk, men gir dem en norsk forklaring: 1. Idioms exist in every natural language. I dette punktet henviser Čermák til at det ikke har blitt funnet noe språk som mangler idiomer. Dette henger sammen med menneskets evne til å tenke metaforisk. Metaforer blir ofte nemlig til idiomer i språket som vi skal komme nærmere inn på senere. 2. Idioms exist on all combinatorial levels of language elements related to meaning; some of these combinatorial results may enter as idioms into the language system. Det som er typisk for idiomer er at de formerer seg i kombinasjoner som ikke er helt vanlige i språket, syntaktisk sett. Når denne usedvanlige stukturen gjentas ofte i språket, så oppstår et idiom. Og jo mer frekvent et idiom er i språket, desto mer stabil er dets syntaktiske struktur. 3. Idioms are results of a chance formation and are not based on any model. Det er det vesentlige ved idiomer at de skiller seg ut fra et språks system. Hvert idiomatiske uttrykk oppstår på en spesiell (tilfeldig) måte, og det blir villedende å tenke at vi kan lage idiomer etter en model. 4. Idioms are based on various kinds of either internal syntagmatic or paradigmatic anomaly of their constituens, or on both. Čermák påstår at grunnen til et idiom er en anomali. Det krever en bred analyse, komponenter i et idiomatisk uttrykk analyseres både formelt og semantisk. Hvis en gitt kollokasjon ikke er regelmessig (dvs. at komponentene ikke fungerer sammen vanligvis i språket), så tyder det på at uttrykket er idiomatisk. 5. The idioms are based on a non-fregean (non-additive) function or meaning of its constituents (non-compostionality). I dette punktet vil jeg vise til Glucksbergs inndeling av idiomer som ble anført tidligere. Čermák hevder, i motsetning til Glucksberg, at alle idiomer er noncompositional. Han skriver at forskere bare 25 ČERMÁK, František. Frazeologie a idiomatika česká a obecná. 1. utg. Praha: Karolinum, 2007. s. 245. 12

demonstrer semantisk motivasjon på noen ord og ikke regner med alle komponenter i frasen. 6. Idioms are functionally analogous to corresponding regular combinations of regular elements of the same level. Et idiom fungerer som en helhet og kan ikke deles inn i komponentene det består av. Men syntaktisk sett oppfordrer komponentene seg analogisk til vanlige funksjoner i en setning (dvs. verbale frasemer oppfordrer seg som verbet, nominale som nomen o. l.). 7. Idioms are functionally and sematically always defective to a degree, exhibiting restrictions in their behaviour. Et idiom kan ikke realisere noen av funksjoner som vi vanligvis forventer av dets komponenter (noen nominale komponenter kan ikke stå i plural (eller singular) uten å forandre meningen av frasen, fks. stå med begge beina på jorden/stå med et bein på jorden). 8. Idioms are transformationally always defective and restricted to a degree. Jo mindre funksjons- og transformasjonsanomalier (defekter) har en frasem, desto nærmere er den til et regelmessig uttrykk. Hvis det ikke finnes noen anomalier, så dreier det seg ikke om en frasem. 9. In their use in communication, idioms are language nominations which are both economical and denotationally as well as referentially vague. En stor fordel ved idiomer er at de er vage (i motsetning til termer). Čermák forklarer at vi ofte bruker dem i mutlig komunikasjon fordi betyding på formulering ikke behøver å være veldig presist der. 10. Idioms are systemic means (nominations) which are most readily at hand for pragmatic communication of the speaker`s evaluation above all. Her henviser Čermák til den apelative og konative språksfunksjonen. Idiomer tjener oss på en veldig god måte til å uttrykke våre innstillinger og vår evaluering (med andre ord de tjener som et systemmiddel for en pragmatisk kommunikasjon). I dette kapitlet har vi sett nærmere på definisjonene fra en rent lingvististisk synsvinkel, med stor vekt på František Čermáks forskning. Definisjonen og andre aspekter ved fenomenet som jeg har anført skal hjelpe meg ved å lage et eget korpus av kroppsidiomer. Men min oppgave handler ikke bare om de lingvistiske sidene av idiomer. Dørst og fremst vil jeg vektlegge forskjellen mellom begge kulturene som gjenspeiler seg i språket. Derfor må vi bli kjent med en annen måte man kan behandle idiomer på. Denne teorien regner med at det finnes metaforer bak de fleste idiomene. 13

A. 2. 3. Hva er forskjellen mellom et idiom og en metafor? I 1980 kom George Lakoffs og Mark Johnsons bok om konseptuelle metaforer ut. Selv om man hadde blitt interessert i metaforer fra antikken, betydde utgaven av boka Metaphors we live by 26 begynnelsen på en annen forskningsmåte i idiomer. Mesteparten av gransking hadde blitt orientert rent lingvistisk fram til denne tiden, dvs. på hvilken måte idiomer oppfører seg i språket, hva deres syntaktiske funksjoner er og andre. Med Lakoffs og Johnsons bok kom en ny retning til forskningen av idiomer, mer litterært eller kulturelt orientert. Lakoff og Johnson framstilte en teori at det finnes en metafor bak mesteparten av idiomer. Vi har en evne til å tenke metaforisk, og metaforer viser seg i språket ved hjelp av idiomer. I deres verk var idiomer ikke et mål, men et instrument til å avdekke vår tenkemåte. Lakoff og Johnson definerte konseptuell metafor som et forhold mellom the source domain og the target domain. Med the source domain forstår vi det som ble sagt, dvs. språket selv, ofte idiomer, the target domain henviser til vår metaforiske tenkemåte, hva menes med det som ble sagt. Lakoff og Johnson fant ut med en språkanalyse at en større del av vårt begrepssystem har en metaforisk karakter. Det viste de i det berømte eksemplet ARGUMENT IS WAR 27, men man kan finne flere lignende analyser i boka. Flere forskere har jobbet med idiomer og metaforer siden Lakoff og Johnson presenterte sin teori. Forskere har prøvd å finne motivasjonen bak idiomer i språket. Katarzyna Kozak-Opsahl definerer måten man gjør det på slik: Finding the motivation behind an idiom means understanding the particular mappings between the source and target domains that draw on a vast knowledge associated with the literal scene illustrated by the idiom`s image. 28 Vi kan vise det gjennom et eksempel bak uttrykket blodet koker i årene står metaforen ANGER IS HOT, mens bak slå kaldt vann i blodet på en står CALM IS COLD. Det skjer ofte at fysiologiske effekter av emosjoner står for emosjonene selv (som for eksempel i uttrykket bli hvit av raseri). tenkeprosess: Lakoff og Johnson beviste at metaforer ikke er laget i språket primært, men i vår 26 På norsk kom boka ut som Hverdagslivets metaforer i 2003, på tsjekkisk Metafory, kterými žijeme i 2002. 27 Den konseptuelle metaforen ARGUMENT IS WAR er reflektert i språket slik: Your claims are indefensible. He attacked every weak point in my argument. If you use that strategy, he`ll wipe you out. He shot down all of my arguments. LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of Chicago Press, c1980. s. 4. 28 KOZAK-OPSAHL, Katarzyna. Polish idioms and their equivalents in Norwegian : a cross-linguistic analysis. 1. utg. Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, 2010. s. 31. 14

The most imporant claim we have made so far is that metaphor is not just a matter of language [...] Metaphors as linguistic expressions are possible precisely because there are metaphors in a person`s conceptual system. Therefore, [...] it should be understood that metaphor means metaphorical concept. 29 Tradisjonelt sett, det er ingen tvil om at det finnes en forskjell mellom en metafor og et idiom. Metafor har alltid blitt forstått snarere som et litterært begrep, mens idiom som et rent lingvistisk uttrykk. Men hvis vi tar i betraktning Lakoffs og Johnsons metaforisk konsept av vår tenkemåte, hvilken forskjell blir det nå mellom et idiom og en metafor? Betyr det at alle idiomer må være metaforer eller at metaforer (metaforisk konsept) viser seg i språket bare som idiomer? Sam Glucksberg og Zoltán Kövecses er to teoretikere som jobber videre med the Conceptual Metaphor Theory (CMT) slik den ble presentert av Lakoff og Johnson. Jeg har nevnt tidligere Glucksbergs inndeling av idiomer i non-compositional og compositional. Glucksberg hevder, i motsetning til Čermák, at mesteparten av idiomeme er compositional, dvs. at det ikke finnes noen arbitrære forhold mellom det litterære bildet og den aktuelle meningen i et idiomatisk uttrykk, men at idiomer er basert på en metafor. 30 Kövecses definerer forhold mellom den tradisjonelle oppfatningen av idiomer, representert av Čermák, og teorien av den konseptuelle metaforen slik: The cognitive linguistic view of idioms shares with the traditional view that the meanings of idioms are not completely predictable, but it suggests that a large part of an idiom`s meaning is motivated. 31 Motivasjonen av idiomer har en stor plass i Kövecses` verk. Han anser selv ikke idiomer for et lingvistisk fenomen fordi betydningens motivasjon ikke oppstår i språket, men i et metaforisk konseptuelt system: An idiom is not just an expression that has a meaning that is somehow special in relation to the meanings of its constituting parts, but it arises from our more general knowledge of the world embodied in our conceptual system. In other words, idioms (or, at least, majority of them) are conceptual, and not linguistic, in nature. 32 Det fremgår av definisjonen at å se på idiomer fra dette synspunktet (CMT) ikke betyr å gjette betydningen av hele frasen fra enkelte komponenter, men å binde sammen vår kjennskap til verden, metaforiske tenkemåte og språk. Kövecses fastsatte tre 29 LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of Chicago Press, c1980. s. 6. 30 GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2001. s. 72. 31 KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002. s. 210. 32 ibid, s. 201. 15

mekanismer (han kaller dem for cognitive mechanisms ) som forbinder kjennskapsdomener med betydninger av idiomer. Disse er metafor, metonymi og konvensjonell kjennskap. 33 En metafor defineres ofte som et ord eller et uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning. En metafor kan bestå av bare et ord brenne for en sak (metafor ENTUSIASM IS FIRE), mens et idiom må ha minst to komponenter blodet brenner i årene (bak står metaforen ANGER IS HOT). Det framgår av eksemplet at ikke alle metaforiske lingvistiske uttrykk basert på konseptuelle metaforer er idiomer. Sagt med Kövecses` ord: The class of metaphorical expressions generated by conceptual metaphors is larger than that of metaphorical idioms. 34 Også uttrykk som foten av fjellet, fjordarmen, bordbeina, åsryggen oppfattes som metaforer fordi navn ble overført på grunn av den ytre likheten. Metaforen er den største kognitive mekanismen i ikke-arbitrære idiomer, men Kövecses nevner også to andre metonymi og konvensjonell kjennskap. Det sist nevnte avspeiler vår kjennskap til verden, historie eller kultur (gester). Kövecses demonstrerer måte konvensjonell kjennskap fungerer på i sammenheng med hånd : By conventional knowledge as a cognitive mechanism, I simply mean the shared knowledge that people in a given culture have concerning a conceptual domain like the human hand. 35 Det inneholder opplysninger om deler, form, størrelse, bruk eller funksjon av en hånd. Et eksempel på den slags idiom kan være uttrykk ha hendene fulle når vi har vår hender fulle av noe, så kan vi ikke gripe noe mer og ta oss av det. Mens en metafor er oftest definert som uttrykk med overført betydning på grunn av den ytre likheten, er en metonymi overført på grunn av den indre likheten. 36 Det vanligste eksemplet av metonymi som formidler motivasjon i sammenheng med hånd er HÅND STÅR FOR ET MENNESKE vi trenger en hjelpende hånd, gå fra hånd til hånd, eller HÅND STÅR FOR EN HANDLING - sitte med hendene i fanget. Kövecses påstår at noen uttrykk kan være motivert både metaforisk og metonymisk: ha noe i sine hender 33 Cf. These kinds of mechanisms that seem to be especially relevant in the case of many idioms are metaphor, metonymy, and conventional knowledge. In: KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002, s. 201. 34 ibid, s. 203. 35 ibid, s. 207. 36 PETRŮ, Eduard. Úvod do studia literární vědy. 1. utg. Olomouc: Rubico, 2000. s. 112. 16

(metonymi HÅND STÅR FOR KONTROLL, metafor TO CONTROL IS TO HOLD IN HANDS). 37 Den østerrikske teoretikeren Dimitrij Dobrovolskij har forsket i motivasjonen bak idiomer også. Han fastsetter flere kognitive mekanismer enn Kövecses og utelater metonymier. Dobrovolskijs kategorier er metaforisk motivasjon, symbolsk motivasjon, intertekstuell motivasjon og indeksmotivasjon. Symbolsk og intertekstuell motivasjon kan forstås som Kövecses` konvensjonell kjennskap, dvs. basert på kulturelle symboler eller berømte tekster som Bibelen eller Æsops fabler. Indeksmotivasjon går ut fra at motivasjonen ikke kommer fra the target domain, men oppstår fra språket selv. Det finnes to typer av indeksmotivasjon ifølge Dobrovolskij fonetisk og pragmatisk. 38 Nå kan vi svare på spørsmålet som har blitt stilt tidligere hva forholdet er mellom idiom og metafor ifølge CMT? I dette og det forrige kapitlet har vi gjort rede for at det finnes to typer av idiomatiske uttrykk non-compositional og compositional. Ifølge CMT er mesteparten av idiomene motivert, dvs. compositional. Men et idiom er ikke det samme som en metafor. Ikke alle metaforiske formuleringer i språket er idiomer siden et idiom er definert som en forbindelse av minst to komponenter. På den andre siden er idiomer motivert ikke bare av metaforer, men også av metonymier og konvensjonell kjennskap (kulturelle symboler, intertekstualitet eller indeksmotivasjon). A. 2. 4. Hva kan idiomer si oss om kultur? I dette og det følgende kapitlet skal vi mange ganger nevne ordet kultur, og derfor må vi først og fremst definere hva vi forstår med begrepet. Vi snakker ofte om kultur i sammenheng med kunst og litteratur, vi sier at det ikke finnes noe kulturliv på et sted, folk som ikke liker å gå på teater eller å lese kaller vi for kulturbarbarer. Jon Schackt forklarer at denne forståelsen av kulturen (i sammenheng med artistisk bearbeidelse) betegnes som det sektororienterte kulturbegrepet. I motsetning til det står det generelle 37 KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002. s. 209. 38 Han anfører noen eksempler fra tysk, for fonetisk indeksmotivasjon den heilige Ulrich anrufen (å kalle den hellige Ulrich, betyr: kaste opp ) navnet Ulrich har en latterlig konnotasjon på tysk; for pragmatisk motivasjon anfører han und ich bin der Kaiser von China (jeg er keiser av Kina, betyr: det du sier er helt utrolig ), pragmatisk sett mangler uttrykket en logisk koherens med resten av utsagnet. Etter min mening kan både fonetisk og pragmatisk indeksmotivasjon betraktes som konvensjonell kjennskap basert på en kulturell erfaring. DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij, PIIRAINEN, Elisabeth. Zur Theorie der Phareseologie: Kognitive und kulturelle Aspekte. 1. utg. Tübingen: Stauffenburg, c2009. s. 37. 17

kulturbegrepet som omfatter tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre på alle felter av samfunnslivet, uavhengig av om det finnes noen spesialisert kultursektor eller ikke. 39 Som kultur forstår vi også et samfunn eller det som er blitt skapet av et samfunn (f. eks. steinalderkultur) eller holdninger og verdier som er knyttet til en viss gruppe av mennesker (f. eks. jeg møtte en helt annen kultur i den nye bedriften ). Men disse eksemplene er bare variasjoner av det generelle kulturbegrepet. Josef Wolf sammenfatter kulturbegrepet som alt som er blitt skapt av mennesket, er et verk av menneskesamfunnet og ikke er bare et verk av naturen. 40 Nå skal vi gå tilbake til vårt spørsmål hva kan idiomer si oss om kultur? Glucksberg skriver: Idioms, in general, are deeply connected to culture. 41 Han viser til et eksempel med baseball den som ikke kjenner sporten, kan heller ikke forstå idiomet pinch-hit for (å erstatte noen for en stund). Alle grupper av folk, fra små familier til hele landet eller enda større arealer, deler sammen unike uttrykk. 42 Det kjenner hver av oss fra sin egen erfaring. Man forstår ofte språket, men kan ikke avsløre hva som står bak. Glucksberg hevder at å lære seg idiomer betyr å innse en kultur: Idioms, metaphors, and many fixed expressions reflect social norms and beliefs. To learn a culture`s idioms and other fixed expressions is to immerse oneself in that culture. 43 Tar vi i diskusjon også teorien om konseptuelle metaforer, så får vi en trekant mellom idiomer, kultur og vår tenkemåte. Som fremgår av det tidligere kapitlet, påvirker både metaforer og kultur (som kognitive mekanismer) vårt språk (dvs. idiomer). Men hva er forholdet mellom kultur og metaforisk tenkemåte? Kultur er definert som tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre. Det betyr at begrepet kultur inneholder både tenkemåte og språk. På den andre siden må vi ikke glemme at den metaforiske tenkemåte hjelper mennesket til å lage kultur (dvs. språk). Alt viser at kultur og tenkemåte påvirker hverandre, mens språk er et resultat av begge to. 44 39 SCHACKT, Jon. Kultur. Store norske leksikon [online] Nedlastet 12.4.2013 fra: http://snl.no/kultur 40 Cf. Všechno, co vytvořil člověk, co je dílem lidské společnosti a co není pouze přírodním výtvorem. In: WOLF, Josef. Člověk a jeho svět: úvod do studia antropologických věd, základní antropologické otázky, kulturní a sociální antropologie: humanologie. 1. vyd. Praha: Karolinum, 1993, s. 177. 41 GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2001. s. 87. 42 Den tsjekkiske lingvistikken bruker begrepet slang som betegner språket til en gitt gruppe av mennesker, f. eks. studenter. 43 GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2001. s. 89. 44 Her må vi henvise til Sapir-Whorfs hypotese om den lingvistiske relativismen. Sapir og Whorf regner med at det er språket som påvirker sterkt vår tenkemåte og at det finnes et nært forhold mellom grammatiske kategorier og vår forståelse av verden. Dette viste seg som en kontroversiell påstand. Ifølge denne teorien ser det umulig ut å lære seg et fremmed språk, også bilingvale mennesker skal ha to tenkemåter. Sapir- 18

Lakoff og Johnson skriver til forholdet mellom kultur og metafor følgende: The most fundamental values in a culture will be coherent with a metaphorical structure of the most fundamental concepts in the culture. 45 I vår europeiske kultur fungerer metaforen MORE IS UP, dvs. mer er bedre (f. eks. en høy lønn), men det finnes sikkert kulturer der det er omvendt eller den beste verdien er midten. Poenget med denne diskursen er å vise at det finnes et forhold mellom vår tenkemåte og kultur. Kozak-Opsahl beskriver på hvilken måte kjennskapen til kulturmønstre er knyttet til vår evne til å løse meningen til idiomer:: In cross-linguistic comparisons, idioms are perceived as transparent as long as the speakers of the source and target communities are able to re-establish conceptual links between the literal image and the idiomatic meaning of a phrase in a similar way. This is possible when the speakers of different languages share a similar experiential basis (life conditions, enviroment, etc.) and cultural models. 46 Vi kan konkludere at hvis et idiom er likt på begge språkene, så blir konseptuelle metaforer bak uttrykkene like i begge kulturene også. Men her må vi passe på falske venner som Dobrovolskij kaller dem 47. Noen idiomer kan se ganske identiske ut, har oppstått etymologisk på den samme måten, men har forskjellige konnotasjoner til mentale bilder. Dobrovolskij beviser det på eksempler fra tysk og engelsk: tysk über den Berg sein (overleve en krise, store vanskeligheter), eng. sb. is over the hill (livsbetingelsene har forverret seg på grunn av negativ (umoralsk) oppførsel). Det tyske idiomet er basert på metaforen MORE IS UP LESS IS DOWN, bak det engelske står metaforen BAD IS DOWN. Vi må også passe på at en metafor kan ha flere leksikalske realisasjoner som er avhengige av grammatiske og syntaktiske muligheter i et gitt språk. Ikke minst spiller kulturelle stereotyper en rolle (f. eks. kan forskjellige kroppsfunksjoner være knyttet til forskjellige konseptuelle metaforer, i Kina er kroppssentrumet ikke i hjertet, men i gallen). Kozak-Opsahl oppsummerer situasjonen slik: Whorfs hypotese ble veldig kritisert og til slutt gjendrevet. Men det finnes sikker et forhold mellom livebetingelser og leksikon (et berømt eksempel: mange eskimoiske ord for forskjellige varianter av snø eller mange arabiske for forskjellige varianter av sand) det som eskimoer sier med et ord, uttrykker vi kanskje med en setning. Sit. ifølge ČERNÝ, Miroslav. Homo loquens: vybrané kapitoly z lingvistické antropologie. 1. utg. Ostrava: Ostravská univerzita, Filozofická fakulta, 2009. s. 43. 45 LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of Chicago Press, c1980. s. 22. 46 KOZAK-OPSAHL, Katarzyna. Polish idioms and their equivalents in Norwegian : a cross-linguistic analysis. 1. utg. Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, 2010. s. 29. Vi må forklare at transparency betyr lettelsen man gjenkjenner forholdet mellom det idiomatiske uttrykket og dens billedlige mening. 47 DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij, PIIRAINEN, Elisabeth. Zur Theorie der Phareseologie: Kognitive und kulturelle Aspekte. 1. utg. Tübingen: Stauffenburg, c2009. s. 147. 19

Moreover, instantiations of conceptual metaphors in language are subject to diverse variations. The same concept can be expressed by different metaphors. The same metaphor may have various lexical realisations, because the same event or scene can be pictured with focus on different details and with different words. 48 Men den leksikale realisasjonen av en metafor må være klar slik at man ikke behøver å kjenne konteksten et idiom har oppstått i. Forskere kan forklare etymologien bak et uttrykk eller vise til den gamle symbolikken (nummer sju var et ideal, derfor sier vi være i den sjuende himmelen ). Men flere vanlige brukere er ikke klar over disse diakroniske forholdene, mange kan heller ikke avsløre intertekstuelle konnotasjoner (f. eks. til Bibelen). Og til tross for det bruker de idiomatiske uttrykk uten store problemer. Dette må være forårsaket med at idiomer er forbundet til dagligdagse situasjoner og det mentale bildet er lett å forestille seg (som f. eks. i kaste perler for svin). 49 Det fremgår av diskursen at når vi vil sammenligne to kulturer, er det bedre å orientere seg på konseptuelle metaforer og ikke på språket selv. En konseptuell metafor kan uttrykkes ved hjelp av forskjellige leksikalske midler, men oppfattes stadig som bare en metafor. Som tidligere nevnt, må ikke alle idiomer være basert på en metafor, noen også på konvensjonelle (kulturelle) kunnskaper. Det finnes noen disipliner i vitenskapen som driver med forholdet mellom mennesket og kulturen. Kulturhistorie gjør det fra et humanistisk synspunkt, mens antropologi forstås mer som et naturvitenskapelig fag. A. 2. 5. Språk, kulturhistorie og antropologi Vi har framstilt at en av motivasjoner bak idiomer er konvensjonell kjennskap. Til denne kategorien hører bl. a. kulturell og historisk oprinnelse av uttrykk. La oss se nærmere på vitenskapelige fag som drøfter denne delen av konvensjonell kjennskap. Det er først og fremst kulturhistorie og antropologi. Språket er et fenomen som gjenspeiler i seg selv historie til en folkgruppe eller innflytelser som har påvirket denne gruppen. Språket er også noe som atskiller et menneske fra et dyr. Flere dyr har også sine kommunikasjonssystemer, men det er bare 48 KOZAK-OPSAHL, Katarzyna. Polish idioms and their equivalents in Norwegian : a cross-linguistic analysis. 1. utg. Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, 2010. s. 37. 49 Det finnes selvfølgelig uttrykk som forsvinner ut av språket, mens nye oppstår. Mange uttrykk brukes ganske ofte i språket selv om baseordet som de inneholder ikke er mer i bruk. Når vi skriver uttrykket mít za lubem inn i ČNK, så får vi 249 treff. Lub var en del av mølla. Korn som ble umalt bak denne delen ( za lubem ) i løpet av malingen kunne mølleren bruke for seg selv. Her kan man regne med at i fortiden var konnotasjonen ganske klar, men i dag må man lære det utenat (betingelsene er like for både en morsmålstalende og en utlending). Kövecses kaller det for learning through memorization (without motivation), i motsetning står learning through conceptual metaphors (with motivation). KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002. s. 206. 20

menneskets språk som har fantasi og skapende kraft, som kan jobbe med abstrakt og fiksjon og blant annet med metaforer. 50 Språket er noe som alltid har fascinert folk. Det ble ofte oppfattet som guders gave, noe som har en magisk kreft. Nesten alle mytologier prøver å forklare språkets opprinnelse. Ifølge dem kom språket til folk som en ferdig helhet, uten utvikling. Bibelen driver med språkets fylogenese også. I Genesis kan vi lese at det fantes bare ett språk på jorden som Gud snakket med Adam og hans etterkommere. Men da folk begynte å bygge Babels Tårn, bestemte Gud seg for å forvirre deres språk slik at de ikke kan forstå hverandre (1 Mos 11). I Prologen til Evangeliet etter Johannes finner vi en sammenligning mellom Jesus Kristus og et ord : I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. [...] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. (Joh 1, 1 og 14). Dette Ordet ble oversatt fra gresk Logos, der det kan bety bl. a. universell verdensorden. Forestillinger om verdensorden og menneskets rolle i universet har ofte blitt uttrykt ved hjelp av språket. Da folk ikke kunne skrive (eller det fantes få mennesker i samfunnet som kunne lese og skrive), ble det brukt også symbolske tegninger, skulpturer eller skuespill. Disse historiske kildene står nå som forskningsobjekt for kulturhistorien. Hva er egentlig kulturhistorie? Fram til 19. århundret forstos (vitenskapelig) historie som historien til de store mennene. Med andre ord var det først og fremst den politiske historien som ble beskrevet av historikere. På begynnelsen av 20. århundret oppsto annales-skolen i Frankrike. Den ser på historien som et resultat av et samspill mellom økonomiske, samfunnsmessige og kulturelle faktorer. Annales-skolen beskriver forskjellige historiske fenomener, for eksempel livet til vanlige folk i middelalderen. Selv om man ikke kan forbinde kulturhistoriens begynnelse med annales-skolen (kulturhistorie oppsto i Tyskland på 1800-tallet), har skolen spilt en betydelig rolle i historiefagets utvikling på 1900-tallet, med kulturhistorie, mentalitetshistorie og antropologihistorie. 51 Den engelske historikeren Peter Burke har jobbet lenge med annales-skolens forskning i kulturhistorie. I sin bok Hva er kulturhistorie? gir han et oversikt over kulturhistorisk forskning og prøver å definere faget. Han innrømmer at det er en veldig vanskelig oppgave fordi nesten alt kan være et objekt for kulturhistorien. Felles for kulturhistorikere er å granske symboler og deres interpretasjon, dvs. kulturhistorikere 50 ČEJKA, Mirek. Úvod do studia jazyka (pro bohemisty). 1. utg. Brno: Masarykova univerzita, 1996. s. 9. 51 Annales-skolen. Store norske leksikon [online] Nedlastet 10.4.2013 fra: http://snl.no/annales-skolen 21