MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

Like dokumenter
MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE:

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT UIN BYGGETRINN 6A

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 0.7 FOR PROSJEKT CAMPUS ÅS SAMLOKALISERING, ENTREPRISE K207 GRUNNARBEIDER

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

løsning/tiltak/gjennom føring Tre, ev. massivtre i konstruksjonene/fasader. Lavkarbonbetong. RiB referansebygg og en prosjektert modul.

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA

miljøstrategi Statsbygg har som overordnet ambisjon å være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder.

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

STATSBYGG SOM INNKJØPER AV KLIMALØSNINGER

MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE

Vår dato: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 1 for Åna Fengsel perimetersikring, slusebygg og utvidelse

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

Miljøoppfølgingsskjema

Nytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen Bjørn Remen

TREARKITEKTURKONFERANSEN 2014 STATSBYGGS TREPROSJEKTER. Michael Lommertz (FA)

NYBYGG BRØNNØYSUNDREGISTRENE. Informasjonsmøte for grunneiere og naboer Tore Berg, prosjektleder

Afk Eiendom FKF Ny vgs i Ski sentrum. Miljøprogram

Hvordan kan en miljøoppfølgingsplan brukes for å følge opp miljøkrav og sikre at byggherre får det de betaler for

Politisk bakgrunn for miljøkravene i RØYKEN

Miljø og Livssykluskostnader 2012

PROSJEKT NR , TINGHUSET I TROMSØ. BOK 0 Orientering og spesielle krav

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det?

Miljøstrategi

Nye Oslo lufthavn effekten av innovative anskaffelser

UTBYGGING HOLMENKOLLEN BYGGETRINN 1

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

MILJØSTRATEGI FOR BRATSBERG GRUPPEN

MAI 2015 / APRIL 2016 SYKEHUSET I STAVANGER MILJØPROGRAM

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

Miljøoppfølgingsplan (MOP):

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

contexo -texere -texui -textum [to weave or twine together, connect, unite, construct, form]. Hence partic. contextus -a -um, [interwoven, connected,

Hva legger Statsbygg vekt på ved valg av byggematerialer?

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

Miljøriktig materialvalg Fagseminar

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

MILJØSTRATEGI

Statsbyggs miljøstrategi

Energieffektive bygg og anskaffelser

Framsenteret - Tromsø. Framtidens bygg - «Norge Rundt nye pilotprosjekter» FutureBuilt-konferansen 8. juni

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 SAK NR DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. RAPPORT FRA DELPROSJEKT "BYGG OG MILJØ"

Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet

Framtidens bygg i framtidens by

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING

MILJØSTRATEGI

LCC: Konseptvalg i tidligfase

Miljø og Livssykluskostnader 2012

Miljøstrategi Bane NOR Eiendom. Vedtatt 6. februar 2018

1. CUMULUS Individuell kritikk

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill

Storøya grendesenter

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Bærekraftige anskaffelser

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

Hvordan få leverandørene til å konkurrere på LCC? Praktiske eksempler og mulige tildelingskriterier

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

Effektiv Breeam-prosess

Miljøkrav i spesifikasjoner

HVORFOR TRENGER VI EPD?

Hvordan bestille miljøbygg? Miljø og teknikk 2019

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

SYDSKOGEN SKOLE. September 2018

LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND ERFARINGER MED BRUK AV LCC GJENNOM PROSJEKTET LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND 2013/02/08

STATSBYGG KRAV TIL EPD: HVORFOR OG HVORDAN. Morten Dybesland Avdelingsdirektør Strategistab VKE bransjemøte

Eiendommer, bygg og anlegg

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

C2.1 FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

Eilert Sundt Videregående skole avdeling Lyngdal

Klimagassregnskap.no

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015

Breeam NOR kort innføring. Ragni Storvolleng og Ingrid Thorkildsen, Norconsult

Hvordan bestille miljøbygg og LCC? Dominique Sellier Miljø og teknikk 2019

Verktøy for miljøprogrammering

Utvikling av bærekraftige miljøbygg

LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL)

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole

De ulike leveransene 07 desember 2016 Kaare Kleven, Sweco

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

Transkript:

Vår dato: 01.07.2013 Vår referanse: <ref.nr.> Prosjektleder: Inger-Johanne Tollaas Miljøansvarlig: Inger-Johanne Tollaas MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT 12247 SVV STEINKJER KONTORSTED: Ansvar for oppfølging av miljøoppfølgingsplanen: Inger-Johanne Tollaas Styringsdokument: DocuLivenr. 201201621 og versjon V2 Henvisning til annen relevant dokumentasjon: Byggeprogram Miljøoppfølgingsplanen gjelder for: Fra kontrahering av samspill entreprenør sommeren 2013 til ferdig bygg. Miljøoppfølgingsplanen er en videreføring av miljøprogrammet beskrevet i styringsdokumentet. Miljømålene i Styringsdokumentet er videreutviklet i denne miljøoppfølgingsplanen. Ved revisjon vil disse miljømålene bli beskrevet i Styringsdokumentet. Oppfølging av miljøkravene: Tabellen vil bli oppdatert ved vesentlige endringer. Før kontrahering skal den være ajourført. Mal godkjent dato: 12.03.2013 Godkjent av: B-direktør Side 1 av 6

Vurdering av måloppnåelse skal beskrives i kolonne Måloppnåelse, se NS 3466 pkt. 4.7. Ved trinnvis utvikling av tiltak for å nå målet skal det i kolonne Løsning/tiltak/gjennomføring beskrivelse angis fase for når tiltak skal detaljeres. Dersom miljømålene ikke nås eller endres, skal det forklares hvorfor (kolonne Måloppnåelse ) og godkjennes av prosjekteier. Det skal fremgå av miljøoppfølgingsplanen om endringene er godkjent. Endringer skal rapporteres som avvik i SAMBA for byggeprosjekter. I kolonne Overføring av krav til annen dokumentasjon beskrives hvordan kravet er tatt videre i prosjektets dokumentasjon eks. beskrevet i tilbudsdokumenter post x.x. For mer informasjon om utfylling av miljøoppfølgingsplanen se NS 3466 pkt. 4.1-4.8. Revidert 07.01.13 Fase: Forprosjekt Mal godkjent dato: 12.03.2013 Godkjent av: B-direktør Side 2 av 6

Nr Mål/Krav Ansvarlig Løsning/tiltak/gjennomføring - beskrivelse LOKALIRING AV BYGG 1 Bidra til godt samspill med omgivelsene, styrke Tilbygg er prosjektert i fortsettelsen av stedets karakter og gi kvaliteter tilbake til eksisterende bygning, fortsetter rytmen i omgivelsene. fasadeoppbyggingen. Bruker samme 2 Utnytte og ta hensyn til tomtens terreng ved utforming og plassering av bygg. 3 Tilrettelegge for størst mulig biologisk og kulturhistorisk mangfold, samt begrense byggeprosjektets innvirkning på stedets økologi. 4 Redusere negative miljøeffekter fra transport ved å gjøre det attraktivt for brukerne av bygget å benytte alternative transportformer fremfor bil til og fra bygget. formelementer. Skrånende terreng med inngangsplan i 3. etasje. Legger funksjoner som ikke trenger dagslys inn mot terreng i 1. og delvis 2. etasje. PL Måloppnåelse/dato Overføring av krav til annen dokumentasjon Mal godkjent dato: 12.03.2013 Godkjent av: B-direktør Side 3 av 6

AREALEFFEKTIVITET 5 Vurdere arealbehov, arealeffektivitet, generalitet og fleksibilitet før byggeprogram, arkitektur og løsninger utarbeides. ENERGI 6 Minimum passivhus (NS3701) for nybygg. Det skal benyttes passivhuskomponenter i den delen av bygget som skal rehabiliteres. F.eks u- verdier, bygningens tetthet, SFP-faktor, belysning osv. 7 Formåls- og ev. blokkdelt energimåling i byggeprosjekter. Energimåling etter energiposter i NS3031 SFP faktor skal være 1,0 eller mindre. KLIMAGASSUTSLIPP 8 Gjennomføre alternativanalyser (LCC-analyser og klimagassanalyser). Disse skal brukes til å velge løsninger/materialer som reduserer klimagassutslipp fra bygget. Fortsetter eksisterende bygnings layout, med dens fleksibilitet mht. rominndeling. Arealeffektiv løsning ved at de nye arealene i stor grad kan benytte eksisterende støttefunksjoner. Det er utarbeidet en passivhus utredning av eksisterende og nybygg for prosjektet. Konseptet, enkelte komponenter og bygningsdeler må detaljprosjektertes. I forprosjekt er det gjennomført en LCCberegning for hele bygget i LCCWeb i henhold til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. LCC vil også bli benyttet i alternativanalyser utover i prosjektet for valg av løsninger/materialer. Det er utarbeidet et klimagass-notat i forprosjektet. Det vil bli utarbeidet et klimagassregnskap for bygget "as built". MATERIALER Mal godkjent dato: 12.03.2013 Godkjent av: B-direktør Side 4 av 6

10 Materialer som inneholder stoffer med mer enn 0,1 vektprosent på prioritetslisten og kandidatlisten skal unngås å bruke. 11 Det skal leveres dokumentasjon i form av EPD, Environmental Product Declaration, for minimum 10 produkter i forskjellige produktgrupper. Produktene velges i samarbeid med Statsbygg. De mest miljøvennlige produktene skal velges ut fra EPDer dersom det er praktisk og økonomisk forsvarlig. Informasjon om EPD og bruk av EPD finnes på: http://www.epd-norge.no/ http://www.byggemiljo.no/article.php?articlei D=892&categoryID=6 Det vil bli etterspurt dokumentasjon på fravær av helse- og miljøfarlige stoffer før endelig materialvalg foretas. Det er utarbeidet et notat som anbefaler hvilke materialer som skal vurderes med tanke på klimagassutslipp fra materialer. Avgjørelsen tas i detaljprosjektering. 13 Resirkuleringsgrad konstruksjonsstål 70 % Det må etterspørres dokumentasjon på resirkuleringsgrad før innkjøp. 14 Resirkuleringsgrad armeringsstål 100 % Det må etterspørres dokumentasjon på resirkuleringsgrad før innkjøp. 15 Resirkuleringsgrad aluminium, fasadeplater 80 % Det må etterspørres dokumentasjon på resirkuleringsgrad før innkjøp. 16 Sink og kobber skal ikke benyttes i prosjektet uten at bruken er skriftlig godkjent av Statsbygg i prosjektet. 17 Forbud mot tropisk tømmer og trevirke fra ikke bærekraftig skogsdrift. AVFALL 18 80 % kildesortering på byggeplass. Omfatter ikke riving og rene masser fra klargjøring av byggegrop. Løpende oppfølging på byggeplass. Mal godkjent dato: 12.03.2013 Godkjent av: B-direktør Side 5 av 6

19 Total avfallsmengde < 25 kg/m2 BTA for tilbygget. Omfatter ikke riving og rene masser fra klargjøring av byggegrop. Løpende oppfølging på byggeplass. Mal godkjent dato: 12.03.2013 Godkjent av: B-direktør Side 6 av 6