Vår dato: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 1 for Åna Fengsel perimetersikring, slusebygg og utvidelse

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: DL MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 1 for Åna Fengsel perimetersikring, slusebygg og utvidelse Prosjektleder: v/ Isabel von Klitzing Miljøansvarlig: v/ Isabel von Klitzing, med bistand fra miljøressurs hos Ansvar for oppfølging miljøoppfølgingsplanen: Prosjekteringsgruppen v/ Styringsdokument: Styringsdokument v.1: , dato: Henvisning til annen relevant dokumentasjon: Miljømålene er basert på s standard miljømål, tilpasset prosjektet Miljøoppfølgingsplanen er en videreføring miljøprogrammet beskrevet i styringsdokumentet nr. v1. Miljøoppfølgingsplanen gjelder for: Denne miljøplanen gjelder hele prosjektet, i første omgang skisse og forprosjekt. Oppfølging miljøkrene: Miljøkrene i MOP tabell skal følges opp jevnlig og hensyntas ved prosjektering og utbygging. I første del prosjektet skal prosjekteringsgruppen ved eks. PRL eller miljørådgiver, være ansvarlig for utfylling MOP tabells kolonner "Prosjekterendes og utførendes løsninger". Det skal rapporteres status til jevnlig, ved talte tidspunkt. Dokumentasjon miljømålene, som angitt, skal utarbeides og leveres. Dersom miljømålene ikke nås prosjekterende/utførende melde vik til. Det skal forklares hvorfor (kolonne Løsning/tiltak/gjennomføring ) og godkjennes s prosjekteier. Endringer skal rapporteres som vik,, i SAMBA for byggeprosjekter. For mer informasjon om utfylling miljøoppfølgingsplanen se NS 3466 pkt Mal godkjent dato: : B-direktør Side 1 7

2 Nr Byggherrens mål Kr til dokumentasjon KUTTE KLIMAGASSUTSLIPP 1 Slusebygget skal dokumentere en reduksjon i klimagassutslipp på min 30 % samlet for energi og materialer, ift et referansebygg på nivå med gjeldende TEK. - Klimagassberegning, rapport ved forprosjekt og as-built - Materialliste og oversikt over vurderinger som er gjort underveis. Alle Valg materialer og energiløsning bidrar til å oppnå mål om le utslipp klimagasser. Beregninger skal utføres i klimagassregnskap.no. Eventuelle vik skal redegjøres for. Klimagassberegningene for referansebygg og prosjektert bygg skal gjennomføres i forprosjekt og brukes aktivt ifm. beslutningstaking. Inntil klimagassberegninger foretas, skal det gjennomføres materialvurderinger på aktuelle materialgrupper eller produkter. Det skal benyttes lkarbonbetong med minimumsstandard klasse B mtp. CO 2-utslippsfaktor jf. Betongforeningens publikasjon nr. 37 fra juni 2015 med klasse A som opsjon. Dette skal spesifiseres i beskrivelsene. Videre skal det settes konkrete kr til utslippsverdier for materialer som bl.a. gips og isolasjon i forprosjektfasen. Det skal være kontinuerlig fokus på materialreduksjon og det skal gjennomføres materialvurdering for ulike materialer og produktgrupper. F.eks. i tilfellene der gips inngår som opprinnelig løsning skal det konkret vurderes muligheter for å erstatte dette med et annet materiale, f.eks. trevirke, som har lere utslipp. For øvrig skal gipsprodukter velges på grunnlag leste CO 2-utslippsfaktor. Videre skal også f.eks. isolasjon, gulvbelegg og ulike platematerialer som oppfyller funksjonen i beskrivelsen velges på grunnlag leste CO 2-utslippsfaktor. ENERGI 2 Slusebygget skal tilfredsstille kriterier for passivhus iht NS Energiberegning og dokumentasjon iht NS3701 kap 6 RIV RIE Det skal gjennomføres energiberegninger som viser at bygget tilfredsstiller krene til passivhusnivå. Energiberegningene gjennomføres normalt i SIMIEN og skal uansett som minimum tilfredsstille og dokumenteres etter tiltaksmetoden jf. TEK 10. SIMIEN beregninger tilfredsstiller krene til NS 3031:2014. Det stilles kr til bruk minimum lenergiarmaturer og sparelys. Endelige forutsetninger og kr til energieffektivitet skal innarbeides i detaljprosjektering. Tetthetsmålinger og termografering bygget skal utføres underveis etter at tettesjiktene er montert. Målinger skal gjøres for representative rom først og deretter hele bygget. Dette er for å kunne rette opp eventuelle utettheter underveis i byggeperioden. Ved Mal godkjent dato: : B-direktør Side 2 7

3 Nr Byggherrens mål Kr til dokumentasjon sluttkontroll skal tetthetsmålingen (NS-EN 13187) kunne dokumentere at bygget oppfyller kr til tetthet ŋ50 0,6h-1 ved 50 Pa som er passivhusstandard. Tetthetsmålinger skal utføres så tidlig som det er praktisk gjennomførbart (kald årstid) etter at isolasjon og tettesjikt er på plass. Tidspunkt for dette skal fremkomme prosjektets fremdriftsplan. 3 Slusebygget og rehabiliterte deler eksisterende bygg skal tilknyttes det eksisterende system for energimåling. - Krspesifikasjon og tegninger RIV RIE Det skal installeres energimålere som gjør det mulig å følge opp energiforbruket (varme, kjøling og el) og vannforbruk på en effektiv og hensiktsmessig måte. Disse skal kobles på eksisterende system. REDUSERE RESSURSBRUK OG UNNGÅ MILJØGIFTER 4 Materialer som inneholder stoffer med mer enn 0,1 vektprosent på prioritetslisten og kandidatlisten skal unngås brukt. - Dokumentasjon i ProductExchange og evt. viksforklaringer. PG Et brukersted for prosjektet skal opprettes på ProductXchange og dette skal benyttes for prosjektet for å sikre etterlevelse dokumentasjonskrene i prosjektet. Det skal stilles kr til at alle entreprenører og leverandører oppretter bruker og tilknytter seg prosjektet på ProductExchange. Videre skal det opprettes et stoffkartotek på byggeplassen ved bruk ProductExchange slik at man lett kan holde oversikten om det er noen produkter på byggeplassen som ikke er registrert i databasen for prosjektet. Substitusjonsplikten iht. Produktkontrollovens kr skal følges alle aktørene i prosjektet gjennom prosjektets brukersted på ProductExchange. For materialer og produkter som slår ut i de relevante filtrene i ProductExchange skal det utføres en grundig substitusjonsvurdering inkludert en detaljert risikovurdering dersom produktet må benyttes på grunn tekniske kr. Dette oversendes byggherre og miljørådgiver for godkjenning senest tre uker før produktet bestilles. Dersom krspesifikasjon skal henvise til spesifikke produkter eller eksempler på disse skal produktene sjekkes opp mot de relevante filtrene for prosjektet i ProductExchange for å se til at krene er ivaretatt. 5 Prosjektet skal være en bevisst innkjøper ved å søke å velge de beste miljøproduktene basert på innsamlede EPD'er. Det skal samles inn EPD for følgende 10 produktgrupper: 1. Stål 2. Betong 3. Isolasjon 4. Fasademateriale 5. Innvendige plater 6. Gulvbelegg 7. Himling - Materialliste: oversikt over materialer som skal vurderes og vurderingen dem - Innsamlede EPDer, minst 20 stk. totalt RIV RIE RIAku Det skal utarbeides materiallister e.l. som viser i hvilke mengder og hvilke miljøkr de enkelte produktene oppfyller. Listene skal være kvalitetssikret og godkjent byggherre før materialene settes i bestilling og arbeidene tar til. Ev. vik som oppstår etter at byggherrens godkjenning foreligger, skal byggherren godkjenne før materialet tas i bruk. Alle fag skal beskrive funksjonskr til materialer som dekker dokumentasjonskret. Entreprenør vil være ansvarlig for oppfølging ifm. innkjøp og innhenting Mal godkjent dato: : B-direktør Side 3 7

4 Nr Byggherrens mål Kr til dokumentasjon 8. Elektroniske produkter (PEP ecopassport) 9. prosjektet velger selv 10. prosjektet velger selv Det skal samles inn minimum 2, helst 3 EPD-er for hver de 10 produktgruppene (totalt minimum 20 EPD-er), og EPD'ene skal sammenlignes og vurderes på CO 2-utslipp, helse- og miljøfarlige stoffer og resirkulert materiale. Man skal søke å velge det produkt med minst miljøbelastning. EPDer. Det skal samles inn EPD for følgende 10 produktgrupper: 1. Stål 2. Betong 3. Isolasjon 4. Fasademateriale 5. Innvendige plater 6. Gulvbelegg 7. Himling 8. Elektroniske produkter (PEP ecopassport) 9. prosjektet velger selv 10. prosjektet velger selv Det skal samles inn minimum 2, helst 3 EPD-er for hver de 10 produktgruppene (totalt minimum 20 EPD-er), og EPD'ene skal sammenlignes og vurderes på CO 2-utslipp, helse- og miljøfarlige stoffer og resirkulert materiale. EPDene skal representere EPDer for de mest brukte produktene innenfor hver produktgruppe. Man skal søke å velge det produkt med minst miljøbelastning gjennom en helhetsvurdering miljøkriteriene. Materialgruppe 9 og 10 defineres i forprosjektet ifm. utarbeidelse klimagassregnskapet og bedre oversikt over materialmengder. Om et produkt er til vurdering hos EPD Norge, ev. andre sertifiseringsorganer, skal en erklæring fra sertifiseringsorganet legges med dersom produktet vil bli godkjent ila. kontraktsperioden. EPD skal være utformet i hht ISO (ev ISO 21930), og helst iht. retningslinjene i EN/NS Materiallisten skal oppdateres fortløpende og oversendes byggherre og miljørådgiver før hvert byggemøte i detalj- og utførelsesfasen. Miljødokumentasjon skal fremlegges senest tre uker før produktet bestilles. 6 Det skal søkes å oppnå høy resirkuleringsgrad for metaller. Mål er: -konstruksjonsstål: 85 % -armeringsstål: 100 % -aluminium i fasadeplater: 80 % - EPDer eller annen dokumentasjon der resirkuleringsgraden bekreftes. Det skal spesifiseres i beskrivelsene at metaller i størst mulig grad skal være basert på resirkulert metall. Armeringsjern og spunt skal være basert på minimum 95 % skrapjern og 100 % skal tilstrebes. Konstruksjonsstål skal tilstrebes å være basert på minst 85 % resirkulert metall. Følgende opplysninger fra dagens status i markedet skal tas med ifm. prosjektering byggene: Mal godkjent dato: : B-direktør Side 4 7

5 Nr Byggherrens mål Kr til dokumentasjon a) Varmvalsede I, H, U, L og T profiler/plater har høyest innhold resirkulert metall (85 %). Det finnes kun varmvalsede. b) Hulprofiler, både varm- og kaldvalsede, har ikke innhold resirkulert metall over 13 %. c) Sveisede stålbjelker har kun innhold resirkulert metall på opptil 11 % resirkuleringsgrad. d) For stålpeler er 25-30% innhold resirkulert metall reell verdi. Det skal dokumenteres i materiallistene, gjennom EPDer, eller alternativ dokumentasjon/egenerklæring og ev. innkjøpstaler at kr og mål er ivaretatt. 7 Alle produkter som brukes på overflater innendørs: 1. Gulvbelegg 2. Innvendige plater 3. Maling/lakk/beis 4. Himling 5. Fugemasse/sparkel skal være lemitterende og tilfredsstille emisjonsklasse M1 i «Finnish Society of Indoor Air Quality» sitt system for klassifisering emisjon til innemiljø (NS 15251:2014 vedlegg C) eller tilsvarende. Gjelder kun i rom for varig opphold. - Dokumentasjon M1-merke el. - Materialliste RIV RIAku Det skal dokumenteres i materiallistene og ev. innkjøpstaler at kr og mål er ivaretatt. M1-sertifikat eller tilsvarende for produktene skal fremlegges. Materialer som teglstein, keramiske fliser, naturstein, glass og metalliske overflater regnes som lemitterende og trenger ikke måles/dokumenteres. 8 Arealbehov, arealeffektivitet, generalitet og fleksibilitet skal vurderes før arkitektur og løsninger utarbeides. - Notat - Plan og snitt-tegninger L Byggegrenser for byggeområder samt byggehøyder ivaretar den fleksibiliteten som er nødvendig sett i forhold til foreslåtte arealbruksformål. Andelen bygget som anvendes til uproduktive arealer som trapper, heiser, korridorer m.m. skal minimeres. Arealer for ny parkering søkes samlokalisert og strukturert slik at det blir minst mulig arealer med faste overflater. Områdets logistikk innenfor perimetersikringen søkes forenklet. 9 Kobber og sink i tak, fasade og som beslag skal unngås. - Angis i MOP Det skal dokumenteres i materiallistene, krspesifikasjoner og ev. innkjøpstaler at kr og mål er ivaretatt. 10 Det er forbud mot bruk tropisk tømmer og trevirke fra ikke bærekraftig skogsdrift. - Dokumentasjon som viser at leveransen er iht kr. Trevirke og trebaserte produkter skal være produsert tømmer fra FSC-sertifisert, Levende Skog/ISO sertifisert skog, PEFC-sertifisert skogsdrift eller tilsvarende sertifisering. Produkter som inneholder Mal godkjent dato: : B-direktør Side 5 7

6 Nr Byggherrens mål Kr til dokumentasjon tømmer fra regnskog skal ikke benyttes. Det skal dokumenteres i materiallistene at kr og mål er ivaretatt. Dokumentasjon/sertifikat på trevirke fra bærekraftig skogsdrift må innhentes, også for materialer innen Norden. Dokumentasjonen må være produktspesifikk, og skal finnes for hvert produkt som inneholder trevirke. Sertifiseringen skal framgå på faktura for det aktuelle produktet. Oppdatert liste over de tresortene som kan komme fra regnskog finnes på nettsidene til Regnskogfondet. ( 11 Det skal oppnås minimum 80 % kildesortering på byggeplassen - Avfallsplan - Avfallsrapport (SB-dokument) - Riggplan Det må utarbeides en fallsplan før arbeidene tar til, blankett Avfallsplan skal revideres underveis i prosjektet dersom forutsetningene endres. Det skal utarbeides en sluttrapport for fallsplan når arbeidene er ferdige, iht. til TEK 10 kap. 9. Det må fremkomme riggplan samt plan for fallslogistikk på byggeplassen hvordan entreprenør har tenkt å oppnå kildesorteringsgraden. 12 Avfallsmengdene for utbyggingen skal begrenses. Total fallsmengde for slusebygget og utvidelse (nybygg) skal være < 25 kg/m 2 BTA. - Avfallsplan - Avfallsrapport (SB-dokument) - Vurdering tiltak for fallsreduksjon (innkjøpsrutiner, returtaler osv.) Alle fag Ved delentrepriser har alle entreprisene et felles ansvar for å holde seg innenfor krene til fallsmengde. Rivefallet holdes utenfor dette kret. Muligheter for gjenbruk betong som fyllmasser skal utredes nærmere når miljøsaneringsbeskrivelse med tilhørende konklusjoner foreligger. Det skal søkes prosjektert materialer med standardmål. Ev. mengde spill og kapp skal fremkomme i materiallistene og eller fallsberegningene. Kr om returtale må innarbeides i innkjøpsrutiner. Entreprenøren skal dokumentere at den produsent i Norge eller importør til Norge isolerglass som eventuelt benyttes i forbindelse med utførelsen kontraktarbeidet, deltar i et retursystem for kasserte PCB-holdige isolerglassruter, jfr. fallsforskriften nr. 930 kapittel Ved riving eller rehabilitering bygg eller anlegg som overskrider 100 kvm eller som genererer mer enn 10 tonn fall, skal det gjennomføres en miljøkartlegging helse- og miljøfarlige stoffer, utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse og en fallsplan. - Miljøsaneringsbeskrivelse - Sluttrapport for riving Når endelig løsning er bestemt mtp. rehabilitering, ombygging og riving skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse for de delene Åna fengsel som påvirkes. Dette skal gjennomføres i forprosjektet. Avfallsplan vil bli utarbeidet i detaljprosjekteringsfasen sammen med rivebeskrivelse. 14 Eventuelle eksisterende forurensninger i grunnen, inkludert anleggsområde - Rapport for fase 1 miljøtekniske Det har blitt gjennomført en fase 1-undersøkelse i Mal godkjent dato: : B-direktør Side 6 7

7 Nr Byggherrens mål Kr til dokumentasjon og veier, skal forsvarlig håndteres i henhold til myndighetenes kr. Dette innebærer at det må gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser og utarbeides tiltaksplan for alle områder der grearbeider skal utføres. grunnundersøkelser - Ev. rapporter for øvrige faser og tilhørende tiltaksplan. - Dokumentasjon på at tiltaksplan er fulgt og sluttrapport. skisseprosjektet og basert på denne er det mistanke om forurenset grunn og det skal gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser fase 2 i skisse- eller forprosjektet og utarbeides tilhørende rapport og tiltaksplan. Resultatene her vil fastslå om ytterligere prøvetaking er nødvendig (fase 3-6). BIDRA TIL BÆREKRAFTIG LOKALMILJØ 15 Utbyggingen skal bidra til godt samspill med omgivelsene og eksisterende kulturhistorisk miljø. - Notat L Det er utarbeidet flere arbeidsnotater, som blant annet har tatt for seg registrering eksisterende kulturminner og vern (herunder også beplantning) og sammensatt funnene. Det er utarbeidet visualiseringer på nær og fjern stand, som viser hvordan perimetersikringen tar seg ut i landskapet og inne i området. Det er utarbeidet flere alternativer for trasé, som er underbygget et notat som beskriver evt. konflikter mellom løsning/trasé og kulturminner. Dette notatet kvalitetssikres flere fag. Krene til utforming de tre gjerdene (perimetersikringen) er allerede fastsatt fra oppdragsgiver, men det vil være fokus på hvordan betongfundamentet (80 cm) på hovedsikkerhetsgjerdet kan være i best mulig samspill med områdets identitet og vern. Der bygninger må fjernes eller flyttes, gjøres dette slik at områdets identitet fortsatt ivaretas. Tidligere landskapsplaner har vært underlag for strukturering utearealene (herunder luftegård, parkeringsarealene og Hvitgate). Terrengbearbeiding skal skje med mest mulig varsomhet, slik at evt. inngrep fremstår som en del helheten. Trær som er mulig å bevare ønskes bevart og vil synliggjøres på utomhusplan/beskyttelsesplan og beskrives i funksjonsbeskrivelsen. Gjennom konsekvensutredningen skal biologisk mangfold kartlegges og dersom arter registrert i Artsdatabankens rødliste og svartliste blir påvist skal det under utbygging utarbeides tiltak for å unngå ødeleggelse truede arter og spredning fremmede arter. Mal godkjent dato: : B-direktør Side 7 7