Peter L0drup. Arverett. 4. utg.



Like dokumenter
Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

Innhold. Forkortelser... 9

Peter L0drup. Arverett

Arverett Forelesninger Våren 2010

ARVERETT. Forelesninger vår Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

Innhold. Forord... 5 Forkortelser... 13

Peter Lødrup og John Asland. Arverett. 7. utgave

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr opplag

Samme som i dag etter rettspraksis. Erstatter 35 og 53, intet nytt her.


NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv. Vi takker også for gode innspill fra øvrige medarbeidere på JURK. Oslo, januar 2003 Anne Amanda Norendal og Vibeke Larvoll

BORGARTING LAGMANNSRETT

Arv og skifte. Frode Solheim

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør. registerfører Arne Kristian Boiesen registerfører Ola Høydal

ARV. Kurs i regi av Huseiernes Landsforbund Stavanger 6. februar 2018

Overgangsregler for ny lov om arv og dødsboskifte. Katrine K. Fredwall og John Asland Professorboligen, 13. februar 2019

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Pliktdelsreglene og gjenlevende ektefelles rettigheter som begrensning i arvelaters testasjonsfrihet.

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Presentasjon av tema. Gjennomføringen av et arveoppgjør. Planleggingen av et arveoppgjør. Avgrensning mot:

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren.

Jeg vil bidra til en bedre verden også etter at jeg har gått bort. Tove, 57 år. Anniken, 74 år. Nevø av barnløs testator på 87 år.

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

Fordeling av midler til etterlatte - sammenligning mellom arv, forsikring og pensjon

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Arv og generasjonsskifte. Advokat Lasse Groven Egeberg Advokat Lars Baklund

HVEM SKAL OVERTA HYTTA? Advokat Randi B. Bull og advokat Anne-Sofie Rolfsjord 21. oktober

Prop. 107 L ( ) Nye skifteregler. Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Arveforskudd og avkortning i arv

Ny arvelov NOU 2014:1 og Prop. 107 L ( ) Skedsmo Nord Rotaryklubb, Skedsmokorset 5. mars 2019 Foredragsholder: advokat Dennis Sander

Er førstavdødes bo solvent?

Arverett. Arvepakt/Innfortolking av ugjenkallelighet i testament. Al. 56. HR desember Fakta:

SKIFTE AV USKIFTET BO

Det er mye som kan ga i arv. rodekors.no/arv

Ny arve- og skiftelov Utvalgte tema

Opprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten

Norges offentlige utredninger 2007: 16

Barn og foreldre GYLDENDAL. Forholdet mellom barn og foreldre etter barneloven av 1981 med senere endringer. 6. utgave AKADEMISK

Ekteskap eller samboerskap?

Samboerkontrakt. ... fødselsdato fødselsdato...

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

Her følger en oversikt over de viktigste reglene om fordeling av arv, og fremgangsmåten ved skifte (Kilde bl.a. Regjeringen.no).

IØFORM IDLINGENI ETABLE R T 1972

RETTEN TIL AVDØDES MIDLER

Opprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten

Tysk arverett en oversikt

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, (advokat Johan Stiegler til prøve)

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars Ektepaktregisteret - telefon e-post: firmapost@brreg.

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no

Arveguiden Deloitte Advokatfirma AS

FREMTIDSFULLMAKT. FREMTIDSFULLMAKT OG LITT OM ARVELOVEN Foredrag i Røyken Rotaryklubb 12/11 av Arnulv Lemme

Overgang til elektronisk meldingsflyt for dødsfall - nye regler - ny arvelov

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 1. Ny arvelov

Høringsuttalelse :16 Ny skiftelovgivning

Frihet til å testamentere vs. beskyttelse av nærståendes arvekrav - et klassisk problem i en moderne tapning

Velkommen til forelesninger i Arverett! Vår Professor Tone Sverdrup

Prioritering mellom særkullsbarn og gjenlevende ektefelle i arveretten.

Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I

Noen kritiske bemerkninger til Prop.107L Ny arvelov. Advokat Kristin Hegstad

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Veiledning for mine nærmeste

Prioritering mellom den gjenlevende ektefelle og særkullsbarn ved uskifte en rettspolitisk drøftelse

Tysk arverett en oversikt

Frafall. Skatteetaten

Mønsterbesvarelse JUS112 Arve- og familierett Eksamen våren 2019

Framtiden i våre hender. Testamentarisk. La din arv bidra i arbeidet for solidaritet og miljø

Våren Paktikum

Velkommen til forelesninger i Arverett Vår Professor Peter Lødrup

L Lenestlevendeektefel. Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett

Deres referanse Vår referanse Dato. 14/982 EP KKF/KTU/bj ADM-OBYF 14. november 2014

Jus for regnskapsførere

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

Førsteamanuensis John Asland

En komparativ analyse av særkullsbarns arverettslige stilling i Skandinavia

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

GAVE TIL LIVSARVING. Formuesoverføringer mellom generasjoner krav realitet og gjennomføring samt forholdet til givers arvinger og til det offentlige

Avgift på arv og gaver

Undervisningen i faget holder for tiden høy kvalitet, og temaene som eksamen berører er godt dekket.

La ditt hjerte banke videre for din hjertesak

Familie- og arverett. Advokat Greta Garmann. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament

Juridiske forhold vedrørende generasjonsskifte i landbruket

Arveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament

OPPNEVNING AV ET UTVALG FOR Å REVIDERE ARVELOVEN MV. (ARVELOVUTVALGET)

Arveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller

Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose

UTDELING FRA USKIFTEBO...

Transkript:

Peter L0drup Arverett 4. utg. Oslo 1999

INNHOLD F0rste kapittel INNLEDNING 1. Alminnelig orientering. I. Arverettens problemer 21 II. Arverettens kilcier 22 III. Grunnlaget for erverv ved arv - oversikt 24 IV. Erverv ved arv og annet erverv etter et d0dsfall 25 V. Arvefallet og d0dsfallet 26 VI. Norsk arveretts internasjonale rekkevidde 27 2. Arveretten i dagens samfunn. I. Hvorfor har vi privât arverett? 28 II. Statens del av arvemassen arveavgiften 31 III. Slektsarv - ektefellearv - testamentsarv 34 IV. Noen utviklingslinjer ellers 37 Annet kapittel ARV ETTER LOVEN 3. Slektens arverett. I. Behovet for en arvetavle 40 II. Prinsippene bak arvetavlen - parentelsystemet - arvegangsklasser - arv etter linjer - representasjonsprinsippet 41 III. F0rste arvegangsklasse 44 1. Arvelateren etterlater seg bare barn 44 2. Arvelateren etterlater seg barn og barnebarn 45 3. Barn f0dt av foreldre som ikke er gift med hverandre 46 4. Adopsjon og arverett 48 5. Forloddsrett for barn i visse tilfelle 49 IV. Annen arvegangsklasse 51 1. Begge foreldre lever 51 2. Arvelaterens far eller mor er d0d 51 3. Begge foreldre er d0de 52 4. Sserregelen hvor arvelateren erunder 18 âr 53 V. Tredje arvegangsklasse 54 VI. SIektsarverettens grenser 54

4. Ektefellens arverett. I. Ektefellens stilling - flere regelsett har betydning 55 IL Hovedreglene om ektefellens arverett 58 III. Retten til minstearv 59 IV. Ektefellen ma - utover minstearven - respektere avd0des testament 61 V. Arveretten og den fri tredjedel 63 VI. Arverettens bortfall ved separasjon og skilsmisse 63 5. Statens arverett. I. Arverett og arveavgift 64 II. Naermere om nâr staten er arving 64 III. Statens avslag pâ fait arv 65 Tredje kapittel ARV ETTER TESTAMENT 6. Oversikt. I. Testasjonsrettens begrunnelse 66 II. Testasjonshyppigheten 68 III. D0dsdisposisjonene: Testamenter - arvepakter - d0dsgaver 69 IV. Felles testament og gjensidig testament 71 V. Testamentet somrettslig disposisjon 73 VI. Testasjonsrettens utstrekning - den kvantitative og kvalitative testasjonskompetanse 73 7. Formkravene. I. Behovet for form 76 II. De ordinaere testamentsformer - al. 49 79 III. N0dstestamenter - al. 51 81 1. Problemet 81 2. Fellesregler 82 3. Det muntlige testament 84 4. Skriftlig testament uten vitner 84 5. Saerlig om selvmordstilfellene 85 IV. Krav til vitnene 86 V. Testamenter opprettet i utlandet - al. 54 89 VI. Virkningene av at formkravene ikke er oppfylt 89 VII. For hvilke disposisjoner gjelder testamentsformene? 90 VIII. Oppbevaring av testamenter hos skifteretten 92 Fjerde kapittel LIVSARVINGENES PLIKTDEL 8. De grunnleggende utgangspunkter. I. Problemet 93 II. Pliktdelens st0rrelse 94

III Forloddsretten etter al. 36 96 IV. Livsarvingene kan godkjenne krenkelser av pliktdelen 96 V. Hvorfor har vi pliktdelsregler? 97 VI. Livsarvingene er ikke beskyttet mot arvelaterens livsdisposisjoner 102 VII. Sœrlig om overf0ring av naeringsvirksomhet 103 9. Pliktdelsreglenes naermere innhold. I. Problemene 105 II. Hovedregelen er at pliktdelen er utenfor arvelaterens rekkevidde 106 III. Unntak 108 1. Begrenset adgang til â fordele bestemte ting - al. 30... 108 2. Arven kan gj0res til livsarvingens sœreie - al. 31 109 3. Arvelateren kan i «sasrlege tilfelle» begrense retten til â rade over pliktdelsarv - al. 32 110 4. Saerlige régler for naeringsvirksomhet - al. 33 111 5. Retten til â gj0re en livsarving arvel0s - al. 34 113 6. Saerregler for ândsverk - âvl. 28 113 7. Eiendommer underkastet âsetesrett odl. 54 113 8. Arvelateren kan ved ektepakt endre formuesforholdet eller gi rett til uskifte med sœreiemidler 114 9. Kan arvelateren bestemme noe om skifteoppgj0ret? 114 10. Pliktdelens beregning. I. Verdsettelsen av aktiva 114 IL Hvilket tidspunkt som beregningen skal knyttes til 116 III. Netto- eller bruttoberegning av den enkelte gjenstand? 118 IV. Betydningen av forloddsrettigheter etter al. 36 118 V. Sœrlig om livsforsikringskrav 119 11. Avkortning i arv - arveforskudd. I. Avkortningens funksjon 122 II. Vilkâr for avkortning 125 III. Hvilke ytelser som kan avkortes 126 IV. Virkningene av avkortning 127 1. Virkningene for arvingen 127 2. Virkningene for beregningen av den fri tredjedel og ektefellens boslodd 128 3. AI. 43 kan fravikes ved avtale 130 V. Litt terminologi 131 Feinte kapittel N/ERMERE OM TESTAMENTSREGLENE 12. Testasjonsevnen. I. Arvelateren ma ha fylt 18 âr 132 IL Krav til testators vurderingsevne - psykiske mangler 133 III. Fortsettelse - bevisbyrderegler 135

ij 13. Mangler ved viljeserklœringen. I. Noen utgangspunkter 137 II. Utilb0rlig pâvirkning m.v 138 j 14. Mangler ved innholdet. I. Utgangspunktet - ingen kvalitative krav 142 IL Testasjoner som gâr ut pâ bruk eller 0deleggelse som ikke har noe fornuftig formai 143 III. Testasjoner som strider mot «lov eller aerbarhet» m.v 144 IV. Grunnlovens 108 og regelen i al. 71 annet ledd annet punktum 145 V. Delegasjon 146 15. Hvordan testamenter skal tolkes. I. Tolking korrigering -utfylling 148 IL Utgangspunktet - testators mening, al. 65 149 III. Noen typetilfelle 152 IV. Lovens tolkingsregler i al. 66 154 1. Bestemmelsenes karakter og rekkevidde 154 2. Gjenstandslegater skal oppfylles f0r sumlegater, A 66 nr. 1 155 3. Gjenstandslegater vedr0rende ting det hviler heftelser pâ, al. 66 nr. 4 f0rste punktum 155 4. Gjenstanden finnes ikke i boet, al. 66 nr. 4 annet punktum 156 5. Testamentsarvingen d0r f0r testator, al. 66 nr. 2 157 6. Ektefellen er innsatt som arving, al. 66 nr. 3 158 7. Avd0de etterlater seg flere testamenter, al. 66 nr. 5 159 V. Villfarelse - feilskrift 160 VI. Betingelser - pâlegg - frister 163 1. Problemene - suspensive og résolutive betingelser 163 2. Hovedregler 165 3. Betingelsen eller pâlegget strider mot «lov eller aerbarhet» eller gâr ut pâ det umulige 165 4. Kongen kan endre vilkâr, pâbud, forbud eller annen forpliktelse som kan f0lge av testament 167 VIL Forholdet mellom tolking og utfylling og kravet til form... 167 16. Gjensidige testamenter. I. Innledning 168 IL Behovet for gjensidig testament 169 1. Mellom ektefeller 169 2. Mellom personer som ikke er gift med hverandre 172 III. Forholdet f0r det f0rste d0dsfall 172 IV. Forholdet ved det f0rste d0dsfall 174 V. Lengstlevendes disposisjonsrett over arven 175 VI. Lengstlevendes testasjonsrett 176 1. Omfanget av lengstlevendes testasjonskompetanse 176 2. Endring og tilbakekall av sekundaerdisposisjoner 177

VIL Plikt til â skifte hvis lengstlevende inngâr nytt ekteskap 180 VIII. Forholdet ved lengstlevendes d0d - hvem er arvinger? 181 1. Utgangspunktet: Testamentets ordlyd - den tidligere tvilssituasjon 181 2. Testamentet har «klare f0resegner» 182 3. Testamentet har ikke «klare f0resegner» 182 4. Kretsen av arveberettigede etter avd0de 183 5. Oppgj0ret hvor lengstlevende ikke har skiftet med f0rstavd0des arvinger ved inngâelsen av nytt ekteskap 184 IX. Vilkâr for â anvende tolkingsreglene i al. 58 og al. 67... 184 X. Den enes disposisjon er ugyldig 185 17. Arvepakter. I. Hva er en arvepakt - behovet 186 IL Formkravet og dets rekkevidde 188 III. Nâr arvelateren blir bundet 191 IV. Tolking 192 V. Arvepakten og arvelaterens livsdisposisjoner 193 VI. Noen vurderinger 194 118. Tilbakekall av testament - bortkommet testament. I. Tilbakekall av testament 195 1. Innledning 195 2. Formkravene - kravene etter al. kap. VIII 196 3. Saerlig om overstrykning og 0deleggelse 197 4. Kan tilbakekall skje pâ andre mater? 199 5. Tilbakekall - endring - ny testasjon 200 6. Tilbakekall av et tilbakekall 201 7. En av disposisjonene er ugyldig 201 IL Bortkommet testament 202 1. Problemet 202 2. Hva som kan brukes som bevismiddel for testamentets innhold 202 3. Krav til beviset for at det har foreligget et testament og at det ikke er tilbakekalt av testator 202 i 19. Bortfall av testamentet ved endrede forhold - bristende forutsetninger. I. Problemet 204 II. Testator kjente til de endrede forhold 204 III. Testator kjente ikke til de endrede forhold 205 IV. AL 57 annet ledd annet punktum 205 i 20. Arvingenes godkjennelse av ugyldige testasjoner - passivitet. I. Problemet og hovedregelen 207 IL Nœrmere om al. 70 annet ledd 209 III. Minstekrav til arvelaterens disposisjon 210

Sjette kapittel GRENSEN MELLOM LIVSDISPOSISJONER OG D0DSDISPOSISJONER > 21. Noen utgangspunkter. I. Oversikt 213 II. Rettskildene og deres karakter 215 III. Oversikt over de ulike typetilfelle 217! 22. Oppfyllelsen fra arvelaterens side skal f0rst skje etter hans d0d. I. Bare arvelateren skal yte noe - den typiske d0dsdisposisjon-al. 48,jfr. 35 og 53 218 IL Den annen part skal ogsâ yte noe ved arvelaterens d0d 219 III. Arvelateren fâr en motytelse mens han lever 219 IV. Sammensatte disposisjoner - interessentskapskontrakter - gjensidige fordeler - disposisjonen har kontraktspreg 222 23. Disposisjoner pâ dodsleiet. I. Problemet 224 IL Naermere om gavebegrepet 224 III. Ytelser pâ d0dsleiet mot vederlag - gjensidig bebyrdende kontrakter 225 IV. Begrepet d0dsleie 226 24. Oppfyllelse skjer f0r arvelaterens d0d (eller d0dsleiet). I. Problemet 230 IL Utgangspunktet: Det foreligger en livsdisposisjon 230 1. Gjensidig bebyrdende avtaler 230 2. Om gaver og gavelignende disposisjoner 231 III. Naermere om kravet til avtalens innhold - disposisjonen ma ha en realitet for arvelateren 233 1. Problemstillingen 233 2. Overdragelse av fast eiendom 234 3. Sserlig om naeringsvirksomhet - bedrifter 235 4. Avhenderens fordeler ved disposisjonen 236 5. Oppsummering 237 IV. Naermere om kravet til oppfyllelse 237 1. Noen utgangspunkter 237 2. Fast eiendom 238 3. L0s0re og fordringer 239 4. Arvelateren d0r f0r det avtalte oppfyllelsestidspunkt 240 V. Arvelaterens motivering 240 1. Det uklare bildet som rettspraksis byr oss 240 2. Hvor d0dsmotiveringen ikke har betydning 241 3. Motivets betydning ellers 243 VI. Saerlig om overdragelser mellom ektefeller og samboere... 244 1. Den faktiske bakgrunn 244 2. Rettspraksis 245 3. Noen vurderinger 247

Syvende kapittel NOEN FELLES REGLER FOR ARV ETTER LOVEN OG ARV ETTER TESTAMENT 25. Alminnelige betingelser for â ta arv. I. Arvingen ma levé nâr arvelateren d0r 249 II. Det uf0dte barns stilling 251 III. Arvingen kan avslâ arven 251 IV. Arveretten kan gâ tapt ved foreldelse 253 V. Tap av arveretten ved dom 254 VI. Om forsvunne personer 256 1. Arvelateren er forsvunnet 256 2. Arvingen er forsvunnet 257 VIL Forbigâtt arving og legatar 257 26. Arvingens forhold til arven mens arvelateren lever. I. Avtaler om ventet arv 258 1. Avhendelse og pantsettelse er forbudt 258 2. Avtaler om fordeling av aktiva 259 3. Rettsstiftelser over fremtidige arvegjenstander 259 IL Avkall pâ ventet arv 260 1. Utgangspunktet: al. 45 260 2. Behovet for â gi avkall 260 3. Adressaten for avkallet 261 4. Virkningene av avkall 262 5. Avkall til fordel for en bestemt arving 263 Attende kapittel ARVENS OVERGANG TIL ARVINGENE 27. Grunnlinjer i bobehandlingen. I. Noen utgangspunkter - terminologi 265 1. Boets rettslige karakter 265 2. De ulike interessentene 267 3. Privât og offentlig skifte - skifteretten 267 IL Loddeier - arving - legatar 268 1. Definisjonene i si. 124 268 2. Legat-typer 271 III. D0dsboet - forholdet mellom loddeierne 272 1. Hva boet omfatter 272 2. Forholdet mellom loddeierne 273 IV. Nâr skifte skal finne sted 276 1. Utgangspunktet 276 2. Hvem som kan kreve skifte 277 3. Testamentariske bestemmelser om utsettelse av skiftet.. 278 V. Privât skifte er hovedregelen 279 VI. Offentlig skifte 280 1. Skifterettens oppgaver ved offentlig skifte 280 2. Nâr det skal skiftes offentlig 281

3. Ingen av arvingene overtar ansvaret for avd0des gjeld... 285 4. Saerregler for mindre boer 286 5. Bobestyrer og medhjelper 286 6. Innstilling av bobehandlingen 287 VIL Tvister under offentlig skifte - skifteprosessen 287 1. Hva er skifteprosess? 287 2. Skifterettens kompetanse 288 3. Saksanlegg - partsforhold 290 4. Skifterettens avgj0relser 291 5. Rettsmidler og rettsmiddelsgrunner 292 6. Utlodningen 295 VIII. Verdsettelsen av boets eiendeler - skiftetakster 295 IX. Skifte ved testamentsfullbyrder m.v 297 28. Avd0des gjeld - kreditorenes stilling. I. Oversikt 298 IL Et historisk glimt 300 III. Arvingenes ansvar overfor avd0des kreditorer 301 IV. Forholdet arvingene innbyrdes for avd0des gjeld 304 V. Begravelsesomkostningene 305 VI. Preklusivt proklama 305 1. Oversikt 305 2. Utstedelse 306 3. Innhold og kunngj0ring 307 4. Proklamaets virkninger - anmeldelse 307 5. Hvilke fordringer som omfattes av et proklama 309 VIL Kreditorenes rett til oppfyllelse under skiftet 310 1. Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 310 2. Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 310 VIII. Rett til oppfyllelse av boets midler 311 1. Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 311 2. Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 311 IX. Kreditors adgang til tvangsfullbyrdelse etter debitors d0d... 313 1. Oversikt 313 2. Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 313 3. Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 314 4. Kreditor med utlegg eller en annen sikkerhetsrett 314 29. Forholdet mellom arving og legatar. I. Oversikt 315 IL Arvingens ansvar overfor legataren 315 III. Oppfyllelsestid og renteplikt 317 IV. Delvis overskridelse av testasjonsfriheten 318 V. Tilbakes0kningskrav 319

30. Fordelingen av boets eiendeler. I. Utgangspunktet: Enhver loddeier kan kreve boets eiendeler solgt 319 IL Lovregler som hjemler rett til boets eiendeler 322 1. Unntaket i si. 61 annet ledd annet punktum 322 2. Sammensatt skifte, si. 63 325 3. Odels-eller âsetesberettiget loddeier 325 III. Testamentariske bestemmelser over boets eiendeler 326 IV. Naermere om oppgj0ret 327 V. Nâr naturalutlegget skal oppfylles 328 31. Oppgj0ret mellom gjenlevende ektefelle og avdodes arvinger (sammensatt skifte). I. Oversikt - de grunnleggende utgangspunkter 328 IL Hva som er gjenstand for skiftet 330 III. Rettigheter som bare lengstlevende ektefelle kan gj0re gjeldende 332 1. Avgrensningen av delingsgrunnlaget 332 2. Rett til â beholde egne eiendeler hvis avd0de var insolvent 333 3. Lempningsreglenes rekkevidde 334 4. Lengstlevendes uttaksrett av det insolvente d0dsbo 335 IV. Fordelingen av boets eiendeler 335 1. Oversikt 335 2. Nœrmere om si. 63 annet ledd 336 3. Forholdet mellom den lengstlevende ektefelle og en odelsberettiget loddeier 339 4. Lengstlevende ektefelles forkj0psrett 341 V. Kreditorenes stilling ved sammensatt skifte 341 VI. «Summarisk skifte» 342 Niende kapittel LENGSTLEVENDE EKTEFELLES RETT TIL Â SITTEI USKIFTET BO 32. Bakgrunnen og betingelsene for uskifte. I. Oversikt 343 IL Gjenstand for uskifte - felleseie 345 III. Gjenstand for uskifte - sœreie 346 IV. Fellesregler for uskifte ved ektepakt 348 V. Overfor hvilke arvinger retten til uskifte kan gj0res gjeldende 348 VI. Forholdet mellom testamentariske disposisjoner og retten til uskifte 350 VIL Alminnelige forutsetninger for uskifte 351 VIII. Fremgangsmâten 352 IX. Forutsetter uskifte at den formelle fremgangsmâten er fulgt? 354

33. Under uskiftet. I. Hva boet omfatter 355 IL Forholdet mellom lengstlevende ektefelle og avd0des kreditorer 357 III. Lengstlevendes râdighet over boet 358 IV. Arvingenes forhold til boet 364 34. Reglene om skifte av det uskiftede bo. I. Nâr boet skal skiftes 365 IL Reglene om skifte av boet 366 1. Oversikt 366 2. Delingen mens lengstlevende lever 367 3. Delingen etter lengstlevendes d0d 369 4. Oppgj0ret hvor noen har fâtt delvis oppgj0r 370 III. Hvem som er arvinger 371 IV. Nytt ekteskap uten at uskifteboet er skiftet 373 V. Skiftets gjennomf0ring 374 Forkortelser 17 Domsregister 375 Lovregister 380 Stikkordregister 385 Eksempler pâ slutninger og utlodninger 390