Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord?

Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord? Sluttrapport fra RVTS Nord basert på datamateriale to år før sikringa ble påmontert i 2005 og ni år etter sikring. Gro Berntsen og Marianne Larssen Fagteam selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord 1

Innledning Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord, har registrert, systematisert og evaluert hendelser knyttet til selvmord på Tromsøbrua og Sandnessundbrua i perioden 01.01.04 til 31.12.14. Dette arbeidet har skjedd i nært samarbeid med politiet i Tromsø. Datagrunnlaget er politiets registreringer av selvmord og annen aktivitet som er forstått som bekymringsfull, på de to bruene. Rapporten bygger i tillegg på to tidligere publiserte rapporter: «Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua 9. desember 2005» (Furskognes, 2008) og «Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år» (Berntsen & Larssen, 2011). Denne rapporten avslutter RVTS Nord sitt arbeid med å registrere hendelser på Tromsø- og Sandnessundbrua fra 01.01.04 31.12.14. I tillegg er den en evaluering av sikringstiltaket på Tromsøbrua i perioden etter sikring, 09.12.05 til 31.12.14. Samt en sammenligning av registreringene to år før og ni år etter sikring. Bakgrunn for sikring av Tromsøbrua 9. desember 2005 ble det påmontert et forhøyet rekkverk på Tromsøbrua for å hindre mennesker i å begå selvmord ved å hoppe fra brua. Bakgrunn for sikringstiltaket var flere hopp og trusler om hopp i det foregående og tidligere år. Sikringstiltaket var initiert av daværende kommuneoverlege i Tromsø og Statens vegvesen, region Nord. Tromsøbrua ble sikret mot hopp med døden til følge ved at det eksisterende rekkverket ble forhøyet med cirka en meter. I følge opplysninger fra Statens vegvesen hadde sikringen av brua en kostnadsramme på 3,5 millioner 2005-kroner. Intensjonen med sikring av Tromsøbrua var: Hindre hopp med døden til følge ved å gjøre rekkverket vanskeligere tilgjengelig. Redusert tilgjengelighet kan bidra til at det vinnes tid til: a) ny overveielse, b) mulig inngripen fra andre. 2

Forhindre at tilfeldige forbipasserende blir vitne til en voldsom og belastende hendelse som et selvmord kan være. Begrense negativ og skadelig medieomtale som kan bidra til en «smitteeffekt» for sårbare grupper. Tidligere evalueringsrapporter Våren 2006 fikk Senter for forebygging av selvmord i Nord- Norge (nå, fagteam selvmordsforebygging ved RVTS Nord) i oppdrag fra daværende kommuneoverlege i Tromsø om å evaluere sikringstiltaket på Tromsøbrua. Målet var å finne ut om, og eventuelt hvordan, sikringstiltaket virket inn på antall selvmordsrelaterte hendelser på Tromsøbrua. Statens vegvesen ønsket en evaluering som omfattet tidsrommet 01.01.2004 til 31.12.2007, det vil si to år før og to år etter påmontering av sikringstiltaket. Tiltaket ble evaluert med utgangspunkt i politiets registreringer av hendelser knyttet til selvmord og annen bekymringsfull aktivitet på Tromsøbrua. Det ble gjennomført en parallell registrering av samme type hendelser på Sandnessundbrua. Forskning viser at det å begrense tilgang til metode er et viktig selvmordsforebyggende tiltak (Kreitmann 1976, Gunnell & Frankel 1994), spesielt hvis metoden er kjent, svært dødelig, allment tilgjengelig og ikke lett kan erstattes av andre lignende metoder (Sarchiapone et.al 2011). Med bakgrunn i dette var det av interesse å se om hendelser relatert til selvmord knyttet til Sandnessundbrua endret seg i samme tidsrom, siden Tromsø har to bruer med nærhet til hverandre. Resultatene av registreringene ble publisert i rapporten «Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua 9. desember 2005» (Furskognes, 2008). Rapporten konkluderte med følgende: Funn i registreringsperioden viser at sikringstiltaket har hatt en effekt ifht å forhindre fullførte hopp. Det har heller ikke vært noen økning av hopp fra Sandnessundbrua i samme periode (ibid 2008). 3

Rapporten påpekte også behov for å fortsette registreringen av antall hendelser knyttet til selvmord og selvmordsatferd på de to bruene, for å se utviklingen over tid. Det var enighet blant de aktuelle aktørene, Statens vegvesen, politiet, Tromsø kommune og RVTS Nord om å forlenge arbeidet med registreringer ut 2014. I 2011 publiserte RVTS Nord rapporten «Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år» (Berntsen & Larssen, 2011). Rapporten konkluderte slik: Registreringene som er gjort etter påmontering av sikring viser at det både er mulig og at det fremdeles gjennomføres hopp fra Tromsøbrua. En viktig forskjell fra situasjonen før sikringa var påmontert, er imidlertid at alle som har hoppet fra brua etter sikring har overlevd hoppet. Dette skyldes, ifølge politiet, blant annet at de har mer tid fra bekymringsfull aktivitet på brua blir meldt, til å iverksette bergingstiltak. Så langt ser det dermed ut til at målsettingen med sikringstiltaket på Tromsøbrua er oppfylt. Når det gjelder Sandnessundbrua viser registreringen etter 2007 at det har vært en økning i antall hendelser, sammenlignet med konklusjonen fra den forrige rapporten (Furskognes, 2008) (ibid. 2011). Begge de to tidligere rapportene konkluderte med at sikringen av Tromsøbrua har oppfylt intensjonen om å hindre hopp med døden til følge fra denne brua. Konklusjonene skiller seg derimot fra hverandre med hensyn til utviklingen i hendelser på Sandnessundbrua. Begrepsavklaringer Begrepet hendelser viser til all aktivitet med tilknytning begge bruene, som noen har opplevd så bekymringsfull at de har kontaktet politiet i Tromsø. Aktiviteten kan være fullførte hopp, det noen opplever som forsøk på hopp eller trussel om hopp fra bruene. I denne rapporten har vi, på samme måte som i de forrige rapportene, valgt å benytte oss av antall registrerte hendelser og ikke involverte personer. Dette valget er gjort for å ivareta anonymitet. På bakgrunn av informasjon fra politiet vet vi at enkeltpersoner står bak flere hendelser. 4

Fullførte hopp kan både vise til hopp som førte til umiddelbar død, hopp hvor den som hoppet overlevde selve hoppet, men døde av skadene i ettertid og hopp som ikke førte til døden. RVTS Nord har ikke informasjon om hva som har skjedd videre med de som hoppet og overlevde selve hoppet, ut over det som kommer fram av politiets registreringer. Datagrunnlag Politiet i Tromsø har totalt registrert 401 hendelser fra Tromsøbrua og Sandnessundbrua etter sikring fra 10.12.05 til 31.12.14. All aktivitet som utløser bekymringsmeldinger blir registrert av politiet. Noen av disse hendelsene viste seg ved nærmere undersøkelser av politiet å ikke handle om selvmord eller selvmordsatferd. Disse registeringene har vi valgt å ta ut av datamaterialet. Vi har tatt ut 60 hendelser som har vært registrert hos politiet som falske meldinger eller meldinger knyttet til for eksempel fotografering og annen turistaktivitet. Dermed er det 341 registrerte hendelser som danner grunnlaget for del 1 av denne rapporten. Av disse er 241 hendelser knyttet til Tromsøbrua og 100 hendelser er knyttet til Sandnessundbrua. Del 2 beskriver hendelser på bruene fra 01.01.04 til 31.12.14, altså to år før sikring og ni år etter sikring. For hele denne perioden har politiet registrert til sammen 455 hendelser på bruene. Av disse har vi har tatt ut 70 hendelser som har vært registrert som falske meldinger og lignende. Dermed er det tatt med 385 registrerte hendelser som danner grunnlaget for figurene i del 2. Totalt er 281 hendelser knyttet til Tromsøbrua og 104 hendelser knyttet til Sandnessundbrua. 5

Del 1: Hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua etter sikring av Tromsøbrua De følgende figurene viser registeringene på Tromsøbrua og Sandnessundbrua fra 10.12.05 til 31.12.14. Figur 1 viser antall registrerte hendelser på bruene fordelt på de ulike årene. Figur 2 gir en oversikt over hvilke type hendelser fordelt på gjennomførte hopp (med eller uten døden tilfølge) og andre typer registrerte hendelser i de forskjellige årene. Den blå delen av søyla viser antall registrerte hendelser på Tromsøbrua i et gitt år og den oransje delen viser antall registrerte hendelser på Sandnessundbrua. Det er små svingninger i antall registrerte hendelser fra år til år. Hendelsene på Tromsøbrua representerer mellom 70 89 prosent av alle hendelsene. Bortsett fra 10.12.11-09.12.12, da var 66 prosent av hendelsene på Sandnessundbrua. Siden 2011 har det vært en liten nedgang i antall hendelser på de to bruene. De to siste årene med registrering, fra 10.12.12 til 31.12.14, er antall registrerte hendelser på Sandnessundbrua på samme nivå som det var rett etter at Tromsøbrua ble sikret. 60 Figur 2: Antall hendelser på begge bruene, fordelt på hopp/ikke hopp og år 50 4 1 40 30 20 1 0 34 33 2 39 45 1 39 48 0 1 38 36 38 1 10 0 10.12.05-09.12.06 10.12.06-09.12.07 10.12.07-09.12.08 10.12.08-09.12.09 10.12.09-09.12.10 10.12.10-09.12.11 10.12.11-09.12.12 10.12.12-09.12.13 09.12.13-31.12.14 Ikke hopp Hopp Det har blitt utført hopp både fra Tromsø- og Sandnessundbrua etter sikring av Tromsøbrua 09.12.05. I figur 2 viser den blå delen av søyla antall registrerte hendelser i et gitt år som ikke resulterte i hopp, mens den oransje delen av søyla viser antall registrerte hopp. I følge 6

politiets registreringer har ingen av hoppene fra Tromsøbrua ført til umiddelbar død etter sikring. Fra Sandnessundbrua har alle, bortsett fra ett, gjennomførte hopp ført til at personen døde umiddelbart. Fra 10.12.08 til 09.12.09 ble det registrert flest antall hopp, til sammen fire. På Tromsøbrua og Sandnessundbrua har det vært totalt 11 registrerte hopp etter sikring av Tromsøbrua. 7

Del 2: Sammenligning av hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua før og etter sikring av Tromsøbrua Figur 3 viser den prosentvise aldersfordelingen på personer som har utløst hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua, før og etter sikring. Figur 4 viser den prosentvise aldersfordelingen på de som har hoppet fra enten Tromsø- eller Sandnessundbrua, før og etter sikring. Figur 3: Prosentvis aldersfordeling på personer som har utløst hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua før og etter sikring. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 75 38 34 15 11 9 6 4 2 1 2 3 >19 20-29 30-39 40-49 <50 Ukjent Før sikring (01.01.04-09.12.05) Etter sikring (10.12.05-31.12.14) Aldersgruppen 20-29 år står for 75 Prosent av hendelsene etter sikring av Tromsøbrua, sammenlignet med 38 prosent før sikring. Før sikring stod personer under 20 år for 34 prosent av hendelsene. En grunn til at aldersgruppen 20 29 år skiller seg ut, er at enkeltpersoner i denne aldersgruppen står for ganske mange hendelser. Det er liten forskjell mellom de to bruene med hensyn til alder. 8

60 Figur 4: Prosentvis aldersfordeling på personer som har hoppet fra enten Tromsøbrua eller Sandnessundbrua, før og etter sikring 50 50 46 40 30 33 27 20 17 18 10 0 9 >19 20-29 30-39 40-49 0 Før sikring (01.01.04-09.12.05) Etter sikring (10.12.05-31.12.14) I de to årene før sikring av Tromsøbrua, var 50 prosent av de som hoppet fra en av bruene under 20 år. Til sammen 83 prosent var under 29 år. Etter at Tromsbrua ble sikret er 55 prosent under 29 år. Antall hopp fra Tromsøbrua og Sandnessundbrua, to år før og ni år etter sikring De to siste årene før Tromsøbrua ble sikret, fra 01.01.04 til 09.12.05 var det fem hopp fra brua. Etter at sikringen ble påmontert og fram til 31.12.14 har det vært fire hopp. Dette tilsvarer en reduksjon på 82 prosent. Etter sikringa har alle som hoppet overlevd selve hoppet. De to årene før sikringa ble påmontert overlevde to av fem som hoppet. De to siste årene før Tromsøbrua ble sikret hadde politiet registrert ett hopp fra Sandnessundbrua. I årene etter sikring av Tromsøbrua har de fleste hoppene vært fra Sandnessundbrua. Her har det vært sju hopp, hvor en person har overlevd. På Sandnessundbrua har det dermed vært en økning på 54 prosent i antall hopp etter sikring av Tromsøbrua. 9

Oppsummering Intensjonen med sikring av Tromsøbrua var tredelt: 1. Hindre hopp med døden til følge ved å gjøre rekkverket vanskeligere tilgjengelig. Redusert tilgjengelighet kan bidra til at det vinnes tid til: a) ny overveielse, b) mulig inngripen fra andre. 2. Forhindre at tilfeldige forbipasserende blir vitne til en voldsom og belastende hendelse som et selvmord kan være. 3. Begrense negativ og skadelig medieomtale som kan bidra til en «smitteeffekt» for sårbare grupper. Registreringene vi har mottatt fra politiet gir oss kun data for å vurdere det første punktet av intensjonen. Hindre hopp med døden til følge Hovedmålsettingen med å sikre Tromsøbrua, var å forhindre at personer døde som følge av hopp fra brua. I henhold til målsettingen viser våre registreringer at personer som hopper fra Tromsøbrua etter sikring, ikke dør av selve hoppet. I følge politiet i Tromsø kan en av grunnene være at sikringen har ført til at man vinner tid. Det betyr at vitner til aktiviteten rekker å melde fra til politiet, selv om de ikke klarer å hindre hoppet. Ved at politi og andre nødetater er varslet, kan redningsmannskap komme raskt til stedet slik at de hindrer drukning. Personene som hoppet fra Tromsøbrua før den ble sikret var gjennomgående yngre enn de som har hoppet etter sikring. Antall hopp fra den yngste aldersgruppen har heller ikke økt på Sandnessundbrua, etter sikring av Tromsøbrua. Det kan se ut som sikringen av Tromsøbrua har bidratt til færre gjennomførte hopp av de under 20 år. Registreringene viser at etter 2007 har det vært en økning i hopp fra Sandnessundbrua. 10

Når det gjelder aktivitet på begge bruene viser figur 1 at det har vært en økning i hendelser fram til 2011. Fra 2011 til utgangen av 2014 ser vi en nedgang i registrerte hendelser. Ved utgangen av 2014 var det færre registrerte hendelser enn da sikringen ble påmontert i 09.12.05. De fleste hendelsene som ikke innebærer gjennomførte hopp, er registrert på Tromsøbrua i aldersgruppen 20-29 år. Flere av de personene som står for gjentatte hendelser, finner vi i denne aldersgruppa. Forhindre at forbipasserende blir vitne til belastende hendelser Som tidligere vist i rapporten får politiet meldinger om aktivitet på begge bruene. I følge politiet kommer en del av meldingene fra forbipasserende som observerer bekymringsfull atferd. Dette innebærer at det har vært flere vitner til bekymringsfull aktivitet både på Tromsøbrua og Sandnessundbrua. Våre data gir ingen informasjon om hvordan det oppleves å være vitne til denne type selvmordsatferd, men fra forskning vet vi at flere opplever det som både voldsomt og belastende å være vitne til en livstruende hendelse (www.helsebiblioteket.no). Sikringen har bidratt til at forbipasserende, får tid og mulighet både til å kontakte den som viser bekymringsfull aktivitet og til å melde fra til politiet. Dermed kan deres innsats bidra til å hindre at personen hopper, eller at personen blir reddet fra å drukne. Det er likevel grunn til å tro at forbipasserende som blir involvert eller vitne til hendelser på broene opplever det som belastende, også i de tilfellene hvor deres inngripen er med på å få personen i sikkerhet. Siden vi vet at det er jevnlig aktivitet på begge broene etter sikringa, kan vi anta at flere forbipasserende enn tidligere er enten involverte eller vitne til hendelser som de opplever belastende. 11

Begrense «smitteeffekt» og negativ omtale i media Omtale av selvmord i media kan føre til smitteatferd, spesielt blant utsatte grupper. Måten selvmord omtales på i media har derfor stor betydning. Det er forskjell på omtale som gir nøktern og rett informasjon, og omtale som kan øke risiko for selvmordsatferd hos utsatte grupper (WHO, 2008). Selvmord i det offentlige rom, som for eksempel hopp fra bru, kan føre til negativ og skadelig medieomtale. I tiden fram mot sikringen av Tromsøbrua ble det publisert artikler i lokale media med virkemidler og vinklinger som ikke var i tråd med pressens «Vær varsom plakat». Etter sikringen av Tromsøbrua har det vært jevnlig medieomtale om erfaringene med sikringen. Ofte har omtalen vært knyttet til intervjuer med politiet eller medarbeidere ved RVTS Nord. I intervjuene har det først og fremst blitt fokusert på de positive effektene av sikringstiltaket, ikke på enkelte hendelser eller personer. Reportasjene har, så langt vi har oversikt over, ikke vært av en slik art at de har bidratt til smittefare for sårbare grupper. Konklusjon Ut fra den kunnskapen vi har, ser det ut til at sikringen av Tromsøbrua har oppfylt to av intensjonene: Sikringen har bidratt til at det er blitt vanskeligere å hoppe fra brua, slik at flere blir forhindret fra å hoppe. De som har hoppet etter sikringa har overlevd selve hoppet Omtalen i media har endret fokus etter sikringa, og har ikke vært av en karakter som kan bidra til «smitteeffekt». Det har vært flere reportasjer som omtaler sikringa av Tromsøbrua på en nyansert og god måte. 12

Referanse Berntsen, G & Larssen, M (2011): Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år. 14.01.11. Furskognes, A.K (2008): Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua 9. desember 2005. Gunnell, D; Nowers, M & Bennewith, O (2005): Kan selvmord ved hopping forhindres? Suicidologi, 10(2), 15-17 Gunnell, D & Nowers, M (1997): Suicide by jumping. Acta Psychiatric Scan, 96: 1-6 Sarchiapone, M; Mandelli, L; Iosue, M; Andrisano, C & Roy, A (2011): Controlling access to suicide means. International Journal of Environmental Research. Public Health 8: 4550 62 World Health Organization (2008): Preventing suicide: a resource for media professionals http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/posttraumatiskstresslidelse 13