Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth



Like dokumenter
Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum,

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kostholdets betydning

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Kosthold ved overvekt

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Næringsstoffer i mat

Sunn og økologisk idrettsmat

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Kosthold for idrettsutøvere

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Dagsmeny for kvinner kcal

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Vanlig mat som holder deg frisk

Kostrådene i praksis

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere

XTRABUTIKKEN. Veien til et lettere liv!

Velge gode kilder til karbohydrater

Mat før og etter trening

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Fysisk aktivitet og kosthold

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Sandefjord svømmeklubb

Kosthold ved diabetes

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Fett, karbohydrater og proteiner

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM VI SIER?

Måltidets mange funksjoner

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold for bueskyttere

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

Mat og rehabilitering

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Kosthold og ernæring

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Norsk kosthold

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Ukesmeny med 1900 kcal daglig

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003

Kjøttbransjen er under press

Nasjonale retningslinjer/råd

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Transkript:

Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett

Myte: Frukt har mye kalorier og sukker Fakta: Frukt har mer kalorier enn grønnsaker fordi innholdet av fruktsukker er høyere. Men frukt er mettende pga mye fiber og har et høyt innhold av næringsstoffer. Like mye kalorier

Kostveiledning hva er viktig? Bevisstgjøring hva gjør jeg og hva vil jeg? Måltidsstruktur Porsjonsstørrelse 5 om dagen Fullkorn fiber Fett, mindre totalt, mer umettet Mindre salt Vektreduksjon

Regelmessige måltider En regelmessig måltidsstruktur fungerer! Stabiliserer sult/metthet, blodsukker og stoffskiftet 3-4 timer mellom hvert måltid Et planlagt mellom-/kveldsmåltid blir kontrollert Spiser du lite tidlig på dagen, kommer suget på kvelden Viktig å spise noe etter trening

Hyppige måltider lag en plan! - Frokost - Mellommåltid - Lunch - Mellommåltid - Middag - Kvelds

5 om dagen á 100 gram (min) 100 g jordbær = ca 2 dl 100 g eple = 1 middels 100 g appelsin = 1 middels 100 g banan = 1 middels 100 g gulrot = 1 middels 100 g brokkoli = ca 1/4 hode 100 g isbergsalat = ca 3 dl eller 1/5 hode 100 g wok grønnsaker = 1/3 tallerken www.bama.no

Mindre fett totalt, mer umettet Mettet fett Palme Kokos Kakao Og dyrefettet Vegetabilsk fett skjuler ofte palmeolje Umettet fett Oliven, raps, solsikke, soja, mais Nøtter, mandler, frø Avokado Kornprodukter Og fiskefett

Hvor finnes fettet? Hva spiser du på brødskiven? Hva med smør, saus, dressinger, middagsmat? En fiskemiddag mer i uken, et par dager i uka med salat til lunsj, en brødskive mindre med ost ta makrell i tomat i stedet.

Kjøtt er kjøtt, eller 120 g pølser (= 2 stk) inneholder 280 kcal og 23 g fett 265 g svin ytrefilet inneholder 280 kcal og 5 g fett Blir du mett av to pølser? Det blir du i hvert fall av denne mengden kjøtt!

Olje er sunt - men det er ikke kalorifritt! 1 ss olje = 100 kcal 1 dl olje = 100 gr fett 100 gr smør/margarin = 80 gr fett 100 gr lettmargarin = 40 gr fett Olje renner fortere enn smør og margarin mengden blir for stor.

Karbohydrater De nye kostrådene: Spis grove kornprodukter hver dag De bør til sammen gi 70-90 gr sammalt mel eller fullkorn hver dag Velg kornprodukter med høyt innhold fiber og fullkorn, og lavt innhold av fett, sukker og salt Bruk nøkkelhullet og Brødskalaen Minst halvparten av kornproduktene som spises bør være fullkorn

Myte: Helkornbrød er grovt

Myte: Det er lurt å kutte ut poteter 160 kcal tilsvarer 210 gr potet 150 gr ris (-2 dl kokt) 105 gr spagetti (1,75 dl kokt) Mengde kcal er lik i både fin og grov pasta og ris

Kornblandinger velg de med lite sukker Solfrokost 29 gr tilsatt sukker 1.2 gr kostfiber 4-korn 2 gr sukker 13 gr kostfiber

Hva med lavkarbo-dietter? Det forskes masse på dette!!! Det anbefales å følge kostrådene Det er for mange nyttig å redusere inntaket melmat, ris, pasta, potet i tillegg til sukkerrik mat/drikke Det reduserer blodsukker, insulinproduksjon/-behov, fettlagring, triglyserider og vekt. Bruk tallerkenmodellen Et moderat karbohydrat inntak er lettere å holde over tid.

Hva med lavkarbo-dietter? Høyt inntak fett og proteiner: Øker belastning på nyrer Reduserer inntak av en del viktige vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter Øker blodfettstoffer ved mye mettet fett Fører til kostindusert ketose som kan gi slapphet, utmattethet, kvalme, inntørring, svimmelhet, hodepine og irritabilitet. Andre mulige langtidsvirkninger av ketose, kan være hjertesykdom, tap av benmasse og nyreskader. Ved trening raskere slitne, må redusere intensitet og varighet

Hvorfor vektreduksjon og/eller lavere blodsukker ved lavkarbo-diett? Tap av vann. Lavkarbo har ofte en vanndrivende effekt. Følelse av metthet. Diettene inneholder mye fet og proteinrik mat. Proteinrik mat kan gi en bedre metthetsfølelse enn annen mat, men kan også føre til kvalme. Reduksjon i kalorier. Lavkarbo-dietter har begrensninger i hvilke matvarer som inngår i dietten. Resultatet av å utelate eller begrense bruken av matvarer som man vanligvis spiser, reduserer kaloriinntaket. Begrensninger i inntaket av matvarer med karbohydrat og spesielt de raske karbohydratene vil gi lavere blodsukker.

Konklusjoner kostveiledning til hjertepasienter generelt og diabetespasienter spesielt De norske kostanbefalingene ligger til grunn! Moderat lavt karbohydratinntak anbefales gjerne ved ønske om vektreduksjon eller bedre blodsukkerkontroll Ved mer fett og proteiner hovedfokus på sunt fett og proteinkilder fra fisk og planteriket www.helsedirektoratet.no/ernaering Men mat er mer enn anbefalinger!!

Kolesterolinnhold i ulike matvarer 1 egg 213 mg 15 g kaviar (torsk) 15 mg 20 g lett leverpostei 20 mg 150 g lever 340 mg 150 g rogn 549 mg 100 g rensede reker 184 mg 150 gr torsk/oppdrettslaks 112 mg

Kolesterolinnhold i ulike matvarer 1 dl H-melk 16 mg 1 dl lettmelk 7 mg 1 dl skummet melk 1 mg 2 sk helfet hvitost 18 mg 2 sk halvfet hvitost 11 mg 2 sk mager (3%) hvitost 2 mg

Retningslinjer for kosthold ved hyperlipidemi som benyttes på Lipidklinikken fett 25 E% mettet fett <7 E% (10% for friske) transfett < 1 E% enumettet fett 10-15 E% flerumettet fett 5-10 E%, inkludert ca 1 E% fra n-3 kolesterol < 200 mg/d (300 for friske) protein 10-20 E% karbohydrater 50-60 E%, maks 10 E% fra sukker Fiber: 25-35 g/d (3g/MJ) 2 g plantesteroler/d

Kjøttpålegg Salami Energi 420 kcal Fett 37g Kokt skinke Energi 99 kcal Fett 3g Lett- Salami Energi 335 kcal Fett 23g Kalkunservelat Energi 176 kcal Fett 11,8 g

Myte: Det er mindre sukker i juice enn i cola Fakta: Det er 10 gr sukker per 100 gr i både juice og brus. Men: Juice inneholder flere næringsstoffer. Juice er ikke tilsatt sukker, men har naturlig fruktsukker, i motsetning til nektar og limonade. Ikke tilsatt sukker betyr IKKE sukkerfritt!

Bevisstgjøring Wienerbrød 350 kcal = 4,4 km rask gange Rosinbolle 260 kcal = 3,3 km rask gange Banan 90 kcal = 1,1 km Tallene er tatt utgangspunkt i en person på ca 80 kg.

Myte: Mørk sjokolade er best Mye kakao gir mye antioksidanter Sjokolade har kalorier, sukker og mettet fett Kcal Karbohydrater Fett Freia melkesjokolade 550 53 (52,5 sukker) 34 (20,5 mettet) Freia kokesjokolade 70% 584 31 48,5

Myte: Rødvin er sunt Alkohols effekter + 2 enheter daglig resuserer forekost av hjertedød og kardiovaskulære lidelser Usikker på virkningsmekanisme Det er alkoholen som virker, ikke antioskydanter - Allerede etter 2 enheter daglig kan en se begynnende leverskade Alkohol øker leverens prod. av TG Sosiale effekter, avhengighet

Myte: En går mest ned av lavkarbodietter Fakta: Det er energiunderskudd som gir vektreduksjon! Sett sammen maten på en måte du trives med Bruk godt med grønnsaker og fiberrik mat Proteiner metter mest Planlegging, bevisstgjøring Måltidsstruktur, porsjonsstørrelse

Oppsummering Det handler om å være bevisst, interessert, stille spørsmålstegn. Det er krevende å være forbruker eller pasient Men det handler også om sunn fornuft, balanse og matglede!

Myte: 5 om dagen er 5 frukter daglig Fakta: 2 porsjoner frukt, 3 porsjoner grønnsaker En håndfull (150 gr) x 5 Eks: 1 eple 2 kiwi 1 stor gulrot ½ brokkolihode 1 dessert-tallerken med salat