Stiftelsen Norske Naturveiledere

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 0 Stiftelsen Norske Naturveiledere Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22 av Leif Gjerde Naturveiledernes Oppdragsrapport 4 ISBN 978-82-92850-09-1 Oktober 2008

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 1 SAMMENDRAG Utvidelse av nye riksveg 22 vil føre til en økt isolasjon mellom amfibiebestandene på hver side av veien. Dette kan føre til at spredning av dyr mellom lokalitetene blir så lav at bestandene dør ut (se introduksjonskapitlet om å forstå dynamikken ). Denne situasjonen vil bli særlig merkbar for den truede arten spissnutefrosk som allerede har fått sine livsbetingelser betydelig forværret i reservatet nord for nye Fetveien. En utvidet vei vil dessuten isolere forekomstene av denne arten ved Øyeren fra Kongsrudmyra. Eksisterende kulvert transporterer kun vann under veien. Hvis den skal kunne fungere som en korridor for flora og fauna må undergangen omfavne hele vassdraget, dvs elvebunn, strandkant og strandeng. En bro hadde vært beste løsning. Fire tiltak er aktuelle: 1. Veisperring Bestanden av amfibeartene nord og sør for nye riksveg 22 skilles ved fysiske sperrer, slik at påkjørte dyr unngås. Samtidig opparbeides/restaureres eksisterende lokaliteter på begge sider av veien, slik at disse bestandene blir bærekraftige utifra flere ynglelokaliteter. 2. Korridor langs Bergerbekken Undergang for Bergbekken utvides slik at spredning av dyr (ikke årlige vandringer) til en viss grad muliggjøres. For at en slik undergang skal være hensiktmessig må hele vassdraget ivaretas her. Dette betyr at også naturlig vegetasjon langs vannkanten må være inntakt. Bro gir beste løsning for dette tiltaket. 3. Steinmasse langs veien Ved å opparbeide steinmasse langs veien der de tre nærmeste dammene finnes, vil dyrene få et godt overvintringsområde, og behovet for å krysse veien vil bli betydelig redusert. 4. Støyskjerm Dyrene i vannhull Ø20 blir forstyrret hver gang det passerer større kjøretøy på eksisterende rv 22. Det er bevegelsene av lastebiler og busser som forstyrrer. Det er dessuten nesten umulig å utføre vitenskapelig arbeid her da støy fra bilene overdøver alle andre lyder. En støyskjerm mellom vannhull Ø20 og riksvegen ville bedre denne situasjonen betraktelig. INNHOLD Forord... 1 Innledning... 1 Metoder & materiale... 4 Resultater og diskusjon... 5 Vandringsveier... 5 Reproduksjon... 5 Ynglelokalitetene... 8 Konklusjon... 12 Litteratur... 14 Vedlegg... 15 FORORD Denne undersøkelsen er utført av forsker Leif Gjerde ved Norske Naturveildere på oppdrag for Statens vegvesens region øst. Det er ansvarshavende for utarbeiding av reguleringsplan, Edgar Sande, som har vært prosjektets kontaktperson. Det rettes en takk til Frode Løset ved Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo & Akershus for tillatelse til oppføring av fangstfeller i naturreservatet. Grunneier på Tien gård, Per Grosås, har velvilligst gitt tillatelse for oppføring av fangstfeller på hans eiendom. Grete Finstad ved Glommens og Laagens Brukseierforening har bidratt med data om vannstand. INNLEDNING Bakgrunn På midten av 1990-tallet var kommunedelplan for rv. 22 fra Gjelleråsen til Kringen på offentlig høring. Denne ble politisk endelig godkjent 30. april 2001 av Nittedal kommune, 28. oktober 1998 av Skedsmo kommune og 3. april 2000 av Fet kommune. En utvidet riksveg 22 på strekningen fra Vigernes i Lillestrøm (kryss med rv. 159) til Hovinhøgda (kryss med Garderveien) er nå under detaljplanlegging. Denne ca. 5 km strekningen skal utvides fra 2 (3 der det idag er kollektivfelt) til 4-felts vei. Det er foreslått midler til realisering av prosjektet i Oslopakke 3 i perioden 2010-2013. Det er under utarbeidelse reguleringsplan med konsekvensutredning. Tidligere undersøkelser i Fet og Skedsmo Deler av Fet kommune er undersøkt for amfibier flere ganger. Kongsrudtjerngruppa gjennomførte i 1983 en undersøkelse på Kongsrudmyra i Fet og Skedsmo kommuner. Dette var også den første undersøkelsen av amfibier på Romerike som noen gang er gjennomført (Gjerde 1984). Senere er området undersøkt i 1990 og 1992 (Gjerde 1992). I 1989 og 1990 ble 57 vannhull i Nordre Øyeren naturreservat undersøkt for haleløse padder (Gjerde 1989, 1991b). En ny generell undersøkelse av 127 vannhull i Øyeren-deltaet ble utført i årene 1993 til 1995 (Gjerde 1996c). Undersøkelsene i Øyeren inkluderte også større deler av Fet kommune, og alle potensielle amfibielokaliteter innenfor Nordre Øyeren naturreservat er besøkt flere ganger. Rælingen kommune, inklusiv kommunens arealer i Nordre Øyeren, ble undersøkt i 1996 (Gjerde 1997a). I 1996 ble 38 vannhull i Leira-området undersøkt. Selv om prosjektet kun ble delfinansiert av Skedsmo kommune ble også enkelte vannhull ved Stilla i Fet også besøkt (Gjerde 1997b).

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 2 Et overvåkingsprogram har fulgt bestandstørrelsen for de brune froskene i perioden 1989 til 2001. Lokalitetene inkluderer 2 dammer i Merkja og 8 på Gjørholmen, alle som er i en naturlig gjengroingsfase. Arbeidet ble stanset etter at Fet kommune innførte beitedyr på Gjørholmen, og ødela formålet med overvåkingen. Prosjektet ble gjennomført av forsker Leif Gjerde ved Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (Gjerde 1994b). I 1999 ble Fet kommune undersøkt for amfibier, inklusiv deler av Nordre Øyeren naturreservat (Gjerde 2002). Merkja er blitt behørig omtalt i rapporten. Situasjonsbeskrivelse for Merkja Arealmessig er Merkja det området som idag er mest truet i Nordre Øyeren naturreservat. En rekke arealinngrep har gradvis redusert områdets kvalitet. Disse er: 1. Fylling av masse ved Bergerbekken 2. Oppdyrking av vannhull Ø19 3. Oppdyrking av strandeng til vannhull Ø20 4. Grøfting av korridoren mellom vannhull Ø17 og Ø18 5. Beite i selve Merkja 6. Beite mellom gammel og ny riksvei Det finnes også eksempler der vannhullets areal blir redusert ved stadig oppdyrking av tilgrensede jordbruksarealer. Vannhull nr. Ø20 i Merkja har på denne måten fått redusert arealet med strandeng slik at spissnuttefrosk praktisk talt er utryddet fra lokaliteten. Over 30% av vannhull nr. Ø19 er blitt oppdyrket under vannlinja. Innføring av beite i Merkja (mellom nye Fetveien og jernbanetraseen) medfører en radikal endring av landskapet. Denne endringen er negativ da både fuktigheten og muligheten for skjul reduseres. Planer om innføring av beite mellom gamle og nye Fetveien var planlagt fra sommeren 2002. Hvilke endringer i amfibiebestandene dette har medført er ukjent, men innføring av beite i dette området har ødelagt for den pågående overvåking som har vært utført i 13 år. Fylkesmannens miljøvernavdeling har kjent til forholdene i flere år, men har ennå ikke reagert. NØBI har også bedt om dokumentasjon om skjøtsel og forvaltning i Merkja, men slik informasjon er ennå ikke mottatt. Jordbrukssjefen i Fet har også vært på befaring i området sommeren 1999. Ifølge henne kan kommunen gi instruks til grunneier når det gjelder driftsmessige forhold rundt vedlikehold av eksisterende jordbruksarealer innenfor naturreservater. Kommunen har derfor også et ansvar innenfor naturreservater. Merkja brukes stadig som et skoleeksempel på hvordan et område ikke skal forvaltes. Således var NRK i området og filmet i 1995. Norsk Feltherpetologisk Forum var på befaring i området samme sommer (Gjerde 1996b). Universitetet i Oslo har vært i området flere ganger for å gi gode eksempler på hvordan en forvaltning ikke skal gjennomføres. Høsten 1999 var amfibie- og krypdyrforskere fra hele Norden samlet på Romerike, og området ble også da besøkt. Figur 1. I april ble prosjektet omtalt av både NRKs Østlandssendingen og Romerikes Blad 1. Dette er ikke første gang forvaltning av amfibiene i Merkja har vært i medienes søkelys. Å forstå dynamikken En dam er et sårbart naturmiljø fordi den utgjør en øy i et hav av land. Det er mange naturlige farer og trusler som påvirker amfibienes forekomst i dammen. Uttørring, gjengroing og sykdommer er noen. Særlig utsatt er de for predasjon fra igler, insekter, fisk og fugl (f.eks. gråhegre, måker). En dam med tilsynelatende gode bestandsforhold vil derfor alikevel dø ut sett i et perspektiv på flere år. Den langsiktige overlevelsen av amfibier avhenger derfor av et nettverk med dammer der det utveksles individer mellom disse. Dam nr. Ø20 har en meget stor bestand av buttsnutefrosk (Rana temporaria). Denne bestanden har et netto overskudd av ungdyr som er med på å opprettholde forekomsten ved en rekke dammer i nærheten. Omtalte dam utgjør derfor en kildelokalitet, eller mordam. Uten denne vil bestanden ved de fleste dammene nord for nye riksveg 22 risikere å dø ut. Oppdragets art I forbindelse med planprosessen for endelig utforming av utvidet riksveg 22, skisserte Norske Naturveiledere vinteren 2007/2008 flere forslag til nødvendige konsekvensutredninger for den aktuelle strekningen (arbeidsnotat datert 8. februar 2008). Forslagene bygger på skadekontroll. Normalt vil en ha utredet alternative traséer med de konsekvenser (positive og negative) disse har for miljø, pris, utførbarhet, formålstjenelig i forhold til målsetning for utbygging osv. I henhold til vedtatt kommunedelplan i Fet (vedtatt 3. april 2000) skal eksisterende veg ut- 1 Synonymt med Akershus Arbeiderblad

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 3 vides fra 2 til 4 felt. Konsekvensutredningen gir premisser for å minimalisere skadevirkningene av denne utbyggingen. Målet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge hvordan en utvidet vei vil påvirke områdets amfibiefauna, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere en eventuell negativ innvirkning. To mulige situasjoner ble fremhevet som potensielle: Det var derfor viktig å kartlegge bestandstørrelse og fordeling av disse ved forskjellige lokaliteter i Merkja. Vandringsveier som krysser nye riksveg 22, og spesielt i forhold til vannhull nr. Ø20 som er områdets viktigste kildelokalitet. Påkjørsler kan være en for stor belastning for bestandene Isolasjon kan føre til at bestander dør ut

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 4 METODER & MATERIALE Værdata & Fenologi Tidspunkt for start av feltregistreringer ble avgjort av værforhold. Nedbør begunstiger vandringer, vanntemperatur over 4ºC begunstiger gyting i vannhullene. Frostnetter forsinker eller stanser egglegging og vandringer. Derfor ble informasjon innhentet fra Det norske meteorologiske institutt via deres hjemmeside på internett (url-adresse: www.yr.no). Her kunne temperatur og nedbør registreres hver time, og timeprognoser ble brukt for videre planlegging. Nedbørsradar ga informasjon om eksisterende og kommende regnsystemer. Sesongstart ble avgjort ved regelmessig å overvåke vannhull nr. Ø20, da denne er områdets tidligste eggleggingslokalitet. For tidspunkt når registrering av spissnutefrosk skulle starte, ble Søgardstjennet på Gjørholmen (Nordre Øyeren naturreservat) besøkt regelmessig for å registrere sesongstart for denne arten. Biltransekt Påkjørte frosker ble registrert ved regelmessige turer langs gamle og nye riksveg 22 (se figur 2). Fordi påkjørte dyr hurtig ble ødelagt og oppsmuldret av trafikken, ble disse turene tatt hver 3. 6. time gjennom døgnet. Hvorvidt hver transekt skulle gjennomføres ble avgjort av: nedbør (vandringer foregår på fuktig mark) temperatur (ingen vandring når frost) tid på døgnet (dyrene er mer aktive om natta) sesongstart (dyrene vandrer til dammene for å yngler) Registrering av eggklaser Den mest effektive metoden for å undersøke bestandstørrelsen av amfibier er ved ynglelokaliteten hvor de samles hver vår for å pare seg og legge egg. Da amfibiene er spredt over et vidt område det meste av året, er tellinger ved ynglelokalitetene meget effektive fordi hele områdets bestand er å finne her i en meget kort periode av året (Gjerde 1993). Bestandsstørrelse ble målt ved antall reproduserende hunner. Dette gjøres ved å telle antall eggklaser. En hun legger kun én eggklase, og disse er artsspesifikke. Så lenge klasene er relativt nye kan de fleste artsbestemmes. Froskenes ynglespill foregår i en meget kort periode, ofte under 10 dager, og kan bli lett avbrutt av dårlig vær, frost, fysiske forstyrrelser o.l. Det er benyttet metoder utarbeidet av Gjerde (1996c, in prep.) ved bestemmelse av eggklaser. Lokalitetene ble besøkt om dagen, og undersøkt for eggklaser ved å dekke et belte rundt vannet. Det ble brukt vaderstøvler slik at vanndybden ikke skulle hindre feltarbeidet. Ved funn av egg ble utviklingstrinn notert; ikke utviklet egg, 1/2 utviklet embryo, ferdig utviklet embryo (men ikke forlatt egget). Antall og sted ble notert på kartet i felt. Grunnen til at utviklingstadium ble notert var for å unngå dobbelttellinger ved neste besøk og ble kun brukt som hjelp under feltarbeidet (Gjerde 1993). Kvekkende hanner ble artsbestemt i felt etter deres lyd. Begge froskeartene kan høres på en avstand av inntil ca. 40 meter (Fog et al. 1997). Beskrivelse av artenes lyder finnes i Schiøtz (1971) og Brännström & Mild (1996). Vannkjemi Både ph og ledningsevne ble målt ved alle vannhull. Det ble brukt en Combo fra Hanna Instruments, modell HI 98129. Ledningsevne måler vannets ionekonsentrasjon (hardhet) og indikerer vannets bufferkapasitet (syrebindingsevne). Kloakktilførsel og avrenning fra dyrka mark fører til forhøyete verdier for ledningsevne. Grunnlagskart og kartreferanser Grunnlagskart ble hentet fra url-adressen på internett www.snrkart.no som leveres av Norkart A/S i samarbeid med Fet, Skedsmo, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Sørum og Aurskog-Høland kommuner. Alle kartreferanser er oppgitt i UTM systemet WGS84. Det er brukt en GPS modell Garmin12. Bak kartreferansene er det oppgitt en referanse i parantes (WP=waypoint) som referer til hvor dataene er lagret hos observatør. Dette er kun gjort av praktiske grunner for internt bruk. Definisjoner Alle lukkede vannansamlinger, uansett størrelse, har fellesbetegnelsen vannhull. Pytt brukes på mindre vannhull som normalt tørker ut, og således mangler typiske vannplanter. Dammer er større vannhull som aldri tørker ut, og har derfor normalt typiske vannplanter. Større dammer blir betegnet som tjern. For flere detaljer rundt metodikk henvises til Gjerde (1993).

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 5 RESULTAT & DISKUSJON Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 10. april til 1. mai. Det ble brukt 30 timer til feltarbeid og 12,5 timer til etterarbeid og rapportskriving. I tillegg kommer reisen til Tyskland for å hente fangstfeller. VANDRINGSVEIER En viktig del av undersøkelsen var å kartlegge om drepte dyr ved påkjørsler fra bil utgjør en belastning for områdets bestand. For at dette skal kunne gjøres må vandringsveiene undersøkes. Absolutte tall for påkjørte dyr var ikke viktig, men å få en ide av omfang og sted for påkjørsler. Fangstgjerde ble bestilt fra Hasselfeldt Naturschutz. Manglende bekreftelse fra Tyskland og usikkerhet rundt om gjerdet kunne leveres før sesongen startet, resulterte i at undertegnede selv måtte reise til Schleswig-Holstein for å hente fellene den 7. april. Tilbake i Merkja den 9. april ble gjerdet forsøkt satt opp. Dog viste det seg at festeanordningen ikke holdt mål, og gjerdet var derfor uegnet til formålet. Derfor måtte metodikken omdefineres, og det ble valgt å registrere påkjørte dyr. Dette resulterte i at feltarbeidet kom noe sent igang i forhold til sesongstart, og metodikken måtte utvikles etterhvert som arbeidet ble gjennomført. Det antas at vandringen startet 7. april (se fenologi), men pga problemene med fangstgjerdet ble ikke biltransektene påbegynt før natt til 11. april, 4 dager senere. Det antas at en større del av vandringen da var over. Resultatene fra biltransektene antyder også dette da de fleste dyrene ble registrert første og andre natta turene ble påbegynt. Alikevel viser resultatene at antall påkjørte dyr trolig utgjør en vesentlig del av de lokale bestandene. Hvilke områder som er mest utsatte fremkommer av kartet i figur 2. REPRODUKSJON Fenologi Dato for første eggklase ble overvåket i Øyeren i perioden 1989 til 1995. Vannhull nr. Ø20 har det beste vårklimaet, og de fleste observasjonene er derfor gjort der. For buttsnutefrosk er tidligste eggleggingsdato 1. april (1990), seneste 20. april (1995). Spissnutefrosk har tidligste eggleggingsdato 12. april (1990), og seneste 3. mai (1995). Våren 1990 var meget mild, og temperaturen var mer enn tilstrekkelig for at dyrene skulle gyte tidligere. At dette ikke ble gjort skyldes trolig andre faktorer som dagens lengde og/eller en indre klokke hos dyrene. Når både temperatur og tidspunkt på våren ligger til rette for gyting, vil ofte nedbør starte vandringen til gytedammene. Den 7. april kom det mye nedbør (se figur 3). Figur 2. Registrerte kryssende frosk (døde og levende) langs gamle og nye Fetveien. Blå linje viser kjøretransekt, mens røde prikker viser registrerte amfibier. Tallene henviser til waypoint (WP) nummer i tabellen i vedlegget.

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 6 Døgnmiddeltemperaturen oversteg 4ºC 2 den 13. april. Det antas derfor at vandringen tok til den 6. eller 7. april. De første buttsnutefroskene ble hørt ved vannhull nr. Ø20 natt til 11. april, da 2-3 hanner ble hørt. De første eggene av samme art ble registrert på samme sted den 12. april. Minst 10 spissnutefrosk ble hørt ved Søgardstjennet den 20. april. Det antas at denne artens aktivitet i Merkja startet 1-3 dager tidligere Temperatu 30 25 20 15 10 5 0-5 -10 1 0,30,20,30,3 2,7 12,6 1 0,2 4,7 0,9 2,1 1,7 3,9 5,7 0,10 0,6 0,4 0,50,6 0,8 0,30,7 0,60,2 0,7 2,2 0 0,1 0,3 10,4 3,2 0 0 0 0 0 0 0 0 01.04.2008 03.04.2008 05.04.2008 07.04.2008 09.04.2008 11.04.2008 13.04.2008 15.04.2008 17.04.2008 19.04.2008 21.04.2008 23.04.2008 25.04.2008 27.04.2008 29.04.2008 01.05.2008 03.05.2008 05.05.2008 07.05.2008 09.05.2008 Figur 3. Maksimum og minimumtemperatur målt på Aurskog meteorologisk stasjon i perioden 1. april til 10. mai. Frostgrense er markert med blå horisontal stripe. Skala til høyre viser millimeter nedbør. Vannstanden ble den 21. april observert som noe sunket i forhold til de foregående dagene/uka. Den 2. mai hadde vannstanden passert normalen, og i løpet av 3 dager hadde vannet økt til 95 cm over normalen, og det var derfor uaktuelt/uegnet å undersøke for eggklaser langs vannbredden til Merkja for andre gang. Vannstan 103,00 102,50 102,00 101,50 101,00 100,50 100,00 99,50 99,00 98,50 98,00 Dato Vannstand Øyeren 01.apr 03.apr 05.apr 07.apr 09.apr 11.apr 13.apr 15.apr 17.apr 19.apr 21.apr 23.apr 25.apr 27.apr 29.apr 01.mai 03.mai 05.mai 07.mai 09.mai Figur 4. Vannstandsnivå for Øyeren målt ved Torshov kl. 0800 hvert døgn. Kilde: Glommen og Laagens Brukseierforening. En må merke seg at lav vannstand i Øyeren-vassdraget har redusert effekt på vannstanden i Merkja. Dette skyldes et trangt utløp ved jernbanebroa mellom Merkja og Svelle, kombinert med til tider stort tilsig fra Bergerbekken. Av samme grunn forsterkes flomeffekten i Merkja ved flom i Øyeren-vassdraget. Det blir da en opphopning av vann som ikke drenerer fort nok ut av Merkja. På denne måten vil de laveste vannstandene i Merkja ikke være så 2 Eggene begynner sin utvikling når vanntemperaturen overstiger 4ºC. Gyting starter som oftest når vanntemperaturen overstiger denne terskelen. 12 10 8 6 4 2-2 -4 markant som indikert i diagrammet nedenfor, samtidig som verdiene over normalen vil være større enn illustrert. Nordsiden av Merkja ble undersøkt for eggklaser den 21. april, og inkluderer en strandlengde på 2,5 km. Sørsiden ble undersøkt den 25. april og inkluderte 2,4 km med strandkant. Området mellom gamle og nye riksveg 22 ble undersøkt 19. april og inkluderte 770 meter med strandlinje. Tabell I. Oversikt over målt ph og ledningsevne ved de respektive lokalitetene. Lokalitet Dato Vanntemp. C ph Ledningsevne µs 1 21/4 23,8 7,4 38 4 (Ø17) 21/4 7,4 445 4 (Ø17) 1/5 11,8 7.6 640 5 (18kanal) 1/5 12,2 8,7 476 6 (Ø18nord) 1/5 11,1 8,9 480 6 (Ø18sør) 1/5 11,0 7,4 350 6 (Ø18) 21/4 14,2 8,3 272 7 (Ø18grøft) 1/5 9,2 8,1 486 8 (18kilde) 21/4 7,2 7,3 430 9 (Ø19a) 19/4 11,4 6,9 210 9 (Ø19a) 1/5 11,6 7,0 220 9 (Ø19b) 19/4 11,6 6,7 203 9 (Ø19b) 1/5 11,6 6,9 230 10 (Ø20innløp) 19/4 8,5 7,5 187 10 (Ø20a) 19/4 6,8 7,3 205 10 (Ø20b) 19/4 8,1 7,0 282 11A 1/5 13,2 7,8 560 11B 1/5 13,0 8,3 530 13 1/5 12,0 7,3 160 Bestandsoversikt Bestanden ved vannhull nr. Ø19 og Ø20 synes å være innenfor den ordinære variasjonen for disse to områdene (se tabell II og tabell III). Dette betyr at dagens dødlighet som følge av trafikkpåkjørsler ikke er stor nok til at dette har noen merkbar betydning på disse to bestandene. Dog er bestanden ved vannhull nr. Ø17 og Ø18 betydelig lavere enn tidligere registrert, dvs ingen bestand ble registrert ved nr. Ø17. Tabell II. Antall eggklaser talt ved dam nr. Ø19 i Merkja gjennom en periode på 13 år. 140 120 100 80 60 40 20 0 38 55 104 Bestandsstørrelse ved vannhull nr. 19 i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 125 50 45 Rana arvalis Rana temporaria unidentified 31 24 24 18 20 13 6 5 1 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2008

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 7 Tabell III. Antall eggklaser talt ved dam nr. Ø20 i Merkja gjennom en periode på 13 år. 250 200 162 150 127 115 103 100 Bestandsstørrelse ved vannhull nr. 20 i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 226 212 210 209 Rana arvalis Rana temporaria 170 184 165 unidentified 144 133 130 103 81 50 0 48 15 18 11 1 0 0 6 3 9 13 3 2 5 1 4 4 10 0 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2008 Tabell IV. Antall eggklaser registrert ved ynglelokaliteter. Lokalitet R. arvalis R. temporaria R.sp. Totalt 1 1 1 0 2 2 0 8 0 8 3 (Ø16) 0 1 0 1 4 (17) 0 0 0 0 5 (18kanal) 2 5 72 79 6 (Ø18) 0 3 2-3 5-7 7 (18grøft) 0 0 2 2 8 (18kilde) 0 12 12-17 24-29 9 (Ø19) 0 20 1 21 10 (Ø20) 0 144 0 144 11 2 15 81-82 98-99 12 0 0 0 0 13 0 3 20 23 14 0 1 5 6 Figur 6. Fordeling av kilde- (grønn), synk-(rød) og selvbergende (blå) lokaliteter for buttsnutefrosk. Synklokaliteter er avhengi av tilførsel fra nærliggende bestander for å overleve, mens kildelokalitetene gir et overskudd som kan spres til nærliggende områder. Figur 5. Oversikt over plassering av vannhull beskrevet nedenfor.

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 8 YNGLELOKALITETENE Lokalitet 1 Kartreferanse: 32 V 618708 6646165 (WP088) 32 V 618678 6646184 (WP089) Beskrivelse: Vik i beitemark. Strandeng bestående av starr. Knyttet til hovedvassdraget, og vannstand er således påvirket av den for vassdraget ellers. Resultat: Kun en klase av buttsnutefrosk (WP088) og en av spissnutefrosk (WP089) ble registrert. Figur 7. Lokalitet 1 hadde kun to eggklaser. Foto:Leif Gjerde. Lokalitet 2 Kartreferanse: 32 V 618837 6646576 (WP082) 32 V 618823 6646547 (WP083) Beskrivelse: Vik i beitemark. Strandeng bestående av starr. Knyttet til hovedvassdraget, og vannstand er således påvirket av den for vassdraget ellers. Resultat: 8 klaser av buttsnutefrosk. Figur 9. En kunstig kanal som har ingen positiv betydning for hverken plante- eller dyrelivet. Kanalen er ikke i tråd med reservatbestemmelsene. Kanalen er gravet for vanning av jordbruket. Lokalitet 4 (Ø17) Kartreferanse: 32 V 618762 6646703 (WP080) Beskrivelse: Beiteområde med strandeng bestående av starr og spredte Salix-busker. Resultat: Ingen eggklaser registrert. Figur 10. Figur 8. Eggene her ligger i selve vassdraget, og er således påvirket av vannstandene. Disse klasene tørket ut pga minkende vannstand før flommen kom. Lokalitet 3 (Ø16) Kartreferanse: 32 V 618712 6646499 (WP084) Beskrivelse: Kunstig kanal gravet for vanning av åker, og for å tilføre masse for landarealene rundt (bedre landbrukspotensialet). Resultat: 1 klase buttsnutefrosk. Lokalitet 5 (Ø18Kanal) Kartreferanse: 32 V 618910 6646769 (WP096) Beskrivelse: Kanal på nordsiden av nye Fetveien, gravet av vegvesenet for å bedre dreneringen fra boligfeltet ved gamle Fetveien. Omgitt av strandeng bestående av starr, og som idag brukes som beitemark. Vanndybde til mudder var 17 cm, til fast bunn var 37 cm. Resultat: 2 klaser spissnutefrosk, 5 klaser buttsnutefrosk, 72 klaser ubestemt art. Mange av klasene var små, noe som antyder spissnutefrosk.

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 9 Figur 11. Dette synes idag å være eneste lokalitet med spissnutefrosk nord for riksveg 22 i Merkja. Lokalitet 6 (Ø18) Kartreferanse: 32 V 618817 6646779 (WP093) Beskrivelse: Dam nord for nye Fetveien. Knytter 5 og 7 sammen. Tidligere en vik av Merkja som ble avsnørt når nye Fetveien ble bygd. Omgitt av starrsump og Salix-busker. Resultat: 3 klaser buttsnutefrosk og 2-3 ubestemte klaser. Figur 12. Denne lokaliteten har tidligere vært betydelig bedre egnet for amfibier. Gjengroing og mulig forurensning kan være årsaken til dette. Høy ph indikerer et punktutslipp. Lokalitet 7 (Ø18-grøft) Kartreferanse: 32 V 618710 6646814 (WP094) Beskrivelse: Trolig gammelt bekkeløp som idag er gravet for å drenere overflatevann fra bebyggelsen ved gamle Fetveien. Resultat: 2 ubestemte klaser. Lokalitet 8 (Ø18Kilde) Kartreferanse: 32 V 618705 6646853 (WP095) Beskrivelse: Kulp som samler avløp fra tre rør. Drenerer videre i lokalitet 7. Tidligere et bekkeløp som jordet har avsnørt. Resultat: 12 klaser buttsnutefrosk og 12-17 ubestemte klaser. Figur 13. Gammalt bekkedrag som idag er grøftet, samt lagt i rør under jordet. Tre rør drenerer inn her. Lokalitet 9 (Ø19) Kartreferanse: 32 V 618861 6646861 (WP077) Beskrivelse: Pytt mellom dyrket mark og sump med starr og tettbevokst av Salix-busker. Lokaliteten kan være rester av et gammelt bekkeløp/sig. Halve lokaliteten er oppdyrket. Resultat: 20 klaser buttsnutefrosk, 1 ubestemt klase. Lokalitet 10 (Ø20) Kartreferanse: 32 V 619050 6646709 (WP072) Beskrivelse: Dam omgitt av dyrket mark. Strandeng rundt dammen består av starr og spredte busker. Deler av dammen oppdyrket. Tidligere en vik til Merkja, men ble avsnørt ved bygging av ny riksveg og utviding av jordbruksarealene. Flere dreneringsrør renner ut i dammen. Vannet her kommer fra jordet og utmarken mellom Televerksbygget og Tien gård. Resultat: 144 klaser buttsnutefrosk. Merknader: Den 19. april tydelig registreres 6 cm lavere vannstand en normalt. Dette kunne ses på vegetasjonen. Lokalitet 11 Kartreferanse: 32 V 619127 6646285 (WP108) 32 V 619143 6646330 (WP104) Beskrivelse: Strandeng med vannholdige fordypninger knyttet til Merkja ved normal vannstand. Resultat: 15 klaser buttsnutefrosk, 2 klaser spissnutefrosk og 81-82 ubestemte klaser. Minst 19 klaser var små, muligens spissnutefrosk. Figur 14. Deler av lokalitet 11 på sørsiden av Merkja.

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 10 Figur 17. En kunstig kanal som har ingen positiv betydning for hverken plante- eller dyrelivet. Kanalen er ikke i tråd med reservatbestemmelsene. Ingen amfibier ble registrert her. Lokalitet 13 Kartreferanse: 32 V 618961 6646168 (WP112) Beskrivelse: Liten 20 cm dyp kulp på 1,2 x 3 meter. Ligger i dunkjevelbeltet få meter fra Merkja. Resultat: 3 klaser buttsnutefrosk og 20 ubestemte klaser. Figur 15. Lokalitet 11 ligger nære avkjøringen til Nerdrumsvegen. Figur 18. En liten kulp som kan ha vært laget av en påhengsmotor. Vannhullet ligger delvis beskyttet fra Merkja. Figur 16. Lokalitet 11 består av 3 fordypninger som nesten kan defineres som separate vannhull. Lokalitet 14 Kartreferanse: 32 V 618966 6646110 (WP113) Beskrivelse: Umiddelbart i vannkanten til Merkja bevokst med starr. Resultat: 1 klase buttsnutefrosk og 5 ubestemte klaser. Lokalitet 12 Kartreferanse: 32 V 619032 6646201 Beskrivelse: Gravet kanal. Selve kanalen er dyp, og masse er satt på sidene og dermed økt breddens relieff. Lokalitet lite uegnet for frosker. Resultat: Ingen eggklaser ble registrert.

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 11 Figur 19. Vannstanden i Merkja var lav under årets ynglesesongen. Dog ble det på slutten av 1970-tallet registrert eggklaser spredt langs strandkanten, noe som tyder at dette kan være en viktig spredningskorridor. Hvilke art dette var vites ikke.

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 12 KONKLUSJON MERKJA SOM KNYTEPUNKT Kongsrudmyra (barskogsreservat) og Nordre Øyeren naturreservat innehar Norges største og nest største bestand av den rødlistede spissnutefrosk. Bergerbekken, som har utløp i Merkja, knytter disse to områdene sammen. Merkja er derfor meget viktig sett i lys av disse to områdene som nasjonalt har stor betydning. Tabell V. Oversikt over artenes levetid og forflytning. 1 Hanner kan vandre inntil 500 meter. 2 Avstand gjelder fra ynglelokalitet Sesonger m. yngling Forventet levealder Forflytning (meter) (år) Liten vannsalam. 1-6 (12) 400 (600) Buttsnutefrosk 1-2 (3) 2-3 (5) 100-500 2 Spissnutefrosk 1-2 (3) 2-3 (5) 5 (60) Påkjørsler Dagens bestand registrert ved vannhull Ø19 og Ø20 er innenfor normale forhold som ble målt ved disse lokalitetene i perioden 1989 til 2001. Dagens trafikk har således ingen innvirkning på disse to bestandene. Dog tyder antall påkjørsler registrert ved denne undersøkelsen at det dreier seg om mange nok dyr til at dette kan påvirke spredningen mellom lokalitene som ligger henholdsvis på hver side av nye riksveg 22. At det ikke ble funnet noen eggklaser ved vannhull Ø17 kan tyde på dette. Ved bredere veg vil det ta lengre tid for dyrene å krysse vegen, og en må regne med at trafikktettheten til en viss grad vil øke med økt fremkommelighet. Figur 19. Avstand mellom kildedammer for spissnutefrosk som produserer et overskudd av dyr. A=en eggklase funnet, B=et voksent dyr funnet under gangbru, vandrende mot sørvest. Forvaltningen Utvidelse av vei på jordbruksareal bør ikke føre til at jordbruket får erstattet areal på bekostning av natur i reservatet. I reservatet bør naturen få høyeste prioritet, slik også formålet med fredningen poenterer. TRUSLER Isolasjon Amfibieartenes sårbarhet er stor ved at de som dyregruppe har redusert forflytningsevne og lavere levetid (se tabell V). Utvidelse av nye riksveg 22 vil føre til en økt isolasjon mellom bestandene på hver side av veien. Dette kan føre til at spredning av dyr mellom lokalitetene blir så lav at bestandene dør ut (se introduksjonskapitlet om å forst dynamikken ). Denne situasjonen vil bli særlig merkbar for den truede arten spissnutefrosk som allerede har fått sine livsbetingelser betydelig forverret i reservatet nord for nye Fetveien. En utvidet vei vil dessuten isolere forekomstene av denne arten ved Øyeren fra Kongsrudmyra. Figur 20. Eksisterende kulvert transporterer kun vann under veien. Hvis den skal kunne fungere som en korridor for flora og fauna må undergangen omfavne hele vassdraget, dvs elvebunn, strandkant og strandeng. En bro hadde vært beste løsningen. Foto: Leif Gjerde.

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 13 FORSLAG TIL TILTAK 1. Veisperring Belastningen med påkjørte dyr rundt dam Ø20 er stor. Bestanden av amfibeartene nord og sør for nye riksveg 22 skilles ved fysiske sperrer, slik at påkjørte dyr unngås. Samtidig opparbeides/restaureres eksisterende lokaliteter på begge sider av veien, slik at disse bestandene blir bærekraftige utifra flere ynglelokaliteter. 2. Korridor langs Bergerbekken Undergang for Bergbekken utvides slik at spredning av dyr (ikke årlige vandringer) til en viss grad muliggjøres. For at en slik undergang skal være hensiktmessig må hele vassdraget ivaretas her. Dette betyr at også naturlig vegetasjon langs vannkanten (definert også som en del av vassdraget) må være inntakt. Dette vil gjøre det mer attraktivt for vilt som rådyr, grevling, rev og pinnsvin i å bruke denne korridoren. Større undergang vil også være et godt tiltak overfor drenering av overflødig vann fra Bergerbekken når den har stor vannføring. der de tre nærmeste dammene finnes, vil dyrene få et godt overvintringsområde, og behovet for å krysse veien vil bli betydelig redusert. 4. Støyskjerm Dyrene i vannhull Ø20 blir forstyrret hver gang det passerer større kjøretøy på eksisterende rv 22. Det er bevegelsene av lastebiler og busser som forstyrrer. Det er dessuten nesten umulig å utføre vitenskapelig arbeid her da støy fra bilene overdøver alle andre lyder. Med dagens trafikkstøy kan feltarbeid kun utføres mellom kl. 2400 og 0400. En støyskjerm mellom vannhull Ø20 og riksvegen ville bedre denne situasjonen betraktelig. 3. Steinmasse langs veien Både ungdyr og voksen frosk overvintrer på frostfrie steder. Dette kan være hull i bakken, steinur, under røtter o.l. Ved å opparbeide steinmasse langs veien

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 14 LITTERATUR Brännström, Pär & Krister Mild. 1996. Spelläten hos våra nordiska groddjur. Naturskyddsföreningen, Stockholm 1996. 24 sider og CD. Fog, Kåre; Adam Schmedes & Dorthe Rosenørn de Lasson (eds.). 1997. Nordens padder og krypdyr. Gads Forlag, København 1997. 365 sider. ISBN 87-12-02982-3. Gjerde, Harald. 1984. Amfibiefaunaen på Kongsrudmyra våren og sommeren 1983, rapport. Ynglebiologi, forekomst og fordeling i tidsrommet april til juli 1983. Meddelelse nr. 19 del A fra Kongsrudtjerngruppa, 1984. 37 sider. ISBN 82-90769-19-9. Gjerde, Harald. 1998. Øyerens geologi. En sammenfatning av Øyerens berggrunn, kvartærgeologi, hydrologi, deltaets utvikling og deltaets historie. Geografisk institutt, Oslo 1998. 81 sider. Ingen ISBN. Gjerde, Leif. 1989. Utbredelse og forekomst av amfibier i Nordre Øyeren naturreservat. NØBI Report 1. Nordre Øyeren Biologiske Stasjon, 1989. 27 pp. ISBN 82-90827-49-0. Gjerde, Leif. 1991a. Dramatic decline of Rana arvalis in Merkja. NØBI Newsletter 3: 1. ISSN 0804-1075. Gjerde, Leif. 1991b. Distribution and abundance of amphibians in Nordre Øyeren Nature Reserve. NØBI Report 12. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1991. 23 sider. ISBN 82-90827-23-7. Gjerde, Leif. 1992. Haleløse padder (Anura, Amphibia) på Kongsrudmyra, bestandstørrelse og utbredelse. Meddelelse nr. 27. Kongsrudtjerngruppa, 1992. 20 sider. ISBN 82-90769- 28-8. Gjerde, Leif. 1993. Methodology on brown frogs. NØBI Newsletter 9: 1-2. ISSN 0804-1075. Gjerde, Leif. 1994b. Monitoring brown frogs in Nordre Øyeren 1989-1993. Nordre Øyeren Biological Station, 1994. 25 pp. + appendix. ISBN 82-90827-36-9. Gjerde, Leif. 1996a. Rana arvalis back in Merkja! NØBI Newsletter 14: 1. ISSN 0804-1075. Gjerde, Leif. 1996b. Norsk Feltherpetologisk Forum sin årssamling ved Øyeren 26-28 mai 1995. NØBI Brief 8. Nordre Øyeren Biological Station & Norsk Zoologisk Forening, Lillestrøm/Oslo 1996. 7 sider. ISBN 82-90827- 47-4. Gjerde, Leif. 1996c. Amfibier i Øyeren-deltaet. Skoletjenesten NØBI, Nordre Øyeren Biologiske Stasjon, Lillestrøm 1996. 16 sider. ISBN 82-90827-10-5. Gjerde, Leif. 1997a. A survey of amphibian spawning sites in Rælingen municipality, Norway. NØBI Report 25. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1997. 33 sider. ISBN 82-90827-63-6. Gjerde, Leif. 1997b. En generell undersøkelse av potensielle ynglelokaliteter for amfibier ved Leira i Skedsmo kommune. NØBI Brief 14. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1997. 11 sider. ISBN 82-90827-67-9. Gjerde, Leif. 2002. En generell kartlegging av amfibier i Fet kommune. NØBI Report 26. 38 sider. ISBN 82-90827-77-6. Gjerde, Leif. In prep. Methods in surveying and monitoring amphibian populations at their spawnings sites. NØBI Introductory Research Essay 1. Schiøtz, Arne. 1971. Danske padder. Natur og Museum 15: 3-22. ISSN 0028-0585. (inkl. LP plate) Gjerde, Leif. 1994a. Forvaltning av amfibier og deres livsmiljø. Nordre Øyeren Biologiske Stasjon, Lillestrøm 1994. 4 sider. ISBN 82-90827-50-4.

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 15 VEDLEGG 1 Oversikt over biltransekter. Ubestemte dyr fremgår ikke direkte av tabellen. Dato Tid Biler Veibane Funnet Døde Totalt 10.4-2130 171 Rt: 1 2 3 11.4 0300-0320 5 Ra: 1 1 2 11.4 0609-0619 226 Rt: 1 1 1 11.4 1255-1300 0 11.4 1806-1816 278 tørr 0 11.4 2045-2055 98 tørr 0 12.4 0021-0031 51 tørr Rt: 1 +4 2 7 12.4 0842-0852 92 våt, snøfall Rt: 1, 1 2 12.4 1526-1536 254 våt 0 12.4 2048-2058 65 0 13.4 0945-0955 63 fuktig 0 13.4 1212-1222 184 delvis tørr 0 13.4 1455-1505 194 tørr 0 13.4 1806-1816 228 tørr 0 13.4 2108-2118 109 tørr 1 13.4 2405-2415 24 nesten våt 0 14.4 0506-0516 42 våt 0 14.4 1024-1034 124 nesten tørr 0 14.4 1823-1833 192 tørr 0 14.4 2138-2148 105 Rt: 1 1 15.4 0015-0025 12 0 15.4 1351-1401 199 halvvåt 0 15.4 1843-1853 165 tørr 0 15.4 2210-2219 90/2 Våt, lett regn Ra: 1 med rogn 1 16.4 0612-0622 275/0 frost på bil 1 1 16.4 1146-1156 146/0 tørr 0 16.4 1505-1515 339/2 tørr 0 16.4 2213-2223 82 tørr 0 Observasjoner av amfibier på gamle og nye riksveg 22 Dato Tid UTM WP Art Kjønn Tilstand Krysset veibane 11.4 0314 618813.6646754 40 Rana arvalis 11.4 0316 618729.6646753 41 Rana sp. død 5/6 11.4 0610 619137.6646733 42 Rana temporaria død 2/5 12.4 0004 619102.6646642 44 Rana temporaria? død 1/6 12.4 0005 619081.6646651 45 Rana sp. død 2/4 12.4 0007 618861.6646752 46 Rana sp. død 3/6 12.4 0011 619022.6646675 47 Rana temporaria død 5/6 12.4 0018 619132.6646656 48 Rana temporaria levende 12.4 0018 619138.6646657 49 Rana temporaria død 3/4 12.4 0018 619136.6646649 50 Rana temporaria død 1/3 12.4 0828 618940.6646939 51 Rana temporaria levende 12.4 0828 619128.6646749 52 Rana temporaria levende 13.4 2105 618966.6646707 54 Rana temporaria 5/6 14.4 2137 19127.6646759 57 Rana temporaria 15.4 2213 618334.6646823 58 Rana arvalis Mrk: med rogn, oeyereniensis 16.4 0607 619155 6646562 59 Rana sp. 00.4 A Rana temporaria 00.4 B Rana temporaria

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 16 VEDLEGG 2 Midlertidig forslag på tiltak for amfibier som skal med i høringsrunden hos Fet kommune. Nedenfor er forslag til mulige tiltak overfor amfibier i Merkja. Mulige tiltak overfor amfibier i Merkja I forbindelse med ny utvidet riksveg 22 over Merkja er det i april og mai 2008 blitt gjennomført feltarbeid som en del av en konsekvensutredning for området. Utredningen er ennå ikke avsluttet, og dette notatet er derfor en forhåndsvurdering av aktuelle tiltak for å minimalisere skadevirkningen fra ny utvidet riksveg. Bakgrunn Merkja er en del av Nordre Øyeren naturreservat i Fet. I området finnes flere dammer hvor amfibiebestanden har vært overvåket årlig i perioden 1988 til ca. 2003. Dette er blitt utført av Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI). Resultatet fra dette arbeidet har vist at spissnutefrosk nesten er utryddet i Merkja, og at årsaken trolig er dårlig jordbruksforvaltning. Å forstå dynamikken En dam er et sårbart naturmiljø fordi den utgjør en øy i et hav av land. Det er mange naturlige farer og trusler som påvirker amfibienes forekomst i dammen. En dam med tilsynelatende gode bestandsforhold vil derfor alikevel dø ut sett i et perspektiv på flere år. Den langsiktige overlevelsen av amfibier avhenger derfor av et nettverk med dammer der det utveksles individer mellom disse. Dam nr. Ø20 (se kart) har en meget stor bestand av buttsnutefrosk (Rana temporaria). Denne bestanden har et netto overskudd av ungdyr som er med på å opprettholde forekomsten ved en rekke dammer i nærheten. Omtalte dam utgjør derfor en kildelokalitet, eller mordam. Uten denne vil bestanden ved de fleste dammene i området risikere å dø ut. Forslag til tiltak 1. Veisperring Belastningen med påkjørte dyr rundt dam Ø20 er stor. Bestanden av amfibeartene nord og sør for nye riksveg skilles ved fysiske sperrer, slik at påkjørte dyr unngås. Samtidig opparbeides/restaureres eksisterende lokaliteter på begge sider av veien, slik at disse bestandene blir bærekraftige utifra flere ynglelokaliteter. 2. Korridor langs Bergerbekken Undergang for Bergbekken utvides slik at spredning av dyr (ikke årlige vandringer) til en viss grad muliggjøres. For at en slik undergang skal være hensiktmessig må hele vassdraget ivaretas her. Dette betyr at også naturlig vegetasjon langs vannkanten (definert også som en del av vassdraget) må være inntakt. Dette vil gjøre det mer attraktivt for vilt som rådyr, grevling, rev og pinnsvin i å bruke denne korridoren. Større undergang vil også være et godt tiltak overfor drenering av overflødig vann fra Bergerbekken når den har stor vannføring. 3. Steinmasse langs veien Både ungdyr og voksen frosk overvintrer på frostfrie steder. Dette kan være hull i bakken, steinur, under røtter o.l. Ved å opparbeide steinmasse langs veien der de tre nærmeste dammene finnes, vil dyrene få et godt overvintringsområdet, og behovet for å krysse veien vil bli betydelig redusert. 4. Støyskjerm Dyrene i dam Ø20 blir forstyrret hver gang det passerer større kjøretøy på eksisterende rv 22. Det er bevegelsene av lastebiler og busser som forstyrrer. Det er dessuten nesten umulig å utføre vitenskapelig arbeid her da støy fra bilene overdøver alle andre lyder. Med dagens trafikkbilde kan feltarbeid kun utføres mellom 2400 og 0400. En støyskjerm mellom dam Ø20 og riksvegen ville bedre denne situasjonen betraktelig. Fetsund, 6. juni 2008 Leif Gjerde Norske Naturveileder

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 17 Tidligere publiserte rapporter i serien: Naturveilederes Oppdragsrapport Nr. 1 Undersøkelse av lokaliteter i Oslo med stor vannsalamander Triturus cristatus somrene 2006 og 2007. Nr. 2 Kvalitetssikring av observasjoner til spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo. Kartlegging våren 2008. Nr. 3 Registrering av planter ved Borgen bro, Leira. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Nr. 4 Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22 Nr. 5 Registrering av vilt mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22.

Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat 18 ISBN 978-82-92850-09-1