A K DOLVEN Kongsberg Voices KNUTEPUNKTET KONGSBERG
Kongsberg Voices stein, lav, lyd Steinene i granitt er rundt 500 millioner år. Som de lokale kvinnene er de og en del av Kongsberg. På steinene vokser et rikt lag med lav av forskjellig art. Vekster, stein og stemmer er mitt bidrag til Knutepunktet sin betongverden. Betongen gir en stabil flate å bevege seg på. En menneskeskapt flate bygget på årtusener av kunnskap. Hellene har innlagt spor av forskjellig art, de viser de blinde vei mot tog og buss. Plassen er i sin helhet menneskeskapt, de forskjellige formede betongelementene er lagt ned for hånd. Granittsteinene jeg har hentet lander nå i dette urbane landskapet. De ble hentet fra skogen. En ny vei skulle bygges. Vei til et nytt boligfelt. 10. mars 2012 hadde vi en sammenkomst med 56 kvinner fra Kongsberg, fra 5-85 år. De sa ordet ja samtidig. Det ble som én felles stemme, som en lyd fra en klokke støpt i bronse med den flotteste etterklang. Stemmene fra 10. mars 2012 er godt bevart i digitale lydfiler. De er nå lagt ut i granittsteinene på Knutepunktet. Steinene er mellom 1 og 18 tonn. To steder er det naturlige sitteplasser. Her innefra kommer hvert femte minutt et felles ja. Knutepunktet er et ventested for reisende, et møtested eller et sted å kun ta seg en femminutt. Klokker klinger i flere hundre år. Det kan og Kongsberg kvinnenes ja gjøre med dagens digitale teknologi. Våre forfedre har hørt samme klang fra klokker i flere generasjoner. Nå kan våre etterkommere høre den felles stemmen fra kvinnene. Der inne ligger en oldemors ja i en tenkt framtid. A K Dolven 2012
Gullbjørg Grosvold 1927 Karen Sofie Christiansen 1931 Elisabeth Hesselberg Løvestad 1937 Jorunn Jervan 1938 Kari Osnes 1938 Tove Magnussen 1941 Kristin Døvle 1942 Alfhild Nonstad 1948 Wenche Da Cruz 1948 Kristin Skauby 1950 Aud Sperle 1953 Anne Bolstad Brattensborg 1954 Liv Hukkelberg 1954 Borgny Tonby 1955 Kari Løken Thorsen 1956 Rigmor Husøy 1959 Heidi Hesselberg Løken 1960 Bjørg Totland 1961 Marit Gislesen 1961 Ragnhild Aufles 1961 Gro Sel Tveito 1962 Ingegjerd Mandt 1962 Lise Lund 1962 Margrete Vaskinn 1962 Anne Toril Kasin 1963 Veronica Nuñez Tørseth 1963 Tonje Bones 1964 Ylva Sandness 1965 Anette Blom 1965 Eldrid Ninive Andersen 1966 Irene Bjørnnes 1966 Marte Bones 1966 Margrethe Loe Elde 1968 Brita Faanes 1970 Kari-Anne Hille Valla 1970 Anne Ribberud 1970 Heidi Tovsrud Knutsen 1972 Tale Selvaag 1972 Frøy Walberg Sandness 1973 Laila Gustavsen 1973 Yvonne Nonstad Lintvedt 1973 Ellen Katrine Funner 1974 Marit Mork 1974 Gry Aamodt 1975 Wenche Aasmundsen Wagener 1975 Eva Synnøve Dickson Lid 1977 Khaliun Undrakh 1984 Tonje-Therese Herstad 1991 Stine Herstad 1994 Elisabeth Lauareid Totland 1997 Ina Jervan 1997 Tale Tovsrud Hanssen 2003 Stine Aasmundsen Wagener 2004 Anna Mork Vrålstad 2005 Jenny Lintvedt 2006 Oda Tovsrud Hanssen 2006
Steinens ja Kongsberg Voices får meg til å tenke på John og Yoko. Historien om hvordan den japanske avantgardekunstneren Yoko Ono møtte verdens største popstjerne i 1966 er trolig kjent for de fleste. John Lennon besøkte Onos utstilling på Indica Gallery i London, hvor et av arbeidene besto av en enkel gardintrapp, og et forstørrelsesglass montert oppunder taket. Lennon beskrev opplevelsen slik: Jeg klatret opp stigen, tittet gjennom forstørrelsesglasset, og med bittesmå bokstaver sto skrevet YES. Så det var positivt. Jeg var lettet. Det er en stor lettelse når du ser gjennom forstørrelsesglasset og det ikke står NO eller FUCK YOU eller noe sånt. A K Dolvens permanente installasjon Kongsberg Voices på Knutepunktet i Kongsberg sentrum har egentlig ikke så mye med Yoko Ono eller John Lennon å gjøre. Men den er på samme måte som Onos lille skrift i taket, et verk som sier ja; som utstråler positivitet. Og den inviterer som Onos, og som all annen interessant kunst, til tankesprang som går utover formen og teknikken. Kongsberg Voices handler om sted, tid og historie; om sosialt felleskap og tilhørighet, og kanskje til og med om politisk makt og demokratiutvikling. Det er store ord for en mosegrodd, liten steinrøys. Men Dolven er en kunstner som aldri har kviet seg for å ta i bruk enkle, men likevel storslåtte virkemidler. Allerede innskrevet i norsk kunsthistorie er for eksempel videoverket saturday night (1995). Det er Dolvens tolkning av et klassisk kulturelt ritual for nordmenn; en hjemmefest i den norske sommernatten, hvor vi aldri blir invitert inn, men beskuer det hele utenfra, gjennom et stillestående kamera som fanger både midnattssolens bløte lys og festmusikkens dumpe basslyder gjennom husveggene. saturday night er i sin poetiske
enkelhet et av de mest minneverdige videoverk fra norsk nittitallskunst og et av få kunstneriske forsøk på å fange noe essensielt ved et storslått Lofoten-landskap (som vi bare ser refleksen av i husets vinduer) og en hverdagslig kultur, som ikke overmannes av omstendighetene de er ment å gripe. En kanskje mer relevant sammenligning mellom Kongsberg Voices og Dolvens tidligere produksjon, er Untuned Bell fra 2010 i likhet med Kongsberg Voices en installasjon i det offentlige rommet, denne gangen på Tullinløkka i Oslo sentrum. Untuned Bell består, som tittelen antyder, av en klokke som i sin tid ble tatt ut av klokkespillet i Oslo Rådhus fordi den var ustemt. Dolven så det kunstneriske potensialet i den utstøtte klokken den representerer en nærmest perfekt metafor i en ny fortelling og hengte den 1.5 tonn tunge bronseformen opp etter en stålwire strukket mellom høye master, over den snødekte asfalten på en av hovedstadens mest omdiskuterte tomter. Her kunne så den forbipasserende selv gi klang til klokken gjennom en enkel mekanisme ved bakken, og i samme slengen gjøre seg noen refleksjoner om hvorvidt en klokke i seg selv kan være ustemt, eller om det er omgivelsene som definerer en eventuell annerledeshet. Untuned Bell bærer følgelig et åpenbart budskap om fellesskap og ekskludering, tilhørighet og identitet mellommenneskelige temaer som bringes til torgs gjennom gråstein og kvinnestemmer også på Knutepunktet i Kongsberg. Til Kongsberg Voices har Dolven satt sammen et kor av menneskelig røst; et halvt hundre jenter i alle aldre som hver sier ordet JA. Disse ulike stemmene bærer hver især en skjebne og et liv, noen kraftfulle og myndige, andre spinkle og prøvende, eller barnlige og frydefulle. Resultater er sammensatt, variert og som bronseklokken ustemt, men ikke uklart stemmene enes i dette enkle, livsbejaende utsagnet et sted i steinrøysas indre. Steinene er hentet fra lokale steingjerder og fegater, og stablet opp på den åpne plassen som en varde. I sin nedgrodde gammelhet vitner de både om en århundrelang kultivering av landskapet, og om alder og historie i et geologisk perspektiv, som overskrider den menneskelige erfaringen i både fortid og fremtid. Kongsberg Voices knytter slik sammen det uoverskuelige og altomgripende med det nære, i et inkluderende kunstverk som i bokstavelig forstand gir stemme til de anonyme. Kanskje ligger det et godlynt, men ironisk hint til patriarkatets urgamle forbud mot kvinners røst i offentlige forsamlinger i Kongsberg Voices. Kanskje kan verket også minne oss om det umistelige i vårt demokratiske prinsipp om hver kvinne og mann som like verdige. Passende nok i den forstand står Kongsberg Voices ferdig installert på Knutepunktet ett år før 100-årsmarkeringen av innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i Norge. Men først og fremst oppleves steinens ja som en påminnelse og oppfordring til alle som tar seg en femminutt på de mosekledte naturformene, om å sende en tanke eller to til det umistelige i det aller nærmeste: i familien, vennekretsen eller landskapet, eller kanskje gi et vennlig ord til den ukjente som sitter ved siden av deg. Hvem vet om det ikke også kan føre til noe større i ditt eget liv. Arve Rød, kunstskribent Oslo, mai 2012
Skulpturby Kongsberg Skulpturby Kongsberg - er et tilbud til næringsliv som ønsker å samarbeide med internasjonalt anerkjente samtidskunstnere. Kongsberg kommune har tatt initiativ til prosjektet Skulturby Kongsberg som et av flere tiltak i kommunens kultur- og næringsstrategi. Kongsberg kommune, Kultur og velferd benytter den internasjonalt anerkjente kurator Maaretta Jaukkuri i arbeidet med å finne en kunstner som passer til næringslivets initiativ og ønsker. Verk hittil : Helga av Aamu Song (Sør Korea) og Johan Olin (Finland) Kongsberg Voices av A K Dolven (Norge) Kurator for begge verk: Maaretta Jaukkuri (Finland) SpareBank1 Kongsberg viste tidlig interesse for Skulpturby Kongsberg. Gjennom Galleri Vike og Bernhard Øygarden kom banken i kontakt med Nico Widerberg. Widerberg har i samarbeid med Sparebank1 Kongsberg formet en skulpturgruppe i granitt spesielt for Kongsberg og Magasinparken. Skulpturen er en gave til byens befolkning og avduking skjer lørdag 30. juni. Heidi Hesselberg Løken Kommunalsjef Kultur og velferd
Berg- og lavarter Steinblokkene i skulpturen består blant annet av: metagabbro, gneiser og granitt med innslag av kvarts. Disse lavartene er til stede på skulpturen: Rhizocarpum geographicum, Ophiopharma ventosa, Cladonia pyxidata, Hypogymnia physodes Samarbeidspartnere Kongsberg Voices: Knutepunktet Kongsberg AS, BEST WESTERN Gyldenløve Hotell AS, Industriell Dokumentasjon AS og Kongsberg kommune Takk til: Block Watne AS, A/S Kongsberg Tomteselskap, Kongsberg kommune, Kultur og velferd: Utvikling og anlegg, Kongsberg kommune, Tekniske tjenester: Vei og park, Norsk Bergverksmuseum, Arild Bøhmer, Frøy Walberg Sandness, Jorma Saarikko, Vegar Eggen, Klaus Arthur Breda-Gulbrandsen, OSLContemporary, 56 kvinner fra Kongsberg FOTO: ANETTE BLOM / DESIGN: INGRID FORBORD GRAFISK DESIGN / TRYKK: ZOOM GRAFISK / JUNI 2012