Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2013

FINANSTILSYNET Avdeling for bank- og forsikringstilsyn 17. oktober 2014 Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2013 Innholdsfortegnelse 0. Innledning side 3 1. Bransjeregnskapet pr. 31. desember 2013 side 6 1.1 Bruttoregnskapet pr. 31. desember 2013 side 6 1.2 Brutto avviklingsresultat i 2013 side 8 1.3 Utviklingen av de forsikringstekniske bruttoavsetninger i løpet av 2013 side 10 2. Forsikringstekniske bruttoresultater og brutto avviklingsresultater mv. for regnskapsårene 1991 2013 side 14 2.1 Forsikringstekniske bruttoresultater side 14 2.2 Brutto avviklingsresultater side 20 2.3 Brutto erstatningsavsetning side 25 2.4 Estimert NAV-refusjon pr. regnskapsår side 28 3. Opptjente bruttopremier, anslåtte brutto erstatningskostnader og skadeprosenter side 30 3.1 Opptjente bruttopremier Samlet og pr. forsikret side 30 3.2 Anslåtte brutto erstatningskostnader Samlet og pr. forsikret side 33 3.3 Anslåtte brutto skadeprosenter side 40 Oversikt over tabell- og figurvedleggene side 44 A. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesskadeforsikringer side 48 B. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesulykkesforsikringer side 66 C. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkessykdomsforsikringer side 80 D. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader side 94 E. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning mv. side 97 F. Inflasjonskorreksjon av opptjente bruttopremier og brutto erstatningskostnader side 100

2 Oversikt over grunnlagsdata G. Forsikringstekniske bruttoresultater for regnskapsårene 1991 2013 side 111 H. Forsikringstekniske bruttoavsetninger ved utløpet av regnskapsårene 1991 2013 side 123 I. Grunnlagsdata for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer 1991 2013 side 129 J. Grunnlagsdata for delbransjen Yrkesulykkesforsikringer 1994 2013 side 141 K. Grunnlagsdata for delbransjen Yrkessykdomsforsikringer 1994 2013 side 153

3 0. Innledning Bransjeregnskapet som presenteres i den foreliggende rapporten er i all hovedsak basert på regnskapsdata og risikostatistikk fra følgende forsikringsselskap: Gjensidige Forsikring ASA If Skadeforsikring NUF Tryg Forsikring NUF SpareBank1 Skadeforsikring AS KLP Skadeforsikring AS Oslo Forsikring AS (grunnlagsdata for skadeårgangene 2002 2013) Protector Forsikring ASA (grunnlagsdata for skadeårgangene 2004 2013) DNB Livsforsikring ASA (grunnlagsdata for skadeårgangene 2008 2013) Storebrand Livsforsikring AS (grunnlagsdata for skadeårgangene 2008 2013) Unison Forsikring ASA (grunnlagsdata for skadeårgangene 2008 2013) Den tidligere porteføljen til Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap (grunnlagsdata for skadeårgangene 1991 2006) Den tidligere porteføljen til DNB Livsforsikring ASA (grunnlagsdata for skadeårgangene 2002 2004) Når det gjelder grunnlagsdataene for den tidligere porteføljen til DNB Livsforsikring ASA har disse med virkning fra og med regnskapsår 2005 blitt håndtert av Gjensidige Forsikring ASA. Videre har Gjensidige Forsikring ASA med virkning fra regnskapsår 2009 håndtert den tidligere porteføljen til Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap. Hvis det tas høyde for bruttopremiene som tegnes av alle forsikringsselskap som er aktive i det norske markedet for yrkesskadeforsikringer, utgjør markedsandelene til selskapene som omfattes av bransjeregnskapet pr. 31. desember for 2013 til sammen 81,3 prosent, jf. premiedataene som innrapporteres til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Rapporten er utarbeidet i regi av Finanstilsynet, men Det tekniske beregningsutvalg for avsetningsmetoder mv. i skadeforsikring 1 (Beregningsutvalget) er i denne forbindelse blitt benyttet som en forsikringsteknisk ekspertgruppe. Beregningsutvalget har dessuten hatt et ansvar for den praktiske gjennomføringen av arbeidet med rapporten. De forannevnte forsikringsselskap har alle nedlagt et betydelig arbeid med å fremskaffe og tilrettelegge et omfattende datagrunnlag. I bransjeregnskapet som presenteres i rapporten, er det benyttet enkelte forenklende forutsetninger. En viktig forutsetning er at det ses bort fra all yrkesskadeforsikring relatert til skadeårgang 1990 og tidligere skadeårganger. I denne sammenheng skal det påpekes at det er flere grunner til å velge 1991 som basisår for bransjeregnskapet: Da lov om yrkesskadeforsikring ble innført i 1990, var det allerede en rekke bedrifter som hadde opprettet yrkesskadeforsikringer for sine ansatte. For de fleste av disse 1 Det tekniske beregningsutvalg for avsetningsmetoder mv. i skadeforsikring ble oppnevnt av Finanstilsynet (Kredittilsynet) i oktober 1993 og har som mandat bl.a. å utrede ulike spørsmål relatert til regelverket for forsikringstekniske avsetninger.

4 bedriftene ble de gjeldende kontrakter fornyet med premie beregnet etter ny tariff først ved hovedforfall (i 1990). Forsikringsdekningene kunne frem til dette hovedforfallet være spredt på en lang rekke bransjer (ansvarsforsikringer, bedriftsforsikringer, trygghetsforsikringer mv.). Det vil derfor i ettertid være vanskelig å skille ut hva som var lovpålagt yrkesskade forut for fornyelsen av forsikringsavtalene (i 1990). Standarderstatningene ble først innført i 1991. I 1990 hadde skadelidte krav på den høyeste erstatning av det som fulgte av yrkesskadeforsikringsloven og erstatning beregnet etter vanlige regler for personskadeerstatning. Refusjonen til Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Rikstrygdeverket) ble først innført i 1991 med de konsekvenser den fikk for premie- og erstatningsnivået. Videre skal det påpekes at fordelingen av premier, betalte erstatninger, forsikringstekniske avsetninger mv. mellom delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer ikke er ført lenger tilbake enn til regnskapsår/skadeårgang 1994. Bakgrunnen for dette er at den fordelingen av bl.a. premier og erstatningsavsetninger mellom de to delbransjene som i 1999/2000 ble gjort i ettertid, uansett ikke kunne bli helt eksakt og i enda mindre grad hvis man hadde gått lenger tilbake i tid enn 1994. Fra og med rapporten vedrørende bransjeregnskapet pr. utløpet av 2003 har det kun blitt fokusert på det forsikringstekniske bruttoregnskapet, mens det i tidligere rapporter ble redegjort for både det forsikringstekniske bruttoregnskapet og det forsikringstekniske egenregningsregnskapet. Bakgrunnen for denne nedprioriteringen av det forsikringstekniske egenregningsregnskapet er bl.a. at det over tid har vist seg vanskelig å holde fast ved at det ikke skal foretas endringer i disse regnskapene for tidligere regnskapsår. Dette skyldes bl.a. at det i enkelte selskaper har blitt tegnet retrospektive reassuranseavtaler eller på annen måte blitt foretatt endringer som innebærer at de forsikringstekniske egenregningsregnskaper som er presentert i tidligere rapporter ikke lenger er helt dekkende. I kapittel 1 presenteres hovedstørrelser fra bransjeregnskapet for 2013. Denne presentasjonen omfatter oversikter over forsikringsteknisk bruttoresultat og brutto avviklingsresultat i 2013 samt utviklingen av de forsikringstekniske bruttoavsetninger i løpet av 2013. Oversikten over de forsikringstekniske bruttoavsetninger omfatter imidlertid bare brutto premieavsetning og brutto erstatningsavsetning. Kapittel 2 inneholder mer summariske oversikter der de forsikringstekniske bruttostørrelsene for regnskapsårene 1991 2013 vurderes samlet. Disse oversiktene omfatter også oversikter over bl.a. de påløpne brutto skadeprosenter for regnskapsårene 1991 2013. I kapittel 3 gis oversikter over utviklingen av opptjente bruttopremier og anslåtte brutto erstatningskostnader (både samlet og pr. forsikret) samt oversikter over utviklingen av anslåtte brutto skadeprosenter. Oversiktene omfatter hele perioden 1991 2013. I vedleggene A K gis det mer detaljert informasjon om enkelte sentrale utviklingstrekk i perioden 1991 2013. Vedleggene omfatter både tabeller og figurer og dekker bl.a. følgende forhold:

5 Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader for de enkelte skadeårganger, herunder hvordan dette anslaget er fordelt mellom betalte bruttoerstatninger, brutto RBNS-avsetninger og brutto IBNR-avsetninger. Det gis separate oversikter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Utviklingen av de beregnede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader. Utviklingen av beregningsteknisk brutto investeringsavkastning. En fullstendig oversikt over grunnlagsdataene for rapporten om bransjeregnskapet (for alle deltakende selskaper sett under ett). I oversiktene over anslåtte brutto erstatningskostnader og beregnede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader som gis i ovennevnte vedlegg, er det ikke tatt høyde for den endrede håndteringen av (avsetning for) indirekte skadebehandlingskostnader. Dette aspektet blir imidlertid kommentert i rapporten, jf. avsnittene 1.1 og 1.3 samt nedenstående kommentar. Innledningsvis skal også følgende presiseres: I tallmaterialet som presenteres i denne rapporten, er det med et par unntak ikke tatt høyde for endringene i regelverket for forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring hva angår avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader og konsekvensene av denne regelverksendringen. 2 Dette innebærer at opplysninger om betalte bruttoerstatninger og brutto erstatningsavsetninger (og dermed også brutto erstatningskostnader) som presenteres i rapporten, i all hovedsak vil være eksklusive hhv. indirekte skadebehandlingskostnader og avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader. I avsnittene 1.1 og 1.3 blir det imidlertid illustrert hvilken effekt den forannevnte regelverksendringen har på hhv. det tekniske bruttoregnskapet for 2013 og brutto erstatningsavsetning ved utløpet av 2012 og 2013, jf. også tabellene for 2011 2013 i vedleggene G og H. Det presiseres at den anvendte metodikken for fastsettelse av samlede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader er den samme som i tidligere rapporter. Det har blitt avdekket at selskapene som leverer grunnlagsdata til bransjeregnskapet, har hatt en noe ulik praksis når det gjelder håndteringen av erstatningskostnader og driftskostnader samt erstatningsavsetninger relatert til Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF). For å rette opp dette forholdet har disse størrelsene blitt skilt ut og vil heretter bli rapportert på egne linjer i det tekniske bruttoregnskapet og oversiktene over samlede forsikringstekniske bruttoavsetninger. Beløpene er imidlertid relativt beskjedne sammenliknet med de samlede brutto erstatningskostnader og brutto erstatningsavsetninger. Erstatningskostnadene og driftskostnadene relatert til YFF blir derfor rapportert under ett. Endringen gjelder alle årganger (1991 2013) og vil påvirke tabellene som presenteres i kapitlene 1 og 2 samt vedleggene G og H. Endringen vil imidlertid ikke påvirke presentasjonen av risikostatistikken i kapittel 3 samt vedleggene A til C og I til K. 2 Kravet til avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader er for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer satt til 4 prosent av denne bransjens brutto erstatningsavsetning (eksklusiv avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader).

6 1. Bransjeregnskapet pr. 31. desember 2013 1.1 Bruttoregnskapet pr. 31. desember 2013 I tabell 1.1 gis en oversikt over det forsikringstekniske bruttoresultatet for regnskapsåret 2013 sett under ett for alle skadeforsikringsselskapene som bidrar med grunnlagsdata til bransjeregnskapet. Tabell 1.1. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret 2013. Mill. kr. Yrkesskade- Yrkesulykkes- Yrkessykdomsforsikringer forsikringer forsikringer Opptjente bruttopremier 2 372,4 1 804,6 567,8 Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning 1) 288,0 207,1 80,9 Renteinntekter på NAV-andelen av betalte bruttoerstatninger 6,7 5,6 1,1 Påløpne bruttoerstatninger 1 671,7 1 364,0 307,7 Herav: Anslåtte bruttoerstatninger, ekskl. YFF 2 001,9 1 549,6 452,4 Brutto avviklingsresultat, ekskl. YFF 404,3 239,0 165,3 Indirekte skadebehandlingskostnader 63,9 52,4 11,5 Påløpne bruttoerstatninger for YFF 10.2 1,0 9,2 Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader 3) 270,9 203,5 67,4 Forsikringsteknisk bruttoresultat 724,5 449,9 274,6 1) Dette er en beregningsteknisk størrelse, jf. kommentaren på side 7. 2) Posten utgjør 4 prosent av påløpne bruttoerstatninger eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. 3) Eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. Det forsikringstekniske bruttoregnskapet for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer viser et overskudd i 2013 på 724,5 mill. kr (svarende til 30,5 prosent av opptjent bruttopremie). Dette overskuddet er noe lavere enn i 2012 (773,8 mill. kr) og markert lavere enn i 2011 (987,7 mill. kr). I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer er det forsikringstekniske overskuddet på bruttobasis 449,9 mill. kr (24,9 prosent av delbransjens opptjente bruttopremie), mens overskuddet i delbransjen Yrkessykdomsforsikringer utgjør 274,6 mill. kr (48,4 prosent av delbransjens opptjente bruttopremie). For både hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene har en relativt høy beregningsteknisk brutto investeringsavkastning bidratt til de positive forsikringstekniske bruttoresultatene i 2013. Videre har det i 2013 vært positive avviklingsresultater for både

7 delbransjen Yrkesulykkesforsikringer og delbransjen Yrkessykdomsforsikringer, og følgelig også for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett. I hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer er de opptjente bruttopremiene 153,7 mill. kr eller 6,1 prosent lavere i 2013 enn i 2012. (Det er de samme selskapene som bidrar med grunnlagsdata i 2013 som i 2012.) De anslåtte brutto erstatningskostnader (ekskl. YFF) i 2013 er 179,1 mill. kr eller 8,2 prosent lavere enn i 2012 for hovedbransjen sett under ett. 3 I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer er de anslåtte bruttoerstatningskostnader 165,8 mill. kr (9,7 prosent) lavere, mens nedjusteringen i delbransjen Yrkessykdomsforsikringer beløper seg til 13,3 mill. kr (2,9 prosent). Av de samlede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader, eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader, på 270,9 mill. kr er 75,1 prosent allokert til delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, mens de resterende 24,9 prosent er allokert til delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. De samlede brutto driftskostnader, eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader, utgjør 11,4 prosent av de samlede bruttopremier. Hvis brutto driftskostnader alternativt beregnes med utgangspunkt i de opptjente bruttopremier eksklusive det à priori forventede NAVbidraget (dvs. i prosent av 10/22-deler av de opptjente bruttopremier oppgitt i tabell 1.1), gir dette en kostnadsprosent på 25,1 (prosent) for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett. Det presiseres at summen av postene indirekte skadebehandlingskostnader og forsikringsrelaterte brutto driftskostnader (eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader) i tabell 1.1 er lik de samlede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader som rapporteres i tabell D.2 i vedlegg D. (Beløpene som rapporteres i vedlegg D, er beregnet som produktet av forsikringsrelaterte driftskostnader pr. forsikret (jf. tabell D.1) og antall forsikrede (jf. tabell 3.1.A).) Ved stipuleringen av beregningsteknisk brutto investeringsavkastning er summen av brutto premieavsetning og brutto erstatningsavsetning, inkl. erstatningsavsetningen for YFF og avsetningen for indirekte skadebehandlingskostnader, benyttet som beregningsgrunnlag. 4 Den forsikringstekniske rente som er anvendt på dette beregningsgrunnlaget, er den samme som den rente som benyttes ved beregningen av allokert investeringsavkastning, jf. oversikten i vedlegg E. Av samlet beregningsteknisk brutto investeringsavkastning på 288,0 mill. kr er 71,9 prosent tilordnet delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, mens de resterende 28,1 prosent er tilordnet delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. I denne sammenheng skal det påpekes at størrelsen beregningsteknisk brutto investeringsavkastning strengt tatt bare har mening i de tilfeller der skadeforsikringsselskapene ikke avgir noe av den tegnede bruttoforretning til sine gjenforsikrere. I de tilfeller der selskapene avgir deler av den tegnede forretning, noe som er tilfelle for de aktuelle selskap, vil ikke selskapene forvalte gjenforsikringsandelen av hhv. brutto premieavsetning og brutto erstatningsavsetning. Størrelsen beregningsteknisk brutto investeringsavkastning er imidlertid innarbeidet i det forsikringstekniske bruttoregnskapet slik at malen for dette regnskapet så langt det er mulig skal gjenspeile malen for det tekniske regnskapet for skadeforsikringsselskaper, jf. 4-4 i forskrift 16. desember 1998 nr. 1241 om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper. 3 De påløpne brutto erstatningskostnader, eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader, har i samme periode blitt redusert med 68,0 mill. kr eller 3,9 prosent. 4 Beregningsgrunnlaget settes lik gjennomsnittet av disse størrelsene slik disse er fastsatt ved hhv. utgangen av regnskapsåret og utgangen av foregående regnskapsår.

8 Ifølge gjeldende praksis skal skadeforsikringsselskapene overføre den andelen som NAVrefusjonen utgjør av betalte bruttoerstatninger i løpet av et regnskapsår til Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Rikstrygdeverket) innen 1. mars i det etterfølgende regnskapsår. Siden det må betales renter på dette beløpet for perioden 1. januar 1. mars (i det etterfølgende regnskapsår), vil selskapene i gjennomsnitt ha renteinntekter av den forvaltede NAVrefusjonen i et halvt år, noe det er tatt høyde for i bransjeregnskapet. I beregningen av disse renteinntektene benyttes den samme forsikringstekniske rente som ved beregningen av allokert investeringsavkastning, jf. vedlegg E. Av tabell 1.1 fremgår det at renteinntektene på NAV-andelen av de betalte bruttoerstatninger utgjør 6,7 mill. kr for regnskapsår 2013. Av dette beløpet er 84 prosent relatert til betalte bruttoerstatninger for yrkesulykker, mens de resterende 16 prosent gjelder betalte bruttoerstatninger for yrkessykdommer. De anslåtte brutto erstatningskostnader for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer er i 2013 lavere enn de opptjente bruttopremier. Tilsvarende gjelder for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. For hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett er anslått brutto skadeprosent 87,5 for regnskapsåret 2013. På grunn av det positive avviklingsresultatet på bruttobasis er den påløpne brutto skadeprosenten 17,0 prosentpoeng lavere enn dette. Anslått brutto skadeprosent i delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer er hhv. 88,8 og 83,3. I delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer medfører de markerte avviklingsgevinstene at påløpt brutto skadeprosent er hhv. 13,2 og 29,1 prosentpoeng lavere enn anslått brutto skadeprosent. Det vises også til oversikten i tabell 1.2. Tabell 1.2. Brutto skadeprosenter for regnskapsår 2013. Prosent. Yrkesskade- Yrkesulykkes- Yrkessykdomsforsikringer forsikringer forsikringer Anslått brutto skadeprosent 1) 87,5 88,8 83,3 Påløpt brutto skadeprosent 70,5 75,6 54,2 1) Beregnet med basis i anslåtte brutto erstatningskostnader, inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader og bruttoerstatningskostander relatert til YFF. 1.2 Brutto avviklingsresultat i 2013 Av tabell 1.1 fremgår det at den samlede avviklingsgevinsten på bruttobasis for regnskapsår 2013 utgjør 404,3 mill. kr for skadeårgangene 1991 2012 sett under ett. I tabell 1.3 nedenfor er det vist hvorledes avviklingstapet er fordelt på disse skadeårgangene både for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene: I hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer er det registrert avviklingsgevinster for skadeårgangene 1995, 1998 og 1999 samt alle årgangene fra 2001 til 2011. De største avviklingsgevinstene er relatert til årgangene 2006 (81 mill. kr), 2005 (78 ½ mill. kr) og 2009 (72 mill. kr) samt 2003 og 2007 (ca. 52 mill. kr for hver av årgangene). De største avviklingstapene gjelder årgangene 2012 (43 mill. kr) og 1991 (14 ½ mill. kr). For de øvrige årganger der det er registrert avviklingstap i 2013, utgjør tapet mellom 4 og 6 ½ mill. kr.

9 I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer er det registrert avviklingsgevinster for skadeårgangene 1992, 1994, alle årgangene fra 1996 til 2009 samt 2011. De største avviklingsgevinstene gjelder årgangene 2006 (64 mill. kr), 2007 (46 mill. kr), 2009 (45 ½ mill. kr), 2005 (40 mill. kr) og 2004 (38 mill. kr). De største avviklingstapene gjelder årgangene 2012 (55 mill. kr) og 2010 (19 mill. kr). For ingen av de øvrige årganger der det er registrert avviklingstap i 2013, utgjør tapet mer enn 3 ½ mill. kr. I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer er det registrert avviklingsgevinster for skadeårgangene 1995, 1998, 1999, 2001 og 2003 samt alle årgangene fra 2005 til 2012. De største avviklingsgevinstene gjelder årgangene 2010 (48 ½ mill. kr), 2005 (38 mill. kr), 2003 (30 mill. kr), 2009 (26 ½ mill. kr) og 2008 (22 mill. kr). De største avviklingstapene gjelder årgangene 2000 (13 mill. kr) og 1991 (11 mill. kr). For årgangene 1992, 1994, 1996 og 1997 er avviklingstapet i størrelsesorden 7 til 8 ½ mill. kr. Avviklingsresultatet for regnskapsår 2013 er også illustrert i figur 1.1. Tabell 1.3. Brutto avviklingsresultat i 2013 fordelt på skadeårgangene 1991 2012. Mill. kr. Skadeårgang Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom 1991 14,4 3,4 11,0 1992 4,1 3,7 7,8 1993 3,9 3,1 0,8 1994 4,4 2,8 7,1 1995 0,5 1,5 2,0 1996 6,5 0,7 7,2 1997 5,2 3,4 8,6 1998 5,3 2,3 3,1 1999 2,0 0,3 1,7 2000 5,5 7,6 13,1 2001 12,6 4,1 8,5 2002 12,5 14,6 2,0 2003 51,9 21,9 30,0 2004 31,6 37,7 6,1 2005 78,5 40,3 38,2 2006 80,8 64,0 16,8 2007 51,7 45,8 5,9 2008 27,9 5,7 22,2 2009 72,0 45,5 26,5 2010 29,4 19,1 48,5 2011 34,3 20,8 13,5 2012 42,7 54,9 12,2 I alt 404,3 239,0 165,3

10 Figur 1.1. Brutto avviklingsresultat i 2013 fordelt på delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgangene 1991 2012. Mill. kr. 1.3 Utviklingen av de forsikringstekniske bruttoavsetninger i løpet av 2013 Utviklingen i de forsikringstekniske bruttoavsetninger relatert til hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer fra utløpet av 2012 til utløpet av 2013 er vist i tabell 1.4.A. Tabell 1.4.A. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember i 2012 og 2013. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Pr. 31.12.2012 Pr. 31.12.2013 Brutto premieavsetning 633,3 659,3 Brutto erstatningsavsetning, eksklusiv avsetning for YFF og indirekte skadebehandlingskostnader 16 357,0 16 442,8 Brutto erstatningsavsetning for YFF 74,2 74,5 Avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader 654,3 657,7 Forsikringstekniske bruttoavsetninger 17 718,7 17 834,4 Av tabell 1.4.A fremgår det bl.a. at de samlede forsikringstekniske bruttoavsetninger økte med 115,7 mill. kr (0,7 prosent) fra utløpet av 2012 til utløpet av 2013. Videre fremgår det at selskapenes samlede brutto erstatningsavsetninger, eksklusiv avsetning for YFF og indirekte skadebehandlingskostnader, i løpet av 2013 økte med 85,8 mill. kr (0,5 prosent). Tilsvarende oversikter over utviklingen av de forsikringstekniske avsetninger i løpet av 2013 for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer er gitt ved tabellene 1.4.B og 1.4.C nedenfor.

11 Tabell 1.4.B. Forsikringstekniske avsetninger pr. 31. desember i 2012 og 2013. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Mill. kr. Pr. 31.12.2012 Pr. 31.12.2013 Brutto premieavsetning 478,3 497,7 Brutto erstatningsavsetning, eksklusiv avsetning for YFF og indirekte skadebehandlingskostnader 11 799,0 11 835,9 Brutto erstatningsavsetning for YFF 7,4 7,5 Avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader 472,0 473,4 Forsikringstekniske bruttoavsetninger 12 756,7 12 814,5 De samlede forsikringstekniske bruttoavsetninger relatert til delbransjen Yrkesulykkesforsikringer økte med 57,8 mill. kr (0,5 prosent) i løpet av 2013. I samme periode var økningen i brutto erstatningsavsetning, eksklusiv avsetningen for YFF og indirekte skadebehandlingskostnader, 36,9 mill. kr (0,3 prosent) i denne delbransjen. Tabell 1.4.C. Forsikringstekniske avsetninger pr. 31. desember i 2012 og 2013. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Pr. 31.12.2012 Pr. 31.12.2013 Brutto premieavsetning 155,0 161,6 Brutto erstatningsavsetning, eksklusiv avsetning for YFF og indirekte skadebehandlingskostnader 4 557,9 4 606,9 Brutto erstatningsavsetning for YFF 66,7 67,1 Avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader 182,3 184,3 Forsikringstekniske bruttoavsetninger 4 962,0 5 019,8 I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer økte de samlede forsikringstekniske bruttoavsetninger med 57,8 mill. kr (1,2 prosent) i løpet av 2013. I samme periode var økningen i brutto erstatningsavsetning, eksklusiv avsetningen for YFF og indirekte skadebehandlingskostnader, 49,0 mill. kr (1,1 prosent) i denne delbransjen. En samlet oversikt over de forsikringstekniske bruttoresultater for regnskapsårene 1991 2013 er gitt i vedlegg G. Utfyllende oversikter over utviklingen gjennom perioden 1991 2013 i de forsikringstekniske bruttoavsetninger relatert til hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer med tilhørende delbransjer er gitt i vedlegg H.

12 Boks 1. Definisjoner mv. av størrelsene anslåtte og påløpne brutto erstatningskostnader. Anslåtte brutto erstatningskostnader og påløpne brutto erstatningskostnader Begrepene anslåtte brutto erstatningskostnader (anslått brutto skadeprosent) og påløpne brutto erstatningskostnader (påløpt brutto skadeprosent) anvendes gjentatte ganger i den foreliggende rapporten om bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer. Nedenfor blir det gitt noen definisjoner av og kommentarer til disse begrepene. Anslåtte brutto erstatningskostnader Med anslåtte brutto erstatningskostnader for et gitt skadeår (og på et gitt betraktningstidspunkt) menes summen av betalte bruttoerstatninger for skader inntruffet i løpet av skadeåret og de brutto erstatningsavsetninger som er foretatt for å dekke skader som er inntruffet i løpet av skadeåret men som på betraktningstidspunktet ennå ikke er oppgjort av forsikringsselskapet. De sistnevnte skader inndeles vanligvis i to grupper: skader som er meldt til forsikringsselskapet, men der behandlingen av skadesaken ennå ikke er avsluttet i forsikringsselskapet (de såkalte RBNS-skader), skader som er inntruffet men ennå ikke meldt til forsikringsselskapet (de såkalte IBNRskader). Anslaget på brutto erstatningskostnader for et gitt skadeår blir oppdatert etterhvert som forsikringsselskapet får mer informasjon om den aktuelle skadeårgangen. Ved utarbeidingen av slike anslag benytter selskapet som regel informasjon fra flere kilder, herunder bl.a. erfaringene fra tidligere skadeårganger, kunnskap om forhold som vil påvirke utviklingen av gjennomsnittlig (brutto) erstatningsbeløp eller erstatningsbeløpene relatert til spesielle typer av skader som faller inn under den aktuelle skadeforsikringsbransje mv. Med anslått brutto skadeprosent for et gitt skadeår (og på et gitt betraktningstidspunkt) menes skadeårets anslåtte brutto erstatningskostnader regnet i prosent av opptjent bruttopremie for den samme årgangen. Anslått brutto skadeprosent vil bli oppdatert i takt med oppdateringen av de anslåtte brutto erstatningskostnader. Påløpne brutto erstatningskostnader Med påløpne brutto erstatningskostnader for et gitt regnskapsår menes summen av følgende størrelser: de bruttoerstatninger som er betalt i løpet av regnskapsåret uavhengig av hvilket skadeår disse bruttoerstatningene er relatert til, brutto erstatningsavsetningene for alle skader som er inntruffet innen utløpet av regnskapsåret (uavhengig av i hvilket skadeår skaden har inntruffet) men som ved utløpet av regnskapsåret ennå ikke er oppgjort av forsikringsselskapet, fratrukket brutto erstatningsavsetningene for alle skader som var inntruffet ved utløpet av foregående regnskapsår (uavhengig av i hvilket skadeår skaden hadde inntruffet) men som på det tidspunktet ikke var oppgjort av forsikringsselskapet.

13 Boks 1 (forts.). De påløpne brutto erstatningskostnader for et gitt regnskapsår vil bli fastsatt en gang for alle og vil i motsetning til de anslåtte brutto erstatningskostnader ikke være gjenstand for (årlige) oppdateringer. Med påløpt brutto skadeprosent for et gitt regnskapsår menes regnskapsårets påløpte brutto erstatningskostnader regnet i prosent av opptjent bruttopremie for regnskapsåret. Også den påløpte brutto skadeprosent (for gitt regnskapsår) vil være fastsatt en gang for alle. Sammenhengen mellom anslåtte og påløpne brutto erstatningskostnader En finere inndeling av de komponenter som til sammen utgjør de påløpne brutto erstatningskostnader er følgende: (1) de bruttoerstatninger som er betalt i løpet av regnskapsåret for skader inntruffet i løpet av regnskapsåret, (2) de bruttoerstatninger som er betalt i løpet av regnskapsåret for skader inntruffet før det aktuelle regnskapsåret, (3) brutto erstatningsavsetninger for skader som er inntruffet i løpet av regnskapsåret og som ved utløpet av regnskapsåret ennå ikke er oppgjort av forsikringsselskapet, (4) brutto erstatningsavsetninger for skader som er inntruffet før det aktuelle regnskapsåret og som ved utløpet av regnskapsåret ennå ikke er oppgjort av forsikringsselskapet, (5) brutto erstatningsavsetninger for alle skader som var inntruffet ved utløpet av foregående regnskapsår (uavhengig av i hvilket skadeår skaden hadde inntruffet) men som på det tidspunktet ikke var oppgjort av forsikringsselskapet. Av dette følger: De påløpne brutto erstatningskostnader for det aktuelle regnskapsår er lik summen av postene (1) (4) fratrukket post (5). De anslåtte brutto erstatningskostnader slik dette anslaget utarbeides ved utløpet av det aktuelle regnskapsåret er lik summen av postene (1) og (3). Brutto avviklingsresultat for det aktuelle regnskapsår defineres som post (5) fratrukket summen av postene (2) og (4). For det aktuelle regnskapsår gir dette videre følgende definisjonssammenheng: Påløpne brutto erstatningskostnader er lik anslåtte brutto erstatningskostnader fratrukket brutto avviklingsresultat. Hvis avviklingsresultatet er positivt, vil de påløpne brutto erstatningskostnader være mindre enn de anslåtte brutto erstatningskostnader (slik dette anslaget fremkommer ved utløpet av det aktuelle regnskapsåret). Hvis avviklingsresultatet er negativt, vil de påløpne brutto erstatningskostnader være større enn de anslåtte brutto erstatningskostnader (slik dette anslaget fremkommer ved utløpet av det aktuelle regnskapsåret).

14 2. Forsikringstekniske bruttoresultater og brutto avviklingsresultater mv. for regnskapsårene 1991 2013 2.1 Forsikringstekniske bruttoresultater I tabell 1.1 foran er det vist til at forsikringsselskapene som bidrar med grunnlagsdata til bransjeregnskapet, har et positivt forsikringsteknisk bruttoresultat på til sammen 724,5 mill. kr i 2013, noe som er lavere enn i 2012 (773,8 mill. kr) og 2011 (987,7 mill. kr) men høyere enn i 2010 (397,2 mill. kr) og 2009 (461,4 mill. kr). Etter de svake forsikringstekniske bruttoresultater i hele perioden 1997 2005 har bruttoresultatene blitt kraftig forbedret i løpet av årene 2006 2013. En samlet oversikt over de forsikringstekniske bruttoresultater i hvert av årene 1991 2013 er gitt i tabell 2.1. Tabell 2.1. Forsikringsteknisk bruttoresultat 1991 2013. Mill. kr. Regnskapsår Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom 1991 53,2 1992 18,1 1993 44,5 1994 217,7 86,4 131,3 1995 319,8 140,0 179,8 1996 155,2 115,6 270,8 1997 433,5 432,8 0,6 1998 929,4 790,7 138,6 1999 1 020,9 919,3 101,6 2000 288,8 287,6 1,2 2001 21,2 17,3 4,0 2002 20,6 187,7 167,2 2003 574,4 73,7 500,7 2004 369,2 153,4 215,8 2005 191,9 155,4 36,5 2006 175,8 178,9 3,1 2007 200,8 251,0 50,3 2008 708,5 316,1 392,4 2009 461,4 105,7 355,6 2010 397,2 189,3 208,0 2011 987,7 659,4 328,3 2012 773,8 252,6 521,2 2013 724,5 449,9 274,6 Sum 1994 2013 1 313,7 128,8 1 442,4 Sum 1991 2013 1 286,9

15 Av tabellen fremgår det at selskapene for regnskapsårene 1991 2013 sett under ett har erfart et samlet bruttoresultat på 1 286,9 mill. kr. Dette betyr at de negative resultatene for regnskapsårene 1997 2001 samt årene 2003 2005 har blitt dekket inn av de positive forsikringstekniske bruttoresultatene for de åtte siste regnskapsårene. For de sistnevnte regnskapsårene er det samlede forsikringstekniske bruttoresultatet drøyt 4,4 mrd. kr. Tabellen viser også hvorledes det forsikringstekniske bruttoresultatet for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer er fordelt mellom de to delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Denne fordelingen omfatter imidlertid ikke regnskapsårene 1991 1993. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer har i denne perioden et samlet negativt bruttoresultat på 128,8 mill. kr i hovedsak som følge av til dels store negative bruttoresultater i regnskapsårene 1996 2001 samt 2003 2005. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer har et samlet positivt bruttoresultat for regnskapsårene 1994 2013 sett under ett på 1 442,4 mill. kr, bl.a. som følge av de store forsikringstekniske overskudd på bruttobasis de seks siste regnskapsår. Når det gjelder det samlede tekniske bruttoresultatet for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, skal det påpekes at de opptjente bruttopremier i perioder ikke har vært tilstrekkelige til å dekke de påløpne brutto erstatningskostnader. Dette gjelder spesielt for regnskapsårene 1997 2000 og 2003 2005, der kombinasjonen av følgende forhold bidro til at de negative utslagene ble særlig store: Et markert fall i brutto premieinntekter sammenliknet med nivået i regnskapsårene 1994 og 1995. (Dette forholdet er ikke relevant for regnskapsårene 2003 2005.) En sterk økning i de påløpne brutto erstatningskostnader bl.a. som følge av store negative avviklingsresultater. Som en konsekvens av de ovennevnte forhold økte påløpt brutto skadeprosent for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer fra et nivå på ca. 75 105 for regnskapsårene 1991 1996 via ca. 160 i regnskapsår 1997 til rundt 230 for regnskapsårene 1998 og 1999, jf. tabell 2.2.A. Fra 1999 til 2002 falt imidlertid påløpt brutto skadeprosent fra ca. 230 til ca. 115. Dette skyldtes for det første en markert økning i de opptjente bruttopremier i løpet av de tre årene og for det andre betydelig lavere avviklingstap i regnskapsårene 2000 og 2001 (og i noe mindre grad i 2002) enn i regnskapsårene 1998 og 1999. I regnskapsårene 2003 og 2004 var imidlertid påløpt brutto skadeprosent høyere enn i 2002 i hovedsak som følge av de store avviklingstapene i disse to årene, mens påløpt brutto skadeprosent i perioden 2005 2007 lå noe under nivået fra 2002. I årene 2008 2010 lå påløpt brutto skadeprosent mellom 86 ½ og 88, dvs. ca. 20 prosentpoeng lavere enn i 2007. Fra 2010 til 2011 falt påløpt brutto skadeprosent med drøyt 21 prosentpoeng først og fremst som følge av betydelige avviklingsgevinster i 2011. Som følge av store avviklingsgevinster også i 2012 og 2013 har påløpt brutto skadeprosent kun vist en beskjeden økning fra 2011 (66,2 prosent) til 2013 (70,5 prosent).

16 Tabell 2.2.A. Opptjente bruttopremier og påløpne brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Påløpne brutto skadeprosenter. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Regnskapsår Opptjente bruttopremier Påløpne brutto erstatningskostnader Påløpne brutto skadeprosenter 1991 836,3 804,7 96,2 pst 1992 1 020,4 1 052,1 103,1 pst 1993 1 075,0 1 050,1 97,7 pst 1994 1 058,2 901,7 85,2 pst 1995 1 016,0 780,4 76,8 pst 1996 896,3 805,7 89,9 pst 1997 802,9 1 280,6 159,5 pst 1998 820,3 1 858,7 226,6 pst 1999 904,3 2 083,0 230,3 pst 2000 1 110,2 1 672,9 150,7 pst 2001 1 364,5 1 666,7 122,1 pst 2002 1 740,3 2 002,5 115,1 pst 2003 1 985,6 2 710,1 136,5 pst 2004 2 096,0 2 558,1 122,0 pst 2005 2 247,3 2 545,0 113,2 pst 2006 2 328,7 2 387,4 102,5 pst 2007 2 495,0 2 703,4 108,4 pst 2008 2 648,8 2 324,5 87,8 pst 2009 2 673,7 2 311,6 86,5 pst 2010 2 583,7 2 257,6 87,4 pst 2011 1) 2 560,7 1 695,7 66,2 pst 2012 1) 2 526,1 1 739,7 68,9 pst 2013 1) 2 372,4 1 671,7 70,5 pst Sum 1991 2013 39 162,7 40 863,9 104,3 pst 1) Påløpne brutto erstatningskostnader er inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. I tabellene 2.2.B og 2.2.C gis tilsvarende sammenlikninger av opptjente bruttopremier og påløpne brutto erstatningskostnader for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Disse oversiktene omfatter imidlertid ikke regnskapsårene 1991 1994. Utviklingen av påløpt brutto skadeprosent i delbransjen Yrkesulykkesforsikringer har klare likhetstrekk med utviklingen som selskapene har erfart hva angår hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Imidlertid startet den negative utviklingen noe tidligere i delbransjen. I regnskapsårene 1994 og 1995 lå påløpt brutto skadeprosent for Yrkesulykkesforsikringer på hhv. 95 og 89, for deretter å øke kraftig til 240 250 i regnskapsårene 1998 og 1999. Fra 1999 til 2004/2005 ble påløpt skadeprosent kraftig redusert fra drøyt 250 til ca. 113. 5 I løpet av årene 5 Regnskapsåret 2002 utgjør et unntak, idet den påløpne skadeprosenten for dette året faller til drøyt 101.

17 fra 2005 til 2010 falt påløpt brutto skadeprosent igjen med til sammen 20 prosentpoeng. Videre falt påløpt brutto skadeprosent med ytterligere 22 prosentpoeng fra 2010 til 2011 som følge av de betydelige avviklingsgevinstene som selskapene kunne ta ut for 2011. Siden avviklingsgevinstene i 2012 og 2013 er vesentlig mindre enn i 2011 har påløpt brutto skadeprosent de to siste årene vært noe høyere (hhv. 86 ½ og 75 ½) enn i 2011. Tabell 2.2.B. Opptjente bruttopremier og påløpne brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Påløpne brutto skadeprosenter. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Regnskapsår Opptjente bruttopremier Påløpne brutto erstatningskostnader Påløpne brutto skadeprosenter 1994 704,4 667,0 94,7 pst 1995 718,2 638,1 88,8 pst 1996 639,4 805,8 126,0 pst 1997 571,9 1 044,1 182,6 pst 1998 623,3 1 495,6 239,9 pst 1999 688,8 1 728,6 251,0 pst 2000 849,3 1 347,1 158,6 pst 2001 1 041,5 1 273,0 122,2 pst 2002 1 341,9 1 359,2 101,3 pst 2003 1 530,5 1 698,1 111,0 pst 2004 1 611,3 1 816,3 112,7 pst 2005 1 713,8 1 929,6 112,6 pst 2006 1 779,0 1 749,4 98,3 pst 2007 1 896,9 1 911,3 100,8 pst 2008 2 015,8 1 945,5 96,5 pst 2009 2 030,0 1 976,8 97,4 pst 2010 1 965,9 1 807,9 92,0 pst 2011 1) 1 948,1 1 363,0 70,0 pst 2012 1) 1 921,1 1 659,1 86,4 pst 2013 1) 1 804,6 1 364,0 75,6 pst Sum 1994 2013 27 395,7 29 579,5 108,0 pst 1) Påløpne brutto erstatningskostnader er inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer har påløpt brutto skadeprosent hatt en ganske annerledes utvikling. Bl.a. som følge av store positive avviklingsresultater for denne delbransjen i regnskapsårene 1995 og 1996 var påløpt brutto skadeprosent særlig lav i disse to regnskapsårene. For regnskapsåret 1996 var det positive avviklingsresultatet av samme størrelsesorden som anslått brutto erstatningskostnad, slik at påløpt brutto skadeprosent ble 0. I løpet av 1997 og 1998 økte imidlertid påløpt brutto skadeprosent kraftig til hhv. 102 ½ og 184, for deretter å falle markert i løpet av de tre neste regnskapsårene til 122 i 2001. Fra 2001 til 2003 økte imidlertid påløpt brutto skadeprosent igjen kraftig til over 220 som følge av meget store avviklingstap. Siden avviklingstapene i 2004 og særlig i 2005 og 2006 var vesentlig lavere enn i 2003, falt påløpt skadeprosent til hhv. 115,4 i 2005 og 116,0 i 2006. Betydelige avvik-

18 lingstap i 2007 medførte en ny økning i påløpt skadeprosent til 132,4, mens de store avviklingsgevinstene for årene 2008 2013 har gitt som resultat en påløpt skadeprosent som for hvert av disse årene ligger langt under 100. I 2012 var påløpt brutto skadeprosent kun 13,3, mens den i 2013 er 54,2. Tabell 2.2.C. Opptjente bruttopremier og påløpne brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Påløpne brutto skadeprosenter. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Regnskapsår Opptjente bruttopremier Påløpne brutto erstatningskostnader Påløpne brutto skadeprosenter 1994 353,8 234,7 66,3 pst 1995 297,7 142,4 47,8 pst 1996 256,9 0,0 0,0 pst 1997 231,0 236,5 102,4 pst 1998 197,1 363,1 184,2 pst 1999 215,5 354,4 164,5 pst 2000 260,9 325,7 124,8 pst 2001 323,0 393,6 121,9 pst 2002 398,4 643,3 161,5 pst 2003 455,0 1 012,0 222,4 pst 2004 484,8 741,7 153,0 pst 2005 533,5 615,4 115,4 pst 2006 549,7 637,9 116,0 pst 2007 598,1 792,1 132,4 pst 2008 633,0 379,0 59,9 pst 2009 643,7 334,8 52,0 pst 2010 617,8 449,7 72,8 pst 2011 1) 612,6 332,7 54,3 pst 2012 1) 605,0 80,6 13,3 pst 2013 1) 567,8 307,7 54,2 pst Sum 1994 2013 8 835,3 8 377,3 94,8 pst 1) Påløpne brutto erstatningskostnader er inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. I figurene 2.1.A og 2.1.B nedenfor illustreres forskjellene mellom Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer hva angår utviklingen av påløpt brutto skadeprosent i perioden 1994 2013. Videre vises utviklingen av påløpt brutto skadeprosent i hele perioden 1991 2013 for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett.

19 Figur 2.1.A. Påløpne brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Regnskapsårene 1991 2002. Figur 2.1.B. Påløpne brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Regnskapsårene 2003 2013.

20 2.2 Brutto avviklingsresultater I tabell 2.3.A illustreres utviklingen i hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer hva angår brutto avviklingsresultat. I tabellen er det for hvert av regnskapsårene 1991 2013 foretatt en sammenlikning av de anslåtte brutto erstatningskostnader for skader inntruffet i løpet av regnskapsåret slik disse kostnader opprinnelig ble fastsatt ved utløpet av de respektive regnskapsår og regnskapsårets påløpne brutto erstatningskostnader. Både anslåtte brutto erstatningskostnader og påløpne brutto erstatningskostnader omfatter erstatningskostnader relatert til YFF og indirekte skadebehandlingskostnader (kun for regnskapsårene 2011 2013). Tabell 2.3.A. Brutto avviklingsresultat for regnskapsårene 1991 2013. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Regnskapsår Anslåtte brutto Påløpne brutto Brutto Akk. brutto erstatnings- erstatnings- avviklings- avviklingskostnader 1) kostnader 1) resultat resultat 1991 804,7 804,7 0,0 0,0 1992 981,3 1 052,1 70,8 70,8 1993 1 062,2 1 050,1 12,1 58,7 1994 1 039,0 901,7 137,3 78,6 1995 959,1 780,4 178,7 257,3 1996 897,6 805,7 91,9 349,2 1997 1 071,6 1 280,6 209,0 140,2 1998 1 350,6 1 858,7 508,1 367,9 1999 1 498,7 2 083,0 584,3 952,2 2000 1 512,9 1 672,9 160,0 1 112,2 2001 1 520,8 1 666,7 145,9 1 258,1 2002 1 697,2 2 002,5 305,3 1 563,4 2003 1 913,4 2 710,1 796,7 2 360,1 2004 1 984,7 2 558,1 573,4 2 933,5 2005 2 108,9 2 545,0 436,1 3 369,6 2006 2 179,8 2 387,4 207,6 3 577,2 2007 2 295,5 2 703,4 407,9 3 985,1 2008 2 504,4 2 324,5 179,9 3 805,2 2009 2 496,3 2 311,6 184,7 3 620,5 2010 2 338,7 2 257,6 81,1 3 539,4 2011 2) 2 282,7 1 695,7 587,0 2 952,4 2012 2) 2 256,6 1 739,7 516,9 2 435,5 2013 2) 2 076,0 1 671,7 404,3 2 031,2 1) Ved utløpet av de respektive regnskapsår og inklusiv erstatningskostnader relatert til YFF. 2) Anslåtte og påløpne brutto erstatningskostnader er inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader.

21 Av tabellen fremgår det bl.a. at forsikringsselskapene hadde store positive brutto avviklingsresultater i regnskapsårene 1994 1996 på til sammen nesten 410 mill. kr etter et samlet avviklingstap i 1992 og 1993 på snaut 60 mill. kr. Etter 1996 snudde imidlertid denne trenden, og i løpet av regnskapsårene 1997 1999 ble brutto avviklingsresultat stadig mer negativt. I de to regnskapsårene 2000 og 2001 var avviklingstapene vesentlig lavere enn i årene 1998 og 1999 før trenden igjen snudde, noe som førte til store avviklingstap i 2002 og særlig i 2003. I løpet av regnskapsårene 2004 2006 ble det årlige brutto avviklingstapet gradvis redusert før det igjen ble nesten fordoblet fra 2006 til 2007. Ved utløpet av 2007 var akkumulert brutto avviklingstap kommet opp i nesten 4 mrd. kr. Etter at selskapene har måttet tåle betydelige avviklingstap 11 år på rad, har de i hvert av årene 2008 2013 oppnådd positive avviklingsresultater. Spesielt er brutto avviklingsgevinsten i hvert av de tre siste årene betydelige. Ved utløpet av 2013 er det akkumulerte avviklingstapet nesten halvert sammenliknet med "toppåret" 2007 og beløper seg til 2 031 mill. kr. Det er likevel slik at brutto avviklingsgevinst de seks siste år har vært mindre enn 5 prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til året. Tilsvarende utgjorde brutto avviklingstap i årene 2005 til 2007 under 5 prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til året. For enkelte av regnskapsårene før 2005 har de prosentvise avviklingstap og avviklingsgevinster vært større enn dette (men da beregnet av en vesentlig lavere nominell brutto erstatningsavsetning). Det vises for øvrig til figur 2.2 (side 24) og kommentarene til denne. En mer detaljert oversikt over brutto avviklingsresultat for de enkelte regnskapsår, herunder hvordan dette fremkommer (dvs. er fordelt på de enkelte skadeårganger), er gitt i vedlegg I. I tabellene 2.3.B og 2.3.C illustreres på tilsvarende måte utviklingen av brutto avviklingsresultater for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. I begge tabeller er det for hvert av regnskapsårene 1994 2013 foretatt en sammenlikning av de anslåtte brutto erstatningskostnader for skader inntruffet i løpet av regnskapsåret slik disse kostnader opprinnelig ble fastsatt ved utløpet av de respektive regnskapsår og regnskapsårets påløpne brutto erstatningskostnader. Av tabell 2.3.B fremgår det bl.a. at forsikringsselskapene i regnskapsårene 1994 og 1995 hadde positive brutto avviklingsresultater i delbransjen Yrkesulykkesforsikringer på til sammen drøyt 110 mill. kr. Fra og med 1996 snudde denne trenden, og i løpet av regnskapsårene 1996 1999 ble brutto avviklingsresultat stadig mer negativt. I 2000 var imidlertid avviklingstapet vesentlig lavere enn i 1999 og 1998 og også lavere enn i 1997. En ytterligere reduksjon av avviklingstapene fant sted i 2001 og 2002, men avviklingstapene økte deretter markert i løpet av perioden 2003 2005 til hhv. ca. 285 mill. kr i 2003 og ca. 385 mill. kr i 2004 og 2005. I perioden 2006 2010 var de årlige avviklingstapene betydelig lavere enn i perioden 2003 2005 (og ble etterhvert også gradvis redusert), men det samlede avviklingstapet for disse fem regnskapsårene beløper seg likevel til ca. 585 mill. kr. Etter 15 år på rad med avviklingstap har selskapene i årene 2011 2013 oppnådd positive brutto avviklingsgevinster på hhv. 386 ½, 121 og 239 mill. kr. Det akkumulerte avviklingstapet for regnskapsårene 1994 2013 sett under ett er likevel 2 482 mill. kr.

22 Tabell 2.3.B. Brutto avviklingsresultat for regnskapsårene 1994 2013. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Mill. kr. Regnskapsår Anslåtte brutto Påløpne brutto Brutto Akk. brutto erstatnings- erstatnings- avviklings- avviklingskostnader 1) kostnader 1) resultat resultat 1994 724,3 667,0 57,3 57,3 1995 692,5 638,1 54,4 111,7 1996 678,2 805,8 127,6 15,9 1997 787,6 1 044,1 256,5 272,4 1998 1 021,5 1 495,6 474,1 746,5 1999 1 165,9 1 728,6 562,7 1 309,2 2000 1 179,6 1 347,1 167,5 1 476,7 2001 1 197,9 1 273,0 75,1 1 551,8 2002 1 324,5 1 359,2 34,7 1 586,5 2003 1 414,1 1 698,1 284,0 1 870,5 2004 1 430,5 1 816,3 385,8 2 256,3 2005 1 543,4 1 929,6 386,2 2 642,5 2006 1 598,7 1 749,4 150,7 2 793,2 2007 1 686,7 1 911,3 224,6 3 017,8 2008 1 841,3 1 945,5 104,2 3 122,0 2009 1 909,9 1 976,8 66,9 3 188,9 2010 1 768,6 1 807,9 39,3 3 228,2 2011 2) 1 749,4 1 363,0 386,4 2 841,8 2012 2) 1 780,1 1 659,1 121,0 2 720,8 2013 2) 1 603,0 1 364,0 239,0 2 481,8 1) Ved utløpet av de respektive regnskapsår og inklusiv erstatningskostnader relatert til YFF. 2) Anslåtte og påløpne brutto erstatningskostnader er inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. Det fremgår av tabell 2.3.C at selskapene i delbransjen Yrkessykdomsforsikringer hadde avviklingsgevinster på til sammen over 470 mill. kr i løpet av regnskapsårene 1994 1997. (Disse avviklingsgevinstene gjelder først og fremst regnskapsårene 1995 og 1996.) I perioden 1998 2007 hadde imidlertid selskapene avviklingstap hvert år dog med unntak av regnskapsår 2000. I løpet av regnskapsårene 2001 2003 økte det årlige avviklingstapet kraftig for deretter å bli like kraftig redusert fra 2003 til 2005/2006. I 2007 økte avviklingstapet igjen markert slik at akkumulert brutto avviklingstap ved utløpet av 2007 utgjorde i overkant av 900 mill. kr. I hvert av regnskapsårene 2008 2013 har selskapene erfart betydelige avviklingsgevinster på bruttobasis. Som en følge av dette har det akkumulerte avviklingstapet blitt gradvis redusert og i løpet av 2012 endret til en avviklingsgevinst. Ved utløpet av 2013 utgjør den akkumulerte avviklingsgevinsten 510 mill. kr.

23 Tabell 2.3.C. Brutto avviklingsresultat for regnskapsårene 1994 2013. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Regnskapsår Anslåtte brutto Påløpne brutto Brutto Akk. brutto erstatnings- erstatnings- avviklings- avviklingskostnader 1) kostnader 1) resultat resultat 1994 314,8 234,7 80,1 80,1 1995 266,7 142,4 124,3 204,4 1996 219,4 0,0 219,4 423,8 1997 284,0 236,5 47,5 471,3 1998 329,1 363,1 34,0 437,3 1999 332,7 354,4 21,7 415,6 2000 333,3 325,7 7,6 423,2 2001 322,9 393,6 70,7 352,5 2002 372,7 643,3 270,6 81,9 2003 499,3 1 012,0 512,7 430,8 2004 554,2 741,7 187,5 618,3 2005 565,5 615,4 49,9 668,2 2006 581,1 637,9 56,8 725,0 2007 608,8 792,1 183,3 908,3 2008 663,1 379,0 284,1 624,2 2009 586,4 334,8 251,6 372,6 2010 570,2 449,7 120,5 252,1 2011 2) 533,3 332,7 200,6 51,5 2012 2) 476,5 80,6 395,9 344,4 2013 2) 473,0 307,7 165,3 509,7 1) Ved utløpet av de respektive regnskapsår og inklusiv erstatningskostnader relatert til YFF. 2) Anslåtte og påløpne brutto erstatningskostnader er inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. Mer detaljerte oversikter over brutto avviklingsresultat for de enkelte regnskapsår, herunder hvordan dette fremkommer, er gitt i vedleggene J (delbransjen Yrkesulykkesforsikringer) og K (delbransjen Yrkessykdomsforsikringer). Til slutt blir det i figur 2.2 illustrert hvor stort brutto avviklingsresultat i det enkelte regnskapsår er i forhold til brutto erstatningsavsetning ved inngangen til regnskapsåret. Figuren omfatter både hovedbransjen og de to delbransjene.

24 Figur 2.2. Brutto avviklingsresultat i prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til regnskapsåret. Regnskapsårene 1991 2013. Av figuren fremgår bl.a. følgende: For Yrkesskadeforsikringer sett under ett varierer de årlige avviklingsresultatene fra et avviklingstap i størrelsesorden 11 11 ½ prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til året (1998 og 1999) til en avviklingsgevinst i størrelsesorden 5 5 ½ prosent av brutto erstatningsavsetning (1994 og 1995). Tendensen synes å være at variasjonen i dette forholdstallet avtar over tid, noe som må antas å ha sammenheng med den markerte økningen i brutto erstatningsavsetning, jf. avsnitt 2.3 nedenfor. Som et eksempel kan det vises til at de betydelige avviklingsgevinstene for regnskapsårene 2011 og 2012 (hhv. 587 og 517 mill. kr) utgjør hhv. 3,7 og 3,1 prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til de respektive regnskapsår. I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer varierer de årlige avviklingsresultatene fra et avviklingstap i størrelsesorden 14 14 ¼ prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til året (1998 og 1999) til en avviklingsgevinst på 3 ½ prosent (2011). I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer varierer de årlige avviklingsresultater fra et avviklingstap i størrelsesorden 25 prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til regnskapsåret (2003) til en avviklingsgevinst på 21 ¼ prosent av brutto erstatningsavsetning (1996). Variasjonen i avviklingsresultatene er med andre ord betydelig større for delbransjen Yrkessykdomsforsikringer enn for delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Denne forskjellen må ses i sammenheng med at brutto erstatningsavsetning relatert til Yrkessykdomsforsikringer er vesentlig lavere enn brutto erstatningsavsetning relatert til Yrkesulykkesforsikringer, jf. tabell 2.4 nedenfor.

25 2.3 Brutto erstatningsavsetning Utviklingen av brutto erstatningsavsetning for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer fra utløpet av regnskapsår 1991 til utløpet av regnskapsår 2013 er illustrert i tabell 2.4. Av tabellen fremgår det at hovedbransjens brutto erstatningsavsetning har økt fra drøyt 760 mill. kr til ca. 17,2 mrd. kr i løpet av denne perioden. Tabellen viser også utviklingen av brutto erstatningsavsetning for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer i løpet av perioden 1994 2013. Tabell 2.4. Brutto erstatningsavsetning, inklusiv avsetning relatert til YFF, ved utløpet av regnskapsårene 1991 2013. Mill. kr. Regnskapsår Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom 1991 763,5 1992 1 741,9 1993 2 625,2 1994 3 229,4 2 276,8 952,6 1995 3 545,1 2 513,9 1 031,2 1996 3 821,6 2 852,7 968,9 1997 4 402,7 3 300,1 1 102,6 1998 5 303,0 3 988,0 1 315,0 1999 6 262,3 4 771,2 1 491,1 2000 6 730,8 5 134,3 1 596,5 2001 7 175,2 5 443,5 1 731,7 2002 7 828,4 5 735,1 2 093,3 2003 9 073,3 6 345,3 2 728,0 2004 10 135,1 7 006,9 3 128,2 2005 11 340,0 7 874,3 3 465,7 2006 12 211,2 8 410,6 3 800,6 2007 13 450,7 9 136,0 4 314,7 2008 14 218,2 9 804,5 4 413,7 2009 14 912,0 10 450,2 4 461,8 2010 15 719,5 11 041,8 4 677,7 2011 1) 16 712,0 11 777,9 4 934,1 2012 1) 17 085,4 12 278,4 4 807,0 2013 1) 17 175,0 12 316,8 4 858,2 1) Inklusiv avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader. I forbindelse med tabell 2.4 er det for øvrig verdt å merke seg at andelen av samlet brutto erstatningsavsetning som er allokert til delbransjen Yrkessykdomsforsikringer faller fra 29,5 prosent i 1994 til 23,7 prosent i 2000, for deretter å øke markert til 32,1 prosent ved utløpet av 2007. I løpet av de siste 5-6 årene har andelen igjen falt og utgjør 28,3 prosent ved utløpet av 2013.

26 Utviklingen av samlet brutto erstatningsavsetning i løpet av perioden 1991 2013 er videre illustrert i figurene 2.3.A og 2.3.B, der det fra og med regnskapsår 1994 også vises hvordan denne avsetningskomponenten er fordelt på de to delbransjene. I figur 2.3.B vises dessuten avsetningen for indirekte skadebehandlingskostnader (ULAE) ved utløpet av regnskapsårene 2011 2013. Figur 2.3.A. Brutto erstatningsavsetning ved utløpet av regnskapsårene 1991 2002. For regnskapsårene 1994 2002 fordelt på delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Figur 2.3.B. Brutto erstatningsavsetning ved utløpet av regnskapsårene 2003 2013. Fordelt på delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr.

27 I figurene 2.4.A og 2.4.B illustreres hvorledes brutto erstatningsavsetning regnet i prosent av opptjent bruttopremie har utviklet seg i løpet av perioden 1991 2013. Figur 2.4.A. Brutto erstatningsavsetning i prosent av opptjent bruttopremie. Regnskapsårene 1991 2002. Figur 2.4.B. Brutto erstatningsavsetning i prosent av opptjent bruttopremie. Regnskapsårene 2003 2013. Når det gjelder figurene 2.4.A og 2.4.B er det verdt å merke seg at frem til og med regnskapsår 1998 er økningen i forholdet mellom brutto erstatningsavsetning og opptjent bruttopremie også påvirket av at den opptjente bruttopremien avtar fra 1993 til 1997/1998. I årene 2000 2002 er veksten i opptjent bruttopremie vesentlig høyere enn veksten i brutto erstat-

28 ningsavsetning, slik at forholdstallet avtar. I løpet av de siste elleve regnskapsår (2003 2013) har det igjen vært en økning fra år til år i brutto erstatningsavsetning regnet i prosent av opptjent bruttopremie både for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. For delbransjen Yrkessykdomsforsikringer har imidlertid økningen i dette forholdstallet ikke vært like jevn. Under forutsetning av at den opptjente bruttopremien for perioden 2007 2013 på en rimelig måte gjenspeiler risikoen og dette forholdet vedvarer må det forventes at brutto erstatningsavsetning for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer i tiden fremover vil komme til å utgjøre drøyt 7 ganger hovedbransjens opptjente bruttopremie. 2.4 Estimert NAV-refusjon pr. regnskapsår Avslutningsvis blir det i tabell 2.5 illustrert hvorledes de betalte bruttoerstatninger pr. regnskapsår har utviklet seg i løpet av perioden 1991 2013. Tabellen inneholder også en oversikt over hvor stor andel den estimerte refusjonen til Arbeids- og velferdsetaten (NAV-refusjonen) utgjør av de betalte bruttoerstatninger eksklusive betalte bruttoerstatninger relatert til YFF. (Den estimerte NAV-refusjonen er satt til 12/22-deler av de betalte bruttoerstatninger.) Tabell 2.5. Betalte bruttoerstatninger, eksklusiv utbetalinger relatert til YFF, og estimert NAV-refusjon pr. regnskapsår. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Regnskapsår Betalte brutto erstatninger Estimert refusjon til NAV 1991 32,7 17,8 1992 57,7 31,5 1993 160,3 87,4 1994 292,9 159,8 1995 456,1 248,8 1996 512,4 279,5 1997 696,0 379,6 1998 955,3 521,1 1999 1 124,8 613,5 2000 1 201,1 655,1 2001 1 216,8 663,7 2002 1 337,2 729,4 2003 1 461,9 797,4 2004 1 492,4 810,0 2005 1 330,7 725,8 2006 1 512,4 824,9 2007 1 463,0 798,0 2008 1 548,6 844,7 2009 1 611,1 878,8 2010 1 446,5 789,0 2011 1 272,7 694,2 2012 1 306,7 712,7 2013 1 511,8 824,6

Av tabellen fremgår det bl.a. at forsikringsselskapene som omfattes av bransjeregnskapet i regnskapsåret 2013 har utbetalt 1 511,8 mill. kr i bruttoerstatninger for yrkesskader inntruffet i årene 1991 2013. Av dette beløpet utgjør den estimerte NAV-refusjonen 824,6 mill. kr. 29

30 3. Opptjente bruttopremier, anslåtte brutto erstatningskostnader og skadeprosenter I dette kapitlet gis noen hovedoversikter over utviklingen av opptjente bruttopremier, anslåtte brutto erstatningskostnader og anslåtte brutto skadeprosenter for skadeårgangene 1991 2013. Oversiktene omfatter både samlede bruttopremier og brutto erstatningskostnader og brutto premier og brutto erstatningskostnader pr. forsikret. Mer detaljerte oversikter over utviklingstrekk hva angår brutto erstatningskostnader både for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene finnes i vedleggene A, B og C. 3.1 Opptjente bruttopremier Samlet og pr. forsikret I tabell 3.1.A blir det vist hvorledes de samlede opptjente bruttopremier har utviklet seg i perioden 1991 2013 for selskapene som leverer grunnlagsdata til bransjeregnskapet. Tabellen gir dessuten informasjon om antall forsikrede samt opptjent bruttopremie pr. forsikret i den samme perioden. Tilsvarende oversikter for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer fremgår av tabellene 3.1.B og 3.1.C. De sistnevnte tabeller dekker imidlertid kun årene 1994 2013. Tabell 3.1.A. Opptjente bruttopremier 1991 2013. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Regnskapsår Opptjent brutto- Antall Bruttopremie (Skadeårgang) premie (mill. kr) forsikrede pr. forsikret (kr) 1991 836,3 1 022 525 818 1992 1 020,4 1 178 314 866 1993 1 075,0 1 225 744 877 1994 1 058,2 1 234 829 857 1995 1 016,0 1 338 246 759 1996 896,3 1 301 327 689 1997 802,9 1 394 795 576 1998 820,3 1 434 454 572 1999 904,3 1 392 258 650 2000 1 110,2 1 298 204 855 2001 1 364,5 1 297 191 1052 2002 1 740,3 1 448 246 1202 2003 1 985,6 1 428 380 1390 2004 2 096,0 1 419 486 1477 2005 2 247,3 1 433 567 1568 2006 2 328,7 1 389 736 1676 2007 2 495,0 1 430 727 1744 2008 2 648,8 1 592 703 1663 2009 2 673,7 1 677 779 1594 2010 2 583,7 1 666 291 1551 2011 2 560,7 1 636 775 1564 2012 2 526,1 1 659 122 1523 2013 2 372,4 1 617 308 1467

31 Av tabell 3.1.A fremgår det bl.a. at bruttopremien pr. forsikret falt kraftig fra 1993 til 1997/ 1998 etter å ha økt fra 818 kr i 1991 til 877 kr i 1993. I 1997 og 1998 utgjorde bruttopremien pr. forsikret ca. ⅔ av bruttopremien pr. forsikret i 1992 og 1993. Fra 1998 til 2007 ble bruttopremien pr. forsikret tredoblet og den var i 2007 nesten dobbelt så høy som i 1993. Fra 2007 til 2013 har imidlertid bruttopremien pr. forsikret igjen falt med nesten 16 prosent fra 1744 kr (2007) til 1467 kr (2013). En tilsvarende utvikling kan registreres når det gjelder bruttopremien pr. forsikret i delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer, jf. tabellene 3.1.B og 3.1.C. Bruttopremien pr. forsikret for Yrkesulykkesforsikringer var imidlertid på sitt laveste i 1997. Tabell 3.1.B. Opptjente bruttopremier 1994 2013. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Regnskapsår Opptjent brutto- Bruttopremie (Skadeårgang) premie (mill. kr) pr. forsikret (kr) 1994 704,4 570 1995 718,2 537 1996 639,4 491 1997 571,9 410 1998 623,3 434 1999 688,8 495 2000 849,3 654 2001 1 041,5 803 2002 1 341,9 927 2003 1 530,5 1072 2004 1 611,3 1135 2005 1 713,8 1195 2006 1 779,0 1280 2007 1 896,9 1326 2008 2 015,8 1266 2009 2 030,0 1210 2010 1 965,9 1180 2011 1 948,1 1190 2012 1 921,1 1158 2013 1 804,6 1116

32 Tabell 3.1.C. Opptjente bruttopremier 1994 2013. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Regnskapsår Opptjent brutto- Bruttopremie (Skadeårgang) premie (mill. kr) pr. forsikret (kr) 1994 353,8 286 1995 297,7 222 1996 256,9 197 1997 231,0 166 1998 197,1 137 1999 215,5 155 2000 260,9 201 2001 323,0 249 2002 398,4 275 2003 455,0 319 2004 484,8 342 2005 533,5 372 2006 549,7 396 2007 598,1 418 2008 633,0 397 2009 643,7 384 2010 617,8 371 2011 612,6 374 2012 605,0 365 2013 567,8 351 Når det gjelder den relative fordelingen av den samlede opptjente bruttopremien mellom delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer, så har denne endret seg noe i løpet av perioden 1994 2013, jf. tabell 3.2. Av tabell 3.2 fremgår det at andelen av de samlede opptjente bruttopremier som er allokert til delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, økte fra i underkant av 67 prosent i 1994 til 77 prosent for årgangene 2002 2004. Fra 2004 til 2007 ble denne andelen nedjustert med ca. 1 prosentpoeng og har i perioden 2007 2013 ligget rundt 76 prosent. I denne forbindelse bør det også påpekes at i første halvdel av 1990-tallet ble premien fastsatt for yrkesskadeforsikringsproduktet som helhet og ikke separat for de to delbransjene. Premiefordelingen for denne perioden er basert på hvorledes selskapene på det aktuelle tidspunkt mente erstatningskostnadene ville fordele seg mellom de to delbransjene. Senere har økningen i andelen yrkesulykker medført en tilsvarende glidning i premiefordelingen, men likevel slik at premiefordelingen for alle selskapene sett under ett har vært relativt stabil siden 1998/ 1999.

33 Tabell 3.2. Relativ fordeling av opptjente bruttopremier 1994 2013. Prosent. Regnskapsår Andeler av samlet opptjent bruttopremie (Skadeårgang) Yrkesulykke Yrkessykdom 1994 66,6 33,4 1995 70,7 29,3 1996 71,3 28,7 1997 71,2 28,8 1998 76,0 24,0 1999 76,2 23,8 2000 76,5 23,5 2001 76,3 23,7 2002 77,1 22,9 2003 77,1 22,9 2004 76,9 23,1 2005 76,3 23,7 2006 76,4 23,6 2007 76,0 24,0 2008 76,1 23,9 2009 75,9 24,1 2010 76,1 23,9 2011 76,1 23,9 2012 76,0 24,0 2013 76,1 23,9 3.2 Anslåtte brutto erstatningskostnader Samlet og pr. forsikret I tabell 3.3.A blir det vist hvorledes selskapenes anslåtte brutto erstatningskostnader har utviklet seg i perioden 1991 2013. Tabellen gir informasjon både om de samlede anslåtte brutto erstatningskostnader og om anslåtte brutto erstatningskostnader pr. forsikret. Tilsvarende oversikter for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer er gitt i tabellene 3.3.B og 3.3.C. De sistnevnte tabeller dekker imidlertid kun skadeårgangene 1994 2013. Det skal presiseres at for alle skadeårganger er dataene over brutto erstatningskostnader som presenteres i tabellene 3.3.A C og 3.4, basert på anslag pr. 31. desember 2013. Videre er bruttoerstatningsbeløpene eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. Av tabell 3.3.A fremgår det at mens anslaget på brutto erstatningskostnad pr. forsikret for Yrkesskadeforsikringer sett under ett faller noe fra 1991 (959 kr) til 1992 (931 kr) og 1993 (935 kr), øker dette anslaget gradvis i løpet av perioden fra 1993 til 2008 og utgjør 1492 kr for skadeårgang 2008. I noen kortere perioder (1996 1997, 1998 2002 og 2004 2005) holder imidlertid brutto erstatningskostnad pr. forsikret seg på et relativt stabilt nivå eller er svakt avtakende. Fra 2008 til 2013 faller dette anslaget igjen med 17 prosent fra 1492 kr (2008) til 1238 kr (2013). Det vises også til figurene 3.1.A og 3.1.B der utviklingen av brutto erstat-

34 ningskostnader pr. forsikret i perioden 1991 2013 blir sammenliknet med utviklingen av opptjent bruttopremie pr. forsikret i samme periode. Tabell 3.3.A. Anslåtte brutto erstatningskostnader 1991 2013. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Skadeårgang Anslått bruttoerstatning (mill. kr) Anslått bruttoerstatn. pr. forsikret (kr) 1991 980,1 959 1992 1 097,5 931 1993 1 145,7 935 1994 1 267,9 1027 1995 1 387,0 1036 1996 1 570,3 1207 1997 1 678,3 1203 1998 1 818,7 1268 1999 1 754,4 1260 2000 1 625,2 1252 2001 1 602,4 1235 2002 1 708,4 1180 2003 1 737,6 1217 2004 1 819,2 1282 2005 1 785,1 1245 2006 1 946,3 1400 2007 2 092,4 1462 2008 2 376,8 1492 2009 2 335,0 1392 2010 2 268,6 1361 2011 2 221,4 1357 2012 2 223,8 1340 2013 2 001,9 1238

35 Figur 3.1.A. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer 1991 2002. Beløp i kr. Figur 3.1.B. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer 2003 2013. Beløp i kr.

36 I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer øker anslått brutto erstatningskostnad pr. forsikret fra 789 kr for skadeårgang 1994 til 1218 kr for skadeårgang 2008, jf. tabell 3.3.B og figurene 3.2.A og 3.2.B. Også for delbransjen Yrkesulykkesforsikringer er det i perioden 1994 2008 kortere intervaller der brutto erstatningskostnad pr. forsikret er tilnærmet konstant eller svakt avtakende. Fra og med 2008 faller imidlertid anslått brutto erstatningskostnad pr. forsikret med 21 ½ prosent til 956 kr ved utløpet av 2013. Tabell 3.3.B. Anslåtte brutto erstatningskostnader 1994 2013. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Skadeårgang Anslått bruttoerstatning (mill. kr) Anslått bruttoerstatn. pr. forsikret (kr) 1994 971,1 786 1995 1 051,8 786 1996 1 235,0 949 1997 1 271,2 911 1998 1 428,9 996 1999 1 327,2 953 2000 1 200,0 924 2001 1 224,1 944 2002 1 293,9 893 2003 1 349,5 945 2004 1 433,1 1010 2005 1 365,2 952 2006 1 525,3 1098 2007 1 633,0 1141 2008 1 940,4 1218 2009 1 864,8 1111 2010 1 835,9 1102 2011 1 782,0 1089 2012 1 770,3 1067 2013 1 545,8 956

37 Figur 3.2.A. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer 1994 2002. Beløp i kr. Figur 3.2.B. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer 2003 2013. Beløp i kr.

38 I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer registreres en økning i anslått brutto erstatningskostnad pr. forsikret fra 240 kr for skadeårgang 1994 til 328 kr for skadeårgang 2000. Fra skadeårgang 2000 til skadeårgangene 2003/2004 blir brutto erstatningskostnad pr. forsikret redusert med 18 prosent til 272 kr, for deretter igjen å øke med 18 prosent til 321 kr for skadeårgang 2007. I 2008 reduseres brutto erstatningskostnad pr. forsikret igjen til 274 kr og har siden blitt liggende i intervallet 260 280 kr. Tabell 3.3.C. Anslåtte brutto erstatningskostnader 1994 2013. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgang Anslått bruttoerstatning (mill. kr) Anslått bruttoerstatn. pr. forsikret (kr) 1994 296,8 240 1995 335,2 250 1996 335,3 258 1997 407,1 292 1998 389,8 272 1999 427,1 307 2000 425,3 328 2001 378,3 292 2002 414,5 286 2003 388,2 272 2004 386,1 272 2005 419,9 293 2006 421,0 303 2007 459,4 321 2008 436,3 274 2009 470,3 280 2010 432,7 260 2011 439,4 268 2012 453,5 273 2013 456,2 282

39 Figur 3.3.A. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer 1994 2002. Beløp i kr. Figur 3.3.B. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer 2003 2013. Beløp i kr.

40 En oversikt over den relative fordelingen av de samlede anslåtte brutto erstatningskostnader mellom delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer for skadeårgangene 1994 2013 er gitt i tabell 3.4. Av tabellen fremgår det at i perioden 1994 2013 varierer andelen av de samlede anslåtte brutto erstatningskostnader som er allokert til delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, fra 73,6 prosent (for 2000-årgangen) til 81,6 prosent for (2008-årgangen). Tabell 3.4. Relativ fordeling av anslåtte brutto erstatningskostnader 1994 2013. Prosent. Skadeårgang Andeler av samlet anslått brutto erstatning Yrkesulykke Yrkessykdom 1994 76,6 23,4 1995 75,8 24,2 1996 78,6 21,4 1997 75,7 24,3 1998 78,6 21,4 1999 75,7 24,3 2000 73,8 26,2 2001 76,4 23,6 2002 75,7 24,3 2003 77,7 22,3 2004 78,8 21,2 2005 76,5 23,5 2006 78,4 21,6 2007 78,0 22,0 2008 81,6 18,4 2009 79,9 20,1 2010 80,9 19,1 2011 80,2 19,8 2012 79,6 20,4 2013 77,2 22,8 3.3 Anslåtte brutto skadeprosenter I tabell 3.5 gis en oversikt over anslåtte brutto skadeprosenter for skadeårgangene 1991 2013, slik disse er fastsatt ved utløpet av 2013. Oversikten omfatter både hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene. Dataene for delbransjene dekker imidlertid kun skadeårgangene 1994 2013. Det vises også til illustrasjonen gitt ved figurene 3.4.A og 3.4.B. Av tabell 3.5 og figurene 3.4.A og 3.4.B fremgår det at anslått brutto skadeprosent for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer øker kraftig fra 1993 til 1998, etter en viss nedjustering fra skadeårgang 1991 (117,2 prosent) til skadeårgang 1993 (106,6 prosent). For skadeårgang

41 1998 er anslaget på brutto skadeprosent 221,7. I løpet av skadeårgangene 1999 2005 blir imidlertid anslaget på brutto skadeprosent redusert til 79,4 prosent, dvs. til kun 36 prosent av nivået fra 1998. Denne utviklingen har først og fremst sammenheng med de markerte økninger i bruttopremiene i løpet av den første delen av denne perioden. For skadeårgangene 2006 2013 ligger anslått brutto skadeprosent i området 83 ½ 90, men med en nedadgående trend de siste 3 4 årene. En tilsvarende utvikling har funnet sted i delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer: I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer øker anslått brutto skadeprosent fra 137,8 for skadeårgang 1994 til 229,3 for skadeårgang 1998. I løpet av perioden 1999 2005 blir anslaget på brutto skadeprosent kraftig nedjustert til 79,7. I perioden 2006 2013 ligger anslått brutto skadeprosent i området 86 93, men med en nedadgående trend de siste 3 4 år. Tabell 3.5. Anslåtte brutto skadeprosenter pr. 31. desember 2013. Skadeårgang Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom 1991 117,2 1992 107,6 1993 106,6 1994 119,8 137,8 83,8 1995 136,5 146,4 112,6 1996 175,2 193,1 130,7 1997 209,0 222,2 176,3 1998 221,7 229,3 197,8 1999 194,0 192,7 198,2 2000 146,4 141,2 163,2 2001 117,4 117,5 117,1 2002 98,2 96,4 104,0 2003 87,5 88,2 85,3 2004 86,8 88,9 79,7 2005 79,4 79,7 78,7 2006 83,6 85,8 76,6 2007 83,9 86,1 76,8 2008 89,7 96,3 68,9 2009 87,3 91,9 73,1 2010 87,8 93,4 70,0 2011 86,8 91,5 71,7 2012 88,0 92,1 75,0 2013 84,4 85,7 80,3

42 Figur 3.4.A. Anslåtte brutto skadeprosenter for skadeårgangene 1991 2002. Estimert pr. 31. desember 2013. Figur 3.4.B. Anslåtte brutto skadeprosenter for skadeårgangene 2003 2013. Estimert pr. 31. desember 2013. I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer øker anslått brutto skadeprosent fra 82,8 for skadeårgang 1994 til ca. 198 for skadeårgangene 1998 og 1999. Deretter reduseres skadeprosenten kraftig til 68,9 for skadeårgang i 2008. De fem siste år har anslått brutto skadeprosent variert mellom 70 og 80, men med en oppadgående trend de siste 3 år.

43 Avslutningsvis skal det bemerkes at det er til dels betydelige avvik mellom de årgangsspesifikke anslåtte brutto skadeprosenter som er oppgitt i tabell 3.5 og de årlige påløpne brutto skadeprosenter som er oppgitt i tabellene 2.2.A C. Dette forholdet henger sammen med de årlige avviklingstap eller avviklingsgevinster som selskapene erfarer. Videre er det registrert til dels betydelige justeringer av de anslåtte brutto skadeprosenter fra utløpet av de respektive skadeårganger frem til utløpet av 2013. En nærmere dokumentasjon av disse utviklingstrekkene er gitt i vedleggene A, B og C. Oversiktene over opptjente bruttopremier og anslåtte brutto erstatningskostnader mv. som er presentert i avsnittene 3.1 3.3 foran er basert på nominelle størrelser (dvs. størrelser målt i løpende priser). Dette innebærer at det må vises varsomhet ved sammenlikninger over tid av både premier og erstatningskostnader siden det også må tas høyde for effekter av den underliggende inflasjonen. I vedlegg F gis det noen illustrasjoner på utviklingen av inflasjonskorrigerte bruttopremier og brutto erstatningskostnader og en sammenlikning/vurdering av forskjellene mellom de nominelle og de inflasjonskorrigerte premie- og erstatningsstørrelser.

44 Oversikt over tabell- og figurvedleggene Vedlegg A. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesskadeforsikringer Tabell A.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Tabell A.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Tabell A.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Mill. kr. Tabell A.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Prosent. Figur A.1. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Mill. kr. Figur A.2. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Prosent. Figur A.3. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene 1991 1994. Figur A.4. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene 1995 1998. Figur A.5. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene 1999 2002. Figur A.6. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene 2003 2006. Figur A.7. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene 2007 2010. Figur A.8. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Figur A.9. Skadeårgang 1991. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 1992. Figur A.10. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 1993. [ ] Figur A.27. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 2010. Vedlegg B. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesulykkesforsikringer Tabell B.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Tabell B.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Tabell B.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Mill. kr. Tabell B.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Prosent. Figur B.1. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Mill. kr. Figur B.2. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Prosent. Figur B.3. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 1994. Figur B.4. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Figur B.5. Skadeårgang 1995. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 1996. [ ] Figur B.19. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 2010. Vedlegg C. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkessykdomsforsikringer Tabell C.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Tabell C.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Tabell C.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Mill. kr. Tabell C.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Prosent. Figur C.1. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Mill. kr. Figur C.2. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Prosent.

45 Figur C.3. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 1994. Figur C.4. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 1995. Figur C.5. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 1996. [ ] Figur C.19. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang 2010. Vedlegg D. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader Tabell D.1. Beregnede forsikringsrelaterte driftskostnader for regnskapsårene 1991 2013. Pr. forsikret. Tabell D.2. Samlede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader. Mill. kr. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer (1991 2013). Delbransjene Yrkesulykkes- og Yrkessykdomsforsikringer (1994 2013). Figur D.1. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader i prosent av opptjente bruttopremier og anslåtte brutto driftskostnader. 1991 2013. Vedlegg E. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning mv. Tabell E.1. Forsikringsteknisk rente 1991 2013. Tabell E.2. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning 1991 2013. Mill. kr. Tabell E.3. Renteinntekter på NAV-andelen av betalte bruttoerstatninger 1991 2013. Mill. kr. Vedlegg F. Inflasjonskorreksjon av opptjente bruttopremier og brutto erstatningskostnader Tabell F.1. Inflasjonskorreksjonsindekser basert på grunnbeløpet i folketrygden (G) og konsumprisindeksen. Tabell F.2. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Figur F.1. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Tabell F.3. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Tabell F.4. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Tabell F.5. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Figur F.2. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Tabell F.6. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Tabell F.7. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer.

46 Tabell F.8. Anslåtte brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Figur F.3. Anslåtte brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Vedlegg G. Forsikringstekniske bruttoresultater for regnskapsårene 1991 2013 Tabell G.1. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret 1991. 1000 NOK. Tabell G.2. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret 1992. 1000 NOK. Tabell G.3. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret 1993. 1000 NOK. [ ] Tabell G.23. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret 2013. 1000 NOK. Vedlegg H. Forsikringstekniske bruttoavsetninger ved utløpet av regnskapsårene 1991 2013 Tabell H.1. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember 1991. 1000 NOK. Tabell H.2. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember 1992. 1000 NOK. Tabell H.3. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember 1993. 1000 NOK. [ ] Tabell H.23. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember 2013. 1000 NOK. Vedlegg I. Grunnlagsdata for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer 1991 2013 Tabell I.1. Akkumulerte betalte bruttoerstatninger ved utløpet av regnskapsårene 1991 2013. 1000 kroner. Tabell I.2. Brutto erstatningsavsetning for RBNS-skader ved utløpet av regnskapsårene 1991 2013. 1000 kroner. Tabell I.3. Brutto erstatningsavsetning for IBNR-skader ved utløpet av regnskapsårene 1991 2013. 1000 kroner. Tabell I.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader ved utløpet av regnskapsårene 1991 2013. 1000 kroner. Tabell I.5. Anslåtte brutto skadeprosenter ved utløpet av regnskapsårene 1991 2013. Tabell I.6. Brutto avviklingsresultat fordelt etter skadeårganger for regnskapsårene 1991 2013. 1000 kroner. Vedlegg J. Grunnlagsdata for delbransjen Yrkesulykkesforsikringer 1994 2013 Tabell J.1. Akkumulerte betalte bruttoerstatninger ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner. Tabell J.2. Brutto erstatningsavsetning for RBNS-skader ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner. Tabell J.3. Brutto erstatningsavsetning for IBNR-skader ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner. Tabell J.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner. Tabell J.5. Anslåtte brutto skadeprosenter ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. Tabell J.6. Brutto avviklingsresultat fordelt etter skadeårganger for regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner. Vedlegg K. Grunnlagsdata for delbransjen Yrkessykdomsforsikringer 1994 2013 Tabell K.1. Akkumulerte betalte bruttoerstatninger ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner.

Tabell K.2. Brutto erstatningsavsetning for RBNS-skader ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner. Tabell K.3. Brutto erstatningsavsetning for IBNR-skader ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner. Tabell K.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner. Tabell K.5. Anslåtte brutto skadeprosenter ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. Tabell K.6. Brutto avviklingsresultat fordelt etter skadeårganger for regnskapsårene 1994 2013. 1000 kroner. 47

48 Vedlegg A. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesskadeforsikringer Tabell A.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Anslåtte brutto erstatningskostnader Opprinnelig pr. 31.12.2012 pr. 31.12.2013 1991 792,8 965,7 980,1 1992 960,9 1 093,4 1 097,5 1993 1 051,7 1 141,8 1 145,7 1994 1 031,8 1 263,5 1 267,9 1995 949,0 1 387,5 1 387,0 1996 879,6 1 563,8 1 570,3 1997 1 065,6 1 673,0 1 678,3 1998 1 343,4 1 824,0 1 818,7 1999 1 495,3 1 756,4 1 754,4 2000 1 507,6 1 619,7 1 625,2 2001 1 513,3 1 615,0 1 602,4 2002 1 682,2 1 720,9 1 708,4 2003 1 904,5 1 789,6 1 737,6 2004 1 976,0 1 850,8 1 819,2 2005 2 094,1 1 863,5 1 785,1 2006 2 172,0 2 027,2 1 946,3 2007 2 289,0 2 144,1 2 092,4 2008 2 492,5 2 404,7 2 376,8 2009 2 486,6 2 407,0 2 335,0 2010 2 331,5 2 298,0 2 268,6 2011 2 210,6 2 255,7 2 221,4 2012 2 181,0 2 181,0 2 223,8 2013 2 001,9 2 001,9

49 Tabell A.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Skadeårgang Anslåtte brutto skadeprosenter Opprinnelig pr. 31.12.2012 pr. 31.12.2013 1991 94,8 115,5 117,2 1992 94,2 107,2 107,6 1993 97,8 106,2 106,6 1994 97,5 119,4 119,8 1995 93,4 136,6 136,5 1996 98,1 174,5 175,2 1997 132,7 208,4 209,0 1998 163,8 222,4 221,7 1999 165,4 194,2 194,0 2000 135,8 145,9 146,4 2001 110,9 118,4 117,4 2002 96,7 98,9 98,2 2003 95,9 90,1 87,5 2004 94,3 88,3 86,8 2005 93,2 82,9 79,4 2006 93,3 87,1 83,6 2007 91,7 85,9 83,9 2008 94,1 90,8 89,7 2009 93,0 90,0 87,3 2010 90,2 88,9 87,8 2011 86,3 88,1 86,8 2012 86,3 86,3 88,0 2013 84,4 84,4

50 Tabell A.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger 1991 940,8 18,2 21,1 1992 1 059,1 10,1 28,3 1993 1 077,3 29,2 39,3 1994 1 187,9 23,8 56,2 1995 1 300,8 14,8 71,4 1996 1 445,6 38,8 85,9 1997 1 535,8 27,6 114,9 1998 1 659,2 40,7 118,8 1999 1 546,8 21,0 186,5 2000 1 403,7 35,9 185,7 2001 1 313,4 38,1 250,9 2002 1 320,5 66,6 321,2 2003 1 210,1 71,2 456,3 2004 1 144,3 70,4 604,5 2005 1 057,3 94,4 633,4 2006 1 045,1 163,0 738,2 2007 990,9 199,6 901,9 2008 1 002,9 305,0 1 068,9 2009 753,9 400,4 1 180,7 2010 462,7 524,3 1 281,6 2011 330,1 530,7 1 360,6 2012 157,9 504,5 1 561,3 2013 55,0 323,9 1 623,1

51 Tabell A.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Relativ fordeling (prosent). Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger 1991 96,0 1,9 2,2 1992 96,5 0,9 2,6 1993 94,0 2,6 3,4 1994 93,7 1,9 4,4 1995 93,8 1,1 5,2 1996 92,1 2,5 5,5 1997 91,5 1,6 6,9 1998 91,2 2,2 6,5 1999 88,2 1,2 10,6 2000 86,4 2,2 11,4 2001 82,0 2,4 15,7 2002 77,3 3,9 18,8 2003 69,6 4,1 26,3 2004 62,9 3,9 33,2 2005 59,2 5,3 35,5 2006 53,7 8,4 37,9 2007 47,4 9,5 43,1 2008 42,2 12,8 45,0 2009 32,3 17,2 50,6 2010 20,4 23,1 56,5 2011 14,9 23,9 61,3 2012 7,1 22,7 70,2 2013 2,8 16,2 81,1

52 Figur A.1. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Skadeårgangene 1991 2013. Data pr. 31. desember 2013. Mill. kr. Figur A.2. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Skadeårgangene 1991 2013. Data pr. 31. desember 2013. Relative andeler.

53 Figur A.3. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene 1991 1994. Status ved utløpet av regnskapsår 2013. Prosent. Figur A.4. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene 1995 1998. Status ved utløpet av regnskapsår 2013. Prosent.

54 Figur A.5. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene 1999 2002. Status ved utløpet av regnskapsår 2013. Prosent. Figur A.6. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene 2003 2006. Status ved utløpet av regnskapsår 2013. Prosent.

Figur A.7. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene 2007 2010. Status ved utløpet av regnskapsår 2013. Prosent. 55

56 Figur A.8. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 1991. Data ved utløpet av regnskapsårene 1991 2013. Mill. kr. Figur A.9. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 1992. Data ved utløpet av regnskapsårene 1992 2013. Mill. kr.

57 Figur A.10. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 1993. Data ved utløpet av regnskapsårene 1993 2013. Mill. kr. Figur A.11. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 1994. Data ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. Mill. kr.

58 Figur A.12. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 1995. Data ved utløpet av regnskapsårene 1995 2013. Mill. kr. Figur A.13. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 1996. Data ved utløpet av regnskapsårene 1996 2013. Mill. kr.

59 Figur A.14. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 1997. Data ved utløpet av regnskapsårene 1997 2013. Mill. kr. Figur A.15. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 1998. Data ved utløpet av regnskapsårene 1998 2013. Mill. kr.

60 Figur A.16. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 1999. Data ved utløpet av regnskapsårene 1999 2013. Mill. kr. Figur A.17. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2000. Data ved utløpet av regnskapsårene 2000 2013. Mill. kr.

61 Figur A.18. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2001. Data ved utløpet av regnskapsårene 2001 2013. Mill. kr. Figur A.19. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2002. Data ved utløpet av regnskapsårene 2002 2013. Mill. kr.

62 Figur A.20. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2003. Data ved utløpet av regnskapsårene 2003 2013. Mill. kr. Figur A.21. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2004. Data ved utløpet av regnskapsårene 2004 2013. Mill. kr.

63 Figur A.22. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2005. Data ved utløpet av regnskapsårene 2005 2013. Mill. kr. Figur A.23. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2006. Data ved utløpet av regnskapsårene 2006 2013. Mill. kr.

64 Figur A.24. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2007. Data ved utløpet av regnskapsårene 2007 2013. Mill. kr. Figur A.25. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2008. Data ved utløpet av regnskapsårene 2008 2013. Mill. kr.

65 Figur A.26. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2009. Data ved utløpet av regnskapsårene 2009 2013. Mill. kr. Figur A.27. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang 2010. Data ved utløpet av regnskapsårene 2010 2013. Mill. kr.

66 Vedlegg B. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesulykkesforsikringer Tabell B.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Anslåtte brutto erstatningskostnader Opprinnelig pr. 31.12.2012 pr. 31.12.2013 1994 723,6 973,9 971,1 1995 691,5 1 050,2 1 051,8 1996 676,4 1 235,7 1 235,0 1997 787,0 1 274,5 1 271,2 1998 1 020,7 1 431,1 1 428,9 1999 1 165,6 1 327,5 1 327,2 2000 1 179,0 1 207,5 1 200,0 2001 1 197,2 1 228,2 1 224,1 2002 1 323,0 1 308,5 1 293,9 2003 1 413,2 1 371,4 1 349,5 2004 1 429,6 1 470,8 1 433,1 2005 1 542,0 1 405,5 1 365,2 2006 1 597,9 1 589,4 1 525,3 2007 1 686,0 1 678,8 1 633,0 2008 1 840,2 1 946,1 1 940,4 2009 1 909,0 1 910,3 1 864,8 2010 1 767,8 1 816,8 1 835,9 2011 1 696,3 1 802,8 1 782,0 2012 1 715,4 1 715,4 1 770,3 2013 1 545,8 1 545,8

67 Tabell B.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Skadeårgang Anslåtte brutto skadeprosenter Opprinnelig pr. 31.12.2012 pr. 31.12.2013 1994 102,7 138,3 137,9 1995 96,3 146,2 146,4 1996 105,8 193,3 193,1 1997 137,6 222,8 222,3 1998 163,8 229,6 229,3 1999 169,2 192,7 192,7 2000 138,8 142,2 141,3 2001 114,9 117,9 117,5 2002 98,6 97,5 96,4 2003 92,3 89,6 88,2 2004 88,7 91,3 88,9 2005 90,0 82,0 79,7 2006 89,8 89,3 85,7 2007 88,9 88,5 86,1 2008 91,3 96,5 96,3 2009 94,0 94,1 91,9 2010 89,9 92,4 93,4 2011 87,1 92,5 91,5 2012 89,3 89,3 92,1 2013 85,7 85,7

68 Tabell B.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger 1994 922,5 15,4 33,2 1995 1 003,0 13,1 35,7 1996 1 164,6 29,3 41,2 1997 1 194,7 24,8 51,7 1998 1 346,8 30,8 51,3 1999 1 231,3 14,2 81,7 2000 1 096,3 18,8 84,8 2001 1 056,0 25,4 142,6 2002 1 066,0 49,6 178,3 2003 1 051,1 51,4 247,0 2004 1 001,1 52,9 379,1 2005 920,3 79,1 365,8 2006 900,2 138,5 486,7 2007 858,7 165,2 609,2 2008 904,4 282,2 753,9 2009 688,5 375,3 800,9 2010 419,2 490,1 926,5 2011 296,4 491,3 994,4 2012 138,6 479,8 1 151,9 2013 48,9 305,0 1 191,8

69 Tabell B.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Relativ fordeling (prosent). Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger 1994 95,0 1,6 3,4 1995 95,4 1,3 3,4 1996 94,3 2,4 3,3 1997 94,0 2,0 4,1 1998 94,3 2,2 3,6 1999 92,8 1,1 6,2 2000 91,4 1,6 7,1 2001 86,3 2,1 11,7 2002 82,4 3,8 13,8 2003 77,9 3,8 18,3 2004 69,9 3,7 26,5 2005 67,4 5,8 26,8 2006 59,0 9,1 31,9 2007 52,6 10,1 37,3 2008 46,6 14,5 38,9 2009 36,9 20,1 43,0 2010 22,8 26,7 50,5 2011 16,6 27,6 55,8 2012 7,8 27,1 65,1 2013 3,2 19,7 77,1

70 Figur B.1. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Skadeårgangene 1994 2013. Data pr. 31. desember 2013. Mill. kr. Figur B.2. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Skadeårgangene 1994 2013. Data pr. 31. desember 2013. Relative andeler.

71 Figur B.3. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 1994. Data ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. Mill. kr. Figur B.4. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 1995. Data ved utløpet av regnskapsårene 1995 2013. Mill. kr.

72 Figur B.5. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 1996. Data ved utløpet av regnskapsårene 1996 2013. Mill. kr. Figur B.6. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 1997. Data ved utløpet av regnskapsårene 1997 2013. Mill. kr.

73 Figur B.7. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 1998. Data ved utløpet av regnskapsårene 1998 2013. Mill. kr. Figur B.8. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 1999. Data ved utløpet av regnskapsårene 1999 2013. Mill. kr.

74 Figur B.9. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2000. Data ved utløpet av regnskapsårene 2000 2013. Mill. kr. Figur B.10. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2001. Data ved utløpet av regnskapsårene 2001 2013. Mill. kr.

75 Figur B.11. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2002. Data ved utløpet av regnskapsårene 2002 2013. Mill. kr. Figur B.12. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2003. Data ved utløpet av regnskapsårene 2003 2013. Mill. kr.

76 Figur B.13. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2004. Data ved utløpet av regnskapsårene 2004 2013. Mill. kr. Figur B.14. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2005. Data ved utløpet av regnskapsårene 2005 2013. Mill. kr.

77 Figur B.15. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2006. Data ved utløpet av regnskapsårene 2006 2013. Mill. kr. Figur B.16. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2007. Data ved utløpet av regnskapsårene 2007 2013. Mill. kr.

78 Figur B.17. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2008. Data ved utløpet av regnskapsårene 2008 2013. Mill. kr. Figur B.18. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2009. Data ved utløpet av regnskapsårene 2009 2013. Mill. kr.

Figur B.19. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang 2010. Data ved utløpet av regnskapsårene 2010 2013. Mill. kr. 79

80 Vedlegg C. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkessykdomsforsikringer Tabell C.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Anslåtte brutto erstatningskostnader Opprinnelig pr. 31.12.2012 pr. 31.12.2013 1994 308,1 289,6 296,8 1995 257,6 337,3 335,2 1996 203,2 328,0 335,3 1997 278,6 398,5 407,1 1998 322,6 392,9 389,8 1999 329,7 428,9 427,1 2000 328,5 412,2 425,3 2001 316,1 386,8 378,3 2002 359,2 412,4 414,5 2003 491,3 418,2 388,2 2004 546,4 380,0 386,1 2005 552,1 458,0 419,9 2006 574,1 437,8 421,0 2007 603,0 465,3 459,4 2008 652,4 458,6 436,3 2009 577,6 496,8 470,3 2010 563,6 481,2 432,7 2011 514,3 452,9 439,4 2012 465,7 465,7 453,5 2013 456,2 456,2

81 Tabell C.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgang Anslåtte brutto skadeprosenter Opprinnelig pr. 31.12.2012 pr. 31.12.2013 1994 87,1 81,9 83,9 1995 86,5 113,3 112,6 1996 79,1 127,7 130,5 1997 120,6 172,5 176,2 1998 163,7 199,4 197,8 1999 153,0 199,0 198,2 2000 125,9 158,0 163,0 2001 97,9 119,7 117,1 2002 90,2 103,5 104,0 2003 108,0 91,9 85,3 2004 112,7 78,4 79,7 2005 103,5 85,9 78,7 2006 104,4 79,6 76,6 2007 100,8 77,8 76,8 2008 103,1 72,4 68,9 2009 89,7 77,2 73,1 2010 91,2 77,9 70,0 2011 84,0 73,9 71,7 2012 77,0 77,0 75,0 2013 80,3 80,3

82 Tabell C.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger 1994 265,3 8,4 23,0 1995 297,8 1,7 35,7 1996 281,0 9,5 44,7 1997 341,1 2,8 63,2 1998 312,5 9,9 67,5 1999 315,5 6,8 104,8 2000 307,4 17,0 100,9 2001 257,4 12,6 108,2 2002 254,6 17,0 142,9 2003 159,0 19,8 209,3 2004 143,3 17,5 225,4 2005 137,0 15,3 267,6 2006 144,9 24,5 251,5 2007 132,2 34,4 292,8 2008 98,6 22,8 315,0 2009 65,4 25,1 379,8 2010 43,5 34,1 355,1 2011 33,7 39,5 366,2 2012 19,3 24,7 409,4 2013 6,0 18,9 431,2

83 Tabell C.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember 2013. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Relativ fordeling (prosent). Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger 1994 89,4 2,8 7,8 1995 88,8 0,5 10,7 1996 83,8 2,8 13,4 1997 83,8 0,7 15,5 1998 80,2 2,5 17,3 1999 73,9 1,6 24,5 2000 72,3 4,0 23,7 2001 68,1 3,3 28,6 2002 61,4 4,1 34,5 2003 41,0 5,1 53,9 2004 37,1 4,5 58,4 2005 32,6 3,7 63,7 2006 34,4 5,8 59,8 2007 28,8 7,5 63,7 2008 22,6 5,2 72,2 2009 13,9 5,3 80,8 2010 10,0 7,9 82,1 2011 7,7 9,0 83,3 2012 4,3 5,5 90,3 2013 1,3 4,1 94,5

84 Figur C.1. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgangene 1994 2013. Data pr. 31. desember 2013. Mill. kr. Figur C.2. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgangene 1994 2013. Data pr. 31. desember 2013. Relative andeler.

85 Figur C.3. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 1994. Data ved utløpet av regnskapsårene 1994 2013. Mill. kr. Figur C.4. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 1995. Data ved utløpet av regnskapsårene 1995 2013. Mill. kr.

86 Figur C.5. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 1996. Data ved utløpet av regnskapsårene 1996 2013. Mill. kr. Figur C.6. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 1997. Data ved utløpet av regnskapsårene 1997 2013. Mill. kr.

87 Figur C.7. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 1998. Data ved utløpet av regnskapsårene 1998 2013. Mill. kr. Figur C.8. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 1999. Data ved utløpet av regnskapsårene 1999 2013. Mill. kr.

88 Figur C.9. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2000. Data ved utløpet av regnskapsårene 2000 2013. Mill. kr. Figur C.10. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2001. Data ved utløpet av regnskapsårene 2001 2013. Mill. kr.

89 Figur C.11. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2002. Data ved utløpet av regnskapsårene 2002 2013. Mill. kr. Figur C.12. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2003. Data ved utløpet av regnskapsårene 2003 2013. Mill. kr.

90 Figur C.13. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2004. Data ved utløpet av regnskapsårene 2004 2013. Mill. kr. Figur C.14. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2005. Data ved utløpet av regnskapsårene 2005 2013. Mill. kr.

91 Figur C.15. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2006. Data ved utløpet av regnskapsårene 2006 2013. Mill. kr. Figur C.16. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2007. Data ved utløpet av regnskapsårene 2007 2013. Mill. kr.

92 Figur C.17. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2008. Data ved utløpet av regnskapsårene 2008 2013. Mill. kr. Figur C.18. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2009. Data ved utløpet av regnskapsårene 2009 2013. Mill. kr.

Figur C.19. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang 2010. Data ved utløpet av regnskapsårene 2010 2013. Mill. kr. 93

94 Vedlegg D. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader Tabell D.1. Beregnede forsikringsrelaterte driftskostnader for regnskapsårene 1991 2013. Pr. forsikret. Regnskapsår Pr. forsikret (kr) 1991 131 1992 121 1993 121 1994 124 1995 117 1996 122 1997 119 1998 122 1999 133 2000 150 2001 163 2002 170 2003 175 2004 154 2005 160 2006 171 2007 176 2008 189 2009 193 2010 199 2011 201 2012 203 2013 207

95 Tabell D.2. Samlede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader. Mill. kr. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer (1991 2013). Delbransjene Yrkesulykkes- og Yrkessykdomsforsikringer (1994 2013). Regnskapsår Yrkesskade Yrkesulykke Yrkessykdom 1991 134,0 1992 142,6 1993 148,3 1994 153,1 102,2 51,0 1995 156,6 111,2 45,4 1996 158,8 113,0 45,8 1997 166,0 118,3 47,7 1998 175,0 132,6 42,4 1999 185,2 140,4 44,7 2000 194,7 148,0 46,8 2001 211,4 160,7 50,7 2002 246,2 190,6 55,6 2003 250,0 193,4 56,6 2004 218,6 166,6 52,0 2005 229,4 173,7 55,6 2006 237,6 179,8 57,8 2007 251,8 190,4 61,4 2008 301,0 227,5 73,5 2009 323,8 243,9 79,9 2010 331,6 253,3 78,2 2011 1) 329,0 251,6 77,4 2012 1) 336,8 257,6 79,2 2013 1) 334,8 255,9 78,9 1) Inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader.

96 Figur D.1. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader 1) i prosent av opptjente bruttopremier og anslåtte brutto erstatningskostnader 2). 1991 2013. 1) Inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. 2) Anslag pr. 31. desember 2013 for alle skadeårganger.

97 Vedlegg E. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning mv. Tabell E.1. Forsikringsteknisk rente 1991 2013. Regnskapsår Rentesats 1991 10,05 pst 1992 10,51 pst 1993 6,75 pst 1994 6,51 pst 1995 6,36 pst 1996 5,48 pst 1997 4,62 pst 1998 5,29 pst 1999 5,39 pst 2000 6,59 pst 2001 6,46 pst 2002 6,40 pst 2003 4,31 pst 2004 2,97 pst 2005 2,88 pst 2006 3,70 pst 2007 4,78 pst 2008 4,60 pst 2009 2,70 pst 2010 2,46 psr 2011 2,29 pst 2012 1,44 pst 2013 1,62 pst

98 Tabell E.2. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning 1991 2013. Mill. kr. Regnskapsår Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom 1991 48,2 1992 154,6 1993 164,9 1994 209,1 146,5 62,7 1995 232,9 164,1 68,8 1996 215,7 156,7 59,0 1997 201,3 150,1 51,3 1998 270,3 202,6 67,7 1999 326,5 247,1 79,3 2000 447,0 340,6 106,5 2001 470,9 358,0 112,9 2002 505,6 376,9 128,7 2003 382,9 274,4 108,5 2004 299,3 208,9 90,4 2005 324,6 225,8 98,9 2006 456,9 316,9 140,0 2007 641,9 440,4 201,5 2008 665,9 457,3 208,5 2009 411,2 286,7 124,5 2010 393,0 276,4 116,6 2011 378,8 267,1 111,7 2012 252,5 180,0 72,4 2013 288,0 207,1 80,9 Sum 1994 2013 7 374,3 5 283,6 2 090,8 Sum 1991 2013 7 742,0

99 Tabell E.3. Renteinntekter på NAV-andelen av betalte bruttoerstatninger 1991 2013. Mill. kr. Regnskapsår Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom 1991 0,9 1992 1,7 1993 3,0 1994 5,2 4,7 0,5 1995 7,9 6,9 1,0 1996 7,7 7,0 0,7 1997 8,8 7,5 1,3 1998 13,8 11,6 2,1 1999 16,5 13,9 2,6 2000 21,6 17,7 3,9 2001 21,4 17,0 4,5 2002 23,3 18,6 4,7 2003 17,2 12,8 4,4 2004 12,1 9,4 2,7 2005 10,5 8,3 2,1 2006 15,3 12,2 3,0 2007 19,1 15,5 3,6 2008 19,4 16,0 3,4 2009 11,9 9,8 2,1 2010 9,7 8,2 1,5 2011 7,9 6,4 1,5 2012 5,1 4,4 0,8 2013 6,7 5,6 1,1 Sum 1994 2013 261,1 213,6 47,5 Sum 1991 2013 266,7

100 Vedlegg F. Inflasjonskorreksjon av opptjente bruttopremier og brutto erstatningskostnader Tabell F.1. Inflasjonskorreksjonsindekser basert på grunnbeløpet i folketrygden (G) og konsumprisindeksen. Årgang Inflasjonskorreksjonsindeks basert på Grunnbeløpet (G) Konsumprisindeksen 1991 2,404 1,550 1992 2,328 1,515 1993 2,274 1,481 1994 2,226 1,460 1995 2,168 1,425 1996 2,084 1,408 1997 2,005 1,372 1998 1,896 1,342 1999 1,814 1,312 2000 1,741 1,272 2001 1,664 1,235 2002 1,582 1,219 2003 1,505 1,190 2004 1,448 1,184 2005 1,402 1,166 2006 1,355 1,140 2007 1,285 1,132 2008 1,218 1,090 2009 1,169 1,068 2010 1,127 1,042 2011 1,079 1,029 2012 1,038 1,021 2013 1,000 1,000

101 Tabell F.2. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon basert på G-utviklingen. 1) Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp 1) Jf. tabell F.1. 1991 818 1966 1992 866 2016 1993 877 1994 1994 857 1908 1995 759 1645 1996 689 1436 1997 576 1155 1998 572 1084 1999 650 1179 2000 855 1488 2001 1052 1751 2002 1202 1901 2003 1390 2091 2004 1477 2139 2005 1568 2198 2006 1676 2270 2007 1744 2242 2008 1663 2026 2009 1594 1864 2010 1551 1748 2011 1564 1688 2012 1523 1580 2013 1467 1467

102 Figur F.1A. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Figur F.1B. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer.

103 Tabell F.3. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon basert på G-utviklingen. 1) Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp 1) Jf. tabell F.1. 1994 570 1269 1995 537 1164 1996 491 1023 1997 410 822 1998 434 823 1999 495 898 2000 654 1138 2001 803 1336 2002 927 1466 2003 1072 1613 2004 1135 1644 2005 1195 1675 2006 1280 1734 2007 1326 1705 2008 1266 1543 2009 1210 1415 2010 1180 1330 2011 1190 1284 2012 1158 1202 2013 1116 1116

104 Tabell F.4. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon basert på G-utviklingen. 1) Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp 1) Jf. tabell F.1. 1994 286 637 1995 222 481 1996 197 410 1997 166 333 1998 137 260 1999 155 281 2000 201 350 2001 249 414 2002 275 435 2003 319 480 2004 342 495 2005 372 522 2006 396 536 2007 418 537 2008 397 484 2009 384 449 2010 371 418 2011 374 404 2012 365 379 2013 351 351

105 Tabell F.5. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon av betalte bruttoerstatninger basert på G-utviklingen. 1) Brutto erstatningsavsetning diskontert med flat sats (2,5 prosent). 2) Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp 1991 959 1819 1992 931 1730 1993 935 1652 1994 1027 1750 1995 1036 1731 1996 1207 1904 1997 1203 1822 1998 1268 1854 1999 1260 1766 2000 1252 1680 2001 1235 1574 2002 1180 1430 2003 1217 1404 2004 1282 1400 2005 1245 1332 2006 1400 1431 2007 1462 1450 2008 1492 1445 2009 1392 1311 2010 1361 1246 2011 1357 1223 2012 1340 1180 2013 1238 1066 1) Jf. tabell F.1. 2) Gjelder kolonnen for inflasjonskorrigerte beløp.

106 Figur F.2A. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Figur F.2B. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer.