KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president for USA's st@i-ste lutherske kirkesamfunn (Lutheran Church in America) og tidligere president for Det Iutherske verdensforbund. Soin norsk medle~n av Centralkomiteen deltok biskop Kaare St@ylen. Forut for CentralkoinitPens m@te holdt styrene for de forskjellige avdelinger, utvalg osv. innen Kirkenes Verdensrid m#ter, - en arbeidsordning som er blitt vanlig, og som ogsi mi sies i vzre ganske effektiv. Da disse m@ter tildels l~oldes parallelt, kan det dog ni og da oppsti vanskeligheter. En svakhet ved arbeidsopplegget denne gang var - slik flere av oss rmisjonsdeltagerex si det - at den viktige konferanse om Afrika, arrangert av KVR's avdeling for melloinkirkelig hjelpevirksomhet og All Africa Conference of Churches i fellesskap, ble holdt n#yaktig de samme dager som Ridets avdeling for verdensmisjon og evangelisering hadde sine m@ter. KVR's misjonsavdeling er soin kjeilt den historiske fortsettelse av Det internasjonale misjonsrid. Vi skal i denne artikkel gi noen glimt - mer kan det ikke bli - fra forhandlingene i Enugu. (Om tidligere misjonskonferanser i KVR's regi se NOTM 1962, s. 17ff; 1964 s. Iff, 4ff.) Av Nigerias befolkning (50-60 mill. i alt) er ca. fjerdedelen kristne. De fleste kristne tilh#rer den romersk-katolske kirke, men ogsi de protestantiske kirker bar mange medleminer. Tre av disse siste - anglikanerne, inetodistene og presbyterianerne - vil i ir slutte seg sammen i en kirke: The Church of Nigeria. Selv om det bare var et kort bes@k vi hadde ailledning ti1 i gj#re, fikk vi et
sterkt inntrykk av bide gjennomslagskraften og rekkevidden av det kristne arbeid som er utfort og stadig utfores - og da forst og fremst i de sydlige omrider av landet livor storparten av de kristne bor. Nir KVR's tn@ter denne gang var lagt ti1 Nigeria, var det fordi det foreli en innbydelse fra Sir Francis Ibiam, guvern#ren i Bstregiorien og en av presidentene i Verdensridet, ti1 i komme hit. Det var ellers Det kristne rid i Nigeria som var vertskap, og som sto for det lokale arrangement. Motestedet var Hotel Presidential i Enugu (hovedstaden i @st-nigeria), et hotel1 som svarte ti1 sitt navn, og som dannet den beste ramme om samvzret, - for@vrig ogsi det eneste hotel1 i denne by soln kunne ta imot d mange gjester som det her var tale om. Avdelingen for verdensmisjon og evangelisering arbeider ut Era den sikalte xsix continent conception of missiona, dvs. den forstielse at hele verden er kirkens misjonsmark. Ogsi i Vesten er oppgaven i dag i forkynne det kristne budskap - med alt det dette innebzrer - i en ikke-kristen sammenheng. Denne xnyen forstielse er i f@rste rekke en frukt av en bibelsk og teologisk besinnelse pi hva misjon egentlig er, men den er ogsi et resultat av endringer - radikale endringer - i forholdene sutex og ahjemmex: Fremvehten av unge kirker i de land vi ti1 11% har kalt anisjonsmarkerx, og en stadig okende sekulariseringsog avkristnings-prosess i den del av verden vi ti1 ni har kalt ukristenhetenn. Misjonskonferansen i Enugu ga pi en overbevisende mite nttrykk for den vilje den kristne misjon - eller i hvert fall store deler av denne - viser ti1 i ta konsekvensen av disse omveltninger i kirkens omgivelser. Dette er da ogsi et sentralt og avgjorende punkt. Skal kirken kunne ni ut med sitt budskap i den nye verden vi lever i idag, mi den i sin misjon vzre innstilt pi storre bevegelighet og vzre villig ti1 5 ta i bruk nye arbeidsformer. Det som trenges, er i virkeligheten en ny gjennomtenkning av det tradisjonelle monster for misjonsvirksomheten, ut fra det perspektiv pi denne som ble antydet ovenfor. Ved siden av administrative saker behandlet motet en rekke 8 - Norrk Tidrrkrilt for Mirjon - I1 113
spylrsmil av stor praktisk betydning for misjonsarbeidet i dagens situasjon. En vesentlig del av vire forhandlinger var viet de enorme problemer industvialisering og tivbanise?-ing f@rer med seg for det kristne arbeide. Endringen av samfunnsstrukturen, de store folkeflyttinger osv. stiller misjonene og kirkene overfor oppgaver av en slik st@rrelsesorden at de bare kan l@ses i fellesskap. Det ble sterkt presisert at disse oppgaver er like aktuelle i Europa og Amerika som i Afrika og Asia, selv om de i de afarvede), verdensdeler fir @ket vekt i og med den spesielle oppbruddssituasjon soin foreligg.er her. I industrisentra og storbyer som Detroit, Sheffield og Hamburg stir kirken i dag i en misjonssitnasjon soin pi mange m2ter er like utfordrende som den den er konfrontert lned i de tradisjonelle tnisjonskontinenter. Underuisnings- og oppdvagelsessp@l-s~~~ile,lr: sto ogsi i forgrunnen. Her skal bare nevnes den oppmerksomhet som ble viet universitetene. N@dvendigheten av en kristen innsats ved disse ble understreket sterkere enn vi har opplevet det pi noe annet mgte av tilsvarende art. Det er i dag 15 mill. universitetsstudenter, og 400 000 av disse studerer utenfor sitt ljemland. Blant disse siste er det titusener av afrikanske og asiatiske studenter, vesentlig ved vesterlandske universiteter. Det er neppe for sterkt sagt at universitetene er verdens viktigste misjonsmark. Her sies og tnodnes ideene, her formes folkenes fremtid. Desto beklageligere er det at det kristne innslag er si svakt som det er, om det i det 11ele finnes. Det er ikke bare ailsettelse av studentprester det er tale om (si viktig dette i og for seg er), men clette at det kristne budskap gj@res gjeldende i universitets-sammenl~engen som helhet, - et arbeide som krever bide dristighet og. fantasi, men fflrst og frelnst sjeles@rgerisk innsikt og omsorg. En sak som ble drgftet med szrskilt stor interesse var de nye synspunkter pi legemisjonen og det kl-istne sykearbeide i det hele, slik disse er utformet i dokumentet ahelbredelsens tjeneste i kirkens lnisjonn (et doki~ment som har vzrt sterkt etterspurt), - rapporten fra den konsultasjon om dette sp@rsm%l som ble holdt i Tiibingen i fjor i KVR's og Det lutherske verdens-
forbunds regi, og som vir landsmann, lege Erling Kayser, forberedte og. satte sitt preg pi. Kayser, som i flere fir har virket som lege i Indonesia i Det lutherske verdensforbunds tjeneste (med Misjonssambandet som moderselskap), hgstet megen anerkjennelse for det store arbeide han har utf@rt i denne sammenheng. Som man vil se av rapporten (jfr. NOTM 1965 s. 36ff), dreier det seg om en l~elt ny vurdering av rlegemisjonenn, dens prinsipper dvel som dens praksis. Disse synsmiter, med sterk bibelsk tilknytning, ble av m@tet anbefalt ti1 inng8encle studium, og det ikke bare av spesialistene, men ogsi av teologer og kirkemenn. Nok en viktig sak so111 ble droftel, var <(Radio Evn~~geliets Hgst., kringkastingsstasjonen i Etiopia som Det lutherske verdenstbrbund driver sammen med KVR's tnisjonsavcleling og de regionale samarbeidsorganisasjoner for kirkene i Afrika, Midt-@sten og Sydgst-Asia (og de nasjonale kirkerid som er tilsluttet disse). De store mnligbeter dette arbeide innebzrer for den videre evangelisering av folkene i denne del av verden, ble pi ny presisert. Arsbudsjettet er ni pi 500 000 dollar. Av dette bel@p betaler ikkelutherske kirker nesten halvdelen. Under KVR's misjonsavdeling sorterer to store fonds, henholdsvis ti1 fremme av den teologiske t~tdnnnelse i Afrika, Asia og Latin-Amerika og av det krist~te littey-nttcl-nrl~eide i disse kontinenter. Theological Education Fund, som ogsi norsk misjonsvirksomhet har fitt nyte godt ax,, har vzrt i funksjon i flere 2r. Den opprinnelige kapital pi 5 mill. dollar er brukt, men nye millioner blir samlet inn (vesentlig fra amerikanske kirker, ogs2 lutherske). Den st@tte som ydes de teologiske institusjoner, gir ti1 oppfgrelse av bygninger, ti1 ntbygging av bibliotekene, ti1 avholdelse av studieknrser osv. Opprettelsen av et Christian Literature Fund ble besluttet pi KVR's misjonskommisjons m@te i Mexico City (desember 1963). Ogsi her dreier det seg om et millionfond. Visse vanskeligheter av teknisk art som meldte seg ved lanseringen av dette prosjekt, er n2 lykbelig overvunnet. Det stilles store forventninger ti1 clette <<fond>>. Behovet for en innsats p5 dette omride kan vanskelig overvurcleres. 115
Av de forskjellige kontinenter var det Afrika som sto i forgrunrien av forltandlingene. Siden det var i Afrika vi m@ttes, var dette i og for seg bare naturlig. Men den store opptattliet med denne verdensdel hadde ogsi andre og dypere irsaker. Den samfunnsomveltning Afrika opplever i vire dager, er av en slik art og av et slikt omfang at den tni sies i innebzre en spesiell utfordring ti1 de vesterlandske misjoner sivel soln ti1 de stedegne kirker selv. Afrika-engasjementet var si meget mer bemerkelsesverdig som det - som allerede nevnt - parallelt med Misjonsavdelingens m@te ble arrangert en szrskilt konferanse for Afrika. Emnet for denne konferanse, som ble ledet av Sir Francis Ibiam, var ~Det kristne svar pi den afriltanske revolusjon~. Selv om vi umisjonsdeltageren ikke knnne vzre med her, hadde vi full anledning ti1 % gj@re oss kjent med de foredrag som ble holdt, og de vedtak som ble gjort. De afrikanske deltagere Fremtoldt sterkt betydningen av de positive bidrag den kristne misjon har ydet ti1 utviklingen av nasjonal og politisk selvstendighet, sosialt ansvar osv., og likes% n@dvendigheten av at den i den nye situasjon fortsetter, ja intensiverer virksomheten, i samarbeide med de unge kirker og de nye stater. Den kristne innsats det dreier seg om, omfatter en rekke tiltak: Utdannelse av lzrere, utbygging av helsestellet og jordbruksprosjekter, men ogsi f. eks. hjelp ti1 flyktningene (hvis tall gir opp i flere hundre tusener). Konferansen besluttet i be KVR's medlemskirker om 10 mill. dollar som skal brukes ti1 dette formil i lopet av de f@rste fem ir. I denne forbindelse er det naturlig i tilf@ye noen ord om det jordbruksprosjekt Kirkens N$dhjelp har i gang i Abakaliki-provinsen. NORCAP (Nonvegian Church Ag~icnltnral Project) - det offisielle navn - ligger 14 norske mil ha Enugu, og vi fikk etter konferansen anledning ti1 i tilbringe et par dager pi dette sted. Det er i sannhet imponerende resultater som er n%dd etter de f i ir som er gatt siden arbeidet ble tatt opp. Prosjektet er blitt m@tt med stor velvilje og har h@stet megen anerkjennelse hos myndighetene og blant den lokale befolkning. Det er i hipe at Kirkens N@dhjelp vil kunne stille langt st@rre pengemidler ti1 disposisjon enn det hittil har vzrt mulig, for investering i dette 116
tiltak vil gi omfattende utslag. Et vidnesbyrd om hvilken viktig og aktuell oppgave det er som foreligger her, er den kjensgjerning at den f@rste publikasjon Nigerias kristne institutt for kirke- og samfunnssp@rsmil har sendt ut, handler nettopp om behovet for kristen iunsats i jordbrukssektoren. Det er av stor betydning, heter det, at misjonene utbygger den virksomhet de har tatt opp pi dette omride. NORCAP-prosjektet er altsi i full overensstemmelse med hva kirkene i Nigeria selv @nsker og ber om. Gjengirt mcd \elrillig lillarclse av reclaksjonen i Morgrnportcn, Oslu (klaoikk 17. mars 1965).