TOPPIDRETTSMODELL TURN MENN

TOPPIDRETTSMODELL TURN MENN 1

Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:... 2 1. Innledning... 3 2. Status Turn Menn:... 5 Aspirant / Rekrutt:... 5 Junior:... 5 Senior:... 5 NGTF organisering:... 6 Kretser:... 6 Klubber:... 7 3. Valg av organisatorisk modell:... 7 Organisatorisk modell i oppstartsåret 2005... 7 Endelig organisatorisk modell... 8 4. Valg av rekruttmodell:... 9 Mål:... 9 Tiltak / gjennomføring:... 9 5. Mål:... 9 Definisjoner av toppidrettsutøvere og morgendagens utøvere.... 9 Tidshorisont:... 9 Målsetninger i mesterskap.... 10 Angående målsetninger for juniorer.... 11 Kommentarer til målsetningene.... 11 6. Organisering nasjonalt senter:... 11 Antall gymnaster:... 12 Trenerkapasitet:... 12 Treningsmengde:... 12 Forberedelsesarbeid for å nå et internasjonalt nivå:... 12 7. Økonomiske midler og hva de økonomiske midlene skal benyttes til:... 13 NGTF s inntekter... 13 Økonomiske forutsetninger for toppidrett... 13 Milepelsplan... 14 Økonomiske rammer... 14 8. Finansiering; Utøver, klubb, forbund og eksterne midler:... 15 Modell:... 15 Forutsetninger:... 16 9. Kritiske suksessfaktorer:... 16 Vedlegg: 1. Forpliktende samarbeidsavtale mellom NGTF og aktuelle lag. 2. Samarbeidsavtale mellom NGTF og Oslo Turnforening for et nasjonalt senter. 2

1. Innledning Totalt er det 55 særforbund som er tilknyttet Norges Idrettsforbund og Olympiske komité. Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF) er det sjette største særforbundet. Kjennetegnet ved de store særforbund er bl.a. evnen og viljen til å skape rom for satsing på både bredde- og toppidrett. Gjennom det grunnlagsarbeidet som er lagt ved utvikling og implementering av breddekonsepter, samt det påbegynte arbeidet med å øke antall konkurranseutøvere, vil det siste og vanskeligste - skrittet, være å legge til rette for en toppidrettssatsing i vår organisasjon. Foruten å være god underholdning for publikum og TV-seere har toppidretten en rekke positive elementer som er viktig for enhver organisasjon: Toppidrettsutøvere bidrar til å skape stolthet og entusiasme internt (hvis de brukes på riktig måte). Gode resultater vil kunne utnyttes i internmarkedsføring og skape stolthet for medlemmene ved at man tilhører en organisasjon som klarer å tilrettelegge for utvikling av topputøvere. Toppidrettssatsing bidrar til å øke kompetansen i hele organisasjonen. Toppidrett innebærer at man hele tiden må tørre å sprenge grenser, ligge i front mht. å ta i bruk nytt utstyr og søke ny kunnskap ved å samarbeide med de beste treningsmiljøene i verden. Ved å bruke nøkkelpersonene internt, vil dette komme hele organisasjonen til gode. Gjennom topputøvere vil man ha forbilder som er viktige for utøvere på lavere nivåer og derigjennom inspirerer til økt rekruttering. Toppidrett har også sine skyggesider. Gjennom å adoptere og å bli en del av den norske toppidrettskulturen, vil man imidlertid ha verdier og holdninger som kan motvirke noe av dette. Turn Menn har godt image hos folk flest og har høy status internasjonalt. Det nordiske nivået er høyt, og historien har vist at det er fullt mulig også for nordiske utøvere å hevde seg i internasjonale mesterskap. I tillegg kan man holde på med apparatturn på herresiden på toppnivå i mange år. Enkelte av dagens medaljevinnere i EM / VM / OL er opp mot 30 år. Dette er forenlig med den norske måten å drive toppidrett på. Toppidrett koster penger mye penger og er avhengig av kontinuitet og langsiktighet for å lykkes. Man er derfor helt avhengig av å jobbe med en tidshorisont på 10 år. Så lang tid tar det å skape en toppturner. Dette krever at hele organisasjonen ser verdien av toppidrett, og stiller seg bak en langsiktig satsing. Selv om ikke resultatene kommer i løpet av de 2-3 første årene, må man allikevel tørre å tro på en modell som til slutt vil skape topputøvere. For å få det nødvendige eierskap i organisasjonen har prosessen så langt inkludert følgende punkt: 3

Høsten 2002: Arbeidsgruppe nedsatt for å utrede mulighetene for en toppidrettssatsing Høsten 2003: Arbeidsgruppen avslutter sitt arbeid og innstillingen er å satse på Turn Menn. Høsten 2003: Dokumentet sendes på høring i NGTF s komiteer. Høsten 2003: Forbundsstyret vedtar å utrede en satsing på Turn Menn, og nedsetter en arbeidsgruppe til å utføre dette arbeidet. Ultimo februar 2004: Arbeidsgruppen oversender sin utredning til Forbundsstyret. Mars 2004: Forbundsstyret vedtar om man ønsker å gjennomføre satsingen som beskrives. Hvis konklusjonen er ja, fremmes dette som sak til forbundstinget i Trondheim 7.-9. mai 2004. Toppidrett vil være et av diskusjonstemaene på Åpent forum 7. mai, og komme opp som egen tingsak 8. mai. Om dokumentet: I perioden 1996-1998 ble det utarbeidet et tilsvarende dokument som omhandlet toppidrettssatsing for både RS og Turn (kvinner og menn). Arbeidsgruppen bestod den gang av Per-Helge Carlsen for Turn Menn, Unni Holmen for Turn Kvinner, Bente Bjanes for RS, Thor Ole Rimejordet fra Olympiatoppen og Hermod Buttedahl, konsulent i administrasjonen. I både struktur og innhold har vi bygd mye på innholdet i dette dokumentet. Avslutningskommentar: Toppidrettens natur er å tøye og sprenge grenser for å kunne nå det maksimale av hva et menneske er i stand til å prestere. Dette kan ikke gjøres uten vilje til å prøve og feile samt å ta kalkulerte risiki. Ordtaket om at Den som intet våger intet vinner er i høyeste grad gjeldende innen toppidrett. Uansett bør vi sammen ha mot til å si: Vi gjør et ærlig forsøk. Den som våger, mister fotfestet for en stund. Den som ikke våger, mister seg selv. Søren Kierkegaard. Dansk filosof. Stig Nilssen Leder av arbeidsgruppen Marianne Eikeland Terje Heen Flemming Solberg Lars Petter Jensen Konsulent adm. Medlem Medlem Medlem 4

2. Status Turn Menn: Aspirant / Rekrutt: I overkant av 30 rekrutter deltar i den årlige nasjonale rekruttkonkurransen. Det er i dag én landsomfattende konkurranse pr. år (jfr. barneidrettsbestemmelsene). Ca. 40 gutteturnere deltar i Landsfinalen. Totalt er det 14 lag med ca. 140 aspiranter og rekrutter som driver med apparatturn i Norge. Følgende lag har utøvere som trener apparatturn minst to ganger pr. uke: Klubb: Antall aspiranter (8-10 år) Antall rekrutter (11-12 år) Antall utøvere 8-12 år Aspiranter + rekrutter Tromsø 5 5 10 Oslo 14 6 20 Njård 5 5 10 Stavanger - - 7 Rolvsøy - - 7 Nes - - 4 Bjart - - 8 Sarpsborg 5 3 8 Mandal - - 5 Hokksund 10 4 14 Hammer - - 7 Trondheim 7 5 12 Elverum 7 8 15 Stord 11 3 14 Totalt: 141 Prosjektet med å utarbeide lokale utviklingsmiljøer det såkalte LUM-prosjektet - har også utviklet et nytt konkurransesystem for aspiranter (8-10 år) som ble lansert i 2003. En del av klubbene har allerede begynt å benytte systemet. Systemet er også utvidet til å gjelde rekruttklassen. Junior: 7-8 gymnaster trener seriøst og har hatt stor framgang. Nivået er lavt internasjonalt sett, men Norge ble nr. 2 i lagkampen i Nordisk mesterskap for junior i Oslo i 2003, og det ble 2 gull i apparatfinalene. Flere av juniorgymnastene har utviklingspotensiale. I Norges Cupen i 2003 deltok ca. 60 utøvere i den individuelle konkurransen og 12 klubber i lagkonkurransen. Senior: Det er 5-6 gymnaster som er aktuelle for internasjonal representasjon. Resultater fra VM i 2003, viste resultater mellom 130 og 165 (320 deltakere totalt hvorav ca. 180 kjørte 6-kamp). Det er få utøvere som i dag har potensiale til å komme på et høyt internasjonalt nivå. 5

NGTF organisering: Teknisk komité består av fem personer, som alle har klart definerte arbeidsoppgaver: Tor Einar Refnes: Komitéleder Oppfølging handlingsplaner Innstillinger til forbundsstyret Kontakt med seniorgymnaster og trenere Uttak seniorgymnaster og trenere Samarbeid med andre org.ledd Terminliste Lars Petter Jensen: NK i komiteen Medlem i arbeidsgruppen for toppidrettssatsing Flemming Solberg: Gruppeleder for u/16 og juniorlaget Kontakt med trenere og gymnaster i sin gruppe Medlem i arbeidsgruppen for toppidrettssatsing Med i LUM-prosjektet Ansvar for alle samlinger Dag Ivar Ytreberg: Ansvar for dommere og dommerrelaterte oppgaver Utarbeide dommerreglement og konkurransesystemer Utarbeide arrangementsmaler Jørgen Skar: Gruppeleder for u/14 laget Kontakt med gymnaster og trenere i sin gruppe Med i LUM-prosjektet NK dommeransvar I tillegg er Knut Arve Johansen (prosjektleder LUM) tilknyttet komiteen i de sakene som omhandler LUM. Terje Heen har ansvaret for konkurranse- / toppidrett i forbundsstyret. Marianne Eikeland er teknisk konsulent for Turn Menn med ca. 1/3 stilling til denne grenen. Norge har i dag fjorten dommere for turn menn, hvorav fire har internasjonal dommergrad. Kretser: Det er i dag et fåtall av kretsene som har utvalg for Turn Menn og som har aktiviteter utover kretsmesterskap og kretskonkurranser. Flere områder klarer ikke å stille lag i Landsfinalen. 6

Klubber: Fem-seks klubber satser seriøst, mens ytterligere ti foreninger har konkurranseaktivitet for gutter med lavt ambisjonsnivå. Det er heltidsansatte trenere i de største lagene. Pr. i dag er det ca. ti norske trenere med aktivitetsnivå på minst tre dager pr. uke. 3. Valg av organisatorisk modell: Organisatorisk modell i oppstartsåret 2005 Landslags sjef 50% Stavanger Oslo Trondheim Tromsø en trener stillings prosent i NGTF en trener stillings prosent i NGTF en trener stillings prosent i NGTF en trener stillings prosent i NGTF Kommentarer til modellen: Landslagsjef er ansatt av NGTF i 50% stilling. Trenere i utvalgte klubber gis lønn fra NGTF på ca. kr. 50.000,- pr. år. Landslagsjefens rolle: Overordnet ansvar i alle ledd, koordinator. Organiserer og tilrettelegger 70 samlingsdøgn, samt aktuelle representasjonsoppgaver. Fungere som hovedtrener på samlinger. Reisevirksomhet til klubbene Ansvar for oppfølging av de fire trenernes arbeidsoppgaver tilknyttet NGTF. Lag uttak. Frie tøyler innenfor budsjettets rammer. Opprettholde samarbeidet med landets klubber. Trenernes hovedoppgaver: Holde to regionale samlinger i året. Være med på 25 samlingsdøgn. Følge opp utøvere i sin del av landet. 7

Endelig organisatorisk modell Organisatorisk modell Landslagsjef Trener Trener Junior/ sentraliserings muligheter Rekrutt/ Aldersbestemte Trener i utvalgt klubb Senior (sentralisert) Trener i utvalgt klubb Kommentarer til modellen: Landslagsjef i 100% stilling Seniorer sentralisert med landslagsjef som ansvarlig for den daglige treningen. Når modellen er fullt utbygd vil to trenere få øket sin stillingsprosent, og gis ansvaret for henholdsvis junior og rekrutt/aldersbestemte klasser. Disse to bør ha sitt daglige virke i en av de fire byene nevnt nedenfor. To trenere vil beholde samme stillingsprosent og arbeidsoppgaver. Legge til rette for sentralisering av juniorene fire steder. I utgangspunktet Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Landslagsjefens rolle: Overordnet ansvar i alle ledd, koordinator. Reisevirksomhet til klubbene Planlegging av samlinger, konkurranser og representasjoner. Ansvar for deltidstrenerne. Lag uttak. Frie tøyler innenfor budsjettets rammer. Ansvar for videre utdannelse av unge norske trenere. Opprettholde samarbeidet med klubbene. Landslagsjefen må ha en faglig tyngde og inneha organisatoriske egenskaper. Han må samarbeide nært med Olympiatoppen. Han skal være engasjert av NGTF, og være uavhengig av klubbene. 8

4. Valg av rekruttmodell: Mål: På en kvalitetsmessig måte, utvikle grunnleggende ferdigheter hos gymnastene fra 7 til og med 13 år, som gir muligheter for internasjonale prestasjoner i senior alder. Øvelsesutvalget og konkurranseopplegget i LUM-prosjektet benyttes f.o.m. 8 år. Dette må gjøres i forhold til gjeldende barneidrettsbestemmelser. Parallelt må det arbeides med utvikling av trenere. Tiltak / gjennomføring: Organisering: Inngå forpliktende samarbeidsavtaler mellom NGTF og aktuelle klubber som legger til rette for en kvalitetsmessig utvikling av grunnleggende ferdigheter hos gymnaster i aldersgruppen 7-13 år. Aktivitetene kan organiseres i fellesskap med andre klubber eller separat i hver klubb. Forslag til målsetninger for en klubb som har inngått forpliktende samarbeidsavtale: 12 gymnaster i aldersgruppen 7 til 10 år, 6 gymnaster i aldersgruppen 10-12 år og 4 gymnaster fra 13 år og eldre. 5. Mål: De mest talentfulle følges spesielt opp innenfor et felles opplegg. Attraktivt konkurranseopplegg for alle aldersklasser tilpasset barneidrettsbestemmelsene. For å kunne bli en samarbeidsklubb med NGTF settes det følgende krav: Klubben må stille med tilstrekkelig tilgjengelighet mht. treningstider, og stille med moderne utstyr. Klubben må ha minst en trener på trener 2 nivå, og i løpet av fire år ha minst en trener på trener 3 nivå. Gjenytelser fra NGTF: En årlig rekruttsamling Oppsøkende virksomhet fra sentral trener i NGTF. Veiledning / oppfølging av gymnastenes treningsopplegg Regionale samlinger i regi av NGTF. Definisjoner av toppidrettsutøvere og morgendagens utøvere. Toppidrettsutøver er de som jevnlig oppnår medalje og poengplasseringer i internasjonale mesterskap. Morgendagens utøvere er de som på varierende alders og prestasjonsnivåer fra 14-års alder driver kvalitetsutvikling gjennom en langsiktig progresjonsplan som normalt vil føre fram til toppidrettsnivå. Tidshorisont: Å skape topputøvere i herreturn tar minst ti år, og satsingen må derfor ha en tidshorisont på ti år. På Forbundstinget i 2008 legges det fram en evalueringsrapport som viser resultater så langt, samt videre planer. 9

Målsetninger i mesterskap. Siden mesterskapene ikke faller sammen i tid, er det i målsetningene tatt med mesterskap som ikke kommer om nøyaktig to, fem eller ti år. Det tas forbehold om eventuelle endringer i sykluser for mesterskap og kvalifiseringskrav for deltakelse i VM /OL. Målsetningene tar utgangspunkt i dagens reglement. 10 års perspektiv: 2015: VM: o Blant de 18 beste i lagkonkurransen (13.-18. plass kvalifiserer to utøvere til OL i 2016.). o En utøver blant de 12 beste i mangekampen. o Minst tre plasseringer blant de 12 beste, med muligheter for finale plass i enkeltapparater. 2014: EM: o Blant de 12 beste (seedet gruppe) i lagkonkurransen. o En utøver blant de seks beste i mangekampen. o Minst tre finaleplasser, med sjanser for medalje i enkeltapparater. Nordisk mesterskap: o Seier i lagkonkurransen. o Seier individuelt. o Minst seks medaljer i enkeltapparater, hvorav fire gull. 2013: VM: o Blant de 18 beste i lagkonkurransen. o En utøver blant de 12 beste i mangekampen. o Minst tre plasseringer blant de 12 beste, med muligheter for finale plass i enkeltapparater. 5 års perspektiv: 2009: VM: o 20 ± 2 plasseringer i lagkonkurransen. o Minst en utøver i mangekampfinale (24 beste) o Minst to utøvere blant de 24 beste i enkeltapparater. 2008: EM: o Blant de 15 beste i lagkonkurransen. o Minst en utøver i mangekampfinalen. o Minst tre plasseringer blant de 24 beste i enkeltapparater. 10

Nordisk mesterskap: o Seier i lagkonkurransen. o Seier individuelt. o Tre gull i enkeltapparater. OL: o En norsk deltager. 2 års - perspektiv. 2007: VM: o Stille med lag (Seks utøvere). o Kvalifisere en utøver til OL i 2008. 2006: EM: o Stille med fullt lag, kapabelt til å bli beste nordiske nasjon. Nordisk mesterskap: o Minst andreplass i lagkonkurransen. o Medalje individuelt i mangekampen. o Seks medaljer i enkeltapparater. Angående målsetninger for juniorer. For juniorer er bare EM og nordisk mesterskap aktuelt. Målene for juniorene vil tilsvare målene som er satt for seniorer i påfølgende mesterskap. Målene for juniorene i 2006 vil altså tilsvare målene for seniorene i 2008 osv. Kommentarer til målsetningene. Ut fra olympiatoppens definisjon av toppidrett, vil vi med disse målsetningene fra EM i 2014 møte de krav som stilles til resultater. Målsetningene som er satt vil imidlertid på et tidligere tidspunkt møte definisjonens omtale av morgendagens utøvere. Vi føler således at målsetningene er ambisiøse nok til å ledsage en toppidrettsatsing, samtidig som et visst gangsyn er bevart. 6. Organisering nasjonalt senter: Det skal opprettes et nasjonalt treningssenter i Oslo. Det nasjonale senteret ivaretar de beste seniorene som har mulighet til å satse (må bo i Oslo-området). NGTF har ansvaret for det nasjonale senteret. Trenere i det nasjonale senteret vil ha kontakt / oppsøkende virksomhet mot lagene som har inngått en forpliktende samarbeidsavtale med NGTF (rekrutt og junior-utøvere). Juniorer som landslagssjefen godkjenner kan også være tilknyttet det nasjonale senteret dersom de ønsker det. 11

Antall gymnaster: Nasjonalt senter bør ha: Senior: 8 gymnaster I løpet av den første fireårs perioden må det fylles opp gymnaster hele veien i systemet slik at vi har en kontinuerlig tilgang på gymnaster. De første årene legges det videre opp til en mer fleksibel (delt) løsning der det vil være mulig for gymnastene å trene i sin lokale klubb, og trene i det nasjonale senteret i samlingsperioder. Trenerkapasitet: Når hele modellen er etablert vil behovet for trenerkapasitet være: Landslagssjef, senior 4 trenere deltid, rekrutt/junior/senior Hovedtrener på det nasjonale senteret fungerer også som landslagssjef. Hovedtrener bør ha erfaring med utvikling av internasjonale gymnaster. Treningsmengde: 13-16 år: 15-20 timer pr. uke Junior: 20-25 timer pr. uke Senior: 23-30 timer pr. uke Forberedelsesarbeid for å nå et internasjonalt nivå: Forutsetninger for å nå målene. For å ha mulighet til å oppnå de målsetningene som er satt, er det flere forutsetninger som må være tilstede. For det første må både mengden og kvaliteten på den daglige trening økes betraktelig. For å få til dette må forholdene rundt utøverne legges tilrette på en måte som tillater økt bruk av tid til trening. I praksis vil dette si økonomiske støtteordninger, og eventuelt samarbeid med læringsinstitusjoner. Heving av kvaliteten på trening avhenger av en heving av kompetansen, særlig blant trenerne, men også blant utøverne. Utøvernes holdninger vil også være en viktig faktor her. Det må jobbes med å innarbeide et mer bevisst forhold til ambisjoner, og viljen til å legge ned det arbeidet som kreves for å nå langt. Konkrete tiltak. Tidligere og hyppigere internasjonal representasjon. Økt samlingsaktivitet (samarbeid med andre nasjoner). Delvis sentralisering av aktiviteten for juniorene. Sentralisering av aktiviteten for seniorene. Ansettelse av landslagssjef, og trenere for junior og aldersbestemte landslag (se side 8-9 om organisatorisk modell.). Økonomiske støtteordninger for utøverne. Formalisert samarbeid med fysioterapeut og lege. Trener- og lederutdanning 12

7. Økonomiske midler og hva de økonomiske midlene skal benyttes til: NGTF s inntekter NGTF s inntekter kommer i hovedsak fra tre kilder. Det er kontingent fra medlemmene, konkurranselisens og tilskudd fra NIF. Den største andelen av inntektene kommer fra breddeaktivitetene våre - både direkte og indirekte. I tillegg kommer inntekter fra stevner som Landsturnstevne og Gymnaestradaer, samt varesalg. Dette er inntekter som ikke er faste, men som varierer mye fra år til år. I årene framover må det arbeides for å kunne legge til rette for en fortsatt økning i budsjettet, samtidig som det må jobbes intensivt med å spare inn kostnader der hvor det er mulig. En økning vil være avhengig av at vi klarer å få inn nye inntektskilder. Parallelt med det øvrige utviklings- og omstruktureringsarbeidet må det iverksettes arbeid med å få en hovedsamarbeidspartner for NGTF i forhold til konkurranse- /toppidretten. Økonomiske forutsetninger for toppidrett NGTF vil i overskuelig framtid ikke oppnå støtte fra Olympiatoppen da vi er langt unna det sportslige nivået som der er nødvendig. Det betyr at vi må stå for økonomien i toppidrettssatsningen selv. Med en begrenset økonomi blir det derfor nødvendig å gjøre noen valg av strategisk og politisk karakter. Tilrettelegging av en toppidrettsmodell med Turn Menn som satsningsområde forutsetter at det framskaffes nye friske midler. Vi tror at vår satsning også vil være interessant for noen der ute i næringslivet (og vårt forbund har i tillegg en spennende substans). Kunsten blir å selge inn / markedsføre NGTF sine verdier på en fordelaktig måte, og til det må vi snarest engasjere et sponsorfirma med inngående kunnskap om salg av idrett. Målet må være å komme i gang med dette arbeidet snarest mulig, og ha tegnet sponsorkontrakter for kr. 220.000 innen utgangen av oktober 2004. Dersom forbundstinget vedtar toppidrettssatsning for Turn Menn, må det foretas en gjennomgang og vurdering av hvor mye de øvrige grenene skal få av støtte fra forbundet de nærmeste årene. En gjennomgang av hvilken servicegrad de enkelte grenene skal ha fra administrasjonen må også vurderes. Det er i dag knyttet ca. 1,7 årsverk til konkurransegrenene. I tillegg kommer den tid som generalsekretær bruker på saker relatert til grenene. Dette utgjør til sammen ca. kr. 650.000,- på årsbasis. Det vil være naturlig at valg av satsningsgren også får betydning for den andel av administrasjonens totale innsats de enkelte grenene får. I de etterfølgende beregninger forutsettes det at 0,5 årsverk vil bli brukt på Turn Menn. 13

Milepelsplan Å få en toppidrettsmodell på plass er en prosess som nødvendigvis må ta noe tid. Det skal ansettes landslagssjef og flere trenere, en halv administrativ stilling skal på plass enten ved intern ommøblering eller ved nyansettelse, et nasjonalt toppidrettssenter skal opp og gå, og på noe sikt skal også flere regionale toppidrettsmiljøer etableres. En milepelsplan kan se slik ut: toppidrettsmodellen vedtas på forbundstinget i Trondheim i mai 2004 adm. stilling for turn menn utvides til 50% fra og med høsten 2004 landslagssjef/-trener ansettes i 2005 nasjonalt toppidrettsenter etableres i Oslo i 2005 motta støtte fra Olympiatoppen fra 2010 (kommer i tillegg til NGTF s egne midler) Økonomiske rammer Skal det være noen mening i satsingen må aktiviteten komme på plass snarest mulig. Dette betyr bl.a. at en landslagssjef/-trener må være på plass primo 2005 og at alle nødvendige avtaler med de aktive, rundt et toppidrettssenter, klubbenes medvirkning og tilrettelegging av skoletilbud er ordnet innen sommeren 2005. Ut fra disse forutsetninger vil et toppidrettssenter i Oslo senest være i drift fra høsten 2005. Vi antar at til sammen 12 15 gymnaster (junior og senior) vil delta i opplegget fra 2005. Kostnader ved oppstart i 2005 KR Landsalgssjef 50% + reiser, kontor etc. 350 000,00 Trenere 200 000,00 Halleie 70 samlingsdøgn 100 000,00 Fysikalsk behandling 20 000,00 Samlinger (en samling i utlandet koster 150.000,-) 150 000,00 Trener / dommerutvikling 100 000,00 Internasjonale invitasjonskonkurranser 200 000,00 VM / EM 200 000,00 Nordisk 70 000,00 Støtteordning / stipend gymnaster 80 000,00 1 470 000,00 14

Kostnader ved full drift KR Landsalgssjef lønn kr. 500.000 * 1,3 = 650.000 + reiser, kontor etc. 700 000,00 Trenere 400 000,00 Halleie (Oslo turn betaler 370.000 pr år for sitt konkurranseparti) 200 000,00 Fysikalsk behandling 20 000,00 Samlinger (en samling i utlandet koster 150.000,-) 150 000,00 Trener / dommerutvikling 100 000,00 Internasjonale invitasjonskonkurranser 300 000,00 * VM / EM 250 000,00 Nordisk 100 000,00 Støtteordning / stipend gymnaster 150 000,00 ** 2 370 000,00 * 300.000 holder til ca 12 konk med 3 utøvere på hver. Ved full drift skal vi ha 16 utøvere ** Stipendet kan ha som formål å dekke en andel av husleie, skolepenger eller reiseutgifter I tillegg kommer hvert år: Komitemøter 20 000,00 Norges Cup 20 000,00 Åpen rekruttsamling uten egenandel 40 000,00 Jury representasjon 10 000,00 Materiellutvikling 10 000,00 Div drift turn menn 100 000,00 Med dette som grunnlag er det i modellen under satt opp en matrise som viser hvilken økonomi som trengs for å gjennomføre den foreslåtte modellen og hvordan midlene fordeler seg på innsatsområder. Forutsetningen her er en opptrapping over 3 år. Utgangspunktet er årets budsjett med ca. Kr. 500.000, - via Kr. 1.570.000,- i 2005 til Kr. 2.470.000,- i 2007. Dernest er det fra og med 2007 beregnet 5% lønns- og prisstigning. 8. Finansiering; Utøver, klubb, forbund og eksterne midler: Modell: År Aktivitetsmidler Sponsorer Klubber Til disposisjon NGTF NGTF 2004 Kr. 500.000,- Kr. 0,- Kr. 0,- Kr. 500.000,- 2005 Kr. 1.110.000,- Kr. 220.000,- Kr. 240.000,- Kr. 1.570.000,- 2006 Kr. 1.310.000,- Kr. 330.000,- Kr. 360.000,- Kr. 2.000.000,- 2007 Kr. 1.540.000,- Kr. 450.000,- Kr. 480.000,- Kr. 2.470.000,- * Dette er nettobeløpene i frie midler, eventuelle kostnader ved avtalene er ikke regnet med. 15

Forutsetninger: NGTFs aktivitetsmidler økes til 1.110.000 i 2005, 1.310.000 i 2006 og 1.540.000 i 2007: Dette krever en forankring i hele vår organisasjon om at det er riktig å øke budsjettposten toppidrett Turn Menn med ovenstående beløp. Klubbene betaler inngangsbillett pr. gymnast pr. år: Det er i Veien mot toppidrett utredet hvor mye midler som har vært brukt til våre konkurransegrener på alle plan. En spørreundersøkelse til klubbene som har utøvere på høyeste nivå forteller oss bl.a. at gjennomsnittlig kostnad pr. utøver innen Turn Menn er på Kr. 36.700,-. Frem til senteret er fullt utbygd vil inngangsbilletten settes til kr. 20.000 pr. gymnast pr. år. Når senteret er fullt utbygd, vil inngangsbilletten settes til kr. 30.000,- pr. gymnast. Man får inn tilstrekkelig med sponsormidler: Man må ha inn minimum en generalsponsor, og to til tre hovedsponsorer. Vi må innen utgangen av oktober 2004 finne en sponsor eller flere som er interessert i en bredde og topp - pakke. 9. Kritiske suksessfaktorer: For å lykkes med satsingen er det mange faktorer som må være til stede. To faktorer som spesielt peker seg ut er disse: Utøvernes holdninger og motivasjon. Utøverne må legge ned store treningsmengder for å kunne nå toppen. Olympiatoppen opererer med en mal som tilsier 10.000 treningstimer før man har potensial til topplasseringer internasjonalt. Det betyr at utøverne må ha den nødvendige motivasjon, vilje og selvdisiplin til å holde høy treningsintensitet over en periode på minst 10 år. Klubbenes vilje til å støtte opp om opplegget, og til å sende de beste gymnastene til det nasjonale senteret. Det er ved at de beste utøverne trener sammen under landslagssjefens opplegg at man har mulighet til å skape at samkjørt landslag. Det betyr at landslagssjefen må ha så høy kompetanse at det ikke kan stilles spørsmål verken ved autoritet eller faglig dyktighet. Økonomi. Sponsorinntektene utgjør en betydelig andel av budsjettet og er en usikker inntekt. Dersom sponsorinntektene uteblir /delvis uteblir, må NGTF garantere for beløpene. Hvis dette inntrer må sponsormidlene dekkes inn ved å redusere andre poster i budsjettet. I tillegg forutsetter budsjettet at klubbene støtter opp om prosjektet for at det skal kunne gjennomføres slik skissert her. 16

Vedlegg 1: Mal for forpliktende samarbeidsavtale mellom: Klubb X og Norges Gymnastikk- og Turnforbund Avtalens varighet: Fem år, med mulighet til forlengelse i ytterligere fem år. Plikter: Rettigheter: Avtalen kan sies opp med ett års varsel av begge parter. Underskrift klubb Underskrift NGTF 17

Vedlegg 2: Mal for avtale vedr. opprettelse av nasjonalt senter mellom: Oslo Turnforening og Norges Gymnastikk- og Turnforbund Avtalens varighet: Fem år, med mulighet til forlengelse i ytterligere fem år. Plikter: Rettigheter: Avtalen kan sies opp med ett års varsel av begge parter. Underskrift Oslo Turnforening Underskrift NGTF 18