Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet 2008-2014 Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015
NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon
Bakgrunn for Bifangstprosjektet I St. meld. nr.8 (2005-2006), Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) omhandler utilsiktet bifangst av sjøfugl i tiltakskapitelet 10.8. Der står det under regjeringen vil: «- på egnet måte sørge for bedre dokumentasjon av bifangstproblematikken» DN fikk tildelt midler til å «utrede omfanget av bifangst av sjøfugl i norske fiskerier.» i tildelingsbrevet for 2007
Bakgrunn for Bifangstprosjektet II I nytt mandat fra MD til styringsgruppen for SEAPOP (av 22.12 06) står det; «Styringsgruppen skal videre gi en vurdering av hvordan SEAPOP kan bidra til en bedre dokumentasjon av bifangstproblematikken, innen 1. mars 2007». Arbeidet startet opp med en workshop 21.-22.4.2008.
EUs handlingsplan for reduksjon av utilsiktet bifangst av sjøfugl i fiskeredskap (2012) Tiltak Identifisere svakheter/inkonsekvenser i dagens forvaltningstiltak i EU og ikke-eu sjøområder Samle bifangstdata der denne informasjonen er begrenset, anekdotisk eller ikke finnes Iverksette forebyggende tiltak der informasjon indikerer at bifangst skjer Gjennomføre opplæring av fiskere mht forebyggende tiltak og rapportering av bifangst Stimulere til at forskning omgjøres til praktisk og effektive forebyggende tiltak i alle type fiskeredskaper
NINAs Bifangstprosjekt Forprosjekt; 2008 Fase 1; 2009-2011 Fase 2; 2012-2015 (evt 2016)
Involverte i prosjektet NINA - prosjektmedarbeidere: Øystein Aas (Lillehammer) - *prosjektleder Kirstin Fangel (Lillehammer) * Line C. Wold/ Jon G. Dokk (Lillehammer) Signe Christensen-Dalsgaard (Trondh.) Tycho Anker-Nilssen (Trondh.) Kim Magnus Bærum (Lillehammer) Lomvi Samarbeid med HI - J.H. Vølstad og K. Nedreaas Fiskeridirektoratet - M. Overvik
Referansegruppe Bestående av representanter fra: Miljødirektoratet Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Norges Fiskarlag Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Lunde
Forprosjekt Litteraturstudie Identifisering av fokusfiskerier Blant annet gjennom workshop Forskningsplan Anbefaling av videre studier
Bifangstproblematikkens natur Bevaring Etikk fiskere forbrukere (evt. markedskrav) Økonomi tap av agn merarbeid markedskrav (miljøsertifisering)
Litteraturstudie Bifangst av sjøfugl på verdensbasis Linefiske på sørlige halvkule Bifangst av albatrosser og petreller Senere også i nordlige havområder Linefiske i N-Atlanteren, NØ Stillehavet Drivgarnfiske etter laks Før 1992 (N Stillehavet) Havhest Nå mer generell fokus for kartlegging av alle fiskerier (trålkabel, not, garn osv)
Bifangst i linefiske - globalt Review i Anderson et al. (2011), Endang Species Res Data fra 68 fiskerier, men der BPUE er estimert for 32 fiskerier Bifangst av ca 160 000 sjøfugl/år Øvre range er ca 320 000 sjøfugl/år Pga usikkerhet i estimater fra Norsk, Islandsk, Færøysk, Russisk og Namibisk flåte.
Norsk fokus: linefiske Overflatebeitende sjøfugl mest utsatt (havhest, havsule, storjo, stormåker, sildemåke m.fl.) Flere eksperimeltelle studier som har dokumenter omfang Område Måned/år Avbøtende tiltak Antall kroker Havhest fanget Havhest /1000 kroker Kilde Midt-Norge Mai, 1996 Ingen 56.700 99 1.75 Løkkeborg 1998 Setterør 56.700 28 0.49 Tjalkeskremme 56.700 2 0.04 Nord-Norge Oktober, 1997 Tjalkeskremme 279.000 9-10 0,03-0,04 Dunn & Steel (2001) Setterør 481.500 6 0.01 Midt-Norge Juni, 1998 Setterør +/- tjalkeskremme 139.000 25 0.18 Dunn & Steel (2001) Tjalkeskremme 62.200 0 0 Midt-Norge August, 1998 Ingen 70.000 74 1.06 Løkkeborg 1999 Setterør 70.000 6 0.09 Kort tjalkeskremme 70.000 2 0.03 Lang tjalkeskremme 70.000 0 0
Norsk fokus: garn I Alkeslag i Nord-Norge (Strann et al. 1991) Vårtorskefiske i Trondheimsfjorden Ærfugl (Follestad og Strann, 1991 & Auran 1997) Rognkjeksfiske Ærfugl, praktærfugl, havelle (Follestad og Strann, 1991) Alkefugler (pers. komm. Arne Bjørge) Ærfugl Bs<f
Norsk fokus: garn II Gjenfunn av ringmerkede sjøfugl Storskarv, smålom, toppskarv, praktærfugl, lomvi Garn/ruser (men begrensninger i metoden) Anekdotisk dokumentasjon
Storjo Havhest Gråmåke Krykkje Storskarv Polarlomvi Lomvi Svartbak Alkekonge Sildemåke Lunde Alke Ærfugl Teist Toppskarv
Ulike arter, ulike tilpasninger I Sjøfuglers evne til å dykke varierer 200 180 160 140 Dybde (m.) 120 100 80 60 40 20 0 Lomvi Polarlomvi Alke Lunde Havelle Praktærfugl Teist Laksand Toppskarv Horndykker Havsule Ærfugl Storskarv Smålom Svartand Storlom Sjøorre Havhest Store måker Krykkje Data fra Cramp (1977), Piatt & Nettleship (1985) og Schreiber og Burger (2001).
Ulike arter, ulike tilpasninger II 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km Avstand fra kolonien Måker < 1 km Lunde 10-200 km Krykkje Lomvi & alke Toppskarv < 20 km Teist < 5 km 1 m 2 5 10 m 20 50 100 m 200 500 1000 m Kontinentalsokkelen Tareskogen Ærfugl < 1 km Fjæresonen Pelgisk dykkende Pelagisk overflatebeitende Kystbundne overflatebeitende Kystbundne fiskespisende Kystbundne bentisk beitende
Oppdeling av utvalgte sjøfuglarter i økologiske grupper (modifisert etter Anker-Nilssen 1994) med status på Norsk rødliste for arter (Kålås et al. 2010), der CR= kritisk truet, EN= sterkt truet, VU= sårbar og NT= nær truet. Pelagisk dykkende sjøfugl Pelagisk overflatebeitende sjøfugl Kystbundne dykkende sjøfugl Fiskespisende Bentisk beitende Kystbundne overflatebeitende sjøfugl Lomvi CR Havhest NT Smålom Ærfugl Hettemåke NT Polarlomvi VU Havsvale Storlom NT Stellerand VU Fiskemåke NT Alke VU Stormsvale Islom Havelle Sildemåke Lunde VU Havsule Gulnebblom NT Svartand NT Gråmåke Alkekonge Storjo Horndykker Sjøorre NT Svartbak Tyvjo NT Gråstrupedykker Toppand Makrellterne Krykkje EN Toppdykker NT Bergand Rødnebbterne Lappfiskand VU Kvinand Storskarv Toppskarv Siland Laksand Teist VU
Årlig rate (%) for bestandsendring for fastlandskoloniene av sjøfugl de siste 10 årene, 2003-2013 (kilde: SEAPOP) Havhest Havsule Krykkje Alke Lomvi Polarlomvi Alkekonge Lunde Storskarv Toppskarv Ærfugl Storjo Polarmåke Svartbak Gråmåke Sildemåke Pelagiske arter Kystbundne arter ÅRLIG RATE (%) FOR BESTANDSENDRING 2003-2013 1 Spitsbergen -5 2-5? 2 Bjørnøya -6 6 8-4 10-4 3 Hornøya Pelagiske -7 9arter -1 12-1 Kystbundne arter Tabell 1c 4 Hjelmsøya -1 3-13 1 8-2 4-7 1 10 5 Grindøya -6 6 Jan Mayen Symboler 7 Anda 3-3 + 2% p.a. oppgang 8 Røst -15-12 -7-29 -2-8 -6-9 20? ± Stabil (< ± 2% p.a.) 9 S Helgeland -8-9 -28-2% p.a. nedgang 10 Sklinna 40-2 7 4-10 0-4 -7-19 3 Ukjent 11 Runde 4-4 -29-7 -25-2 5 Hekker ikke 12 Hordaland? Data finnes 13 Rogaland Signifikante trender 14 Vest-Agder 1-2 25-6 1-1 -3 er uthevet 15 N Skagerrak 0-7 1) Alle overvåkingsfelt i fylket medregnet Teist
Forprosjekt Forprosjekt (2008). Litteraturstudie Identifisering av fokusfiskerier (bl a workshop) Torskefiske garn- Troms og Finnmark Rognkjeksfiske Drivgarnfiske etter makrell sommer-sør for 62 N Forskningsplan - anbefaling Fase 1 - Overordnet kartlegging av alle fiskerier gjennom spørreundersøkelse Fase 2 - Etablering av referanseflåte i fokusfiskerier
Fase 1 2008-2011. Kartleggingsstudie av bifangst i kystfiskerier, med fokus på garn og linefiske Rapport: Fangel et al. 2011 Vi jobber nå med en vitenskapelig artikkel og resultater som presenteres her er derfor markert med «Fangel et al. in prep»
Fase 1 - Målsetning Estimere bifangstrater i ulike kystfiskerier som grunnlag for utvelgelse av videre bifangststudier i fiskerier som er mest utsatt for bifangst av sjøfugl Spørreundersøkelse som metode for datainnsamling om bifangst av sjøfugl Beregningsmetode for bifangstestimater (diskutert i artikkel) slik at estimert total bifangst av sjøfugl for hele flåten (oppskaleringen) blir best og sikrest mulig
Fase 1 Datainnsamling I Spørreundersøkelse Intervjuer av fiskere om bifangst sist tur (n=118) Kystfiskerier; fartøy < 15 m Mai 2009-mai 2010; 70% i mars-juni Nord-Norge; fiskeområde 00, 05, 04, 03. Fiskerier; Torskefiske (garn, line) Blåkveitefiske (garn, line) Rognkjeksfiske (garn) (Drivgarnfiske etter makrell- droppet pga minimalt fiske)
Fase 1- Datainnsamling II HIs kystreferanseflåte 20 fartøy < 15 m Rapporterer bifangst hele året 2006-2009 Nord-Norge; fiskeområde 00, 05, 04, 03. Fiskerier brukt i denne fasen; Torskefiske (garn, line)
Fase 1 - Resultat Bifangstrater i ulike kystfiskerier Spørreundersøkelse som metode for datainnsamling om bifangst Best egnet beregningsmetode for bifangstrate med hensyn til oppskalering for hele fiskeriet
Fase 1 Data (Fangel et al. in prep)
Bifangst fordelt på sjøfugl (Fangel et al. in prep) Fishery Cod _GN CodHaddock_LL Greenl. Halibut_ GN Greenl. Halibut_ LL Lumpfish_GN Total Species\ Data source Survey Ref. fleet Survey Ref. fleet Survey Survey Survey Ref. fleet Surv ey Ref. fleet Northern fulmar 1 120 1 2 2 25 29 122 Auks 4 79 1 19 222 24 Cormorants 1 39 6 7 39 Seagulls 40 2 2 2 6 40 Ducks 1 1 Northern gannet 1 2 2 1 Total 6 279 4 2 2 27 30 222 69 503
Bifangstrater og estimert bifangst 2009 (Fangel et al. in prep) Data-set Fishery Analysis Mean bycatch/trip SE RSE n Total no.of trips as scaling factor Estimated no. of seabirds taken as bycatch 2009 Survey 1 CodHaddock_LL 0.22 0.13 0.59 18 15027 3305 1954 1 Greenl. Halibut_GN 0.25 0.15 0.60 8 352 88 77 1 Greenl. Halibut_LL 1.93 1.08 0.56 14 NA 1 Lumpfish_GN 1.58 0.37 0.23 19 NA 1 Cod_GN 0.10 0.05 0.50 58 31329 3133 1566 Ref.fleet 1 Cod_GN 0.10 0.03 0.30 455 31329 3133 940 Ref.fleet 2 Cod_GN 0.11 0.03 0.31 455 31329 3446 940 Survey 2 Cod_GN 0.17 0.12 0.72 58 31329 5325 3759 2 CodHaddock_LL 0.19 0.10 0.53 18 15027 2855 1503 Analyse 1 = grand total mean, Analyse 2 = mean vektet på område (R survey package, Lumley 2012) SE
BPUE bifangst per innsatsenhet (Fangel et al. in prep) Også her skiller rognkjeks- og blåkveiteline fisket seg ut, data fra spørreundersøkelsen Mean no. bycatched seabirds (/net/day) Mean no. bycatch seabirds (/1000 hooks) SE RSE n Cod_GN 0.002 0.001 0.536 58 CodHaddoc_LL 0.064 0.040 0.624 19 Halibut_GN 0.002 0.002 0.662 8 Halibut_LL 0.294 0.186 0.632 14 Lumpfish_GN 0.038 0.012 0.303 19
Fase 1 - Diskusjon I Rognkjeksfiske og blåkveite-linefiske skiller seg ut med spesielt høye bifangstrater Spørreundersøkelse som metode for datainnsamling om bifangst Spørreundersøkelsen gir «troverdige data» Bifangstratene varierer mellom fiskeriene Bifangstrate i kystreferanseflåten i samme størrelsesorden som bifangstrate basert på data fra spørreundersøkelsen
Fase 1 Diskusjon II Datainnsamling ved spørreundersøkelse var vanskeligere enn først antatt Vanskelig å få dekket mange fiskerier pga stor spredning i tid og rom, vanskelig å rekruttere egnet personell for intervjuer, vanskelig å finne tidspunkt som passet fiskerne, ømfintlig tema Kostbar datainnsamling
Fase 1 Diskusjon III Best egnet beregningsmetode for bifangstrate med hensyn til oppskalering for hele fiskeriet Ingen signifikant sammenheng mellom bifangst av sjøfugl og fiskefangst i vårt datasett bifangst per tur et riktigere mål for oppskalering enn «landet kg fisk» Bifangstrate varierer mellom områder bør bruke estimator som vekter område????
Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto