33333333 Klimaregnskap 2012 Side 1 av 20
Aust-Agder fylke 2012 112 772 innbyggere 15 kommuner 9 157 kvadratkilometer Aust-Agder fylkeskommune 2012 978 årsverk Omsetning 1655 millioner kr Fylkeskommunen styres politisk av fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år. Aust-Agder fylkeskommune har som hovedoppgaver å levere kvalitetstjenester til innbyggerne i fylket og å videreutvikle en livskraftig landsdel. Fylkeskommunene forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen av landets økonomi. Den fylkeskommunale virksomheten har stor betydning for den enkeltes hverdag. Noen tall for tjenestene i 2012: Videregående opplæring med 4371elever og 1043 lærekontrakter Kollektivtransport for ca. 5,1 millioner busspassasjerer Drift og vedlikehold av 1 566 km fylkesveg Tannhelsetjeneste med 26399 ferdig behandlet Kulturtilbud med bibliotek og 632 skoleforestillinger Fylkeskommunen er også en regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen som myndighetsorgan, og ved å legge til rette for næringsutvikling med 103 millioner kroner i 2012. www.austagderfk.no Side 2 av 20
Forord Aust-Agder fylkeskommune legger med dette frem det femte årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. For å sette nødvendig fokus på flere sider ved organisasjonens ressursbruk er årets klimaregnskap videreutviklet ved at det også omfatter utslipp fra virksomhetens avfall. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2012 var på 588 tonn CO2-ekvivalenter uten avfall og 651 tonn CO2 ekvivalenter når utslipp knyttet til avfall også er inkludert. Basert på sammenliknbare tall viser regnskapet en reduksjon av virksomhetens utslipp på 3 % fra året før. Det er bred internasjonal enighet om at global oppvarming er en av de største og mest alvorlige utfordringer vi som verdenssamfunn står overfor. I følge FNs klimapanel er økte utslipp av klimagasser hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og det haster å finne løsninger som reduserer de globale utslippene drastisk. Aust-Agder fylkeskommune har derfor valgt å ta en aktiv rolle, og iverksette tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter i utviklingsland (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt investering i klimavennlige prosjekter i utviklingsland land. Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del kvoteprosjekter, særlig mot store vannkraftprosjekter og såkalte kjølegassanlegg. Fylkeskommunen har derfor valgt å kjøpe klimakvoter av såkalt The gold standard for å sikre at vår utgift bidrar til reduksjon av de globale klimagassutslippene. Det er viktig å understreke at Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Klimaregnskapet følges opp med konkrete tiltak som innarbeides i virksomhetens økonomiplan, for å sikre god gjennomføring. Årets regnskap viser en beskjeden reduksjon i utslipp og viser at fylkeskommunen må øke sin innsats for å redusere de samlede utslipp. Arendal, 14.juni 2013 Arild Eielsen fylkesrådmann Side 3 av 20
Innholdsfortegnelse Forord side 3 Slik er klimaregnskapet laget side 5 Klimaregnskap 2012 side 6 Klimaregnskap 2012 fordelt på virksomheter side 10 Energiregnskap 2012 side 12 Avfallsregnskap 2012 side 14 Endringer i utslippsnivå og datakvalitet side 15 Klimatiltak i egen organisasjon side 16 Regionale klimatiltak side 18 Arendal videregående skole, avdeling Tyholmen Side 4 av 20
Slik er klimaregnskapet laget Klimaregnskapet for 2012 er basert på innrapporterte forbrukstall fra fylkeskommunens virksomheter. Tallmaterialet er godkjent av fylkesrevisjonen for å sikre at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mer nøyaktig. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG protokollen), som er den metoden som anvendes som standard av selskaper verden over. Protokollen er resultat av et mer enn ti år langt samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og miljøbevegelsen, og var i 2006 grunnlag for ISO normen 14064 I. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: karbondioksyd (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorholdige klimagasser (SF6, HFK og PFK) og er omregnet til CO2 ekvivalenter. Metodikken baserer sin klimarapportering på tre nivåer (scope) av utslipp: Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller disponeres av fylkeskommunen: Drivstofforbruk i forbindelse transport med egne biler, bruk av motorredskap, traktorer og anleggsmaskiner. Tjenestereiser med ansattes egne biler inngår i scope 1. Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Dette nivået omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi: Energi til belysning, drift og oppvarming av fylkeskommunens bygningsmasse. Omfatter også utleid areal der fylkeskommunen er kjøper av energien, og areal som fylkeskommunen leier, men selv står for innkjøp av energi. Scope 3: Indirekte utslipp (frivillig rapportering) Utslippene er et resultat av virksomhetens aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres direkte av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har valgt å rapportere på tjenestereiser med fly, tog, buss og taksi, samt avfall. Eksempel på utslipp som ikke er inkludert er fylkeskommunens kjøp av kollektivtransport og ansattes reiser til og fra jobb. Side 5 av 20
Note Andel Tonn CO2 Faktor (gram CO2- utslipp pr. enhet) Forbruk Enhet Kategori Klimaregnskap 2012 Klimaregnskap 2012 CO2-fokus har utarbeidet de ulike faktorene som beregning av klimagassutslipp bygger på. Faktorene er oppgitt i regnskapet. Noen av de viktigste og minst standardiserte faktorene er kommentert i notene. Forbrukstall er hentet fra fylkeskommunens regnskapssystem. Der det har vært nødvendig å estimere forbrukstallene er dette kommentert i notene. Scope 1: Direkte utslipp 1 Egengenerering av olje Fyringsolje liter 10000 2540 25,4 4 % Egengenerering av gass Propangasskg 3157 2946 9,3 0 Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Bensin liter 4185 2312 9,7 1 % Bruk av egne kj.tøy og maskiner Diesel liter 106339 2543 270,4 42 % Tjenestereiser bil pkm 1246156 141 175,8 27 % 6 Delsum 490,6 75 % Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøpt energi) Grønn strøm Strøm kwh 16105133 0 0,0 0 % 2 Fjernvarme Varme kwh 1950575 30 59,1 9 % 3 Delsum 59,1 9 % Scope 3: Indirekte utslipp 4 Tjenestereiser fly pkm 229893 141 32,4 5 % 5 Tjenestereiser buss pkm 151192 28 4,3 1 % 7 Tjenestereiser taksi pkm 2128 188 0,4 0 % 9 Tjenestereiser tog pkm 75566 19 1,4 0 % 8 Avfall (forbrenning mv.) 49% sortertkg 448393 140 62,6 10 % 10 Delsum 101,1 15 % Totalt utslipp av klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter 650,9 Note 1: Kjemiske og fysiske prosesser: Landbruksdriften ved Tvedestrand videregående skole avd. Holt landbruksskole er ikke inkludert. Her skjer det utslipp av klimagasser i forbindelse med husdyr og jordbruksdrift, og binding og utslipp av klimagasser i forbindelse med skogbruksvirksomheten. Note 2: Aust-Agder fylkeskommune kjøpte i 2012 strøm med opprinnelsesgaranti fra LOS iht. EUs fornybardirektiv og Forskrift av OED 1.1 2008. Dette garanterer for at strømproduksjonen er fornybar. Note 3: Utslippsfaktor for fjernvarme er beregnet med faktorer oppgitt av CO2-fokus. Disse er basert på energimiks (bioenergi-strøm-olje/gass) rapportert fra de aktuelle fjernvarmeprodusentene i Risør, Grimstad og Arendal. Note 4: Indirekte utslipp (Scope 3) er det frivillig å inkludere i virksomhetens klimaregnskap. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å inkludere tjenestereiser med fly, Side 6 av 20
tog, buss og taksi, men ikke båttransport som antas å utgjøre en svært liten andel av tjenestereisene. Tjenestereiser med personbil inngår i scope 1. Note 5: Mengde flyreiser er basert på kostnader kodet som flyreiser i fylkeskommunens økonomisystem. Basert på VIA Travel Environmental Report for fylkeskommunens flyreiser i 2011 og forutsatt samme reisemønster og kostnadsnivå i 2012 som i 2011 er det beregnet en utslippsfaktor på 61 gram CO2-ekvivalenter pr. flykrone. FNs klimapanel har påpekt at klimaeffekten av utslippene fra luftfart kan være betydelig høyere enn fra andre utslippskilder, fordi en del av utslippene skjer i høye luftlag. I følge CO2-fokus hersker det usikkerhet om dette, og etter deres anbefaling er det ikke brukt tilleggsfaktor. 2 virksomheter har ikke kodet flykostnader på riktig måte, for disse er klimagassutslipp for flytransport satt identisk med kalkulert nivå for 2011. Note 6:Antall kjørte kilometer er beregnet på grunnlag av utbetalt kjøregodtgjørelse og passasjergodtgjørelse. Utslippsfaktor for lett kjøretøy er satt til 171,9 g/km (CO2-fokus). Det er i gjennomsnitt 1,22 i bilen ved tjenestekjøring slik at utslippet blir 141,1 g/km. Note 7:Transportvolumet er basert på kostnader kodet som buss i fylkeskommunens økonomisystem. Leie av buss inngår ikke. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm). 1 pkm=1,08 kr eks. mva. CO2-fokus har beregnet utslippsfaktor for buss på 28 g/pkm. 2 virksomheter har ikke kodet busskostnader riktig og for disse er transportvolumet satt identisk med 2011. Note 8: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som tog i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm). 1 pkm=1,57 kr eks. mva. CO2-fokus har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 1,8 g/pkm. Note 9: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som taksi i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i priser fra Agder Taxi på 31 kr/km og samme samkjøringsrate som ved tjenestekjøring med ansattes egne biler (1,22) slik at taksi koster 26 kr/pkm eks. mva. CO2-fokus har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 188 g/pkm. Note 10: klimagassutslipp fra avfall er i hovedsak knyttet til forbrenning. Mengden restavfall til forbrenning er utslagsgivende. Fylkeskommunen hadde i 2012 en andel restavfall på 51 %. Det gir i henhold til CO2-fokus en utslippsfaktor på 140 g CO2 pr. kg i gjennomsnitt for alt avfall. Avfall knyttet til bygg og anlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet. Indikatorer og figurer til regnskapet 2008 2009 2010 2011 2012 Reduksjon Utslipp av klimagasser pr. ansatt (tonn 2,7 0,84 0,73 0,63 0,60 78 % CO2-ekvivalenter): (0,66 1 ) Utslipp av klimagasser pr. 31,6 2,9 1,3 0,6 0,8 97 % kvadratmeter varme bygg (kg/m2): Tjenestereiser pr. ansatt i kilometer 2 : - 1727 1642 1755 1743-1 % Utslipp i gram CO2 pr. km reise: 146 144 144 126 3 14% 1 Utslipp knyttet til avfall er inkludert 2 Omfatter ikke reiser med fylkeskommunens egne kjøretøy 3 Nye utslippsfaktorer i forhold til tidligere. Resulterer i lavere beregnet utslipp. Side 7 av 20
Tallene indikerer at fylkeskommunen er på god vei til å realisere sitt mål om 80 % reduksjon i klimagassutslippene fra 2008 til 2014. Tallene viser også at forbedringene i hovedsak er knyttet til bygg, mens det ikke har funnet sted reduksjoner knyttet til ansattes tjenestereiser. Reduksjon i utslipp pr. km reise i denne beregningen er et utslag av lavere utslippsfaktorer for flyreiser i 2012 enn tidligere. 600 500 400 300 2009 2010 2011 2102 200 100 0 Scope 1: Direkte utslipp Scope 2: Innkjøpt energi Scope 3: Tjenestereiser Utslipp fordelt på scope(nivåer). Direkte utslipp fra egen virksomhet har økt betydelig. Tjenestereiser og avfall inngår i scope 3, som utgjør 20 % av de totale klimagassutslippene når tjenestereiser med ansattes egne biler er inkludert i scope 1 fra 2012. Det er valgfritt å inkludere scope 3 i klimagassregnskapet. Ved sammenlikning av klimaregnskapstall med andre virksomheter er det viktig å ha dette i mente. 600 500 400 300 200 100 2009 2010 2011 2012 0 Bygg: elektriske apparater, sveising, belysning og oppvarming Kjøretøy og transport Andelen av utslippene knyttet til bruk av egne kjøretøy og transport (tjenestereiser) er stabilt, og utgjør en dominerende del av utslippene. Utslipp knyttet til oppvarming og drift av bygg har økt fordi avfall er innlemmet i beregningsgrunnlaget. Side 8 av 20
person km Klimaregnskap 2012 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 buss tog fly bil 2009 104 52 276 1295 2010 108 75 246 1146 2011 200 28 323 1204 2012 155 77 235 1274 Figurene viser hvordan tjenestereiser målt i personkilometer fordeler seg på ulike transportmidler i 2009-2012. Totalt utgjorde tjenestereisene i gjennomsnitt pr. ansatt 1727 km i 2009, 1575 km i 2010, 1761 km i 2011 og 1745 km i 2012. Tog, fly, buss og taksi blir nå kodet i økonomisystem slik at tallmaterialet er mer nøyaktig enn tidligere. Den totale reisevirksomheten pr. ansatt er stabil, likeledes bilbruk og utnyttelse av mulighetene for samkjøring. Elbil og sykkel utgjør 0,1 % av tjenestereisene. Gjennomsnittlig utslipp i gram CO2 pr. km reise er i ikke redusert. For å redusere virksomhetens utslipp knyttet til tjenestereiser må innsatsen på dette feltet økes. De folkevalgtes reiser inngår noe feilaktig som en del av de ansattes reiser i likhet med tidligere år. Persontransport med fylkeskommunens egne kjøretøy (scope 1) kommer i tillegg og er beregnet 4 til ca. 285 000 personkilometer, dvs. 22 % av alle tjenestereiser med bil og 17 % av tjenestereiser totalt. Det er ingen tydelig endring i andel transport med egne kjøretøy. 4 Forutsetninger for beregning av persontransport med egne transportmidler: a) samme antall passjerer pr. kjøretøy som ved tjenestereiser med bil b) 90 % av bensinen brukes til persontransport og bensinforbruk 0,8 l pr. mil c) 90 % av diesel brukes til persontransport og dieselforbruk 0,6 l pr. mil (for Blakstad vgs.forutsettes 5 % og Tvedestrand og Åmli vgs. med 20 % av dieselforbruket til persontransport). Side 9 av 20
Totalt utslipp pr. ansatt Sum Scope 3: Indirekte utslipp (tjenestereiser) Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøp av energi) Scope 1: Direkte utslipp (fyringsolje og drivstoff) Klimaregnskap 2012 Klimaregnskap 2012 fordelt på virksomheter Alt tallmateriale for klimaregnskapet er innhentet på virksomhetsnivå. Dette gir et godt grunnlag for et presist klimaregnskap. Pga. samlokalisering oppføres fylkeshuset som egen enhet. Fylkeshuset omfatter alle fylkeskommunalt ansatte med arbeidssted på fylkeshuset. Utslipp knyttet til reiser mv. i regi av folkevalgte og energi- og arealbruk hos leietakerne på fylkeshuset inngår også i Fylkeshuset. Strømsbu videregående skole flyttet inn i nye bygg og ble til Sam Eyde videregående skole i august 2012. Virksomheten er i denne rapportene benevnt som Strømsbu videregående skole. Utslipp av klimagasser fordelt på fylkeskommunens virksomheter (tonn CO2-ekvivalenter): Arendal vgs. 3,2 0,0 10,4 13,7 0,1 Strømsbu vgs. 19,6 44,7 19,5 83,9 0,4 Dahlske vgs. 14,9 6,9 9,7 31,5 0,2 SMI-skolen 3,3 0,0 0,3 3,6 0,1 Tannhelsetjenesten 19,2 0,0 3,3 22,5 0,3 Møglestu vgs. 7,0 0,0 1,8 8,7 0,1 AAbk* 4,4 0,0 1,3 5,7 0,4 Risør vgs. 12,0 7,4 5,0 24,4 0,4 Fylkeshuset 81,5 0,0 26,2 107,7 0,7 Tvedestrand og Åmli vgs. 58,0 0,0 6,6 64,6 0,7 Setesdal vgs. 16,9 0,0 4,9 21,8 0,3 Blakstad vgs. 250,5 0,0 12,3 262,8 2,7 *Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Virksomheter med lave utslipp av klimagasser (0-0,5 tonn pr. ansatt årlig): Arendal vgs., Møglestu vgs., Strømsbu vgs, SMI-skolen, Dahlske vgs., Tannhelsetjenesten, Aabk, Setesdal vgs. og Risør vgs. har bare 33 % av fylkeskommunens totale utslipp av klimagasser. Dette er virksomheter uten store direkte utslipp, uten oljefyring og med moderat reiseaktivitet. Side 10 av 20
Virksomheter med gjennomsnittlige utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn pr. ansatt): Fylkeshuset og Tvedestrand og Åmli vgs. har til sammen 26 % av utslippene. Fylkeshuset peker seg ut med store utslipp fra tjenestereiser. En av årsakene til at fylkeshuset peker seg ut er at folkevalgtes reiser inngår i tallene. Oljefyring ved Tvedestrand vgs. avd. Holt er årsaken til at denne virksomheten har utslipp over gjennomsnittet for fylkeskommunen. Virksomheter med høye utslipp av klimagasser (mer enn 1,5 tonn pr. ansatt): Blakstad vgs. er eneste virksomhet i denne kategorien. Den har 10 % av de ansatte og 40 % av fylkeskommunens totale utslipp. Blakstad vgs. har svært høye utslipp knyttet til utstrakt bruk av anleggsmaskiner i undervisningen. Det jobbes med bruk av biodiesel, B30 som kan redusere utslippene betydelig fra 2013. 300 250 200 150 100 50 0 Figuren viser virksomhetenes totale utslipp (tonn CO2-ekvivalenter klimagassutslipp). Virksomhetene er sortert fra venstre mot høyre mot etter synkende utslipp pr. ansatt. Side 11 av 20
Energiregnskap for 2012 Energiregnskapet bygger på de samme forbrukstallene som danner grunnlag for klimaregnskapet. Regnskapet omfatter energibruk knyttet til bygg og innkjøp av energibærere til egne maskiner og transportmidler, og energibruk knyttet til tjenestereiser med ansattes egne biler. Enhet Mengde Faktor Energi, kwh Andel Note Elektrisk strøm kwh 16105 100 1 16105100 81 % Fyringsolje liter 10000 9,78 97 800 0 % 1 Fjernvarme kwh 1950575 1 1950575 10 % 2 Delsum bygg inkl. el. Utstyr 18153475 91 % Diesel Liter 148233 9,9 1470400 7 % 3 Bensin Liter 34142 9,1 311700 2 % 3 Propan Kg 3157 12,8 40300 0 % 3 Delsum transportmidler, maskiner og sveiseutstyr 1107312 9 % Totalt energiforbruk 19975900 5 100 % Note 1: Oppgitt forbruk i liter er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av DNV. Det er ikke tatt hensyn til virkningsgrad, bare energiinnholdet i innkjøpt energibærer. Note 2: Basert på målt energileveranse til de aktuelle byggene. Energitap forbundet med leverandørens produksjon og leveranse inngår ikke. Note 3: Innkjøpt diesel er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av CO2-fokus. Energibruk med ansattes egne biler er beregnet ut fra typisk forbruk og sammensetning av bil og dieselbiler i Norge oppgitt av CO2-fokus. Virksomhetens totale energiforbruk i 2012 var 20,0 GWh, en økning på hele 20 % i forhold til 2011 og på sammen nivå som i 2010. 3 % av økningen skyldes at tjenestereiser med ansattes egne biler er inkludert i regnskapet fra 2012. Kaldere vær og større oppvarmingsbehov enn 2011 forklarer også en del av økningen. Hovedforklaringen er trolig at det i deler av året ble driftet dobbelt opp med bygningsmasse i forbindelse flytting fra Strømsbu videregående skole og etablering av Sam Eyde videregående skole. Fylkeskommunen har som mål å effektivisere energibruken i forhold til 2009 med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Energiforbruket i 2012 viser 2 % økt energibruk i forhold til 2009. Endringer i tjenesteproduksjonen og vær er ikke tatt i betraktning. Elektrisk strøm utgjorde 81 %, og resten er i hovedsak fjernvarme og diesel til kjøretøy. Energiforbruk knyttet til bygg utgjorde 90 % av totalt energiforbruk. Fylkeskommunen har 5 19 288 630 kwh eksklusive tjenestereiser med ansattes egen biler (sammenlikningsgrunnlag i forhold til årene 2009-2011). Side 12 av 20
Millioner kwh (GWh) Klimaregnskap 2012 som mål å fase ut fyringsolje som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. I 2012 ble det brukt oljebrennere til oppvarming 3 steder, men bare et sted som hovedoppvarmingskilde. Fyringsolje sto for mindre enn 0,5 % av total energibruk. 25 20 15 10 5 fossilt drivstoff fjernvarme fyringsolje strøm 0 2009 2010 2011 2012 Figuren viser hvordan energiforbruk har variert i perioden 2009 2012, og hvordan energibruken fordeler seg på ulike energibærere. Det er en vedtatt målsetting at minst 55 % av oppvarmingsbehovet i 2014 skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Forutsetter en at halvparten av energibruken i bygg går til oppvarming, er den andelen av oppvarmingen som dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fyringsolje i 2012 på ca. 20 %. I 2013 vil denne andelen øke når Sam Eyde videregående skole som varmes med flisbasert fjernvarme, øker sin kapasitet. 350 300 250 200 150 100 50 0 Figuren viser virksomhetenes energibrukknyttet til drift og oppvarming av bygg i kwh/m2. Det mangler relevante tall for tannhelsetjenesten og Aabk som leier lokaler. Omfang bygningsareal, byggets energieffektivitet og bruk er utslagsgivende for energibruk. Side 13 av 20
Avfall Avfall inngår i scope 3 i GHG-protokollen, dvs. indirekte utslipp som det er frivillig å rapportere på ved utarbeidelse av klimaregnskap. Som en klimanøytral virksomhet har fylkeskommunen forpliktet seg til kontinuerlig innsats for å redusere sitt klimafotavtrykk. Det er knyttet ressursbruk og klimagassutslipp til produksjon og transport av varer som kjøpes inn til fylkeskommunens virksomhet. For å redusere fylkeskommunens klimafotavtrykk er det viktig å minimere avfall. Det er likeledes viktig å ha rutiner og ordninger som sikrer at mest mulig av avfallet går til materialgjenvinning eller energigjenvinning. Det er i 2012 for første gang beregnet klimagassutslipp for levert avfall fra virksomheten. Nedenfor presenteres mer detaljerte tall for levert avfall. Avfall knyttet til bygg og anlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet. Totalt leverte fylkeskommunen 448 tonn avfall i 2012, herav 228 tonn usortert avfall. Av sortert avfall var det mest papp/papir (81 tonn), glass/metall (43 tonn), mat (36 tonn) og trevirke (29 tonn). Totalt ble 49 % av avfallet sortert. Med unntak av små mengder spesialavfall går alt sortert avfall til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning. Avfallsmengder er redusert med 57 tonn og sorteringsgraden er økt med 5 %. Mengden usortert avfall er redusert med 54 tonn. 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Restavfall,forbrenning Treavfall Spesialavfall Plastikk,gjenvinning Papir,gjenvinning Organisk,gjenvinning Glass og metal,gjenvinning Industr.inert avfall,deponi EE-avfall,gjenvinning Figuren viser avfallsmengde i kilo for ulike fraksjoner ved 10 virksomheter. Aabk og tannhelsetjenesten mangler relevante tall for sine avfallsleveranser. Mengde og type avfall og sortering av avfall varier stort mellom virksomhetene. Mengde restavfall til forbrenning er utslagsgivende for klimagassutslippene. Best på sortering er Møglestu videregående skole (78 %), SMI-skolen (75 %) og fylkeshuset (69 %). Miljøfyrtårnsertifiseringen har stort fokus på avfall og er en garanti for gode avfallsrutiner. Side 14 av 20
Endringer i utslippsnivå og datakvalitet Klimaregnskapet for 2009, 2010, 2011 og 2012 er basert på innrapporterte forbrukstall, og tallmaterialet er godkjent av fylkesrevisjonen de tre siste årene. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mere nøyaktig. Datakvaliteten ble kraftig forbedret fra 2008 til 2009 6. Fra 2009 til 2010, og ytterligere til 2011 ble datakvaliteten forbedret på kvantifisering av utslipp knyttet til tog og bussreiser. Endret metodikk i 2011 viser større bussbruk enn tidligere beregning. Leie av buss er fanget bedre opp. Utslippene knyttet til forbruk av propangass til sveising inngår i regnskapet for 2010 og 2011. Tallene for 2009, 2010 og 2011 er ellers direkte sammenliknbare. I 2012 inkluderes utslipp fra avfall og tjenestereiser med taksi. Kostnadstall for reiser med tog, buss, tog og taksi hentes direkte fra økonomisystemet etter at det ble innført koding for dette i 2011. Dette antas å gi økt presisjon i klimaregnskapet hvor kvantifisering av utslipp knyttet til flyreiser stadig utgjør den største usikkerheten. I 2012 er det benyttet nytt klimaregnskapsprogram (Cemasys) som bygger på andre utslippsfaktorer enn tidligere program (DNV). Tabellen viser hovedtall fra fylkeskommunens klimagassregnskap og måltall for 2014. 2008 2009 2010 2011 2012 Mål 2014 Strøm og fjernvarme 1817 7 174 8 25 9 16 59 Kjøretøy 498 441 498 10 439 11 466 12 Fyringsolje 76 89 104 45 25 0 Flyreiser 92 63 63 77 32 13 Buss- og togreiser - 6 7 12 6 Avfall - - - - 63 Tonn CO2-ekvivalenter 2484 772 697 607 651 497 Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2482 tonn CO2 - ekvivalenter i 2008 til 651 tonn CO2-ekvivalenter i 2012, dvs. 74 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti. Fra 2011 til 2012 er beregnede utslipp økt med 44 tonn. Økningen beror på at utslipp fra avfall er inkludert i klimagassregnskapet. Økt bruk av fjernvarme slår også uheldig ut i klimagassregnskapet, selv om dette utslaget er i tråd med mål om energiomlegging. Fylkeskommunen har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser i forhold til 2008 med 80 % innen 2014 og 90 % innen 2020. Utviklingen hittil er tilfredsstillende og målsettingen for 2014 vil bli nådd dersom en i kommende 2 år klarer årlige reduksjoner på lik linje med 2010 og 2011. 6 Endring i datakvalitet fra 2008 til 2009 har sannsynligvis gitt relativt økte utslippstall i 2009. 7 Forbruk av strøm og fjernvarme er basert på presise tall. Utslipp knyttet til energiproduksjonen er satt til 0,108 kg CO2- ekvivalenter pr. kwh. 8 Det brukt en faktor for fjernvarme på 0,118 kg CO2-ekvivalenter for fjernvarme. Det er kjøpt strøm uten opprinnelsesgaranti. 9 Det brukt en faktor for fjernvarme på 0,021 kg CO2-ekvivalenter for fjernvarme. Det er kjøpt strøm med opprinnelsesgaranti. 10 Sveisegass er innlemmet fra 2010 med 22 tonn CO2-ekvivalenter. 11 Sveisegass utgjør 13 tonn CO2-ekvivalenter. 12 Sveisegass utgjør 10 tonn CO2-ekvivalenter. 13 Ny utslippsfaktor reduserer kalkulerte utslipp med 25 tonn CO2-ekvivalenter. Side 15 av 20
Klimatiltak i egen organisasjon Miljøfyrtårnsertifisering: Arendal videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Åmli ble sertifisert i 2012. Det pågår sertifiseringsarbeid på Sam Eyde videregående skole og Setesdal videregående skole. Målt etter antall ansatte er 54 % av fylkeskommunens virksomheten sertifisert. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet. Det antas at virkningen har inntruffet gradvis fra 2010. Klimanøytral fylkeskommune: Fylkeskommunen benytter klimanøytralitet som arbeidsmetode og har rutiner for føring av klimagassregnskap, fokus på klimatiltak og kjøp av klimakvoter for å kompensere egne utslipp. Dette påvirker fylkeskommunens virksomhet i klimavennlig retning og har gitt utslippsreduksjon på 74 % siden 2008. Strøm med opprinnelsesgaranti: For fylkeskommunens egen virksomhet har en fra 2009 inngått avtaler med Fjordkraft om revisorsertifisert kjøp av kraft med opprinnelsesgaranti fra fornybare energikilder. Dette gav betydelig reduksjon i fylkeskommunens utslipp av klimagasser i 2009, 2010 og 2011. Det er inngått tilsvarende avtale med LOS fra 2013. Sam Eyde videregående skole: Sam Eyde videregående skole er bygd med svært strenge miljø- og energikrav. Energiforbruket er kalkulert til å bli ca.100 kw pr. kvadratmeter årlig. Byggetrinn 2 vil stå ferdig i 2013. Byggene vil ha flisbasert fjernvarme som hovedoppvarmingskilde. Bygningsmassen som tidligere huset Strømsbu videregående skole blir for en stor del avhendet i 2013, og medføre betydelig energieffektivisering. I 2013 flyttes store deler av tidligere Blakstad videregående skole til Sam Eyde noe som legger til rette for ytterligere energiøkonomisering og energiomlegging. Sam Eyde videregående skole, juli 2012 Side 16 av 20
Aust-Agder kulturhistoriske senter Langsæ: Etter gjennomført arkitektkonkurranse med sterk vekt på energieffektivitet er det under oppføring et nybygg på 10 000 m2 med passivhusstandard. Et passivhus er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk, enn vanlige bygninger har. Klimaundervisning Fylkestinget har mål som å styrke klima- og miljøundervisningen i fylkets videregående skoler. Gjennom fylkeskommunens 20 fagfora er klima og miljø løftet opp som ett av fire hovedområder som det særlig skal rettes fokus mot i undervisningen. Temadager med klimaundervisning ved Dahlske videregående skole og undervisning knyttet til oppføring av boliger med passivhusstandard ved Blakstad videregående skole er eksempler på dette. Gjennom det EU-finansierte Lifelong Learning Programme avslutter Aust-Agder fylkeskommune et partnerskap i et internasjonalt Comenius Regio prosjekt i 2013. Aust- Agder fylkeskommune v/ Dahlske videregående skole har i samarbeid med Norfolk County Council (UK) hatt fokus på utendørs læringsmetodikk, klimaendringer og såkalte bærekraftige skoler, samt måter å evaluere nye og eksisterende undervisningsopplegg i forhold til dette. Prosjektet har overføringsverdier som ble presentert på avslutningskonferanser i begge land. I åpningstalen på den norske konferansen la fylkesordføreren spesielt vekt på internasjonalt samarbeid innen klimaproblematikken, samt muligheten for skolene til å bruke Dahlske-modellen når det gjelder planlegging og gjennomføring av et klimaseminar. Ladbare biler: Det ble i 2012 kjøpt inn to elbiler ved Tvedestrand og Åmli videregående skole. Det pågår innkjøpsprosess med sikte på kjøp av ytterligere 5 ladbare biler i 2013. Formåler er at ansatte skal høste erfaringer med ladbare biler, at de ikke nødvendigvis må disponere bil for å utføre sin jobb og at virksomhetenes utslipp av klimagasser skal reduseres. Utslippskutt fra fylkeskommunale dieselkjøretøy : Klimaregnskapet for 2010 viste at fylkeskommunens mål for reduksjon i klimagassutslippene bare kan nås dersom utslipp fra egne kjøretøy blir vesentlig redusert. For 2011-2013 er det derfor igangsatt et prøveprosjekt for fullskala bruk av biodiesel, B30 ved Blakstad videregående skole. Prosjektet har hatt oppstartsvansker og biodiesel er derfor ikke benyttet i 2012. Kjøp av klimakvoter kompensere for utslipp Fylkeskommunen har vedtatt (i 2008) å være klimanøytral for egen virksomhet. Det innebærer fokus på utslippsreduksjoner. For å kompensere for restutslippene har en valgt å kjøpe Frivillige klimakvoter fra Klima og forurensningsdirektoratet (Klif). Det selges både EUA kvoter og CER kvoter. EUA kvoter innebærer en utslippsrettighet av klimagass i et EU-land. Ved kjøp av slike kvoter slettes denne utslippsrettigheten. CER kvoter utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. En kvote tilsvarer ett tonn redusert utslipp. Ved kjøp av kvoter bidrar en til å styrke etterspørselen, som videre stimulere investorer til å satse på klimavennlige prosjekter som fremmer utviklingen i fattige land. Siden 2004 er registrert 4600 prosjekter i 76 u-land hvor investorer i 50 i- land har investert 215 milliarder USD (http://cdm.unfccc.int/about/index.html). Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del av disse kvoteprosjektene, særlig store vannkraftprosjekt og såkalte kjølegassprosjekter. Kritikken handler om at addisjonalitets- Side 17 av 20
prinsippet ikke er fulgt (dvs. at CDM-subsidiering ikke skal brukes hvis prosjektet uansett vil bli realisert og med mindre prosjektet gir reelle kutt i utslippene). FN har da også justert regelverket og aksepterer ikke lenger nye prosjekter av denne typen. EU har på sin side forbudt bruk av disse kvotene. Et problem er imidlertid at man ikke har endret dette med tilbakevirkende effekt. Derfor er det fremdeles kvoter fra denne type prosjekter i sirkulasjon. For å unngå at man kjøper inn kvoter fra slike prosjekter velger fylkeskommunen i 2012 å kjøpe inn kvoter av såkalt The gold standard. Disse utstedes for prosjekter som gir positive miljøeffekter både lokalt og globalt, samt at addisjonalitetsprinsippet er enkelt å dokumentere. Prosjektene består hovedsakelig i produksjon av fornybar energi fra enten vind eller biomasse, og avfallsdeponiprosjekter. Fylkeskommunen har kjøpt frivillige klimakvoter for 2012 ut fra et estimert utslipp på 550 tonn CO2. Klimaregnskapet viser at det må kjøpes kvoter for ytterligere 101 tonn CO2- ekvivalenter for å kompensere for virksomhetens utslipp av klimagasser i 2012. Kostnaden for å kompensere for virksomhetens utslipp i 2012 blir totalt ca. kr 35 000. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter blir det knyttet en lokal kostnad til disse utslippene, det gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere virksomhetens utslipp. Kvoteprisene har falt de siste årene og dette reduserer den bedriftsøkonomiske motivasjonen for gjennomføring av tiltak. Kvotekjøpet støtter opp under de internasjonale virkemidler for reduksjon av klimagasser som er framforhandlet av FN. Alternativ metode for kompenserende tiltak deponigassprosjekt i Tanzania Fylkestinget vedtok i 2010 under en del forutsetninger å investere ca. 1 million i reduksjon av klimagassutslipp fra Buhongwa dumpsite i Mwanza city, Tanzania. Arendal kommune og Asplan Viak AS gjorde tilsvarende beslutninger. Investeringen innrettes i henhold til FNs Clean Development Mechanism (CDM-mekanismen). Det har ikke lyktes ikke å fullfinansiere prosjektet og fylkestinget vedtok i april 2012 å avslutte dette prosjektet. Regionale klimatiltak Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og i tråd med FNs metodikk, ble det også i 2012 iverksatt viktige tiltak som tilrettelegging for en mer klimavennlig utvikling i samfunnet rundt oss. Dette er tiltak som ikke virker inn på virksomhetens eget klimaregnskap. Grønt batteri kraftutveksling med kontinentet Kraftutveksling mellom Norge og Europa legger til rette utfasing av fossile energikilder i Europa. Å legge til rette for at Agder inntar en viktig og fordelaktig posisjon som grønt batteri er en hovedsatsing i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Klimapartnere: Sammen med UNEP/Grid-Arendal og Arendal kommune, etablerte Aust-Agder fylkeskommune det næringslivsbaserte nettverket FN-by Klimapartner, nå Klimapartnere. Siden 2010 har Aust-Agder fylkeskommune tatt hovedansvar for Klimapartnere som har vokst til landets største næringslivsbaserte klimanettverk. I april 2013 teller nettverket 42 private og offentlig virksomheter med rundt 22 000 ansatte i begge Agderfylkene. Side 18 av 20
Klima og energiplan for Aust-Agder: I regional planstrategi for Aust-Agder ble det høsten 2012 vedtatt oppstart av Klima- og energiplan for Aust-Agder i 2014. Fylkeskommunen vil invitere regionale aktører inn i planarbeidet for å konkretisere satsinger i henhold til ambisjonene i Regionplan Agder 2020. Kollektivtransport: Som ansvarlig for kollektivtransporten i fylket, innførte Aust-Agder fylkeskommune i 2009 strengere klima- og miljøkrav til kollektivselskapene og etablerte samtidig et miljøfond hvor det årlig tilføres 1 million kroner til utviklings- og miljøtiltak hos kollektivselskapene. Agder Wood: Agder Wood er program som inviterer utbyggere i Agder til å bygge energi- og klimavennlig. Pilotprosjektene får gratis rådgivningsstøtte, opplæring og profilering. Aust- Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder står bak prosjektet. Se omtale av pilotprosjektene på hjemmesiden www.agderwood.no. Ventus Offshore: Ventus Offshore er et nettverk for bedrifter som ønsker å utvikle tjenester knyttet til EU`s store satsing på havvindmøller (Offshore wind). Fylkeskommunen samarbeider med Vest- Agder fylkeskommune om å drifte og finansiere nettverkets aktiviteter. Oljefri: Oljefri-kampanjens overordnede mål er utfasing av alle oljefyrer i Norge. Dette vil redusere utslippene av klimagasser med 1,6 millioner tonn CO2 i året. Oljefri er et nasjonalt prosjekt i regi av Naturvernforbundet som er igangsatt flere steder i landet. Med støtte blant annet fra fylkeskommunen startet kampanjen opp i Kristiansandsregionen i 2012 og med planer for resten av Agder i løpet av prosjektperioden på 4 år. Hurtigladere: Fylkeskommunen har tatt initiativ til og bidrar med finansiering sammen med Vest-Agder fylkeskommune til etablering av hurtigladestajoner i Agder. Det ble i 2012 åpnet hurtigladestasjoner i Arendal og Kristiansand, og avsatt midler til etablering av ytterligere 4 stasjoner i 2013. Biogass: Fylkeskommunen gjennomførte en forstudie om mulighetene for utnyttelse av biogass til energiformål i Aust-Agder i samarbeid med Agder renovasjon og Aust-Agder bondelag. Forstudien viste at mulighetene for lønnsom i Aust-Agder med gjeldende rammebetingelser er knyttet til behandling av våtorganisk avfall. Regional FOU og innovasjon: Klima, miljø og energi var også i 2012 et viktig satsingsområde for Regionalt forskningsfond Agder. I 2012 ble det bevilget 1,2 millioner kroner til to regionale bedriftsprosjekter og 2 millioner kroner til 4 store regionale kvalifiseringsprosjekter innen energi, miljø og klima. Høsten 2012 utlyste fondet 12 millioner kroner til regionale bedriftsprosjekter innen energi/miljø/klima og kultur/opplevelse. I tillegg hadde fondet utlysning av forprosjekter med løpende behandling mesteparten av 2012. Flere av de bevilgede prosjektene gjaldt energi, miljø og klima. Side 19 av 20
www.austagderfk.no www.aust.agderfk.no Side 20 av 20