Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 38/16 Endring i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS Saksnr: 16/04644-8 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Møtedag: 16.11.2016 Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Høring: Endring i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS Høringssvar fra fakultetene og StOr Hva saken gjelder «Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS» ble revidert og vedtatt i utdanningsutvalget 18.09.2013. Praktisering av reglene viser at det er behov for presisering av begrep internasjonal og lokal søker ved UiS. Iflg. utdanningsutvalgets mandat er det utvalget som fastsetter felles regler og retningslinjer for institusjonens utdanningsvirksomhet. Nåværende organisering av opptak ved UiS Opptak til UiS behandles på 3 forskjellige måter: - nasjonalt via Samordna Opptak (flest grunnutdanninger) - lokalt opptak (opptaksmedarbeidere på fakultetene behandler søknader til mastergrader og videreutdanninger/enkeltemner) - internasjonalt opptak (Internasjonalt kontor saksbehandler søknader til engelskspråklige mastergrader og Norwegian Language and Culture program) Formålet med presiseringen «Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS» regulerer både lokalt opptak og internasjonalt opptak. For opptak til engelskspråklige mastergrader, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt og internasjonalt opptak, har praksis per dags dato vært at søkere uten fødselsnummer i Norge søker internasjonalt opptak. Studenter med fødselsnummer i Norge søker lokalt opptak, uavhengig av norsk eller utenlandsk utdanningsbakgrunn. Unntaket er for nordiske statsborgere med utdanning fra nordiske land som, uavhengig av fødselsnummer, også søker lokalt opptak. Skillet mellom hvem som kan søke lokalt og internasjonalt opptak er imidlertid ikke regulert i reglementet. Problemstillingen ble tydelig i fjorårets opptaksrunde, da flere internasjonale statsborgere bosatte i Norge søkte til studieplasser ved UiS både via lokalt og internasjonalt opptak. De leverte to søknader til samme studieprogram og måtte dermed saksbehandles og rangeres i begge opptakene. En kommer her fort i kollisjon med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Følgelig ønsker utdanningsdirektøren å definere begrepet internasjonal søker. Internasjonalt kontor (IK) behandlet i 2016 ca 3500 søknader fra internasjonale søkere, mens det var ca 5100 søkere i det lokale opptaket ved fakultetene. Antall lokale (bosatte) internasjonale søkere øker. Når skillet mellom internasjonale og lokale søkere ikke er regulert i reglene oppstår det en utfordring for både søkere og saksbehandlere, både med hensyn til formelle rettigheter og dobbel saksbehandling. I tillegg bemerkes det at engelskspråklige søkere i all hovedsak forholder seg til engelskspråklige nettsider om opptaket, og at disse i utgangspunktet beskriver opptaksprosedyrer som gjelder internasjonalt opptak. Det forekommer derfor at internasjonale «lokale» søkere forholder seg til frister og ulike skjema som er adressert internasjonale søkere, fordi de ikke finner denne informasjonen på engelsk på «lokalt opptak» sine nettsider. I dag blir søkere som ikke har norsk personnummer vurdert som aktuelle for internasjonalt opptak. Dvs at dagens praksis er som beskrevet i alternativ 2 (se under), hvor internasjonale søkere med norsk personnummer anbefales til å søke lokalt opptak. 1

Behandling hittil Utdanningsdirektøren sendte 11. august 2016 ut et notat med «Høring: Endring i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS». Følgende to forslag ble fremmet: 1) For opptak til engelskspråklige masterstudier, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak, må kandidater som søker på bakgrunn av utenlandsk utdanningsbakgrunn søke internasjonalt opptak. Kandidater med norsk utdanningsbakgrunn, og nordiske statsborgere med utdanning fra nordiske land, søker lokalt opptak. 2) For opptak til engelskspråklige masterstudier, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak, må kandidater som ikke har norsk personnummer søke internasjonalt opptak. Kandidater med norsk personnummer, samt nordiske statsborgere med utdanning fra nordiske land, søker lokalt opptak. Høringsinnspill Utdanningsdirektøren har mottatt høringssvar fra fakultetene og StOr innen fristen 5. september 2016. Alle høringsinstanser bekrefter at nåværende regler krever en presisering men ønsker seg en større gjennomgang av reglene for opptak. 1. Studentorganisasjonen støtter i sin høringsuttalelse alternativ 1), men ønsker å framheve at skillet bør gå etter utdanningsbakgrunn, ikke statsborgerskap, som kan gi feil signal utad. StOr foreslår derfor å fjerne ordlyden «statsborgere» og erstatte siste del av alternativ 1 med følgende setning: Kandidater med norsk utdanningsbakgrunn søker lokalt opptak. 2. Det humanistiske fakultetet har hatt saken på intern høring i fakultetet og går inn for alternativ 2). Fakultetet finner det urimelig at norske søkere med utenlandsk utdanning skal omfattes av alternativ 1), men støtter delvis dette forslaget fordi det innebærer vurdering av alle utenlandske kvalifikasjoner av Internasjonalt kontor. 3. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet presenterer i sitt høringsinnspill tre nye forslag vedr. rangering av søkere med utdanningsbakgrunn. Disse har ikke noe direkte med høringsforslaget å gjøre, men setter lys på aktuelle problemstillinger som bør undersøkes nærmere ved en grundig gjennomgang av bestemmelsene i nåværende forskrift. Når det gjelder utsendt forslag, foreslår TN en rettelse i alternativ 2) og tilføyelse av en ekstra betegnelse merket med fet skrift under: Kandidater med norsk personnummer og gyldig oppholdstillatelse, samt nordiske statsborgere med utdanning fra nordiske land, søker lokalt opptak. 4. Det samfunnsvitenskapelige fakultet redegjør for flere problemstillinger, ettersom ingen av forslagene er en løsning på flere andre utfordringer som fakultet reiser om likebehandling og rangering av søkere med ulik utdanningsbakgrunn m.m. Fakultetet stiller blant annet spørsmål til om styrets vedtak om opptaksrammer er juridisk gyldig. Det stilles også spørsmål til om egne kvoter/opptaksrammer for søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn eller søkere som ikke er bosatt i Norden er i strid med Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Videre så argumenteres det for en sentralisering/samlokalisering av alt opptaket ved UiS for å sørge for økt likebehandling og effektivitet. Etter oppfordring fra utdanningsdirektøren om å prioritere ett av forslagene i høringen, sender SV et nytt brev hvor de støtter alternativ 1) under forutsetning av samordning mellom IK og SV når det gjelder saksbehandling i forbindelse med rangering. SV etterspør også felles interne retningslinjer for rangering av søkere med utenlandsk utdanning. Oppsummering av høringsinnspill Høringsinstans Alternativ 1 Alternativ 2 StOr X med rettelser HF X TN X med rettelser SV X 2

Ut av fire høringsinstanser er det to som støtter forslag 1), og to som foretrekker forslag 2). Endringene som er foreslått varierer fra mindre justeringer til større realitetsendringer. Ingen gir full støtte til ett av høringsforslagene, og flere påpeker behov for en større gjennomgang av regelverket og organiseringen av opptaket (rangering, opptaksrammer/kvoter og administrering). Utdanningsdirektørens vurdering Utdanningsdirektøren støtter seg i utgangspunktet til uttalelsen StOr og Det samfunnsvitenskapelige fakultet om at det er mest hensiktsmessig at skillet går etter utdanningsbakgrunn og ikke statsborgerskap/personnummer, dvs alternativ 1). Dette fordi et slikt alternativet virker tydeligere for studentene og enklere å etterfølge. I høringssvarene kommer imidlertid det fram at det er behov for en større gjennom av reglene, administreringen av opptaket og en eventuelt sammenslåing av opptaksrammer (kvoter) for lokalt og internasjonalt opptak. Utdanningsdirektøren er enig i dette og har i løpet av høsten hatt en dialog med fakultetsdirektørene om saken. Det er således blitt konkludert med at man sentraliserer alle de tre opptakene som er beskrevet innledningsvis (med unntak utøvende musikk og dans). Av hensyn til kapasitet og areal vil dette bli innført trinnvis fra 2017 og i første omgang som en matrise/gjennomgående organisering av hele fra opptaket fra 2018. En større gjennomgang av regelverket bør involvere alle relevante enheter og være ferdig før opptaksrunden 2018/2019 er publisert på nettet (oktober 2017). Ettersom det også er et stort sprik mellom konklusjonene i høringssvarene, finner utdanningsdirektøren det likevel som mest hensiktsmessig at nåværende rutiner (alternativ 2) formaliseres før en varslet omorganisering og gjennomgang av hele regelverket. Det er dette alternativet IK og fakultetene forholder seg til nå. Videre bemerker utdanningsdirektøren at dagens nettsider med informasjon for lokalt opptak samt og søknadsweb snarlig må oppdateres med engelsk informasjon. Forslag til vedtak: 2 i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS tilføyes ny litra g) For opptak til engelskspråklige masterstudier, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak, må kandidater som ikke har norsk personnummer søke internasjonalt opptak. Kandidater med norsk personnummer, samt nordiske statsborgere med utdanning fra nordiske land, søker lokalt opptak. Stavanger, 04.11.2016 Veslemøy Hagen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Magdalena Brekke og Bjarte Hoem Dokumentet er elektronisk godkjent 3

Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS Reglene trer i kraft f.o.m. opptak til studieåret 2004/2005. Endret i Utdanningsutvalget den 18.09.2013, med virkning f.o.m. opptak til studieåret 2014/2015. Fastsatt med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler 3-6 og 3-7 og Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 01.12.2005 2. 1 Virkeområde Disse reglene gjelder for opptak til mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang og for erfaringsbasert mastergrad av 90-120 studiepoengs omfang. Opptak til mastergradsprogram ved Institutt for musikk og dans følger egne opptaksregler. 2 Opptak For å bli tatt opp til et mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang eller et erfaringsbasert mastergradsstudium av 90 eller 120 studiepoengs omfang, må studenten i tillegg til generell studiekompetanse ha: a) oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang (180 studiepoeng) eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. b) eventuelle fag, emner og emnegrupper fastsatt i utfyllende regler for det enkelte mastergradsstudium, jfr. 3, og fastsatt i studieplanen for det aktuelle mastergradsstudiet. c) eventuelle særlige faglige minstekrav fastsatt i utfyllende regler for det enkelte mastergradsstudium, jfr. 3, og fastsatt i studieplanen for det aktuelle mastergradsstudiet. d) For å bli tatt opp til et disiplinbasert/yrkesrettet mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang stilles det i tillegg til krav beskrevet i pkt. a, krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet. e) For å bli tatt opp til et erfaringsbasert mastergradsstudium av 90 eller 120 studiepoengs omfang stilles det i tillegg til kravene under 2 pkt. a, evt. b og c, krav om minst 2 års relevant yrkespraksis. Fakultetene vurderer hva som er relevant yrkespraksis og kan for det enkelte studium fastsette krav om lengre yrkespraksis. f) Søkere med utenlandsk studiebakgrunn må dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravene som stilles i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning 2-2 og utfyllende regler jfr. 3. Universitetet fastsetter minimumskrav for dokumentering av engelskkunnskaper i samsvar med GSUlisten. 3 Utfyllende regler Fakultetet fastsetter nærmere krav til opptaksgrunnlag for det enkelte mastergradsstudium, herunder eventuelle faglige minstekrav og eventuelt krav om examen philosophicum og examen facultatum eller tilsvarende faglig innhold, herunder kvoteringsregler. Alle mastergradsstudier skal ha opptakskomité. Komitéen kan vurdere og rangere søknader på bakgrunn av særskilt vurdering, realkompetanse, søknader med utenlandsk utdanning og andre forhold som gjelder hvorvidt andre utdanningsløp kan godkjennes som tilsvarende. Nærmere regler fastsettes av fakultetet. I utfyllende regler kan det videre fastsettes regler om vekting av karakterer i rangeringen. Endelig opptak vedtas av dekan. 4 Betinget opptak Dersom det er færre søkere enn studieplasser, kan søkere som ikke oppfyller kravene til opptak gis betinget opptak dersom de mangler inntil 10 studiepoeng*. I utfyllende regler, jfr. 3, kan det

spesifiseres hvilke deler av opptaksgrunnlaget søkerne kan mangle for å få betinget opptak. Manglende eksamener må være avlagt innen 1 år. For søkere bosatt i utlandet med utenlandsk studiebakgrunn gis det ikke betinget opptak. 5-1 Rangering av søkere med norsk utdanningsbakgrunn a) Søkerne rangeres på bakgrunn av gjennomsnitt av samtlige eksamensresultater som utgjør opptaksgrunnlaget som beskrevet i 2 a. b) For rangering av søkere med bokstavkarakterer benyttes flg. omregningsskala som grunnlag for utregning av poengsum: A= 5 poeng B= 4 poeng C= 3 poeng D= 2 poeng E= 1 poeng c) For rangering av søkere med tallkarakterer benyttes flg. omregningsskala som grunnlag for utregning av poengsum: 1,0 1,9 = 5 poeng 2,0 2,5 = 4 poeng 2,6 3,0 = 3 poeng 3,1 3,5 = 2 poeng 3,6 4,0 = 1 poeng d) For rangering av søkere med karakterene bestått/ikke bestått eller tilsvarende, beregnes 3,5 poeng pr. beståtte eksamen. e) Det gis 0,1 tilleggspoeng pr. 60 studiepoeng ut over opptaksgrunnlaget, maksimalt 0,2 poeng. f) Det gis 0,1 tilleggspoeng pr. år for relevant praksis, jfr. 2, maksimalt 0,2 poeng. g) I tilfellet det er flere søkere med likt antall opptakspoeng, bestemmer fakultetet om søkerne skal rangeres på bakgrunn av alder eller ved loddtrekning. h) For søkere som gis betinget opptak, jfr. 4, regnes ikke manglende eksamener med i utregningen av poeng som beskrevet i pkt. g. 5-2 Rangering av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn Opptakskomiteen foretar en skjønnsmessig rangering på bakgrunn av 5-2 pkt. a. I tillegg kan pkt. b g tas i vurdering for å rangere søkerne. a) Søkers akademiske prestasjoner av samtlige eksamensresultater som utgjør opptaksgrunnlaget som beskrevet i 2a og utfyllende regler jfr. 3. b) Relevant praksis under og etter studier som gir grunnlag for opptak jfr. 2a. c) Balansert sammensetning av kandidatenes utdanningsbakgrunn på det enkelte mastergradsstudium. d) Kvalitet på utdanningsinstitusjonen hvor utdanningen for opptaksgrunnlaget ble fullført. e) Studenter som i nivå og omfang har fullført tilsvarende mastergrad nedprioriteres. f) Når flere søkere med lik rangering, bestemmer fakultetet om søkerne skal rangeres på bakgrunn av alder eller ved loddtrekning. g) Fakultetet kan fastsette utfyllende rangeringsregler jfr. 3.

6 Rangering av søkere som rangeres etter 5-1 til erfaringsbaserte mastergradsstudier Søkerne rangeres som beskrevet i 5. Det gis likevel kun tilleggspoeng for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget som beskrevet i 2 pkt.e. Det gis 0,1 tilleggspoeng pr. år for relevant praksis utover dette, maksimalt 0,2 poeng. 7 Opptak utenom rangeringsreglene Inntil 10 % av søkere kan tas opp utenom bestemmelsene i 5-1 dersom kandidaten er evaluert etter annen karakterskala enn 5-1 b d, dokumentert sykdom, funksjonshemming eller andre forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kandidater med utenlandsk studiebakgrunn bosatt i utlandet kan gis studietilbud utenom rangeringsreglene i 5-2. Dette kan gjelde søkere med ett av følgende søkergrunnlag: - Søkere til Kvoteprogrammet. - Søkere til andre humanitære stipender. - Søkere som er rekruttert gjennom faglige eller institusjonelle nettverk. 8 Søknadsfrist. Forhåndsløfte Ordinær søknadsfrist for ulike søkergrupper og frist for søknad om forhåndsløfte fastsettes av universitetet. Forhåndsløfte kan gis til søkere som oppfyller flg. vilkår: - på søknadstidspunktet fyller opptakskravene - uten tvil ville ha kommet inn ved foregående opptak - har et dokumentert behov for tidligere svar på søknaden om studieplass Inntil 30 % av studieplassene kan tildeles søkere som ber om forhåndsløfte. For søkere bosatt i utlandet med utenlandsk studiebakgrunn gis det ikke forhåndsløfte. 9 Innsending av dokumentasjon Universitetet fastsetter frister for innsending og eventuell ettersending av dokumenter, hvilken forfatning og hvordan dokumentasjonen skal leveres. 10 Utsettelse av studieplass Tildelt studieplass kan reserveres til året etter dersom det foreligger dokumenterte tungtveiende grunner. Ytterligere utsettelse innvilges ikke. *Dette kan grunnet gamle studieprogrammer i en overgangsperiode utvides til 12 studiepoeng.

Høringssvar: Endring i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS Vi vil takke for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. StOr har forståelse for at det i nyere tid har blitt funnet nødvendig at skillet mellom hvem som kan søke lokalt og internasjonalt opptak bør være regulert i reglementet for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS. Vi ser på de to alternativene presentert i høringen som et formelt vedtak på allerede eksisterende praksiser. StOr ser det som mest hensiktsmessig at skillet går etter utdanningsbakgrunn, og ikke statsborgerskap/personnummer. Det er fordi dette alternativet virker tydeligere for studentene, og enklere å etterfølge. Vi mener at å skille mellom kandidater med norsk personnummer og nordiske statsborgere fra andre vil gi et feil signal selv om dette ikke er hensikten. Vi mener at regelen for å skille mellom kandidatene bør utelukkende gå etter utdanningsbakgrunn. Dermed ønsker vi en liten endring i alternativ 1, og foreslår dermed at reglen blir; For opptak til engelskspråklige masterstudier, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak, må kandidater som søker på bakgrunn av utenlandsk utdanningsbakgrunn søke internasjonalt opptak. Kandidater med norsk og nordisk utdanningsbakgrunn, søker lokalt opptak. Med vennlig hilsen Jørgen Sjøberg, Nestleder for Utdanning, Studentorganisasjonen StOr utdanning@stor.uis.no / 51 83 24 01

Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet NOTAT MED OPPFØLGING Til: Utdanningsavdelingen Kopi til: Heidi Fosse Mathisen/Utdanningsavdelingen, Enhet for studentservice, Enhet for studentservice, Internasjonalt kontor, Eric Christian Brun/Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Carolina Hara/Institutt for matematikk og naturvitenskap Sak: 16/04644-2 Dato: 29.08.2016 Svar på høring fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet: endring i opptaksregler for master Fakultetet setter pris på at det tas initiativ til endringer av opptaksreglene for mastergradsstudier. Vi anser det likevel som uforståelig at UA og internasjonalt kontor ikke inviterte fakultetene til møtet det vises til i høringsbrevet. Utdanningsavdelingen ber om et svar på to ulike forslag som angår organisering av opptak av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn. For å kunne avgi et svar som fakultetet anser at saken fortjener, ønsker vi redegjøre for flere underliggende problemstillinger som vil berøre begge høringsforslagene. Vi kan være enige om at dagens praksis, som er gjort eksplisitt i forslag 2 må endres på en eller annen måte: Fakultetet anser intensjonen bak forslag 1 som i utgangspunktet fornuftig, men anser likevel at selve forslaget er svært lite utarbeidet, og at en rimelig tolkning av begge forslagene innebærer kvotering, noe som ikke samsvarer med 3 i opptaksreglene. Å støtte det ene eller det andre forslaget blir dermed likegyldig med mindre forslagene begrunnes tydeligere enn hva som fremgår av høringsbrevet. Kvoteringsregler Det fremgår dessverre ikke av høringsbrevet noen avklaring på hvorvidt en søknad om lokalt eller internasjonalt opptak inngår i ulike kvoter, eller hvorvidt forslagene vil berøre evt. fremtidige kvoteringsregler i utfyllende reglement. Dersom det er slik at lokalt opptak og internasjonalt opptak er tildelt et begrenset antall studieplasser i henhold til gitte opptaksrammer, følger det dessverre etter dagens praksis, at ved å skille lokalt og internasjonalt opptak, at opptaket følger kvoter, eller en «ulovfestet» regel om kvoter. Kvoteringsregler skal ifølge 3 i opptaksreglene fastsettes i utfyllende reglement for opptak til studiet. Ettersom det per i dag ikke er fastsatt «internasjonale» kvoter i utfyllende opptaksregler, er det heller ikke noen formelle holdepunkter for at en søknad som behandles via internasjonalt opptak skal konkurrere om det antall plasser som måtte være fastsatt i opptaksrammer for internasjonalt opptak. Da ville det i så fall være snakk om rangering i forhold til en kvote som ikke er fastsatt (i utfyllende opptaksregler), og at alle vedtak om opptak i de berørte programmene faktisk ikke vil være gyldige. Nåværende praksis er selvsagt akkurat like problematisk. Høringen ser ut til å tydeliggjøre at UiS beklageligvis ikke har reist dette spørsmålet. Før det fastsettes kvoter, bør det avklares hvorvidt kvotene kan være i strid med diskrimineringsloven om etnisitet. Fakultetet er ikke kjent med at UiS sin nåværende håndtering av opptak faktisk er i strid med diskrimineringsloven. Det er klart at flertallet av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn utenfor Norden er ikke-nordiske statsborgere. Derfor vil en kvotering kunne tolkes som en form for diskriminering. Dagens fordeling av studieplasser på SV-fakultetets er at halvparten av plassene på programmer hvor det er fastsatt internasjonale opptaksrammer behandles via henholdsvis internasjonalt og lokalt opptak. Dersom man sier at halvparten av studieplassene skal gå til søkere med nordisk utdanningsbakgrunn, som forslag 1 kan se ut til å innebære, vil det kunne oppfattes som en form for diskriminering (statistisk sett) av søkere som ikke har nordisk opprinnelse. Dagens praksis med kvotering synes ikke å ha en klart gjennomtenkt begrunnelse. Enhver fastsettelse av kvoter eller opptaksrammer som innebærer ulik Side 1/3

rangering ut ifra nasjonal tilhørighet, stiller krav til en dypere begrunnelse opp mot et formål om å sikre flere internasjonale studenter. Å praktisere en kvotering/separat rangering for søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn kan derimot føre til en begrensing av antallet internasjonale studenter, i forhold til hva det ellers ville ha vært dersom man ikke hadde hatt noen kvotering. Dersom dagens kvoteringspraksis ikke samsvarer med formålet, bør den endres. Dersom høringsforslag nr. 1 ikke innebærer faktisk kvotering, vil to ulike instanser, lokalt og internasjonalt opptak, være ansvarlige søknadsbehandling i samme rangeringsliste. Forslag nr.1 innebærer dessuten stor sannsynlighet for at søkere vil få sin søknad behandlet av to ulike instanser ved UiS, dersom de søker opptak til både engelskspråklige og norskspråklige programmer. Det kan hende at dette fungerer utmerket for samordna opptak, ettersom samordna opptak benytter omregningstabeller (http://www.samordnaopptak.no/info/om/lover-ogregler/omregningstabeller/index.html), slik at man har gode forutsetninger for likebehandling ved rangering av søkere. Formelt sett skal opptakskomiteen til det enkelte masterstudium rangere alle søkere. Av effektivitetshensyn blir ikke alle søkere som ikke kan rangeres etter de ordinære rangeringsreglene for norske søkere (ECTS-karaktersystem) behandlet skjønnsmessig av opptakskomiteen. I praksis er det saksbehandler som gir en rangering etter «forvaltningsskjønn», som godkjennes i komiteen. De fleste opptakskomiteene forventer dessuten at rangeringen i det store og det hele er saksbehandlet i forkant av møtene. Dette åpner for forskjellsbehandling i rangeringen, ettersom saksbehandlere i lokalt og internasjonalt opptak ikke har felles retningslinjer / samordning av opptakene. Forskjellsbehandling i rangering av søkere er svært uheldig, ettersom det kan lede til store ulemper for den enkelte student (ikke tilbud om opptak), og for universitetet, i og med at man risikerer at det tas opp relativt svakere studenter som ellers ville havnet på ventelisten. Rangering av søkere med utenlandsk grad bør dessuten samsvare med rangering av søkere med norsk eller nordisk grad som har deler av sitt utdanningsløp ved et utenlandsk lærested. For eksempel: En utenlandsk utdanningsinstitusjon utsteder en karakterutskrift til en norsk student som får denne godkjent som del av sin grad. Denne rangeres i lokalt opptak på bakgrunn av bl.a. gjennomsnittskarakter fra både norske og utenlandske resultater. Den samme utenlandske utdanningsinstitusjonen utsteder et vitnemål til en utenlandsk student. Begge studentene søker opptak til UiS. Den norske studenten blir, av UiS, gitt en vurdering på bakgrunn av den utenlandske utdanningsinstitusjonen som ikke samsvarer med vurderingen som blir gjort av den utenlandske studenten. Denne type forskjellsbehandling vil kunne oppstå i begge høringsforslagene. Kvalifisering En parallell til utfordringene som er nevnt under rangering, vil nok til en viss grad gjelde saksbehandling for kvalifikasjonskravene som er fastsatt i både i masteropptaksreglene, og i de tilhørende fagkravene som fastsettes i utfyllende regler. Forskjellsbehandling kan på nytt oppstå på grunn av manglende koordinering av saksbehandlingspraksisen. Spørsmål om hvordan kravene skal tolkes kan besvares forskjellig av de ulike instansene, og tilsvarende utdanningsbakgrunner kan vurderes forskjellig, selv om tolkningen av kravet ellers måtte være likt. Effektivitet En god del av søkerne ved lokalt opptak har utenlandsk utdanning, og fakultetet har utmerket kompetanse i forhold til saksbehandling av disse opp mot både regler for opptak og rangering til master og opp mot utfyllende opptakskrav. Fakultetet anser likevel at man kan oppnå stordriftsfordeler dersom enkelte saksbehandlere eller team har spesialområder for ulike verdensdeler eller land. Dette vil trolig øke UiS sin samla kompetanse og evne til likebehandling, både når det gjelder rangering og kvalifisering. Fakultetet mangler nok noe kompetanse i forhold den delen av saksbehandlingen som går på å verifisere autentisiteten / avdekke forfalskninger av utenlandske utdanningsdokumenter, og her anser vi det som Side 2/3

naturlig at saksbehandlere med kompetanse innenfor ulike områder bør ha et overordnet ansvar for opptak til både engelske og norske master- og videreutdanninger. Samordning Fakultetet anser dagens organisering av opptak som uheldig: en organisering som innebærer ulik saksbehandlingspraksis leder som nevnt til forskjellsbehandling og ineffektiv bruk av kompetanseressurser. Vi ønsker oss derfor et tettere samarbeid med internasjonalt opptak. Det går an å tenke seg ulike løsninger. Man bør fastsette entydige retningslinjer for saksbehandling av opptak, slik at man sikrer likebehandling av søkere med norsk og utenlandsk utdanningsbakgrunn, gjerne med supplerende omregningstabeller. Det vil være en fordel å koordinere saksbehandlingspraksis ved å organisere hyppigere møter mellom fakultetet og internasjonalt opptak, for slik å koordinere praksisen i forkant av opptakskomiteenes møter. En alternativ løsning, som trolig kan være mer effektiv, er en samlokalisering av opptak til master- og videreutdanning. En samlokalisering kan åpne for mulighet til å effektivisere saksbehandlingen: saksbehandlere kan spesialisere seg innen ulike deler av saksbehandlingen, og nærhet mellom saksbehandlere vil bedre kunne ivareta en praksis som sikrer likebehandling. Trolig vil dette også forbedre bemanningssituasjonen ved de ulike lokale opptakene: saksbehandlingen vil lettere kunne deles inn i oppgaver med ulike krav til kompetanse hos den enkelte saksbehandler. Enklere oppgaver kan for eksempel fordeles til sommervikarer eller andre med mindre kompetanse på et spesialfelt. På samme måte kan saksbehandling som krever spesialkunnskaper fordeles til saksbehandlere med mer erfaring. Dette leder fakultetet til å foreslå at den samme kompetansen som i høringsforslag nr. 1 ønskes benyttet ved opptak av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn hvor det foreligger internasjonale opptaksrammer, også benyttes i opptak av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn til masterprogrammer hvor det ikke foreligger internasjonale opptaksrammer. Konklusjon Fakultetet kan støtte et forslag som utnytter kompetansen ved UiS på en effektiv måte, samtidig som saksbehandlingen fremmer likebehandling og oppfølging av strategimålet om å øke antallet internasjonale studenter. Verken forslag 1 eller forslag 1 ser ut til å fremme slike formål på tilstrekkelig måte. Med vennlig hilsen Gro Ellen Mathisen dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Knut Sommerseth Lie, tlf.: 51 83 15 65 Side 3/3

From: Bjarte Hoem Sent: 19. september 2016 09:54 To: Lone Litlehamar Cc: Veslemøy Hagen Subject: 16/04644 Høring: Endring i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det vises til svar fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (16/04644-2) angående intern høring om behov for presisering av reglene for opptak og rangering til mastergrad, hvor styret etter forslag fra fakultetene har vedtatt at det foreligger en opptaksramme for både lokalt og internasjonalt opptak til samme studieprogram. Det er uklart om studentene skal kunne rangeres i begge eller kun den ene opptaksrammen og i så fall hvilken. Fakultetet er bedt om å gi innspill til to forslag: 1) For opptak til engelskspråklige masterstudier, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak, må kandidater som søker på bakgrunn av utenlandsk utdanningsbakgrunn søke internasjonalt opptak. Kandidater med norsk utdanningsbakgrunn, og nordiske statsborgere med utdanning fra nordiske land, søker lokalt opptak. 2) For opptak til engelskspråklige masterstudier, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak, må kandidater som ikke har norsk personnummer søke internasjonalt opptak. Kandidater med norsk personnummer, samt nordiske statsborgere med utdanning fra nordiske land, søker lokalt opptak. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har ikke svart på spørsmålet i høringen, ettersom ingen av forslagene er en løsning på flere andre utfordringer som fakultet reiser om likebehandling og rangering av søkere med ulik utdanningsbakgrunn m.m. Fakultetet stiller blant annet spørsmål til om styrets vedtak om opptaksrammer og kvoter for internasjonalt opptak er gyldige, ettersom fakultetet i sine utfyllende regler selv ikke har fastsatt slike kvoter. Det stilles også spørsmål til om egne kvoter/opptaksrammer for søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn eller søkere som ikke er bosatt i Norden er i strid med Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Videre så argumenteres det for en sentralisering/samlokalisering av alt opptaket ved UiS for å sørge for økt likebehandling og effektivitet. Dette er spørsmål og utfordringer som utdanningsavdelingen vil vurdere og komme tilbake til. En større gjennomgang av rangeringsreglementet fra 2013, utfyllende regler fastsatt av fakultetene og styrets opptaksrammer for internasjonale studenter m.m. vil ta lengre tid enn hva man rekker før neste opptaksrunde. En ønsker derfor en avklaring på problematikken som tas opp i høringen. Dersom fakultetet for neste års opptak ønsker å mene noe om forslagene 1 og 2, ber vi om en tilbakemelding innen 01.10.16. Utdanningsdirektøren vil legge saken frem for utdanningsutvalget Vennlig hilsen Bjarte Hoem kontorsjef Internasjonalt kontor, Utdanningsavdelingen Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger

Tel: 51 83 30 77, Mob: 99 69 84 90 bjarte.hoem@uis.no www.uis.no Følg oss!

Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet NOTAT MED OPPFØLGING Til: Utdanningsavdelingen, Heidi Fosse Mathisen/Utdanningsavdelingen Sak: 16/04644-7 Dato: 28.09.2016 Angående SV-fakultetets høringssvar Det vises til Bjarte Hoems anmodning om avklaring på høringssvaret fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Vi støtter høringens forslag nr. 1 til endring av rutiner i opptaket under forutsetning av samordning mellom internasjonalt kontor og fakultetet når det gjelder saksbehandling i forbindelse med rangering ved opptak til fakultetets studieprogrammer. Samordning skal her forstås som felles interne retningslinjer, mellom internasjonalt kontor og SV-fakultetet, for rangering av søkere med utenlandsk utdanning. Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS har pr. i dag fastsatt bestemmelser som nærmest legger opp til forskjellsbehandling. Det forvaltningsrettslige prinsippet om likebehandling tilsier at det er behov for samordning all den tid enkeltsøkere med utenlandsk utdanning som oppfyller norsk språkkrav og/eller NRØA-krav velger søknadsalternativer som behandles av internasjonalt kontor og fakultetet (en søker vil da få sin utdanning rangert av både internasjonalt opptak og SV-fakultetets opptak). Gro Ellen Mathisen dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Knut Sommerseth Lie, tlf.: 51 83 15 65 Side 1/1