Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg Dokument nr. 3:8 (2008 2009) Presentasjon for Norges Svømmeforbund 26. mai 2009
Undersøkelsens mål og problemstillinger Målet for undersøkelsen: Belyse resultatoppnåelsen for tilskudd til idrettsanlegg, og om styringen og oppfølgingen av midlene er tilstrekkelig Tre hovedproblemstillinger: 1. I hvilken grad bidrar den samlede anleggsmassen til å gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet? 2. Bidrar tildelingskriteriene til at utviklingen på anleggsområdet er i tråd med målene som er satt for sektoren? 3. I hvilken grad kontrollerer og følger forvaltningen generelt, og Kultur- og kirkedepartementet spesielt, opp tilskuddsforvaltningen? 2
Metode Statistiske data, bl.a. Oversikt over idrettsanlegg fra Kultur- og kirkedepartementets anleggsregister Befolkningsmengde og frie inntekter per kommune fra Statistisk sentralbyrå Spørreskjema til fylkeskommuner og kommuner Intervju med et utvalg fylkeskommuner og kommuner Gjennomgang av et utvalg spillemiddelsøknader 3
Funn tilgang til idrettsanlegg Bygget ca. 8000 nye anlegg siden 1999. Dekningen av flerbrukshaller og fotballbaner er styrket Fortsatt vesentlige forskjeller i den totale dekningen av de fleste typer idrettsanlegg 4
Funn tilgang til svømmeanlegg Ujevn dekning mellom fylkene, fra 1600 til over 12 000 innbyggere per basseng Dekningen av svømmehaller i forhold til folketallet har blitt redusert fra 1999 til 2007 De fire storbyene har alle en lavere dekning av svømmehaller enn landsgjennomsnittet Enkelte kommuner tilbyr ikke skolebarn svømmeopplæring som forutsatt 5
Funn tilskuddsordningen Gap på 2 mrd. kroner mellom godkjente søknader og tildelte tilskudd. Innvilgelsesandelen er ca. 25 % Variasjonen i dekningen kan knyttes til variasjonene i kommunenes frie inntekter, og kommuner med høye frie inntekter mottar mest tilskudd, og har best anleggsdekning Utbyggingen delvis styrt av økonomi framfor behov 6
Funn styring og oppfølging av midlene Krav til søknadsprosedyrer og oppfølging av midlene etterleves i stor grad Enkelte mangler i oppfølgingen av midlene Enkelte avvik mellom regelverket og praksis i godkjenningen av spillemiddelsøknader Enkelte feil og mangler i Kultur- og kirkedepartementets anleggsregister 7
Funn svømmeanlegg i anleggsregisteret Flere bassenger i anleggsregisteret er i praksis ikke åpne for allmennheten (hotell- og institusjonsbasseng, private treningssentre), er små og lite egnet til svømming, er stengt eller har redusert driftstid 8
Funn svømmehaller i anleggsregisteret I anleggsregisteret var det oppført 1040 bassenger på landsbasis ved utgangen av 2007 Ifølge departementets kartlegging av bassenger på minimum 12,5 meter i 2007 er det 925 bassenger totalt 525 av bassengene i registeret ble bekreftet åpne hele året (minimum 9 mnd.) Kartleggingen viste et antall åpne svømmebassenger i Oslo som er nesten 40 % lavere enn i anleggsregisteret (22 åpne basseng) 9
Kultur- og kirkedepartementet om svømmeopplæring Kultur- og kirkedepartementet er ikke ansvarlig for svømmeopplæringen til skolebarn Utdanningsdirektoratets krav kan ikke være styrende for hvordan departementet tildeler spillemidler til svømmeanlegg 10
Riksrevisjonens uttalelse om svømmeopplæring Riksrevisjonen forventer at det vil være positivt for etableringen av nye svømmeanlegg at rentekompensasjonsordningen for skolebygg utvides til også å omfatte svømmeanlegg som brukes til skolenes svømmeopplæring Når det gjelder svømmeopplæring for barn, er det særlig viktig at ikke fordelingen av ansvar mellom departementene og kommunene blir til hinder for at barna får svømmeopplæring som forutsatt i læreplanene. 11