4.3.1 Internkontrollforskriften... 11 4.3.2 Forskrift om miljørettet helsevern... 11 4.3.3 Miljøinformasjonsloven... 11

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 2 av 53 1 INDLEDNING... 6 2 GENERELT... 7 2.1 ORGANISERING AV MILJØARBEIDET... 7 2.2 FORHOLDET TIL ALLMENNHETEN OG EKSTERNE MYNDIGHETER... 7 2.3 INFORMASJON... 7 2.4 STYRING AV ENTREPRENØRENS VIRKSOMHET... 7 2.5 MILJØREVISJONER OG EVALUERING... 7 2.6 AVVIK... 7 2.7 BEREDSKAP... 8 2.8 MILJØRAPPORTERING... 8 3 PROSJEKTBESKRIVELSE... 9 3.1 DET FERDIGE ANLEGGET... 9 3.2 OM ANLEGGSARBEIDENE... 9 3.3 GJENNOMFØRING... 9 3.4 DOKUMENTASJON... 9 4 HOVEDMÅL OG PRINSIPPER... 10 4.1 HENSIKTEN MED MILJØOPPFØLGINGSPLANEN... 10 4.2 PRINSIPPER... 10 4.3 OVERORDNEDE REGLER... 11 4.3.1 Internkontrollforskriften... 11 4.3.2 Forskrift om miljørettet helsevern... 11 4.3.3 Miljøinformasjonsloven... 11 4.4 JERNBANEVERKETS OVERORDNEDE STRATEGI OG HOVEDMÅL... 11 5 TILTAK FOR MILJØTEMAER... 13 5.1 VISUELT MILJØ... 13 5.1.1 Mål... 13 5.1.2 Beskrivelse... 13 5.1.3 Krav... 13 5.1.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold... 14 5.1.5 Tiltak og oppfølging... 14 5.2 NATURMILJØ OG FRILUFTSLIV... 15 5.2.1 Mål... 15

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 3 av 53 5.2.2 Beskrivelse... 15 5.2.3 Krav... 16 5.2.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold... 16 5.2.5 Tiltak og oppfølging... 17 5.3 KULTURMILJØ OG KULTURMINNER... 18 5.3.1 Mål... 18 5.3.2 Beskrivelse... 18 5.3.3 Krav... 18 5.3.4 Tiltak og oppfølging... 19 5.4 STØY OG VIBRASJONER... 20 5.4.1 Mål... 20 5.4.2 Beskrivelse... 20 5.4.3 Krav... 20 5.4.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold... 21 5.4.5 Tiltak og oppfølging... 21 5.5 UTSLIPP TIL LUFT, VANN OG GRUNN... 22 5.5.1 Mål... 22 5.5.2 Beskrivelse... 22 5.5.3 Krav... 23 5.5.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold... 23 5.5.5 Tiltak og oppfølging... 23 5.6 AVFALL... 25 5.6.1 Mål... 25 5.6.2 Beskrivelse... 25 5.6.3 Krav... 26 5.6.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold... 26 5.6.5 Tiltak og oppfølging... 26 5.7 SETNINGER OG MASSESTABILITET... 27 5.7.1 Mål... 27 5.7.2 Beskrivelse... 27 5.7.3 Krav... 27 5.7.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold... 27 5.7.5 Tiltak og oppfølging... 27 5.8 AREALBRUK... 28 5.8.1 Mål... 28

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 4 av 53 5.8.2 Beskrivelse... 28 5.8.3 Krav... 28 5.8.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold... 28 5.8.5 Tiltak og oppfølging... 28 5.9 TRAFIKKAVVIKLING, MASSETRANSPORT OG DEPONIER... 29 5.9.1 Mål... 29 5.9.2 Beskrivelse... 29 5.9.3 Krav... 29 5.9.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold... 29 5.9.5 Tiltak og oppfølging... 29 5.10 HELSE OG TRIVSEL... 30 5.10.1 Mål... 30 5.10.2 Beskrivelse... 30 5.10.3 Krav... 30 5.10.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold... 31 5.10.5 Tiltak og oppfølging... 31 6 REFERANSER... 32 7 GROVRISIKOANALYSE... 33 7.1 FORMÅL MED RISIKOANALYSEN... 33 7.2 FORUTSETNINGER, BEGRENSNINGER OG ANTAKELSER... 33 7.3 ORGANISERING AV ARBEIDET... 33 7.4 METODE... 33 7.4.1 Vurdering av risiko... 33 7.4.2 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens... 33 7.4.3 Beskrivelse av risikomatrise... 34 7.4.4 Akseptkriterier... 34 7.4.5 Risikoreduserende tiltak... 35 7.4.6 ALARP-prinsippet... 36 7.4.7 Fareidentifikasjon... 36 7.4.8 Fastsetting av sannsynlighet og konsekvens... 36 7.5 SKJEMA TIL RISIKOANALYSE... 36 7.5.1 Visuelt miljø... 37 7.5.2 Naturmiljø og friluftsliv... 39 7.5.3 Kulturmiljø og kulturminner... 40 7.5.4 Støy og vibrasjoner... 41

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 5 av 53 7.5.5 Utslipp til luft, vann og grunn... 43 7.5.6 Avfall... 46 7.5.7 Setninger og massestabilitet... 47 7.5.8 Arealbruk... 49 7.5.9 Trafikkavvikling, massetransport og deponier... 50 7.5.10 Helse og trivsel... 52

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 6 av 53 1 INDLEDNING Denne miljøoppfølgningsplan (MOP) er utarbeidet i henhold til Norsk Standard NS 3466:2009. Denne standard oppstiller minimumskrav til innhold av MOP. MOP beskriver tiltak til at oppnå miljømålene, som de er beskrevet for hvert miljøtema. I henhold til NS 3466:2009 skal miljømålene ikke fremgå av MOP, men for at skape et bedre overblikk, er disse også omtalt i MOP. NS 3466:2009 stiller heller ikke krav til en risikovurdering. I denne MOP er der utarbeidet en risikovurdering i henhold til NS 5814 Krav til risikoanalyser og STY-601283, rev. 000.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 7 av 53 2 GENERELT 2.1 Organisering av miljøarbeidet Organiseringa av arbeidet skal fremgå av prosjektstyringsdokumentet for tiltaket. Det skal tydelig fremgå, hvem som er ansvarlig i de ulike posisjonene. Hensynet til ytre miljø er i henhold til intern kontrollforskriften et linjeansvar, sidestilt med tekniske forhold, økonomi, sikkerhet og arbeidsmiljø. Ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp de mål, som er fastsatt, og sikre at man har kompetanse og ressurser til å gjennomføre målene. Operativt vil sikkerhetsleder ha et særlig fokus på ytre miljø i tråd med instruksen for sikkerhetsrådgiver. 2.2 Forholdet til allmennheten og eksterne myndigheter Det er behov for utarbeidelse av avfallsplan. Det vil også være behov for å få godkjent en tiltaksplan for forurensede masser. Dessuten må kulturminnemyndighetene og miljøvernmyndighetene bli involvert via reguleringsplanarbeidet. 2.3 Informasjon Det skal informeres regelmessig om anleggsarbeidet og konsekvenser for omgivelsene. Eiere og brukere av berørte eiendommer skal holdes løpende orientert gjennom direkte informasjon og varsling. 2.4 Styring av entreprenørens virksomhet Miljøoppfølgingsplanen er styrende for Jernbaneverkets planlegging med hensyn til ytre miljø i hele prosjektet. Miljøkrav til entreprenør og leverandør skal være kjent ved utsendelse av tilbudsdokumenter og skal inngå i kontraktene med Jernbaneverket. Med bakgrunn i miljøoppfølgingsplanen utarbeides det aktivitetslister for den enkelte entreprise, som beskriver tiltak og oppfølging av tiltak for Jernbaneverket, prosjekterende samt entreprenører og leverandører. Alle entreprenører og leverandører skal ha et system for intern kontroll, som blant annet dokumenterer hvordan miljøkrav blir ivaretatt. Det stilles også krav til at entreprenør før anleggsoppstart skal utarbeide en miljøplan, som viser, hvordan de ulike kravene i miljøoppfølgingsplanen og tilhørende aktivitetsliste for den aktuelle entreprise varetas. Det etableres kontrollgrupper for ytre miljø i anleggsfasen for å sikre at miljømål oppfylles. Kontrollen gjennomføres av en representant for byggherre og en fra entreprenør. 2.5 Miljørevisjoner og evaluering På selvstendig initiativ kan Jernbaneverket iverksette miljørevisjon på prosjektet. Revisjon er en systematisk og uavhengig undersøkelse, som fastslår om aktiviteter og tilhørende resultater stemmer overens med det, som er planlagt. 2.6 Avvik Avvik er definert som mangel på oppfyllelse av spesifisert krav. Jernbaneverket, prosjekterende og entreprenør skal ha etablert et system, som avdekker avvik under

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 8 av 53 prosjekterings- og utførelsesfasen og varsle om disse til byggeleder og sikkerhetsleder. Avvikslogg skal føres i regi av byggeledelsen. 2.7 Beredskap Det utarbeides en egen beredskapsplan, som skal brukes ved uforutsette hendelser som berører helse, miljø og sikkerhet. Her angis også, hvem som skal varsles ved ulike typer krisesituasjoner. Entreprenørene er pliktige til kontinuerlig å arbeide for og forebygge uønskede hendelser, som kan true personer, eiendom og det ytre miljø, samt å ha beredskap dersom slike tilfeller inntreffer. 2.8 Miljørapportering Miljørapportering må inngå som en del av rapporteringen fra entreprenør i prosjektet. Miljørapporteringen skal beskrive følgende: Hvordan mål og tiltak for hvert tema i MOP er ivaretatt i den aktuelle tidsperiode. Hvilke tiltak som er utestående, og planer for iverksetting av disse. Antall uønskede hendelser og beskrivelse av hendelsesforløp, konsekvenser og eventuelle tiltak. Beskrivelse av eventuelle avvik i forhold til krav i kontrakt. (Herunder ligger at avvik skal gjennom en avviksbehandling, mens rapporteringspunktet går på å beskrive oversikt og status).

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 9 av 53 3 PROSJEKTBESKRIVELSE 3.1 Det ferdige anlegget Hovedplanen fremligger flere alternative løsninger av tiltaket. Det valgte alternativ er benevnt 2C+. Prosjektet omfatter utvidelse av demning og bygging av nyt spor med tilhørende kontaktledninger, signalsystem og ny sporstopper. Omlegging av sporbanene innebærer også flytting av eksisterende sporveksler. Ytterligere skal der bygges to nye plattforme med en lengde av 250 meter med publikumsinformasjonsanlegg og belysning. Der bygges likeledes teknikkbygninger til signal og forsyning. Den gamle plattform og det gamle spor med tilhørende signaler og kontaktledninger rives. 3.2 Om anleggsarbeidene Anleggsarbeidet forventes oppstartet april 2012, og det forventes avsluttet ultimo 2012. 3.3 Gjennomføring Miljøoppfølgingsplanen gjelder anleggsfasen for tiltaket. 3.4 Dokumentasjon For å kunne føre kontroll med entreprenør er det nødvendig, at det blir levert dokumentasjon for tiltakene, som er beskrevet i kapittel 6 om mål og tiltak for ytre miljø. Entreprenør skal hver måned levere en rapport, som beskriver hvordan ytre miljø er ivaretatt i perioden. Ved avslutting av anleggsarbeidet skal entreprenør levere et avfallsregnskap. Der skal leveres datablad for alle kjemikalier og materialer, som er brukt i anleggsarbeidet. Databladene skal likeledes finnes på anlegget, og der de brukes. Beskrivelse av interne prosedyrer, som har betydning for miljø, skal finnes på anlegget og være kjent for prosjektledelsen. Forurensninger i grunnen skal rapporteres i henhold til forurensningsforskriften.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 10 av 53 4 HOVEDMÅL OG PRINSIPPER 4.1 Hensikten med miljøoppfølgingsplanen Det overordnede formålet med miljøoppfølgingsplanen er at anleggsarbeidene, drift, fremtidig rehabilitering og riving skal gi minst mulig påvirkning på miljøet. Med miljø forstås: Luft, vann, grunn, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forhold. Jernbaneverket har implementert et miljøstyringssystem, som kontinuerlig skal arbeide mot at virksomheten minsker påvirkning på miljøet. Formålet med miljøoppfølgingsplanen er å implementere føringene gitt i Jernbaneverkets miljøstyringssystem i anleggsarbeidene tilhørende Spikkestad Stasjon Miljøoppfølgingsplanen tar utgangspunkt i følgende materiale: Hovedplan Prosjekteringsmøter Risikoanalysen inkl. intervju med fagledere Følgende miljøtemaer er kortlagt som relevante for dette tiltaket, jf. risikoanalysen og Jernbaneverkets miljøhåndbok dokument nr. STY-601297 rev. 000, samt Norsk Standard 3466:2009 Visuelt miljø Naturmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og kulturminner Støy og vibrasjoner Utslipp til luft, vann og grunn Avfall Setninger og massestabilitet Arealbruk Trafikkavvikling, massetransport og deponier Helse og trivsel Emner, som er vurdert med mulig konsekvens for sikkerhet, arbeidsmiljø samt materielle skader, er behandlet i risikoanalyse ved SHA plan. 4.2 Prinsipper Følgende prinsipper ligger til grunn for Jernbaneverkets miljøpolitikk: Føre-var prinsipp Substitusjonsplikt Best tilgjengelig teknologi Reduksjon ved kilden Jernbaneverket har generell plikt til å etterspørre produkter og tjenester, som tar hensyn til disse prinsipper.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 11 av 53 4.3 Overordnede regler 4.3.1 Internkontrollforskriften Internkontrollforskriften FOR 1996-12-06 nr. 1127 er gjeldende for både privat og offentlig virksomhet, herunder også offentlig forvaltning og tjenesteyting. Internkontrollforskriften oppstiller regler og prinsipper for systematisk arbeide med helse, miljø og sikkerhet. Forskriften beskriver metoder og prinsipper for dokumentasjon og internkontroll av virksomhetens fastsatte mål for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. 4.3.2 Forskrift om miljørettet helsevern. Forskrift om miljørettet helsevern FOR 2003-04-25 nr. 486 gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer, hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Formålet med forskriften er å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, samt sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, som kan ha negativ innvirkning på helsen. Virksomheter og eiendommer skal planlegges, drives og avvikles, slik at følgende krav til miljøfaktorer overholdes, når det gjelder den belastning omgivelsene påføres: ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå, forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe, virksomheter skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges, virksomheter skal håndtere og oppbevare avfall på en helsemessig forsvarlig måte, virksomheter skal drives slik at luktplager som er til helsemessig ulempe for omgivelsene unngås. 4.3.3 Miljøinformasjonsloven LOV 2003-05-09 nr. 31 har til hensikt at sikre allmennhetens tilgang til miljøinformasjon. Offentlig og privat virksomhet har plikt til at have miljøinformasjon, som er relevant i forhold til sine egne ansvarsområder og funksjoner og gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig. 4.4 Jernbaneverkets overordnede strategi og hovedmål Jernbaneverket har i 2009 revidert sin overordnede strategi og hovedmålene for perioden 2010-2013. Hovedmålene skal være førende for virksomhetsplanleggingen i Jernbaneverket. Jernbaneverket skal sørge for at miljøarbeidet er integrert i alle deler av Jernbaneverkets virksomhet, og at arbeidet underlegges ekstern revisjon. Jernbaneverket skal utarbeide miljøregnskap for store investeringsprosjekter. Jernbaneverket skal aktivt delta i nasjonalt miljøarbeid og kommunisere jernbanens bidrag. De viktigste miljøutfordringer for Jernbaneverket er: Energiforbruk og klimapåvirkninger

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 12 av 53 Arealforbruk Støy, vibrasjoner og strukturlyd Påvirkning av kulturminner, natur- og kulturmiljøer Forurensning grunnforurensning og avfall Dyrepåkjørsler og vegetasjonskontroll Visuelt miljø Miljøkrav ved anskaffelser

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 13 av 53 5 TILTAK FOR MILJØTEMAER For prosjektet for Spikkestad Stasjon vil hvert enkelt tema, som det er gitt i Jernbaneverkets miljøhåndbok dokument nr. STY-601297 rev. 000, blive gjennomgått, og der vil gjøres rede for følgende: Mål Beskrivelse Krav Vurdering Tiltak Oppfølging Miljøoppfølgingsplanen tager utgangspunkt i risikoanalysen og Hovedplan. Mål og krav er basert på retningslinjer fra Jernbaneverket samt lovgivning. Utarbeidelse av miljøoppfølgingsplanen med supplerende risikoanalyse er en iterativ prosess, der utvikler sig med prosjektet, og dokumentet er først endelig ved avslutning av byggeplan. 5.1 Visuelt miljø 5.1.1 Mål Riggområdet skal fremstå ryddelig og være minst mulig sjenerende for omgivelsene. Midlertidige inngrep skal begrenses i areal og tid og gjøres så skånsomt som mulig. Midlertidig massedisponering skal foregå slik, det er minst mulig ulempe for miljø. Påvirking av Kjoselva og forløpet av elva skal være så begrenset som mulig. Der skal ikke foretas inngrep i terreng uten at tillatelse fra tiltakshaver er innhenta. Eventuell beplantning skal tilpasses eksisterende miljø. 5.1.2 Beskrivelse Spikkestad ligger i Røyken Kommune i landskapsregion 02-Oslofjorden. Spikkestad Stasjon er endestasjon på Spikkestadslinien, som var en del av Drammensbanen frem til 1973. Området ligger på et flatt platå med flere ravinedaler rundt. Mot nord danner slake åser et bakteppe, mens det er forholdsvis flatt mot sør og øst. Utviklingen har i Spikkestad vært preget av tilfeldigheter. Det er blant annet fordi, at jernbanen ligger som en barriere igjennom Spikkestad. Der er etablert detaljhandel ved Nye Stasjonsveien og Spikkestadsveien. Nord for banen er der bygget skole, barnehage og nye boligområder. På sørsiden av banen ligger en del i hovedsak småhusbebyggelse. Prosjektet Spikkestad Stasjon skal ses i sammenheng med Røyken Kommunes utviklingsplaner for Spikkestad, hvor en ny stasjon vil gi mulighet for, at Spikkestad Sentrum kan utvikle sig til et attraktivt sentrumsomrade med styrket togtrafikk. 5.1.3 Krav Naturmangfoldloven: o naturen med den biologisk, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern ( 1) Viltloven:

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 14 av 53 o Viltets og dets leveområder skal bevares, og det skal tas hensyn, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade ( 1 og 2) Miljøhåndboken: o Alle stasjoner/holdeplasser skal være ryddige i henhold til definisjon av ryddig. Jernbanenettet skal ryddes i henhold til definisjon av ryddig. Landskapskonvensjonen (Den Europeiske landskapskonvensjonen (20.10.2000)): o Stiller krav om sikring, vern og pleie av landskapstypene i Europa og har som formål å sikre representative hverdagslandskap og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedkarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. 5.1.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Anleggs- og riggområdet kan blive en ulempe for berørte nabolag og for områdets visuelle uttrykk. Både midlertidige veier, maskiner/kjøretøy, brakker, tekniske installasjoner med videre vil kunne bli opplevd negativt sett fra omgivelsene. Landskapet for området endres også markant med etablering av støttemur og spunsvegg. 5.1.5 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Oppfølging Avsette område til disponering av overskuddsmasser. Sikre at anleggsvirksomheten begrenses til det definerte anleggsområde. Parkeringsområde for anleggsmaskiner i anleggsperioden. Plassere brakker, verksteder og tekniske anlegg slik at mest mulig skjerming oppnås. Riggområdet skjermes så vidt mulig med eksisterende beplantning. Tiltak i anleggsfasen Oppfølging Løpende rydding og renhold av anleggs- og riggsområdet. Sikre estetisk standard på utstyr, regelmessig rydding og renhold, samt unngå tilfeldig hensetting av maskiner og utstyr. Krav til regelmessig rydding og renhold innarbeides i kontraktene og følges opp av byggherre. Parkeringsområde for anleggsmaskiner i anleggsperioden.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 15 av 53 Plassere brakker, verksteder og tekniske anlegg slik at mest mulig skjerming oppnås. Riggområdet skjermes så vidt mulig med eksisterende beplantning. Eksisterende og ny vegetasjon skal bevares i størst mulig grad. Sikre ny vegetasjon vokser regelmessig og uten problemer. Tiltak i driftsfasen Oppfølging Eksisterende vegetasjon skal bevares i størst mulig grad. Sette anleggsområdet i stand etter endt anleggsdrift. Utarbeide plan for istandsetting av området etter endt anleggsarbeider. 5.2 Naturmiljø og friluftsliv 5.2.1 Mål Naturmiljø og friluftsliv skal forstyrres minst mulig av anleggsgjennomføringen og etter ferdig prosjekt. Områder, som ligger nær anleggsvirksomheten og som ikke berøres av prosjektet, skal sikres i byggetiden. 5.2.2 Beskrivelse Vegetasjonen tilhører den nordlige edellauv- og barskogsone og er variert, men utbredelsen av uønsket vegetasjon av Kanadagullris (Solidago canadensis) er omfattende. Nord for banen er et mindre bekkedrag, som løper til Kjoselva og Hegga. Kjoselva er ørretførende og er dessuten leve- og yngleområde for elvemusling (Margaritifera magaritifer). Denne er en rødlista-art oppgjort som sårbar (VU) og er en av Norges ansvarsarter. Det er lite trolig at bekken er levested for ørret og elvemusling. Områdets forskjellige naturtyper, mark, brakkmark, bekker og elva med kantsoner, skog og private hager gjør det egnet for mange ulike fuglearter, men detaljerte undersøkelser mangler. Utbredelsen av rødlista-arter som flaggermus og piggsvinsdyr er heller ikke kjent. Området er flora- og faunamessig lite undersøkt, og ikke oppført i databasen Naturbase.no. Fra beboelse til marka er der kort avstand. Det innebærer, at der er god mulighet for at bedrive turer og sport i marka. Det vurderes, at prosjektet ikke har negativ konsekvenser for friluftslivet. På grunnlag av lokalitetens verdi og prosjektets omfang vurderes konsekvensen av tiltaket på biologisk mangfold som middel negativ.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 16 av 53 5.2.3 Krav Det er et krav at bestemmelsene i lovkompleks på naturområdet overholdes. Det dreier sig om følgende love: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV-2009-06-19-100. Lov om friluftslivet (friluftsloven) LOV 1957-06-28 nr. 16. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) LOV 1981-05-29 nr. 38. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. LOV 1992-05-15 nr. 47. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) LOV 2000-11-24 nr. 82. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) FOR 2006-12-15 nr. 1446. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag FOR 2004-11-15 nr. 1468. Dette utmynter sig konkret i krav om, at prosjektet ikke må føre til inngrep i viktige naturområder, og at viktige økologiske funksjoner blir ivareta. Iverksettelse av vassdragstiltak, som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget, skal jf. 8 i Vannresursloven være konsesjonspliktig. Kantvegetasjon ved sidebekken skal jf. 11 i Vassressursloven opprettholdes. Ellers kontaktes vassdragsmyndigheten Rødlista arter må ikke blive påvirket av anleggsarbeidet. Ved beplantning etter endt anleggsarbeider skal der ikke velges vekster, som er beskrevet som en risiko og registrert i Norsk Svarteliste. Friluftslivet skal påvirkes minst mulig i anleggsperioden. 5.2.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Det forventes, at bekkedraget og Kjoselva bliver påvirket av tiltaket, i og med at der skal bygges demning tett på bekken. Ytterligere vil drenvann fra spor ledes til bekken. Sikre eksisterende vegetasjon og andre naturmiljøer ved anleggsområdet. Vegetasjon skal påvirkes minst mulig. Stedbunden vegetasjon, som må fjernes, skal tas vare på og revegeteres. Dette gjelder dog ikke Kanadagullris (Solidago canadensis). Minske spredning av Kanadagullris med jord. Sikre at dyreliv ikke lider skade av anleggsarbeide. Informere om truede dyr og planter, der kan være i området. Alternative sykkel- og gangruter i anleggsperioden, hvis der bliver meget massetransport. Tydelig skiltning for gående og syklister i anleggsperioden. Hindre påkjørsel av vilt. Vannføring i bekken må ikke påvirkes.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 17 av 53 5.2.5 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Oppfølging Sikre eksisterende vegetasjon og andre naturmiljøer ved anleggsområdet. Vegetasjon skal påvirkes minst mulig. Stedbunden vegetasjon, som må fjernes, skal tas vare på og revegeteres. Dette gjelder dog ikke Kanadagullris. Plan for utførsel av revegetering etter endt anleggsarbeider. Sikre friluftsområdet nær anleggsområdet. Områder med anleggsarbeide og riggområde merkes tydelig opp. Prosjektering av spuns må ikke påvirke vannføring i bekken. Oppfølging i anleggsfasen. Tiltak i anleggsfasen Oppfølging Sikre at dyreliv ikke lider skade av anleggsarbeide. Informere om truede dyr og planter, der kan være i området. Hvor det er mulig skal anleggsarbeidet og riggområder ikke innenfor 100 meter av Kjoselva. Sikre at Kjoselva ikke blir påvirket negativt av det nye anlegg. Alternative sykkel- og gangruter i anleggsperioden, hvis der bliver meget massetransport. Hindre påkjørsel av vilt. Tydelig skiltning for gående og syklister i anleggsperioden. Ingen bortkjørsel av jord og masser forurenset av Kanadagullris med mindre den er varmebehandlet eller der på annen måte er sikkerhet for at der ikke vil skje en Oppsetning av gjerde på utsatte steder for at unngå påkjørsel. Skisse i kontraktmateriale, der viser områder med ferdsel forbudt. Områder med anleggsarbeide og riggområde merkes tydelig opp. Kortlegning av områder med Kanadagullris. Anlegg, som mottager jord og masser, skal have en dokumentert metode til at unngå spredning av Kanadagullris.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 18 av 53 spredning av planten. Tiltak i driftsfasen Oppfølging Ved beplantning etter endt anleggsarbeider skal der ikke velges vekster, som er beskrevet som en risiko og registrert i Norsk Svarteliste. Plan for utførsel av revegetering etter endt anleggsarbeider. Vurdere vannføring i bekken og bekkens tilstand generelt etter endt anleggsarbeider. 5.3 Kulturmiljø og kulturminner 5.3.1 Mål Anleggsarbeidene skal ikke medføre skader på kulturminner eller kulturmiljøer. Der inngrep er nødvendig, skal dagens situasjon dokumenteres. 5.3.2 Beskrivelse I forbindelse med prosjektet for utvikling av Spikkestad Sentrum er der allerede undersøkt flere arealer i Spikkestad. Der er ved de undersøkelser ikke registrert vedtaksfredete kulturminner. Potensialet for funn anses derfor som lite, men fylkeskommunen bør kontaktes med tanke på en uttalelse for hele tiltaksomradet samlet sett. Stasjonsbygningen og de to gamle trebygninger ved plattformen er registrert i SEFRAK, men de er ikke fredet eller pålagt vernetiltak. Området står heller ikke oppført med SEFRAKregistrert bygg. 200 300 meter nord for tiltaksområdet er der registrert to gravminner, et gravfelt samt et område med status: annen arkeologisk lokalitet. Ingen av de områder forventes å blive påvirket av anleggsprosjektet. Selve jernbanestasjonen med stasjonsområde står ikke oppført i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. 5.3.3 Krav Dersom der blir funnet automatisk fredete kulturminner, som ikke er kjent, skal arbeid straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jf. lov om kulturminner 3 og 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i fylkeskommunen slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 19 av 53 5.3.4 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Oppfølging Utarbeide varslingsrutiner for uventede funn av automatisk fredete kulturminner i samarbeid med kulturminnemyndighetene hos fylkeskommunen. Sikre at eventuelle funn i anleggsperioden blir registrert. Utarbeide plan for varsling og registrering med fylkeskultursjefen. Tiltak i anleggsfasen Oppfølging Tiltak til å unngå skader på omkringliggende bygningsmasser. Fotodokumentasjon av viktige lokaliteter og bygninger. Oppfølging etter endt anleggsarbeide. Tiltak i driftsfasen Oppfølging Fotodokumentasjon av viktige lokaliteter og bygninger. Gjennomgå fotodokumentasjon og vurder om der er skjet skade. Gjennomgå bygningsmassen etter endt anlegg og kontrollere for eventuelle bygningsskader, der kan være kommet til under anleggsperioden.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 20 av 53 5.4 Støy og vibrasjoner 5.4.1 Mål Støyende arbeider om kveld og natt og i helger skal begrenses, så langt det er mulig. Generelle krav til støy skal overholdes. Ingen skal utsettes for støy og vibrasjoner fra anleggsvirksomheten utover gjeldende grenseverdier, uten at dette er avklart med kommunen og informert om på forhånd og avklart gjennom dispensasjon. For vibrasjoner skal gjeldende grenseverdier ikke overskrides. Ingen bygninger skal få varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene. 5.4.2 Beskrivelse Der pågår beregninger av støybidrag for anleggsfasen og driftsfasen. For spesifikasjoner omkring støy og vibrasjoner henvises til fagrapporten (IUP-00-A-02708). Der vurderes dog, at ny linjeføring og øket trafikkmengde ikke vil medføre overskridelse av gjeldende grenseverdier i driftsfasen. 5.4.3 Krav De generelle krav til støy fra anleggsarbeiderne opplistet i Miljødepartementets retningslinjer for støy (TA-2115/2005) skal overholdes. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, Pleieinstitusjoner. Skole, barnehage. Støykrav på dagtid (LpAeq12h 7-19) Støykrav på kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn-/helligdag ( LpAeq16h 07-23) Støykravpå natt (LpAeq8h 23-07) 65 60 45 60 i brukstid Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker. Fra 7 uker til og med 6 måneder. Fra 7 måneder til og med 12 måneder. Fra 13 måneder til og med 24 måneder. Mer enn 2 år. Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 4 skjerpes med 0 db 3 db 6 db 8 db 10 db

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 21 av 53 Andre lover og standarder, som regulerer støyende aktiviteter er: Lov om helligdager og helligdagsfred, LOV 1995-02-24 nr. 12. Lov om rettshøve mellom granner, LOV 1961-06-16 nr. 15. Forurensningsforskriften, FOR 2004-06-01 nr. 931. Norsk Standard NS 8175 tiltak for støy fra nye høyttaleranlegg. Se også 5.1.2 Forskrift om miljørettet helsevern. For vibrasjoner vises til NS 8141. Ingen boliger langs eksisterende banestrekninger skal utsettes for gjennomsnittlig støynivå over 42 db i døgnet målt innendørs. Når det gjennomsnittlige støynivå innendørs over døgnet overskrider 42 db i eksisterende bygninger, skal det jf. forurensningsforskriften 5-4 (FOR 2004-06-01 nr. 931) gjennomføres tiltak etter 5-9. Det står dog yterlikere, at tiltaksgrensene ikke gjelder ved midlertidige avvik fra normal drift av et anlegg. Forurensningsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle hva, som skal regnes som et midlertidig avvik. For vibrasjoner fra anleggstrafikk mv. legges anbefalingene i NS 8176 1 til grunn. 5.4.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Prosjekteringen omfatter potentielt å arbeide med spunt. At spunte gir i reglen anledning til støy og vibrasjoner ut over grenseverdiene. 5.4.5 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Berørte parter skal informeres om støyende arbeider i god tid. Oppfølging Krav til støynivå for utstyr og maskinell i anbudsdokumentene. Gjennomføre tilstandsregistrering før byggestart på bygninger og anlegg som kan bli utsatt for vibrasjoner, og utarbeide konkrete grenseverdier for vibrasjoner på enkelteiendommer, der det er nødvendig. Tiltak i anleggsfasen Gjennomføre støytiltak så tidlig som mulig i anleggsfasen. Oppfølgning 1 Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 22 av 53 Forbud mot tomgangskjørsel. Kontrollmåling av støy og vibrasjoner i anleggsperioden. Bruke kjøretøy, maskiner og annet utstyr med lavest mulig støyemisjon. Krav til entreprenør der skal utarbeide en plan for anleggsarbeidet og dokumentere, at støyende arbeide ikke forekommer på kritiske tidspunkter. Kravspesifikasjoner til entreprenør. Etablere logg hvor alle henvendelser og klager noteres. Entreprenør skal følge opp på klager hurtigst mulig. Planlegge mest støyende arbeider til å ligge i dagtimene. Utarbeidelse av tid- og arbeidsplan. Tiltak i driftsfasen Oppfølgning Reparere vibrasjonsskader og slitt veier etter endt anleggsperiode. 5.5 Utslipp til luft, vann og grunn 5.5.1 Mål Anleggsvirksomheten skal i minst mulig grad medføre forurensning til luft, vann og grunn. Særlig fokus skal være på utslipp, der kan forårsake forurensning av Kjoselva. Støvplagen fra anleggsvirksomheten skal begrenses. 5.5.2 Beskrivelse I forbindelse med anleggsarbeider finnes alltid en viss risiko for, at der kan forekomme søl med kjemikalier og drivstoff, som renner ned i grunnen. Rigg- og anleggsområdet ligger i nærheten av bekkedrag, som leder til Kjoselva. Der må derfor vies spesiell oppmerksomhet med hensyn til lagring og håndtering av drivstoff, oljer og kjemikalier samt avrenning fra anleggsplass og eventuell forurenset masse til midlertidig deponi mv. Spunting med anker vil medføre store mengder prosessvann i anleggsperioden. Denne arbeidsprosess vil forekomme i nærheten av bekkedraget og det skal utvises oppmerksomhet og utføres tiltak således det unngås at prosessvannet og finstoff ikke avledes til bekkedraget.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 23 av 53 Avløp fra brakkerigger, kontorer osv. skal knyttes til det offentlige avløpsnettet og behandles etter kommunalt reglement. Prosessvann og drenvann fra spor, som ledes til vassdrag, kan inneholde forurensning av både kjemiske og mineralske stoffer, som kan have negativ påvirkning av vannmiljøet. 5.5.3 Krav Overordnede krav til utslipp til luft, vann og grunn finnes i forurensningsloven LOV 1981-03- 13 nr. 6 og forurensningsforskriften FOR 2004-06-01 nr. 931 og forskrift om miljørettet helsevern FOR 2003-04-25 nr. 486. I henhold til FOR 2008-05-30 nr. 516: Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH), skal det anvendes de mest miljøvennlige kjemikalier og materialer i anleggsarbeidet. I henhold til Lov om vern mot forurensninger og om avfall LOV 1981-03-13 nr. 6 7 må det ikke skje forurensning. I forbindelse med utslipp av prosessvann skal det i henhold til 11 innhentes tillatelse fra Fylkesmannen. Håndtering av overskuddsmasser av forurenset eller lettere forurenset jord reguleres av forurensningsforskriften kapittel 1 og kapittel 2. Generelt skal overskuddsmasser leveres til godkjent mottak for slike masser. I henhold til forurensningsforskriften kapittel 1 og kapittel 2 skal håndtering av masser godkjennes av den kommunale miljømyndighet. Ved terrenginngrep i forurenset grunn plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak, som er nødvendige for å sikre, at grunne ikke lenger er forurenset, eller at fastsatte akseptkriterier for eiendommen ikke overskrides jf. forurensningsforskriften 2-5. 5.5.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Det skal arbeides tett på bekkedrag, som leder til Kjoselva. Forurenset vann fra rigg- og anleggsområdet, som lekker til vassdrag, er en risiko. 5.5.5 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Etablere system for sikring av drivstofftanker og hindre søl ved påfylling av små maskiner. Der skal utarbeides en plan for krav til midlertidig oppbevaring av masser og spesielt forurenset masse. Unngå riggområder innenfor 100 meter av Kjoselva. Oppfølging Entreprenøren(e) skal utarbeide en komplett plan, som viser alle ledningsnett, renseanlegg og utslippspunkt, samt driftsinstruks for anleggene. Utarbeide miljøberedskapsplan som blant annet fastsetter rutiner for, hva som skal gjøres, dersom det skjer uhell, som kan forårsake forurensning. Eksempelvis hvis der skjer utslipp av olje.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 24 av 53 Tiltak i anleggsfasen Krav om å bruke substitusjonsprinsipp for miljøskadelige kjemikalier og materialer. Oppfølgning Jernbaneverket skal motta datablad på anvendte kjemikalier og materialer. Absorbent skal være tilgjengelig og skal brukes ved eventuell forurensning. Sikre riggområdet for å redusere sannsynligheten av forurensende utslipp til grunn eller til Kjoselva. Oppbevaring av kjemikalier og drivstoff skal skje i henhold til gjeldende krav med egen låsbar kjemikalie container med ventilasjon. Varslingsrutiner ved funn av forurenset masse skal følges. Lastbiler skal sikres/tetnes, slik der ikke forekommer forurensning ved massetransport. Påfylling av drivstoff skal skje utenfor anleggsområdet på permanent påfyllingssted. Forbud mot tomgangskjørsel. Midlertidig deponi av masser skal deponeres på fast underlag, så der unngås spill til grunn og vann. Tilsyn med deponi under anlegg. Krav om oppsamling av evt. oljesøl. Rutiner for maskinvedlikehold. Hindre og redusere spredning av søle og støv på veinettet og i øvrige omgivelser. Produkter der anvendes i anleggsarbeidet, skal være ikke-miljøskadelige stoffer. Krav til entreprenør om anvendelse av maskinell med minimum standard på Euro-norm 4. Ved arbeidsprosesser, der kan medføre meget finstoff i prosessvann, anbefales det at etablere sedimenteringskar, hvor finstoff kan bunnfelles, innen vannet ledes i bekke- og vassdrag. Dette gjelder eksempelvis ved spunting omkring bekkedraget, hvor det skal ankres. Prosessvann herfra må ikke avledes direkte til bekken. Avdekkingsplast skal være tilgjengelig. Fremvisning av datablad. Entreprenør skal fremvise produktspesifikasjoner av materiell. Vurdere om det er kommet finnstoff i bekkedraget etter endt anleggsarbeide.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 25 av 53 Tiltak i driftsfasen Oppfølging Gjennomgang av anleggsområdet etter endt anleggsarbeider og undersøke for spillhendelser, der ikke er oppdaget. Derutover fjerne potensielle kilder til nye spillhendelser. Gjennomgang av midlertidig deponi etter endt opprydding. 5.6 Avfall 5.6.1 Mål Avfallsmengden skal minimaliseres ved å begrense forbruket og gjennomføre ombruk og materialgjenvinning. Avfallet som oppstår, skal fjernes fortløpende og håndteres på forsvarlig måte. Avfallet skal håndteres på en bærekraftig måte. Det skal behandles miljømessig forsvarlig og etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. 5.6.2 Beskrivelse Avfallsproduksjonen omfatter ordinært produksjonsavfall fra anlegget (emballasje, brukt/slitt utstyr herunder skinner, sveller med mer). Derutover vil der være avfallsmengder av betong, asfalt og træ fra eksisterende plattform, der skal rives. Avfallsproduksjonen omfatter likeledes kabler med mer, der kan inneholde miljøfarlige stoffer. Avfallet forutsettes sortert. Generelt gjelder, at all forurenset masse skal leveres til godkjent mottak. Det må forventes funn av forurenset grunn og masse. Spesielt i områdene rundt sporvekslene. Det bør også være riktig å anta, at pukk og annen masse som graves opp, er svært forurenset av kreosot og tungmetaller. For å hindre ukontrollert spredning av slike masser gjelder følgende tiltak: Alle gravemasser langs sporområder må handteres som forurenset (evt. kan det dokumenteres at delområder er rene) Overskuddsmasser kan ikke disponeres fritt utenfor tiltaksområdet uten at det evt. dokumenteres, at jorda likevel er ren. Overskuddsmasser, som er forurenset, skal leveres til godkjent mottak for slike masser. Forurensede svarte gravemasser kan ikke gjenbrukes, og skal leveres godkjent mottak for forurenset masse (evt. kan det dokumenteres massene likevel tilfredsstiller lokalt akseptkriterium tilstandsklasse 3). Andre gravemasser fra sporområdene kan gjenbrukes innenfor tiltaksområdet. Hvis der finnes farlig avfall, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Inntil 400 kg farlig avfall per år kan leveres til Røyken Kommunes mottak på Follestad Industriområde 3475 Åros. Ved større mengder avfall anbefaler kommunen, at der inngås avtale med et firma, der er godkjent for innsamling og transport av farlig avfall, om regelmessig henting.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 26 av 53 Massehåndtering krever prøvetakning av de masser, som skal fjernes. En særlig type avfall er jord forurenset med Kanadagullris (Solidago canadensis). Spredning av denne invaderende art skal begrenses. Spredning skjer med frø og rhizomer i jord. Det bør derfor utvises forsiktighet ved graving og flytting av masser, der det vokser Kanadagullris. Som utgangspunkt skal der ikke skje bortkjørsel av jord og masser forurenset av Kanadagullris med mindre den er varmebehandlet eller der på annen måte er sikkerhet for at der ikke vil skje en spredning av planten. Anlegg, som mottager jord og masser, skal have en dokumentert metode til at unngå spredning av Kanadagullris 5.6.3 Krav I henhold til Lov om vern mot forurensning og om avfall LOV 1981-03-13 nr. 6 (forurensningsloven) skal alt avfall håndterers slikt, at der ikke oppstår forurensninger. Det betyder, at alt avfall skal leveres til godkjent mottak. Sorteringsgraden totalt for Jernbaneverkets aktiviteter i 2010 var 88%. JBV s krav til sorteringsgrad er, at andelen av kildesortert avfall skal ligge på minst 70%. Krav til sortering av riveavfall, produksjonsavfall samt håndtering av farlig avfall finnes i avfallsforskriften FOR 2004-06-01 nr. 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall. Sortert avfall kan leveres til Røyken Kommunes mottak på Follestad Industriområde 3475 Åros eller annet godkjent mottak. For terreninngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan, jf. forurensningsforskriften 2-6. Tiltaksplanen skal sendes til kommunen og godkjennes av kommunen, jf. forurensningsforskriften 2-8. Forurenset masse, som ikke deponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften 2-5. Mengden av avfall skal begrenses gjennom tiltak presisert i internkontrollforskriften. 5.6.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Der kan være farlig avfall i form av kreosot fra gamle sveller, kviksølv i gamle releer, asbest og PCB i betongavfall. 5.6.5 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Oppfølging Betong fra plattformen skal undersøkes for, om der har været anvendt PCB holdig tetningsmasse, eller om der inngår asbest i konstruksjonen. Utarbeide avfallsplan. Tiltak i anleggsfasen Oppfølgning

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 27 av 53 Entreprenøren utarbeider en avfallsplan for prosjektet, der skal identifisere type av avfall og omtrentlige mengder. Det skal likeledes skisseres, hvordan det forskjellige avfall, herunder farlig avfall, skal håndteres. Krav til entreprenør om avfallsminimering og forsvarlig avfallshåndtering, herunder kildesortering. Tiltak i driftsfasen Formulere krav til avfallshåndtering som innarbeides i kontrakten med entreprenør. Oppsetting av avfallsbeholdere til kildesortering. Oppfølging Rydding av anleggsområde etter endt anleggsarbeider. 5.7 Setninger og massestabilitet 5.7.1 Mål Ingen bygninger, vassdrag eller infrastruktur skal få varige skader på grunn av setninger eller ras som følge av anleggsvirksomheden. 5.7.2 Beskrivelse Der er ikke kartlagt områder med erosjonsrisiko i tiltaksområdet, men umiddelbart syd for finnes et område, der har liten erosjonsrisiko. Der forventes dog ingen tiltak for området. 5.7.3 Krav Det skal sikres, at kvikkleireskred ikke kan forekomme med skade til følge for boliger, infrastruktur eller natur, før anleggsarbeidet oppstartes. 5.7.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Der skal utvises varsomhet ved spunting omkring bekkedraget. 5.7.5 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Gjennomføre tilstandsregistreringer av utsatte installasjoner før anleggsstart. Oppfølging Utarbeide en prosedyre for at håndtere bygningsskader. Tiltak i anleggsfasen Oppfølgning Varsomt arbeide med demningsutvidelsen. Varsomt arbeide omkring spunting ved bekkedraget. Undersøkes om det har vært skredd av jord eller annet materiale ned i bekkedraget

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 28 av 53 Tiltak i driftsfasen Oppfølging Utføre tilstandsregistreringer av området etter endt anleggsperiode. Utføre kontroll av bygninger etter endt anleggsperiode. 5.8 Arealbruk 5.8.1 Mål Involvere færrest mulige arealer utenfor Jernbaneverkets egne områder. 5.8.2 Beskrivelse Anlegget etableres hovedsagelig på eksisterende stasjonsområde. Der kan blive tale om eiendomservervelse nord for sporet og i forbindelse med etablering av en tilsynsvei til sporskiftet i den østlige ende av tiltaksområdet. 5.8.3 Krav Ved oppkjøp av eiendom skal der inngås en skriftlig avtale og gis et kompensasjonsbeløp. 5.8.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Ingen spesielle risikofylte forhold er identifisert 5.8.5 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Oppfølging Arealforhold og arealbehov skal avklares tidlig i prosjektet. Tiltak i anleggsfasen Oppfølging Sikre at det kun er det planlagte arealbruk, der anvendes under anleggsarbeide. Tiltak i driftsfasen Tilsyn under anleggsarbeide. Oppfølging Sikre at arealforhold bliver avviklet etter endt anleggsarbeider

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 29 av 53 5.9 Trafikkavvikling, massetransport og deponier 5.9.1 Mål Transport av materiale til anleggsområdet samt materiale, avfall, masser mv. bort fra anleggsområdet på offentlig veinett skal ikke medføre ulykker eller vesentlige ulemper for andre trafikanter eller omgivelsene. Tung anleggstrafikk gjennom boliggater skal begrenses til et nødvendig minimum. Midlertidig massedeponering skal være minst mulig belastning for miljøet. 5.9.2 Beskrivelse Anleggsmateriale forventes transportert til og fra anleggsområdet via større lastbiler. Dog vil langskinner blive transportert med tog innen spor lukkes ned. Brakker vil likeledes transporteres til riggområdet via større lastbiler. Transporten til og fra anleggsområdet vil foregå via offentlig vei. Rivningsmateriale og avfall vil skulle transporteres bort fra anleggsområdet via større lastbiler. Det anbefales dog at gjenanvende mest mulig av materialene fra stedet eksempelvis å gjenanvende avgravet masser til demningsutvidelsen, såfremt det er mulig. I anleggsfasen skal det være et gjennomgående tilbud med høy standard i området for gående og syklende. Anleggstrafikken må ikke blokkere for lokal trafikk med andre mål. Togtrafikken vil være lukket ned i april, mai og juni 2012. Etter den periode vil der blive gjenopptaket drift evt. i begrenset omfang. 5.9.3 Krav Krav til entreprenør om anvendelse av maskiner med minimum standard på Euro-norm 4. Overordnede krav knyttet til håndtering av forurenset masse finnes i forurensningsloven med tilhørende forskrifter. LOV 1981-03-13 nr. 6, lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), FOR 2004-06-01 nr. 931, forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) samt FOR 2010-11-26 nr. 1513, forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 5.9.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Ingen spesielle risikofylte forhold er identifisert 5.9.5 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Oppfølging Etablere plan for fotodokumentasjon. Tiltak i anleggsfasen Ved valg av kjørerute skal den løsning, som er tryggest mulig for trafikkavviklingen, velges. Definere ruter for massetransport slik at belastningen på boligområder begrenses. Oppfølgning Krav til kjøreruter skal innarbeides i kontraktene. Samarbeide med politiet om overvåkning av massetransport og vurdere behovet for yterlikere tiltak.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 30 av 53 Gjennomføre nødvendig vedlikehold av veier for anleggstrafikk. Sikre god skiltning, oppmerking og rengjøring av interne anleggsveier. Redusere mellomlagring av masser til et minimum. Tiltak i driftsfasen Observasjon av veie i anleggsperioden og deres stand i forhold til støv og søle. Entreprenør har ansvar for inngjerding/markering av arbeidsveie og deponier. Masser, der ikke skal gjenbrukes i prosjektet, skal så vidt mulig kjøres direkte til godkjent mottager uten mellomlagring. Oppfølging Områder, der har været brukt til deponi, skal minimum etableres tilbake til den opprinnelike standard. 5.10 Helse og trivsel 5.10.1 Mål Alle berørte skal gis informasjon om anleggsvirksomheten for å forebygge unødvendig usikkerhet. Anleggsarbeidene skal gjennomføres med tanke på å begrense unødvendig forstyrrelse av søvn og hvile. Det skal legges vekt på å begrense forstyrrelse forårsaket av anleggsarbeide mot nærliggende omgivelser. 5.10.2 Beskrivelse Helse og trivsel i denne sammenheng omfatter hendelser for tredjepart i forbindelse med anleggsaktivitetene. Risiko, som er knyttet til avvikling av togtrafikken og til arbeider nær trafikkert spor, håndteres etter egne prosedyrer og er ikke omtalt her. Også sikkerhet knyttet til arbeidsmiljø håndteres gjennom egne rutiner. Anleggsarbeidet vil pågå i den nordlige del av Spikkestad, der ikke er tett bebygget. Anleggsarbeidet vil dog påvirke dem, som bor og oppholder seg i området daglig i større eller mindre grad. Enten i form av anleggsstøy og tung transport eller ved lukning av jernbanen i anleggsperioden. Informasjon kan delvis redusere utrygghet og usikkerhet om, hvordan situasjonen kommer til å bli. Støy og støv fra anleggsvirksomheten samt trafikk til og fra anlegget kan gå ut over de berørtes helse og trivsel. I tidsplan for anleggsarbeider skal det fokuseres på at de mest støyende anleggsarbeider skal være i dagtimene. Ytterligere vil prosjektet omfatte ny plattforminnretning som omfatter ny belysning, billettautomat inklusiv TV-overvåkning og integrert ledelinjer i plattformen til støtte for folk med visuelle handikap. Der vil blive anlagt nye parkeringsplasser med plasser reservert for bevegelseshemmede. 5.10.3 Krav Kommunen skal informeres om anleggsarbeidet således den kan følge retningslinjene i kommunehelsetjenesteloven LOV 1982-11-19 nr. 66, lov om helsetjenesten i kommunene.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 31 av 53 5.10.4 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Ingen spesielle risikofylte forhold er identifisert 5.10.5 Tiltak og oppfølging Tiltak for videre prosjektering Prioritere skriftlig og muntlig informasjon til naboer. Tilby flytting i deler av anleggsperioden til beboere som er særlig utsatt for anleggsvirksomheten. Utarbeide spesialtilpassede opplegg for berørte med særlige behov. Tiltak i anleggsfasen Oppfølging Informasjonsstrategi for anleggsperioden skal utarbeides, således beboere i området kan blive ordentlig informert om prosjektets forskjellige stadier. Oppfølgning Gode alternativer til tog i perioden hvor jernbane er stengt eller kjører uregelmessig. Drøfte anleggsvirksomheten med berørte institusjoner for å informere om arbeidet og vurdere tiltak som kan forebygge ulykker og sikre god helse og trivsel. Skjerme omgivelsene for lys fra anleggsområdet. Evt. krav til entreprenør om at skjerme naboer til anleggsområdet for plagsom lys. Der skal opprettes kontor/være kontaktperson på anleggsområdet, hvor beboere i området kan henvende sig, hvis de har spørring, ønsker eller klager. Loggføre hendelser og klager i forbindelse med anleggsvirksomheten. Eventuelle klager skal behandles raskt. Sikre last ved massetransport.

Miljøoppfølgingsplan inkl. risikovurdering Side: 32 av 53 6 REFERANSER Norsk Standard NS 3466:2009 Norsk Standard NS 8141 Norsk Standard NS 8175 Norsk Standard NS 8176 LOV 2009-06-19 nr. 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold LOV 1981-05-29 nr. 38: Lov om jakt og fangst av vilt LOV 1957-06-28 nr. 16: Lov om friluftslivet LOV 1992-05-15 nr. 47: Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. LOV 1995-02-24 nr. 12: Lov om helligdager og helligdagsfred LOV 1961-06-16 nr. 15: Lov om rettshøve mellom granner LOV 1981-03-13 nr. 3: Lov om vern mot forurensninger og om avfall LOV 1999-07-16 nr. 69: Lov om offentlige anskaffelser LOV 1982-11-19 nr. 66: Lov om helsetjenesten i kommunene LOV 2003-05-09 nr. 31: Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet LOV 2008-06-20 nr. 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne LOV 2008-06-27 nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling FOR 1996-12-06 nr. 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning FOR 2006-12-15 nr. 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen FOR 2003-04-25 nr. 486: Forskrift om miljørettet helsevern Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442) inklusiv veiledning fra Klima- og forurensningsdirektoratet Den Europeiske Landskapskonvensjon Den Europeiske avfallskatalog (EAK) Miljøhåndboken fra Jernbaneverket SEFRAK