JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR 8 2011 45. ÅRGANG Hanne Sophie Greve om dårlig bevissikring Jurister trues på livet Stud. Jur. jubilerer Finanskrisen i Europa Møt 22/7-enheten
Rettsdata Total I vår løsning Rettsdata Total, gir vi deg samlet tilgang til Norsk Lovkommentar, Spesialfag, erfaringsarkivet Praktisk Juss og som et tillegg en omfattende samling kommentarutgaver og juridisk litteratur alt til en gunstig pris. Inneholder: Med Rettsdata Total er du til enhver tid oppdatert og 100% trygg på å ha full kildetilgang, på en rask og brukervennlig måte. Du sparer tid og kvalitetssikrer ditt arbeid. NORSK LOVKOMMENTAR Alle Norges lover med kommentarer og sentrale rettskilder. Prøv gratis nå - www.rettsdata.no For bestilling/tilbud, ta kontakt med oss på e-post: rettsdata@rettsdata.no eller telefon 22 99 04 20. Noen av våre samarbeidspartnere og bidragsytere: SPESIALFAG Utvidet kildetilgang, med fordypning innenfor bestemte rettsområder. PRAKTISK JUSS Maler, skjemaer, sjekklister mm., for kvalitetssikring og gjennomføring av juridiske oppdrag. Tillegg KOMMENTARSAMLING En omfattende samling relevante kommentarutgaver og juridisk litteratur. Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon: 22990420
Innhold 5 6 12 Leder 22/7-enheten Siden sist 6 Terrorenheten Møt politiadvokatene som arbeider med etterkrigstidens største kriminalsak. 14 Hanne Sophie Greve 18 19 20 24 Forhandlingsguide Richard Susskind Jurister trues Norsk voldsundersøkelse 14 Hanne Sophie Greve Lagdommeren frykter for rettssikkerheten fordi Norge er en sinke på bevissikring. 26 Etikkundersøkelse 28 34 Stud. Jur. jubileum Finanskrise i Europa 20 Lever farlig Jurister verden rundt utsettes for vold og trusler. 38 Juristdagen 41 Budsjettkutt i Oslo 42 44 Legater Arbeidslivet 28 Stud. Jur. Oslostudentenes eget magasin fyller 75 år. 47 Fagartikkel 48 Magne Skram Hegerberg mener 49 Fag / Meninger / Debatt Espen Urbye Trygve Lange-Nielsen Susanne Eliassen Oddgeir Tryti Kristian Fr. Brandt 38 Juristdagen I september ble Juristdagen markert over hele landet. 58 62 64 Stilling ledig Minneord Nytt om navn Hanne Omsider begynner temaet bevisvurdering å bli et tema i Norge, men vi er nybegynnere når det gjelder bevissikring Sophie Greve, på side 16
Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om JURISTFORBUNDETS MASTERGRADSSTIPEND Norges Juristforbund er opptatt av at rettssikkerhet for den enkelte og likhet for loven er grunnleggende forut setninger for vår demokratiske rettsstat. Vi mener at den juridiske forskningen må styrkes for å gi samfunnet større innsikt i lov verket og rettsystemets funksjon og konsekvens. Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Norges Juristforbund i år ut ett eller flere stipend (til sammen kr 43 000,-) til jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave. Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet eller jurister rolle e.l. Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forunder søkelser e.l. Norges Juristforbund ønsker å kunne bruke masteropp gavene i sitt videre arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller annen offentliggjøring. Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema og hva stipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent Solveig Dahl Kongsvik på e-post sdk@jus.no innen 1. desember 2011.
Dårlig faktagrunnlag Det var sterkt å høre Hanne Sophie Greve, lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen og tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, holde foredrag under årets Rettssikkerhetskonferanse. Hun hadde der en gjennomgang av hvordan manglende dokumentasjon og dårlig bevissikring gjør Norge mindre rettssikkert. Vi har en stund hatt diskusjoner om mangelen på lyd- og bildeopptak i domstolene, men Greve peker på at det dreier seg om mer enn det. Vi er en europeisk sinke når det gjelder sikring av bevis, sier hun. Det er selve tankegangen rundt begrepet fakta som det svikter på. Greve sier at rettstaten hviler på to søyler; forståelse av rettsreglene er den ene. Den andre er faktum og sannhet. Som hun sier: Det vi holder på med blir uinteressant dersom vi forsømmer oss på det siste. For hva er egentlig beslutningsgrunnlaget, enten man sitter i en domstol eller i Gjenopptakelseskommisjonen, hvis det er så stor tvil om alle fakta? Om for eksempel Treholts koffert. Vi må ta inn over oss at rettssikkerhetssøylen faktum ikke kan vakle. Da får vi en stor utfordring når man skal skue tilbake i tid. Det er det man svært ofte skal i domstolene; danne et bilde av noe som én gang har funnet sted. Vi skal søke sannhet begrunnet i fortiden. Men vi lar faktumsøylen smuldre, sier Greve. Og det gjelder i alle typer saker. Les om foredraget fra Greve lenger bak i denne utgaven. Dokumentasjon koster, enten det dreier seg om lyd og bildeopptak i retten eller skikkelig sikring av et åsted. Domstoladministrasjonen har forøvrig anbefalt at syv av ti domstoler får utstyr for lyd- og bildeopptak. Men så var det med pengene da. denne utgaven møter du også I representanter for Oslo-politiets 22/7-enhet. Selv om det er lite tvil om skyldspørsmålet i terrorsaken, understreker politiadvokatene viktigheten av dokumentasjon. Da Juristkontakt møtte dem var det gjennomført 75 timer avhør av siktede. Avhør av siktede utgjør en sentral og viktig del av etterforskningen. avhørsrommet på politihuset er det I et speil i veggen inn til et tilstøtende observasjonsrom. To jurister fulgte det første avhøret av siktede herfra, i tillegg til en rekke etterforskere. Alt blir dokumentert. Vi visste allerede mens det første avhøret pågikk at vi ville bli målt på alt i denne saken. Da skal det ikke bommes på at vi ikke brukte nok ressurser på så viktig bevissikring, sier politiadvokat Pål- Fredrik Hjort Kraby. La oss håpe den tankegangen rundt bevissikring får fullt gjennomslag i alle deler av rettstaten. Det dreier seg om både penger og kompetanse. Førstestatsadvokat Jørn Maurud, som også deltok på Rettssikkerhetskonferansen, sier det har blitt gjort store endringer i systemer og holdninger til dokumentasjon de siste årene. Men også han deler bekymring for dårlig dokumentasjon i domstolene. En annen bekymring er bruk av tolker. Man er prisgitt det tolken gjengir og tilfanget av kvalifiserte tolker er begrenset, særlig utenfor Oslo-området. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 21. november 2011. Redaksjonen avsluttet 25. oktober 2011. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11
22/7-enheten Etterforsker største F.v. leder av Oslopolitiets 22/7-enhet, John Roger Lund og politiadvokatene Christian Hatlo, Pål-Fredrik Hjort Kraby og Hilde Hermansrud Strand i kantinen ved politihuset på Grønland. 6 Juristkontakt 8 2011
etterkrigstidens kriminalsak Juristkontakt 8 2011 7
Etterforskningen av terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22.juli er svært omfattende og krevende, forteller de involverte. Av Henrik Pryser Libell og Ole-Martin Gangnes Foto: Thomas Haugersveen Juristkontakt møter leder av Oslopolitiets 22/7-enhet, John Roger Lund og politiadvokatene Hilde Hermansrud Strand, Christian Hatlo og Pål-Fredrik Hjort Kraby i kantinen ved politihuset på Grønland til en samtale om etterforskningen av det som omtales som etterkrigstidens største kriminalsak i Norge. Som et talende bakteppe under intervjuet letter et militærhelikopter fra plassen foran oss. Da politiadvokat Christian Hatlo ankom tinghuset for det første fengslingsmøtet mandagen etter 22.juli, ble bilen han satt i angrepet av noen rasende tilskuere i den store folkemengden utenfor tinghuset. De trodde feilaktig at det var siktede som satt i bilen. Da husker jeg at jeg tenkte: «Hva gjør jeg her? Dette så jeg ikke akkurat for meg da jeg hadde ferie for noen dager siden», forteller han. Over natten ble de involverte utsatt for et medietrykk og arbeidspress av dimensjoner. Bare ved Oslo politidistrikt er det på det meste omkring 200 personer som jobber med saken. I tillegg kommer ressursene fra Kripos og ute i politidistriktene. Lund forteller at antallet som jobber med saken naturlig vil bli redusert etter hvert som etterforskningen skrider frem. Fra nyttår regner han med at 50 til 60 personer er tilknyttet gruppen. Det mest spesielle ved saken er åpenbart dens omfang. 77 mennesker er drept og det er rundt tusen fornærmede. Det er en nasjonal tragedie som også har vakt stor internasjonal interesse. Pågangen fra nasjonale og internasjonale medier har vært enorm, sier Kraby. Startfasen var preget av at alle ønsket svar, samtidig. Den første uken ringte telefonen min så mye at den rett og slett kollapset. Jeg måtte bytte telefon, forteller Christian Hatlo. Pressekonferanser I regi av informasjonsavdelingen ble det besluttet å holde hyppige pressekonferanser fra starten av. De første dagene dreide det seg om flere fjernsynsoverførte, direktesendte pressekonferanser daglig, etter hvert ble det en gang i uken, og i den senere tid, ved behov. Hver pressekonferanse tar gjerne en times tid. I tillegg kommer et par timer i etterkant med hvert enkelt medium, forteller Kraby. Det skal ha vært 1200 journalister som dekket saken i den mest intense fasen. De første fire ukene gikk det mer eller mindre døgnet rundt. Det er fremdeles stor pågang fra media, selv om vi for eksempel ikke har direktesendinger på tv hele tiden, sier Kraby. Hva spør verdenspressen om? De utenlandske journalistene spør ofte om det samme som de norske, men i tillegg kommer det en del spørsmål av mer grunnleggende karakter, hvor vi rett og slett må forklare dem om norsk rettsvesen, blant annet at påtalemyndigheten er en del av politiet, noe som de færreste er vant til. Den omfattende mediedekningen medfører også et behov for å orientere seg i hva som skrives før arbeidsdagens start, for å vite om det vil påvirke arbeidsdagen, eller ikke. Et oppslag kan til en viss grad styre arbeidsdagen, sier Kraby. Han forteller om utfordringene knyttet til at en del av de store medieaktørene driver egne undersøkelser i saken, og sitter med informasjon som politiet av etterforskningsmessige hensyn ikke kan kommentere. De trodde feilaktig at det var siktede som satt i bilen Dette er gjerne forhold knyttet opp mot faren for bevisforspillelse, eller det gjelder forhold der hensynet til de avdøde og pårørende tilsier at vi ikke går ut med informasjon. Det har vært mange spørsmål fra media i forbindelse med fengslingsmøtene, ikke minst om hvorfor politiet har ønsket lukkede rettsmøter. Vi har begjært fengslingsmøtene lukket fra starten av fordi vi har fryktet at siktede skulle kunne kommunisere med noen utenfor rettssalen. Forberedelsene til fengslingsmøtene innebærer at det blir tatt stilling til en rekke spørsmål. Allerede i forkant av det første fengslingsmøtet ble det avsagt tre kjennelser knyttet til siktedes adgang til å bruke uniform, om dørene skulle holdes åpne for alle, eller eventuelt bare for pressen, og om de fornærmede skulle få adgang til å være til stede. Dokumentsikkerhet Etterforskningen av terroranslagene forutsetter enorme sikkerhetsforanstaltninger, som feks ved avhøret på Utøya og ved fengslingsmøtene. Hatlo deltok i det første fengslingsmøtet. Fengslingsmøtet var spesielt. Beredskapstroppen fraktet Behring Breivik til møtet i håndjern og fotlenker og hadde et tett vakthold underveis. Selve rettsmøtet foregikk veldig rolig og sto i mange måter i kontrast til støyen pressekorpset utenfor utgjorde, sier han. Det ble også vurdert om det første fengslingsmøtet kunne gjennomføres ved bruk av video, med overføring fra Ila fengsel. Det var mange vurderinger som måtte gjøres og beslutninger som måtte tas, sier Lund. 8 Juristkontakt 8 2011
Kaos på baksiden av tinghuset i Oslo da en bil noen trodde inneholdt siktede ankom. Det var ikke siktede som satt i bilen, men politiadvokat Christian Hatlo. Under avhøret på Utøya brukte politiet en sele for å ha full kontroll på siktede. Vanligvis kan vi sende dokumenter til retten i vår interne postgang, men i denne saken håndgås alle dokumenter fra og til politiet. Dette for at vi må forsikre oss om at svært sensitive opplysninger ikke lekker ut, forteller Kraby. Tilsvarende har forsvarsadvokat Geir Lippestad pga sikkerhetshensyn knyttet til dokumentene i saken, et eget kontor på politihuset. Politiadvokatene og forsvarerne er ikke de eneste advokatene som jobber med terrorsaken. Det er oppnevnt over 165 bistandsadvokater. De er ikke en ensartet gruppe og de representerer ulike interesser, noe bl.a. begjæringene som er sendt til retten viser. Enkelte bistandsadvokater har fremsatt begjæring om fullt innsyn i alle sakens dokumenter, mens andre har begjært at bistandsadvokatenes innsyn skal begrenses til den enkeltes klients avhør, sier juristene. De første fire ukene gikk det mer eller mindre døgnet rundt Det høye antallet bistandsadvokater øker etter juristenes vurdering faren for at dokumenter kommer på avveie og opplysinger spres til skade for etterforskningen. Vi er bekymret for faren for bevisforspillelse når sakens dokumenter sendes ut til alle bistandsadvokatene, i tillegg til nesten alle politidistriktene landet over som må bistå i forbindelse med en praktisk gjennomføring av utlevering av CD med saksdokumenter. Dokumenter tilknyttet etterforskningen av mulige medvirkere er derfor unntatt bistandsadvokatenes innsyn. Oslo tingrett har avsagt kjennelse som begrenser retten til fullt innsyn i saksdokumentene, men avgjørelsen er anket av bistandsadvokatene, fortelles det. At informasjon som ikke skulle ha kommet ut likevel har gjort det, for eksempel bilder, eller at opplysninger ikke skulle ha kommet ut på den måten det har gjort, er uheldig. Vi får da heller ikke ivaretatt hensynet til de fornærmede og pårørende i god nok grad, ved å ikke få forberedt dem på at oppslag og bilder kommer ut, sier Strand. Blir målt på alt Da Juristkontakt møter representantene for 22/7-enheten er det gjennomført 75 timer avhør av siktede Anders Behring Breivik. Avhør av siktede utgjør en sentral og viktig del av etterforskningen. Vi har en siktet som mer enn gjerne vil forklare seg om det som er gjort, og det er viktig for oss, sier Lund. I avhørsrommet på politihuset er det et speil i veggen inn til et tilstøtende observasjonsrom. To jurister fulgte det første avhøret av siktede herfra, i tillegg til en rekke etterforskere. Juristkontakt 8 2011 9
Pål-Fredrik Hjort Kraby (t.v.) og visepolitimester Sveinung Sponheim svarer på spørsmål fra journalister etter en pressekonferanse. Den første uken etter terroranslaget ringte telefonen til Christian Hatlo så mye at den rett og slett kollapset. (Foto: Erlend Aas / Scanpix) Vi visste allerede mens det første avhøret pågikk at vi ville bli målt på alt i denne saken. Da skal det ikke bommes på at vi ikke brukte nok ressurser på så viktig bevissikring, sier Kraby. Terroranslagene i Oslo og på Utøya den 22. juli sjokkerte en hel verden. Alle ved bordet beskriver at de opplever en blanding av såvel makt som avmakt i saken. Man kan oppleve en slags avmaktsfølelse i forhold til disse handlingene, som også var et angrep på nasjonen, men det er på mange måter godt å være tilstede og kunne gjøre en jobb når så ekstraordinære hendelser har funnet sted, sier Kraby. Vi har en erfaring og kompetanse vi kan bruke, vi føler at det vi gjør er viktig og betydningsfullt både for de avdøde, deres pårørende og landet for øvrig. Det gir pågangsmot og vilje til å gjøre en best mulig jobb. Selve rettsmøtet foregikk veldig rolig og sto i mange måter i kontrast til støyen pressekorpset utenfor utgjorde Når man er hjemme opplever man dette slik som resten av verden gjør det, sier Hatlo. Samtidig understrekes det at det også i denne saken er mer hverdagslige oppgaver å utføre. Begjæringer skal skrives og konkrete oppgaver skal gjøres. Saken stiller oss overfor flere dilemmaer og det er mange beslutninger som skal tas, Det er et poeng at vi følger nærhetsprinsippet i etterforskningen, vi går ikke opp på et høyere nivå i denne saken, men gjør det vi er vant til å gjøre. Vi er også så heldige at vi har landets fremste ekspert på avhør knyttet til vårt siktetavhørsprosjekt; politioverbetjent Asbjørn Rachlew (Phd). Det sier seg selv at dette er verdifullt, sier Lund. Da det smalt Pål-Fredrik Hjort Kraby var på kontoret i politihuset da det smalt fredag 22. juli. Jeg skulle gå på vakt på voldsavsnittet kl 1600 og hørte smellet godt. Hele politihuset ristet og vinduene beveget seg. Først tenkte jeg torden, deretter jordskjelv, så gasseksplosjon. Alle tilstedeværene på voldsavsnittet samlet seg på voldsavsnittets kommandorom og vi fikk raskt avklart via politiloggen at én kvinne var død og at en person hadde oppført seg mistenkelig. Vi forsto at det ikke dreide seg om en ulykke, men en kriminell 10 Juristkontakt 8 2011
Belastning Under pressekonferansene er det som å være oppe til muntlig eksamen, sogar med verdenspressen til stede. Det er som å bevege seg på en knivsegg i forhold til hva man kan si; hensynet til etterforskningen, hensynet til de pårørende og hensynet til å ikke skremme befolkningen ellers. Vi skal representere utad. Samtidig har vi forståelse for pressens rolle, sier de. De understreker betydningen av at det utvises forståelse for en ekstrem arbeidsbelastning på hjemmebane. Familiene berømmes og det er viktig å ta vare på familien, sier de alle. Det kan gå mest ut over er nok kone og barn, bekrefter Hatlo. Det samme sier Lund. Man er helt avhengig av å ha forståelse hjemme. Kraby forteller om sin ni år gamle sønn som ga uttrykk for at han i grunhandling. Leder for voldsavsnittet, politioverbetjent Grete Lien Metlid, besluttet umiddelbart å etablere et etterforsknings-ko (etterforskningskommandorom), samt kalle inn alt tilgjengelig mannskap - herunder kalle tilbake de som var på feie, forteller Kraby. Hatlo, som var på ferie, fikk beskjed om at han var ønsket tilbake på jobb. Da han hørte om bomben skjønte han fort at ferien var over for i år. Det gikk greit for meg, ungene var selvfølgelig ikke like glade. Han var på jobb dagen etter terrorhandlingene. De vedgår alle at arbeidsdagene blir lange og at det er et hardkjør på jobb. Den første to ukene var de to jurister tilgjengelige døgnet rundt. Det er viktig å anerkjenne stresset. Vi er ikke supermennesker noen av oss, sier Lund. Juristene synes det er betryggende når kollega John Roger for eksempel kan si «i dag våknet jeg grytidlig og fikk ikke sove». Da ser man at det ikke bare er en selv som opplever å være stresset, sier de og understreker at det hersker felleskapsfølelse og teamånd i 22/7-enheten. Det er klart saken er en belastning. Det er en sak som forfølger deg hele tiden, hele døgnet. I tillegg til å Det er som å bevege seg på en knivsegg i forhold til hva man kan si leve med den på jobb, får du det på tv-skjermen når du kommer hjem også, sier Lund. nen selv syntes han fikk være med å gjøre en samfunnsinnsats i terrorsaken fordi han «låner bort far til jobben hele tiden». Med en sak som følger en så intenst over lang tid, kan det bli en utfordring å klare å lande etterpå, sier Lund. Vi er åpne for at vi ikke har fått reaksjonen helt ennå, sier Hatlo. Kraby understreker det verdifulle ved å være flere jurister i saken. Vi kan diskutere, det er flere bak beslutningene, vi får notoritet og trygghet. I tillegg blir det på en måte et slags skjebnefellesskap. Det er unikt i forhold til andre saker, der vi normalt er én jurist. 22/7-enheten samarbeider tett med Riksadvokaten. Den endelige tiltalen er ikke klar ennå, men det er gitt signaler fra Riksadvokaten at det vil være ønskelig om hovedforhandlingen kan starte før påsken 2012. Politiet arbeider nå for å forsøke å oppfylle denne målsetningen, sier de. Sakens art medfører at den praktiske avviklingen av hovedforhandlingen byr på utfordringer. Det er mange hensyn som må tas. Det dreier seg om sikkerhet og krav til lokaler. Det krever samarbeid og mye må diskuteres. Dette blir som en nasjonal dugnad for norsk rettsvesen, sier Lund. Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering - i ett og samme system! Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Test oss på vår e-post løsning Spar tid jobb i riktig rekkefølge Et produkt med riktig forhold pris/nytte Det skal være unødvendig å sette sammen løsninger fra fl ere leverandører Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner oss Advisor er et ledende system for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer. Start med timeregistrering, og ta senere i bruk funksjoner for fakturering, e-post, dokumentbehandling, fristhåndtering, kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. telefon: 33 48 43 00 advisor@advisor.no www.advisor.no F Juristkontakt 8 2011 11 L R G
Jurister i skattelistene Skattelistene for 2010 er offentliggjort, og mediene har laget sine listetopper av dem. Dagens Næringsliv fant at ni av ti advokater med høyest skattbar inntekt i 2010 jobber i advokatfirmaet BAHR. BAHR-advokatene Rolf Johan Ringdal, Rune Svoren, Svein Gerhard Simonnæs, Helge Olav Bugge, Stig Bech, Bjørn Reed og Sam Harris hadde alle over tjue millioner kroner i skattbar inntekt i fjor. Harris sier til DN at hvem som er på topp i ligningen henger sammen med hvem som er på topp på firmaets interne stigesystem, som innebærer svært god betaling på toppen. Det er ikke så veldig mange år man ligger på toppen, sier Harris til DN. Ifølge Harris skal det i BAHR ta ti år fra man blir partner til man når lønnstoppen. Der blir man til man er 58, så går det ned igjen. TV2 meldte at det er langt fra forretningsadvokatlønninger til nivået i Høyesterett. Det merkes for tidligere høytlønnede advokater som høyesterettsdommer Wilhelm Matheson. Fra en inntekt på over 11 millioner i 2009, hadde Matheson i 2010 1,7 millioner. Det er et fall på 84 prosent, ifølge TV2. Høyesterettsjustitiarius sin faste lønn er fra 1. oktober i år 1,65 millioner og dommerlønnen i Høyesterett er 1,4 millioner. Andre profilerte advokater som omtales er Geir Lippestad som tjente 945 000, Berit Reiss-Andersen som tjente 1,7 millioner, Tor Erling Staff 1,1 millioner, Ellen Holager Andenæs 3,3 millioner, Harald Stabell 2,6 millioner, Carl Bore 1,2 millioner, Morten Furuholmen 3,4 millioner, Mette Yvonne Larsen 2,6 millioner og Cato Schiøtz 9,8 millioner. Strid om narkobøter i Oslo Gatejuristen og Oslo politidistrikt skal møtes 23. november for å snakke om bøtenivået for beslag av narkotika i Oslo sentrum. Gatejuristen krever svar fra politiet på om etaten har endret praksis etter at Gatejuristen har vunnet tre saker i Oslo tingrett om størrelsen på slike bøter. Bøtesatsene har blitt satt ned til et nivå tilsvarende satsene i politiets påtaledirektiv fra februar 2010, skriver Gatejuristen om de tre sakene de har vunnet. Bøtene de klaget inn skal, ifølge Gatejuristen, blitt fastsatt i en ordre fra politimesteren. Neste lignende rettssak er berammet til desember. Rettspolitisk forenings Høstseminar I år går seminaret av stabelen den 18.-20. november på Geilo Hotel. Tema første dag er reell domstolskontroll med politiets overvåkningsvirksomhet og andre dag sosial dumping. Rett før juli i 2010 leverte Justisdepartementet en stortingsmelding omhandlende Kampen mot organisert kriminalitet. Politi og påtalemyndigheten ønsker å kunne generelt unnta såkalt inngangsinformasjon fra den siktedes innsyn. Justisdepartementet viser til at Metodekontrollutvalget som evaluerte lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker og leverte sin rapport i 2009 avviste dette forslaget. Justisdepartementet skriver at de vil komme tilbake til dette spørsmålet, og om utelukker ikke endringer vedrørende dette, skriver foreningen om temaet første dag. Og om temaet sosial dumping; Foreningen ønsker å sette fokus på hva sosial dumping er. I tillegg ønskes det å klarlegge hvilket regelverk som gjelder for arbeidsinnvandrere fra EØS både nasjonalt og internasjonal. Flere tiltak er gjennomført og tenkt gjennomført i regelverket, men har de fungert? Utbyttekonflikt i Steenstrup Stordrange Av 27 partnere i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har syv sluttet i høst, melder Dagens Næringsliv. Årsaken skal være misnøye med vårens fordeling av overskuddet, etter at firmaet i fjor la om fordelingsmodellen for selskapets overskudd. Etter min oppfatning har modellendringen vært hovedårsaken til at partnere slutter, sier styreleder Bjørn Stordrange til avisen. Ingen av dem som slutter har kommentert sin egen avgang. Advokatfirmaet har til sammen 120 advokater og 40 partnere og en omsetning i 2010 på 275 millioner. Målpris til professor dr. juris Ola Mestad Årets målpris for bruk av nynorsk gikk til prof. dr. juris Ola Mestad. Jusprofessoren fikk prisen blant annet for sin innsats for Juristmållaget, Dag og Tid og Samlaget over tid og fordi Mestad ifølge mållaget selv braut ei barriere då han vart den første Aker-brygge -advokaten som nytta nynorsk frå 1990 i advokatfirmaet BA-HR. Mestad er i dag professor dr. juris i rettsvitenskap ved Senter for europarett og Avdeling for petroleums- og energirett, Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo og leder etikkutvalget til Oljefondet. Som profilert professor på Universitetet i Oslo i prestisjetunge fag som petroleumsrett og europarett, er han også viktig førebilete for nynorskbrukarar ved universitetet, uttalte juryen. Prisen ble delt ut 3. oktober ved Universitetet i Oslo. 12 Juristkontakt 8 2011
Advokater og skatteparadiser Søkelyset må rettes mot skatteadvokatene like mye som mot skatteparadisene, uttalte den amerikanske skattejuseksperten Jack Blum på et seminar ved juridisk fakultet i Oslo i slutten av september. EUs utenriksbyråkrater flykter 60 ansatte har på under bare ni måneder forlatt EUs nye utenrikstjeneste, European External Action Service (EEAS). Avgangen kommer samtidig med meldinger om dårlige arbeidsvilkår. «Det pleide å lyde som en av Brüssels mest sexy jobber», skriver EUobserver. Noen enheter er 180x33 annonse_layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 Blum regnes som en av USAs ledende eksperter på skatteparadiser og hvitvasking. Mange advokater er mer opptatt av å hjelpe sine klienter å unngå å bryte loven heller enn å følge den. I praksis er de medskyldige i kriminalitet, sa Blum ifølge Morgenbladet og kritiserer det han kaller jussens seier over etikken på dette feltet. Førsteadvokat Morten Eriksen fra Økokrim sier seg i stor grad enig mens jusprofessor og ekspert på skatterett ved Universitetet i Oslo, Fredrik Zimmer, mener Blum overdriver svartmalingen. Når det gjelder skatteomgåelse er det slik at selv om et selskap er registrert i et skatteparadis kan dets inntekter likevel skattelegges, sier han ifølge Morgenbladet og viser til at både skatteparadiset kan skatte selskapets overskudd og at aksjeeiernes hjemstat kan vedta regler som skattelegger dem for selskapets overskudd. sterkt rammet. Enheten som driver med EU crisis management operations abroad har mistet hele seks av tolv ansatte. Om dårlige arbeidsforhold, skriver avisen at flere ansatte ikke får tilgang til e-post, at noen fortsatt ikke har telefon på kontoret og at mange av tjenestereisene tar månedsvis å få tilbake utgiftene for. Flere av EEAS-ambassadene mangler datamaskiner som kan sende hemmelige filer til Brussel, slik at ansatte må håndlevere beskjedene i stedet. En kilde sier til EUobserver at hvis ikke arbeidsforholdene snart stabiliserer seg, kan EUs utenrikstjeneste oppløses og fullmaktene tilbakeføres til EU-rådet og EU-kommisjonen. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden I sin innstilling foreslår utvalget at det etableres et institutt for administrasjon og ledelse i samarbeid med Universitetet i Oslo, med eget budsjett og styre. Instituttet skal dekke behovet for den atferds- og holdningsorienterte lederopplæring innenfor statsforvaltningen. (Offentlig oppnevnt komité foreslår egen lederutdannelse for ledere i staten) Juristkontakt for 30 år siden Hittil er à jourføringen av kunnskaper stort sett overlatt til den enkelte dommer. Styret i Den norske dommerforening har drøftet saken og har besluttet å analysere dommernes behov for etterutdannelse. (Behov for etterutdannelse av dommere) Juristkontakt for 20 år siden Alle norske jurister må iallfall kunne litt om EF- og EØS-retten. Det blir en del av deres hverdag. Store deler av forvaltningsretten samt en del områder av privatretten blir berørt. (Byråsjef Didrik Tønseth i UD om den kommende EØS-avtalen) Juristkontakt for 10 år siden De fleste militære avdelinger er ikke vant til å ha en jurist med på laget. Men etter hvert som de blir vant til det, og bevisstheten øker i staben, blir det mer å gjøre. (Major Hilke Rognes og orlogskaptein Trude Kvanli har ansvaret for de juridiske spørsmålene hos Telemark Bataljon i Kosovo og hos NCC i Makedonia) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 8 2011 13
Kritisk til norsk bevissikring 14 Juristkontakt 8 2011
Hanne Sophie Greve, lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen og tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, sier Norge ikke tar rettssikkerheten alvorlig nok. Vi er en europeisk sinke når det gjelder sikring av bevis, sier hun. Av Ole-Martin Gangnes Lagmannen i Gulating er svært kritisk til hvordan den norske rettsstaten sikrer bevis, hvordan domstolene dokumenterer hva som skjer i rettssalen og aktørenes manglende fokus på faktum. Hanne Sophie Greve holdt i slutten av oktober et foredrag under Juristforbundets Rettssikkerhetskonferanse der hun utdypet kritikken. Rettssikkerheten hviler på to søyler: Rettsreglene og faktum. Vi er gode på det første, men har som nasjon forsømt oss ved ikke å ha nok fokus på det siste. Skal vi ha det, fordrer det at vi sikrer bevis. For meg er det samme hvordan vi gjør det, men vi må sikre bevisene, sier hun. Vi er en europeisk sinke på dette området, sier den tidligere dommeren ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Greve arbeidet som dommer i Strasbourg fram til 2004. Den norske stat skiller seg ut i Strasbourg på dette området. Der spør man seg hvilke fakta vi legger til grunn i domstolene våre. Det er litt pinlig, sier hun. Spare penger Vi må ta inn over oss at rettssikkerhetssøylen «faktum» ikke kan vakle. Da får vi en stor utfordring når man skal skue tilbake i tid. Det er det man svært ofte skal i domstolene; danne et bilde av noe som én gang har funnet sted. Vi skal søke sannhet begrunnet i fortiden. Men vi lar faktumsøylen smuldre, sier Greve. For å illustrere viktigheten av sikring av bevis: Hun forteller at hun som mangeårig dommer i lagmannsretten kun har opplevd to saker hvor faktum fra tingretten ifølge partene uten videre kunne legges til grunn. Og dette gjelder i alle typer saker. Sannheten er noe vi må dokumentere. Dette gjelder i alle typer saker, men blir særlig tydelig ved alvorlige saker der det er fare for justismord. Vi er nybegynnere når det gjelder bevissikring. Dette kan ikke være et kostnadsspørsmål Men dokumentasjon koster, enten det dreier seg om lyd og bildeopptak i retten eller sikring av et åsted. Man skal spare penger. I dag sparer man for eksempel penger på obduksjoner. Det er ille hvis man skal klare å skille mellom drap og selvmord eller ved spedbarnsdød osv. Vi sparer også penger ved å ikke ha råd til rettsmedisiner på stedet i en del tilfeller. Vi ser at det glipper flere ganger allerede ved dokumentasjon på åsteder. Lyd og bilde Politiet dokumenterer hva som skjer i et avhørsrom med både lyd og bildeopptak. Det gjøres ikke i norske domstoler. Etter at politiet begynte med lyd og bildeopptak av avhør slipper man diskusjoner om hva som skjedde i avhørsrommet. Men i domstolene er det ingen slik dokumentasjon. Da Hanne Sophie Greve Lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen. I 1998 utnevnt til dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, en stilling hun innehadde til 2004. Avla i 1988 juridisk doktorgrad ved Universitetet i Bergen på en avhandling om kambodsjanske flyktninger Har utmerket seg ved sitt arbeid med menneskerettighetsspørsmål, i særdeleshet i konfliktsituasjoner og i sentrale posisjoner i folkerettsdomstoler. Arbeidet i 1985 i Etiopia med barns rettigheter i krigssituasjoner. I 1987 var hun i Namibia for Det Lutherske Verdensforbund med spørsmål knyttet til menneskerettighetsovergrep i flyktningleire. Hatt oppdrag for Utenriksdepartementet og arbeidet i 1990 i Kambodsja med norsk humanitær bistand til krigsområder og i 1995 i Botswana med utvikling av landsbyområder etter borgerkrig. Norsk medlem i Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Norge var et fattig land dokumenterte man alt, med fjærpenn, men ikke i dag, sier Greve. Hva er beslutningsgrunnlaget for Gjenopptakelseskommisjonen for eksempel når det kan stilles spørsmål om dokumentasjon av fakta. Striden om fakta rundt Treholts koffert er ett eksempel Greve peker på. I mange andre land tar man vare på bevisene på en helt annen måte. Greve er også opptatt av at man bør låse forklaringer. Man skal ikke kunne tilpasse og endre forklaringer gang på gang på gang. Høyesterett har uttalt at de tidsnære forklaringene er best. Ja, vi husker best nærmest i tid. Dette handler Juristkontakt 8 2011 15
om sannhet og ikke personlig tolkning av fakta. I andre land forklarer vitner seg én gang. I Norge sier man A i tingretten. I lagmannsretten sier man ikke A, men kanskje sier man B. Deretter kanskje litt A og B. Hvis faktum er feil risikerer man uriktige dommer. Eller at pengesterke personer kan kjøre saker videre i rettsystemet ved presentere stadig nye versjoner av hva som er «fakta». Greve sier at man i Norge må ha et større fokus på begrepene autentisitet (ekthet) og notoritet (ikke-benektbarhet) ved bevis. Ved telefonavhør sjekker vi ikke engang om det er riktig person i andre enden av telefonen. Vi kan ikke være så naive at vi ikke tar vare på de grunnleggende tingene. Låser forklaringer I andre rettssystemer blir forklaringer låst, som en hovedregel. Det betyr at man må tenke seg om før man uttaler seg. I dag har en tiltalt rett til å tie man medvirker ikke til egen domfel- lelse. Men det betyr ikke at du har rett til å villede. Dette blir patetisk i alvorlige straffesaker. Vi har et system som åpner for å «tilpasse sannheten». Greve sammenlikner med barneavhør i overgrepssaker Avhørene granskes nærmest ord for ord. Og der blir forklaringen spikret. Voksne mennesker må finne seg i det samme. Greve understreker at feil kan skje uansett, men at utfordringen er bevissikring. Omsider begynner temaet bevisvurdering å bli et tema i Norge, men vi er nybegynnere når det gjelder bevissikring. Dette kan ikke være et kostnadsspørsmål. Uten skikkelig bevissikring er det vi holder på med uinteressant. Hun mener det åpner for å manipulere rettssystemet når man hele veien kan si så det ene, så det andre. I andre systemer stiller man også spørsmål til vitner om de har snakket med andre om saken. Med journalister eller andre. Kan vitnet ha skapt en egen historie påvirket av stadige gjenfortellinger av en versjon osv. Slikt er helt vesentlig å vite. Dessuten må man være bevisst på hva som er førstehåndskilder og andrehånds eller tredjehånds. Man må gå til de originale kildene og sikre at de finnes. Vi må også ta vare på gjenstander og vi må ta vare på åsteder, skader osv. Og alle dokumenter må ligge i saken. Man kan ikke holde noe unna. Greve mener apelldomstoler ville spare lagmannsrettene for mye arbeid, og sammenlikner med land som har dette. I appelldomstoler er en anke kun vurdering av faktum. Du kan ikke prøve sannheten pånytt. Man kan derimot komme med mer fakta osv som kanskje gir et annet bilde av saken. Men man kan ikke forandre rene fakta fra første instans. Sannheten er én og må bygge på riktig grunnlag. Hvis ikke er det ikke noe som sikrer en velfungerende rettstat, sier Greve. Vinner av Rettssikkerhetsprisen støtter beviskritikk Tore Sandberg underskriver på Greves kritikk av norske tradisjoner for bevissikring Jeg setter stor pris på dette og at jeg blir tatt inn i varmen av den juridiske eliten, sa Tore Sandberg da han mottok Rettssikkerhetsprisen. Journalist, forfatter og privatetterforsker Tore Sandberg er årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. Det var en takknemlig prisvinner som mottok prisen under Juristforbundets Rettssikkerhetskonferanse i slutten av oktober. Jeg setter stor pris på dette og at jeg blir tatt inn i varmen av den juridiske eliten, sa Sandberg og viste til navnene i juryen som har gitt ham prisen. Juryen består av tidligere justisminister Odd-Einar Dørum, lagmann Hanne Sophie Greve, tidligere justisminister Hanne Harlem, advokat Pål W. Lorentzen og Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund. Hans innsats har vært avgjørende for gjenopptakelse av flere tunge straffesaker, det gjelder bl.a. både Lilandog Moen-sakene. Stortingets granskingsutvalg etter Liland-saken slo fast at Liland neppe ville blitt frifunnet uten innsatsen til Tore Sandberg og en annen privatetterforsker. I prisbegrunnelsen heter det at Sandberg har stått på og aldri gitt seg, til tross for debatt om så vel hans egen person som sakene han har engasjert seg i. Da jeg var ferdig med Lilandsaken trodde jeg ikke at noe kunne toppe dette. Men jeg tok feil, sier Sandberg og viser til Moen-saken. 16 Juristkontakt 8 2011
Han har også jobbet med en rekke andre saker. Mine åtte justismordsaker gjaldt mennesker som var idømt til sammen 57 års fengsel og 34 års sikring. Manglende registrering «Fellestrekk for flere av sakene prisvinneren har engasjert seg i, er at de gjelder psykisk utviklingshemmede som er blitt domfelt for drap. Prisvinnerens arbeid har bidratt til økt oppmerksomhet på de særskilte utfordringene som knytter seg til politiets etterforskningsmetoder når psykisk utviklingshemmede er mistenkt for alvorlige forbrytelser», skriver juryen Juryen vil også understreke at prisvinneren gjennom sitt arbeid har avdekket en svakhet ved rettssikkerheten i norske rettssaler. Dette gjelder den fortsatte mangel på lydopptak av Man vet ikke hva som er blitt sagt rettsforhandlingene i de aller fleste domstoler, noe som fører til manglende registrering av det vitner og sakkyndige sier under rettssaken. Dette er viktig for rettssikkerheten ved både to-instans behandling og evt. gjenopptakelse av straffesaker», heter det i begrunnelsen. Det er en stor svakhet at det i det minste ikke gjøres lydopptak. Man vet ikke hva som er blitt sagt, sier Sandberg. Kan vi leve med det? Årsaker til justismord, etter Sandbergs erfaringer, er blant annet tidlig utpeking av mistenkt, siling av infor- masjon, bevishåndtering og påvirkning av vitner. Granskingsutvalget i forbindelse med Moen-sakene la fram sin rapport i juni 2007. Sandberg skriver i boka «Overgrepet : På direkte spørsmål under pressekonferansen om vi også i dag kan risikere justismord som Fritz Moen ble offer for, svarte utvalgets leder, professor Henry John Mæland, et klokkeklart: JA. Han begrunnet svaret med at det ikke er rammevilkår for at påtalemyndigheten, forsvarere og domstolen kan etterprøve det bevisbildet som politiet legger fram. Kan Justisministeren, Regjeringen og Stortinget leve med et system der ingen har ressurser til å kontrollere om politiet har gjort den jobben lovverket pålegger dem? Kan vi?», spør Sandberg. Det har vært system- og kulturendring Førstestatsadvokat Jørn Maurud sier det har blitt gjort store endringer de siste årene Under Rettssikkerhetskonferansen var det debatt mellom Tore Sandberg, førstestatsadvokat Jørn Maurud, advokat John Christian Elden og høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen om rettssystemets feilbarlighet. Deltok gjorde også regissør Kjersti Horn, aktuell med Riksteaterets «Jeg var Fritz Moen». Førstestatsadvokat Jørn Maurud pekte på flere endringer siden sakene på 1970 og -80 tallet. Forsvarerne er involvert allerede under etterforskningsstadiet. Dessuten har det vært en kulturendring, det er for eksempel mer personlig ansvar for riktige vedtak. Riksadvokaten krever at påtalemyndigheten må være overbevist om skyld og at man må være overbevist om at det vil føre til en dom. Begge disse kravene må oppfylles. Dessuten har vi et to-instans system i dag, bruk av sakkyndige er annerledes, Rettsmedisinsk kommisjon spiller en annen rolle, det er gjort store fremskritt innen teknologi for DNA og elektroniske spor, alle avhør tas opp med lyd og bilde, all informasjon skal dokumenteres; også negative funn. Maurud sier at reglene er gode. Faren er hvis ikke alle forholder seg til reglene. Også 2000 tallet Også han deler Hanne Sophie Greves bekymring for dårlig dokumentasjon i domstolene. Vi skulle hatt lyd- og bildedokumentasjon også der. Andre bekymringer er at den høyere påtalemyndighet opplever reell nedskjæring og slites mellom saksbehandlingstid og kvalitet. En annen er bruk av tolker. Vi er prisgitt det tolken gjengir. Tilfanget til kvalifiserte tolker er begrenset utenfor Oslo-området. Advokat John Christian Elden mener manglende innsyn fortsatt er et problem. Han sier også at dette F.v. advokat John Christian Elden, førstestatsadvokat Jørn Maurud, høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen, prisvinner Tore Sandberg og regissør Kjersti Horn i diskusjon om rettssystemets feilbarlighet. ikke bare handler om gamle saker, men at det glapp i Moen-saken også langt utover 2000-tallet. Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen sier det har skjedd en endring i systemets selvforståelse. Moen-saken minner oss på at systemet ikke er ufeilbarlig. Juristkontakt 8 2011 17
Har laget guide for forhandling av lønns- og arbeidsvilkår Kan brukes av alle som har resultatavhengig lønn. Av Ole-Martin Gangnes Det er Norges Juristforbund-Privat (NJ-P) som har fått utarbeidet veilederen som skal gi praktisk informasjon og råd til jurister som skal forhandle egne lønns- og arbeidsvilkår. Veilederen har fokus på hva som er viktig når man tilbys ulike former for resultatavhengig lønn. Den vil også være nyttig for dem som skal ansette andre i denne typen stillinger, sier Henry Tengelsen, leder av NJ-P. NJ-P organiserer jurister og advokater som er ansatt eller tilknyttet privat sektor, inkludert advokatfullmektiger og fast ansatte advokater. Tidligere i år omtalte Juristkontakt en undersøkelse utført blant jurister i privat sektor som viste at det er vanlig med en form for resultatavhengig lønn i tillegg til grunnlønnen. NJ-P påpekte den gang blant annet at sykdom eller foreldrepermisjon vil kunne føre til at mange ikke får full lønnskompensasjon, fordi bonusen ikke regnes med. Dette kan få store økonomiske konsekvenser for mange, sa Tengelsen den gang. Nå foreligger altså veilederen som skal gi de riktige rådene og føre til mer bevissthet om dette. Vi ønsker å få de ansatte til å skjønne at de kan påvirke arbeidsavtaler. Den kan også brukes ved reforhandlinger og som en veiledning man kan slå opp i ved behov, sier Henry Tengelsen. Veilederen har fokus på hva som er viktig når man tilbys ulike former for resultatavhengig lønn, sier Henry Tengelsen, leder av NJ-P. Vi ønsker å få de ansatte til å skjønne at de kan påvirke arbeidsavtaler Gjelder mange At råd på dette området er viktig for mange, viser den tidligere undersøkelsen blant medlemmer av NJ-P. Undersøkelsen viser at en form for resultatbasert lønn er vanlig og at det utgjør en betydelig del av den totale lønnen. Spørsmålet er hva som er beregningsgrunnlaget for lønn hvis arbeidstakeren blir sykmeldt over lang tid eller går ut i foreldre- eller omsorgspermisjon. Eller når pensjonsgrunnlaget eller feriepengegrunnlaget skal beregnes. Skal det beregnes ut fra grunnlønn eller skal det beregnes ut fra faktisk inntekt som altså inkluderer den resultatavhengige delen? 53 prosent av juristene som ble spurt, oppga at de har en arbeidskontrakt som sier at man skal ha såkalt «full lønn» under for eksempel sykdom og permisjon og de fleste har avtaler som gjør at arbeidsgiver dekker lønn utover Folketrygdens 6G. Men kun 12 prosent svarte at de får med seg den resultatbaserte delen av lønnen ved lang sykdom og 11 prosent det samme ved permisjoner. Resten får det ikke, eller svarte at de ikke vet. Over 20 prosent svarte vet ikke på spørsmålet. Ofte er det også lite informasjon om bonusavtaler i arbeidsavtalene. Også om selve målekriteriene. For hvordan beregnes bonusen? I undersøkelsen oppga 55 prosent at det ikke er regulert kriterier for bonus i arbeidsavtalen. Mange har kontrakter der det kun vises til «den til enhver tid gjeldende avtalen i virksomheten». Råd og sjekkliste I veilederen gis det en rekke råd, blant annet en sjekkliste på femten punktet som er viktige å avklare. Som for eksempel: Inngår resultatavhengig lønn i pensjonsgrunnlaget? Hvordan påvirker fravær beregningen av resultatavhengig lønn? Hva skjer ved sykdom, foreldrepermisjon mv? Har virksomheten gode faktureringsrutiner, rutiner for kredittsjekk av klienter og praksis for innkreving/inndriving av ubetalt salær? Veilederen skal ligge som et medlemstilbud på Juristforbundets nettside i løpet av november. Den er også tilgjengelig ved henvendelse til Juristforbundets sekretariat, opplyses det fra forbundet.
Richard Susskind til Oslo Skal holde foredrag for norske advokater 14. november kommer den kjente britiske jusprofessoren, IKT-forskeren og foredragsholderen Richard Susskind til Norge med foredraget «The End of Lawyers?». Susskind er en av et fåtall genuint visjonære ledere som skriver om vårt fag, vår profesjon, og vår bransje, sier advokat Werner Frimanslund. Av Ole-Martin Gangnes Advokat Werner Frimanslund i advokatfirmaet Grette sitter i styret i Norges Juristforbund-Privat (NJ-P) og er primus motor bak foredraget med Richard Susskind. Han er stolt over at NJ-P har fått Susskind til Norge med foredraget «The Future of Law The End of Lawyers? Dr. Richard Susskind er en anerkjent og ettertraktet foredragsholder som har holdt foredrag i mer enn 40 land. Susskind har skrevet en rekke bøker, og har professorat ved flere universiteter. Han er i dag blant annet også rådgiver for the Lord Chief Justice of England and Wales og The Canadian Bar Association, sier Frimanslund. Foredraget foregår på kveldstid 14. november i Frokostkjelleren ved Universitetet i Oslo. Richard Susskinds siste bok «The End of Lawyers? Rethinking the Nature of Legal Services» har vakt oppsikt og debatt (Foto: www.suskind.com). Han argumenter for at hele bransjen står foran fundamentale endringer Fundamentale endringer Hans siste bok «The End of Lawyers? Rethinking the Nature of Legal Services» har vakt stor debatt blant advokater og jurister. Susskind spår store endringer når det gjelder juridisk tjenesteyting i årene som kommer. Han mener det stadig vil komme andre og mer effektive måter å arbeide på og at teknologien løper fra advokatbransjen. Advokater som jobber «forhistorisk» må fornye seg. Det kan bli vanskelig å ta noe særlig betalt for enklere tjenester. Vi vil se mer spesialisering. En del juridiske kan bli mer hyllevare en i dag. En del kan bli gratis. Dette er noen av perspektivene Susskind tegner opp. Susskind har også tidligere skrevet mye om hvordan teknologien vil påvirke advokatbransjen. Han argumenter for at hele bransjen står foran fundamentale endringer. Den tradisjonelle advokatrollen kommer på enkelte felt til å endres kraftig eller helt forsvinne. Utviklingen drives av to krefter: Jus blir mer av en vare og teknologien utvikler seg svært raskt. Nye advokattyper Hva mener han med at jus blir en vare? I dag blir de fleste juridiske tjenester levert som skreddersøm, tilpasset hver enkelt kunde. Motsetningen er jus som hyllevare. Mye jusarbeid er rutine og repetisjon og kan utføres mer effektivt med moderne teknologi. Da blir det vanskelig å leve av å levere enklere arbeidsoppgaver. Men Susskind fremholder at også mer komplekse oppdrag kan brytes ned til enkeltoppgaver og -prosesser. Når man klarer å bryte ned arbeidet på denne måten, kan man klare å identifisere hvordan hver oppgave kan løses mest mulig effektivt. Susskind ser for seg fremvekst av flere fenomener i årene som kommer. Som for eksempel en stor og viktig Wikipedia for jus. Eller økt betydning av kunnskapsforvaltning i advokatfirmaer. Dessuten spår han at det blir fem typer advokater etter hvert: «the expert trusted adviser», «the enhanced practitioner», «the legal knowledge engineer», «the legal risk manager» og «the legal hybrid» Alle med forskjellige roller. 14. november er han altså i Norge og Frokostkjelleren. Juristkontakt 8 2011 19
Flere land livsfarlige for jurister forsøkes truet til taushet Advokat Tatiana Tomina er en av mange advokater som har opplevd vold og trusler fordi de gjør jobben sin. Andre har blitt myrdet. Å arbeide for rettssikkerhet er livsfarlig i mange land, viser rapport. Av Henrik Pryser Libell Det var da forsvarsadvokat Tatiana Tomina kom inn i rettssalen i Jalalabad i Kirgisistan i oktober i fjor, at en mann blant publikum uten noe forvarsel kastet væske rett i ansiktet hennes. I noen engstelige sekunder var Tomina redd for hun var blitt blindet av syre. Sinte tilhørere hadde nemlig truet med å kaste syre i øynene hennes hvis hun fortsatte å forsvare klienten sin. Væsken Tomina hadde fått på seg viste seg fort å være vann, men de samme personene gjorde snart alvor av trusselen om å banke henne opp. En gruppe kvinner ventet utenfor rettssalen når en kollega og jeg kom ut etter sakens tredje dag. De så på meg som om jeg hadde slått i hjel noen. Jeg så også faren til den drepte der. Han ropte at hvis jeg fikk klienten min frikjent, levde jeg ikke lenge. Så gikk de løs på oss med knyttnever. Kvinnene slo og stakk oss med paraplyer med metalltupper. Ingen av politibetjentene grep inn, sier Tomina. Juridisk sett kunne jeg trekke meg, men min profesjonsetikk forbyr meg det. Min samvittighet tillater det ikke, sier forsvarsadvokat Tatiana Tomina. De fikk tak i kollegaen min, trakk ham i bakken og begynte å slå ham hardt. De prøvde å få tak i meg også. De fikk tak i armen min, men jeg rev meg løs. Jeg kom meg over veien og hoppet inn i en drosje og kom meg vekk fra stedet, sier hun. På legevakten fikk hun konstatert merker etter slagene. Slike trusler går inn på en. Når det skjer er det vanskelig å tenke klart og forsvare klienten, sier Tomina. 20 Juristkontakt 8 2011