Innholdet bygger på materiale og råd innhentet fra en rekke norske dommere og domstoler.

Rettsmøtene skritt for skritt gjengir i detalj hva som skjer i norske rettssaler i første instans, fra begynnelse til slutt. Med utgangspunkt i hva dommeren sier, beskrives rettsmøtene skritt for skritt. Samlingen henviser fortløpende til relevante lovregler og inneholder mange praktiske råd. Den omfatter både straffesaker og sivile saker (herunder saksforberedende møte i barnefordelingssaker, skjønn, arrest og midlertidig forføyning), samt konkurs, skifte og gjeldsordning Samlingen er primært beregnet for dommerfullmektiger. Den kan også være nyttig for dommere, aktorer, advokater og andre som ønsker innsikt i saksgangen i tingretten. Innholdet bygger på materiale og råd innhentet fra en rekke norske dommere og domstoler. Nicolay Skarning, f. 1964, er jurist og samfunnsviter og partner i Bull & Co Advokatfirma i Oslo. Han har tidligere vært advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon, dommerfullmektig i Larvik og Oslo, advokatfullmektig i Norges Eksportråd og rådgiver i Utenriksdepartementets rettsavdeling. Arbeidet med dette heftet startet da han var leder av Dommerfullmektiggruppen i Norges Juristforbund. Øyvind Bø, f. 1976, ble cand.jur. og LLM (King s College London) i 2003 og er dommerfullmektig ved Haugaland tingrett. Han har tidligere vært rådgiver i Kultur- og kirkedepartementet. Tor Anthon Christiansen, f. 1973, ble cand.jur. i 2000 og er dommerfullmektig ved Namdal tingrett. Han har tidligere vært advokat i advokatfirmaene Haavind Vislie og Bull & Co, samt dommerfullmektig ved Sør-Østerdal tingrett. Thalina Kofoed, f. 1974, ble cand.jur. i 2001 og er dommerfullmektig ved Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Hun har tidligere vært advokat i Norwegian Claims Link. Utgitt av Norges Juristforbund 2009 Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Jørgen Myhre, f. 1980, ble cand.jur. 2006 og er dommerfullmektig ved Moss tingrett. Han har tidligere vært dommerfullmektig ved Nedre Telemark tingrett. Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 www.juristforbundet.no

Nicolay Skarning Rettsmøtene skritt for skritt Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten 2. utgave ved Øyvind Bø, Tor Anthon Christiansen, Thalina Kofoed og Jørgen Myhre

Nicolay Skarning Rettsmøtene skritt for skritt Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten 2. utgave ved Øyvind Bø, Tor Anthon Christiansen, Thalina Kofoed og Jørgen Myhre Norges Juristforbund 2009 2. utgave Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og gjeldende avtaler og bestemmelser. Sats/trykk: 07 Gruppen, Aurskog NORGES JURISTFORBUND PRIVAT

Innhold Forord................................................... 4 1 Straffesaker............................................. 7 1.1 Formaninger og forsikringer...7 1.2 Enedommersaker.......................................................10 1.2.1 Rettslig avhør og mulig tilståelsesdom..............................10 1.2.2 Varetektsfengsling...12 1.2.3 Besøksforbud..................................................14 1.2.4 Klager over parkeringsgebyrer og andre gebyrer etter vegtrafikklovgivningen...16 1.2.5 Førerkortbeslag................................................18 1.2.6 Bevisopptak og rettsanmodninger.................................19 1.2.7 Dommeravhør utenfor rettsmøte.................................20 1.3 Meddomsrettssaker.....................................................22 1.3.1 Hovedforhandling...22 1.3.2 Hovedforhandling fornærmede/etterlatte med bistandsadvokat...26 1.3.3 Åstedsbefaring.................................................31 1.3.4 Forkynnelse av straffedom i rettsmøte...32 2 Sivile saker............................................ 33 2.1 Formaninger og forsikringer...33 2.2 Mekling og rettsmekling..................................................35 2.3 Planmøte..............................................................38 2.4 Saksforberedende rettsmøte...41 2.5 Saksforberedende møte etter barneloven 61 første ledd nr. 1...42 2.6 Hovedforhandling.......................................................44 2.7 Småkravprosess muntlig sluttbehandling...48 2.8 Skjønn ekspropriasjons- og odelsskjønn, odels- og skiftetakst mv...............49 2.9 Befaring...52 2.10 Midlertidig sikring arrest og midlertidig forføyning...53 2.11 Bevisopptak, bevissikring og rettsanmodninger...............................54 3 Øvrige rettsmøter...56 3.1 Konkurs...56 3.1.1 Konkursåpning.................................................56 3.1.2 Skiftesamling i konkurs...58 3.2 Forberedende rettsmøte før åpning av offentlig skifte.........................59 3.3 Stadfestelse av tvungen gjeldsordning...61 4 Om kappeplikten...63 3

Forord til 1. utgave Denne samlingen er tiltenkt nye dommerfullmektiger og er basert på maler for rettsmøtene ved en rekke dommerembeter, innhentet bl.a. ved Larvik sorenskriver embete, Nordmøre herredsrett, Nord-Troms herredsrett og Oslo byrett. Samlingen er ment som et hjelpemiddel, som den nye dommerfullmektig kan støtte seg på i sin administrasjon av rettsmøtene. Samlingen kan nok også være nyttig for nye dommere, meddommere og advokater, samt for studenter, elever og andre. Mye av innholdet i samlingen refererer seg til lovbestemte krav til innholdet i rettsmøtene. Imidlertid vil det ofte være et visst spillerom for gjennomføringen og hvor formell man vil være. Denne samling er basert på «Du»-formen, mens noen fortsatt vil foretrekke «De»-formen i retten. I mange situasjoner kan man være tjent med å være mindre formell, for å sikre seg at parter og vitner med flere forstår det som foregår. Samlingen må ikke behandles som noen form for autoritativ tekst med løsninger på prosessuelle spørsmål. Den gir dessuten bare anvisning på normaltilfellene. Det som er anført etter tankestrek, er forslag til hva dommerfullmektigen kan si i retten. I petit er det tatt med henvisninger, samt noen praktiske råd. Disse er ikke uttømmende. Jeg takker følgende for råd: Sorenskriverne Audun Johansen, Knut Rønning og Stein Husby, skifterettsdommer Finn Kløvstad, byrettsdommerne Thorleif Waaler og Hans Bloch-Hoell, advokatene Jonny Sveen og Tore Jarl Hjelseth. Jeg har også mottatt råd fra førstelagmann Nils Erik Lie. Til slutt en takk til Justisdepartementet for trykkestøtte, og til Advokatfirmaet Schjødt AS for faglig og økonomisk bistand til utgivelsen. Nicolay Skarning 4

Forord til 2. utgave Nicolay Skarning utga Rettsmøtene skritt for skritt i 1997. Første utgave kom i tre opplag og det ble gjort større og mindre endringer underveis. Ikrafttredelsen av tvisteloven og endringene i straffeprosessloven om styrkingen av fornærmedes og etterlattes stilling har gjort det nød vendig med en revisjon av hele heftet. I oktober 2008 ble vi spurt av Norges Juristforbund om å forestå dette arbeidet. Det er gjort omfattende endringer i innholdet. Lovhenvisningene er ajourførte, og språket er modernisert. Vi har beholdt formen med blå felter for forslag til hva rettens leder kan si, og petitavsnitt med enkelte lovhenvisninger og praktiske råd. Teksten er i stor grad tilpasset utformingen av rettsbokmalene i Lovisa (domstolenes saksbehandlingssystem) med hensyn til ordlyd og rekkefølge. Hva som skal protokolleres, fremgår langt på vei av malene i Lovisa. Vi har derfor valgt ikke å videreføre påminnelsene om protokollasjon om habilitet, formaning, forsikring osv. Vi har utarbeidet følgende nye gjennomføringsmaler for rettsmøter : Besøksforbud, hovedforhandling i straffesak hvor fornærmede eller etterlatte har bistandsadvokat, planmøte, saksforberedende møte etter barneloven, muntlig sluttbehandling i småkravprosess og forberedende rettsmøte før åpning av offentlig skifte. Vi har også kort omtalt dommeravhør utenfor rettsmøte og laget en innledning til hva man kan si i rettsmekling. Skiftesamlinger i dødsbo og felleseieskifter avholdes i liten grad, og malene for disse rettsmøtene er derfor tatt ut. Vi har også valgt å utelate vigsler i denne utgaven fordi heftet nok i liten grad ble brukt under vigsler. Dette er ingen lærebok i prosess. Malene er ment som et utgangspunkt for hva som kan sies, og de er forsøkt utformet slik at de lar seg tilpasse den enkelte dommers personlige form. Petitavsnittene er utformet med tanke på at heftet skal være et praktisk verktøy for dommerfullmektigen og er ikke ment å være uttømmende. Vi vil takke alle kolleger og bekjente som har bistått med råd og veiledning ved revisjonen av heftet. Vi vil spesielt takke sorenskriverne Liv Synnøve Taraldsrud, Nils Dalseide og Geir Engebretsen, samt førstebyfogd Ernst Moe, som har lest gjennom manuskriptet og kommet med nyttige innspill. Eventuelle feil og unøyaktigheter er vårt ansvar. En takk rettes også til Bull & Co Advokatfirma for lån av utmerkede lokaler til våre møter. Andre utgave er utgitt med økonomisk bistand fra Domstoladministrasjonen og Juristenes Utdanningssenter. Januar 2009 Øyvind Bø, Tor Anthon Christiansen, Thalina Kofoed og Jørgen Myhre 5

1 Straffesaker 1.1 Formaninger og forsikringer a) Nye rettsvitner (dl. 103 og 104) Gjøres ved rettsmøtets start og bare første gang rettsvitnet gjør tjeneste. Du bør på forhånd gjøre rettsvitnet oppmerksom på habilitetsregelen i dl. 110 annet ledd, jf. 106 nr. 1. Som rettsvitne er du etter loven pålagt å følge nøye med i de forhandlinger som finner sted, og du må etter beste evne bistå til klargjøringen av uklare forhold og du må avgi forsikring om at du vil forholde deg på denne måten: Forsikrer du at du så vel i denne som i fremtidige saker samvittighetsfullt og etter beste overbevisning vil utføre dine plikter som rettsvitne, så gjenta etter meg: Det forsikrer jeg. b) Nye meddommere (dl. 100) Gjøres ved rettsmøtets start og bare første gang meddommeren gjør tjeneste. Du bør på forhånd gjøre meddommeren oppmerksom på habilitetsreglene i dl. 106 til 108. Følgende leses opp mens samtlige sitter: Når du nå skal gjøre tjeneste som meddommer, påligger det meg etter loven å formane deg om at du må følge nøye med i forhandlingene, og merke deg de forklaringer som blir gitt og de bevis som blir fremlagt. Du plikter å gi uttrykk for hvordan du vurderer saken etter de fremlagte bevis, og du må ikke legge vekt på andre forhold enn de bevis som er ført i saken. Du skal nå avgi forsikring om at du vil forholde deg på denne måten og jeg ber alle reise seg opp: Forsikrer du at du så vel i denne sak som i fremtidige saker vil gi vel akt på alt som fremkommer gjennom forhandlinger i retten, og at du vil dømme således som du finner sannest og rettest å være etter loven og sakens beviseligheter, så gjenta etter meg: Det forsikrer jeg. c) Nye rettstolker (dl. 138, jf. 103 og 104) Gjøres ved rettsmøtets start mens tolken står og bare første gang vedkommende gjør tjeneste som rettstolk. Du bør gjøre tolken oppmerksom på hvordan vedkommende skal forholde seg som rettstolk og hvordan tolkingen skal foregå, samt habilitetsreglene i dl. 106 til 108, jf. strpl. 142. Som rettstolk er du etter loven pålagt å følge nøye med i de forhandlinger som finner sted, tolke på korrekt måte, etter beste samvittighet og overbevisning, og gjøre oppmerksom på misforståelser eller feil i oppfatninger. Du må etter evne bistå med å klargjøre uklare forhold, og du må avgi forsikring om at du vil forholde deg på denne måten: Forsikrer du at du så vel i denne som i fremtidige saker samvittighetsfullt og etter beste overbevisning vil utføre dine plikter som rettstolk, så gjenta etter meg: Det forsikrer jeg. 7

d) Rettsoppnevnte sakkyndige (strpl. 145) Gjøres i hvert rettsmøte mens den sakkyndige står, før vedkommende forklarer seg. Du kan utdype om habilitetsreglene i dl. 106 til 108, jf. strpl. 142. Særlig bør dette gjøres hvis det er første gang vedkommende gjør tjeneste som sakkyndig i retten. Dl. 141 gjelder for forsikringen. Når du nå skal avgi forklaring som sakkyndig i en straffesak, er det viktig at du forklarer deg sannferdig og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. Det er belagt med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. Du skal også avlegge en forsikring som sakkyndig: Forsikrer du at du har utført og vil utføre ditt verv som sakkyndig samvittighetsfullt og etter beste overbevisning, så gjenta etter meg: Det forsikrer jeg. e) Sakkyndige vitner (strpl. 149) Sakkyndige vitner kalles ofte private sakkyndige. Dl. 141 gjelder for forsikringen. Gjøres i hvert rettsmøte mens vitnet står, før det forklarer seg. Sakkyndige vitner er ikke undergitt de samme habilitetsbegrensinger som rettsoppnevnte sakkyndige. Når du nå skal avgi forklaring som sakkyndig vitne i en straffesak, er det viktig at du forklarer deg sannferdig og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. Det er belagt med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. Du skal også avlegge en forsikring som sakkyndig: Forsikrer du at du har utført og vil utføre ditt verv som sakkyndig vitne samvittighetsfullt og etter beste overbevisning, så gjenta etter meg: Det forsikrer jeg. f) Vitner (strpl. 128 og 131) Gjøres i hvert rettsmøte mens vitnet står, før det forklarer seg. Det kan utdypes nærmere hva som ligger i vitneplikten, helst i en ledig form, slik at vitnet føler seg tryggere. Det kan f.eks. opplyses at vitnet bare skal forklare det vedkommende husker, si fra der vedkommende er usikker og bør avgi en så fullstendig forklaring som mulig. Ansatte i politi og tollvesen som har avgitt forklaring for retten tidligere, kan oftest bare bekrefte at de kjenner vitneansvaret og deretter avgi forsikring. Når du skal gi forklaring i retten, er det viktig at du snakker sant og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. Det er belagt med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. Det samme gjelder hvis man holder tilbake opplysninger som man forstår er av vesentlig betydning for saken. Du skal også avlegge forsikring: Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe, så gjenta etter meg: Det forsikrer jeg på ære og samvittighet. 8

g) Vitner engelsk Basert på uautorisert oversettelse til bruk i Oslo tingrett. Full name, first-, middle-, surname, date of birth, permanent residence, occupation. Are you related to or have any other connection with either of the parties? You are now going to give evidence before the court. As the presiding judge, it is my duty to inform you that you are obliged to tell the plain and whole truth and not conceal anything that may be of relevance to the case. According to the penal code, the punishment for making a false statement to the court is imprisonment of maximum 5 years. I will ask you to make an affirmation that the evidence you now are about to give is the whole truth and nothing but the truth. Do you affirm that you will tell the plain and whole truth and not conceal anything? If that is the case, repeat after me: I do so solemnly affirm. Du protokollerer: ble formant på engelsk, avga forsikring og forklaring. 9

1.2 Enedommersaker 1.2.1 Rettslig avhør og mulig tilståelsesdom (strpl. 248) Kappe brukes ikke. Rettsvitne deltar, med mindre aktor eller forsvarer møter. Alle lovhenvisninger er til straffeprosessloven, med mindre noe annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se kap. 4. Forklaringene til siktede, samt eventuelle vitner og sakkyndige skal protokolleres, jf. 20. Vanligvis møter bare siktede. Møtende forsvarer gis anledning til å stille spørsmål under siktedes forklaring og til å holde et prosedyreinnlegg. Det samme gjelder aktor. Møter bistandsadvokat, gis vedkommende anledning til å stille supplerende spørsmål til siktede når det er nødvendig for sakens opplysning og til å uttale seg før saken tas opp til doms. Retten er satt. tingrett skal behandle begjæring om rettslig avhør og mulig tilståelsesdom mot (Saken har nr ) Mitt navn er Jeg er dommerfullmektig her ved tingrett, og jeg skal lede retten i denne saken. Med som rettsvitne er Jeg kjenner ikke til forhold som gjør meg eller rettsvitnet inhabil i denne saken. Har du innvendinger mot min eller rettsvitnets habilitet? Se dl. 110 annet og tredje ledd om rettsvitnets habilitet. Er aktor eller forsvarer til stede, presenteres disse innledningsvis, og spørsmål om habilitet tas opp også i forhold til disse. Vi begynner med personalia: Hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? Det er vanlig at siktede også spørres om sivilstand, forsørgelsesbyrde, inntekt og formue, men loven krever det ikke, se 90. Spørsmål om statsborgerskap stilles dersom det er grunn til det. Da leser jeg opp siktelsen. Du kan nå spørre om siktede erkjenner straffskyld, eller vente med dette til etter at forklaringen er gitt. Ved siktelser med mange forhold kan det være praktisk å spørre om skyld under hvert forhold. Tilståelsesdom er en enkel måte å få avgjort saken der bare jeg dømmer på grunnlag av sakens dokumenter. Tilståelsesdom krever at du er villig til å forklare deg, at du erkjenner straffskyld og at du ønsker tilståelsesdom. Et samtykke til tilståelsesdom kan trekkes tilbake på ethvert tidspunkt av rettsmøtet. Dersom du ikke ønsker slik dom, vil jeg sende saken tilbake til påtalemyndigheten som sannsynligvis vil ta ut tiltale for tingretten. Det innebærer at retten settes med meddommere. Du er ikke pliktig til å forklare deg for retten, men det er et vilkår for å få saken pådømt ved tilståelsesdom. Er du villig til å forklare deg? I så fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig. Jeg leser nå opp det protokollerte til vedtakelse. 10

Kan det jeg har lest opp anses som din forklaring? Erkjenner du deg skyldig etter siktelsen? Jeg leser nå opp påtalemyndighetens forslag til straff, som du skal få anledning til å kommentere. Retten er ikke bundet av forslaget. Siktedes kommentar til strafforslaget kan protokolleres. Hvis påtalemyndigheten har begjært dom for tap av føreretten eller det er fremmet borgelig rettskrav, må siktede gjøres kjent med dette og gis anledning til å komme med kommentarer. Se 432 annet ledd om pådømmelse av sivile krav. Samtykker du i at saken kan pådømmes ved tilståelsesdom? Har rettsvitnet noe å bemerke? Saken tas opp til doms. Normalt er sakene såpass enkle at siktede kan vente på gangen mens dommen skrives. I så fall kalles siktede inn til forkynning av dommen før retten heves. Blir dom ikke avsagt i rettsmøtet, må du ta stilling til forkynnelsesmåten og gi nødvendige opplysninger om dette før rettsmøtet avsluttes, se 42. Retten skal forsøke å forkynne dommen selv, og bare unntaksvis overlate dette til påtalemyndigheten. Mest brukt er fremmøteforkynnelse, jf. dl. 159 a tredje ledd: Dommen vil bli forkynt ved fremmøteforkynning ved rettens kontor ([eller:] politi stasjon) dag [dato] kl Du plikter å møte til forkynningen, og du kan pågripes om du ikke møter. Fristen for å anke er to uker fra forkynnelsestidspunktet og fristen begynner å løpe selv om du ikke møter. Dommen vil i så fall bli sendt til deg på den adressen du har oppgitt til retten. Retten er hevet. 11

1.2.2 Varetektsfengsling (strpl. 171 flg.) Kappe brukes ikke. Alle lovhenvisninger er til straffeprosessloven, med mindre noe annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se kap. 4. Om veiledningen til siktede, se 184 a. Siktedes forklaring skal protokolleres, jf. 20. Dette kan gjøres svært kortfattet og det kan gjøres referanse til politiforklaring og tidligere forklaringer for retten. Aktor og forsvarer møter, og det er derfor ikke behov for rettsvitne. Retten er satt. tingrett skal behandle begjæring om (fortsatt) varetektsfengsling av (Saken har nr ) Siktede møter med forsvarer, advokat Aktor er Mitt navn er Jeg er dommerfullmektig her ved tingrett, og jeg skal lede retten i denne saken. Jeg kjenner ikke til forhold som gjør meg inhabil i denne saken. Er det innvendinger mot min habilitet? Vi begynner med personalia: Hva er ditt navn, fødselsdato, bopel og stilling? Det er vanlig at siktede også spørres om sivilstand og forsørgelsesbyrde, men loven krever det ikke, se 90. Spørsmål om statsborgerskap stilles dersom det er grunn til det. Ved fengslingsforlengelse er det tilstrekkelig å påse at du har riktig person foran deg. [Ved førstegangsfengsling:] Innledningsvis vil jeg si til siktede at det retten skal ta stilling til, er hvorvidt vilkårene for varetektsfengsling foreligger. Det innebærer at retten ikke tar stilling til skyldspørsmålet eller straffutmåling som ved en domfellelse. [Ved førstegangsfengsling eller ny siktelse:] Er du kjent med siktelsen? Erkjenner du deg skyldig etter siktelsen? Ved siktelser med mange forhold kan det være praktisk å spørre om skyld under hvert forhold. [Ved fengslingsforlengelse med samme siktelse:] Du ble gjort kjent med siktelsen i rettsmøtet den, og du erkjente deg (ikke) skyldig. Ønsker du å endre standpunkt til skyldspørsmålet? Du er ikke pliktig til å forklare deg for retten. Er du villig til å forklare deg? I så fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig. [Dersom det foreligger en forklaring fra siktede:] Jeg er kjent med din tidligere forklaring. Ønsker du å fastholde forklaringen, endre den eller legge noe til? Hvis siktede nekter å forklare seg, kan han gjøres kjent med at dette kan tale imot ham, jf. 93 annet ledd. Jeg gir aktor ordet for spørsmål. Jeg gir forsvarer ordet for spørsmål. 12

Er det flere poster i siktelsen, kan det være praktisk å gi aktor og forsvarer ordet til spørsmål etter at siktede har forklart seg om hver enkelt post. Jeg leser nå opp det protokollerte til vedtakelse. Kan det jeg har lest opp anses som din forklaring? Påtalemyndigheten har begjært (fortsatt) varetektsfengsling i uker. Samtykker du i varetektsfengsling? Har påtalemyndigheten begjært brev- og besøksforbud eller andre restriksjoner etter 186 flg., må du foreholde siktede dette og spørre om han samtykker. Da gir jeg aktor ordet til begrunnelse av begjæringen. Når det begjæres forlenget fengsling, skal påtalemyndigheten oppgi når saken ventes ferdig etterforsket, gjøre rede for den etterforskning som er foretatt siden forrige rettsmøte og hvilken etterforskning som gjenstår, jf. 185 annet og siste ledd. Gir aktor ingen redegjørelse for dette, bør du be om det. Da gir jeg forsvarer ordet. Er det ønske om replikk? I så fall gis forsvarer anledning til duplikk. Ønsker siktede ordet til slutt? Saken tas opp til avgjørelse. Kjennelsen skal normalt avsies i rettsmøtet, jf. 184 første ledd annet punktum. Det er vanlig å ta pause i rettsmøtet og kalle de tilstedeværende tilbake inn i rettslokalet når kjennelsen er klar. Trenger du mer tid til å skrive kjennelsen, meddeles den forsvarer og aktor, for eksempel per faks, jf. 52 annet ledd. Avsies kjennelsen etter at rettsmøtet er avsluttet og du har kommet til at siktede skal løslates, må du gi påtalemyndigheten anledning til å begjære oppsettende virkning. Beslutningen om hvorvidt en begjæring om oppsettende virkning skal tas til følge eller ikke, krever ikke begrunnelse. Retten er hevet. Husk at det skal skrives melding til fengslet som undertegnes av dommeren. 13

1.2.3 Besøksforbud (strpl. 222 a) Kappe brukes ikke. Rettsvitne deltar, med mindre aktor eller forsvarer møter. Alle lovhenvisninger er til straffeprosessloven, med mindre noe annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se kap. 4. Forklaringene skal protokolleres, jf. 20. Dette kan gjøres svært kortfattet og det kan gjøres referanse til politiforklaring. Merk deg at den forbudet retter seg mot ikke nødvendigvis har status som siktet. I så fall kan vedkommende omtales ved etternavn. Den forbudet er ment å beskytte skal varsles om rettsmøtet og har rett til å møte. Møtende forsvarer gis anledning til å stille spørsmål under forklaringene og til å holde et prosedyreinnlegg. Det samme gjelder for møtende aktor og bistandsadvokat. Møter både forsvarer og aktor eller bistandsadvokat, gis også replikk/duplikk. Retten er satt tingrett skal behandle begjæring om opprettholdelse av besøksforbud besluttet av politidistrikt den (Saken har nr ) Mitt navn er Jeg er dommerfullmektig her ved tingrett, og jeg skal lede retten i denne saken. Med som rettsvitne er Jeg kjenner ikke til forhold som gjør meg eller rettsvitnet inhabil i denne saken. Har du innvendinger mot min eller rettsvitnets habilitet? Er aktor eller forsvarer til stede, presenteres disse innledningsvis. Vi begynner med personalia: Hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? Se 90. [Hvis det foreligger siktelse:] Påtalemyndigheten har besluttet å gi deg besøksforbud og begjært rettens kjennelse for at besøksforbudet skal opprettholdes. Det er denne begjæringen som er til behandling nå. Retten skal ikke ta stilling til om du er skyldig i eller om du skal straffes for forholdet beskrevet i siktelsen. Er du kjent med siktelsen? Erkjenner du deg skyldig etter siktelsen? Er du kjent med påtalemyndighetens beslutning om besøksforbud? Påtalemyndigheten har begjært kjennelse for opprettholdelse av besøksforbudet frem til den Det vil være straffbart å overtre forbudet dersom det opprettholdes. Samtykker du i besøksforbudet? Du er ikke pliktig til å forklare deg for retten. Er du villig til å forklare deg? I så fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig. [Hvis det foreligger politiforklaring:] Jeg er kjent med forklaringen du har avgitt i politiavhør den Ønsker du å fastholde forklaringen, endre den eller legge noe til? 14

Det er viktig å få klarlagt hvordan den besøksforbudet retter seg mot stiller seg til de forhold påtalemyndigheten har lagt til grunn. Med mindre vedkommende selv kommer inn på det, bør han bes om å redegjøre nærmere for forhold som kan ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen. Jeg leser nå opp det protokollerte til vedtakelse. Vi er nå kommet til forklaringen til den forbudet er ment å beskytte. Du har anledning til å forklare deg, dersom du ønsker det. Ønsker du å forklare deg? I så fall kan du ta plass i vitneboksen. [Mens vedkommende står:] Hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? Er du i slekt med eller har noen annen tilknytning til den besøksforbudet retter seg mot? Du må informere om aktuelle unntak fra vitneplikten. Kan vitnet kreve seg fritatt for å avgi forklaring, skal det formanes, men ikke avkreves forsikring, jf. 132 nr. 3. Om vitneplikten, se mal for hovedforhandling i straffesak pkt. 1.3.1. Når du skal gi forklaring i retten, er det viktig at du snakker sant og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. Det er belagt med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. Det samme gjelder hvis man holder tilbake opplysninger som man forstår er av vesentlig betydning for saken. Du skal også avlegge forsikring: Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe, så gjenta etter meg: Det forsikrer jeg på ære og samvittighet. Se strl. 163 om straffansvar. Det kan forklares nærmere hva som ligger i vitneplikten, helst i en ledig form, slik at vitnet føler seg tryggere. [Hvis det foreligger politiforklaring fra den besøksforbudet er ment å beskytte:] Jeg er kjent med forklaringen du har avgitt i politiavhør den Ønsker du å fastholde forklaringen, endre den eller legge noe til? Jeg leser nå opp det protokollerte til vedtakelse. Har rettsvitnet noe å bemerke? Saken tas opp til avgjørelse. Kjennelsen kan meddeles på den måte som er mest hensiktsmessig og det er ikke krav om forkynning, jf. 52 annet ledd. Er den besøksforbudet retter seg mot og ev. den det er ment å beskytte til stede, kan du forkynne kjennelsen umiddelbart i samme rettsmøte. Retten er hevet. 15

1.2.4 Klager over parkeringsgebyrer og andre gebyrer etter vegtrafikklovgivningen Kappe brukes ikke. Om føring av rettsboken, se strpl. kap. 4. Ved klage over gebyr etter forskriftene nevnt nedenfor er tingretten klageinstans. Retten skal prøve gebyrmyndighetens lovanvendelse og om riktig faktum er lagt til grunn for gebyrileggelsen. Der retten finner det ubetenkelig, kan klagen avgjøres uten rettsmøte. Innkalles klager eller vitner til rettsmøte, skal også gebyrmyndigheten underrettes om rettsmøtet. Rettsvitne deltar dersom verken gebyrmyndigheten eller privat antatt advokat møter. Saksbehandlingen følger stort sett mønsteret for enedommersaker, men bevisførselen følger reglene for hovedforhandling i straffesaker. Det er således ikke krav om protokollasjon av klagers og vitners forklaringer. Reglene i straffeprosessloven, herunder reglene i kap. 30 om saksomkostninger, gjelder så langt de passer. Retten kan innhente de bevis den anser hensiktsmessig. Merk at klager på tilleggsavgift i parkeringssaker behandles etter tvisteloven, jf. parkeringsforskriften 20 a. Saken avgjøres ved kjennelse. De strafferettslige beviskrav gjelder, selv om gebyret ikke er en straffreaksjon, jf. kjennelsen inntatt i Rt. 1998 side 291, slik at rimelig og fornuftig tvil skal komme klageren til gode. Retten er satt. tingrett skal i dag behandle klage over gebyr for (Saken har nr ) Til stede er klageren,, og, som representerer [gebyrmyndigheten]. Mitt navn er Jeg er dommerfullmektig her ved tingrett, og jeg skal lede retten i denne saken. Med som rettsvitne er Jeg kjenner ikke til forhold som gjør meg eller rettsvitnet inhabil i denne saken. Har du innvendinger mot min eller rettsvitnets habilitet? Vi begynner med personalia: Hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? Se strpl. 90. Det kan være relevant å spørre om inntekt og formue pga. ansvar for saksomkostninger. [Gebyrmyndighet] har den [dato] utferdiget gebyr for overtredelse av Det er forskrift 17. desember 1971 nr. 1 om gebyr for overlasting, forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr, forskrift 17. september 1993 nr. 855 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen [eller] forskrift 7. mai 1995 nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr gitt med hjemmel i vegtrafikkloven 31 a / 36 a, som kommer til anvendelse i denne saken. Retten skal prøve gebyrmyndighetens lovanvendelse og om riktig faktum er lagt til grunn for gebyrileggelsen. De strafferettslige beviskrav gjelder, slik at rimelig og fornuftig tvil skal komme klageren til gode, selv om gebyret ikke er en straffreaksjon. Er du villig til å vedta gebyret? 16 Avklar om åstedsbefaring skal foretas, noe som kan være praktisk i parkeringssaker. Om åstedsbefaring, se pkt. 1.3.3.

Representanten for [gebyrmyndigheten] får ordet til innledning. Vi er kommet til klagers forklaring. Du er ikke pliktig til å forklare deg for retten. Er du villig til å forklare deg? I så fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig. Klager forklarer seg etter spørsmål fra dommeren først, deretter etter spørsmål fra representanten fra gebyrmyndigheten. Det er ikke krav om protokollasjon av klagers forklaring. Vi er nå kommet til vitneførselen. [Mens vitnet står:] Hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? Er du i slekt med eller har noen annen tilknytning til partene? Om vitneplikten, se mal for hovedforhandling i straffesak pkt. 1.3.1. Når du skal gi forklaring i retten, er det viktig at du snakker sant og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. Det er belagt med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. Det samme gjelder hvis man holder tilbake opplysninger som man forstår er av vesentlig betydning for saken. Du skal også avlegge forsikring: Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe, så gjenta etter meg: Det forsikrer jeg på ære og samvittighet. Se strl. 163 om straffansvar. Det kan forklares nærmere hva som ligger i vitneplikten, helst i en ledig form, slik at vitnet føler seg tryggere. Den som fører vitnet stiller spørsmål først, jf. strpl. 135. Da gir jeg representanten for [gebyrmyndigheten] ordet til prosedyre. Da gir jeg klager ordet til prosedyre. Påstandene protokolleres ordrett, med mindre det foreligger påstandsskriv som vedlegges rettsboken. Er det ønske om replikk? I så fall gis klageren adgang til duplikk. Har rettsvitnet noe å bemerke? Forhandlingene er avsluttet og saken tas opp til avgjørelse. Kjennelsen kan meddeles på den måte som er mest hensiktsmessig og det er ikke krav om forkynning, jf. strpl. 52 annet ledd. Er klager og ev. representanten fra gebyrmyndigheten til stede, kan du forkynne kjennelsen umiddelbart i samme rettsmøte. Retten er hevet. 17