HANDLINGSPROGRAM 2014 2017

HANDLINGSPROGRAM 2014 2017 Ynskjer frå avdelingane om investeringar som effektiviserar drift

Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen Dato: 09.07.2013 Fra: Wenche Elisabeth Olsen Referanse: 13/01913-13 Kopi: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Årsbudsjett 2014, handlingsprogram og økonomiplan 2014-2017 - Gol barnehage 2.3.1 GOL BARNEHAGE Gol barnehage sine mål er nedfelte i kommuneplan og felles årsplan for alle barnehagane, revidert 2013. INVESTERING Mål 2014-2017 Barnehageplassar og barnehagebygg Nok plassar slik at lokale behov for heiltids- og deltidsplassar for barn både over og under 3 år er dekka med gruppestorleikar som ikkje overstig nasjonale standardar Tilby faste tilfredsstillande bygg til alle barnehageplassar og helst der brukarane ønskjer dei Tilpasse bygningane i forhold til barna og personalet sine behov. Ruste opp og vedlikehalde bygningane og uteleikeplassane Tiltak 2014-2017 Hovudinvestering er ferdigstilling av ei ny avdeling i Vesterhuset som erstattar Fagerlund barnehage med mellombels godkjenning fram til sommaren 2014. Den nye barnehageavdelinga vil kunne ta i mot same tal på plassar som Fagerlund; ein og eintredjedelsavdeling. Med dette har Gol barnehage ei fleksibel løysing ved endra storleik på barnekull, for eksempel auka frå januar, for kvart år til nå er det behov for nye plassar på denne tida. Den vil også kunne vere med på å rekruttere ny arbeidskraft og tilflytting til kommunen gjennom heile året. Ved å slå saman dei andre to einavdelings-barnehagane Hallingmo og Åsgardane med Breidokk kan Gol kommune få same fleksibiliteten her. Den eine avdelinga kan vere ein naturavdeling med mykje uteaktivitetar gjennom heile året. Dette forutsett at Klubb1-ungdomsklubben flyttar inn i andre lokale, for eksempel Hallingmo barnehage som blir tom og ligg midt i sentrum i nærleik av skateparken og vidaregåande.

Barnehageplassar i sentrum 4 avdelingar i Vesterhuset med utviding til 4,6 ved ekstra behov. Tyngden på sentrumsplassane blir flytta frå nedre del til øvre del. Vidare samanslåing av Breidokk, Hallingmo og evt. Åsgardane vil føre til fleire sentrumsnære plassar som det mest er behov for. Bygningane Vesterhuset får ferdigstilling seinast august 2014. Rotneim behov for påbygg og ombygging for å tilfedstille arbeidsmiljøloven og miljøretta helsevern; garderobe og toalett for barn og tilsette. Øygardane problem med kloakken. I tillegg er det behov for takoverbygg på vognoppstilllingsplass og utbetring av rømningsveg. Åsgardane har behov for takoverbygg ved inngangen og utbetring av garderobe og toalettforhald for tilsette. Utbetringar jf tiltaksplanane etter vernerundar over fleire år. Utbetringa av uteleikeplassane etter årlege leikeplasskontrollar. 3132 -Vesterhuset 1. Utbygging, ombygging og renovering jf byggeforskrifter, miljøretta helsevern og arbeidsmiljøloven. 3133 - Breidokk 1. Berre mindre investeringar som er ført over på drift, utbetring av leikeplassen og høgare gjerde rundt. 3134 - Rotneim 1. Ventilasjonstiltak; punktaggregat bør bli installert i fleire rom, og solskjerming i andre etasje, jf rapport miljøretta helsevern 2009. 2. Påbygging av garderobe og toalett for dei eldste barna og for tilsette, bøttekott i hovudetasje, ombygging for å gje betre plass til smågrupper for barn med funksjonsvanskar, heilrenovering av kjøkken, måling av rom og skifting av varmtvassbehaldaren frå 1952. Ved å ta ei ordentleg påbygging og renovering av Rotneim vil dette vere eit bygg som kan fungere som barnehage i lang tid framover. 3. Utvendig: takoverbygg og rekkverk ved ny inngang for blant anna vognplassar, utbetre drenering mot nord (alt dette går inn i pkt. 2 viss dette tiltaket blir gjennomført), utbetring og sikring av uteleikeapparat (jf tilsyn 2011 og 2012), ny kurs til motorvarmar, utvendig måling. 3135 - Åsgardane 1. Innvendig: problem med tett kloakk må bli utbetra, betre varme i garderoben, akustikken i grendasalen må betrast. Manglar tilfredsstillande garderobe og toalett for tilsette 2. Utvendig: måling, takoverbygg ved ny inngangsdør og vognoppstilling, reparere og skifte ut leikeapparat (jf tilsyn 2011 og 2012), utvide parkeringsareal. 3136 - Øygardane 1. Solskjerming i andre høgda for å få full effekt av nytt ventilasjonsanlegg. 2. Innvendig: problem med tett kloakk må betrast, noko oppussing/utbetringsarbeid gjenstår framleis i begge etasjane, utskifting av varmomnar. 3. Utvendig: utvendig rømningstrapp må bli fornya, eventuelt bli flytta noko, utbetring og sikring av uteleikapparat (jf. tilsyn 2011 og 2012), overbygg på plattingen til barnevogner eller snøfangar mot nord der barna søv, måling, utvide parkeringsareal. 3137 - Hallingmo 1. Utvendig: utbetring av uteleikeplassen med gapahuk, meir planering og parkeringsplassar til tilsette. 3138 - Fagerlund 1. Ingen utbetringar, sidan den blir avvikla sommaren 2014. INVESTERING Gol barnehage sitt framlegg: Budsjettkap. NYE tiltak og endringar 2014 2015 2016 2016 3132- Vesterhuset 3134- Rotneim 3135- Åsgardane 3136- Øygardane Utbygging og renovering inne og ute 5 000 Utbetre ventilasjon, solskjerming, påbygging av garderobe og toalett for barn og tilsette inkl. takoverbygg, div. renovering inne, måling ute Utbetre kloakk, støydemping, garderobe og toalett tilsette, takoverbygg til vogner, måling utvendig (Forutsett at barnehagen vil bestå i åra framover) Solskjerming, utbetring av tett kloakk, branntrapp, måling utvendig 700 800 100 200 80 300 100 100 2

3137- Hallingmo Parkeringsplassar for tilsette, noko planering av leikeområdet og bygging av gapahuk (Forutsett at barnehagen vil bestå i åra framover) 100 30 3 Kommentar til investeringsdelen i økonomiplanperioden 2014-2017 Generelt Gol kommune har godt med barnehageplassar slik at ein kan møte større pågang, og gje tilbod gjennom heile året. Rotneim, Øygardane og Åsgardane er også naudsynte prosjekt for å få desse barnehagane til å fylle krav for både barn og tilsette. Dei største prosjekta må bli lånefinansiert. Mange mindre oppgåver kan bli gjennomført utan altfor store kostnader i eit samarbeid med Gol Byggdrift. Ikkje gjennomførte tiltak som ligg inne i Økonomiplan 2013-2016 frå barnehagane, er vidareført; vedlikehald og utbetringar av eksisterande bygningar, uteleikeplassar og parkeringsplassar. I tillegg er det alternativ på investeringar for å slå saman barnehagar for å spare på drift, få ein meir effektiv drift, større fagmiljø og sosialt nettverk for barna på kvart alderstrinn. Vedlikehald Det er behov for ein del generelt vedlikehald av bygningane både utvendig og innvendig utanom Breidokk og Hallingmo. Vesterhuset blir tatt i samband med byggeprosjektet. I tillegg visar erfaring at det alltid oppstår nye ting i løpet av året, spesielt utbetring av uteområdet vil til einkvar tid gjelde alle barnehagane. Vesterhuset Sjå sak om utbygging/renovering. Rotneim Barnehagen treng påbygging av garderobe både for dei eldste barna og tilsette, HC-toalett og bøttekott. Det er også behov for ombygging og utbetringar inne i tillegg til ventilasjon og solskjerming i enkelte rom. Takoverbygg ved inngangen og vognoppstillingsplass er påkrevd, likeeins utbetring av kjøkkenet. Åsgardane Takoverbygg ved ny inngang er nødvendig slik at ein samtidig får overbygd vognoppstillingsplass. Det er også viktig med lyddemping i grendasalen. Det er problem med kloakken. I tillegg er parkeringsarealet veldig lite. Ikkje aktuelt dersom det blir samanslåing med Breidokk. Øygardane Det er behov for utbetring av kloakken i tillegg til solskjerming og utbetring av branntrappa. Parkeringsarealet er framleis lite. Hallingmo Parkeringstilhøva for tilsette bør bli betre, i tillegg er det behov for utbetringar av uteleikeplassen. Ikkje aktuelt dersom det blir samanslåing med Breidokk. DRIFT Mål 2014-2017 Læringsmiljø Kvar barnehage skal vere tilrettelagt for læring og utfalding både ute - og innemiljøet o Både bygningar og uteleikeplassane skal følgje lov og forskrifter om tryggleik og pedgagisk utvikling for barn og tilsette, vere egna for formålet barnehage og ha ein plan for renovering/vedlikehald som blir gjennomført innan 3 år Det skal vere kvalifisert personale o 50% utdanna førskulelærar elelr tilsvarande og 25% utdanna barne- og ungdomsarbeidarar i kvar barnehage innan 4 år Det skal vere god tilgang på pedagogisk materiell o Gol barnehage legg vekt på tidleg innsats tilpassa det einskilde barn slik at barna er skuleparate ved skulestart jf av evaluering av prosjektet Felles løft for tidlig innsats og mål i årsplan for Gol barnehage

Tiltak 2014-2017 4 Personalet/administrasjon 1. Kommunenes sentralforbund og Utdanningsforbundet har inngått ny særavtale med krav om at noko av den ubunde tida til førskulelærarane skal bli bundet opp på arbeidsplassen. Dette forutsett arbeidsplassar med tilknytning til nettverk og skrivar. 2. Nok personalressursar til å ivareta barn som treng spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging, blant anna tilbod om logoped og anna kvalifisert personale. Nok ressursar til norskopplæring for fleirspråklege barn og gje dei støtte i deira eige morsmål. 3. Ressursar til gjennomføring av felles pilotprosjekt for Hallingdal i samarbeid med Statped sørøst: Felles løft for tidleg innsats med vekt på språkleg og sosial utvikling med vidareføring av steg 2 Overgang barnehage skule. Deretter er det behov for støtte slik barnehagane kan fortsette å arbeide med prosjektbasert utvikling av tilsette og organisasjonen ved å vidareføre prosjektet frå «prosjekt til drift» og bruke same metode for viare utvikling. 4. Nok ressursar til tilfredsstillande opplæring, vidareutdanning og utvikling for dei tilsette, jf mål om høg fagleg standard på barnehagne og felles kompetanseplan for Hallingdal og opplæringsplan for Gol barnehage. 5. Vidareutvikle Gol barnehage som ein helsefremmande arbeidsplass med Friskliv med gratis frukt/grønt for både tilsette og barn, fysisk tilrettelegging/trim, førebyggje fråvær, noko som m.a. forutsett ressursar til å fortsette å ha ein tilfredstillande vikarordning ved alle type fråver. Bygningane 1. Lage plan for innvendig og utvending vedlikehald/utbetringar av alle barnehagebygga ut frå behov som er skisserte under investeringar, starte opp med gjennomføring av planen umiddelbart. Transport 1. Ønskje om at Gol kommune organiserer ordning med kommuneminibuss til disposisjon ved gjennomføring av aktivitetar med barna. DRIFT Gol barnehage sitt framlegg: NYE tiltak B u d s j e 2014 t 2015 2016 2017 t k a p. 3133,3135, Høgare gjerde rundt delar av barnehagane (Vesterhuset 70 3138 sitt behov er innarbeida i investering av ny avdeling) 3130-3138 IT-utstyr/digitalt verktøy tilsette og arbeidsplassar IT-utstyr til bruk for barna jf. krav i rammeplan 50 40 50 40 50 40 50 40 3130 Kompetansehevingstiltak - eigne ressurser til å støtte tilsette som ynskjer å ta førskulelærarutdanning, barne- og ungdomsarbeiderutdanning og relevant vidareutdanning. Ressursar til å fortsette med Felles løft for tidleg 100 100 180 140 180 140 180 14 innsats etter at prosjektperioden for barnehagane saman med skulane går ut i 2014 frå prosjekt til drift og overgang barnehage skule 3132-3138 Utskifting av større uteleiker ved alle barnehagane 60 60 60 60 3130-3138 Oppstart av Friskliv igjen for Gol barnehage med 60 60 60 60 frukt og grønt, trim 3132-3138 Auka pedagogtettleik i barnegruppene og barne- 200 400 600 800

og ungdomsarbeidar jf. NOU 2012:1 Til barnas beste 3130-3138 Klesgodtgjering for tilsette 50 50 50 3133 4 stk punkt motorvarmare 50 5 Kommentar til vidareføring budsjett 2013 og nye driftstiltak i økonomiplanperioden 2014-2017 Gol barnehage klarer å halde dei nedskjeringar og inntektsauke som blei sett inn i 2010, men det fører til at barnehagane ikkje kan få skifta ut nedslitt materiale inne og ute eller vedlikehald av bygningar i det tempoet som er nødvendig. Utbetring av gjerde rundt leikeplassar Barnehagane Breidokk, Hallingmo og Åsgardane har behov for å sikre gjerdene. Dette er eit viktig tryggleikstiltak som er flytta frå inverstering til drift. Det stod også på plana i fjor. Vesterhuset sitt behov må bli tatt i samband med inversteringstiltaket. IT-utstyr for tilsette og barn Dette er viktig for at dei tilsette skal få ein god arbeidssituasjon i barnehagen til pc med heimekontor. I tillegg er det behov for utstyr for å følgje fagleg utvikling av IT i arbeid med barna i barnehagen og til bruk for pedagogisk dokumentasjon. Kompetansehevingstiltak Eigne ressursar for å gje lønstilskot, permisjon med løn eller stipend slik at fleire tilsette kan ta utdanning som førskulelærar, barne- og ungdomsarbeidar eller relevant vidareutdanning. Dette er eit viktig rekruteringstiltak for å auke kvaliteten i barnehagane. Samtidig er det viktig med ressursar til å fortsette med det gode arbeidet som er i gang med prosjektet Felles løft for tidlig innsats etter at prosjektperioden går ut i 2014. Utskifting av større uteleiker/uteplassutstyr Det faste utstyret på uteplassane treng å bli skifta ut etter kvart som materialene får råteskader pga elde. Samtidig må underlaget bli skifta ut med godkjente fallmatter. Friskliv i barnehagen Ordninga med frukt og grønt starta i 2007 og blei tatt vekk som følgje av budsjettkutt i 2010. Det er eit ynskje om få dette inn igjen saman med trim for barnehagetilsette og stressmestringskurs. Dette er eit ledd i å få ned sjukefråveret. Auka pedagogtettleik og barne- og ungdomsarbeiarar I NOU 2012:1 «Til barnas beste» er det lagt inn framlegg til auka pedagogtettleik og barne- og ungdomsarbeidarar i samband med arbeid med ny barnehagelov for å styrke kvaliteten på barnehagnane. Minstekravet er allereie auka ved at pedagogtettleiken er pr. barn i staden for pr. plass. Vi har noko over det gamle minstekravet pga nokon utvida barnegrupper, difor vil dette føre til minimum 4 nye stillingar som må bli gjort om frå assistent til førskulelærer. Det er lagt inn eit mellomlegg mellom assistent og førskulelærar med ein auke i årsløn på kr. 100.000 pr. stilling frå 2014 då ein reknar med at ny lov blir gjeldande. Det er lagt inn auke med 1 pedagog pr. år. Barne- og ungdomsarbeidar kjem i tillegg, men det må bli gjennomført ved at dei faste assistentane tek utdanning. Klesgodtgjering Dette blei tatt bort i 2010 på grunn av økonomien, men det er eit ynskje om å få dette tilbake med 600 kroner for tilsette i 60 % stilling eller meir, og 300 kroner for dei med lågare stilling. Det er stor slitasje på eige klede. Det er ikkje satt inn som prioritert tiltak, men fleire tilsette etterlyser dette igjen. Utbetringar Breidokk Barnehagen har hatt ein fin renovering i 2009-10 og treng lite utbetringar, men noko kjem likevel fram i etterkant. Det er motorvarmere for tilsette i Breidokk. Foreldrebetaling Gol barnehage følgjer regjeringa sitt framlegg i statsbudsjettet og krav i Lov om barnehagar om maksimumssats og søskenmoderasjon.

6 Kvart år er det noko reduksjon i foreldrebetaling som følgje av at enkelte barn har fått spesialpedagogiske tiltak med enkeltvedtak jf Opplæringslova 5.7. Desse timane har lovbestemt fritak frå foreldrebetaling. Tilskot til privat familiebarnehage Tilskot til private barnehagar er regulert i «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkje-kommunale barnehager». Gol kommune må følgje dei nasjonale satsane for drifts- og kapitalkostnadar når ein ikkje har tilsvarande drift sjølv. Tilskotet skal aldri vere lågare enn kva kommunen sjølv brukar til tilsvarande barnehage. Gol Byggdrift Kommunalt Foretak: Det er ikkje lagt inn endringar av foretaket sine tenester til vaktmeister og reinhald for Gol barnehage. Når ny avdeling i Vesterhuset står ferdig hausten 2014 blir Fagerlund lagt ned og det kan bli noko reduksjon ved samkjøring av drift. Wenche Elisabeth Olsen

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I3130-001-BH Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 3130/2211 Tiltak(beskriving Utvide Vesterhuset barnehage med 1 avdeling ved å flytte Fagerlund nøkkelord):: Barnehage. Konsekvens at leieavtale med GW-Handel avsluttes pr. 30.06.14 Henvisning lovverk: Fortsettelse av prosjekt 156 (budsjett 2013 kr. 2.500.000) Lov om barnehagar K-sak 42/2013 (erstattar tidlegare sak 1/2013) Art/År 2014 2015 2016 2017 Totalt: INVESTERING (BRUTTO): 00000 00999 01000 02999 4.100.000 4.100.000 06000 06999 07000-07999 Kort beskriving av tiltaket: Se tidlegare sak i kommunestyret På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Større einingar gir samordna drift med behov for mindre vikar, innsparing på materiell og vedlikehald og drift av bygningane. Reduksjon av 20 % stilling til administrasjon og samordning. Reduksjon rekna til 120.000 til løn og 210.000 i reduserte driftsutgifter - heilårsverknad. Mogeleg reduksjon med kr. 50.000 på vedlikehald og drift av bygningar Reduksjon kr. 30.000 samordning av innkjøp

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I3130-001-BH Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 3130/2211 Tiltak(beskriving Utvide Vesterhuset barnehage med 1 avdeling ved å flytte Fagerlund nøkkelord): Barnehage. Konsekvens at leieavtale med GW-Handel avsluttes pr. 30.06.14 Henvisning Lov om barnehagar lovverk: Art/År 2014 2015 2016 2017 DRIFT/DRIFTSKONSEKVENSAR (brutto): 10000 19999 11000 12999 13000 13999 120 000 120 000 120 000 95 000 210 000 210 000 210 000 16000 16999 17000 17999 Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Gol kommune må passe på at det er nok plasser til å fylle lovkravet om rett til plass. Blir det færre plasser blir det også reduserte inntekter Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Fleire plassar der fleirtalet av befolkninga i Gol bur. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast:

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I3130-002-BH Prioritetsnr. 2 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 3130/2211 Tiltak(beskriving Utvide Breidokk barnehage med to avdelingar i underetasjen. nøkkelord): Legge ned 1-avdelings barnehagane Hallingmo og Åsgardane Konsekvens er at ungdomsklubben må ut, og kan for eksempel overta Hallingmo barnehage sine lokalar i Gymnasvegen 21. Henvisning Lov om barnehagar lovverk: Art/År 2014 2015 2016 2017 Totalt: INVESTERING (BRUTTO): 00000 00999 2 000 000 2 200 000 4.200.000 01000 02999 06000 06999 07000-07999 Kort beskriving av tiltaket: Lokale til ungdomsklubben blir til to avdelingar og utvida areal til personalet. Byggast om til to avdelingar for totalt 36 plassar, bygge på barnegarderobar, bad/ stelle rom i kvar ende (mot vest og aust). Arbeidsrom og møterom til personalet vere mellom avdelingane. Grave ned terrenget i front slik at det kan bli satt inn store vindauge og/eller montere fleire vindauge for å slippe inn lys. Nybygg 60m2 (30 m2 x2): kr. 30.000 pr. m2 = kr. 1,8 mill Ombygging 400 m2: kr. 15.000 pr. m2 = kr. 2,4 mill På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Bli finansiert med lån. Reduksjon av 40% stilling til to leiarar og samordning av anna drift vil finansiere lån. Reduksjon kr. 330 000 pr. år. På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Større einingar gir samordna drift med behov for mindre vikar og innsparing på materiell og vedlikehald av drift. Reduksjon av administrasjonsutgifter kr. 270 000 Mogeleg reduksjon med kr. 60 000 på vedlikehald og drift av bygningar Reduksjon kr. 60 000 samordning av innkjøp av materiell Det meste av reduksjon i driftsutgifter går til å finansiere lånet kr. 230 000.

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I3130-002-BH - DRIFTSKONSEKVENSER Prioritetsnr. 2 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 3130/2211 Tiltak(beskriving Auke med to avdelingar i Breidokk ved å legge ned Hallingmo og Åsgardane nøkkelord): Flytte ungdomsklubben til Hallingmo barnehage sitt lokale Henvisning Lov om barnehagar lovverk: Art/År 2014 2015 2016 2017 DRIFT/DRIFTSKONSEKVENSAR (brutto): 10000 19999 11000 12999 13000 13999 270 000 270 000 60 000 60 000 16000 16999 17000 17999 Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Fleire plassar der fleirtalet av befolkninga i Gol bur. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Tilfredsstillande lokale til ungdomsklubben. Overta Hallingmo barnehage som også vil krevje investering i ombygging. Kan bli vanskeleg å drifte ungdomsklubben eller Hallingmo barnehage i byggeperioden.

Heimetenestene HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 Mål 2014-2017 Helse og omsorgsplan for Gol kommune er i startgropa og vil bli sluttført i 2014. Helse- og omsorgsplanen vert gjort gjeldande for perioden 2014 2025. Planstrategien er å utvikle ein langtidsplan innan helse og omsorg, som kan fungere som eit grunnlag for organisering og utvikling av tenesteområdet i forhold til endra rammevilkår, offentlige føringar og lokale behov dei neste åra. Den skal i tillegg beskrive Gol kommune sine utfordringar innan fagområdet. Kommuneplanen sin visjon om velferd og helse: «Samarbeid former framtida» Kommunen har følgjande verdigrunnlag, Mestring Mulegheiter Meining. Heimetenestene: Visjon: Omsorgstenester for meistring av eigen livssituasjon. Overordna mål: - Gol skal vere ein trygg og god plass å bu for alle menneske med behov for pleie og omsorg. - Brukarane av tenesten skal ha mulighet til å leve trygt og aktivt i eigen heim. - Tenester blir ytt etter prinsippet om beste effektive omsorgsnivå. - Den einskilde brukar skal vere trygg på å få akutt hjelp. - Pårørande skal vere trygg på å få hjelp og avlastning. - Gol har eitt tenestetilbod med fagleg riktig kvalitet tilpassa behov. Strategiar for å nå måla: - Heimetenestene er tilgjengeleg for brukarane heile døgnet. - God kommunikasjon og forventningsavklaring med brukar og pårørande. - Brukarmedverknad så langt som råd og på brukaren sin premissar. - Aktivisere brukarene sine eigne ressursar, der innlærte ferdigheter vert ivaretatt. - Aktivt lære unge funksjonshemma å mestre dagliglivets gjeremål - Aktivt arbeid med arbeidsmiljø og redusert sjukefråvær - Kompetansehevande tiltak Vi arbeider for å oppnå dette bl.a gjennom: Brukardialog og kommunikasjon med brukarar vi er ferd med å utvikle system for dialog med pårørande- og vil gjennomføre brukarundersøkjing hausten 2013. Myndiggjorde medarbeidarar mange ufaglærte i avdelingane har starta på utdanning for å bli helsefagarbeidar. Me jobber med etisk kompetanseheving, og annan intern kompetanseheving for å trygge medarbeidaren i arbeidsstuasjonen. 1

Tilretteleggjande leiing Innføring av nye datasystem som ressursstyring, gjennomføre intern opplæring i tiltaksplaner og riktig bruk av Gerica. Heilskapeleg og tverrfagleg tenking- ny helse og omsorgsplan vil forhåpentlegvis hjelpe oss vidare i dette arbeidet. Men oppretting av stilling som leiar for koordinerande team i Gol er ein god start. ***************** Generelt Heimetenester: Heimetenestene har tilsaman 81,59 årsverk fordelt på 142 heimlar. Heimetenestene består av den tradisjonelle heimesjukepleien og heimehjelpstenesten, konsulent for funksjonshemma og tenester til utviklingshemma. Å drive kvalitativt bra, men også kostnadseffektivt har klar samanheng med kompetanse. Og eitt av våre rekutteringstiltak bør vere å tilby kompetanseheving i konkurransen om arbeidskraft. Det må vere ein ressurs tilsvarande 10% stilling i kvar avdeling til å drive opplæring i fagsystemet Gerica, såkalla superbrukarar. Å drive systematisk opplæring på dette området har direkte innverknad på inntektene våre gjennom Iplos registreringar som blir gjort. Heimetenestene mangler ressursar til denne 10% i sine 2 avdelingar i dag, tilsaman 20% heimel. Vi bruker likevel 20% heimel til Gerica, nettopp fordi det er så viktig for både kvalitet, system, rutiner og økonomi. Dette er noko av overforbruekt i heimetenesten. Kapasiteten hjå heimetenesten er såpass sprengt at det ikkje er muleg å frigjere naudsynt tid frå pleie til Gerica. 3411- konsulent for funksjonshemma. Gir lovpålagte tenester ut frå Lov om pasient og brukarettigheter, og Lov om helse og omsorgstenester i kommunen kap. 3. - Personleg assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring samt støttekontakt. - Avlastningstiltak Drift: Det er aukande etterspørsel etter tenester som støttekontakt, avlastning og omsorgsløn. Det kan sjå ut som om Gol har svært mange barn og unge med ulike diagnoser som gir rett til tenester ut frå Lov om pasient og bruker rettigheter. Dette er kostnadseffektive løysingar som erstattar det vanlege tenesteapparatet og tek omsyn til valfridom for den einskilde brukaren Dette er tenester på lågaste mulege omsorgsnivå, der det å gi gode tenester og tilbod her kan hindre meir kostnadsdrivande tiltak på sikt. Det blir foreslått å auke postane til støttekontakt, avlastning og omsorgsløn. Også kommunal garanti i forhold til varig tilrettelagt arbeid, VTA,er det aukande etterspørsel etter. Kvar VTA plass kostar kommunen pr i dag om lag 50 000,-. Ut frå etterspørsel og 2

behov må denne posten aukast med 3 plassar. Dette er rimelegaste alternative aktivitetstilbod-/jobbtilbod for dei det gjeld. Vi har også aukande etterspørsel etter «Inn på tunet» tiltak, Brukarstyrt personleg assistanse m.m. Dette med bakgrunn i at vi har mange unge som treng tenester, og som har krav på tenester. Inn på tunet er relativt kostnadskrevande tiltak for dei som ikkje høver på Vinn AS. Ein tanke er at Gol kommune kunne opprette ei miljøarbeiderstilling knytta til arbeidsoppgåvene til vaktmester -/reinhald og kantine. Ein person som sørga for at ungdomen kom seg på jobb og fekk real arbeidstrening. Ein full Inn på tunet tiltaksplass vil koste mellom 200 og 600 alt etter bistandsbehovet for den einskilde. I tillegg vert dette relativt kunstige oppgåver dersom vi på sikt tenker oss opplæring til å stå i og mestre ein jobb tilnærma ordinært. Denne ungdomsgruppa er ein utfordring for fleire enn Gol kommune. Kanskje Hallingdal som region skulle utfordre Nav til samarbeid om målgruppa? 3430 helsehjelp i heimen Gir lovpålagte tenester ut frå Lov om pasient og brukarettigheter, og Lov om helse og omsorgstenester i kommunen kap. 3. - Helsetenester i heimen - Praktisk bistand, heimehjelp til dei som ikkje kan dra omsorg for seg sjølv Har desse tenestene som ikkje er lovpålagt, men som er eit tilbod som demper presset på tyngre omsorgstenester: Drift: - Tryggleiksalarm - Matombringing - Heimesjukepleien opplever for tida at kapasiteten er nærast sprengt. Dei klarer stort sett å ta imot utskrivingsklare pasientar i samband med samhandlingsreformen, samt å snu seg på hælen i forhold til nye situasjonar som oppstår. Det er full fagdekning, relativt lite korttids sjukefråvær. I høve samhandlingsreformen og nye krav til kommunene er det ønskjeleg å styrke heimetenestene med anna kompetanse som ergoterapi og-/eller fysioterapi. Fleire vil trenge hjelp til rehabilitering i eigen heim pga stuttare liggetid i institusjon. Forskning viser at trening i kvardagens aktivitetar i kjende omgivnadar er god rehabiltering Sidan fysioterpitenestene ligg i helseavdelinga er det naturleg at denne auken kjem der fagmiljøet er. Me støtter ei auke i den avdelinga, på dette området, men fører ikkje opp kostnader til dette tiltaket sjølv Å satse her vil mest truleg kunne forebygge sjukehusinnleggingar og press på kommunale helse og omsorgstenester. Etter samhandlingsreformen har presset på kommunale pleie og omsorgstenester auka. Me har hittil dette året kjøpt over 100 døgn sjukeheim i andre kommuner- medan vi har kun 12 døgn så langt med overliggarar på sjukehus. 3

Dette er eit uttrykk for at enkelte personar som vert skrivi ut frå sjukehus treng eit korttidsopphald i sjukeheim i etterkant for at funksjonsnivået skal bli godt nok til å fortsette å bu heime. Hjå andre treng vi tid til tilrettelegge heimen i tillegg. Så langt i 2013 har vi kjøpt plasser frå stat og kommuner for vel 250. På årsbasis vil dette langt på veg finansiere ei stilling i heimetenestene. Heimetenestene treng å bli styrka med ein person til på dag også helg såleis er det egentleg snakk om 1,4 årsverk. Me søkjer likevel ikkje om meir enn 1 årsverk med grunngjeving i at styrka bemanning vil redusere slitasje-/sjukefråvær og auke muligheten til å ta imot flerie direkte frå sjukehus- altså med større pleietyngde enn i dag. Pr i dag bruker me om lag eit halvt årsverk meir enn vi har heimel til i samband med ein tung ressurskrevande brukar. Dette er een del av overforbruket i heimesjukepleien- men der vi får 80% refusjon frå staten i høve ressurskrevande brukar. Altså vert inntekta rekneskapsført på eitt anna ansvar enn der forbruket er. Kreftsjukepleiar me bruker i dag 10% sjukepleiarressurs til kreftomsorg til heimebuande kreftsjuke. Dette er ei viktig teneste i kommunen, og den bør heimlast i 2014. Heimesjukepleien ser det som ønskjeleg med utvida samhandling med tilsynslegefunksjonen i høve veiledning og kvalitet, mest med tanke på medisinering- /medisinbruk. Det same gjeld Psykisk helseteneste der vi kan tenke oss eit tettare samarbeid. Det med tanke på veiledning i høve felles brukarar. Utvikling av samspelsreglar vil vere nyttig. Dette er i utgangspunktet ikkje tiltak som gir auka kostnader, men heller ei tilpasning til ein kvardag der kommunene skal overta fleire pasientgrupper, og der det vert viktig med samhandling. Pr i dag foreligg det mange vedtak om tildeling av omsorgsbustad, det ser ut som om ventetida på å få kommunal omsorgsbustad har auka dette året til 3-12 mnd. Det er starta ein prosess med Byggdrift for å få bygd om kjellaren på Gol helsetun til omsorgsbustader. Dette håper med kan skje vinteren 2013-/2014. Dette kan bety at heimesjukepleien kan drive meir effektivt gjennom spart tid i bil. Framskivi tal for befolkningsauke i Gol viser ein auke i antal eldre frå om lag 2020. Me bør derfor allereie no starte med å planleggje ei utviding av tilbodet. Pr i dag har Gol tilsaman 43 omsorgsbustader, dersom ein ser talet på sjukeheimsplassar og omsorgsbustader i lag er talet 75. Dekningen bør ligge på 25% av antal eldre over 80 år. I 2030 bør vi ha 90 sjukeheimsplassar-/omsorgsbustader. Dette planarbeidet blir ein del av den nye helse og omsorgsplanen. Omsorgsbustader for demente: Omsorgsbustadene i Torstadvegen og Furuvegen er utforma og serskild tilrettelagt for å høve for demente. Ideologien bak bygginga av desse bustadene var at så lenge ein hadde integrerte tenester var det mulig å bemanne opp eller ned ut frå behovet til dei som bur der. Utfordringa vår no er at presset er urimelig stort på heimesjukepleien, og det ikkje er muleg å flytte meir personale inn. Pleietyngden er svært stor i Torstadvegen i tillegg til demens er mange pleietrengande. Det vert jobba for å få på plass eit demensteam i kommunen. Dette kan truelg vere opp å gå i løpet av hausten 2013. Det vert også jobba regionalt med tanke på tiltak i høve forsterka demensomsorg. Ein bolig i Drammen som er bygd for demente og har tilgjengeleg all kjend teknokogi har til samanlikning 1/3 meir bemanning enn Torstadvegen har i dag. Det betyr at vi burde hatt 1,5 årsverk meir i dette tenesteområdet i tillegg til nattvakt. 4

Avdelingsleiar for heimetenestene trur ikkje kommunen kan kvitte seg med den 5. nattevakte på dette tidspunkt. Behovet er absolutt tilstades f.eks i Torstadvegen med tanke på forsvarlege tenester. Heimetenestene har starta eitt samarbeid med frivillighetsentralen med tanke på dagtilbod til demente. I fyrste omgang søkjer vi om midlar frå helsedirektoratet til oppstart av 8 nye plasser, dette med tanke på bebuarane i Torstadvegen. Tilskot kan ikkje nyttast til løn, såleis kan vi søkje og organisere tilbodet truleg også noko til administrasjon men mesteparten av tilskotet må gå vidare til Frivillighetsentralen som tek ansvar for ei dagleg drift av tilbodet. Dette håper vi å få i gang ut på hausten 2013. Kommunen må likevel opprette minst ei halv stilling knytta til Torstadvegen. Møblar: Møblar i fellesareale i omsorgsbustadene er omsorgsavdelinga sitt ansvar. Gol byggdrift har ansvar for faste installasjonar, medan møblar må avdelinga ta ansvar for. Me må starte i det små for å kunne foreta ein gradvis utskifting av nedslitte sofaer og stolar i fellsareale i omsorgsboligane. Heilt nødvendig å få gjort noko i 2014 også. Forebyggjande team: Det er ønskjeleg å opprette forebyggjande team på 2 til 3 personar med ulik fagleg bakgrunn f.eks fysioterapeut-/sjukepleie. Teamet skal drive oppsøkjande verksemd hjå heimbuande eldre med tanke på tilretteleggjing for å hindre fall, isolasjon, underernæring m.m. Eit slikt team vil truleg kunne gi eit pluss til kommunen i færre sjukehusdøgn. Eit forebyggjande team vil også kunne ha som formål å kartleggje kor vidt ein person kan nyttigjere seg tekniske hjelpemidlar av alle slag og såleis utsette tidspunktet for når kommunen må inn med individuelle tenester. Dette er no innan rekkevidde gjennom prosjekt i helseavdelinga. 3431 heimetenester til utviklingshemma Yter lovpålagte tenester ut frå Lov om pasient og brukarettigheter, og Lov om helse og omsorgstenester i kommunen kap. 3. - Helsetenester i heimen - Praktisk bistand, heimehjelp til dei som ikkje kan dra omsorg for seg sjølv - Praktisk bistand opplæring - Kommunal avlastning barn og unge med serskilde behov Vi gir tenester pr i dag til 24 personar, inkludert avlastning: - 17 personar ( 18 fra 1. sept) får teneste etter Pasient og brukerrettighetsloven 2-1a andre ledd, og kommunal helse-tenesteloven 3-2 nr 6, bokstav a. - 2 ( 3 fra sept) personar mottek teneste etter same paragrafer i eigen heim, annan adresse enn Helsetunvegen. Tenestene omfattar:: - Hjelp til dagleglivet sine ferdigheter, diverse innkjøp, mat etc, vask av bustad. Følge til lege, tannlege, fysioterapi, fotpleie, - Hjelp til å hjelpe seg sjølv. 5

- Helsehjelp/ivareta eigen helse /personleg hygiene - Aktivisering/opplevingar - Sosial kontakt - Læring av nye ferdigheter, samt oppretthalde innlærte ferdigheter. - Hjelp til transport til arbeid og dagaktivitetar - Tenestene er individuelle, etter kartleggjing.(budda) 1 person mottek tenester etter Pasient og brukerrettighetsloven 2-1a annet ledd. Lov om kommunal helse- og omsorgstenester 3-1, for å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby personleg assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt. 3-2 første ledd, nr 6 bokstav b. Kommune og helsetenesteloven kap 9. rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med Psykisk utviklingshemming. Dette medfører at der må vere 2 personar tilstedes når tvang og makt vert utfør. (1 med høgskulekompetanse og ein med 1 årig utdanning innan helse) Dispensasjonar vert gitt frå fylkesmannen i begrensa omfang. 4 personar ( 3 personer, fra 1 sept) mottek teneste etter Pasient og brukerrettighetsloven 2-8 ( vilkår for å motta avlastande tenester) Kommune og helsetenesteloven 3-2 nr 6 bokstav d.( avlastning). Dette er lovpålagte tenester. Tenesten gis etter individuelle vedtak. Antall dager i veka/ mnd varierer. Drift: Tenesteområdet driv ei teneste som i stor grad er lovpålagd og rettighetsstyrt. Budsjettet baserer seg heldigvis ikkje lenger på historiske data, men byggjer på reell situasjonsanalyse og behovsdokumentasjon, Buddha kartleggjing, endringar i brukars teenstebehov vert såleis fanga opp og gir mulighet til dokumentasjon. Tenestetilbodet blir gjeve i brukarane sine eigne bustader og på arbeidssenteret. Talet på brukarar er høgt i forhold til storleiken på kommunen og omfattar både barn og vaksne. Kommunen får refusjon for ein del av kostnadane til ressurskrevjande brukarar. I Gol kommune er det no fleire ungdommar på veg til å flytte i eigne bustader. Desse vel i større grad enn tidlegare å busetje seg utanom dei kommunale bustadane i Helsetunvegen. Kommunen må yte tenester som butrening, praktisk bistand mm også til denne gruppen. Avdelinga har stø kurs framover med små skritt om gongen, det er igangsatt nye turnusar, vi har fått titlsatt mange nye dyktige og godt kompetenete medarbeidarar og det vert jobba intenst med å få på plass tiltaksplaner, nye rutiner og prosedyrer. Parallelt jobber vi med arbeidsmiljø og kultur. Vi har fått gode tilbakemeldingar frå bl.a fylkesmannen og habiliteringstenesten som ser ei god forandring! Det vert heldigvis oppstart i høve byggjing av nye kontorer til områdeleiarane hausten 2013- i samband med dette vil vi trenge nokon nye kontormøblar- og annan ytt inventar til køkkenkrok i nytt personalrom. 6

Avlastning: Behovet for avlastning er aukande. Dette er ei lovpålagt oppgåve som me er pliktige til å gi til dei som fyller vilkåra i Lov om pasient og brukerrettigheter. Det er kommunen som bestemmer nivået på tenesten ut frå Lov om helse og omsorgstenester. Omsorgsavdelinga har fått ansvar for avlastning til fleire brukarar. I tillegg yter omsorgsavdelinga etter-skule-avlastning for ungdommar som har behov for tilsyn og som ikkje kjem inn under SFO-ordninga. Avdelinga har dessutan fått auka kostnader til avlastning i feriar sidan kommunestyret vedtok å redusere SFO-ordninga All avlasting skal vera gratis. Avdelinga må også dekke husleige, utstyr til avlastningbustadane og mat til dei som er på avlastning. Transport til og frå avlastning skal dekkes av kommunen.me treng å styrke driftspostane på husleige, transport-/bilhald, strøm, medisin og mat til det nivået det faktisk ligg på i dag. Gol kommunale arbeidssenter: Gol kommune har eit arbeidssenter som gir tilbod om dagaktiviteter til psykisk utviklingshemma. Det vert i dag gitt tilbod til 11 brukarar. Antal varierer på dagane i veka. 2 brukarar mottek dagtilbod kvar dag heile veka. For disse brukarane er arbeidssenteret å ansjå som avlastningstilbod, fordi dei bur heime hjå sine pårørande. Hemsedal kommune kjøper plass til ein brukar. Fra hausten er det også ønskje om å kjøpe ein plass frå Hol kommune. Dette er ikkje ei lovpålagt teneste, men det er derimot lovpålagt å gi brukarane tilbod om aktivitetar. Jfr..forskrift om kvalitet i omsorgstenestene for tenesteyting etter lov av 19. nov 1982 nr 66 om helsetenesten i kommunene og etter lov av 13 des 1991 nr 81 om sosiale tenester. Sjå også rundskriv «Aktiv omsorg» Såleis vil ei nedtrapping av aktiviteten ved Gol kommunale arbeidssenter betyr ei opptrapping andre stader, og vil såleis ikkje føre til reell innsparing. Nye lovpålagte tiltak-/brukarar: 1. VTA, Vinn AS kr. 45 000,- Avlastning i helsetunvegen kr 108 000,- 2. Dagtilbod på kommunalt arbeidssenter med 1:1 oppfølging: kr 441 000,- Auka antal kveldsvakter i forhold til dagens tilbod, 113 kvelder kr 253 120,- Auke antal dagvakter, 80 lørd-/søndag kr 172 800,- Kr 866 920,- 3. 100% Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) kr 518 000,- Avlastning 1 helg pr mnd. Kr 100 800,- Kr 618 000,- 4. 10 timer pr veke, praktisk bistand-/opplæring kr 145 600,- 5. 7

Ny Bpa bruker, refusjon frå staten på nesten all kostnad, Reell kostnad for Gol kommune ut frå det vi veit i dag kr 150 000,- 6. Arbeidstilbod 5 dagar pr veke, VTA eller liknande kr 45 000,- pr år 2,8 årsverk kr 1 615 385,- pr år. Totalt kr 1 660 385,- pr år Brukar 2 flytter inn i bustad i Helsetunvegen i september. Vi vil forsøke å løyse dette behovet innafor dei rammene vi har. Vi treng å styrke budsjettet på området kommunal avlastning med kr 200 000,- Støttekontakt med kr 150 000,- VTA, 3 nye plasser kr 150 000,- Brukarstyrt personleg assistanse kr 670 000,- Inntektene våre vil auke med om lag 800 000,- i 2014. Dersom det viser seg at vi ikkje klarer å løyse oppgåvene knytta til brukar 2 innafor dei rammene vi har, må vi heller kome attende til budsjettjustering i løpet av 2014. I høve brukar 6 avventer vi til vi veit utfall og type tiltak, samt kostnader knytta til dette. Det er serdeles vanskelig å anslå før vi veit både tidspunkt og val av virkemiddel. I tillegg til ovanståande vil ein brukar som vi har kjøpt miljøarbeidartenester til hjå Innova Sjong på Nes flytte heim til Gol hausten 2013. Frå og med 11. september 2013 må tenesteområdet til utviklingshemma stille med kvilande nattevakt 2 netter totalt 12 timar kvar veke ut kalenderåret 2013. Frå og med 1. januar 2014 skal vi overta ansvaret for full drift av tiltaket. Vi betaler pr i dag 2,2 mill for denne tenesten- og meiner at vi skal klare å organisere denne tenesten innafor den same ramma i 2014. Denne personen skal også starte i VTA frå og med januar 2014. Prioriterte tiltak drift 2014-2017 PRI Budsjettkap. Nye tiltak og endringar 2014 2015 2016 2017 1 3411 Utvida tilbod om; 1 150 1 150 1 150 1 150 BPA (borgarstyrt personleg assistanse), omsorgsløn, støttekontakt, privatavlasting og skoleavlastning, VTA. 5 3430 Gradvis utskrifting av møbler i fellesareal omsorgsboligar 50 30 30 30 3 3430 Gerica superbruker, 10% stilling 50 50 50 50 3 3431 Gerica superbruker, 10% stilling 50 50 50 50 3 3430 Kreftsjukepleiar, 10% 50 50 50 50 2 3430 50% Aktivitør omorgsbolig 220 220 220 220 4 3430 Hjelpepeleiar heimetenestene, 100% 500 500 500 500 6 3430 og 3431 Kontormøbler og IKT i samband med nye kontor 100 100 100 100 8

Investering: Ombygging til omsorgsbustader i kjellaren på gamle Oda avdelinga i Gol helsetun. I fuyrste omgang søkt om midlar til å prosjektere tiltaket- samt søke tilskot hjå Husbanken. Helse- og omsorgsplanen vil vere ferdig i løpet av 2014. Her vil Gol kommune få retning og føringar i vegen vidare- utvikling av omsorgsavdelinga mot 2020 2015. 9

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I-3130-001 Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 3430/2542 Tiltak(beskriving Innføring av velferdsteknologi i heimetenestene nøkkelord): Henvisning lovverk: Art/År 2014 2015 2016 2017 Totalt: INVESTERING (BRUTTO): 00000 09999 01000 02999 250.000 250.000 06000 06999 07000-07999 Kort beskriving av tiltaket: Kjøp av nettbrett, direktelink-nettbrett med pårørande, storskjerm vaktrom På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Det vil bli søkt om midlar På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Ein kan redusere betydeleg på rapportering og dokumentasjon reknar med ei innsparing på ressursane tilsvarande 50 % stilling (forsiktig anslag)

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I-3130-001 Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 3430/2542 Tiltak(beskriving Innføring av velferdsteknologi i heimetenestene nøkkelord): Henvisning lovverk: Art/År 2014 2015 2016 2017 DRIFT/DRIFTSKONSEKVENSAR (brutto): 10000 10999 11000 12999 13000 13999-200.000-200.000-200.000 16000 16999 17000 17999 Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Velferdsteknologi får eit stadig større statleg fokus, sjå rapport. Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Det er ikkje slik at innføring av teknologi utan vidare vil føre til betre tilbod og lågare kostnader for kommunen. Fortsatt skal mennesket vere i fokus. Men gitt at tida til omsorgsmedarbeidarar blir nytta meir effektiv og med mindre papirarbeid og rapportering, kan ein håpe å redusere på tilsette.

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I3431-001 Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 3431/2651 Tiltak(beskriving Kontor- og personalfasilitetar Helsetunvegen nøkkelord): Henvisning lovverk: Art/År 2014 2015 2016 2017 Totalt: INVESTERING (BRUTTO): 00000 00999 01000 02999 900.000 900.000 06000 06999 07000-07999 Kort beskriving av tiltaket: UKL-sak 31/2013 legg opp til at det skal byggast ut kontor- og personalfasilitetar ved Helsetunet. Tiltaket er budsjettert med 1.600.000 i 2013 prosjekt 108. På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Administrasjonen er bedt om å utrede forskjellige måtar å bygge på som kan løyse ut tilskot og gje gode løysingar for fleire På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): UKL føreset i sin sak at avdelinga skal effektivisere (spare inn kostnader) tilsvarande renter og avdrag i lånet si løpetid.

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I3431-001 Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 3431/2651 Tiltak(beskriving Kontor- og personalfasilitetar Helsetunvegen nøkkelord): Henvisning lovverk: Art/År 2014 2015 2016 2017 DRIFT/DRIFTSKONSEKVENSAR (brutto): 10000 19999-45.000-90.000-90.000-90.000 11000 12999 13000 13999-40.000-80.000-80.000-80.000 16000 16999 17000 17999 Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Redusert leige av ein bustadel vil gje reduserte leigekostnader til Gol Byggdrift KF. Det må også effektiviserast på drift.

ÅRSBUDSJETT 2014, HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 2.2.3 KOMMUNALTEKNISK AVDELING Kommuneplan for Gol 2008-2020 utdrag av mål for verksemda VASSFORSYNING OG AVLØP Hovudplanar for vatn og avløp skal vera retningsgjevande for prioritering av tiltak på vass- og avløpssektoren Abonnentane skal ha nok vatn, godt vatn, sikker og effektiv vassforsyning Kommunale vass- og avløpstenester skal sikrast gjennom gode kvalitetssikringssystem, rutinar og informasjon Gol kommune skal ha 100% dekningsgrad på kommunale kostnader med vass- og avløpstenester Stimulere til rekruttering av fagkompetanse på vatn og avløpsektoren på alle nivå Vidareutvikle tenestene med fokus på HMS, kompetansehevande tiltak og IT-baserte løysingar. RENOVASJON Kommunen skal vere pådrivar for alternativ og nyskapande avfallshandtering Gjennomføre tiltak for å nå målsetjingane i avfallsplan for Hallingdal Gol kommune skal stimulere personar og verksemder til avfallsminimering og gjenvinning. KOMMUNALE VEGAR OG TRAFIKK Alle kommunale vegar skal ha tilfredsstillande standard for dei behov vegane skal tene Utarbeide ein forpliktande hovudplan veg som grunnlag for prioritering og finansiering av framtidig kommunal infrastruktur/vegsystem Nye kommunale vegsystem skal forankrast i kommuneplanens arealdel og ha standard som tilfredsstiller statlege retningsliner Alle vegar der grunnforholda tilseier det, skal ha fast dekke Gatemiljøet i Gol sentrum skal ivaretakast med god drift og godt vedlikehald Trafikktryggleiksplan for Gol skal vera retningsgjevande for prioritering av trafikktryggleik Trafikkplanlegging skal ha fokus på trafikktryggleik generelt og mjuke trafikkantar spesielt Etablere digitalt kartsystem for offentlege trafikkskilt. Mål 2014-2017 Vatn og avløp Vedta Hovudplan vatn og avløp. Gjennomføre tiltak prioritert i Hovudplan vatn og avløp med tilhøyrande handlingsplanar med særleg vekt på utbygging av vassforsyningsanlegga generelt. Følgje opp krav i rammeløyvet for utslepp. Vidareutvikle driftstenestene med fokus på HMS, kompetansehevande tiltak og IT-baserte løysingar. Renovasjon Gjennomføre mål i Avfallsplan for Hallingdal 2011-2014 Vegsektoren- kommunale vegar Betre standarden av kommunalt vegnett ved å tilføre midlar i samsvar med handlingsplanen. Følgje opp tiltaksplanen i Trafikktryggleiksplan for Gol kommune. Vidareutvikle driftstenestene med fokus på HMS, kompetansehevande tiltak og IT-baserte løysingar. 1

Tiltak 2014 2017 Rehabilitering av vatn- og avløpsleidningar i samsvar med hovudplanar og handlingsplan. Gjennomføre tiltak i Avfallsplan for Hallingdal. Utbetring og asfaltering av det kommunale vegnettet i samsvar med behova i handlings-planen innanfor gitte økonomiske rammer. Følgje opp tiltaksplanen i Trafikktryggleiksplan for Gol kommune. Vidareutvikle driftstenestene med fokus på HMS, kompetansehevande tiltak, IT-baserte løysingar og utstyr som er nødvendig for ei god tenesteyting. Økonomiplan 2014-2017 INVESTERING Kommunalteknisk avdeling sitt framlegg: Tiltak som ligg inne i Økonomiplan 2013-2016, er føresett oppretthaldne. Budsjettkap. Videreføring av tiltak jf. Økplan 2011-2014 med nye tiltak og endringer.(i fet skrift og kursiv) 0.4310 Vassforsyning 1. Utskifting Heradleidning del I-II-III (prosjekt 124) 2. Valdresvegen/Sislevegen rehabilitering ledningsnett 3. Torstadvegen rehabilitering ledningsnett 4. Stasjonssida rehabilitering ledningsnett 0.4320 Avløp 1. Valdresvegen/Sislevegen rehabilitering ledningsnett 2. Torstadvegen rehabilitering ledningsnett 3. Stasjonssida rehabilitering ledningsnett og pumpestasjon 4. Innløp Golsfjellet renseanlegg 0.4330 Renovasjon 2014 2015 2016 2017 5.000 500 500 250 250 500 250 1000 0.4350 Kommunale vegar 1. Trafikktryggleikstiltak kommunal eigendel (frå drift) 2. Utskifting av traktor (delfinansiering)-sjå vatn/avløp 2010/12 3. Utskifting av utstyr til traktor. 4. Asfaltering av p-plass v/austre avkøyring Rv7 5. Rehabilitering Eiklid bru 6.Utskifting bil driftsavdeling 100 350 150 120 1.000 350 100 100 100 Tabellen viser både tiltak i økonomiplanperioden 2014-2017 og årsbudsjettet for 2014. Kommentar til investeringstiltak i økonomiplanperioden 2014-2017 Vassforsyning og avløp Avklaring vedr. grunnavståelse til prosjekt 124 etappe I, II og III, er i orden slik at det kan prosjekteres ferdig, legges ut på anbud og utførast i 2013/14. Ledningsnett i området Valdresvegen og Sislevegen må rehabiliteres på grunn av alder og forsyningssikkerhet. Tiltaket ses i samanheng med utbygging av ny skule. 2

Ledningsnett ovanfor Torstadvegen har lekkasjar og trenger rehabilitering. Innløpet på Golsfjellet renseanlegg trenger et sandfang og forbedra forhold for prøvetaking. Ledningsnettet på stasjonssida har lekkasjer og frostproblemer. Pumpestasjon avløp er utslitt. Revideringa av Hovudplan vatn og avløp vil avklare framtidige nye investerings- og driftstiltak i perioden f.o.m. 2014. Renovasjon: Ingen tiltak Kommunale vegar Trafikktryggleikstiltak kommunal eigenandel gjer det mogeleg å søke Statens vegvesen om å dekke 60% av tiltaket. Det ble lagt inn forslag om utskifting av traktor med 500 000 kroner i 2010. Prisstigning og redusert innbyttepris gjør at dagens behov er på kr. 700.000. Av dette manglar avdelinga 350 000 kroner som skal budsjetterast på vegsektoren. Utsatt utskifting av traktoren har- og vil føre til redusert innbyttepris og høye driftsutgifter i form av kostbare reparasjoner. Dette er nærare beskreve under tiltak for investeringsbudsjett 2014-17. Feiemaskin til traktor er slitt og krever ofte reparasjonar. Den feiemaskinen vi har i dag har ikke oppsamler, noe som gjør at den er lite effektiv og medfører stor risiko for skade på bilar og bygningar langs vegane. Det er derfor tatt med midlar til kjøp av feiemaskin til traktor i 2014 Eiklid bru vart rehabilitert for ca 500.000,- i 2010, dette for å kunne opprettholde brua som kjørevei på kort sikt. Totale rehabiliteringsbehov for Eiklid bru er satt til 1.5 mill. Kommunalteknisk avdeling har derfor satt opp et behov på 1 mill for å bringe brua i forskriftsmessig stand. Bilen til driftsavdelingen er 2004 modell og har gått ca.145.000,- Bør byttas ut i 2014 med omsyn til innbyttepris og økte vedlikeholdskostnader. Når det gjeld andre tiltak, blir det vist til kommentarar frå budsjettbehandlinga for 2013. 3

DRIFT Kommunalteknisk avdeling sitt framlegg: Budsjettkap. NYE tiltak og endringar 2014 2015 2016 2017 4310/4320 Vassforsyning og avløp 1. Sanering/rehabilitering ledningsnett 2. Innleige av konsulent for registrering av 100 50 100 50 100 50 100 50 ledningskartverk. 3. Pumpestasjon Bjødnalia, oppjekking, nytt golv og markisolering 50 4330 Renovasjon Drift/vedlikehold av returpunkt i Gol kommune 4350/4351/ 4352 Kommunale vegar 1. Asfaltering/utbetring av vegar 2. Auke i drift/vedlikehald kommunale vegar og bruer 3. Auka kostnad til vintervedlikehald 4. Omlegging av gatelys Heslabrua og omegn. 5. Vinterdekk Valtra 8050 6. Forventa større reparasjonar på traktor Kommentar til driftstiltak i økonomiplanperioden 2014-2017 1.100 400 200 50 56 40 1.100 400 200 40 1.100 400 200 Ein føreset at investeringar og endringar i driftstiltak som vart vedtekne i Økonomiplan 2013-2016 blir uendra. Tabellen syner både endringar og nye tiltak i økonomiplanperioden 2014-2017 og årsbudsjettet for 2014. Vatn og avløp Gjennomføre lekasjesøk og utbetring/sanering på bakgrunn av registrerte lekasjer. Innleige av konsulent til oppdatering og kvalitetssikring av digitalt ledningsnett. Registrering av endringer og innlegging av digitale bilder. Pumpestasjonen i Bjødnalia sig ned i bakkant. Kranbjelke i taket er så skjeiv at talje ikkje lar seg benytte forsvarlig. Bygget må jekkas opp, understøttast og markisolerast. Golvet i bakkant må pigges opp og støpes på nytt. Kommunale vegar og gatelys. Gol kommune brukte i 2009 vel 2,0 mill.kroner av regjeringa sin tiltakspakke til vegføremål. I behovsanalysa til Øk-plan 2011-14 var det føresett at vedlikehaldsmidlane måtte aukast med 1,1 mill kroner i året i planperioden. Sjølv om tiltakspakka bidrog til å rette opp delar av etterslepet, vil det framleis vera behov for å auke midlane til veg framover. Stort etterslep på asfaltering fører til økte utgifter til drift og vedlikehold av vegane. Eit godt døme på dette er Sentrumsvegen som vart fresa i 2008. Det var djupe hjulspor som gjorde vegen mindre trafikksikker samla opp vatn og umogeleg å brøyte skikkelig. Fresinga javna ut hjulspora slik at ei asfaltering eit av dei påfølgande åra kunne få best mogleg resultat. Men sidan det har vore så begrensa med midlar etter at det vart fresa, har det ikkje vore mogleg å følgje opp planen. No er hjulspora på god veg attende, og eksisterande asfaltdekket er no ikkje tjukt nok til at det kan fresast meir. Om det ein gong skal asfalterast i sentrum må ein då gjere det i to omgangar for å få eit resultat som varar. Dermed blir det totalt sett meir kostbart enn om ein hadde asfaltert når det var nødvendig. Liknande problemstillingar gjeld for mange av dei kommunale vegane. Kommunalteknisk avdeling har difor føreslått at midlane til utbetring/asfaltering av kommunale vegar aukar til 1.100.000 kroner f.o.m. 2014. Tiltaket er et forsøk på å etterkomme mål i kommuneplanens arealdel som seier at vegane skal ha ein tilfredstillande standard, og at alle vegar der grunnforholda tilseier det skal ha fast dekke. Gol kommune har ansvar for totalt 10 bruer (inkl. Eiklid bru). Fleire av disse bruene har stort behov for vedlikehold. Inspeksjonsrapport utført i juni 2010 av Safe controll har avdekket et vedlikeholdsbehov. Kommunalteknisk avdeling har derfor satt opp et behov på kr. 400.000,- pr år i neste periode til vedlikehold av bruer og forefallande arbeid på vegnettet. 40 1.100 400 200 40 4

Det er fare for at ein eller fleira av bruene kan bli stengt. Dette er da i strid med mål i kommuneplanens arealdel om at vegane skal ha ein tilfredstillande standard. Statens vegvesen skal gjennomføre strakstiltak for trafikksikkerhet rundt Heslabrua. Blant anna skal gatelys forbetrast. I samband med dette krev STV at kommunale gatelys i området separerast frå STV sitt system. Dette vil medføre ny strømforsyning og styring til ein del kommunale gatelys. Den eldste traktoren må ha nye vinterdekk i sesongen 2013/14. I tillegg er det forventa at det vil oppstå større reparasjonar (Dette fell bort dersom traktoren byttes ut) Renovasjon Ingen nye tiltak eller endringer. Kommunale gebyr for vatn, avløp og renovasjon - VAR-tenestene Investeringsnivået er i all hovudsak basert på prosjekt i noverande ØK-plan, men med visse mindre justeringar. Rentenivået på lån dei siste åra stemmer godt med det administrasjonen har lagt til grunn for utrekninga av kapitalkostnader og gebyr. Nødvendige investeringar samt forventa endringar i rentenivået vil setje preg på gebyrnivået i åra framover. VAR- tenestane skal vere sjølvfinansierande. Gebyra for renovasjon og slamtømming av private avløpsanlegg vil i all hovudsak basere seg på budsjett frå Hallingdal Renovasjon. Nytt anbud gjeldande fra 2012 for innhenting av slam har ført til gebyrauke, og vil føre til ytterlegare auke i åra framover. Endringane i gebyrsatsane for vatn, avløp og renovasjon vil ein ikkje ha klare før detaljbudsjettet er lagt fram i september, og det er berekna nytt gebyrgrunnlag basert på sjølvkostprinsippet. Oppsummering Kommunalteknisk avdeling sitt forslag til budsjett og økonomiplan vil i stor grad vere finansiert ved gebyrinntekter for tenester som vatn, avløp og renovasjon. Sjølv om kommunalteknisk avdeling har gjennomført og framleis står framfor store investeringar med påfølgjande nye driftsoppgåver, har det vore ei svært nøktern budsjettering i drifts- og vedlikehaldsmidlane. Hovudplan vann og avløp danner grunnlag for framtidig drifts- og investeringsnivå på desse tenestene. Som tidlegare nemnt, og sjølv om tiltakspakka i 2009 var ei stor hjelp, er det for å nå måla til verksemda, framleis behov for auke i midlar til vegvedlikehald. Dersom det ikkje vert bevilga midlar til omfattande reasfaltering av kommunale veger, står vi i fare for at asfalterte veger blir omgjort til grusveger. Dette vil i så fall være i strid med målene i kommuneplanen. Det er derfor i år også gjort framlegg om og tilrådd ein vesentlig økning i midlene til dette formålet. 5

6

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I4350-001 Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 4350/3321 Tiltak(beskriving Utskifting av traktor nøkkelord): Henvisning lovverk: Art/År 2014 2015 2016 2017 Totalt: INVESTERING (BRUTTO): 00000 00999 01000 02999 350.000 350.000 06000 06999 07000-07999 Kort beskriving av tiltaket: Valtra 8050 er 13 år gammel og har gått 8500 timer. Alder og brukstid fører til fare for at det oppstår større reperasjonar. På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Totalt er ny traktor kostnadsberekna til 900 000,- av dette regner ein med å få kr 200 000,- i innbytte for den gamle traktoren og kr 350 000,- finansieres frå vann og avløpssektoren. På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Reparasjonar: Verkstedet har lista opp 4 større reparasjonar som normalt kan komme på Valtra 8050 med vårt timeantall. Disse kan utgjøre en driftsutgift på kr 250 000,-. Forhåpentlig vis kommer ikkje alle reparasjonane. Om vi tek utgangspunkt i at det kommer reparasjonar for 150 000,- over ein 4 års periode, utgjer dette i snitt kr 37 500,- i året. I tillegg kjem utgifter til leigetraktor. Summen avhengig av hvor lang tid reparasjonen tar, men minimum 5000,- må ein forvente. Traktordekk byttes ikkje ofte, men l løpet av sesongen 2013/14 må vinterdekka byttes. Dette har ein kostnad på kr 56 000,- Dieselforbruk: Motorteknologien har gjort framsteg dei siste 13 åra. Ved arbeid som snøbrøyting har Valtra 8050 eit dieselforbruk på ca 13 liter pr. time. Ein ny moderne motor har derimot eit forbruk på ca. 8 liter pr. time. I snitt brukes traktoren 650 timer i året. Med ein dieselpris på ca. 10 kr pr. liter (avgiftsfri) utgjer differansen i dieselforbruk kr 32 500,- årlig. Totalt over ein 4-års periode utgjer det som er lista opp ovanfor kr 346 000,-. Ser ein det i eit lenger perspektiv vil naturligvis summen auke. Tala som er brukt i denne oppstillinga er estimat, så den reelle kostnaden kan både bli høgare og lågare. Faktorar som ikkje er med, og som det er vanskeleg å setteein sum på er HMS.

BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM EFFEKTIVISERAR Tiltaknr.: I4350-001 Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Ansvar/teneste: 4350/3321 Tiltak(beskriving Utskifting av traktor nøkkelord): Henvisning lovverk: Art/År 2014 2015 2016 2017 DRIFT/DRIFTSKONSEKVENSAR (brutto): 10000 19999 11000 12999-40.000-56.000-32.500-40.000-32.500-40.000-32.500-40.000-32.500 Red. rep. Vinterdekk Red. diesel 13000 13999 16000 16999 17000 17999 Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Ved ein større reparasjon vil traktoren bli ståande i ein periode. Då vil produksjonskapasiteten reduseres, og spesielt vinterstid vil det være behov for å leige inn traktor for å få utført brøyting. Dette er tatt med under driftsutgiftene.