Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123

Page 1 of 8 Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-09 PUBLISERT: Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 STIKKORD: (Zenithdommen) Skatterett. Aksjesalg. Skatterettens ulovfestede gjennomskjæringsregel. SAMMENDRAG: Etter salg av samtlige aksjer i et selskap der aktivasiden vesentlig besto av finansaktiva og passivasiden av skattefrie fondsavsetninger, skar ligningsmyndighetene gjennom aksjeoverdragelsen og anså denne som et salg av skatteposisjoner i strid med avsetningsreglenes formål. Ligningen ble opphevet da det i dette tilfelle ikke var riktig å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregel. Det er ikke uten videre avgjørende i hvilken grad overdragelsen var skattemessig motivert. Det vesentlige er om overdragelsen hadde noen forretningsmessig realitet utover de skattemessige fordeler for selger og kjøper. Uttalelser om Bergesendommen i Rt-1966-1189. Dissens 4-1. SAKSGANG: Høyesterett HR-1997-00060 B, nr 335/1996 PARTER: Oslo kommune (Kommuneadvokaten v/ advokat Mentz Grieg - til prøve) mot Zenith Eiendom IX AS (Advokat Sverre Koch) FORFATTER: Rieber-Mohn, Matningsdal, Schei, Aasland - Mindretall: Tjomsland Dommer Rieber-Mohn: Saken gjelder ligningen av eiendomsselskapet Grønvold Company A/S - nå Zenith Eiendom IX AS - for inntektsåret 1988. Den 25 mars 1988 ble aksjene i selskapet - heretter stort sett kalt Grønvold - solgt fra Hufvudstaden Holding BV, Utrecht i Nederland, til Farsund Shipping AS. Kjøpesummen var kr 178.558 442, inkludert regnskapsmessig resultat påløpt fra 29 februar 1988 frem til overtakelsen 15 april samme år. Hovedspørsmålet er om det var adgang for ligningsmyndighetene i Oslo til å inntektsføre i 1988 betinget avsetning av gevinst ved salg av næringstomter, negative saldi og avsetninger til konsolideringsfond foretatt i Grønvold i årene 1984, 1985, 1986 og 1987. I tomtesalgsgevinsten er dessuten inkludert gevinst ved salg av tomt i februar 1988. Den omtvistede inntektsføring utgjør til sammen kr 180.079 011. Det underliggende rettslige spørsmål er om aksjesalget 25 mars 1988 i realiteten dreide seg om et "salg av skatteposisjoner" som fulgte av de nevnte avsetninger, og om den ulovfestede gjennomskjæringsregel gir adgang til å inntektsføre avsetningene i selskapet i ligningsåret 1988. Selskapet Grønvold Company AS fikk sitt navn i 1984 etter en fisjon Side 1581 i det gamle Bryn-Halden & Nitedal Tændstikfabrik AS. Dette fyrstikkselskapet kjøpte fra 1930- årene og utover store arealer på Grønvold i Oslo. De eiendommer som selskapet eide i 1984, ble beholdt i det utfisjonerte selskapet Grønvold sammen med kontanter og pantegjeld. Grønvolds hovedsakelige virksomhet var kjøp og salg av næringseiendommer. Frem til aksjesalget i 1988 ble eiendomsforvaltningen gradvis bygd ned, og eiendommer ble solgt. Hufvudstaden International AB, Stockholm, som var eier av aksjene i Grønvold, overdro i slutten av desember 1987 aksjene til sitt nederlandske datterselskap Hufvudstaden Holding BV, som 25 mars 1988 videresolgte dem til Farsund Shipping AS. På salgstidspunktet hadde Grønvold finansaktiva med til sammen ca kr 210.000 000 og tomter med en bokført verdi på kr 15.000. Den reelle verdien av disse tomter var anslått til ca kr 4.000.000. På passivasiden hadde selskapet gjeld på kr 18.000.000 og for øvrig de tidligere nevnte avsetninger på til sammen kr 180.079 011. Aksjene i Grønvold ble solgt gjennom meglerfirmaet Sundal Collier Montagu A.S. Etter salget - i 1988 - investerte Grønvold i tre eiendomsprosjekter i henholdsvis Sandnes, Bergen og Grimstad. Selskapet solgte også en tomt og fortsatte utleie av gjenværende eiendommer i Oslo. Selskapet drev dessuten med kjøp og salg av KS-andeler i skip. For øvrig besto virksomheten av forvaltning av finansaktiva. Etter 1988 har selskapet solgt enda en tomt i Oslo. Eierandelene i

Page 2 of 8 eiendomsprosjektene i Bergen og Grimstad er solgt, og andelen i prosjektet i Sandnes er redusert til fem prosent. Ved den ordinære ligning for 1987 fravek ligningsnemnda selskapets selvangivelse ved blant annet å nekte betinget skattefritak for tomtesalgsgevinst og negativ saldo. Ligningen ble påklaget og etter hvert behandlet sammen med ligningen for 1988. Den 16 november 1992 vedtok overligningsnemnda - med 5 mot 2 stemmer - at Grønvold i det alt vesentlige hadde rett til de avsetninger som var foretatt i 1987, mens alle avsetninger ble inntektsført og beskattet i ligningsåret 1988. Ved stevning av 14 mai 1993 anla Zenith Eiendom AS, som senere endret navn til Zenith Eiendom IX AS, søksmål mot Oslo kommune med påstand om at ligningen for 1988 ble opphevet, og at selskapets avsetninger ved den nye ligning ikke ble berørt av salget av aksjer i selskapet. Oslo byrett avsa 1 november 1994 dom med slik domsslutning: "1. Oslo kommune frifinnes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke." Denne dom ble av Zenith Eiendom IX AS anket til daværende Eidsivating lagmannsrett, som etter navneendring til Borgarting lagmannsrett avsa dom 16 august 1996 med slik domsslutning: "1. Ligningen av Zenith Eiendom IX AS for 1988 oppheves. Ved ny ligning legges det til grunn at selskapets avsetninger ikke berøres av salget av aksjene i selskapet. 2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Oslo kommune Side 1582 til Zenith Eiendom IX AS 252.000 - tohundreogfemtitotusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse." Lagmannsrettens dom er av Oslo kommune påanket til Høyesterett. Anken gjelder særlig rettsanvendelsen. Saken står i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten. Om det nærmere saksforhold vises ellers til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Jeg innskyter at Hufvudstaden International AB, Stockholm, ble lignet for gevinst ved aksjeoverdragelsen under henvisning til den dagjeldende regel om betydelig aksjesalg i skatteloven 54 annet ledd, da ligningsmyndighetene anså det svenske selskap som den reelle selger. Ved Oslo byretts dom av 30 juni 1997, som er rettskraftig, ble imidlertid ligningen opphevet, idet retten la til grunn at overdragelsen av aksjene til det nederlandske datterselskap måtte anses som reell. Det nederlandske selskap kunne etter skatteavtalen med Nederland ikke gevinstbeskattes. Den ankende part - Oslo kommune - har i hovedsak gjort gjeldende: Overdragelsen av alle aksjene i Grønvold må - objektivt bedømt - anses som en fullstendig skattemotivert disposisjon. Det var de skattemessige avsetninger og muligheter for å utnytte disse ved nye investeringer, som var avgjørende for kjøperen, Farsund Shipping AS. Dette fremgår allerede av salgsprospektet som var utarbeidet av meglerfirmaet som formidlet salget. I prospektet av 7 mars 1988 fremheves nettopp de skattemessige konsekvenser for kjøperen ved å overta Grønvold, og verdien av skattekreditten er beregnet under ulike alternativ. I prospektet er ellers fremholdt at Grønvold fremstår som et "dødt selskap uten ansatte, og inneholder hovedsakelig kontanter og verdipapirer på balansens aktivaside, samt store ubeskattede avsetninger på passivasiden". Selskapets eiendomsforvaltning - som opprinnelig var selskapets hovedvirksomhet - var på salgstidspunktet redusert til et minimum. Verdien av de faste eiendommer (to bortfestede tomter med anslått verdi ca kr 4.000.000) utgjorde under to prosent av selskapets samlede aktiva, som hovedsakelig besto av finansaktiva. Selskapet hadde ingen ansatte. En videreføring av de betinget skattefrie avsetninger etter aksjeoverdragelsen vil være i strid med formålet bak de skatterettslige avsetningsregler som Grønvold hadde benyttet seg av. Dette formål er å styrke selskapets egenkapital og bidra til fortsatt drift og utvikling ved å legge forholdene til rette for nye investeringer. Grønvolds virksomhet var tilnærmet "død", og denne situasjon var bevisst fremkalt av eierne - selgeren. Ser man på transaksjonens reelle innhold, har den praktisk talt ingen forretningsmessig verdi utover at kjøperen i sin investeringsvirksomhet kan utnytte selskapets

Page 3 of 8 skattekreditter, og selgeren slipper en betydelig likvidasjonsskatt. For selgeren fremsto avvikling av selskapet som det eneste realistiske alternativ. Det kan ikke legges noen vekt på at den nye eier - Farsund Shipping AS - investerte i flere prosjekter, derunder i eiendommer flere steder i landet. Dette var nettopp hva salgsprospektet inviterte til, og det var nødvendig for å beholde de betinget skattefrie avsetninger. Det er situasjonen da aksjene ble overdratt, som må være avgjørende for bedømmelsen. I denne situasjon er det grunnlag for å anvende skatterettens ulovfestede Side 1583 gjennomskjæringsregel, som Høyesterett gjorde i avgjørelsen inntatt i Rt-1966-1189, den såkalte Bergesendommen. Det er flere klare likhetstrekk mellom saksforholdet i nevnte dom og forholdene i foreliggende sak. Det pekes særlig på at begge selskaper hadde betydelige skattekreditter da aksjene ble solgt, aktiva besto nesten utelukkende av finansaktiva, begge hadde likvider som muliggjorde reinvesteringer, og næringsvirksomheten var praktisk talt opphørt da aksjene ble solgt. Forskjellene er lite relevante. Også avgjørelsene inntatt i Rt-1961-1195 og Rt-1963-478 gir en viss støtte for overligningsnemndas vedtak i denne sak. Aksjeoverdragelsen er i realiteten et salg av skatteposisjoner. Dette har ligningsmyndighetene tatt konsekvensen av ved å inntektsføre avsetningene hos selskapet i det året salget fant sted. Gjennomskjæringen gjelder aksjeoverdragelsen og får følger for skattekredittene i Grønvold, som på sin side beholder sin skatterettslige identitet. Vilkårene for fortsatt skattekreditt i Grønvold er opphørt. Derfor får gjennomskjæring kun rettsvirkning i forhold til Grønvold. Aksjeoverdragelsen berøres ikke som sådan av gjennomskjæringen. Det skjer heller ingen identifikasjon mellom Grønvold og selgeren Hufvudstaden Holding BV. Deres skattemessige forhold vurderes hver for seg. Det er hos Grønvold avsetningene har funnet sted, og det er her de skal inntektsføres når en opprettholdelse av skatteposisjonene etter aksjesalget vil stride mot avsetningsreglenes formål. Ankemotpartens anførsel om at denne løsning medfører at samme inntekt blir beskattet to ganger - først hos selskapet og deretter hos selgeren - er ikke holdbar. Riktignok ble aksjeselgeren av ligningsmyndighetene ansett skattepliktig for aksjesalget etter skatteloven 54 annet ledd nr 2, slik den lød på salgstidspunktet i 1988. Kort og upresist sagt tok disse regler om overdragelse av større aksjeposter sikte på å skattlegge selgeren som om driftsmidler ble solgt fra selskapet. Men i den nevnte bestemmelse er fastsatt at det ved gevinstberegningen skal gjøres fradrag for "beskattede fonds". I den foreliggende sak ble det ved gevinstberegningen for selgeren tatt hensyn til at de betinget skattefrie avsetninger ble inntektsført i 1988, og derfor foreligger det ingen dobbeltbeskatning. Selv om Finansdepartementet i en uttalelse har fremholdt at uttrykket "beskattede fonds" refererer seg til avsluttede inntektsperioder, er dette bare et utgangspunkt som ikke kan gjelde et særtilfelle som det foreliggende. Den ankende part er imidlertid enig med ankemotparten i at det er rettslig irrelevant at selgeren av aksjene ikke kan beskattes av salgsgevinsten som følge av skatteavtalen med Nederland. Reglene i skatteloven 54 annet ledd nr 2, jf nr 4 slik de lød i 1988, kan ikke - som ankemotparten synes å hevde - gi en nærmest uttømmende regulering av situasjonen ved betydelig aksjesalg. Når det skjer hovedsakelig skattemotiverte disposisjoner som strider mot skattereglenes formål, suppleres de positive regler av den ulovfestede gjennomskjærings regel. Denne regel har en solid rettspolitisk begrunnelse og er et nødvendig redskap ved håndheving av skattereglene. Grønvolds subsidiære krav om avsetning til konsolideringsfond for den forhøyede inntekt i 1988 kan ikke behandles ved en rettslig prøving av vedtaket i Oslo overligningsnemnd. Spørsmålet må avgjøres av Side 1584 Farsund ligningskontor, som var Grønvolds kontorkommune 31 desember 1988. Oslo kommune har lagt ned slik påstand: "1. Byrettens dom punkt 1 stadfestes. 2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett.

Page 4 of 8 3. Oslo kommune tilkjennes forsinkelsesrente med 12 % p.a. av de omkost ningsbeløp som ble krevet for byretten og lagmannsretten fra 14 dager etter forkynnelsen av disse instansers dommer og til betaling skjer." Ankemotparten - Zenith Eiendom IX AS - har sammenfatningsvis anført: Den ligningsbehandling som er til behandling i foreliggende sak, er uten indre sammenheng. I alle henseender er aksjeoverdragelsen behandlet som en ordinær transaksjon. Eksempelvis er kjøperen belastet for aksjeutbytte, og Grønvold har fått fradrag for dette utbyttet ved ligningen av selskapet. Samtidig er Grønvold ved gjennomskjæring lignet som om hele virksomheten er overdratt. Det har ikke funnet sted noen likvidasjonsligning. Dette er en uakseptabel fremgangsmåte av ligningsmyndighetene, som også medfører at samme inntekt i prinsippet kan beskattes to ganger ved at reglene om betydelig aksjesalg vil være anvendelige ved ligning av selgeren. Gjennomskjæring etter den ulovfestede regel er ikke - slik teori og rettspraksis må forstås - hjemlet i et tilfelle som det foreliggende. At aksjeoverdragelsen var skattemotivert, bestrides ikke. Men det er i utgangspunktet fullt lovlig å disponere privatrettslig for å spare skatt. Meglerens salgsprospekt peker egentlig bare på de skattemessige virkninger av et aksjekjøp. Disposisjonen må ha et illojalt preg for at gjennomskjæring kan komme på tale. Forholdet i denne sak skiller seg på vesentlige punkter fra det som forelå i avgjørelsen i Rt-1966-1189, selv om det er sistnevnte sak som i rettspraksis har flest likhetstrekk med den foreliggende. I denne såkalte Bergesendommen var aksjeoverdragelsen avtalemessig knyttet til en forutsetning om salg av selskapets eneste driftsmiddel, og selskapet var utvilsomt tomt og "dødt". Det var bare en fordring og et betinget skattefritak som ble overdratt. Det var ingen aktivitet i selskapet etter overdragelsen. I Grønvold var eiendomsforvaltningen riktignok redusert, men det var igjen tomter til en anslått verdi av kr 4.000.000 og betydelig finansiell aktivitet. Etter overdragelsen var det investeringsaktivitet i Grønvold, også eiendommer ble kjøpt. Det foreligger intet brudd i driften selv om den var nede i en bølgedal på salgstidspunktet. På denne bakgrunn er aksjeoverdragelsen verken illojal eller i strid med avsetningsreglenes formål. Den har en forretningsmessig egenverdi. Det må også tas i betraktning at på den tid Bergesendommen ble avsagt, var avsetningsreglene for næringslivet langt mer restriktive enn de senere ble. Særlig i 1980-årene fant det sted en betydelig liberalisering - et "frislepp" - som tok sikte på å vitalisere og utvikle næringslivet. Det er på bakgrunn av dette rettslige og politiske klima nærværende sak må bedømmes, og da kan det vanskelig hevdes at aksjeoverdragelsen var illojal eller i strid med avsetningsreglenes formål. Side 1585 Videre understrekes at vi her befinner oss på et utpreget positivrettslig felt. Lovbestemmelser som gir adgang til gjennomskjæring, har vært gitt i særtilfeller, for eksempel ved underskuddsfremføring. Etter Bergesendommen har lovgivningsmyndighetene hatt foranledning til å overveie innført en gjennomskjæringsbestemmelse ved betydelig aksjesalg, men har avstått fra det. Det hadde vært enkelt å gi en bestemmelse om inntektsføring av betinget skattefrie avsetninger. Når det ikke er gjort, bør domstolene under hensyn til legalitetsprinsippet utvise stor varsomhet. Det taler også mot gjennomskjæring her at grensen mot det som skal være akseptabelt, i så fall blir meget uklar. Man har kunnet leve med Bergesendommen som en yttergrense. Generelt taler det mot en gjennomskjæring at den lett vil medføre ligningsmessig temmelig uryddige forhold. Subsidiært - dersom gjennomskjæring finner sted - bestrides at ligningsmyndighetene kan inntektsføre Grønvolds avsetning til konsolideringsfond. Det var her i realiteten tale om en redusert skattesats for aksjeselskaper. Det var bare ved opphør eller likvidasjon en slik avsetning kunne tas til inntekt for selskapet. Subsidiært bestrides også at ligningsmyndighetene har adgang til å nekte konsolideringsfondsavsetning av den forhøyede inntekt i selskapet som blir en følge av gjennomskjæringen. Dette spørsmål må kunne behandles av Oslo ligningskontor og ikke nødvendigvis av Farsund ligningskontor. Zenith Eiendom IX AS har lagt ned slik påstand:

Page 5 of 8 "1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Zenith Eiendom IX AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett." Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten. Sakens sentrale spørsmål er om omstendighetene ved salget av aksjene i Grønvold er av en slik karakter at retten til betinget skattefrie avsetninger, som Grønvold hadde benyttet før overdragelsen, falt bort. Følgen vil i så fall være at avsetningene skal tas til inntekt for selskapet og beskattes i 1988. Hovedregelen er klar: aksjeoverdragelsen påvirker ikke selskapets skatterettslige stilling. Selskapet er et selvstendig skattesubjekt uavhengig av eierforholdet til aksjene. Riktignok inneholder skatteloven 53 første ledd siste punktum et unntak fra denne hovedregel, men dette unntak gjelder ikke det spørsmål som er til behandling i denne sak. Den inntektsføring av avsetningene i Grønvold som ligningsmyndighetene i Oslo har foretatt, må eventuelt hjemles i skatterettens ulovfestede gjennomskjæringsregel. Den ankende part har fremholdt at gjennomskjæringen i denne sak bare gjelder aksjeoverdragelsen, ikke selskapsstrukturen. Jeg bemerker at det ikke kan være noe til hinder for på denne måte å begrense en gjennomskjæring til aksjeoverdragelsens virkninger for skattekredittene i et selskap og for øvrig behandle selskapet og aksjeoverdragelsen etter vanlige skatterettslige regler. En slik tilsynelatende inkonsekvens vil ofte være en nødvendig følge av at det foretas gjennomskjæring. Avgjørelsen av om vilkårene for gjennomskjæring er oppfylt i dette Side 1586 tilfellet, beror på en samlet vurdering av en rekke forhold ved og omkring aksjeoverdragelsen. Bedømmelsen må skje med utgangspunkt i situasjonen på overdragelsestidspunktet. Det kan ikke uten videre være utslagsgivende i hvilken grad overdragelsen er skattemessig motivert. Det er ikke tvilsomt at skattemessige forhold spilte en fremskutt rolle da aksjene i Grønvold ble solgt. Meglerens salgsprospekt la hovedvekten på de skattemessige fordeler ved transaksjonen. Både selger og kjøper nøt godt av den skattemessige situasjon i selskapet. Siden salgsprospektet har stått så vidt sentralt i den ankende parts prosedyre, vil jeg bemerke at man neppe kan slutte mer fra dette enn at transaksjonen i betydelig grad var skattemessig motivert. Det salgsfremmende formål med prospektet har nok medført en ensidig konsentrasjon om skattefordelene, og en mangelfull og delvis uriktig beskrivelse av andre sider ved transaksjonen. Jeg viser eksempelvis til at overligningsnemnda ikke kan slutte seg til prospektets beskrivelse av Grønvold som et "dødt" selskap. Et sentralt spørsmål blir om overdragelsen hadde noen forretningsmessig verdi eller realitet utover de skattemessige fordeler for kjøper og selger. Det var i første rekke de to næringstomtene til en verdi av anslagsvis kr 4.000.000 som ga overdragelsen en viss forretningsmessig realitet utover skattekredittene. Dette er en ikke ubetydelig verdi, men likevel under to prosent av selskapets samlede verdier, som hovedsakelig besto av finansaktiva. Den ankende part har fremhevet at selskapet ikke hadde noen ansatte, men dette forhold kan ikke tillegges noen vekt. Et eiendomsselskap av denne type karakteriseres neppe ved antall ansatte. Det er på det rene at Grønvold var organisert med styre og administrerende direktør, og selskapet kjøpte inn konsulenttjenester etter behov. Og kort tid før aksjeoverdragelsen utøvet selskapet en forretningsmessig aktivitet. Fortrinnsvis dreiet det seg om salg av tomter - den siste ble solgt i februar 1988. Men så sent som i desember 1987 la selskapet inn bud på en større forretningsgård som var til salgs i Oslo sentrum. Jeg finner at aksjeoverdragelsen hadde en viss, om enn begrenset, forretningsmessig verdi for kjøperen utover skattekreditten, som utvilsomt var hovedmotivet for aksjekjøpet. Jeg ser problemer ved på dette grunnlag å åpne for gjennomskjæring. Det ville føre til usikkerhet om grensedragningen for en slik skatterettslig inngripen. Skulle det for eksempel hindre gjennomskjæring om den tidligere nevnte tomten ikke ble solgt i februar 1988, slik at tomteverdier for til sammen nær kr 11.000.000 var blitt overdratt? I så fall kunne gjennomskjæring enkelt vært avverget ved å utsette tomtesalget en måneds tid. Men resultatet av en slik grensedragning ville nok i

Page 6 of 8 første rekke bli forsterket usikkerhet i næringslivet og hos ligningsmyndighetene. Jeg kommer for øvrig tilbake til betydningen av legalitetsprinsippet og hensynet til forutsigbarhet på skatterettens område. Jeg går så over til spørsmålet om aksjeoverdragelsen kan sies å ha vært i strid med skattelovgivningens formål, nærmere bestemt formålet med reglene om de ubeskattede avsetningene som Grønvold hadde benyttet seg av. Denne problemstilling har tradisjonelt også vært formulert som et spørsmål om det er handlet illojalt mot skattelovgivningen. Jeg ser det slik at det må foreligge en ganske åpenbar motstrid mellom en transaksjons virkninger og formålet med de aktuelle lovbestemmelser, Side 1587 før det kan bli tale om gjennomskjæring. Formålet med reglene om betinget skattefritak for gevinst ved salg av næringstomter, negative saldi og avsetning til konsolideringsfond var stort sett det samme: legge til rette for fortsatt drift og vekst i næringslivet ved reinvestering i nye driftsmidler. På overdragelsestidspunktet var avsetningsreglene meget liberale, og det hadde i de foregående år vært en uttalt og bevisst politikk å utforme skattereglene slik at næringslivet ble stimulert til nyinvesteringer. Overligningsnemnda i Oslo har ved sitt vedtak fra 1992, mens en reversering av de liberale avsetningsreglene sto på den politiske dagsorden, forutsatt at Grønvold skulle ha avviklet. Men en likvidasjon av et selskap med ca 180 millioner kroner i betinget skattefrie avsetninger, har åpenbart fremstilt seg som økonomisk særdeles ulønnsomt. Det er forståelig at de utenlandske eierne, som hadde bestemt seg for å avslutte sin virksomhet i Norge, var på leting etter nye eiere som kunne videreføre eiendomsinvesteringene i Grønvold. Og i den påfølgende tid investerte Grønvold blant annet i faste eiendommer for et samlet beløp av ca 200 millioner kroner. Selv om denne investeringsaktivitet langt på vei var en økonomisk nødvendighet med de ubeskattede avsetninger som ble overtatt, er den også uttrykk for en kontinuitet i Grønvolds eiendomsforvaltning. Jeg kan på denne bakgrunn ikke finne det innlysende at aksjeoverdragelsen i mars 1988 strider mot avsetningsreglenes formål eller fremstår som illojal i forhold til dette. Den ankende part har med styrke pekt på likheten mellom denne sak og saksforholdet i dommen i Rt-1966-1189, Bergesendommen. Sakene har flere likhetstrekk, men det er også vesentlige forskjeller mellom dem. Jeg peker på at selskapet i den saken av Høyesterett ble karakterisert som tomt og uten egenverdi. Det var bare en fordring på kjøpesummen etter selskapets salg av elektrisitetsverket - dets eneste aktivum - og retten til betinget skattefritak for salgsgevinsten, som ble overført til den nye eneaksjonæren. Ifølge Høyesterett besto selskapet bare "formelt" etter overdragelsen. Det var ingen aktivitet i selskapet i årene som fulgte, og retten til betinget skattefritak ble ikke benyttet, men salgsvederlaget ble av selskapet utlånt til den nye eier av aksjene. En vesentlig forskjell fra foreliggende sak består i at salget av selskapets eneste aktivum var kontraktsmessig knyttet til overdragelsen av samtlige aksjer. Derved oppsto retten til betinget skattefritak som en følge av denne overdragelsen. I Bergesensaken var det således spørsmål om selskapet skulle gis adgang til å etablere en skatteposisjon. I denne saken er det derimot tale om et selskap som på ordinær måte har ervervet skatteposisjoner i de foregående inntektsår, og som av ligningsmyndighetene blir ansett for å ha misligholdt sin skattekreditt ved at samtlige aksjer i selskapet ble solgt. De hensyn som begrunner legalitetsprinsippet, tilsier at man bør være mer tilbakeholden med å foreta gjennomskjæring i et slikt tilfelle, enn når det er spørsmål om å akseptere at det etableres en skatteposisjon. Sett under ett bærer aksjeoverdragelsen i Bergesendommen et sterkt preg av skattemessig arrangement uten forretningsmessig innhold. Jeg finner også grunn til å nevne at det er gått lang tid fra transaksjonene i Bergesensaken i 1950-årene til aksjeoverdragelsen i Grønvold i 1988. Som foran nevnt var reglene om de ubeskattede avsetninger i betydelig grad liberalisert i den mellomliggende Side 1588 tid. Og særlig i 1980-årene ønsket myndighetene - også gjennom skattereglene - å invitere til nyinvesteringer og utvikling. Siden den ankende part også har trukket inn avgjørelsene i Rt-1961-1195 (Kollbjørgdommen) og Rt-1963-478 (Siracodommen) til støtte for sitt syn, bemerker jeg at disse dommer dreier seg om skattemotivert inkorporering av fullstendig tomme selskaper - faktisk underskuddsforetagender - i

Page 7 of 8 ellers levedyktig virksomhet. De er uten betydning for nærværende sak. I den samlede vurdering av om ligningsmessig gjennomskjæring skal kunne foretas i denne sak, vil jeg også trekke inn noen momenter av mer generell karakter. Selgeren av aksjene i Grønvold var i prinsippet skattepliktig etter reglene om betydelig aksjesalg i skatteloven 54 annet ledd, slik disse lød på salgstidspunktet. At selgeren til sist ikke ble beskattet på grunn av skatteavtalen med Nederland, er i denne sammenheng ikke relevant. For selgeren ville en meget betydelig inntekt komme til beskatning etter skatteloven 54 annet ledd nettopp på grunn av de ubeskattede avsetninger. Da gjennomskjæring ble besluttet, og avsetningene skulle inntektsføres hos Grønvold, lå situasjonen slik an for ligningsmyndighetene at samme inntekt var i ferd med å bli beskattet to ganger - både hos selskapet som nevnt og hos selgeren etter reglene om betydelig aksjesalg. For å unngå slik dobbeltbeskatning, ble det ved gevinstberegningen for selgeren tatt hensyn til at de betinget skattefrie avsetninger ble inntektsført i 1988. Men ved denne fremgangsmåte måtte man sette til side Finansdepartementets uttalelse om denne regel av 30 april 1984 (Utv-1984-382): "Departementet antar at "beskattede fonds" kun refererer seg til avsluttede inntektsperioder." Jeg antar at denne uttalelse fra sentrale myndigheter er lagt til grunn i ligningspraksis, og den samsvarer etter min mening med en naturlig forståelse av loven. Da aksjesalget fant sted, og selger oppebar sin inntekt, var selskapets inntektsperiode ikke avsluttet og "fondene" ikke beskattet. Jeg er imidlertid enig med ligningsmyndighetene i at dersom gjennomskjæring skulle skje, måtte dette få konsekvenser for gevinstbeskatningen av selgeren. Den fremgangsmåte som ligningsmyndighetene her har benyttet, illustrerer problemer som generelt knytter seg til en gjennomskjæring på ulovfestet grunnlag. En slik gjennomskjæring vil ofte medføre forstyrrelser i et finmasket regelverk. Og særlig vil jeg peke på de betydelige vansker borgerne får med å forutse de skattemessige virkninger av ulike privatrettslige disposisjoner. Dette er et viktig hensyn på skatterettens område, og det er i stor grad ivaretatt ved en detaljert lovgivning som legalitetsprinsippet gjør nødvendig. I mars 1988 - da aksjeoverdragelsen fant sted - hadde skatteloven som nevnt regler i 54 annet ledd som medførte at de skattefrie avsetninger ble beskattet som inntekt på selgerens hånd. Og 54 annet ledd nr 4 slo fast at anvendelsen av reglene om betydelig aksjesalg var uten betydning for selskapets skatteplikt. Bestemmelsene hadde en lang forhistorie, og lovgiveren hadde gjennom flere tiår vist interesse for de skatterettslige konsekvenser av at hele eller deler av et selskaps virksomhet som sådan kunne sies å bli overdratt ved betydelig aksjesalg. Dette forhold tilsier etter min mening varsomhet med anvendelse av den ulovfestede gjennomskjæringsregel i et tilfelle som det foreliggende. Side 1589 Etter en samlet bedømmelse av aksjeoverdragelsen 25 mars 1988 er jeg kommet til at omstendighetene ved denne ikke tilsier anvendelse av den ulovfestede gjennomskjæringsregel. Lagmannsrettens dom blir følgelig å stadfeste. Etter det resultat jeg er kommet til, finner jeg det ikke nødvendig å gå inn på de subsidiære spørsmål som er reist i saken. Jeg finner at den ankende part - i samsvar med lovens hovedregel - må dekke ankemotpartens omkostninger for Høyesterett. Omkostningsbeløpet utgjør kr 213.460. Jeg stemmer for denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Oslo kommune 213 460 - tohundreog trettentusenfirehundreogseksti - kroner til Zenith Eiendom IX AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. Dommer Tjomsland: Jeg er kommet til samme resultat som byretten, og jeg kan i det vesentlige også slutte meg til byrettens grundige begrunnelse. Den rettsoppfatningen som er kommet til uttrykk i Bergesendommen i Rt-1966-1189, bør etter mitt syn opprettholdes også etter de endringer i avskrivningsreglene som er skjedd siden den gang, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for å bedømme saksforholdet annerledes her enn i Bergesensaken. Da aksjesalget fant sted, hadde Grønvold - i samsvar med konsesjonsforutsetninger - solgt alle

Page 8 of 8 eiendommene med unntak for to. Selskapets aktiva besto for øvrig av finansaktiva - i hovedsak kortsiktige gjeldsbrev. Det er ikke tvilsomt at det var "rabatten" på grunn av overtakelsen av skatteposisjonen som gjorde at det var interessant for investorer å overta selskapet. Og det var - med korreksjon for verdien av de to tomtene - bedømmelsen av den latente skatteforpliktelsen som var det sentrale element ved fastsettelsen av kjøpesummen. Disse forhold fremgår også klart av salgsprospektet. Reelt sett var det derfor skatteposisjonen som var gjenstand for overdragelse. Den eneste relevante forskjellen i forhold til Bergesensaken er, slik jeg ser det, at Grønvold hadde i behold to tomter da aksjene ble solgt. Jeg legger imidlertid til grunn at tomtene ikke hadde betydning for at overdragelsen av aksjene fant sted, og at vederlaget for dem utgjorde en meget beskjeden andel - ca 2 prosent - av kjøpesummen. Når det i dette tilfellet er en skatteposisjon som er det helt dominerende element ved overdragelsen, finner jeg at det prinsipp som ble lagt til grunn i Bergesensaken må få anvendelse. At det i slike tilfeller - som ved andre typer av gjennomskjæring i skatteretten - vil kunne oppstå grensetilfeller, anser jeg ikke som noen avgjørende innvending mot det resultat jeg er kommet til. De øvrige faktiske forskjeller i forhold til Bergesensaken som ankemotparten og førstvoterende har trukket frem, er etter mitt syn både enkeltvis og samlet rettslig irrelevante i denne sammenheng. Den aktivitet Grønvold drev før aksjesalget, er således etter min mening i prinsippet uten betydning. Det er selskapet slik det var da aksjene ble solgt, som her Side 1590 må bedømmes. - Heller ikke kan det være av betydning at Grønvold etter aksjesalget foretok betydelige eiendomsinvesteringer. At selskapet senere måtte foreta investeringer var jo nettopp en forutsetning for at kjøpet av skatteposisjonen kunne være interessant. De investeringer som Grønvold foretok, må - slik jeg ser det - reelt sett bedømmes som ledd i en nystartet virksomhet. Vedtektene måtte da også - etter det opplyste - endres. Jeg kan ikke se at det her kan sies å foreligge noen relevant kontinuitet i forhold til selskapets tidligere virksomhet. - Det har vært fremhevet at aksjesalget i Bergesensaken var gjort avhengig av at selskapets eneste realaktivum ble solgt. I denne saken var det imidlertid ikke nødvendig å stille et slikt vilkår; tomtene var solgt da aksjehandelen ble inngått. Jeg kan ikke se at denne forskjellen har betydning ved bedømmelsen av om det reelt sett var skatteposisjonen som ble overdratt. Beskatningen av de selgende aksjonærer foreligger ikke til avgjørelse i denne saken. Jeg nøyer meg her med å bemerke at jeg - dersom man ellers skulle komme til at den dagjeldende regel om betydelig aksjesalg hadde fått anvendelse - ikke kan se at det foreligger avgjørende innvendinger mot den gevinstberegning som ligningsmyndighetene har foretatt med sikte på å unngå dobbeltbeskatning. Jeg tilføyer at jeg for øvrig vanskelig kan se at gjennomskjæringsspørsmålet i denne type saker kan avhenge av innholdet av de regler som til enhver tid gjelder for beskatning av aksjeselgerne. Heller ikke ankemotpartens subsidiære anførsler kan etter mitt syn føre frem. Jeg nøyer meg her med å vise til byrettens dom og til det som ble anført fra kommunens side. Jeg stemmer etter dette for at byrettens dom stadfestes og at kommunen tilkjennes saksomkostninger for alle instanser. Dommer Matningsdal: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Rieber-Mohn. Dommer Schei: Likeså. Dommer Aasland: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Oslo kommune 213 460 - tohundreog trettentusenfirehundreogseksti - kroner til Zenith Eiendom IX AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.