Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 1 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Innhold 1 Feltets status...5 1.1 Generelt...5 1.2 Produksjon av olje/gass...5 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)...8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik...8 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon...8 1.6 Status for nullutslippsarbeidet...9 1.7 Brønnstatus...9 2 Boring...1 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker...1 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker...1 2.3 Boring med syntetiske borevæsker...1 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller...12 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg...12 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling...12 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann...13 3.2 av olje...13 3.3 av løste komponenter i produsert vann...15 3.4 av tungmetaller...2 3.5 av radioaktive komponenter i produsert vann...21 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...22 4.1 Samlet forbruk og utslipp...22 4.2 Bore- og brønnkjemikalier...22 4.3 Produksjonskjemikalier...23 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier...25 4.5 Rørledningskjemikalier...25 4.6 Gassbehandlingskjemikalier...26 4.7 Hjelpekjemikalier...26 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen...27 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...27 4.1 Kjemikalier for reservoarstyring...28 4.11 Vannsporstoffer...28 5 Evaluering av kjemikalier...29 5.1 Oppsummering av kjemikaliene...29 5.2 Bore- og brønnkjemikalier...3 5.3 Produksjonskjemikalier...31 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier...32 5.5 Rørledningskjemikalier...33 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 3 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...34 5.7 Hjelpekjemikalier...34 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen...35 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...36 5.1 Kjemikalier for reservoarstyring...37 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...38 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser...38 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter...38 7 til luft...4 7.1 Forbrenningsprosesser...4 7.2 ved lagring og lasting av olje...41 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...41 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer...42 8 Akutt forurensning...43 8.1 Akutt oljeforurensning...43 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier...43 8.3 Akutt forurensning til luft...43 9 Avfall...45 9.1 Farlig avfall...45 9.2 Avfall...47 1 Vedlegg...48 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 4 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 1 Feltets status 1.1 Generelt er et oljefelt. Feltet ligger i Sleipnerområdet, ca. 4 km nord-nordvest for Sleipnerfeltet, nær grensen til britisk sokkel. Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen. Hydrokarboner utvinnes ved trykkstøtte. Rettighetshavere i feltet: PL48B / PL29 StatoilHydro ASA (Operatør) 58,9 % Total E&P Norge AS 21,8 % Noil Energy ASA 1, % DONG E&P Norge AS 9,3 % Denne rapporten dekker utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall, for feltet i rapporteringsåret. Feltet er bygget ut med 7 enkeltstående brønner, 6 oljeprodusenter og 1 vann/gassinjektor, koblet opp til det fullintegrerte produksjonsskipet Petrojarl 1 gjennom fleksible stigerør. Oljen eksporteres vha. skytteltankere, mens assosiert gass reinjiseres i Utsira-formasjonen. Produsert vann reinjiseres og brukes som trykkstøtte. PUD for feltet ble godkjent av Stortinget 3.1.2. stillatelsen for produksjon ble gitt 5.7.21, og produksjonen startet 29.8.21. Feltet forventes stengt ned 2/21. 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for feltet. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på. Data i begge tabellene gis av OD, basert på StatoilHydros produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Tabell 1.1 omfatter ikke diesel benyttet på flyttbare innretninger. Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon i tabell 1.2 er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg. Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 5 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.a) Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar 2 184 225 555 8 44 1 45 17 Februar 256 764 174 65 378 893 1 49 44 Mars 45 155 188 478 288 397 1 599 531 April 375 543 179 919 296 821 1 61 947 Mai 6 21 139 589 174 187 1 153 494 Juni 297 781 233 293 727 46 3 9 3 Juli 889 49 297 232 948 556 August 781 943 422 219 946 718 September 64 25 54 427 311 614 1 192 488 Oktober 164 45 166 511 466 565 1 638 472 November 15 592 158 71 491 747 1 625 482 Desember 777 727 142 98 821 412 1 713 433 1 34 4 828 45 1 429 937 4 982 784 16 87 678 4 349 3 Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar 45 223 45 223 2 45 695 227 48 Februar 37 178 37 178 2 125 71 192 952 Mars 4 883 4 883 2 293 84 22 799 April 39 5 39 5 2 274 31 22 33 Mai 27 879 27 879 1 386 972 161 89 Juni 29 477 29 475 1 258 481 18 17 Juli 42 518 42 518 2 135 278 248 838 August 39 949 39 949 2 15 879 247 513 September 39 62 39 62 2 18 128 248 813 Oktober 38 15 38 15 2 269 82 245 2 November 33 635 33 635 2 132 821 217 1 Desember 55 246 55 246 3 312 572 218 424 468 718 468 716 25 898 3 2 627 889 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 6 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1-1.3 viser historisk utvikling og forventet produksjon av olje, gass og vann fra feltet. 2,5 2 MSm3 olje 1,5 1,5 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Figur 1.1 Produksjon av olje (MSm3/år) 12 1 MSm3 gass 8 6 4 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Figur 1.2 Produksjon av gass (MSm3/år) Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 7 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 3 2,5 mill. m3 vann 2 1,5 1,5 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Figur 1.3 Produksjon av vann (mill. m3/år) 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser er gjeldende på stillatelse Dato SFTs referanse Tillatelse etter forurensningsloven for boring og komplettering av brønn 15/5-A-7H på feltet 3.5.27 22/8-65 448.1 Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på feltet 15.1.27 22/8-6 448.1 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Det er ingen rapporteringspliktige overskridelser av utslipptillatelse eller avvik i 27. Tabell 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Status substitusjon Nytt kjemikalie Frist for (handelsnavn) (handelsnavn) substitusjon Hjelpekjemikalier Oceanic HW443 vil ikke tømme hydraulikksystemet Skiftes ikke ut for Oceanic HW443, da feltet stenges ned 1.7.29. Det er forøvrig ikke regulære utslipp av kjemikaliet. Castrol Alpha SP1 Castrol Alpha SP1 inneholder 2% svarte Ikke bestemt 31.12.28 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 8 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Produksjonskjemikalier PI-7393 komponenter. StatoilHydro samarbeider med Castrol for å identifisere et miljømessig bedre produkt. Oppdaterte testresultater forventes å foreligge i mars 28. PI-7393 inneholder ca. 2% røde komponenter. Se øvrige kommentarer under. PI-743 1.6.28 I oppstartsfasen krever brønn 15/5-A-7H mer trykkstøtte (fra injisert gass) enn forventet. Gassen kjøler ned brønnstrømmen, og lavere temperatur skaper voksutfelling. Vokshemmeren PI-7393 benyttes for å hindre at produksjonsrøret tettes. oratorietester viser at gule vokshemmere har liten effekt på den aktuelle vokstypen. Leverandøren gjennomfører nå en 1-timers test av PI-743, som kun inneholder 5% røde komponenter, for å verifisere skånsomhet mot pakninger på brønnhode og riser/umbilical. Dersom testresultatene er positive, vil dette kjemikaliet erstatte PI-7393 snarest mulig. Vannkuttet i 15/5-A-7H er forøvrig økende. Mer vann gir større varmekapasitet i brønnstrømmen. Dvs. så snart vannkuttet overstiger en gitt grenseverdi, så vil behovet for vokshemmere falle bort. StatoilHydro har igangsatt simuleringer for å estimere denne grenseverdien. 1.6 Status for nullutslippsarbeidet s produserte vann injiseres som trykkstøtte. EIF-beregninger fra 25, basert på injeksjon av 8% av vannvolumet, gav EIF = 3 for hele feltets levetid. StatoilHydro vil gjennomføre nye EIFberegninger for 27 fra mars 28. har kontinuerlig fokus på kjemikalieutfasing og prosessoptimalisering. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.6 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.7. Tabell 1.6 Brønnstatus 27 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vann/gassinjektor Gassinjektor - 6 1 - Det er boret èn brønn på feltet ila. 27. Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 9 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over forbruk og eventuelt utslipp av borevæsker, samt disponeringen av borekaks. Det er boret èn brønn på feltet ila. 27. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 og tabell 2.2 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 15/5-A-7 H 2 6 2 6 OCEAN 2 6 2 6 VANGUARD Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 15/5-A-7 H 1 21 218 654 654 OCEAN 1 21 654 654 VANGUARD 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 og tabell 2.4 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Bruk og utslipp av oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 15/5-A-7 H 2 21 1 523 687 OCEAN 2 21 1 523 687 VANGUARD Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde Eksportert borekaks av Masse borekaks Sendt borekaks Midlere konsentrasjon av basevæske Innretning Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 1 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 kaks til andre borekaks injisert til land av basevæske som generert felt til sjø som vedheng vedheng på kaks på kaks (g/kg) 15/5-A-7 H 5 43 337 1 1 1 1 OCEAN 5 43 337 1 1 1 1 VANGUARD 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker har ikke vært benyttet. Tabell 2.5 Bruk og utslipp av syntetisk borevæske (EW Tabell nr 2.5) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning Tabell 2.5 Disponering av kaks ved boring med syntetiske borevæsker (EW Tabell nr 2.6) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generet Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 11 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Disse er derfor ikke inkludert i kapittel 3. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Hovedkildene til oljeholdig vann fra er: Produsert vann fra 1. og 2. trinnsseparator og coalescer Drenert vann fra åpent og lukket system 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling Produsert vann fra 1. og 2. trinnsseparator og coalescer renses i hydrosykloner før det samles opp i avgassingstank. Fra avgassingstank kan produsert vann reinjiseres, slippes til sjø eller ledes til sloptank. Vann fra sloptank blir renset i en sentrifuge før reinjeksjon eller utslipp til sjø. Figur 3.1 viser en prinsippskisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I. 1. trinn sep 2. trinn sep Coalescer Til cargo Test sep Hydrosyklon Avgassingstank Olje skimmer Slop fra sentrifuge Hydrosyklon Hydrosyklon Avgassingstank Reinjeksjon/Sloptank Avgassingstank Til sjø Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I Drenasjevann ledes til sloptank for separasjon av olje og vann. Vann fra sloptank blir renset i en sentrifuge før reinjeksjon eller utslipp til sjø. Figur 3.2 viser en prinsippskisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I. Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 12 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Drenasjevann Dekk skimmer Produsert vann Sentrifuge Cargotank Sloptank Til reinjeksjon Til sjø Figur 3.2 Skisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Produsert vann injiseres som trykkstøtte. Ved injeksjon tas det èn ukentlig prøve for analyse av oljeinnhold. Ved problemer med injeksjonen av produsert vann, slippes vannet til sjø. Da tas det døgnprøver. Døgnprøven analyseres ombord på laboratoriet på Petrojarl I. Månedlig kontrollprøve av produsert vann sendes uavhengig laboratorium. Det sendes ikke inn kontrollprøver ved revisjonsstans. Egne og uavhengige analyser sammenlignes ihht. kriterier for reproduserbarhet gitt i StatoilHydros interne krav og retningslinjer. To ganger pr. år sendes prøver av produsert vann til uavhengig laboratorium for analyse av aromatfordeling og tungmetallinnhold. Data fra disse prøvene benyttes ved beregning av årlige utslipp av aromater og tungmetaller. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse ble utført av West i oktober 27. Ved årlig kontroll skal en representant fra et uavhengig laboratorium gjennomgå prosedyrer, ta prøver og analysere for oljeinnhold parallelt med plattformpersonell, samt sende parallelle prøver til det uavhengige laboratoriet. 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO ) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO ) Total vannmengde Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Injisert vannmengde Vannvolum til sjø Eksportert vannmengde Importert vannmengde Vann i olje eksportert Produsert 2 627 888 2.62 3.14 1 429 938 1 197 214 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 13 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Fortrengning. Drenasje. 2 627 888 3.14 1 429 938 1 197 214 Figur 3.3 og 3.4 viser utviklingen i produksjonen av oljeholdig vann, med tilhørende utslipp av olje. 2,5 og injeksjon av produsert vann 2, mill m3 1,5 1,,5, 21 22 23 24 25 26 27 av produsert vann Injeksjon av produsert vann Figur 3.3 Utviklingen i vannproduksjon for av olje med produsert vann 1, 9, 8, 7, 6, tonn 5, 4, 3, 2, 1,, 21 22 23 24 25 26 27 Figur 3.4 Utviklingen i total mengde olje til sjø fra s vannproduksjon øker fra 26 til 27. Dette er ihht. forventningene ettersom reservoaret modnes (ref. figur 1.3). Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 14 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 s oljeproduksjon avhenger av gassløft. Ved underskudd på gass, prioriteres derfor gass til injeksjon fremfor gass til kraftgenerering. Siden vanninjeksjonspumpene er blant de største forbrukerne av kraft, vil injeksjonen av produsert vann stenges i perioder med gassunderskudd. Dette forklarer reduksjonen i injisert vannvolum fra 26 til 27. Denne utfordringen er forøvrig kommunisert til SFT i brev datert 3.11.26 (vår ref. M-GLI-385). Utviklingen ift. oljeinnholdet i s produserte vann er fortsatt positiv. Dette bidrar til reduksjonen i det totale utslippet av olje fra 26 til 27 (ref. figur 3.4). 3.3 av løste komponenter i produsert vann To ganger pr. år sendes prøver av produsert vann til uavhengig laboratorium for analyse av aromatfordeling, samt innholdet av tungmetaller og radioaktive forbindelser. Et veid gjennomsnitt av analyseresultatene benyttes i rapporteringen. Innholdet av BTEX og organiske syrer er analysert hos West- etter M-24, basert på GC- FID med "Headspace-injektor. Deteksjonsgrensen er,2 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. Innholdet av NPD og PAH er analysert hos West- etter M-36, basert på GC/MS. Konsentrasjonen av fenoler er analysert hos Batelle (USA) og Sintef ihht. Mod EPA 827. I de generelle kommentarene til fjorårets rapporter påpekte SFT de store svingningene i utslippet av løste komponenter. Dette omfatter både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros forskningslaboratorier har arbeidet med denne problemstillingen, og i tabellen nedenfor listes de faktorene som man foreløpig vet påvirker analysene av det produserte vannet. Analyseparametre Olje i vann Faktorer som kan gi variasjon Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsert vann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) BTEX Reservoaravhengig, forventer lave konsentrasjoner fra tunge oljer Forhøyede BTEX-verdier kan forekomme dersom naturgass brukes til trykkstøtte, eller ved bruk av kondensat (som i C-tour) SVOC Prøvetaking er kritisk for komponenter bundet til partikler (PAH) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Organiske syrer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 15 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Hyppig bruk av biosider kan gi forhøyet konsentrasjon av syrer. Behandlingsanlegg for produsertvann reduserer ikke konsentrasjonen av organiske syrer Elementer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Kan også stamme fra materialbruk, som følge av korrosjon. Rustfritt stål inneholder 5% Ni, 22% Cr, 2-3% Mo, resten er Fe. Hvis Ni er høy, men ikke Cr, skyldes det antagelig ikke korrosjon. Sn og Pb kan stamme fra reservoarer med høyt svovelinnhold Prøvetaking er kritisk for noen elementer som binder seg til partikler Forkortelser BTEX: PAH: VOC: SVOC: Ni: Cr: Mo: Fe: Sn: Pb: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer Nikkel Krom Molybden Jern Tinn Bly For å redusere usikkerheten knyttet til analysene av organiske komponenter og innholdet av tungmetaller, er det besluttet at disse analysene skal gjennomføres fire ganger pr. år fra 28 for felt med store vannmengder. I tillegg vil det bli utarbeidet felles beskrivelser ift. prøvetaking. Tabell 3.2-3.11 gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 11 271 Tabell 3.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 2 788 Toluen 372 Etylbenzen 185 Xylen 628 3 972 Tabell 3.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* 11. Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 16 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 C1-naftalen 142. C2-naftalen 71.4 C3-naftalen 55.9 Fenantren* 6.73 Antrasen*.3 C1-Fenantren 1.2 C2-Fenantren 14.7 C3-Fenantren 3.15 Dibenzotiofen 5.39 C1-dibenzotiofen 7.45 C2-dibenzotiofen 8.2 C3-dibenzotiofen.53 Acenaftylen*.23 Acenaften* 1.23 Fluoren* 3.94 Fluoranten*.28 Pyren*.66 Krysen*.45 Benzo(a)antrasen*.1 Benzo(a)pyren*.6 Benzo(g,h,i)perylen*.8 Benzo(b)fluoranten*.13 Benzo(k)fluoranten*.1 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.2 Dibenz(a,h)antrasen*.2 435. Tabell 3.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) 427 Tabell 3.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 17 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 116 27 Tabell 3.7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 29.7 C1-Alkylfenoler 15. C2-Alkylfenoler 143. C3-Alkylfenoler 44.8 C4-Alkylfenoler 16.2 C5-Alkylfenoler 4.7 C6-Alkylfenoler.4 C7-Alkylfenoler.2 C8-Alkylfenoler.2 C9-Alkylfenoler.2 344. Tabell 3.8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 293 Tabell 3.9 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 2.88 Tabell 3.1 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 1.1 Tabell 3.11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 1 197 Eddiksyre 14 432 Propionsyre 2 993 Butansyre 2 993 Pentansyre 2 993 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 18 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Naftensyrer 2 993 27 61 Figur 3.6 viser utviklingen i utslipp av løste komponenter i produsert vann fra 22-27. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 27 finnes i kapittel 1 Vedlegg, tabell 1.7.1 til 1.7.5. 5 kg/år 45 4 35 3 25 2 15 1 5 22 23 24 25 26 27 PAH inkl. NPD BTEX*1 Alkylfenoler C1 - C9 Fenol C Organiske syrer *1 Figur 3.6 Utviklingen i utslipp av løste komponenter med s produserte vann Figur 3.6 viser at konsentrasjonen av løste komponenter i s produserte vann er høyere enn i tidligere år. Figur 3.7 viser fordelingen av løste komponenter i s produserte vann for 27. Alkylf enoler C1 - C9 4,2 % Fenol C,4 % Or gani ske syr er 36,8 % BTEX 52,9 % PAH inkl. NPD BTEX PAH inkl. NPD 5,7 % Alkylfenoler C1 - C9 Fenol C Organiske syrer Figur 3.7 Fordelingen av løste komponenter i s produserte vann for 27 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 19 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 3.4 av tungmetaller Tungmetaller analyseres hos Analytica vha. ICP/SMS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn, for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Tabell 3.12 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) (EW Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen.92 Bly.28 Kadmium.32 Kobber.61 Krom.89 Kvikksølv.2 Nikkel.56 Zink 7.24 Barium 162 549. Jern 9 797. Figur 3.8 viser utviklingen i utslipp av tungmetaller i produsert vann fra 22-27. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 27 finnes i kapittel 1 Vedlegg, tabell 1.7.6. 18 kg/år 16 14 12 1 8 6 4 2 22 23 24 25 26 27 Fe*1 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*1 Ba*1 Figur 3.8 Utviklingen i utslipp av tungmetaller med s produserte vann Figur 3.8 viser en økning i konsentrasjonen av jern og barium ift. tidligere år. Figur 3.9 viser fordelingen av tungmetaller i s produserte vann for 27. Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 2 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Krom,5 % Kvikksølv,1 % Bly,2 % Sink,4 % Arsen,1 % Ba 94,3 % Kobber,4 % Fe 5,7 % Kadmium,2 % Nikkel, % Fe Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Ba Figur 3.7 Fordelingen av tungmetaller i s produserte vann for 27 3.5 av radioaktive komponenter i produsert vann Innholdet av radioaktive forbindelser analyseres hos IFE. Tabell 3.13 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) (EW Tabell nr 3.2.12) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 1 293 248 663 228Ra 1 391 695 549 21Pb 919 939 38 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 21 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i StatoilHydros miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å beregne utslipp. I kapittel 1 Vedlegg, tabell 1.5.1-1.5.9 vises massebalansen for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Brannskum (AFFF) og kjemikalier til behandling av drikkevann omfattes ikke av oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier, som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt, sluppet ut og injisert i 27. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 5 489. 465 1 77 B Produksjonskjemikalier 111. 41 5 C Injeksjonskjemikalier.7 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 487. F Hjelpekjemikalier 24.7 19 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 6 112. 525 1 82 Med unntak av bore- og brønnkjemikalier, er det samlede kjemikalieforbruket for 27 på samme nivå som for 26. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare og fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av bore- og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikaliene er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som slippes til sjø. Disse tallene har en viss unøyaktighet, siden det ikke er praktisk mulig å måle den eksakte mengden borevæske som slippes til sjø som vedheng på kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 22 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid.15..15 4 Skumdemper.9.53. 5 Oksygenfjerner.8..8 1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske).94.944. 11 ph regulerende kjemikalier 48.6.534 19.9 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 3 283. 356. 985. 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 153. 3.34 56.6 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 147. 12. 15.6 19 Dispergeringsmidler.8..38 22 Emulgeringsmiddel 74.3. 28.1 23 Gjengefett.4.4. 25 Sementeringskjemikalier 75.7 1.53 19.1 29 Oljebasert basevæske 1 71.. 641. 37 Andre 4.. 4. 5 489. 465. 1 77. 4.3 Produksjonskjemikalier Beregninger av utslipp av produksjonskjemikalier utføres vha. StatoilHydros KIV-modell (versjon 1.2). Modellen er bygget inn i TEAMS. Vha. feltspesifikk informasjon beregnes mengden kjemikalie som slippes til sjø. Sentralt i disse beregningene er fordelingskoeffisienten mellom olje og vann for de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe. Det er derfor ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til de nevnte koeffisientene er enten log Pow-verdier, hentet fra HOCNF, eller eksperimentelt bestemte Kow-verdier. Ila. 27 ble fordelingsfaktorer for utvalgte kjemikalier målt, for å verifisere tidligere data og samtidig videreutvikle metodikken ift. olje- /vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow-verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruk og utslipp av hvert stoff (i tonn), samt den prosentvise andelen av stoffet i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet får man ved å dividere mengden kjemikalie sluppet ut med mengden kjemikalie forbrukt. KIV-modellen er basert på følgende antagelser: Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs. at kjemikaliene er i kontakt med olje og vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 23 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs. at man ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som f.eks. H 2 S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller 2. I dette tilfellet kan man ikke benytte KIV-modellen til beregning av utslippsfaktor. Istedet brukes en utslippsfaktor som etableres vha. f.eks. fordelingsforsøk. Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 viser dette grafisk. Produksjonskjemikalier brukes i prosessen og på turret (bevegelig del på skipet, hvor stigerør fra havbunnsbrønnene er koblet til prosessen). Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er vist i Kapittel 1 Vedlegg, Tabell 1.5.2. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 16. 5.1 5.2 3 Avleiringshemmer 75. 33.7 41.1 13 Voksinhibitor 2..7 1.3 15 Emulsjonsbryte 17.8 1.6 2. 111. 41.2 49.6 12 1 8 tonn 6 4 2 21 22 23 24 25 26 27 Forbruk Figur 4.2 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 24 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Forbruket av produksjonskjemikalier har vært stabilt i perioden 26-27. Den marginale økningen skyldes bla. økte volumer av produsert vann, som krever høyere forbruk av avleiringshemmer. Nedetid på injeksjonsbrønnen, som omtalt tidligere i denne rapporten, medførte større utslipp av produksjonskjemikalier i 27 enn i tidligere år. 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 viser dette grafisk. Injeksjonskjemikalier tilsettes vann som injiseres i reservoaret som trykkstøtte. Kjemikaliene går ikke til utslipp. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.3) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer.659.659 6 5 4 tonn 3 2 1 21 22 23 24 25 26 27 Forbruk Figur 4.3 Forbruk av injeksjonskjemikalier Frem til 23 injiserte sjøvann som trykkstøtte. Sjøvannet ble tilsatt biosid, korrosjonshemmer og oksygenfjerner. Fom. 23 ble sjøvannet erstattet med produsert vann, og behovet for injeksjonskjemikalier ble dermed kraftig redusert. 4.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for. Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 25 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 viser dette grafisk. Metanol tilsettes gassen som reinjiseres for å forhindre at det dannes hydrater. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5) 6 5 4 tonn 3 2 1 21 22 23 24 25 26 27 Forbruk Figur 4.4 Forbruk av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 7 Hydrathemmer 487 487 Forbruket av gassbehandlingskjemikalier har vært stabilt i perioden 26-27. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.5 viser dette grafisk. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 26 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 1 Biosid 1.1. 7 Hydrathemmer 1.7 1.7 1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 1.9. 24 Smøremidler 3.2.3 27 Vaske- og rensemidler 16.7 16.7 24.7 18.7 3 25 2 tonn 15 1 5 21 22 23 24 25 26 27 Forbruk Figur 4.5 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Økningen i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier kan tilskrives boringen av brønn 15/5-A-7H. I perioden Ocean Vanguard opererte på feltet benyttet riggen ca. 1 tonn vaske- og rensemidler. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Ikke aktuelt for. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for. Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (EW Tabell nr 4.2.8) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 27 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 4.1 Kjemikalier for reservoarstyring Ikke aktuelt for. Tabell 4.1 Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier for reservoarstyring (EW Tabell nr 4.2.9) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.11 Vannsporstoffer Ikke aktuelt for. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 28 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er ihht. kategoriseringen i Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke i Chems. Evalueringen av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen klassifiseres kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutte giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier ) Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht. mengder av miljøne gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 2 og 6% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 vil ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. Ihht. regelverket skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier, og det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substituere innenfor Y-2 og Y-3. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av benyttede kjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering av benyttede kjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.1) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 77. 35.8 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4 84. 465. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.1.1 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 29 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød 79.2.94 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 38.5.5 Andre Kjemikalier 1 Gul 1 833. 22.9 6 112. 525. Figur 5.1 gir en oversikt over sammensetningen ift. SFTs farger for det samlede utslippet av kjemikalier fra feltet. Røde,2 % Gule 4,4 % Svarte, % Grønne 95,4 % Figur 5.1 Samlet utslipp, fordeling 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 17 1.4 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 3 595 463. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 1 Svart 2 Svart Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 3 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 3 Svart 4 Svart 6 Rød 74. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 38. Andre Kjemikalier 1 Gul 1 765.3 5 489 465. Figur 5.2 gir en oversikt over sammensetningen ift. SFTs farger for det samlede utslippet av bore- og brønnkjemikalier fra feltet. Røde, % Svarte, % Gule,1 % Grønne 99,9 % Figur 5.2 av bore- og brønnkjemikalier, fordeling 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 44. 2.2 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.5.25 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 31 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 1.8.63 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.1.5 Andre Kjemikalier 1 Gul 64.3 2.1 111. 41.2 Figur 5.3 gir en oversikt over fordelingen av produksjonskjemikalier på utfasingsgruppene. Grønne 49,6 % Svarte, % Gule 48,8 % Røde 1,6 % Figur 5.3 av produksjonskjemikalier, fordeling 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 5.4 gir en miljøevaluering av injeksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn.319 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 32 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 21 Grønn 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul.34.659 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for Tabell 5.5 Miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 33 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 gir en miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. Tabell 5.6 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 487 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul 487 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 gir en miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. Tabell 5.7 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 15.8 14.2 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 2.56 1.7 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.14.1 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller 6 Rød 3.11.31 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 34 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.1. Andre Kjemikalier 1 Gul 3.11 2.56 24.7 18.7 Figur 5.4 gir en oversikt over fordelingen av hjelpekjemikalier på utfasingsgruppene. Røde 1,7 % Gule 13,6 % Grønne 84,7 % Svarte,1 % Figur 5.4 av hjelpekjemikalier, fordeling Det svarte kjemikaliet er thrusteroljen Castrol Alpha SP1. av kjemikaliet skyldes et lite overtrykk i systemet, som skal forhindre at sjøvann trenger inn og skader thrusterne. Det er estimert at 1 % av forbruket slippes til sjø. StatoilHydro, Teekay Petrojarl og Castrol arbeider med å finne en rød eller gul erstatning. 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Ikke aktuelt for. Tabell 5.8 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.8) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen 2 Grønn 21 Grønn Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 35 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for. Tabell 5.9 Miljøevaluering av kjemikalier fra andre produksjonssteder fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.9) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 36 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 5.1 Kjemikalier for reservoarstyring Ikke aktuelt for. Tabell 5.1 Miljøevaluering av kjemikalier for reservoarstyring fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.1) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 37 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser ihht. kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unntatt offentlighet, er tabellen ikke vedlagt rapporten. Brannskum (AFFF) inneholder fluorerte surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet, og som representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen. Brannslukkingskjemikalier som PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene, samtidig som det pågår aktiviteter for å kvalifisere og fase inn fluorfrie skum. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten - se EW. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter er listet i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 38 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv.1.1 Kadmium.6.6 Bly 24.3 24.3 Krom 6.27 6.27 Kobber 25.5 25.5 Arsen.34.34 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 56.4 56.4 Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene inngår i enkelte bore- og brønnkjemikalier (stoff-/komponentgruppe A). Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 39 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 7 til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft samsvarer med faktorer benyttet i rapportering til Revidert Nasjonalbudsjett (RNB). Det er også benyttet OLFs standard omregningsfaktorer. sfaktoren for fakkel ble endret av Oljedirektoratet i desember 26, fra 12 til 1,2 g NOx/Sm3 gass, gjeldende fra 1.1.27. Denne faktoren har vært benyttet i 27 ved beregning og betaling av NOx-avgiften, samt til beregning av NOx-utslippene ifm. miljørapporteringen. I et brev fra Oljedirektoratet, datert 28.1.28, endres faktoren til 1,4 g NOx/Sm3 gass. OD ber samtidig om at den nye faktoren benyttes ifm. utslippsrapporteringen for 27. StatoilHydro har orientert OD og SFT om at selskapet allikevel vil benytte 1,2 g NOx/Sm3 gass i årsrapporten for 27, for dermed å unngå avvik mellom offisielle tall for miljø- og avgiftsrapportering. 7.1 Forbrenningsprosesser Kilder til utslipp til luft fra forbrenningsprosesser er: Turbiner Fakkel Dieselmotorer Dieselturbiner Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra forbrenningsprosesser. Tabell 7.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Tabell 7.1 til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger (EW Tabell nr 7.1a) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 4 982 783 13 82 6.3 1.2. Kjel 945 177 2 618 2.2.6. Turbin 1 462 6 49 26 22 43 12 1.6 5.83 3.21 Andre kilder Motor 2 274 8 733 747 26 667 233 13.5 7.95 5. Brønntest 3 736 21 7 65 518 361 15.6 15. 8.21 733 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 4 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Tabell 7.2 til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW Tabell nr 7.1b) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor 1 552 4 965 19 7.76 3.13 Brønntest 1 552 4 965 19 7.76 3.13 7.2 ved lagring og lasting av olje Tabell 7.3 gir en oversikt over utslipp ved lagring og lasting av olje. Tabell 7.3 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) Type Totalt volum (Sm3) sfaktor CH4 (kg/sm3) sfaktor nmvoc (kg/sm3) CH4 nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring 479 794.45 1.1 21.6 528 1.7 515-2.52 Lasting 479 794.69 1.29 33.1 619 1.29 619. 54.7 1 147 Det er ikke installert gjenvinningsanlegg for VOC på Petrojarl 1. deltar i VOC Industrisamarbeidet for å redusere utslippene av NMVOC. av CH4/NMVOC fra lagring og lasting er ihht. data fra Industrisamarbeidet. Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 41 av 59
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.4 gir en oversikt over utslipp til luft ifm. diffuse utslipp. Diffuse utslipp beregnes ihht. OLFs retningslinjer, som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. ene er relatert til mengden gass produsert totalt. Tabell 7.4 Diffuse utslipp (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc CH4 PETROJARL 1.139.374.139.374 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuelt for. Tabell 7.5 Bruk og utslipp av gassporstoffer (EW Tabell nr 7.4) Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 42 av 59