FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR SKÅRHAUG 1 Generelt Området innafor reguleringsgrensa vert regulert til A. Byggeområde for B. Landbruksområde Frittliggande småhusbebyggelse Konsentrert småhusbebyggelse Jord- og skogbruk C. Offentlege trafikkområde D. Friområde E. Spesialområde D. Fellesområde Køyreveg Gang- og sykkelveg, fortau Annan veggrunn (grøft, skjering, fylling, rabattar, snøopplag m.m.) Generelt friområde Frisiktsone ved veg Friluftsområde (på land) Bevaring av bygningar Privat veg Felles avkøyrsle/ tilkomst Felles sideareal veg Felles leikeareal for barn Felles grøntanlegg 2 Felles føresegner A. Tillaten grad av utnytting vert oppgjeven som bebygd areal i prosent av tomtearealet (%-BYA). Bebygd areal er definert i NS 3940. B. Gesimshøgde og mønehøgde vert målt som høgde over planert terreng sitt gjennomsnittsnivå. Jfr. Teknisk forskrift til plan- og bygningslova, 3-8 og 4-2. Side 1 av 6
C. Ein bør så langt råd ta omsyn til og bevare eksisterande steingarder i områda. D. Før eventuell flatehogst i skogen ovanfor bustadfeltet skal der byggast skredforbygging i samråd med NGI. Det same gjeld dersom større delar av skogen vert øydelagd av skred. E. Før bygging av Veg 4 og iverksetting av tiltak i områda B5 og BK5 skal det gjennomførast ei arkeologisk gransking av dei råka automatisk freda kulturminna (to dyrkingsflater id. 110066 og 110073) i planområdet. Det skal takast kontakt med Sogn og Fjordane fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomførast, slik at omfanget av den arkeologiske granskinga kan fastsetjast 3 Byggeområde 3.1 Område for frittliggande småhusbebyggelse, B1-B20 A. Bustadhusa kan oppførast med mønehøgd inntil 9,0 m og gesimshøgd inntil 6,0 m over planert terreng sitt gjennomsnittsnivå. B. Prosent bebygd areal %-BYA = 30 %. Unnateke er tomter der utnyttinga alt i dag er høgare og der maks. BYA vert sett lik dagens. C. Det kan førast opp garasje/uthus med grunnflate inntil 50 m2. Garasje kan førast opp med mønehøgd inntil 6 m og gesimshøgd inntil 3 m over planert terreng sitt gjennomsnittsnivå. Garasje kan førast opp med ein vegg inntil 1,0 m frå nabogrense, men med takfall til eigen grunn. Garasje kan ikkje innreiast med rom for varig opphald. Garasje kan plasserast inntil 2 meter frå vegkant dersom garasjen har innkøyring parallelt med vegen. Ved innkøyring i garasjen vinkelrett på vegen, skal avstanden til vegkanten vere minimum 5 meter. Uthus kan plasserast inntil 2 meter frå vegkant. D. Krav til oppstillingsplassar for bil vert fastsett til 2 plassar pr. husvære. (inkl. garasje). 3.2 Område for konsentrert småhusbebyggelse, BK1-BK7 A. Områda kan nyttast til småhus, rekkehus, 2-mannsbustader, 4-mannsbustader, terasseblokker eller liknande konsentrert bebyggelse. B. Bustadhusa kan oppførast med mønehøgd inntil 12,0 m og gesimshøgd inntil 8,0 m over planert terreng sitt gjennomsnittsnivå. C. Prosent bebygd areal %-BYA = 40 %. D. Ved søknad om løyve til tiltak etter PBL 93 skal det vedleggast situasjonsplan for heile det aktuelle BK-området som viser: - plassering av avkøyrsle Side 2 av 6
- plassering av bygningar og anlegg - planlagt terrengbearbeiding/ beplanting på tomta - eventuelle forstøtningsmurar o.l. - areal til biloppstillingsplassar m.m. E. Garasje kan førast opp med mønehøgd inntil 6 m og gesimshøgd inntil 3 m over planert terreng sitt gjennomsnittsnivå. Garasje inntil 50 m2 kan førast opp med ein vegg inntil 1,0 m frå nabogrense, men med takfall til eigen grunn. Felles garasjeanlegg må plasserast i avstand frå nabogrense ihht. krava i Plan- og bygningslova. Garasje kan ikkje innreiast med rom for varig opphald. F. Krav til oppstillingsplassar for bil vert fastsett til 2 plassar pr. husvære. (inkl. garasje). 4 Landbruksområde 4.1 Jord- og skogbruk, JS1. A. Området skal nyttast til jordbruk. Det er ikkje tillate med oppføring av andre bygningar eller anlegg enn det som trengst i samband med gardsdrifta eller tilknytta verksemd. 5 Offentlege trafikkområde A. Områda skal nyttast til offentleg køyreveg, gang- og sykkelveg, fortau og anna veggrunn. Innanfor områda er det ikkje tillate med andre anlegg eller innretningar enn dei som er nødvendige for anlegg, drift og vedlikehald av områda. B. Gangveg GV-1 kan nyttast som tilkomst til gnr. 42 bnr. 49. GV - 3 skal ikkje haldast fri for snø om vinteren. C. Områda SN1, SN2, SN3, SN4 og SN5 er avsett til snøopplag. Det skal ikkje gjerast tiltak innanfor desse områda som gjer dei ueigna til dette. Områda skal haldast ryddige for skog og anna som gjer dei ueigna som snøopplag. 6 Friområde 6.1 Friområde, FR1 A. Området kan nyttast til turveg, leik, grøntanlegg m.m. og opparbeidast for slike føremål. B. Det kan oppførast innretningar i direkte tilknyting til området sin bruk. Side 3 av 6
7 Spesialområde 7.1 Frisiktsone A. I frisiktsonene skal det vere fri sikt i ei høgd på 0,5 meter over nivået til dei tilstøytande vegane. 7.2 Friluftsområde (på land) A. I desse områda er det eit mål å bevare eksisterande vegetasjon og terrengformer. Tynning og stell av skog er tillate, men flatehogst er ikkje tillate. B. Oppsetting av stengsler som hindrer den allmenne ferdsel er ikkje tillatt. C. I området FRL1 og FRL2 kan det utførast naudsynte tiltak for å sikre elveløpet. I område FRL 2 skal der etablerast skredsikring i samråd med NGI. 7.3 Bevaring av bygningar, SB1 og SB2 A. Føremålet er å ta vare på bygningar og bygningsmiljø m.m. Områda skal nyttast til bustadføremål. B. Alle dei eksisterande bygningane skal i mest mogeleg grad takast vare på og restaurerast i same stil. Større reparasjoner eller tilbakeføring til opprinneleg utforming må skje etter god dokumentasjon og i samråd med kommunen og Fylkeskonservatoren. Vindauge eller anna endring i frontfasader og form og storleik på bygningane kan ikkje tillatast. C. Tilbygg og nye bygningar må tilpassast og utformast som eksisterande bygg slik at dei ikkje skader det eksisterande bygningsmiljøet. Arbeidet må skje etter god dokumentasjon og i samråd med kommunen og Fylkeskonservatoren. D. Maks. prosent bebygd areal %-BYA = 20 %. E. Det skal opprettast biloppstillingsplassar på eigen grunn i samsvar med gjeldande kommunale vedtekter. 7.5 Private vegar - PV-2 er privat veg for gnr. 42 bnr. 49. - PV-3 er privat veg for gnr. 42 bnr. 22. - PV-4 er privat veg for gnr. 42 bnr. 11. På denne veggrunnen er det ikkje tillate med andre anlegg eller innretningar enn dei som er nødvendige for drift og vedlikehald av veganlegga. 8 Fellesområde Side 4 av 6
8.1 Felles vegareal - FV-1 er felles veg for gnr. 42 bnr. 3 og 45. - FV-2 er felles veg for gnr. 42 bnr. 5, 14, 17 og 31. - FV-3 er felles veg for gnr. 42 bnr. 1 og 10, og bustadane i område B4 og BK4. - FV-4 er felles veg for BK1 og tomt 1-1 i område B1. - FV-5 er felles veg for gnr. 42 bnr. 2 og 41. - FV-6 er felles veg for BK5 - FV-8 er felles veg for gnr. 42 bnr. 4 og 32 (B10) - FV-9 er felles veg for B13, BK6 og tomt 14-1, 14-2, 14-3 og 14-4 i område B14. - FV-10 er felles veg for tomt 14-5, 14-6, 14-7, 14-8, 14-9 og 14-10 i område B14, og område B15. - FV-11 er felles veg for tomt 17-3, 17-4, 17-5, 17-6, 17-7 og 17-8 i område B17, og tomt 19-1, 19-2, 19-4, 19-5, 19-6 og 19-7 i område B19. På denne veggrunnen er det ikkje tillate med andre anlegg eller innretningar enn dei som er nødvendige for drift og vedlikehald av veganlegga. 8.2 Felles leikeareal og felles grøntanlegg, FL1-2 og FG1-5 A. Områda FL1 og FL2 skal nyttast til felles leikeareal for borna som bur i området. B. Områda for felles grøntanlegg kan nyttast til turveg, leik, grøntanlegg m.m. og opparbeidast for slike føremål. C. I områda kan oppførast innretningar i direkte tilknyting til områda sin bruk. 9 Støy 9.1 Tiltak mot vegtrafikkstøy A. Gjeld bustadområda nærast riksvegen, B1-B4, BK1, BK4, BK5, SB1 og SB2. B. Det skal dokumenterast at grenseverdien for støy (55dBA) for nye bustader ikkje vert overskriden ved fasade eller i bustadnære opphaldsområde. Plan/ byggesøknad skal i motsett fall omfatte tiltak mot støy og eventuelle krav til bygningsutforming m.o.t. støyreduksjon: - Det skal leggast til rette for privat plass for utandørs opphald ved sida av kvart hus (slik at berre 90 grader eller mindre av vegen er synleg) eller vernast med lokal skjerm (6-8 m lang, inntil kvart hus eller som brystning på balkong eller liknande, ca. 1,8 m høg og med gjennomsiktig øvre del for lys og utsikt. Støynivået på privat uteplass kan då bli 55-57 dba. - Ved støynivå over 57 dba skal bustadane ha med balansert ventilasjon (slik at ein ikkje treng å opne vindaugene). Side 5 av 6
- Ved støynivå over 60 dba må bustadane ha spesielt godt lydisolerte vindauge, platekledning (før eventuelt panel) på innsida av yttervegg. Dersom bustadane er av 1,5 etasje type med varmt tak, skal det nyttast 10-12 millimeter plater som undertak. ********* Side 6 av 6