EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje 14 939-19,7 - Naturgass 12 068-14,4 - Kondensater 0-100 - Skip og plattformer 404-57,4 - Fastlandseksport (trad. varer) 32 901 2,7 Januar-april 2016 Verdiendring fra jan.-april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 240 043-15,4 - Råolje 51 359-24,2 - Naturgass 57 961-25,9 - Kondensater 1340-8,3 - Skip og plattformer 1 450-44,3 - Fastlandseksport (trad. varer) 127 932-4,4 I april bidro høye laksepriser og kjemiske produkter til å holde eksportverdien oppe Sammenlignet med april 2015, falt samlet vareeksport med 7,9 prosent i april, og så langt i år er nedgangen 15,4 prosent. Lavere pris for råolje og naturgass har trukket verdien ned. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 2,7 prosent sammenlignet med april i fjor. Påska trakk imidlertid ned verdien i mars i fjor på samme måte som den trakk ned mars i år. Slår vi sammen de to månedene får vi en nedgang på 4,7 prosent, noe som antakelig gir en mye bedre sammenligning med nivået for ett år siden. Denne tomånedersperioden hadde også like mange virkedager begge år. Nedgangen i første tertial er 4,4 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Fastlandseksport - varer NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 28 26 24 2014 2015 2016 Figuren viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Råoljeprisen har økt med 26 prosent fra januar til april i år. Fra 276 til 348 kroner fatet.prisen er likevel 27,3 prosent lavere enn i april i fjor, mens volumet på 43 millioner fat i april i år, var 10,6 prosent høyere. Prisen på naturgass har falt med 37,8 prosent siden april i fjor, og til tross for 36 3 prosent høyere volum, falt verdien av naturgasseksporten med 14,4 prosent fra april i fjor.
2 NOK Milliarder RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN Oljepris og antall eksporterte fat 40 20 2014 2015 2016 Kilde: SSB - 19. mai 2016 Varegruppene i eksporten Ser vi på de enkelte varegrupper var det bare matvarer, og spesielt fisk og kjemiske produkter som har økt eksportverdien i første tertial i 2016, sammenlignet med samme periode i fjor. Fra 2014 til 2015 økte verdien av fiskeeksporten med 7,3 prosent, og i de fire første månedene av 2016, er det en økning på 26 prosent. Høye priser for laks drar fortsatt eksportverdien opp. I årets fire første måneder økte verdien av lakseeksporten med 25 prosent, til tross for at volumet i kilo falt med 4,3 prosent. Volumet av samlet fiskeeksport har også falt så langt i 2016. Nedgangen er 6,6 prosent, mens gjennomsnittlig kilopris har økt med 35 prosent. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) falt med 4,8 milliarder kroner eller 27,5 prosent i de fire første månedene av 2016, etter et fall på 14,4 milliarder kroner eller 21,7 prosent i hele 2015. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i de fire første månedene av 2016 en nedgang i den øvrige fastlandseksporten på 1,1 milliarder kroner eller 0,9 prosent, sammenlignet med samme periode i 2015. Kjemiske produkter har så langt i år økt eksportverdien med 6,1 prosent eller 1,0 milliarder kroner, etter økning på 0,5 milliarder i april. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer, en eksportnedgang på 2,8 milliarder eller 10,4 prosent i de fire første månedene av 2016. I den store undergruppen metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har eksportverdien falt med 14,3 prosent eller 2,2 milliarder kroner så langt i 2016. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte oversikten. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 20,3 prosent eller 0,8 milliarder kroner. For gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a tekniske instrumenter, møbler og klær, er det en nedgang i eksportverdien så langt i år på 20 millioner kroner eller 0,2 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 8,4 prosent, mens det for klær var 0,8 prosent nedgang og for møbler 10,5 prosent økning. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 17,7 prosent så langt i 2016,
3 sammenlignet med samme periode året før. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er nedgangen 4,7 milliarder kroner eller 15,4 prosent. Det er undergruppene spesielle- og andre industrimaskiner som har falt mest. For denne hovedgruppen kan også større enkeltleveranser gi svingninger i eksporten fra måned til måned. Det er så langt i år eksportert nye skip for 1,0 milliarder kroner, mens det ble eksportert nye skip for 1,5 milliarder kroner samme periode i fjor. Figuren viser utviklingen innen undergruppene så langt i år. Mrd. Kr. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- april 2015-2016 2015 2016 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med første tertial i 2015, var det nedgang i norsk fastlandseksport til alle kontinenter. Til Europa var det 0,3 prosent nedgang, til Asia 14,3 prosent ned, til Afrika 18,5 prosent ned, til Nord- og Mellom-Amerika 1,9 prosent ned, til Sør-Amerika var det 18,5 prosent nedgang og til Oceania 7,5 prosent ned. Kina er så langt i 2016 det viktigste norske markedet i Asia foran Singapore og fulgt av Sør-Korea og Japan. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 15 prosent, opp 5,4 for Singapore, ned 54 prosent, og ned 15 prosent for Japan. Eksporten til USA falt med 2,7 prosent og eksporten til Canada økte med 6,1 prosent. For Brasil startet 2016 med nedgang på 21 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten falt i april med 22,2 prosent sammenlignet med april 2015. Nedgangen skyldes import av en stor plattform fra Sør Korea i april i fjor. I årets fire første måneder er nedgangen 8,5 prosent. Importen fra europeiske land har så langt i år økt med 3,1 prosent. Fra Asia falt den med 32 prosent (0,8 prosent økning utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var nedgang på 39 prosent. Importen fra Nord-og Mellom-Amerika falt med 9,5 prosent og importen fra Sør-Amerika falt med 6,3 prosent. Fra Oceania falt importen med 6 prosent. Importen fra Kina økte med 3,4 prosent (0,1 prosent opp utenom skip). Importen av kjøretøy har så langt i 2016 økt med 2,1 milliarder kroner eller 10,9 prosent til 22,0 milliarder kroner. Samlet hadde Norge i de fire første månedene av 2016 et overskudd i varehandelen med utlandet på 46,6 milliarder kroner. Dette er ned 36 prosent fra samme periode i 2015. Figuren under viser at importen den siste tiden har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og
4 har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene har handelsoverskuddet blitt mer enn halvert. Handelsbalansen - overskuddet krymper raskt De kvartalsvise prisindeksene for utenrikshandel viser at den samlede prisstigning i perioden fra 2000 (basisåret med indeks 100) til 1. kvartal i år har vært en prisstigning på ca. 30 prosent for både samlet vareimport, fastlandseksport og råolje- og naturgasseksport. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig prisstigning på 1,65 prosent, og utviklingen de siste år er vist i figuren.
5 Store prisendringer mellom gruppene siste år De to figurene under viser prisindekser for store norske industribransjer. Spesielt raffineriene og metallindustrien har hatt stek prisnedgang, mens næringsmiddelindustrien har hatt jevn prisøkning. Produsentprisindekser 2000=100 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 13 fylker hadde eksportøkning i april 2016, sammenlignet med samme måned i 2015. Størst prosentvis økning hadde Troms (59%), Sør-Trøndelag 29%), Sogn og Fjordane (28%), Telemark (27%) og Østfold (26%). Deretter fulgte Nord-Trøndelag (23%), Akershus (21%), Møre og Romsdal (12%), Finnmark (11%), Oslo (7%), Hedmark (4%), Oppland (3%) og Buskerud(1,7%). Det var 6 fylker som hadde lavere eksportverdi i april. Disse var Nordland (-1,3%), Hordaland(-3%), Vestfold (-11%), Rogaland (-12%), Vest-Agder (-16%) og Aust-Agder (- 32%). I årets fire første måneder er det 11 fylker som har eksportøkning. Disse er Troms (29%), Østfold (16%), Telemark (16%), Sogn og Fjordane (16%), Akershus (12%), Finnmark (8%), Buskerud(4%), Møre og Romsdal (4%), Hordaland(3%), Oslo (3%) og Oppland (0,6%). Det er 8 fylker som har lavere eksportverdi så langt i 2016. Disse er Nordland (-0,6%), Sør- Trøndelag (-1%), Hedmark (-3%), Nord-Trøndelag (-5%), Rogaland (-20%), Vest-Agder (- 29%), Vestfold (-29%) og Aust-Agder (-39%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Den sterke nedgangen i Rogaland i begynnelsen av 2016 skyldes at eksporten av raffinerte petroleumsprodukter falt med 33 prosent fra samme periode i 2015 (falt med 2,1 milliarder kroner). For bearbeidede varer begrenser nedgangen seg til 5,4 prosent. For Hordaland er det så langt i år 11,2 prosent nedgang i eksportverdien for raffinerte produkter (Mongstad), mens gruppen bearbeidede produkter har nedgang på 16 prosent (ned 0,9 milliarder kroner)
6 fra samme periode i 2015. Økning i eksporten av fisk på hele 84 prosent (opp 2,5 milliarder kroner) trekker samlet vareeksport fra Hordaland opp. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-april 2016 Prosent endring fra januar-april året før Troms 29,1 Østfold Telemark Sogn og Fjordane Akershus Finnmark Buskerud Møre og Romsdal Hordaland Oslo Oppland Nordland Sør-Trøndelag Hedmark Nord-Trøndelag -0,6-1,2-3,3-4,9 15,7 15,6 15,6 11,8 8,1 4,4 3,6 2,5 2,5 0,6 Rogaland Vest-Agder Vestfold Aust-Agder -19,5-28,6-29,2-39,0-50 0 50
7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar-april 2015-2016 NOK Millioner Hordaland 18624 Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark 12600 10678 8872 7730 7511 Østfold Sør-Trøndelag Vestfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Akershus Finnmark Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Aust-Agder 5568 5422 5150 4256 3708 3019 2626 2475 2200 2077 1771 1300 1230 2015 2016 0 5000 10000 15000 20000
8 Fylkesfordelt eksport april 2016 Prosent endring fra april året før Troms - Romsa 58,8 Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Telemark Østfold Nord-Trøndelag Akershus Møre og Romsdal Finnmark - Finnmárku Oslo Hedmark Oppland Buskerud Nordland Hordaland Vestfold Rogaland Vest-Agder Aust-Agder 28,6 28,4 26,5 26,4 23,4 21,2 12,2 11 6,7 3,6 2,9 1,7-1,3-3 -10,7-12,1-15,5-31,5-60 40
9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper hittil i 2016 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-april 2015 til januar-april 2016, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 8,0 prosent for gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2015M04 2016M04 Endring 0 Hele landet Varer i alt 133802 127932-4,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 24218 30271 25,0 % Fisk 22145 28028 26,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 6147 5664-7,9 % Brenselsstoffer 19968 15175-24,0 % tobakk 83468 76822-8,0 % 01 Østfold Varer i alt 4814 5568 15,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 341 371 8,8 % Fisk 17 25 47,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 707 751 6,2 % Brenselsstoffer 3 3 tobakk 3762 4443 18,1 % 02 Akershus Varer i alt 2213 2475 11,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 76 215 182,9 % Fisk 0 10 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 49 48-2,0 % Brenselsstoffer 3 2 tobakk 2085 2209 5,9 % 03 Oslo Varer i alt 2945 3019 2,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 182 205 12,6 % Fisk 12 5-58,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 221 219-0,9 % Brenselsstoffer 2 3 tobakk 2540 2592 2,0 %
10 04 Hedmark Varer i alt 1344 1300-3,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 47 56 19,1 % Fisk 1 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 530 555 4,7 % Brenselsstoffer 1 0 tobakk 766 689-10,1 % 05 Oppland Varer i alt 2065 2077 0,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 10 18 80,0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 46 49 6,5 % Brenselsstoffer 4 2 tobakk 2005 2008 0,1 % 06 Buskerud Varer i alt 4076 4256 4,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 10 9-10,0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 183 139-24,0 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 3883 4108 5,8 % 07 Vestfold Varer i alt 7277 5150-29,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 179 126-29,6 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 302 250-17,2 % Brenselsstoffer 3363 1691-49,7 % tobakk 3433 3083-10,2 % 08 Telemark Varer i alt 6498 7511 15,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 27 39 44,4 % Fisk 5 8 60,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 266 226-15,0 % Brenselsstoffer 83 87 4,8 % tobakk 6123 7159 16,9 % 09 Aust-Agder Varer i alt 2015 1230-39,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 102 133 30,4 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 69 81 17,4 % Brenselsstoffer 0 0
11 tobakk 1844 1015-45,0 % 10 Vest-Agder Varer i alt 12423 8872-28,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 62 63 1,6 % Fisk 48 62 29,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 37 154 316,2 % Brenselsstoffer 7 0 tobakk 12318 8655-29,7 % 11 Rogaland Varer i alt 13266 10678-19,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1123 1077-4,1 % Fisk 884 814-7,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 696 543-22,0 % Brenselsstoffer 6483 4363-32,7 % tobakk 4963 4694-5,4 % 12 Hordaland Varer i alt 18167 18624 2,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2997 5470 82,5 % Fisk 2929 5394 84,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 361 314-13,0 % Brenselsstoffer 8202 7281-11,2 % tobakk 6606 5559-15,8 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 3209 3708 15,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 712 1366 91,9 % Fisk 694 1364 96,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 110 90-18,2 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk 2386 2251-5,7 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 12168 12600 3,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 5304 5887 11,0 % Fisk 5030 5671 12,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 492 546 11,0 % Brenselsstoffer 2 8 300,0 % tobakk 6370 6159-3,3 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt 5487 5422-1,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3148 3564 13,2 % Fisk 3101 3499 12,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 75 65-13,3 % Brenselsstoffer 0 0
12 tobakk 2263 1794-20,7 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt 1862 1771-4,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 717 679-5,3 % Fisk 710 674-5,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 176 189 7,4 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 970 902-7,0 % 18 Nordland Varer i alt 7776 7730-0,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3471 4012 15,6 % Fisk 3453 3993 15,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 304 229-24,7 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 4001 3489-12,8 % 19 Troms Romsa Varer i alt 2034 2626 29,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1730 2353 36,0 % Fisk 1712 2339 36,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 35 36 2,9 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 269 237-11,9 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt 2036 2200 8,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1394 1927 38,2 % Fisk 1390 1923 38,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 505 149-70,5 % Brenselsstoffer 118 98 tobakk 19 26 36,8 %