EGENES PARK: ENERGILØSNINGER

Like dokumenter
Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

SIMIEN Evaluering passivhus

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

SIMIEN Evaluering passivhus

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering TEK 10

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

SIMIEN Evaluering passivhus

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Resultater av evalueringen

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

SIMIEN Resultater årssimulering

Monika Zandecka Ulimoen /5

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

SIMIEN Evaluering TEK 10

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Resultater av evalueringen

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Riska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

14-2. Krav til energieffektivitet

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

N o t a t rev. 2

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes Eiendomsselskap KF. Energiberegning TEK10 med vurdering mot lavenergistandard OPPDRAGSGIVER EMNE

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

SIMIEN Resultater årssimulering

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

SIMIEN Resultater årssimulering

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Energivurdering av Marienlyst skole

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

SIMIEN Resultater årssimulering

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Transkript:

EGENES PARK: ENERGILØSNINGER 14.11.2008 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS

Energikrav i Norwegian Wood Krav til boligbygg for å få økonomisk støtte fra Norwegian Wood: 65 kwh/m² (vektet levert energi) Til sammenligning: Krav i TEK 07 til boligblokker: 120 kwh/m² (samlet netto energibehov) Antatt øvre grense merke B i energimerkeordningen: ca. 100 kwh/m² (levert energi) Energibudsjett skal dokumenteres ved beregning etter NS 3031 2

Hva settes det krav til? Politiske vektingsfaktorer Beregnet netto energibehov Virkningsgrad Varmesystemer (f.eks. Varmepumpe, bio etc.) Levert energi Vektet levert energi Ved å sette krav til vektet levert energi belønner man også miljøvennlig valg av energikilde. Begrepet vektet levert energi er i dag litt ut, og ser ut til å bli erstattet av angitt CO2-utslipp i energimerkeordningen. 3

Energirådgivning i faser Sørge for at valgte løsninger gjennomføres på tilfredsstillende måte i virkeligheten Hvilke konkrete løsninger/produkter må vi benytte for å tilfredsstille kravene? Dokumentere at den endelige prosjekterte bygningen tilfredsstiller kravene. Hentet fra BE Temaveileder for Energi i TEK 07 Hvilke prinsipper skal vi satse på for å nå energimålene? Er det mulig å oppnå ønsket energiforbruk med den prosjekterte bygningsformen? Er dette økonomisk gjennomførbart? 4

Energi strategi Energiprinsipp Egenes Park Energikåpe med relativt lav formfaktor (0,36). Godt isolert bygningskropp med lavt vindusareal. Høy tetthet gir lavt infiltrasjonstap. Moderne energisystem med varmepumpe, gasskjel, lav SFPfaktor og effektiv gjenvinning av ventilasjonsluft. Luft-vann varmepumpe fra avtrekk i parkeringskjeller gir høy virkningsgrad. Energioppfølging / brukeropplæring 5

Energi strategi Varmetapsramme sammenlignet med forskriftskrav Forskriftskrav: Areal (BRA) 5 783 m² Vinduer/dører 20,0 % Netto takhøyde (snitt) 2,5 m Ventilasjon (snitt) 1,7 m³/h m² Virkningsgrad vgjv. 70,0 % Infiltrasjonsfaktor 1,5 oms/h v 50 Pa. Dvs 0,1 oms/h Prosjektert: Areal (BRA) 5 783 m² Vinduer/dører 17,6 % 138 m² mindre enn tilsvarende 20 % vinduer Netto takhøyde (snitt) 2,5 m Ventilasjon (snitt) 1,7 m³/h m² Virkningsgrad vgjv. 80,0 % Infiltrasjonsfaktor 1,1 oms/h v 50 Pa. Dvs 0,08 oms/h (m 2 ) A real ( U -verd i/ kuld eb ro verd i (W /m 2 K ) L u ftm en g d e (m 3/h ) V irkn in g sgrad varm eg jen vin n er (% ) a p s ram m e V arm e t (W /K ) Varmetapsramme for boligene i henhold til TEK Vinduer 642 1,20 770 Dører 515 1,20 618 Yttervegger, netto areal 3 933 0,18 708 Gulv 1 580 0,15 237 Tak 2 130 0,13 277 Kuldebroer (m 2 arealoppgis i oppvarmet BRA) 5 783 0,06 347 Infiltrasjon 14 458 477 Ventilasjon Samlet varmetransportkoeffisient 9 831 70,0 % 973 4 407 Varmetapstallet W/m2K (varmetransportkoeffisienten dividert på oppvarmet brukareal) 0,762 (m 2 ) U -v e rd i/ k u ld e b ro v e rd i (W /m 2 K ) L u ftm e n g d e (m 3 /h ) V irk n in g s g ra d v a rm e g je n v in n e r (% ) Varmetapstallet på 0,548 er 28 % bedre enn forskriftskravet. A re a l ( a p s ra m m e V a rm e t (W /K ) Varmetapsramme for boligene Vinduer 504 0,70 353-417 Dører 515 1,10 567-52 Yttervegger, netto areal 3 795 0,20 753 45 Gulv mot det fri 1 580 0,08 129-108 Tak 2 130 0,11 245-32 Kuldebroer (m 2 arealoppgis i oppvarmet BRA) 5 783 0,02 94-253 Infiltrasjon 14 458 382-95 Ventilasjon 9 831 80,0 % 649-324 Samlet varmetransportkoeffisient 3 170 Varmetapstallet W/m2K (varmetransportkoeffisienten dividert på oppvarmet brukareal) 0,548 6

Energi strategi Energiberegninger Beregnet energibudsjett ved Egenes Park på bakgrunn av: Foreløpig arealtabell mottatt fra ARK Foreløpige data for oppvarmingssystem mottatt fra RIV Standardiserte brukerdata fastsatt i NS 3031 Supplert med erfaringstall/antakelser der data manglet Beregningsprogram ENØK Normtall Fant at det ER mulig å oppnå ønsket forbruk med de gitte parametrene. Netto kwh/m² Virkningsgrad Tilført energi kwh/m² Vektingsfaktor Vektet tilført, kwh/m² Elektrisk 40 1 40 1 40 Varmepumpe 40 2,26 18 1 18 Gass 10 0,86 12 0,6 7 SUM 90 70 65 7

Detaljprosjektering Eksempel på arealoppstilling fra arkitekt Egenes Park arealoppstilling "BEAMEN"/fellesareal 10.04.2007 Totalt fasadeareal Fasadesystem "BEAMEN" SØR Vinduer Trappehus Vinduer "BEAMEN" Totalt Glass Dører / porter Totalt dører / vinduer YV type 1-2 YV type 3-4 YV type 5-6 Totalt vegg "BEAM" 703 163 163 106 269 420 14 434 Felles 818 99 99 99 580 139 719 0 0 0 "BEAM" 1197 304 304 175 479 718 718 Felles 0 0 0 0 0 0 "BEAM" 45 6 6 6 39 39 Felles 176 15 15 18 33 143 143 0 0 0 "BEAM" 45 4 4 4 41 41 Felles 198 20 20 18 38 138 22 160 0 0 0 SUM 3 182 134 477 0 0 611 317 928 1 718 375 161 0 0 0 2 254 100,0 % 19,2 % 10,0 % 70,8 % Nord Vest Øst Syd Areal terrasse Mezz etg. 315 Areal utvending tak "BEAMEN" 950 Totalt glass 611 Areal gulv mot luft (under "BEAMEN") 562 Totalt dører inkl. garasjeport og rømning. 317 Totalt vegg 2 254 BRA Leiligheter 3 444 Sum 3 182 BRA Trappehus 882 Total BRA 1. til 4. etg. 4 326 Areal inkluderer trapperom og heissjakter, ekskl. øvrige sjakter Sum glassareal i fasade 611 m² 928 m² inkl dører % glassareal av BRA 14,1 % 21,5 % 8

Detaljprosjektering U-verdier Bygningsdel U-verdi TEK 07 Dokumentert Yttervegger 0,20 0,18 Tak 0,12 0,13 Terrasse 0,16 0,13 Gulv mot uoppv. kjeller 0,08 0,15 Gulv mot det fri 0,10 0,15 Beregnet av BYFYS Beregnet av BYFYS Beregnet av BYFYS Beregnet av BYFYS Beregnet av BYFYS Vinduer 0,7 1,2 Vindusleverandør Dører 1,1 1,2 Vindusleverandør Kuldbroer (W/m2K) 0,016 0,06 Beregnet av BYFYS 9

Detaljprosjektering Oppvarming / ventilasjon Egenes Park TEK 07 Dokumentert Varmegjenvinner 80% 70% Oppgitt av RIV SFP-faktor 1,9 kw/m³s 2,5 kw/m³s Oppgitt av RIV Ventilsjonsluftmengde 1,7 m³/hm² 1,7 m³/hm² Oppgitt av RIV Driftstid ventilasjon Halv luftmengde nattestid Konstant hele døgnet Oppgitt av RIV / låst i NS 3031 10

Detaljprosjektering Inndatatabell etter NS 3031 Inndata for energiberegning av boligene. Størrelser Arealer [m 2 ] Oppvarmet gulvareal, BRA (A fl ) [m 2 ] Oppvarmet luftvolum (V ) [m 3 ) Gjennomsnittlig varmegjennomgangskoeffisient for bygningsdeler [W/m 2 K] Yttervegger Inndata Yttervegger m 2 3 795 Oppgitt av ARK Tak m 2 2 130 Oppgitt av ARK Gulv m 2 1 580 Oppgitt av ARK Vinduer, dører 1 019 Oppgitt av ARK og glassfelt m 2 Dokumentasjon 5 783 Fra tegninger, dokumentert av ARK 14 458 Beregnet ut fra oppvarmet BRA og oppgitt takhøyde 0,20 Beregnet etter detaljer fra ARK (U-verdi) [W/m2K] Tak 0,11 Beregnet etter detaljer fra ARK (U-verdi) [W/m2K] Gulv 0,08 Beregnet etter detaljer fra ARK (U-verdi) [W/m2K] Vinduer, dører og glassfelt 0,7 (Dører 1,1) Oppgitt av vindusleverandør Arealandel for vinduer, dører og glassfelt i forhold til oppvarmet bruksareal (%) Normalisert kuldebroverdi ( ) [W/m 2 K] Lekkasjetall (n 50 ) [h -1 ] Temperaturvirkningsgrad ( ) for varmegjenvinner [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP ) relatert til luftmengder, i driftstiden [kw/m 3 /s] Spesifikk vifteeffekt (SFP ) relatert til luftmengder, utenfor driftstiden [kw/m 3 /s] Gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde i driftstiden, gitt per m² oppvarmet bruksareal Gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde utenfor driftstiden, gitt per m² oppvarmet bruksareal 17,6 % Fra tegninger, dokumentert av ARK 0,016 Beregnet etter detaljer fra ARK. 1,1 Infiltrasjon på 0,08 som tilsvarer lekkasjetall 1,1. Egen dokumentasjon 80 % Roterende varmegjenvinner dokumentert av leverandør 1,9 Dokumentert av leverandør ved beregnet trykkfall (1,75 for rent filter) 1,9 Samme luftmengde hele døgnet. 9 831 Forutsetter 1,7 m³/h m² iht NS3031 9 831 Samme luftmengde hele døgnet. Standardisert inndatatabell fra NS 3031 letter kommunikasjonen ved utveksling av bygningsdata. Inneholder kun de viktigste dataene. I virkeligheten er det mange flere. 11

Detaljprosjektering Beregnet netto energibehov Energibudsjett boligdelen Netto energibehov kwh kwh/m 2 Oppvarming 138.968 24 Ventilasjon 13.211 2 Varmtvann 172.371 30 Vifter/pumper 45.036 8 Belysning 80.960 14 Teknisk utstyr 115.655 20 Kjøling 0 SUM 566.201 98 Beregninger er gjort i dynamisk beregningsprogram Energi i Bygninger. 12

Detaljprosjektering Vektet levert energi Netto energi kwh/m² Tilført energi kwh/m² Systemvirkningsgrad Vektingsfaktor Vektet tilført, kwh/m² Elektrisk 42 1 42 1 42 Varmepumpe 44 2,8 16 1 16 Gass 12 0,90 13 0,6 8 SUM 98 71 65* 13

Detaljprosjektering Endelig beregnet energiforbruk 14

Detaljprosjektering Gjennomgang av detaljtegninger v/ BYFYS 15

Bygging 16

Bygging Ivaretakelse av tetthetskrav - Tetthetsnotat Mulig at tettheten kan komme ned mot 0,9 luftvekslinger pr. time (har regnet med 1,1). Dette forutsetter: Kontinuerlig tett dampsperre Kontinuerlig tett vindsperre av GU-plater + vindsperreduk Alle fuger utføres med to-trinns tetting Korrekt og nøyaktig utførelse med tilfredsstillende utførelseskontroll 17

Prosjektering av lavenergiboliger Tankekors for arkitekten.. 18

Riktig rekkefølge i planlegging av bygg Arkitektens hovedoppgave er å redusere varmetapet og skape et godt utgangspunkt for et energisparende bygg. 19

Redusere varmetapet? Formfaktor = ytterflater / volum Komplisert arkitektur gir flere energimessige ulemper: Stort fasadeareal i forhold til bruksareal (lav formfaktor) = høyere varmetap Stort vindusareal = mye høyere varmetap og kjølebehov Stort antall vinkler og detaljer gir stor fare for kuldebroer = høyere varmetap Flate tak og kompliserte fasader gir større fare for lekkasjer og byggefeil Mye jobb for bygningsfysiker! 20

TAKK for oppmerksomheten niels.lassen@multiconsult.no 21