529079_Brannteknisk rapport Utgave: 01-A Dato: 2012-08-08
529079_Brannteknisk rapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: 529079_Brannteknisk rapport Utgave/dato: 01-A / 2012-08-08 Arkivreferanse: http://bikube/oppdrag/529079/default.aspx Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 529079 ØBAD Nytt basseng og friskhetssenter Østfoldbadet Utvidelse av Østfoldbadet Skjalg Fredheim Bygg. Brann. Badeanlegg Brannrapport og branntegninger Arnfinn Moksnes Tove Mette Tallaksen www.asplanviak.no
529079_Brannteknisk rapport 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av til å foreta brannteknisk prosjektering av utvidelse av Østfoldbadet. Utvidelsen omfatter tilbygg av basseng, påbygg i 2. etasje over garderober og ombygginger i vestibyleområdet. Skjalg Fredheim er oppdragsleder. Arnfinn Moksnes har utført den branntekniske prosjekteringen, og Tove Mette Tallaksen har utført sidemannskontroll. Denne rapporten beskriver de branntekniske ytelseskrav som gjelder for bygningen. Arnfinn Moksnes Brannrådgiver Tove Mette Tallaksen Kvalitetssikrer REVISJONER Nedenfor følger en oversikt over revisjoner. Rev. Rev.-dato Revisjonsinnhold Kapittel Rev. av: Kontr. av: 00-F 29.02.2012 Originalrapport AM TMT 01-F 20.04.2012 Supplert med eks. bad AM TMT 00-A 29.06.2012 Analyser, beregninger og rømningsvei 5, 7, 8 AM TMT 01-A 08.08.2012 Antall personer i 1. etg. 1.2, 1.10, 5.3 AM TMT
529079_Brannteknisk rapport 4 SAMMENDRAG I revisjon 00-A er følgende endret: Vinduer i yttervegg med brannklasse utgår (kap. 8). Fravik i eksisterende bad som ikke har betydning for sikkerheten for vårt tiltak, er fjernet (kap. 7). Nytt fravik 4 som beskriver der skillet mellom sprinklet og usprinklet område ikke er et brannskille (kap. 7). Etablert ny rømningsvei fra damegarderobe og fra trapperom (kap. 5). I revisjon 01-A er tillatt antall personer i 1. etasje endret. Tilbygg/påbygg på Østfoldbadet skal oppfylle brannklasse 2 og risikoklasse 5. Tiltaket plasseres i tiltaksklasse 3. Tilbygg/påbygg skal ha ledesystem og brannalarmanlegg med talevarsling og automatisk alarm til nødalarmeringssentral. Brannstrategien bygger på strategien for eksisterende badeanlegg. Den tidligere strategien går ut på at Garderober ved varmebassenget skilles ut som egen brannseksjon Badeanlegget og Kulturhuset er to forskjellige brannseksjoner Brannseksjonen som omfatter badeanlegget skal ha brannenergi som er mindre enn 50 MJ/m 2 omhyllingsflate Vestibyle-/kjøkkenområde, kjeller og ny 2. etasje har/får en brannenergi som er høyere enn 50 MJ/m 2 omhyllingsflate. Større brannenergi i Vestibyle-/kjøkkenområde/garderober og 2. etasje kompenseres ved at disse områdene sprinkles. I kjeller under badeanlegget og i trapperom ned til kjeller lagres det mye inventar og utstyr. Stor brannenergi her kompenseres ved at det bygges lagerrom for slikt inventar og utstyr i kjeller i nybygg. Noen eksisterende rom i 1. etasje må være egne brannceller. Her må dører skiftes ut, jfr. branntegning. Trespiler i tak og øvre del av vegg i vestibyle må brannmales til In1 eller skiftes til In1/K1.
529079_Brannteknisk rapport 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Prosjektets grunnleggende forutsetninger...7 1.1 Beskrivelse av bygning og arealer...7 1.2 Personbelastning...7 1.3 Brannvesenets innsatstid...7 1.4 Forebyggendeforskriften særskilt brannobjekt...8 1.5 Brannenergi...8 1.6 Hvordan brannsikkerheten er dokumentert...8 1.7 Grensesnittområdene mellom de enkelte fag...9 1.8 Myndighetskrav...9 1.9 Forhold som må ivaretas ved utførelse...9 1.10 Forhold som må ivaretas i bruksfasen...10 1.11 Begrensninger/forholdsregler i forhold til brannbelastning...11 1.12 Tegningsliste...11 1.13 Vedleggsliste...11 1.14 Referanser i analyser og beregninger (kap. 7 og 8)...11 2 Generelle krav til sikkerhet ved brann...12 2.1 11-1 Sikkerhet ved brann...12 2.2 11-2 Risikoklasser...12 2.3 11-3 Brannklasser...12 3 Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon...13 3.1 11-4 Bæreevne og stabilitet...13 3.2 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon...14 4 Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk...15 4.1 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk...15 4.2 11-7 Brannseksjoner...15 4.3 11-8 Brannceller...16 4.4 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann...18
529079_Brannteknisk rapport 6 4.5 11-10 Tekniske Installasjoner...20 5 Tilrettelegging for rømning og redning...22 5.1 11-11 Generelle krav om rømning og redning...22 5.2 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider...23 5.3 11-13 Utgang fra branncelle...24 5.4 11-14 Rømningsvei...25 5.5 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr...25 6 Tilrettelegging for slokking...26 6.1 11-16. Tilrettelegging for manuell slokking...26 6.2 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap...26 7 Analyse...28 7.1 Registrerte fravik...28 7.2 Kvalitativ analyse...28 7.3 Kvantitativ analyse...43 8 Beregninger...48 8.1 Glass mellom kontor og bad...48 9 Sjekklister for prosjekterende i andre fag...49 9.1 Sjekkliste ARK...49 9.2 Sjekkliste RIB...49 9.3 Sjekkliste RIV...50 9.4 Sjekkliste RIE...50 9.5 Sjekkliste FELLES...51
529079_Brannteknisk rapport 7 1 PROSJEKTETS GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER 1.1 Beskrivelse av bygning og arealer Østfoldbadet består i dag av familiebad idrettsbad helsebad velværeavdeling Endringene består i følgende tilbygg/påbygg opplæringsbasseng i 1. etasje treningssenter i 2. etasje. Alle disse enhetene er i samme brannseksjon, jfr. brannteging. Brannseksjonen har følgende bruttoareal og bruksområder: BRA BRA BRA etter Etasje Bruk Eksisterende Utvidelse utvidelse 1. etasje Badeanlegg, garderober, vestibyle 2200 m 2 380 m 2 2580 m 2 Treningssenter, tekniske rom, 2. etasje 0 m 2 670 m 2 670 m 2 kontorer mv. Totalt 2.200 m 2 1.050 m 2 3250 m 2 I en egne brannseksjon ligger «Gamlebadet eldste del», som i dag står så og si ubrukt. 1.2 Personbelastning I brannstrategi for eksisterende anlegg står det følgende: Anlegget er dimensjonert for et maksimalbesøk på ca. 500 samtidig. Disse vil da være fordelt i anlegget med ca 220 i vannet, ca 150 på landarealene rundt bassengene og i badstuer og til sist ca 130 gjester i garderober, dusjer og toaletter. Det viser seg at 500 personer er for lite i forhold til behovet. Etter påbygging av opplæringsbassenget i 1. etasje vil det her oppholde seg ca 80 personer her. Det er foreslått to nye utganger, en i damegarderoben og en i badet. Bredde på utganger vil dermed øke til 8,3 m. Antall personer i 1. etasje settes til 680. I de nye lokalene i 2. etasje har vi forutsatt at det vil oppholde seg 213 personer. 1.3 Brannvesenets innsatstid Det er ikke satt som forutsetning at brannvesenets innsats skal legges til grunn i analyser eller for å tillate fravik fra VTEK.
529079_Brannteknisk rapport 8 1.4 Forebyggendeforskriften særskilt brannobjekt Bygningens bruk medfører at den er et såkalt særskilt brannobjekt. Dette medfører krav til eier og bruker om å dokumentere brannsikkerheten i driftsfasen. I dette tilfelle må eksisterende branndokumentasjon suppleres og revideres. Krav om at de utførende leverer sin dokumentasjon mot Forebyggendeforskriften er medtatt i sjekklistene i kapittel 9. Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Bruker av et hvert brannobjekt skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal også påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Alle forhold som har betydning for brannsikkerheten skal rapporteres til eier. Eier/tiltakshaver og bruker er. 1.5 Brannenergi Det er ikke lagring eller bruk som gir spesielle risikoer. Byggdetaljblad 520.333 angir en brannenergi på 511 MJ/m 2 gulvflate for kontor. Dette tilsier en spesifikk brannenergi pr. m 2 omhyllingsflate på 50-400 MJ/m 2. 1.6 Hvordan brannsikkerheten er dokumentert Eksisterende brannstrategi går ut på at bygningskomplekset deles i følgende tre brannseksjoner Kulturhuset Gamlebadet eldste del Familiebad, idrettsbad, helsebad og velværeavdeling For å ivareta seksjoneringen mot kulturhuset, er Vestibyle sprinklet. På bakgrunn av størrelsen på brannseksjonen (større enn 1800 m 2 ), er det lagt til grunn at deler av bygningen sprinkles for at brannenergien skal bli mindre enn 50 MJ/m 2 omhyllingsflate. Garderober i badet og enkelte andre mindre rom er skilt ut som egne brannceller. For nytt påbygg/tilbygg er det to måter å dokumentere brannsikkerheten på: Preaksepterte ytelser (VTEK) Analyser Det er benyttet blandingsløsning, dvs. vi benytter preaksepterte ytelser så lang det er mulig og benytter analyser på de områder som fraviker fra preaksepterte ytelser. Med bakgrunn i at det benyttes analyser plasseres den branntekniske prosjekteringen i tiltaksklasse 3.
529079_Brannteknisk rapport 9 1.7 Grensesnittområdene mellom de enkelte fag I den branntekniske prosjekteringen, som denne rapporten representerer, fastsettes ytelseskrav til passive og aktive brannverntiltak, til bygningsutforming, konstruksjoner og installasjoner. I detaljprosjekteringen i de enkelte fag dimensjoneres konstruksjoner og installasjoner på grunnlag av fastsatt ytelseskrav. Tilfredsstillelse av ytelsesnivåer kan dokumenteres ved å bruke sertifiserte eller godkjente løsninger, eller ved løsninger som er vist i byggdetaljblad, standarder m.v.. For å ivareta at den branntekniske detaljprosjekteringen blir fullstendig og riktig, må ansvaret for grenseområder mellom fagene være klare. Feil i branntekniske utførelser kan bero på manglende beskrivelser av grensesnitt. Det vises ellers til ansvarsfordeling beskrevet i RIF- NPA. Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. 1.8 Myndighetskrav Prosjekteringen er utført med bakgrunn i følgende myndighetskrav: Plan- og bygningsloven (PBL) Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) Veiledning til TEK 10 (VTEK10) 1.9 Forhold som må ivaretas ved utførelse Under byggingen må det dokumenteres at utførelsen er i samsvar med ytelseskrav, tegninger og beskrivelser. I tillegg må det i drifts- og vedlikeholdsrutiner angis hvordan installasjoner og bygningsdeler skal driftes og vedlikeholdes, bl.a. for å ivareta branntekniske forhold. Alle bygningsmessige komponenter (vegger/etasjeskillere), VVS-tekniske komponenter og elektrotekniske komponenter som har brannmessig funksjon, skal dokumenteres på følgende måte: 1. Det utarbeides fullstendig beskrivelse/tegning av utførelse (også digitalt). 2. Plassering av hvert nr. av branntekniske installasjoner vises på tegning 3. Hvert nr. henvises til en montasjeanvisning og godkjenningsbevis, beregning m.v. 4. Benyttede montasjeanvisninger legges ved drifts- og vedlikeholdsrutinene. Disse rutinene skal inngå FDV-dokumentasjonen som skal utarbeides for bygningen.
529079_Brannteknisk rapport 10 1.10 Forhold som må ivaretas i bruksfasen Tiltak under unormale driftsforhold Dette gjelder ved følgende forhold: Sprinkleranlegg er utkoblet Brannalarmanlegg er utkoblet Andre forhold må vurderes av eier i.h.t. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften). Utkobling av deler av sprinkleranlegg eller brannalarmanlegg kan skje når det oppstår teknisk feil eller det skal utføres reparasjoner. Særlig sprinkleranlegg har vist seg ikke alltid fungerer etter forutsetningene bl.a. på grunn av manglende vedlikehold og service. Forebyggendeforskriften forutsetter at eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.m. Ved utkobling av anlegg forutsettes det at driftstansvarlig snarest mulig sørger for at feilen blir rettet. Med bakgrunn i denne brannprosjekteringen, forutsettes videre at følgende gjennomføres: Utkobling av: Utkobling av en av de ett aktivt anlegg: automatisk slokkeanlegg eller brannalarm Utkobling av to aktive anlegg Tiltak: Brannvakter skal gå runder. Ekstra aktsomhet iverksettes. 2. etasje skal ikke benyttes. Begrensninger i forhold til personbelastning Antall personer i publikumsområdene begrenses til: Område Personer Totalt i badeanlegg 1. etasje (inkl. nytt basseng) 680 Totalt i 2. etasje 213
529079_Brannteknisk rapport 11 1.11 Begrensninger/forholdsregler i forhold til brannbelastning Avfallsbeholdere forutsettes plassert på en av følgende måter: i egne avlåste brannceller i bod minst 8 m fra bygningen i underjordisk anlegg Avfallsbeholdere må ikke stå fast utenfor hovedbygningen. Det vises ellers til veiledningen Temaveildening fra Norsk brannvernforening. Plassering av containere og avfallsbeholdere Det er opplyst at avfallet blir plassert i underjordiske anlegg. Avfallsbeholdere i innendørs områder der det blir produsert avfall som kan selvantenne eller på annen måte kan bli antent, skal være brannsikre. I kjeller under badet kan det ikke lagres diverse varer utenom spesielle rom avsatt til dette. Det forutsettes at det bygges nye lagre i kjeller under nytt basseng. 1.12 Tegningsliste Tegningsnummer Tittel Datert Revisjon/revisjonsdato FBU1 Branntegning, kjeller-etasje 02.05.2012 01-A/29.06.2012 FB01 Branntegning, plan 1. etasje 02.05.2012 01-A/29.06.2012 FB02 Branntegning, plan 2. etasje 02.05.2012 01-A/29.06.2012 1.13 Vedleggsliste 1. Utskrift Branzfire når alle tiltak virker 1.14 Referanser i analyser og beregninger (kap. 7 og 8) 1. British Standards. PD 7974-7:2003. Application of fire safety engineering principles to the design of buildings. Part 7: Probabilistic risk assessment 2. SINTEF Byggforsk, Byggdetaljblad 520.385 Nødvendig rømningstid ved brann, april 2006 3. NS-EN 1991-1-2:2002+NA:2008 Eurokode 1. Laster på konstruksjoner ved brann 4. Statens bygningstekniske etat, Røykventilasjon Temaveiledning HO-3/2000 5. C.A. Wade. Branzfire Technical Reference Guide. 2004.
529079_Brannteknisk rapport 12 2 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN 2.1 11-1 Sikkerhet ved brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten 2.2 11-2 Risikoklasser Byggverk eller ulike bruksområder i et byggverk plasseres i risikoklasser ut i fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse. Badeanlegg med treningssenter er definert som virksomhet i risikoklasse (RKL) 5. 2.3 11-3 Brannklasser Byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasser ut i fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø. Badeanlegget har med utvidelse av ny 2. etasje to tellende etasjer. Med bakgrunn i risikoklasse plasseres bygningen i brannklasse (BKL) 2.
529079_Brannteknisk rapport 13 3 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON 3.1 11-4 Bæreevne og stabilitet Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet. Bæreevnen til de forskjellige konstruksjonene må være tilstrekkelig til at de brannskillende bygningsdeler opprettholder sin funksjon i den tid som er forutsatt for disse. Balkonger og utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Tyngre bygningsdeler, som for eksempel balkonger, må forankres i byggverkets hovedbæresystem. Festeanordninger for vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler må være ubrennbare. Balkonger, svalganger og lignende må forankres i byggets hovedbæresystem. Brannmotstand til bærende bygningsdeler må generelt være i samsvar med tabell 1. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand, altså minimum R 60. I byggverk uten loft kan takkonstruksjonen oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og ett av følgende kriterier er tilstede: takkonstruksjoner er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannbelastning Tabell 1: Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklasse Bygningsdel BKL 2 Bærende hovedsystem R 60 [B 60] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R 60 [B 60] Trappeløp R 30 [B 30] Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme R 30 [B 30] eller A2-s1,d0 [ubrennbart] Bærende konstruksjoner i yttertaket i familiebad består av limtredragere som ikke har brannmotstand R60. Etter som rømning fra tilbygg og påbygg skal foregå utenom eksisterende familiebad, er det ikke nødvendig å vurdere dette. Bærende konstruksjoner i resten av det ekisterende anlegget (vestibyle og garderober) og tilbygg/påbygg må oppfylle R60.
529079_Brannteknisk rapport 14 3.2 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Det er ikke observert rom med bruk som medfører fare for eksplosjon i bygningen.
529079_Brannteknisk rapport 15 4 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 4.1 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Når avstanden mellom byggverk er 8 m eller mer, anses faren for brannsmitte å være liten og det er vanligvis ikke behov for brannmotstand i yttervegger eller tak. Det er en bod på barnehagetomta som ligger nærmere enn 8 m fra badet. Boden øker arealet innefor brannseksjonen helt marginalt. Selve barnehagen ligger mer enn 8 m fra badet. Dette vises på skisse nedenfor. Avstand til andre nabobygg er mer enn 8 m Figur 1: Utsnitt av reguleringsplan. 4.2 11-7 Brannseksjoner Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Byggverk må generelt oppdeles i seksjoner minst som angitt i tabell 2, og med brannmotstand minst som oppgitt i tabell 3. Tabell 2: Størrelse på brannseksjon Spesifikk brannenergi MJ/m 2 (omhyllingsflate) Normalt Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering Med brannalarmanlegg Med sprinkleranlegg 50-400 1200 1800 10 000 4000 Under 50 1800 2700 Ubegrenset 10.000 Med røykventilasjon
529079_Brannteknisk rapport 16 Tabell 3: Brannmotstand for seksjoneringsvegg Byggverkets brannklasse Seksjoneringsveggens brannmotstand avhengig av spesifikk brannenergi MJ/m 2 Brannklasse 2 REI 120-M A2-s1,d0 [A 120] Under 400 400-600 600-800 REI 180-M A2-s1,d0 [A 180] Brannseksjonens areal er 2580 m 2 Det må være brannalarmanlegg kategori 2 med automatisk overføring til nødalarmeringssentral og brannbelastning < 50 MJ/m 2 omhyllingsflate REI 240-M A2-s1,d0 [A 240] Vi tar som utgangspunkt kolonne 2, dvs. med brannalarmanlegg. Brannbelastningen overstiger imidlertid 50 MJ/m 2 omhyllingsflate. Fraviket registreres som Fravik 2. Analyse i kap. 8 viser brannbelastningen i vestibyleområde, garderober og friskhetssenter i 2. etasje kan godtas forutsatt at: brannbelastningen i kjeller bringes til under 50 MJ/m 2 omhyllingsflate garderober, vestibyle-/ kjøkkenområde i 1. etasje samt påbygg 2. etasje sprinkles garderober i 1. etasje opprettholdes som egen branncelle som i tidligere brannstrategi påbygg 2. etasje og birom ved Vestibyle/kjøkken må være egen branncelle Ved framstikkende hjørne i påbygg er det uklassifiserte vinduer i Kulturhuset. Påbygget må utformes slik at seksjoneringen er ivaretatt. 4.3 11-8 Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Byggets branncelledeling fremgår av branntegningen. Vegger og etasjeskillere Krav til brannmotstand på branncellebegrensende vegger og etasjeskillere fremkommer av branntegninger. Branncellebegrensende vegger og etasjeskillere må ha brannmotstand i samsvar med tabell 4. Tabell 4: Brannmotstand til branncellebegrensende bygningsdeler Bygningsdel BKL 2 Branncellebegrensende bygningsdel generelt EI 60 [B 60] Bygningsdeler som omslutter trapperom, heissjakter EI 60 [B 60] og installasjonssjakter over flere plan Heismaskinrom EI 60 [B 60]
529079_Brannteknisk rapport 17 Dører Krav til brannmotstand på dører fremkommer av branntegninger. Dører må generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i og ha klasse S a. Tabell 5: Brannmotstand til dør til og i rømningsvei Dørplassering BKL 2 Branncelle trapperom Tr1 EI 30-CS [B 30 S] Branncelle trapperom Tr2 EI 30-CS [B 30 S] Brannsluse trapperom Tr2 E 30-CS [F 30 S] Heissjakt E90 eller EI60-C Ved vestibyle-/kjøkkenområde er det etablert noen nye brannceller med brannkrav til dører. Vinduer Generelt: Vinduer må generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i og ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Det er foretatt beregninger som viser at følgende vindu kan reduseres til E 30 følgende steder: I treningssal, gjelder vinduer i yttervegg og mot bad I kontor, gjelder eventuelle vinduer mot Vestibyle og mot bad Horisontal brannsmitte via vinduer i yttervegg: I de områder der bygningen er utstyrt med et automatisk slokkeanlegg, er sikkerheten ved horisontal brannsmitte via vinduer i fasade tilstrekkelig ivaretatt. Vertikal brannsmitte mellom brannceller i ulike plan via vinduer. I de områder der bygningen er utstyrt med et automatisk slokkeanlegg, er sikkerheten ved vertikalal brannsmitte via vinduer i fasade tilstrekkelig ivaretatt. Sjakter Installasjonssjakter må røykventileres. Dører og luker til installasjonssjakter må ha tilsvarende brannmotstand som sjaktveggen og ha klasse S a (med anslag og tettelist på alle sider) Trapperom Bygningen får to nye trapperom i tillegg til to utvendige trapper. Trapperom må være utført som egne brannceller. Branntegningene viser hvordan rømning via trapperom er ivaretatt. Brannceller over flere plan For at rømning og slokking av brann skal kunne skje på en rask og effektiv måte må brannceller vanligvis ikke ha åpen forbindelse over flere plan. Tilbygg/påbygg har ingen brannceller over flere plan.
529079_Brannteknisk rapport 18 4.4 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. Overflater og kledninger Overflater og kledninger har tilfredsstillende egenskaper m.h.t. antennelse, brann- og røykspredning når det benyttes produkter med branntekniske egenskaper som angitt i tabell 4. Følgende må imidlertid ivaretas: Overflater i hulrom som er lett tilgjengelig må minst ha samme utførelse som underliggende rom. Dette gjelder for eksempel overflater over lett demonterbar himling. Taktekking må tilfredsstille B Roof (t2) Ta Vanskelig tilgjengelig hulrom har krav om kledning K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Tabell 6: Ytelser til overflater og kledninger Rom/Bygningsdel BKL 2 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei: Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In2] Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 B-s1,d0 [In1] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei: Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Overflater på golv Dfl-s1 [G] Utvendige overflater: Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut 1] 1) Kledninger: Kledning i branncelle inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i branncelle over 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 B-s1,d0 [K1] Kledning i branncelle som er rømningsvei + sjakter og hulrom K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] 1) Yttervegg i byggverk kan ha utvendig overflate som tilfredsstiller klasse D-s3,d0 [Ut 2], når yttervegg er utformet slik at den hindrer brannspredning i fasaden. På vegger og tak i Vestibyle er det trekledning. Fraviket registreres som Fravik 3. Analyse i kap. 8 viser at trespiler i tak i vestibyle må brannmales In1 eller utskiftes til In1/K1. Nedforet himling i rømningsvei Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må minst være oppfylt: Tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller Kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig
529079_Brannteknisk rapport 19 Definerte rømningsveier i dette bygget er markert på branntegningene. Isolasjon i konstruksjoner Isolasjon i konstruksjoner må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel gjøres ved at alle deler/flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at brannspredning inne i konstruksjonene hindres og den branncellebegrensende funksjonen opprettholdes Bygning i BKL2 kan isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar] benyttes på takkonstruksjoner som har dokumentert bæreevne under brann (R60) og som tilfredsstiller A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar]. Med mindre den bærende takkonstruksjonen i seg selv beskytter mot varmepåkjenning fra undersiden (f.eks. betongdekke), må den brennbare isolasjonen legges på et underlag av isolasjon av klasse A2-s1,d0 med tilstrekkelig tykkelse til å isolere mot varmepåkjenning fra undersiden. Isolasjonen må i tillegg være beskyttet på oversiden av materialer som tilfredsstiller A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar] som forhindrer antennelse av og brannspredning i isolasjonen. Alternativt til beskyttelse på oversiden kan isolasjonen oppdeles i arealer på inntil 400 m 2. Det henvises til TPF informerer Nr 6, rev. 2003 for beskrivelse av utførelse. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar] kan benyttes som utvendig isolering av yttervegger forutsatt at det benyttes isolasjonssystemer som er dokumentert ved prøving etter SP Fire 105: Large scale testing of facade systems eller tilsvarende. Dette gjelder ikke hvis bygningen er i BKL3, altså hvis bygningen får en ekstra etasje.
529079_Brannteknisk rapport 20 4.5 11-10 Tekniske Installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Ventilasjonsanlegg Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg og lignende Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A60]. Følgende unntak må ivaretas: Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som veggen. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som veggen Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L - s1,d0 (ubrennbar eller begrenset brennbar) eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, gjelder følgende:
529079_Brannteknisk rapport 21 Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L - s1,d0 (PI) Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk må minst tilfredsstille klasse C L - s3,d0 (PIII). Elektriske installasjoner Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. I rømningsvei må følgende ytelser være oppfylt i: Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom med mindre; Kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller Kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller Himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel Hulrommet er sprinklet. El-tekniske installasjoner under brann og slokking Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann, og slokking må sikres ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minimum 60 minutter
529079_Brannteknisk rapport 22 5 TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING 5.1 11-11 Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. Fra dagens badeanlegg er det lagt godt til rette for rømning for personer med funksjonsnedsettelse etter som alle utganger er brede og er på terrengplanet. For å sikre rømning fra 2. etasje forutsettes det at det anskaffes egnet utstyr, for eksempel madrass, for å redde personer med funksjonsnedsettelse. I Vestibylen er det etablert en butikk/salgsdisk for badeartikler mv. Dette gjør fluktveien uoversiktlig. Butikk/salgsdisk skal fjernes. En rømningsvei i familiebadet erstattes med rømning via det nye opplæringsbassenget. Fra familiebadet vil man se inn i opplæringsbasseng fordi vegger og dør hovedsakelig består av glass, se Figur 2 nedenfor. Fra familiebadet vil man dermed se markeringslysene som viset at denne utgangen fører til det fri. Vi vurderer det slik at utgangen og fluktveien oppfyller preakseptert løsning. Figur 2: Fluktvei via opplæringsbasseng
529079_Brannteknisk rapport 23 5.2 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Følgende ytelseskrav må minst være oppfylt: Påbygg 2. etasje og deler av eksisterende bygning må utstyres med automatisk slokkeanlegg iht. branntegning, jfr. kapittel 8. Det automatiske slokkeanlegget må prosjekteres og utføres etter NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. Nødvendige vannmengder til sprinkleranlegget må beregnes av RIV / Sprinklerkonsulent og kvalitetssikres opp mot det planlagte vannledningsnettet. Utførende av sprinkler skal være FG-godkjent. Det er ikke seksjonering EI 120 mellom sprinklet og usprinklet område. Dette registeres som Fravik 4. Analyse i kapittel 7 viser at sikkerheten er ivaretatt når sprinkler dekker de områder som er vist på branntegning. Tilbygg og påbygg må være utstyrt med brannalarmanlegg i kategori 2 slik at hele bygningen er dekt som i dag. Brannalarmanlegget skal ha direkte varsling til nødalarmeringssentral og skal være utstyrt med talevarsling. Brannalarmanlegget må prosjekteres og utføres etter NS-EN 54 Brannalarmanlegg. Det henvises også til HO-2/98 Brannalarm - Temaveiledning fra Statens bygningstekniske etat. Tilbygg/påbygg må være utstyrt med ledesystem. Ledesystemet må fungere i minimum 60 minutter etter utløst brannalarm eller strømbrudd. Ledesystemet må prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Det må utarbeides evakueringsplaner for bygget før det tas i bruk. Denne vil inngå i branndokumentasjon for driftsfasen. Evakueringsplaner omfatter blant annet: Branninstrukser Øvelsesplaner Rømningsplaner Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket. Dette omfatter blant annet: Slokkeutstyr Brannalarmsentral og manuelle meldere Sprinklersentral
529079_Brannteknisk rapport 24 5.3 11-13 Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder Branntegningene viser hvordan rømning må ivaretas fra alle brannceller i bygningen. 1. etasje: Fra badeanleggets 1. etasje er det rømning direkte ut fem steder med følgende netto bredder: I nytt opplæringsbasseng-2,3 m, i Vestibyle-1,7 m, ved helsebadet-1,9 m, ved ny utgang i badet-1,2 m og ved ny utgang i damegarderobe-1,2 m. Samlet netto bredde for disse utgangene er 8,3 m. Iht. kap. 1.2 skal det være 680 personer i 1. etasje. Dette tilsvarer 1,2 cm/person. Kravet i preakseptert løsning om 1 cm per. person er altså oppfylt med god margin. Det må dessuten bemerkes at vi her ikke har regnet med utgang via glassgården ved Kulturhuset selv om den er vist på branntegning. Årsaken til dette er at en kan risikere at det er et arrangement i Kulturhuset eller glassgården som medfører at det rømmes herfra samtidig. Det nye opplæringsbassenget er på 320 m 2 inkl. vannflate. Gjennomsnittelig regner vi 4 m 2 pr. person, slik at det i opplæringsbassenget kan være opp til 80 personer. Dette antallet er inkludert i de 680. Netto bredde utgang her er 2,3 m. Fra damearderobe er det alternative fluktveier via badeanlegg, via vestibyle og i tillegg direkte ut. Samlet netto bredde fra en garderobe er 1,8 m. Iht. beskrivelse i kap. 1.2 har vi antatt at det vil være 50 personer i hver av garderobene. Kravet i preakseptert løsning om 1 cm per. person er altså oppfylt. Den ene av fluktveiene fra garderobene går gjennom telleapparat. Bommen i telleapparatet skal automatisk frigjøres ved brannalarm. Netto rømningsbredde gjennom bommen er 0,9 m som er iht. preakseptert løsning. Lengste fluktvei er under 30 m forutsatt at det etableres en ny utgang med netto bredde minst 1,2 m, se branntegning. 2. etasje: Friskhetssenter/Treningsenter, kontorer og møterom/spiserom har adgang til to trapperom. Hovedtrapp går til vestibyle og derfra kan det rømmes ut. Bitrapp fører direkte ut. Dørene til trapperom må ha fri bredde minimum 1,2 m eller modulmål 13 M for utvendig karm. Lengste fluktvei er under 30 m. Generelt Begge etasjer: Ved innredning må det unngås at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg i branncellen og å finne nødutgangene. Det må være fluktssoner som har min 0,9 m bredde. Dører må slå i rømningsretning. Slagretning på dører fra gardrober via dusj/bad må endres. Det er i RKL 5 krav om trapp Tr2, dvs. sluse foran trapp. For bitrapp ved nytt basseng er dette oppfylt. Trapp ved vestibyle mangler sluse i 1. etasje. Dette registreres som Fravik 4. Analyse i kap. 7 viser at dette fraviket kan godtas forutsatt at vestibyleområdet sprinkles.
529079_Brannteknisk rapport 25 5.4 11-14 Rømningsvei Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Branntegningene viser bygningens rømningsveier. Bygningen inneholder ikke rømningskorridorer, slik at rømningsveiene består av trapperom og en interntrapp. I tillegg er det rømningsdører direkte til det fri i 1. etasje. Trappene må ha fri bredde minimum 1,2 m. Håndlist kan gå inn i netto bredde. Dersom skyvedører eller andre automatiske dører skal benyttes i rømningsvei, må disse være forriglet over brannalarmanlegget slik at de åpnes automatisk til full bredde ved brannalarm eller strømbrudd. 5.5 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr Bygget er ikke beregnet for husdyrhold.
529079_Brannteknisk rapport 26 6 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING 6.1 11-16. Tilrettelegging for manuell slokking Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. Bygget må være utstyrt med tilstrekkelig antall brannslanger slik at alle rom i hele byggverket dekkes. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Brannslanger må ikke være lengre enn 30 meter ved fullt uttrekk. Alt slokkeutstyr må være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys Skiltene må stå på tvers av ferdselsretningen. 6.2 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Det er tilrettelagt for kjørbar atkomst frem til hovedinngang / - angrepsvei. Det er oppstillingsmuligheter på to av sidene av bygget. Bygningen må ha utvendig nøkkelsafe som inneholder universalnøkkel slik at brannvesenet enkelt kan få tilgang til hele bygget under innsats. Oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m² må ha flere atkomster og ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m² takflate. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter: Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 meter. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor 25 50 meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes.
529079_Brannteknisk rapport 27 Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Ved inngangen til hovedangrepsveien må det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker.
529079_Brannteknisk rapport 28 7 ANALYSE 7.1 Registrerte fravik Fravik Fravik nr. 1 Brannenergi i Vestibyle-/kjøkkenområde overstiger 50 MJ/m 2 omhyllingsflate 2 På vegger og tak i Vestibyle er det trekledning 3 Trapp ved vestibyle mangler sluse i 1. etasje 4 Det er ikke brannskille EI 120 mellom sprinklet og usprinklet område Analysen deles i en kvalitativ del med vurderinger og eventuelt en kvantitativ del med beregninger. Fravikene vurderes i den kvalitative analysen, og hvis det er nødvendig og mulig vil fraviket bli gjennomgått i en kvantitativ vurdering. 7.2 Kvalitativ analyse 7.2.1 Fravik nr. 1 Brannenergien i Vestibyle/kjøkkenområde overstiger 50 MJ/m 2 omhyllingsflate Beskrivelse På Figur 3 og Figur 4 ser vi utdrag fra dagens branntegninger/brannstrategi.
529079_Brannteknisk rapport 29 Figur 3: Dagens brannstrategi kjeller Figur 4: Dagens brannstrategi 1. etasje Største brutto areal er i 1. etasje 2200 m 2.
529079_Brannteknisk rapport 30 Brannseksjonering/brannstrategi med planlagt tilbygg er vist i Figur 5. Figur 5: Ny brannstrategi 1. etasje Dagens brannstrategi forutsetter en lav brannenergi i kjeller. Kjeller benyttes i dag også til lagring, noe som medfører at brannstrategien ikke lenger er oppfylt. Det forutsettes at det bygges nye lagre som skilles ut som egne brannceller under nytt basseng slik at brannenergien i kjeller bringes under 50 MJ/m 2 omhyllingsflate. Ny brannstrategi går ut på i størst mulig grad å lage egne brannceller og/eller sprinkle områder over 50 MJ/m 2. De områder som medfører at brannenergien overstiger under 50 MJ/m 2 omhyllingsflate er: Vestibyle-/kjøkkenområde 1. etasje Friskhetssenter/Treningsenter 2. etasje Området i Vestibyle-/kjøkkenområde er vist på Figur 6. Arealet av dette er 50 m 2.
529079_Brannteknisk rapport 31 Figur 6: Vestibyle-/kjøkkenområde med brannbelastning > 50 MJ/m 2 Friskhetssenter/Treningsenter er skilt ut som egen branncelle og er i tillegg sprinklet. I analysen vil vi sammenligne verdisikkerheten ved en preakseptert løsning med verdisikkerheten ved Østfoldbadet. Dette gjør vi ved å sammenligne risikoer. Vi får da følgende akseptkriterium: Risiko for brannskade skal ikke være større enn preakseptert løsning. Vurderinger Vi gjør derfor en komparativ analyse der vi sammenligner Østfoldbadet med en preakseptert utforming. Det er flere tilnærmelser til dette. Vi må se på hver etasje for seg etter som det er maksimalt areal pr. etasje VTEK forholder seg til. Det er 1. etasje som er dimensjonerende og som vi må vurdere. En måte å se det på er å prøve å finne ut hva arealet som har høyere brannbelastning tilsvarer i areal med den laveste brannbelastning som vi kan kalle Areal vestibyle omregnet. Ved en slik omregning må man vekte risikoene som er et produkt av sannsynlighet for brannstart og konsekvens ved en brann.
529079_Brannteknisk rapport 32 Enkel risikobetraktning Arealet av Vestibyle-/kjøkkenområde er ca 50 m2, mens arealet for øvrig i etasjen, som har brannenergi lavere enn 50 MJ, er på 2530 m 2. Vi gjør følgende forutsetninger: Sannsynlighet for brannstart pr. m 2 i badet settes lik 1,0, dvs. sannsynlighet for brannstart er 2530. Konsekvens av skade i badet settes lik 1,0. Brannenergien i Vestibyle-/kjøkkenområdet antas å være ca 4 ganger så stor som i badet, dvs, ca 200 MJ/m 2 omhyllingsflate. Sannsynlighet for brannstart pr. m 2 i Vestibyle-/kjøkkenområdet settes på denne bakgrunn begge lik 4,0, dvs. sannsynlighet for brannstart er 50x4=200. Konsekvens av skade i Vestibyle-/kjøkkenområde settes på bakgrunn av brannenergi lik 4,0. Reduksjon i skade pga. sprinklet vestibyleområde settes lik 0,75. Dette tallet har vi vurdert er statistisk gjennomsnitt for tallmateriale i /1/. Badets risiko blir da: 2530x1 = 2530 Vestibyle-/kjøkkenområdets risiko blir da: 200x4x(1-0,75) = 200 Sum risiko blir da: 2530+200 = 2730. Dette tallet er altså litt større enn risiko ved bad etter preakseptert løsning som er 2700, men det aksepteres likevel etter som vi ikke har tatt hensyn til at garderoben er sprinklet. Enkel statistisk analyse Beregning etter denne metoden er beskrevet i /1/. Beregningene baserer seg på skadefrekvens og sannsynlig skadet areal og verdi pr. m 2. Utrykket for skadefrekvens er: Fi er frekvens for antennelse, A b er areal av bygning og a og b er konstanter som er avhengig av bygningstype. Beregningene er vist i Feil! Fant ikke referansekilden..
529079_Brannteknisk rapport 33 Tabell 7: Beregning av frekvens for antennelse Utrykket for sannsynlig skadet areal er: A d er sannsynlig skadet areal, A b er areal av bygning og c og d er konstanter som er avhengig av bygningstype. Risiko er A d x verditap/m 2 x F i. Beregningene av skadet areal og risiko er vist i Tabell 8. Tabell 8: Beregning av sannsynlig skadet areal, verditap og risiko Beregningene er usikre, også fordi det ikke finnes data for badeanlegg. Verditap per m 2 og effekt av sprinkler er skjønnsmessig vurdert. Verditap per m 2 er satt 20.000 kr. høyere for Vestibyle enn resten av badeanlegget pga. forskjellen i verdi på inventar. For sprinklet areal er faktoren d satt 0,15 lavere enn oppgitt i tabell i /1/, slik det fremgår av figurer og eksempler. Beregningen gir likevel en brukbar indikasjon på risiko. Vi ser at risikoen ved Østfoldbadet representeres ved tallet 66, mens risikoen ved preakseptert løsning representeres ved tallet 78. Risikoen ved Østfoldbadet er dermed ca 15 % lavere enn ved preakseptert løsning. Beregningene er konservative fordi man betrakter Vestibyle-/kjøkkenområdet som et eget bygg/virksomhet. Et eget bygg har større skadepotensiale enn tilsvarende areal som en del av et annet bygg.
529079_Brannteknisk rapport 34 Konklusjon Verdisikring er estimert ved to forskjellige vurderinger. Ved første metode er risiko beregnet basert på statistisk antatt verdier for sannsynligheter og konsekvenser. Ved denne metoden er brannseksjonens areal ved Østfoldbadet omtrent det samme som for tillatt seksjoneringsareal etter preakseptert løsning. Ved den andre metoden er sannsynlig verditap beregnet etter metode beskrevet i /1/. Beregningen viser at verditap ved Østfoldbadet er ca 15 % lavere enn ved en preakseptert løsning. Vi mener vi på en god måte har dokumentert at risiko for brannskade ikke større enn ved preakseptert løsning. Dette var satt som akseptkriterium. Akseptkriteriet er altså oppfylt.
529079_Brannteknisk rapport 35 7.2.2 Fravik nr. 2 Trekledning på vegger og tak i Vestibyle Bruk av trekledning i Vestibyle er vist på Figur 7 viser tresipler i tak og øvre del av vegger i vestibyle. Det er meget begrenset med mulige brannstartobjekter så høyt på veggene. Det en kan tenke seg er mindre brann fra elektrisk armatur. Det er ikke registrert at en har slik armatur helt inntil treverket. I Vestibylen vil en brann på gulver i et litt større objekt være aktuelt. En slik brann vil kunne antenne tresipler i taket. Vi har derfor forutsatt at disse brannmales eller skiftes ut til spiler som har brannmotstand In1/K1. Figur 7: Trekledning i vestibyle
529079_Brannteknisk rapport 36 7.2.3 Fravik nr. 3 Trapp ved vestibyle mangler sluse i 1. etasje Beskrivelse Prinsippiell oppbygging av trapper er vist på utdrag av branntegninger Figur 8 og Figur 9. Figur 8: Trapp Tr1 mot Vestibyle 1. etasje Figur 9: Trapp Tr1 mot Treningssenter 2. etasje I risikoklasse 5 skal det være trapp Tr2. I 1. etasje mangler sluse mellom trapperom og Vestibyle for at dette skulle vært oppfylt. Som kompenserende tiltak er Vestibyle sprinklet. Mellom Vestibyle, som er et antatt brannrom, og treningssenter er det 2 barrierer mot brann og røyk.
529079_Brannteknisk rapport 37 I en preakseptert løsning er det mellom brannrom og rømningsvei i etasjene over 3 brann- og brann-/røykbarrierer, mens det mellom brannrom og trapperom er 2 brann-/røykbarrierer. For å dokumentere at løsningen ved Østfoldbadet er god nok, foretas det en kvantitativ analyse. Følgende scenario må vurderes for å dokumentere fravikene: Nr. Scenario 1 Brann i Vestibyle Konklusjon Det er rimelig å anta at tiltak sprinkling vil gi tilstrekkelig sikkerhet, men dette må dokumenteres ved en kvantitativ analyse.
529079_Brannteknisk rapport 38 7.2.4 Fravik 4 Skille mellom sprinklet og usprinklet område Formålet med regelen i NS-EN 12845 er at en brann skal ikke kunne utvikle seg stor utenfor sprinklet område slik at den går inn i sprinklet område uten at sprinkler greier å slokke eller kontrollere brannen. Skillet mellom sprinklet og usprinklet skal derfor være EI 120-M. Noen steder har vi ikke brannskille mellom sprinklet og usprinklet område. Andre steder har vi branncellevegg EI60. To steder har vi uklassifisert skille. Dette gjelder følgende to steder: Mellom kjøkken/våtkafe 103 og badet Mellom lager/rengj. 123 og lager 124 og badet Det er to steder vi har skille EI60 og ikke EI 120-M: Mellom badet/dusjer og garderober Mellom badet og treningssenter i 2. etasje Disse tilfellene er vist på utsnitt av branntegning: Figur 10: Ikke skille mellom usprinklet og sprinklet område