Pelsdyrnæringens lovbrudd. perioden 1. januar 2015 til 1. oktober 2016

Pelsdyrnæringens lovbrudd perioden 1. januar 2015 til 1. oktober 2016

TEMA / TEMA INNHOLD FORORD 3 SAMMENDRAG 5 1. BAKGRUNN 7 2. METODE 9 3. RESULTATER 11 3.1 Alvorlige lovbrudd: Hastevedtak 11 3.2 Svært alvorlige lovbrudd: Politianmeldelser 11 3.3 Særdeles alvorlige lovbrudd: Alvorlig vanskjøtsel av dyr 13 3.4 Gjentakende alvorlige lovbrudd: Avvikling og aktivitetsnekt 13 3.5 Avliving av syke, skadde og vanskjøttede dyr 13 4. ET UTVALG AV ALVORLIGE SAKER FRA MINKOPPDRETT 15 5. DISKUSJON 21 KILDER 23 2 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

FORORD PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD Gang på gang har det blitt avdekket lovbrudd i pelsdyrnæringen. Oppdretterne forsvarer seg med at dette bare er enkelttilfeller. Mange politikere har etterlyst bedre kontroll, og mener det vil sikre dyrevelferden. Dyrevernalliansen har ønsket å undersøke om pelsnæringen nå har ryddet opp, slik at minimumskravene i pelsdyrforskriften overholdes. Vi har derfor gjennomgått alle tilsyn med pelsdyrnæringen fra utgivelsen av NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? til utgivelsen av st.meld. 8 (2016 2017) Pelsdyrnæringen totalt en periode på ett år og ni måneder. Pelsdyrnæringen i Norge er liten og oversiktlig. I løpet av ett år og ni måneder har Mattilsynet gjennomført hele 252 tilsyn med Norges pelsfarmer. Totalt har 177 av pelsfarmerne blitt kontrollert i perioden. Næringen har altså blitt svært godt kontrollert, og det er åpenbart at Mattilsynet har satt av betydelige ressurser til arbeidet. Undersøkelsen viser at Mattilsynets kontroller avdekker lovbrudd, men ikke hindrer dem i å skje. Ingen dyr fortjener å lide for penger eller tradisjoner. Dyrevernalliansen arbeider for å hjelpe dyrene som trenger det aller mest. Rev og mink er rovdyr, og har naturlige adferdsbehov som det er svært krevende å oppfylle i fangenskap. Dyrevernalliansen arbeider derfor for en styrt avvikling av pelsdyroppdrett. Tallene er sammenfattet og rapporten er skrevet av Frank Nervik. Tallene viser likevel at nesten halvparten av de kontrollerte pelsdyroppdretterne hadde avvik fra regelverket (44,6 prosent). Hver sjette sak endte med hastevedtak, som er Mattilsynets mest akutte form for vedtak. Over tusen dyr har blitt avlivet på grunn av dårlig velferd. Alvorlige lovbrudd blir altså fortsatt oppdaget, i tillegg til en stor mengde andre regelbrudd. Mattilsynet skriver selv om kontrollene: Anton Krag zoolog daglig leder Tilsyn med pelsdyr er til dels risikobasert, men i tillegg fører vi tilsyn med flest mulig av alle pelsdyroppdrettere fordi politikere og samfunnet forøvrig forventer tettere oppfølging av pelsdyrhold enn annet dyrehold. Likevel avdekker vi en rekke avvik. DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 3

SAMMENDRAG Foto: Martin Lundsvoll 4 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

SAMMENDRAG SAMMENDRAG Dyrevernalliansen har i denne rapporten undersøkt i hvilken grad pelsdyrnæringen har etterlevd regelverket i perioden fra Pelsdyrutvalget la frem sin rapport til lanseringen av Stortingsmeldingen om pelsdyrnæringen. Vi har derfor gjennomgått alle Mattilsynets tilsynssaker fra pelsdyrnæringen fra perioden 1.januar 2015 til 1. oktober 2016. 252 saker fra tilsammen 177 pelsdyroppdrettere har resultert i at minst fem pelsdyroppdrettere har blitt politianmeldt og fire har måttet avvikle driften. I fem saker har Mattilsynet konkludert med alvorlig vanskjøtsel av dyr. Hos mer enn hver sjette pelsdyroppdretter (16,9 prosent) har Mattilsynet reagert med hastevedtak. Minst 62 hastevedtak har blitt fattet, og minst 1.178 dyr har blitt avlivet som følge av funn av syke, skadde eller vanskjøttede dyr. De mest alvorlige sakene er gjennomgående fra minkfarmer. DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 5

1. BAKGRUNN Pelsdyrnæringen i Norge Pelsdyrnæringen er en liten næring i Norge og den blir stadig mindre. I NOU 2014:15 tok Pelsdyrutvalget utgangspunkt i næringens størrelse på bakgrunn av tall fra Landbruksdirektoratet for 2014. Vi har hentet inn direkte sammenlignbare tall fra direktoratet for 2015 og 2016 som viser at både antall oppdrettere og produksjonsdyr har blitt kraftig redusert (figur 1 og 2).(4,5) Figur 1: Utviklingen i antall pelsdyroppdrettere fra 2014 til 2016. Kilde: Landbruksdirektoratet. Figur 2: Utviklingen i produksjonsomfang fra 2014 til 2016. Kilde: Landbruksdirektoratet. 6 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

1. BAKGRUNN 1. BAKGRUNN Skadde dyr og alvorlige regelverksbrudd har vært et tilbakevendende tema i pelsdyrdebatten, og allerede i 2009 uttalte daværende landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) at næringen hadde kniven på strupen: Hvis de ikke greier å rydde opp står den politiske støtten til næringen for fall. (1) En stortingsmelding om pelsdyrnæringen ble lagt frem 4. november 2016 (2) nesten to år etter at Pelsdyrutvalget la frem sin rapport Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? (NOU 2014:15).(3) I forbindelse med behandlingen av Stortingsmeldingen vil det være av sentral betydning at det legges frem oppdatert og korrekt informasjon om utviklingen i pelsdyrnæringen etter utgivelsen av Pelsdyrutvalgets rapport. Med utgangspunkt i Mattilsynets tilsyn med pelsdyrnæringen, ønsker Dyrevernalliansen med denne undersøkelsen å gi en oppdatert statusrapport om hva flere år med krav om forbedring til næringen har resultert i. Er det slik at Mattilsynets kontroller har forebygget regelbrudd? Drives pelsnæringen nå i all hovedsak i samsvar med minimumskravene i pelsdyrforskriften? Hovedfokuset i undersøkelsen er å presentere avviksstatistikk. Tallverdier på regelverksbrudd i pelsdyrnæringen kan imidlertid være utfordrende å tolke. Dermed blir regelverksbruddene forsøkt bortforklart og bagatellisert av pelsdyrnæringen som kun tekniske avvik, eller at bare en liten promille av dyrene har skader. Med henvisning til konkrete eksempler og saker, vil denne undersøkelsen også kunne bidra til større innsikt i hvilke typer lovbrudd og dyrelidelser som faktisk skjuler seg bak tallene. DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 7

2. METODE Foto: Ida Helene Bergersen Foto: Iselin Linstad Hauge 8 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

2. METODE 2. METODE Tilsynssakene i undersøkelsen er valgt ut på bakgrunn av en oversikt vi har mottatt fra Mattilsynet over alle tilsynssaker fra pelsdyrhold i perioden 1. januar 2015 til 1. oktober 2016. I datagrunnlaget har vi inkludert alle tilsyn i pelsdyrnæringen der dyrevelferd har vært fokus eller delfokus for inspeksjonen. i Dette utgjør tilsammen 252 saker. Vi har mottatt tilsynsrapporter fra alle saker bortsett fra fem. I disse fem sakene har Mattilsynet avslått våre innsynskrav. Oppdretternes regelverksetterlevelse i sakene er hovedsakelig vurdert ut fra opplysninger gitt i tilsynssakenes saksdokumenter. I de fem sakene vi ikke har fått de nødvendige saksdokumentene, er regelverksetterlevelsen vurdert på grunnlag av øvrig informasjon vi har mottatt fra Mattilsynet. I undersøkelsen har vi definert regelverksbrudd som brudd på dyrevelferdslovgivningen som har resultert i formelle avviksreaksjoner eller opptrappende virkemiddelbruk fra Mattilsynet. Mattilsynets avviksreaksjoner omfatter virkemidlene påpeking av plikt, varsel om vedtak, vedtak, hastevedtak og politianmeldelse. Opptrappende virkemidler inkluderer blant annet avvikling av dyrehold og forbud mot hold av pelsdyr (aktivitetsnekt). I undersøkelsen har vi definert regelverksbrudd som brudd på dyrevelferdslovgivningen som har resultert i formelle avviksreaksjoner eller opptrappende virkemiddelbruk fra Mattilsynet. Fotnoter i Fra Mattilsynets lister har vi ekskludert 14 saker åtte fra 2015 og seks fra 2016. Av disse er én sak ikke en tilsynssak. Fem saker er fra tilsyn i pelsdyrhold som ikke tilhører pelsdyrnæringen (skoler, universitet, dyrehage og kennelklubb). To saker er fra tilsyn der ingen forhold knyttet til dyrevelferd ble vurdert. Tre saker er fra tilsyn der pelsdyrholdet allerede var avviklet. En sak eksisterer ikke i Mattilsynets arkivsystem. En sak er registrert på to saksnummer. En annen sak omhandler ikke tilsyn i pelsdyrhold. Ekskluderte saker: Fra 2015: 2016/6616 (finnes ikke i Mattilsynets journalsystem), 2016/68969 (ikke tilsyn), 2015/186521(universitet), 2014/108560 (dyrepark), 2015/055346 (skole), 2015/091934 og 2015/092188 (kun gjødsel, ikke dyrevelferd), 2015/245343 (også registrert på annet saksnummer). Fra 2016: 2016/021983, 2016/068821 og 2015/166244 (avviklet), 2016/050225 (kennelklubb), 2016/058047 (skole), 2015/236194 (oppfølgingstilsyn - hundehold). DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 9

3. RESULTATER 2015 2016* Hele perioden Mink Rev Mink Rev Mink og rev Antall tilsynssaker 127 58 63 22 252 Tilsynssaker med avviksreaksjon 59 (46,5%) 26 (44,8%) 17 (27%) 4 (18,2%) 101 (40,1%) Tilsynssaker med hastevedtak 30 (23,6%) 3 (5,2%) 7 (11,1%) 2 (9,1%) 42 (16,7%) Tilsynssaker med alvorlig vanskjøtsel av dyr 5 0 0** 0** 5** Antall oppdrettere som har blitt inspisert 101 57 58 22 177 Oppdrettere som har fått avviksreaksjon 48 (47,5%) 26 (45,6%) 16 (27,6%) 4 (18,2%) 79 (44,6%) Oppdrettere som har fått hastevedtak 20 (19,8%) 3 (5,3%) 6 (10,3%) 2 (9,1%) 30 (16,9%) Oppdrettere som har blitt politianmeldt 5 (5%) 0 0 0 5 (2,8%) Oppdrettere som har fått aktivitetsnekt/blitt avviklet 4 (4%) 0 0 0 4 (2,3%) Tabell 1: Avviksstatistikk fra pelsdyrnæringen fordelt på år og dyreslag. * Tall per 1. oktober 2016. ** Tall per 1. september 2016. Resultatene for 2016 viser at en mindre andel av sakene har resultert i alvorlige avviksreaksjoner sammenlignet med 2015. Ettersom tallmaterialet for 2016 bare omfatter saker fra januar til og med september, bør man være varsom med å konkludere med en forbedring. Høsten er en kritisk periode på pelsdyrfarmene, og resultatene fra 2015 viser at hele 42 prosent av sakene med hastevedtak og alle varsel/vedtak om avvikling/aktivitetsnekt var fra årets tre siste måneder. 10 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

3. RESULTATER 3. RESULTATER 3.1 Alvorlige lovbrudd: Hastevedtak Regelverksbruddene Mattilsynet avdekker har ulik alvorlighetsgrad. Når Mattilsynet fatter hastevedtak (vedtak uten forhåndsvarsel), er dette en indikasjon på at Mattilsynet har funnet forholdet så alvorlig at det er nødvendig å gjøre tiltak straks. De aller fleste hastevedtak omhandler forhold der dyr lider som følge av skade, sykdom eller vanskjøtsel. ii For hele perioden resulterte 16,7 prosent av alle tilsynssakene i hastevedtak. Fordeler vi resultatene per oppdretter finner vi at Mattilsynet har reagert med hastevedtak hos 16,9 prosent av de inspiserte pelsdyroppdretterne. Én og samme tilsynssak kan resultere i flere hastevedtak. For hele perioden vi har undersøkt var det minst 62 hastevedtak i de tilsammen 42 sakene med hastevedtak. iii Andel saker med hastevedtak fordelt på år og dyreslag er presentert i tabell 1. 3.2 Svært alvorlige lovbrudd: Politianmeldelser Den sterkeste reaksjonsformen Mattilsynet kan bruke ved tilsyn, er å politianmelde dyreeier. Politianmeldelser er dermed en indikasjon på svært alvorlige brudd på dyrevelferdslovgivningen. Ettersom Mattilsynet ikke gir innsyn i saker som omhandler slike lovbrudd inntil sakene er avgjort, har vi ikke mulighet til å avgjøre hvilke av sakene vi er nektet innsyn i som er politianmeldt. Mattilsynet har imidlertid bekreftet at minst fem pelsdyroppdrettere har blitt politianmeldt etter tilsyn i perioden.(6,7,8) Alle de fem anmeldte oppdretterne var minkoppdrettere, og alle anmeldelsene var på bakgrunn av tilsyn fra 2015. I tallene har vi ikke inkludert Mattilsynets politianmeldelse av tre pelsdyroppdrettere i 2015 på bakgrunn av forhold som fremkom i Brennpunktdokumentaren Pels som ble vist på NRK1.(9,10,11) I hele perioden har dermed Mattilsynet politianmeldt minst åtte pelsdyroppdrettere. Antall politianmeldelser er oppgitt som minimumstall fordi vi ikke har fått innsyn i alle alvorlige tilsynssaker, og fordi Mattilsynet verken har kunnet garantere at de oppgitte tallene er korrekte, eller avkreftet at flere saker er politianmeldt.(12) På grunnlag av begrunnelse for avslag på innsynshenvendelser og dokumenttitler i Mattilsynets postjournal, har vi grunn til å tro at ytterligere tre pelsdyroppdrettere er politianmeldt. iv Saken fortsetter på neste side. Fotnoter ii iii Som følge av at enkelte saker er unntatt offentlighet, kjenner vi ikke til hva hastevedtakene i alle sakene omhandler. Av sakene vi kjenner til omhandler 89,7 prosent hastevedtak som følge av skade, sykdom eller vanskjøtsel. De resterende sakene omhandler alle hastevedtak på grunnlag av øvrige regelverksbrudd som er av stor betydning for dyrevelferden. Antall hastevedtak oppgis som minimumsverdi ettersom vi har fått avslått innsynskrav i fem saker. Vi har fått bekreftet at det er blitt fattet hastevedtak i disse sakene, men ikke hvor mange. iv Saker fra to minkoppdrettere omhandler lovbrudd og er unntatt offentlighet inntil sakene er avgjort (2015/236194, 2015/134445 og 2016/192261). Dette er samme begrunnelse som Mattilsynet har brukt for å avslå innsynskrav i øvrige saker med politianmeldelse. For en tredje oppdretter er et saksdokument (2015/245276-003) tittulert Politianmeldelse framsatt trussel mot ***** *****. Dokumentet er unntatt offentlighet. Som dokumenttittel indikerer, omhandler denne anmeldelsen imidlertid trolig ikke dyrevelferd. DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 11

3. RESULTATER Figur 3: Diagrammet viser andelen av de inspiserte pelsdyroppdretterne som har fått en formell avviksreaksjon fra Mattilsynet i den undersøkte perioden (44,6%). Diagrammet viser også hvor stor andel av oppdretterne som har fått hastevedtak (14,1%) og politianmeldelse (2,8%) som strengeste reaksjonsform. 12 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

3. RESULTATER 3.3 Særdeles alvorlige lovbrudd: Alvorlig vanskjøtsel av dyr Alvorlig vanskjøtsel av dyr i husdyrnæringene, såkalte dyretragedier, er ikke en avviksreaksjon, men en kategori Mattilsynet har for de mest alvorlige dyrevelferdssakene. Hvorvidt en tilsynssak kan kategoriseres som alvorlig vanskjøtsel kan ikke vurderes på bakgrunn av dokumentene i saken. Vi har derfor innhentet tall fra Mattilsynets års- og tertialrapporter for tilsyn med dyrevelferd. Per 1. september 2016 har Mattilsynet kategorisert fem tilsynssaker fra pelsdyrnæringen som alvorlig vanskjøtsel av dyr.(13,14,15) Alle disse sakene var fra 2015 og alle sakene omhandlet minkoppdrett. 3.4 Gjentakende alvorlige lovbrudd: Avvikling og aktivitetsnekt 3.5 Avliving av syke, skadde og vanskjøttede dyr Bak tallene på Mattilsynets avviksreaksjoner skjuler det seg store lidelser for pelsdyrene. Mange skadde og syke dyr må avlives, og andre må settes under behandling eller isoleres fra dyr som påfører dem skader. Vi har summert opp antall dyr som er rapportert avlivet som følge av påvist sykdom, skade og vanskjøtsel i tilsynssakene. For hele perioden fra 2015 til 1. oktober 2016 finner vi bekreftelse på 1.178 avlivede dyr. Hele 99,6 prosent av disse dyrene var mink. Det er rapportert avliving av syke og skadde dyr i 71 saker (28,2 prosent av sakene). I 35 saker er den rapporterte avlivingen ikke forbundet med noen form for avviksreaksjon. Vi finner enkelttilsyn der opp til ti skadde/syke dyr har blitt avlivet uten at forholdet registreres som avvik.(18) Når Mattilsynet avdekker gjentakende lovbrudd og manglende etterlevelse av tidligere pålegg, kan etaten ta i bruk opptrappende virkemiddel. I svært alvorlige saker har Mattilsynet myndighet til å gi dyreeier forbud mot å holde dyr, såkalt aktivitetsnekt, og å avvikle dyreholdet. For hele perioden finner vi at fire pelsdyrhold er avviklet som følge av varsel om vedtak eller vedtak om aktivitetsnekt/avvikling. v vi Alle sakene var fra 2015, og alle sakene omhandlet minkoppdrett. En femte minkoppdretter fikk varsel om vedtak om avvikling, men saken endte med at dyreeier fikk fortsette driften på bakgrunn av en tiltaksplan for bedring av driften.(16) Ettersom formålet med denne rapporten er å undersøke utviklingen i pelsdyrnæringen fra utgivelsen av NOU 2014:15, er det også relevant å nevne at to pelsdyrhold, som tilsammen utgjorde en av landets største minkfarmer, ble bekreftet avviklet etter avviklingsvedtak den 15. desember 2014. Dette var samme dag Pelsdyrutvalget la frem sin rapport.(17) Fotnoter v Ettersom flere saker som omhandler avvikling er unntatt offentlighet, og fordi Mattilsynet ikke har kunnet gi kvalitetssikrede tall,(12) har det vært utfordrende å fastslå hvor mange pelsdyrhold som er avviklet. Vi finner vedtak om aktivitetsnekt i sak 2015/245343. I sak 2015/199425 resulterer varsel om vedtak om avvikling i at oppdretteren avvikler driften. Sak 2015/247428 og 2015/247457 er unntatt offentlighet. Mattilsynets offentlige journal viser at disse sakene resulterer i varsel om vedtak om aktivitetsnekt, og at minst én av sakene resulterer i vedtak om aktivitetsnekt. Da begge dyreholdene er avviklet og driften er overført til ny eier (2015/ 247428-007 og 2016/152908), konkluderer vi med avvikling i sakene. Vi tar forbehold om at Mattilsynets offentlige journal gir misvisende informasjon. vi Tallet inkluderer ikke avviklingen av et revehold i 2016, der en oppdrettsrev var blitt benyttet til jakttrening med hund (sak 2016/50225). Saken er ikke inkludert fordi dyreholdet ikke var en del av pelsdyrnæringen. DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 13

4. ET UTVALG AV ALVORLIGE SAKER FRA MINKOPPDRETT Foto: Mattilsynet, fra sakseksempel 9 Foto: Mattilsynet, fra sakseksempel 6 14 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

4. ET UTVALG AV ALVORLIGE SAKER FRA MINKOPPDRETT 4. ET UTVALG AV ALVORLIGE SAKER FRA MINKOPPDRETT Resultatene viser at det er en klar overvekt av alvorlige saker fra minkfarmer. Ved inngangen til 2015 var det i følge Landbruksdirektoratet 127 minkoppdrettere i Norge. (4) I 2016 har antallet blitt redusert til 122.(5) Fra 1. januar 2015 til 1.oktober 2016 har Mattilsynet inspisert 120 minkoppdrettere, det vil si tett opp mot samtlige aktive minkoppdrettere i perioden. Tilsynssakene hos disse minkoppdretterne har per 1. oktober 2016 resultert i: // Avvikling/aktivitetsnekt for 4 minkoppdrettere (ingen reveoppdrettere) // Konklusjon om alvorlig vanskjøtsel av dyr i 5 saker (ingen saker fra reveoppdrett) // Politianmeldelse av minst 5 minkoppdrettere (ingen reveoppdrettere) // Minst 56 hastevedtak fra 37 tilsyn hos 26 ulike minkoppdrettere (6 hastevedtak fra reveoppdrett) // Avliving av minst 1.173 mink (5 rever) For å illustrere hvilke lidelser og lovbrudd som skjuler seg bak disse tallene har vi valgt å oppsummere Mattilsynets funn hos 15 av de inspiserte minkoppdretterne. Disse 15 minkoppdretterne utgjør en åttendedel (12,5 prosent) av de inspiserte minkoppdretterne i den undersøkte perioden. Som med de fleste alvorlige saker fra tidligere år, vii er de alvorligste sakene også fra denne perioden i hovedsak fra store og mellomstore farmer. 1 Rogaland, september 2015 Minkfarm med 9.100 dyr. 245 syke og skadde dyr blir avlivet hos oppdretteren som bare har drevet med pelsdyr et par år. Enkelte av dyra med store bittskader i felles-burene blir spist/bitt ihjel av de andre dyra i buret. Mattilsynet bemerker at svært mange av dyrene er urolige og engstelige, og at skrikingen til tider gjør det umulig å føre en samtale.(19) 2 Rogaland, juni og oktober 2015 Minkfarm med 20.000 dyr. Dyreeier startet med mink i 2013. Etter funn av alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i 2014 og sommeren 2015, drar Mattilsynet på et oppfølgingstilsyn høsten 2015. I tilsynsrapporten skriver Mattilsynet: Ut i fra våre observasjoner må vi konkludere med at det ved inspeksjonstidspunktet sto over 170 dyr i fellesbur i farmen som skulle vært avlivet eller isolert i sykebur på grunn av sårskader. Mattilsynet trekker frem manglende tidsbruk i farmen som en vesentlig årsak til den uholdbare dyrevelferden.(20) 3 og 4 Rogaland, oktober 2015 Minkfarm med 28.000 dyr. To erfarne pelsdyroppdrettere har hver sine dyr på samme farm. Totalt 520 syke og skadde dyr blir avlivet. Alvorlige regelverksbrudd ble også påvist ved samme farm i 2012 da 81 dyr ble avlivet på grunn av tilsvarende forhold.(7) Saken fortsetter på neste side. Ut i fra våre observasjoner må vi konkludere med at det ved inspeksjonstidspunktet sto over 170 dyr i fellesbur i farmen som skulle vært avlivet eller isolert i sykebur på grunn av sårskader. Fotnoter vii Se for eksempel Mattilsynets saker: 2009/080365, 2011/140285, 2012/201152, 2012/138523, 2014/142524 og 2014/140927. DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 15

4. ET UTVALG AV ALVORLIGE SAKER FRA MINKOPPDRETT Foto: Mattilsynet, to øverste fra sakseksempel 15 Foto: Mattilsynet, fra sakseksempel 6 16 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

4. ET UTVALG AV ALVORLIGE SAKER FRA MINKOPPDRETT 5 Rogaland, oktober og november 2015 Minkfarm med 1.200 dyr. Mattilsynet blir først nektet tilgang til farmen, og får først komme inn etter at eier informeres om at politiet vil bli kontaktet dersom de ikke får utføre inspeksjonen. Inne på farmen ble det blant annet funnet 46 dyr med alvorlige skader. Mattilsynet fattet hastevedtak om umiddelbar avliving av ti av disse, men dyreeier nektet å gjøre dette. En uke senere gjennomføres et nytt tilsyn som også resulterer i hastevedtak. Detaljer fra dette tilsynet er ikke kjent da de relevante saksdokumentene er unntatt offentlighet.(21) 6 Østfold 2015 Minkfarm med kapasitet til 11.000 dyr. Dyreeier startet opp med mink i 2012 og oppgir at han har 6 7.000 dyr. Etter flere alvorlige saker i 2014 følger Mattilsynet opp med seks nye tilsyn i 2015. Under samtlige tilsyn blir det fattet hastevedtak om avliving eller ivaretakelse av syke og skadde dyr. Under en inspeksjon som ble gjort i forbindelse med masseslakt av dyr, nekter dyreeier å følge Mattilsynets pålegg om å avlive dyrene på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.(22) 8 Rogaland november 2015 Minkfarm med 3.700 dyr. Bare 16 dager etter at den erfarne oppdretterens farm var gjennomgått av representanter fra pelsdyrnæringen, finner Mattilsynet igjen svært mange dyr som står med sår og skader i fellesbur i dyreholdet. Det registreres dyr med sårskader i omtrent en fjerdedel av burene. Mattilsynet bemerker at bur var så skitne at det ikke var mulig å se dyra gjennom nettingen fra baksiden av burene. Antall avlivede dyr oppgis ikke.(24) 9 Rogaland, oktober 2015 Mellomstor minkfarm med ukjent antall dyr. Dyreeier startet med mink i 2013. I 2016 er oppdretteren registrert med 1.200 minktisper (tilsvarer cirka 7.200 dyr totalt).(5) Mattilsynet finner et dyrehold med dårleg dyrevelferd og sviktande rutiner for dagleg tilsyn og stell. Det registreres mange dyr med sår og skader, fleire av eldre dato. 41 dyr avlives.(25) Saken fortsetter på neste side. 7 Rogaland, september og oktober 2015 Minkfarm med 11.800 dyr. Dyreeier, som selv er veterinær, har de siste årene fått gjentatte pålegg om bedring av dyrevelferden. Blant annet ble en virksomhet som vedkommende var deleier i, politianmeldt i 2011 etter at Mattilsynet fant levende mink sammen med død mink i en frysecontainer. Inspeksjoner høsten 2015 viste at det var mange dyr som skulle vært avlivet på grunn av store sår og stor lidelse. Mattilsynet bemerker at avvikene i stor grad skyldes manglende tidsbruk. Mattilsynet skriver: Eier/ansvarlig i dyreholdet har mye kompetanse men mangler empati og vilje til å gi dyra godt nok stell og sikre god velferd. Dyreeier politianmeldes og pelsdyrholdet avvikles.(23) Eier/ansvarlig i dyreholdet har mye kompetanse men mangler empati og vilje til å gi dyra godt nok stell og sikre god velferd. DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 17

4. ET UTVALG AV ALVORLIGE SAKER FRA MINKOPPDRETT Foto: FNN, fra sakseksempel 7 Foto: Mattilsynet, fra sakseksempel 3 og 4 Foto: Mattilsynet, fra sakseksempel 2 18 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

4. ET UTVALG AV ALVORLIGE SAKER FRA MINKOPPDRETT 10 Rogaland, juni 2015 Minkfarm med 4.668 tisper (tilsvarer cirka 28.000 dyr totalt). Dyreeier er landets største pelsdyroppdretter, og eier flere minkfarmer forskjellige steder i Norge. I tilsynsrapporten lister Mattilsynet opp en lang rekke avvik, og bemerker at hele 12 av disse også har blitt registrert som avvik ved gjentakende anledninger under tidligere tilsyn de siste årene. I 2016 varsler Mattilsynet vedtak om overtredelsesgebyr på 90.068 kroner som følge av dyreeiers manglende etterlevelse av pålegg i saken. Dyreeier har også tidligere vært involvert i flere svært alvorlige tilsynssaker. Mattilsynet har blant annet avviklet en av oppretterens pelsdyrfarmer (i 2004), og politianmeldt ham for brudd på dyrevelferdsloven (i 2012).(26) 11 Rogaland, september 2015 Minkfarm med 16.400 dyr. Mattilsynets inspektør finner en rotete, skitten og uhygienisk farm med urolige dyr hos den erfarne oppdretteren. Mattilsynet skriver at hverken eier eller medansvarlig i driften [...] viser forståelse for eller vilje til/ ønske om å etterleve mange av kravene i forskriften. De mener dette er umulig og krever for mye tid. Mattilsynet bemerker videre at eieren feilaktig har meldt tilbake om gjennomførte utbedringer fra tidligere tilsyn. I 2016 fattes vedtak om tvangsmulkt på grunn av manglende etterlevelse av pålegg.(27) 13 og 14 Rogaland, oktober 2015 og september 2016 Minkfarm med 17.000 dyr. To erfarne oppdrettere har hver sine dyr på denne farmen som drives som én enhet. Fra tilsynet i 2015 bemerker Mattilsynet: Ved inspeksjonen vasset inspektørene delvis i sørpete gjødsel. Et nytt tilsyn i 2016 resulterer i hastevedtak. Tilsynsrapporten fra dette tilsynet er unntatt offentlighet fordi dokumentet omhandler lovbrudd. Mattilsynet har ikke villet bekrefte eller avkrefte om saken er, eller vil bli, politianmeldt.(29) 15 Rogaland, september 2016 Minkfarm med 8.200 dyr. Saken resulterer i to hastevedtak og et overtredelsesgebyr på 30.750 kr for manglende tilsyn og oppfølging av dyr. Ved to anledninger prøver dyreeier å fjerne alvorlig skadde dyr før Mattilsynet får mulighet til å observere dem. Det ene dyret som dyreeier prøver å fjerne, er en mink som hadde fått et rør (aktivitetsobjekt) sittende fast rundt magen, og rundt røret var det store åpne sår (se bilde). Mattilsynet vurderte at skadene var så store at de nærmest lyste mot inspektørene. Likevel hadde dyret gått uten behandling i mange dager.(30) 12 Rogaland, november 2015 Minkfarm med 4.200 dyr. Mattilsynet inspiserer kun én fjerdedel av farmen. Blant de mange skadde dyrene de finner blir 9 avlivet. Mattilsynet bemerker at selv om flere av skadene var blitt observert av eier, hadde svært få dyr fått behandling eller blitt avlivet. I følge tilsynsrapporten var desinfiserende sårspray ikke ønskelig å benytte fordi den satte farge på pelsen.(28) DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 19

5. DISKUSJON Foto: Ihne Pedersen 20 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

5. DISKUSJON 5. DISKUSJON Pelsdyrnæringen har hatt kniven på strupen med krav om opprydding i egne rekker siden 2009. Likevel avdekker Mattilsynet alvorlige lovbrudd år etter år. Til tross for at Mattilsynet allerede hadde avviklet driften hos to av næringens verstinger ved utgangen av 2014, ble 2015 likevel et udiskutabelt rekordår både når det gjelder antall politianmeldelser av oppdrettere og avviklinger av farmer. Også andelen tilsynssaker med hastevedtak var høy (hver sjette sak) i hele den undersøkte perioden. Ingen andre typer dyrehold inspiseres like mye som pelsdyr,(3) men mange år med hyppige kontroller fra Mattilsynet har ikke vært nok til å forvandle pelsdyrnæringen til en lovlydig husdyrnæring. I tillegg til Mattilsynets inspeksjoner, kontrolleres også norske pelsdyrfarmer gjennom pelsdyrnæringens sertifiseringsordning. Ved inngangen til 2015, det vil si ved begynnelsen av perioden vi har undersøkt, var alle aktive pelsdyrfarmer sertifiserte, bortsett fra fire nyoppstartede produsenter som var i prosess med å bli sertifisert.(31,32,33) Norges Pelsdyralslags påstand om at den obligatoriske sertifiseringsordningen sikrer at forskrifter følges,(34) fremstår som meningsløs når 44,6% av de inspiserte oppdretterne i den undersøkte perioden har fått avviksreaksjon fra Mattilsynet. viii I tolkningen av resultatene er det viktig å understreke at Mattilsynets inspeksjoner bare gir et øyeblikksbilde av forholdene på pelsdyrfarmene. Regelverksbrudd, alvorlige skader og store lidelser forekommer selvsagt også på pelsdyrfarmene når Mattilsynet ikke er tilstede. Videre er det også viktig å ta høyde for at det er stor variasjon i type og omfang av Mattilsynets inspeksjoner, i hvilken årstid inspeksjonene er utført, og om inspeksjonene er varslet eller uvarslet. Dette er faktorer som påvirker inspektørenes forutsetninger for å kunne avdekke regelverksbrudd på pelsdyrfarmene. ix Mattilsynet oppgir dessuten at tilsyn med andre dyrehold i større grad er risikobasert enn tilsynet med pelsdyrhold. Det vil si at mens det i pelsdyrnæringen utføres tilsyn hos flest mulig av alle oppdrettere, utføres tilsynet i andre typer dyrehold oftere i besetninger der Mattilsynet tror at regelverksbrudd foregår. Derfor er det som forventet at det avdekkes avvik i besetningene med annet dyrehold enn pelsdyr. (3) Avviksstatistikk fra pelsdyrnæringen er dermed ikke direkte sammenlignbar med avviksstatistikk fra øvrige dyrehold. x Saken fortsetter på neste side. Fotnoter viii Som en del av sertifiseringsordningen er det påkrevd med tre veterinærbesøk i året. Gjennomgangen av Mattilsynets tilsynsrapporter gir konkrete eksempler på at Mattilsynets vurderinger kan stå i sterk kontrast til rapportene fra de innleide veterinærene. Ved et tilsyn hos landets største pelsdyroppdretter avdekket Mattilsynet minst 13 ulike typer regelverksbrudd. 15 dager tidligere var en innleid veterinær på inspeksjon. Om rapporten fra denne inspeksjon bemerker Mattilsynet: Det registreres ingen avvik i rapporten. Alle forhold som vurderes registreres som svært bra og det påpekes ingen avvik eller områder med forbedringspotensiale. Mattilsynet vurderer at tilsynsrapporten ikke gir en korrekt framstilling av forholdene i farmen. (Sak 2015/128149) ix Mattilsynet vurderer som regel etterlevelsen av et begrenset utvalg av kravene i dyrevelferdsregelverket for pelsdyroppdrett under tilsyn. Det er også stor variasjon i hvor stor del av pelsdyrfarmene som blir inspisert. I enkelte tilsynssaker forekommer det også at Mattilsynet beskriver regelverksbrudd på farmen uten at det følges opp med avviksreaksjon. I verste fall aksepteres regelverksbrudd på grunn av de utfordringer næringa har mht framtidig drift (sak 2016/129802). Videre er tilsynet i en betydelig andel av sakene utført i avlsperioden når dyreantallet i farmen er lavt, og sannsynligheten for å finne alvorlige regelverksbrudd er liten. Denne perioden varierer noe for de ulike dyreslagene, men grovt sett kan man betrakte perioden fra desember t.o.m. april som lavrisikoperiode. 24,2% av sakene i undersøkelsen var fra tilsyn i denne perioden. 22,6% av sakene var fra varslede tilsyn. x Mattilsynet siteres i NOU 2014:15 s. 82:(3) Tilsyn med andre dyrehold er i større grad risikobasert enn tilsyn med pelsdyrhold. Det vil si at vi går på tilsyn der vi tror at regelverksbrudd foregår. Derfor er det som forventet at vi finner avvik i disse besetningene. Tilsyn med pelsdyr er til dels risikobasert, men i tillegg fører vi tilsyn med flest mulig av alle pelsdyroppdrettere fordi politikere og samfunnet forøvrig forventer tettere oppfølging av pelsdyrhold enn annet dyrehold. Likevel avdekker vi en rekke avvik. DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 21

5. DISKUSJON Mattilsynet har selv satt problemene med manglende regelverksetterlevelse i næringen i sammenheng med størrelsen på farmene, lite tidsbruk og lav bemanningsgrad.(35,36,37) Mattilsynet uttalte i 2015: Vi tror pelsdyrnæringen må utvikle seg mot en mer arbeidsintensiv driftsform for å kunne oppfylle gjeldende forskriftskrav. I så fall bør det vurderes egnede tiltak for å sikre økt bemanning. (35) Et gjennomgående inntrykk i undersøkelsen er at de alvorligste sakene er fra minkoppdrett. For minkoppdrett er det gjennomsnittlige dyreantallet per farm mer enn fem ganger høyere enn for reveoppdrett, og den normerte tidsbruken per mink er mindre enn en tredjedel av tilsvarende tidsbruk for rev.(3) I tillegg fremkommer det at de mest alvorlige sakene er fra høstmånedene. Dette er en kritisk periode der aggresjons- og skadeproblemene i stor grad knyttes til hold av mink i grupper en praksis som Pelsdyrmeldingen nå foreslår forbud mot.(2) Tre av Mattilsynets regionskontorer, som tilsammen fører tilsyn med over 90% av landets minkproduksjon, har gitt klare anbefalinger om at gruppehold av mink må forbys. (38,39,40) Et slikt forbud er allerede vedtatt i Sverige.(41) Dyrevernalliansen mener at de mange, og tilsynelatende uunngåelige, lovbruddene på norske pelsdyrfarmer er nok et eksempel på at næringen ikke evner å innfri de klare politiske kravene som er blitt stilt dem. De mange eksemplene på skader er symptomer på en dyrefiendtlig driftsform, som bør avvikles. Stortingsmeldingen om pelsdyrnæringen legger imidlertid opp til at det fortsatt skal være tillatt med pelsdyroppdrett. Dersom dette også blir utfallet av Stortingets behandlingen av meldingen, mener vi, i tråd med Mattilsynets vurderinger, at en lavere forekomst av alvorlige skader og lovbrudd i pelsdyrnæringen, som et absolutt minimum, forutsetter en streng regulering av farmenes størrelse, skjerpede bemanningskrav og et forbud mot gruppehold av mink. Dyrevernalliansen mener at de mange, og tilsynelatende uunngåelige, lovbruddene på norske pelsdyrfarmer er nok et eksempel på at næringen ikke evner å innfri de klare politiske kravene som er blitt stilt dem. 22 // PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD / DYREVERNALLIANSEN

KILDER KILDER 1. Auestad, G.E., og Aanensen, K., Brekk gjentek seg sjølv, URL: nrk.no, publisert 2. november 2010. 2. Meld. St. 8 (2016 2017), Pelsdyrnæringen, Landbruks- og matdepartementet. 3. NOU 2014:15, Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 15. desember 2014. 4. Løyland, J. (Landbruksdirektoratet), Epost til Dyrevernalliansen, 10. november 2015. 5. Løyland, J. (Landbruksdirektoratet), Epost til Dyrevernalliansen 26. oktober 2016. 6. Mattilsynet, Mattilsynets årsrapport 2015, 2016. 7. Groven, B. (Mattilsynet), Møtereferat Referat Halvårlig NGO-møte høsten 2015, Vedlegg i epost til Dyrevernalliansen, 16. november 2015. 8. Auklend, E.S., og Våland, T., Mattilsynet anmelder flere pelsdyrbønder, URL: nrk.no, publisert 28. oktober 2015. 9. Mattilsynet, Anmeldelse av brudd på Lov 19.6.2009 om Dyrevelferd, Brev til Rogaland og Nord-Trøndelag politidistrikt, Mattilsynet ref. 2015/000980, 5. januar 2015. 10. Trøndelag politidistrikt, Underretning til klager, Brev til Mattilsynet, Mattilsynet ref. 2015/000980, 11. juli 2016. 11. Sør-Vest politidistrikt, Underretning til klager, Brev til Mattilsynet, Mattilsynet ref. 2015/000980, 14. januar 2016. 12. Knævelsrud, T. (Mattilsynet), Epost til Dyrevernalliansen 7. november 2016. 13. Mattilsynet, Dyrevelferden i Norge Årsrapport 2015, 2016. 14. Mattilsynet, Dyrevelferden i Norge 1. tertial 2016, 2016. 15. Mattilsynet, Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2016, 2016. 16. Mattilsynet, sak 2015/213452. 17. Mattilsynet, sak 2014/142524 og 2014/140927. 18. Mattilsynet, sak 2016/143759 og 2015/244985. 19. Mattilsynet, sak 2015/200106. 20. Mattilsynet, sak 2015/132818 og 2015/213452. 21. Mattilsynet, sak 2015/235883 (2015/134445 og 2015/236194 unntatt offentlighet) 22. Mattilsynet, sak 2015/021049, 2015/052978, 2015/219676, 2015/245276, 2015/245343 og 2016/001733. 23. Mattilsynet, sak 2015/199425 og 2015/210788. 24. Mattilsynet, sak 2015/241542. 25. Mattilsynet, sak 2015/226404. 26. Mattilsynet, sak 2015/128149, 2015/259054, 2012/138523, og 2004/44686. Se også sak 2009/109968. 27. Mattilsynet, sak 2015/193388 og 2016/068969. 28. Mattilsynet, sak 2015/241326. 29. Mattilsynet, sak 2015/231117 (2016/192261 unntatt offentlighet) 30. Mattilsynet, sak 2016/195588. 31. Norges Pelsdyralslag, Årsrapport 2014, 2015. 32. Norges Pelsdyralslag, Redegjørelse til Mattilsynet i forbindelse med dialogmøte 7. januar 2015, Brev til Mattilsynet, Mattilsynet ref. 2014/286897, 6. januar 2015. 33. Norges Pelsdyralslag, Brev til Mattilsynet, Mattilsynet ref. 2014/286897-6, 3. februar 2015. 34. Norges Pelsdyralslag, Pelsdyrnæringen i Norge, URL: norpels.no, 2015. 35. Mattilsynet, Høringsuttalelse NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?, 27. april 2015. 36. Mattilsynet, Mattilsynets årsrapport 2012, 2013. 37. Mattilsynet, Mattilsynets årsrapport 2013, 2014. 38. Mattilsynet region Øst, Innspill til høringsuttalelse NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold, Ref 2015/17643, 13. mars 2015 39. Mattilsynet region Stor-Oslo, Innspill til høringsuttalelse NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold, Ref 2015/17643, 23. mars 2015. 40. Mattilsynet region Sør og Vest, NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling, Ref 2015/17643, 15. mars 2015. 41. Föreskrifter om ändring i Statens jordbruksverks föreskrifter och allmänna råd (SJVFS 2012:14) om uppfödning och hållande av pälsdjur, 2. kap. 13. DYREVERNALLIANSEN / PELSDYRNÆRINGENS LOVBRUDD // 23

Ingen dyr fortjener å lide for penger, uvitenhet eller tradisjoner. Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk. Copyright: Dyrevernalliansen 2016 ISBN 978-82-690520-1-5 Utgiver: Dyrevernalliansen Rapportens navn: Pelsdyrnæringens lovbrudd perioden 1. januar 2015 til 1. oktober 2016 Utgiversted og dato: Oslo, november 2016 Forfatter: Frank Nervik Foto forside: Ida Helene Bergersen Kontakt: Dyrevernalliansen Brenneriveien 7 0182 Oslo www.dyrevern.no Telefon: 22 20 16 50 Epost: kontor@dyrevern.no Kontonr.: 0537 34 87378 Org.nr.: 983 482 392