Norsk Britisk Bilhistorisk Forening

Norsk Britisk Bilhistorisk Forening Nr. 4 2007 God jul og Godt nytt år!

NORSK BRITISK BILHISTORISK FORENING TILSLUTTET LMK Leder: Lise Ukkelberg, Svartolderveien 11, 2316 Hamar epost: lise.j.ukkelberg@sparebanken-hedmark.no Tlf: 625 21 223 900 13 044 Kasserer: Stein Batalden: Caroline Øverlands vei 8 A, 1356 Bekkestua epost: stein.batalden@avinor.no Postgiro: 0530 25 77872, Tlf: 671 21 837-907 782 19 Medlemsregisterfører: Frode Tverdal Uelandsgt. 77, 0462 Oslo albion@wgas.no - Tlf: 901 96 483 Sekretær: Rolf Schau Furukollvn 5b, 1394 Nesbru - Tlf: 667 79 099 Styremedlemmer: Jan Ivar Sørensen, Oppgaard - 2160 Vormsund - Tlf: 400 66 671 epost: bmc@regnskapsbistand.no Jan Tverdal, Øylo 2975 Vang i Valdres - Tlf: 613 67 266 Dag Jarnøy, Ryenbergveien 73 a, 0677 Oslo - Tlf: 415 07 512, epost: blfblf @online.no Styremedlem og redaktør: Roar Snedkerud Riskegrenda 14, 1352 Kolsås, epost: roar_snedkerud@yahoo.no - Tlf: 671 34 501-901 62 818 Forsikringskontakt/besiktigelsesmann: Kjell kr. Ukkelberg, Svartolderveien 11, 2316 Hamar Tlf: 625 21 223-918 03 516 Godkjente besiktigelsespersoner: Frode Tverdal Uelandsgate 77, 0462 Oslo Tlf: 22 23 84 50 / 23 00 85 50 Knut Matre Fredlundbakken 5, 5073 Bergen Tlf: 55 28 30 64 Jan Ivar Sørensen, Oppgaard - 2160 Vormsund - Tlf: 400 66 671 epost: bmc@regnskapsbistand.no Trygve Sandberg, Vangen, 7620 Skogn Tlf: 74 09 58 73 Olav Bjørge, Vepsefaret 4, 1930 Aurskog, Tlf: 63 86 38 71-952 31 403 Det vises ellers til Albions nettside: http://www.albion.no.com for oversikt over merkeoppmenn og forsikringskontakt. 2

Leder har ordet Nå er snart året omme og det har vært et innholdsrikt år med mye jobbing for mange av styremedlemmene. Nye Web-sider, rundskriv med farger og Albion har fått mye oppmerksomhet for sin iver etter å ivareta Britiske doninger - alt fra liten bruksbil til dyre og forfinede biler, men alt er Anglofilt. I det nyttår snart passeres, må jeg få lov til å minne om at Kontingenten for 2007 må være betalt for at LMK-forsikringen skal være OK. Sjekk om du har betalt. Det er altså kun gjennom Tennant at du får den gamle gode forsikringen på dine kjøretøyer. Nå er vinterdvalen kommet, Ekeberg (høst) er passert og nå venter nye vårtreffpunkter, marked/løp og sammenkomster. Speidernes motto er Vær alltid beredt og det samme må vel sies om vår psyke gjør doningen klar, det er snart vår! Jeg vil ønske dere alle, og spesielt nye medlemmer en Riktig god og fredelig jul og et godt anglofilt nyttår. Hilsen Lise 3

International Autojumble Saturday 13th - Sunday 14th September 2008 Beaulieu Event Fields International Autojumble is sponsored by: Beaulieu's most famous event is the International Autojumble, with over 30,000 attending the 2007 event, it is the biggest outdoor sale of motoring items for European cars and motorcycles this side of the Atlantic! It boasts over 2000 stands selling every conceivable item connected with motoring and motorcycling and is held over two days to enable visitors to see absolutely everything. Whether you are a collector, restorer, excited fanatic, or are just interested in motoring, you cannot fail to be amazed by the quality, variety and volume of items available. The Automart section of the event features up to 200 complete cars for sale and Bonhams auction on the Saturday provide two great ways to start your collection of classic cars. Latest News The 2007 event was a great success with the sun shining down, the visitors flocking in and deals being made. We're already preparing for the 2008 event so sign up for our newsletter and receive news about the show as it happens. 4

Redaktøren har ordet Julenummeret i år har omtale av flere spennende engelske biler. Bilmerket Bristol ble mer kjent igjen gjennom kriminaletterforsker Lynley. Det gis en omtale av Armstrong Siddeley, en flott 50-talls britisk bil i det øverste prissjiktet. Dag Jarnøy skriver kort om Riley i Norge og Jan Ivar Sørensen har importert Morris Marina fra Australia. Dag Jarnøy presenterer også vår nye internett-side. Her vil også medlemsbladene sammen med mye annet stoff bli lagt ut. I høst har vi også fått mange nye medlemmer. Vi håper selvfølgelig at du blir fornøyd med klubben vår. Jeg synes at vi gir et ganske godt tilbud innenfor en svært begrenset økonomisk ramme. Det aller meste skjer basert på en høy dugnadsånd i klubben, Dag med nettsiden, Stein og Frode med regnskap og medlemsregister, Vi har forsikringskontakter og mange besiktigelsesmenn. Redaktøren kunne gjerne få enda flere bidrag fra medlemmene våre. Ikke minst må dere vurdere å reise til mekka for engelske biler Beaulieu 13-14. september 2008. Da gjenstår det bare for redaksjonen å ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år. Redaktøren 5

Albion har nå fått ny nettside på Internett. Av Dag Jarnøy Vi har flyttet vår nettside til en ny server hos SwcWeb. Tidligere brukte vi Surftown og hadde et kostbart dataprogram (Dreamweaver) på egen PC. Fordelen er at nå kan flere i styret være med å redigere sidene. Det kreves ikke noe programvare på egen PC, alt ligger på serveren. Kun ident og passord for innlogging er nødvendig. I tillegg er det kommet en del interaktive funksjoner. Vi kan foreta avstemninger, vi har egen gjestebok, og et forum for de som vil skrive inn spørsmål eller meninger. 6

Vi har også fått forespørsel om å ta med nyttekjøretøyer. Alle britiske merker er velkommen i Albion. Vi har allerede lagt ut en side om Bedford. Det gamle domenenavnet www.albion.no.com er bevart. Vi ser også at aktiviteten rundt kjøp og salg på våre nettsider øker. På bare noen uker har over 1000 vært innom sidene. Vi oppfordrer medlemmer til å sende inn bilder og litt tekst om sine biler. Vi mottar gjerne bilder og stoff om biler som dere ikke har lenger også. B-blad På førstesiden vil vi hver måned ha en ny bil: Månedens bil i november er Morris 8. Kom gjerne med forslag BLAD til bilmerke. I POSTABONNEMENT Ellers er det noen merker som er dårlig representert. Gå inn på nettsiden og se hva vi har. Noen står i hovedmenyen og resten ligger Returadresse: under: Flere britiske merker. Har du bilde av noe som vi burde ha så del det med oss. Roar Bjørge Riskegrenda 14 Uten å røpe for mye kan jeg tilstå at Riley står mitt hjerte nær. 1352 Det er Kolsås derfor link til en annen server hvor alt om Riley er samlet. Web ansvarlig D. Jarnøy : blfblf@online.no 7 Norsk Britisk Bilhistorisk Tidsskrift

Kort historikk om bilmerket Bristol Bristol-merket har alltid hatt et misunnelsesverdig renommé som en bil med vakkert design, produsert av de beste materialene uten hensyn til kostnader. Denne filosofien stammer fra produksjonen av fly og flymotorer som det opprinnelige selskapet - etablert i 1910 og fra 1920 kjent som Bristol Aeroplane Company - var berømt for. Selskapet I løpet av to verdenskriger produserte selskapet et stort antall vellykkede fly, bl.a. Brisfit (forkortelse for Bristol Fighter). Bristol Blenheim (bildet til venstre) ble introdusert til Royal Airforce tjeneste i 1937 og den ett år yngre søstermodellen Bristol Beaufighter ble introdusert til RAF tjeneste i 1938. Når det gjelder flymotorer overtok selskapet stjernemotoren Jupiter, konstruert av Fedden, da de kjøpte Cosmos Engineering i 1921, og basert på denne motoren produserte de en rekke strålende motorer, bl.a. Pegasus, Mercury og den kraftige Centaurus. Olympus ble utviklet senere og var opprinnelig laget for bombeflyet Vulcan Bomber. Motoren ble senere utstyrt med en etterbrenner og ble mye brukt som motor i Concorde ved flere overlydshastigheter, mens Marine-versjonen er montert i mang av krigsskipene til den engelske marinen. Ett av flyene til Bristol Aircraft med det mest uvanlige utseendet som allikevel var svært effektivt var Bristol Freighter. Det var opprinnelig utviklet som et transportfly til militært utstyr for det britiske flydepartementet og hadde kodenavnet Type 170. Flyet konkurrerte med Blackburn Beverley, som var utviklet i henhold til de samme kriteriene, og som ble foretrukket av Royal Air Force. Ikke desto mindre viste Type 170 seg å være ekstremt pålitelig og ble tatt i bruk i mange land, og ble således en verdifull eksportør av design som tjente inn mye utenlandsk valuta. Royal New 8

Zealand Air Force foretrakk denne flytypen som transportfly. Dette bildet viser det eneste kjente, gjenværende sivile flyet som fortsatt er i drift og som nå tjener til oppholdet i Canada der det gjennomfører 8 lasteturer daglig og således tilbyr en pålitelig lokal tjeneste for et gruveselskap i Yukon-territoriet. Disse tidlige transportørene av Guppy-type fikk også forlenget liv i sivil luftfart, bl.a. brukte Silver City Airways dem til å transportere gods eller biler med passasjerer fra sørkysten av England til Frankrike med fast, toveis skytteltrafikk over kanalen. Slike fly sørget for rask godstransport over kanalen. Disse flyene var lønnsomme nok til å tilby en regelmessig transporttjeneste i mange år frem til slutten av 60-årene. Et annet bilde av denne rare fuglen som losser sitt Bristol gods kan sees på hjemmesiden til Type 406. Ved slutten av annen verdenskrig hadde Bristol, i liket med andre flyprodusenter og annen industri, et stort overskudd av kvalifisert arbeidskraft og måtte finne alternative produkter frem til det dukket opp et nytt marked for fly. Selskapet besluttet å prøve seg på markedet for kvalitetsbiler og skaffet seg rettighetene til BMWs førkrigsmodeller og -motorer som en del av krigserstatningen. I løpet av bemerkelsesverdig kort tid, ved å bygge på eksisterende design, ble den nye Car Division klar til å sette i gang med serieproduksjon. Høsten 1946 utførte biltidsskrifter kjøretester av Type 400 Saloon, en 2-liters Bristol. Denne satte nye standarder for motorytelse, lønnsomhet og komfort og fikk snart et imponerende renommé ved internasjonale bilarrangementer samt en respektabel andel av kvalitetsbilmarkedet. Dette skjedde til tross for de opprinnelige hindringene i form av kravet om at 50 % av produksjonen måtte eksporteres for at selskapet kunne få adgang til viktige råstoffer. Det ble foretatt organisasjonsmessige endringer, først i 1956 ved at bildivisjonen ble et heleid datterselskap, og senere i 1960 da selskapet ble reddet fra glemselens slør av Sir George White og Anthony Crook. Familien til Sir George hadde etablert British and Colonial Aeroplane Company i 1910 (omleggingen til 9

Bristol Aeroplane Company skjedde i 1920). Etter annen verdenskrig ble en rask fusjon foretatt som resulterte i British Aircraft Corporation. Da det kort tid etterpå ble slutt på produksjonen av Armstrong-Siddeley, besluttet Sir George at samme skjebne ikke skulle skje med det mye mindre selskapet Bristol Aeroplane Company (Car Division) Limited. I 1960 etablerte derfor Sir George White og Anthony Crook det nye selskapet Bristol Cars Limited og således fortsatte produksjonen av Bristol-biler i lokalene til Filton-komplekset nær Bristol. I 1966 ble selskapet omdannet fra aksjeselskap til ikke-børsnotert privateid selskap. Da Sir George White gikk av i 1973 overtok Anthony Crook andelen til Sir George og ble eneeier og administrerende direktør. Han gjorde selskapet om til aksjeselskap igjen og fortsatte som eneeier frem til midten av 1990-årene. I dag har selskapet nye ledelsespartnere, Mr. Crook er fremdeles ved roret og de fortsetter å produsere biler for å møte etterspørselen etter dagens svært populære modell. Bilene Modeller med Bristol-motorer Type 400 2-liters sedanmodell ble raskt fulgt av 401, som var basert på 402 kabriolet og 403 sedan. Av disse modellene var 400 en 4-seters sedan, mens 401 og 403 var 5- seters. I 1953 utførte Type 404 pionerarbeid med et karosseri som hadde fjernet alle spor av BMW. En hybrid ble også skapt på dette chassiset Type 404/X eller Arnolt Bristol, som ble bestilt av S.H. Wacky Arnolt i 1953. I 1955 kom Type 405 sedan og Type 405 kabriolet. Type 405 sedan var den eneste 4-dørs bilen med Bristol karosseri. 405 kabriolet var to-dørs med karosseri montert av E.D. Abbott fra Farnham. 10

Den endelige modellen med motor tegnet og bygget i Filton var Type 406, med den opprinnelige 2-litersmotoren utvidet til 2,2 liter. Produksjonen inkluderte 6 sedaner og en kupé som var montert på karosserier fra Zagato, den italienske karosserifabrikanten. Modeller med Chrysler-motor Alle senere Bristol-modeller ble utstyrt Chrysler V8-motorer med ulik kapasitet fra 5.130cc og oppover, sammen med Torqueflite automatgir. Produksjonen de siste femti årene har ikke vært veldig stor, men selv om selskapet er lite har de overlevd siden de fyller en nisje for kjennere som legger mer vekt på en fantastisk bil enn på pris. Modellene med Chrysler-motor startet med Type 407 i 1961, den ligner veldig på 406, bortsett fra motoren og girkassen. I 1964 ble denne fulgt av Type 408, som så ble fulgt av Type 409 to år senere, og i 1967 av Type 410. Så i 1970 kom Type 411, som den erfarne biljournalisten John Bolster kalte den raskeste skikkelige fireseters sportsbil. Men en motor på 6.277cc kapasitet og en maks. fart på 140 miles i timen satte den nye standarder for de som søker det ultimate i fart og komfort. Denne modellen skulle fortsette i fire nye serier, noe som var uvanlig for Bristol, og ble ikke erstattet av Type 412 før i 1975. Denne modellen var et vendepunkt når det gjaldt utvendig utseende, og dens kabrioletkarosseri skulle utvikles til to nye versjoner i den andre serien. Den amerikanske eksportmodellen ble kalt 412 USA og serie 3-versjonen av den engelske modellen ble kalt Bristol Beaufighter. En annen variant som ble gitt et berømt flynavn og som nå er like sjelden er Bristol Beaufort. Den var basert på Beaufighter interiør men utstyrt med elektrisk tak, uten rullebur og med mange modifiseringer av karosseriet. 11

Et vanlig spørsmål er hvorfor ble Bristol-modellen som fulgte etter Type 411 kalt Type 603? Svaret er at modellen ble introdusert i det 603. året etter at byen Bristol hadde fått sitt kongelig byprivilegium som ga dem den unike æren av å være eget fylke. Men overtro spilte sikkert ingen liten rolle i det å unngå lansering av en Type 413! Type 603 ble lansert i 1976 og var en bil mer basert på gammel tradisjon en fantastisk 4-seter som oppfyller Bristol-kravene til en bil som kan ta fire personer som er 6 fot høye, med nok bagasje for en 2 ukers tur! Det er kanskje typisk for selskapet at akkurat når andre produsenter sluttet å bruke navn på bilmodellene og begynte med tall så valgte Bristol Cars Ltd. å droppe tall til fordel for navn til minne om flyene som tidligere ble produsert av Bristol Aeroplane Company. Således har vi sett at Type 603 s2 bli utviklet til Bristol Britannia, en vakkert proporsjonert sedan, og dens kraftigere partner Bristol Brigand, som ligner utseendemessig men som er utstyrt med turbomotor. I 1994 ble Type 603 s4 eller Bristol Blenheim lansert og skulle fortsette i produksjon frem til slutten av 1997. I januar 1998 ble Bristol Blenheim 2 presentert, dette var den siste varianten av Type 603 s4 og laget helt i tråd med kundenes spesifikasjoner. Den var ikke lenger utstyrt med Rotomaster Turbo, men hadde i stedet et datastyrt direkte bensininnsprøytingssystem til den spesialutviklede Chrysler 5,9 liters V8-motoren, med programvare som kunne oppgraderes til å produsere enda mer kraft skulle det trengs. Det ble gjort mange forandringer på den bakre delen av karosseriet som ble fikk helt nytt design. I november 1999 ble Bristol Blenheim 3 presentert, den viste en videre utvikling av bilens aerodynamikk, bl.a. et helt nytt frontparti, som omfattet et smart utformet bæreplan i grillåpningen. Det var også mange andre endringer, bl.a. nye frontlys. 12

Utviklingen i senere tid I november 1999 kom også nyheten om en ny bil Bristol Project Fighter. Fighter er den første Bristol 2-seter på mer enn 20 år og ble bygget med et helt ingeniørpreget design. Den skulle ha en nøytral aerodynamisk effekt og en toppfart på mer enn 200 miles pr. time som skulle oppnås enten med en 6-girs manuell girkasse (en nyvinning etter mer enn 40 års produksjon av Bristol) eller en 4-girs automatgirkasse (som ikke hadde blitt tilbudt før). V10 Motoren er laget i en helt ny legering med 8 liters slagvolum, oppgradert av Bristol. Opphenget er utviklet for bilrace, og et kombinert stålchassis og karbonfiber/legeringskarosseri er designet for å skape et skrog med innebygde dører som åpner oppover, både for å unngå skader fra høye fortauskanter, og for å gi et sterkere og stivere karosseri som er essensielt for en bil som kan klare så høye hastigheter. I 2006 ble den turbodrevne Fighter T annonsert av Bristol Cars og interessen fra pressen var enestående. Det var ikke så rart siden dette skulle bli den kraftigste bilen produsert hittil, og den raskeste bilen i verden med formontert motor. Før den offisielle lanseringen av standardmodellen Bristol Fighter ble en annen bil annonsert og lansert umiddelbart. Den er basert på Bristol Bullet (et navn som er innført av fabrikken), som egentlig er et 405-stil kabrioletkarosseri med noe større finner på toppen av bakskjermene. Modellen ble opprinnelig brukt fra slutten av 1950-årene som et muldyr eller testbil for nye girkasser og motorer som ble planlagt brukt for 406 og 407. Den ble anvendt for å teste mange varianter fram til 1970-årene, da den ble lagt til side i noen år. Den ble senere testet med understellet til Bristol Blenheim, og ved starten av utviklingen av Bristol Fighter. Til å begynne med ble den sett på som altfor spartansk, avantgarde og grov i motorytelsen til å tilbys til selskapets klientell. Men, etter som tiden gikk ble det et mer positivt syn på bilen, siden en rekke andre produsenter hadde brukt samme fremgangsmåte. Selskapet bestemte seg endelig for å lansere en svært begrenset produksjon av denne versjonen som offisielt ble gitt det nye navnet Blenheim Speedster på slutten av 2002. 13

Den var virkelig spartansk, men ikke når det gjaldt romslighet, for det var en relativt stor 2-seters sportsbil. Som vanlig er i Bristol-biler har den skreddersydde seter i høykvalitetslær. Det er en sportsbil med stor ytelsesevne, utstyrt med den nyeste Blenheim 3 girkassen og sportsmotorpakke med tilhørende oppheng, hjul og bremsesystem. Bensinkapasiteten er utvidet til 30 UK gallons, tilført fra to bensintanker i bakskjermene. Den har en lav, buet frontrute. Slik fortsetter historien om Bristol Cars Company, en av de siste gjenværende britisk eide bilfabrikker som fortsetter å levere biler til nisjemarkedet sitt, og som ser stolt frem til å forsette med det inn mot det tredje millenniet. Bilrace Dette var alt om standardproduksjonsmodellene, men det blir ofte glemt at dette selskapet også produserte Type 450 racerbil. Disse modellene konkurrerte som Factory Team Cars i årene 1953, 1954 og 1955 i Le Mans 24-timers race og også i Rheims 12-timers race. Karosseriet var en lukket kupé i 1953/54 og en åpen 2- seter i 1995. Med et chassis bygget på G type E.R.A. og etter en dårlig start i 1953, ble bil og motor utviklet til et helhetlig design som var både raskt og svært pålitelig. Den vant klassen sin i Le Mans-løpet i 1954 samt lagprisen. Året etter vant den ikke bare sin klasse men også prisen for 2-liters Teamet. Den gjorde det også godt i Rheims i 1953/54. Etter den forferdelige Levegh-kollisjonen i Le Mans i 1955 trakk selskapet seg tilbake fra bilrace, etter å ha høstet mye verdifull erfaring i utvikling av både motor og chassis. På denne tiden ble Bristol-motorer og girkasser fortsatt installert som standard og også brukt til bilrace av merker som AC, Cooper, Frazer-Nash, Kieft, Lister, Lotus, Tojeiro og Warrior. Frazer-Nash hadde stor suksess i bilrace og Cooper, Lister og Lotus gjorde det stort i mer spesialiserte baneløp. Enten det er snakk om en 2-liters eller 2,2 liters Bristol eller en av modellene med Chryslermotor så er Bristol-biler kjent for kvalitet og motorytelse. Det er stabil etterspørsel fra erfarne sjåfører som foretrekker å kjøpe en god modell, selv om de tidligere modellene kan ses på som utgamle med nåtidens øyne. Sjåførene vet at de vil få mange år med eventyrlig kjøreopplevelse, moderate driftsutgifter samt gleden av å eie en ekte fullblods bil. Oversatt av Norsk Britisk Bilhistorisk forening 14 http://www.boc.net/history.html

Kriminaletterforsker Lynley The Inspector Lynley Mysteries er en serie på BBC om kriminaletterforsker Thomas Tommy Lynley fra Scotland Yard. Lynley er også den 8. Greven av Asherton. Alle episodene fra den første serien og to fra den tredje er basert på romaner av den amerikanske forfatteren Elizabeth George. Senere episoder er originale historier for TV basert på hennes rolleskikkelser. Det første programmet ble sendt 12. mars 2001 med musikk av Debbie Wiseman. I august 2007 annonserte BBC at de ikke ønsket å lage flere episoder av The Inspector Lynley Mysteries. Tilhengere av serien har nå satt i gang en kampanje for å redde serien, med en skriftlig anmodning og ved å kontakte BBC. I den første episoden kjører Lynley en Peugeot 607, men i de senere tidlige episodene bruker Lynley en Jensen Interceptor. I de senere episodene kjører han en Bristol 410. 15

16

17

18

19

20

Riley i Norge Av Dag Jarnøy Det er i dag bare én Riley Pathfinder i Norge, den er blitt totalrestaurert av Per Haaversen i Kristiansand i løpet av de siste årene. Fra bildene er det tydelig å se at han har gjort en veldig god jobb. Bilen ble først solgt til Horten Verft i 1955. Bilen har LHD, chassisnummeret er MAE332949 og motornummeret er 2989. Bilen var registrert frem til 1975, så ble den oppbevart på en låve frem til Per Haaversen ble eier og startet renoveringen i 2001. Bilen er nå i svært god stand. Såvidt vi vet er det bare blitt solgt 7 Riley Pathfinders i Norge og dette er den eneste som har overlevd. Kort historikk om Armstrong Siddeley Sapphire og Star Sapphire (1953 1959) En helt ny modell en 3,4 liters Sapphire sedan ble introdusert i slutten av 1952 for salg i 1953. Bilen hadde avansert design med halvkuleformede forbrenningskamre og startytelse på 120bhp, som utviklet seg først til 125bhp og så til 150bhp med valgfri dobbelt forgasser. Den dobbelte forgasseren til Sapphire presterte en ordentlig 100mph. Bilen ble introdusert med valg av automatisk eller syncromesh girkasse. Den ble senere lansert med automatgir versjon (Rolls Royce firegirs) ved lanseringen av Mark II i 1954. De mindre 234 og 236 Sapphire modellene ble lansert i 1956 som erstatning for de innstilte 16/18HP bilene. 234 Sapphire hadde en avansert 4-sylinders versjon av Sapphire-motoren som utviklet 120bhp og ga fantastisk motorytelse. 236 Sapphire hadde en omarbeidet versjon av 18HP-motoren som utviklet 85bhp. En 4-girs syncromesh girkasse var standard på begge modellene med mulighet for et Laycock de Normanville overgir. Mange 236 Sapphirebiler ble utstyrt med Manumatic clutch. 21

Dessverre var ikke disse bilene så populære, det skyldtes hovedsakelig det uvanlige karosseriet (på den tiden), og produksjonen sluttet i 1958. Star Sapphire Det er et tankekors at den beste og vakreste av alle Armstrong-Siddeley sedanene også var den siste bilen de produserte noensinne. I Storbritannia ble markedet for store, mellomklasse biler i økende grad dominert av Jaguar, og selv om Sapphire og Star Sapphire hadde fine motorer og attraktivt design kunne de ikke konkurrere på pris. Denne modellen hadde separat understellramme og fortsatte med førvalgstransmisjonen som merket var kjent for, men det var to andre store innovasjoner. Den ene var at Armstrong-Siddeley valgte å montere sine egne smarte nye firedørs karosserier, og den andre var at de tegnet en ny sekssylinders motor med delvis kuleformede forbrenningsrom og kompleks ventilmekanisme. Sapphire av 1953, som opprinnelig hadde en 125bhp/3,4 liter sekssylinders motor kunne gå raskere enn 90mph og ble tilbudt for salg til 1.728, planen var å kapre salg i markedssegmentet til Jaguar Mk VII. Med dens staselige radiatorkappe og emblem og elegante firedørs styling var den en fin doning. Og med 150bhp-motoren som også ble tilbudt kunne den akkurat klare den magiske 100mph-grensen. 22

Men allerede fra lansering sto Sapphire overfor en formidabel konkurranse, ikke bare fra Jaguar, men også Alvis og Daimler. Bedre tilgjengelighet, lavere priser og litt større motorytelse ville ha hjulpet, men Armstrong-Siddeleys fabrikk i Coventry var ikke laget for masseproduksjon og Sapphire ble en ganske eksklusiv bil. En svær limousinversjon ble snart tilbudt for salg, men det var den svært forbedrede Star Sapphire, bygget i årene 1958-1960 som var stjernen i produksjonsserien. Den lignet på den opprinnelige bilen men var ikke identisk, og hadde en 165 bhp / 4-liters versjon av motoren, et Borg Warner automatgir, servostyring og skivebremser på fronthjulene, alt samlet i en attraktiv innpakning. Prisen på denne velutstyrte bilen hadde dessverre skutt i været til 2.646 som var for dyrt til å fremme stort salg, og selv om det var en pen, velutstyrt og førsteklasses sedan, gikk etterspørselen ned. I mellomtiden hadde Rootes kopiert motoren til en ny Humber Super Snipe, som gjenytelse for at Armstrong-Siddeley skulle få bygge Sunbeam Alpine sportsbiler. I 1960 bestemte Armstrong-Siddeley seg for å satse på å produsere flymotorer og trakk seg helt ut av bilproduksjon. Det ble bygget 8.568 biler av Sapphire-typen i perioden 1953-1960. 1958 Amstrong Siddeley Star Sapphire Akselavstand 2896 mm. 114 tommer Sporvidde foran 1470 mm. 57,9 tommer Bak 1460 mm. 57,5 tommer Lengde 4930 mm. 194,1 tommer Bredde 1880 mm. 74 tommer Høyde 1575 mm. 62 tommer Bakkeklaring 216 mm. 8,5 tommer Vekt i kjøreklar stand 1778 kg 3920 pund Drivstoffkapasitet 72,7 liter 16 UK gallons Type OHV 12 ventiler 2 ventiler pr. sylinder 23

Boring og slaglengde 97 x 90mm 3.82 x 3.54 tommer Boring/slaglengde forhold 1,08 Slagvolum 3990cc (243.485 kubikktommer) Enhetskapasitet 666cc / sylinder Kompresjonsforhold 7,50 : 1 Drivstoffsystem 2 Ze carbs Innsuging Normal Maks. ytelse (netto) 147 PS (145,0 bhp (108,1 kw)@4250rpm Maks. dreiemoment (netto) 312,0 Nm (230 lbft)(31,8 kgm)@2000rpm Kjølemiddel Vann Spesifisert ytelse 36,3 pbh/liter Spesifisert dreiemoment 78,2 Nm/liter 0-50 mph (80 km/t) 11,3 sek. Toppfart 160 km/t Kraft/vekt-forhold 81,55 bhp/tonn Karosseri Motorplassering Foran Motorstilling Langsgående Styring tannstang-styring Svinger styrehjulene fra ytterstilling til ytterstilling 3,800 Svingdiameter 11,6 m Oppheng foran I.W.CS. bak LA.SE. Bremser foran/bak Di/Di-S Transmisjon 3A Drift Bakhjulsdrift Høygir forhold 1,00 Differensialforhold 3,77 24

Morris Marina Australia. Av Jan-Ivar Sørensen Tenkte jeg skulle skrive noen raske ord vedrørende min siste Marina, som en del av dere så på Biri. Som noen vet er jeg en die-hard BL-entusiast med spesiell forkjærlighet for folkebilen Morris Marina. Etter å ha samlet på meg en del forskjellige varianter begynte jeg å gå tom for modeller/typer så blikket ble rettet ut over landets grenser. Siden de første bilene kom i ordinært salg her på berget tidlig i 1972 har vi vært avspist med modellene 2 dørs coupe, 4 dørs sedan og stasjonsvogn. Motoralternativene har vært 1300/1800/1700 og girkassene manuell eller auto. Siste offisielle import skjedde i 1979, selv om det var noen få eksemplarer som ble tatt inn på bestilling/registrert så sent som 1980. Jeg skal hoppe raskt over merkehistorie/varianter m.v. og bare raskt nevne at Marinaen ble produsert både som varebil og pickup, og i tillegg kom karroseribyggere som Torcars/Mumford med convertible og campingbil og Morrison med iskrembil. Ser man enda lengre ut i verden hadde Canada/USA sine egne varianter mht. bla støtfangere, smog-rensing og en rekke andre mindre detaljer som skiller dem fra sine europeiske brødre og søstere. New Zealand og Sør-Afrika har fargekombinasjoner/interiørdetaljer som ikke eksisterer i Europa og Amerika, men det som etter hvert fanget mun samler-interesse var bilene som ble bygd av BL Australia Den Australske BMC / BL historien starter under andre verdenskrig når Lord Nuffield, som flere ganger reiste til Australia mente at det var potensial for BMC til å ekspandere inn i dette markedet. Fra mars 1950 til mars 1975 hadde BMC/Leyland egen fabrikk i Australia. Til å begynne med var det CKD (completely knocked down) sett, eller byggesett i 25

kasser som ble montert. Sendere ble det hele produksjonslinjer for ulike modeller med tilpassninger eller egenutviklede løsninger for det Australske markedet. Det mest kjente BL-produktet fra Australia er nok Leyland P76, men dette var bare en (og den suste) i en lang rekke modeller, Noen av dem bare forsterket for røffere veiforhold enn i Europa, andre var utviklet lokalt med bakgrunn i den opprinnelige modellen fra England og andre var helt og holdent produsert for det australske markedet og tilpasset australske krav. Bilen jeg jaktet på var naturlig nok Marina en Ikke helt enkelt siden den kun ble produsert fra 1972- mars 1975. På toppen av det hele ville jeg ha en bil med den store sekssylinderede motoren og i så god stand som mulig. Etter å ha vært på utkikk etpar år der de få tilbudene enten hadde vært 4 sylinderutgaver og/eller dårlige 6 sylindere får jeg imidlertid et tips fra Adrian i Leyland P76 Owners Club Queensland MANGE TAKK Adrian! 26

Tipset førte til Leo Bond, bosatt ikke langt fra Melbourne. Leo Bond viste seg å være en eldre gentleman med sans for gamle biler. Imidlertid ville han og kona nå selge konebilen da hans kone ikke lenger brukte den. Konebilen i denne sammenheng var en 1974 Leyland Marina 6. Ut fra bilder og samtaler med Leo fant jeg fort ut at dette var bilen jeg var på jakt etter. En bil som kun var brukt lokalt, stått i garasje slik at ikke solen ødela interiøret og vært eid og vedlikeholdt av en entusiast. Når motoren var den etterlengtede 6 sylinderede varianten, selgeren genuin og bilen så meget bra og original ut var jeg solgt og en handel ble det. Fraktkostnader m.v. var i all hovedsak alt kartlagt - som sagt hadde jeg alt lett en stund-. Ironisk nok var det billigere å engasjere det norske rederiet via agent i Australia enn å booke plass direkte hos rederiet her i Norge!!! Etter et par måneders båtfrakt med mellomlagring i Bremerhaven kom bilen til Drammen en dag i august. Så da var det bare å ta fri fra jobben, samle sammen nødvendig redskap for bilfrakt og møte opp. Har etter hvert lært å ikke skru opp forventningene etter kjøp av biler basert utelukkende på bilder og selgers fagre beskrivelser. Vel fremme på tollkaia i Drammen oppdaget jeg fort den lille marinaen inneklemt mellom flere store Mustanger, Camaroer og andre muskelbiler som ventet på toll- og avgift. En rask overfladisk undersøkelse viste imidlertid at her var det ingenting å frykte med hensyn til bilens tilstand. Denne bilen var minst like god som bildene viste. Så etter å ha betalt for bilhavnenes håndtering samt moms ble bilen lastet opp og ferden hjem for en nærmere undersøkelse kunne begynne. Vel hjemme begynte studiene av bilen. Denne bilen var virkelig bra, og i tillegg hadde Leo Bond fikset en del småmangler som var på bilen da jeg kjøpte den. En STOR takk til deg Leo. Eneste jeg trengte å gjøre før en optimistisk tur til biltilsynet var å skifte til venstre-kjørings lykter. 27

Biltilsynet ga til slutt klarsignal for registrering etter en strafferunde siden de/jeg ikke hadde noen offisiell dokumentasjon på bilens totalvekt. De ville heller ikke bruke typegodkjenningen på de norske variantene. Igjen må jeg få takke Marinaentusiaster fra Down-under da det denne gang var Graham fra Brisbane som kom til unnsetning med oversikt over de aktuelle dataene. Så litt til selve bilen. Største og tydeligste forskjellen er motoren. En motor kun produsert for Australia videreutviklet på E-seriens 1750 motor der det er lagt til 2 ekstra sylindere. Støpeskjøten som forlenger ventildekselet er svært tydelig. Motoren er på 2621 ccm og 110 BHP. Utvendig er det ved første øyekast hovedsakelig grill og hjulkapsler som skiller bilen fra sine europeiske varianter. Går man bilen litt etter i sømmene er jeg forbauset hvor mye som EGENTLIG er forskjellig. Jeg har telt opp massevis av detaljer som er forskjellig og det FØR jeg har begynt å skru på bilen. Faktisk så utlover jeg en halvliter på neste treff til alle som kan finne flere deler som er lik enn det jeg kan finne som er forskjellig i forhold til de europeiske bilene. Planer fremover er å flekklakkere litt på undersiden bilen har aldri vært rustbehandlet og her og der har lakken blitt slått vekk av steinsprut. Dette kan det være fornuftig å få dekket til nå som den skal leve i noe kaldere/våtere omgivelser. Dersom planer, familie og budsjett tillater det hadde det vært morsomt å ta den til et marinatreff i England i 2008. På den annen side har jeg egentlig turplaner med en annen marina klare for 2008. Vi får se hva det blir til, og kanskje blir det en liten historie til om det etter hvert. 28

Importør Sontum var et firma som solgte biler. Det lå i Grensen 5-7 i Oslo og importerte blant annet Riley. I 1954 var det kun annonsering for Wolsley 444, Morris Minor og MG Magnette 1 1/2 sedan. Annonsen under er fra 1948 i bladet Motorliv utgitt av KNA.. 29

30

31

BLAD I POSTABONNEMENT Returadresse: Roar Snedkerud Riskegrenda 14 1352 Kolsås Norsk Britisk Bilhistorisk Tidsskrift Organ for Norsk Britisk Bilhistorisk Forening