Nyhetsbrev nr. 17/2008 Fredag 2. mai

Nyhetsbrev nr. 17/2008 Fredag 2. mai 1. Forskrift mot sosial dumping bør videreføres 2. LO til felts mot anbud i fergedriften 3. Vil kreve miljødokumentasjon ved byggkjøp 4. Braut reglane, hadde ikkje god nok grunngjeving 5. Strakstiltak for å sikre at reglene følges 6. Trugar med å forlate den offentlege marknaden 7. Innskjerping, HSH-advarsel og e-handel Fornyings- og administrasjonsstatsråd Heidi Grande Røys Forskrift mot sosial dumping bør videreføres - Jeg mener fortsatt at den norske forskriften som skal motvirke sosial dumping er et viktig og egnet virkemiddel som bør videreføres, konstaterer fornyings- og administrasjonsstatsråd Heidi Grande Røys i et skriftlig svar til et spørsmål i Stortinget. Bakgrunnen er en dom i en tysk sak i EF-domstolen som har ført til at bl.a. NHO mener at den nevnte forskriften kan være ulovlig og bør trekkes tilbake. Statsråden pekte i sitt svar på at faktum i dommen på flere punkter skiller seg fra forholdene i Norge, og at Tyskland og Norge har forskjellige virkemidler for å bekjempe sosial dumping. Det var Høyres Torbjørn Hansen som stilte spørsmålet til fornyingsstatsråd Heidi Grande Røys. Bakgrunnen for spørsmålet er avgjørelsen fra EF-domstolen i den såkalte Rüffertsaken. I dommen kom EF-domstolen til at en lov gitt av den tyske delstaten Niedersachsen strider mot EF-traktaten artikkel 49 om den frie bevegelighet av tjenester og utsendingsdirektivet 96/71/EF. NHO har skrevet brev til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, der organisasjonen gir uttrykk for at dommens begrunnelse viser at den norske forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ikke er forenlig med EØS-retten. Med utgangspunkt i EF-domstolens dom mener NHO at departementet må trekke forskriften. Forskjellige forhold I sitt svar på spørsmålet i Stortinget understreker statsråden at det er flere spørsmål som ikke blir behandlet i denne dommen, og at faktum i dommen på flere punkter skiller seg fra forholdene i Norge. - Eksempelvis ble endringen i lov om offentlige anskaffelser og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser gitt for å gjennomføre ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter, påpekte hun. Tyskland har ikke ratifisert

ILO-konvensjonen. EF-domstolen måtte dermed ikke ta stilling til forholdet mellom ILOkonvensjonen og EF-traktaten. Fordi Norge i motsetning til Tyskland, er forpliktet av ILOkonvensjon nr. 94 kan ikke resultatet i dommen uten videre overføres til Norge. Grande Røys minnet i sitt svar også om at Tyskland og Norge har forskjellige virkemidler for å bekjempe sosial dumping: Ulikheter på lønnsområdet - Når det gjelder lønn, har Tyskland implementert utsendingsdirektivet ved en lov som åpner for allmenngjøring av tariffavtalene i byggesektoren. Dette innebærer at minstelønnen i den landsomfattende avtalen for denne sektoren gjelder som nasjonal minstelønn, fremholdt statsråden. EF-domstolen kom til at lovfesting av kontraktskravet til tarifflønn i delstaten Niedersachsen ikke var korrekt implementering av utsendingsdirektivet, særlig ikke når dette kom i tillegg til den allmenngjorte tariffavtalen. Etter den norske forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, er det i Norge lønnsnivået i allmenngjøringsforskrifter som vil bli lagt til grunn for hvilket lønnsnivå som kan kreves, der det gjelder slike. I Norge innebærer altså ikke forskriften et tillegg til et allerede fastsatt lønnsnivå, på områder hvor det finnes. Fornyingsministeren kommenterte også spørsmålet om hvorfor ikrafttredelse av forskriften ikke ble utsatt i påvente av avsigelse av den ventede dommen: - Regjeringen var kjent med at EF-domstolen hadde denne saken til behandling, fortsatte hun. Domstolens generaladvokat hadde avgitt uttalelse da proposisjonen ble fremmet, og generaladvokaten konkluderte med at den tyske delstatsloven burde anses å være i tråd med EF-retten. Regjeringen anså ikke at saken ga grunn til å vente med å regelfeste tiltaket mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår ved leveranser til det offentlige i Norge. LO til felts mot anbud i fergedriften LO tordner mot bruk av konkurranseutsetting i kollektiv persontransport. I sin uttalelse til forslaget til Nasjonal Transportplan for 2010-2019 (NTP) angriper LO måten konkurranseutsettingen gjennomføres i riksvegfergedriften. LO tar sterkt avstand fra at bemanningsreduksjoner og svekkede lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte skal brukes som konkurransefortrinn, heter det, og man advarer mot utviklingen mot monopoldannelser på tilbydersiden. Får den fortsette, kan man ikke vente statlige besparelser som følge av anbud i riksveifergedriften. - Det forutsettes i anbudsdokumentene at rederiene skal ha en effektiviseringsgevinst som skal være nært knyttet opp til bemanningen om bord i ferjene, skriver LO. En slik effektiviseringsgevinst vil bare kunne oppnås ved ytterligere reduksjon i bemanningen, og/eller ved endring av arbeidsordninger for mannskapet. Redusert sikkerhet LO tar sterkt avstand fra at bemanningsreduksjoner og svekkede lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte skal brukes som konkurransefortrinn. LO frykter at en ytterligere reduksjon i bemanningen og endrede arbeidsordninger vil føre til redusert sikkerhet for passasjerer, last og mannskap. Side 2

- Samtidig som myndighetene ved Statens Vegvesen konkurranseutsetter riksveifergedriften, gir de fra seg styring med materiellet (fergene), fremholder LO i sin uttalelse. LO viser til at denne manglende mulighet for offentlig styring og dirigering av riksveifergene har medført at ferger har blitt lagt i opplag til tross for store behov for ferger i andre geografiske områder. Dette vil på sikt også medføre at transportselskapenes prising av fergetjenester økes. I tillegg ser man en utvikling mot monopollignende tilstander på tilbydersiden, med store fusjoner av og samarbeidserklæringer mellom transportselskapene, alt med formål å redusere konkurransen. Sett i lys av denne utviklingen kan det i fremtiden ikke ventes statlige besparelser som følge av anbud i riksveifergedriften. Trusler og press LO understreker at det registreres den samme usikkerhet og frustrasjon blant de ansatte i riksvegfergedriften, som for ansatte i landbasert kollektivtransport i forbindelse med anbud. Det er spesielt mangel på stillingsvern ved endring av operatør i riksvegsamband som skaper usikkerhet og frustrasjon, i tillegg til at de utsettes for trusler, og i beste fall, et utilbørlig press for å få nedbemanne fergene som et middel for å vinne anbud. LO presiserer derfor at det er viktig at reglene for virksomhetsoverdragelse ved bruk av anbud umiddelbart kommer på plass. - Som et alternativ til en videre konkurranseutsetting, peker LO på mulighetene som myndighetene har til å inngå langsiktige kontrakter (kjøpskontrakter over flere år). LO mener at slike kontrakter er alt for lite utprøvd, og vil sterkt anbefale myndighetene å gå videre med utvikling av slike kontrakter, fremfor en ytterligere konkurranseutsetting med bruk av anbud. Vil kreve miljødokumentasjon ved byggkjøp Statsbygg innskjerper nå sine innkjøpsrutiner og vil kreve standardisert miljødokumentasjon for de bygningsproduktene som skal kjøpes inn. Statsbygg vil blant annet etterspørre Environmental Product Declaration (EPD) for produkter, som er en ISO-standard for miljødeklarasjon. Det nye regjeringsbygget som nå prosjekteres, er ett eksempel der disse kravene kommer inn med full tyngde. Statsbygg er med i styret til stiftelsen som administrerer EPD-arbeidet i Norge, og ønsker å være en pådriver for at produsenter anskaffer slik pålitelig og grundig miljødeklarasjon. Myndigheter og marked stiller stadig strengere krav om miljøvennlige materialer og løsninger, og som en betydelig byggherre ønsker Statsbygg å ta hensyn til dette. For å kunne etterfølge lover, forskrifter og forventninger må Statsbygg ha en dokumentasjon på innholdet som benyttes. Det er byggherren som sitter med ansvaret for bygningsproduktenes egenskaper. Siden også arkitekt eller entreprenør velger bygningsprodukter til et bygg, legger Statsbygg stor vekt på å samarbeide med og bevisstgjøre arkitekter og entreprenører på miljøutfordringene. Side 3

Miljø teller I et intervju som er publisert på Statsbyggs nettsider, uttaler avdelingsdirektør Bjørne Grimsrud: - Ved å begynne å kreve EPD får vi en dokumentert oversikt over hvert enkelt produkts energibruk og forurensning ved produksjon, og lettere kunne gjøre kvalifiserte valg. Disse egenskapene må selvsagt ses i sammenheng med produktets øvrige egenskaper som styrke, levetid, isolasjonsegenskaper med mer. Men uten etterrettelig miljødokumentasjon, blir miljøegenskapene ofte oversett, eller offer for ukvalifisert synsing. I en byggesak er det som regel stramme tidsrammer, og det er en stor fordel dersom arkitekter og entreprenører starter i god tid med å skaffe seg miljødokumentasjon på de produkter de oftest benytter. - En slik oversikt kan være en konkurransefordel når man skal utføre arbeid for Statsbygg, og vi kommer til å ha mye mer fokus på dette i tiden framover, sier Grimsrud. Viktig med EPD - Vi er klar over at det er veldig få bygningsprodukter i dag som har en EPD. Det har til nå vært forholdsvis kostbart og tidkrevende for en produsent å skaffe slik miljødokumentasjon. Men i følge ISO-standarden for EPD, kan produsenten selv gjøre mye av jobben med å fremskaffe data, sier Grimsrud. - Vi tror uansett at det er viktig for produksjonsbedriftene å merke at kjøper er interessert i slik miljødokumentasjon, og at Statsbygg kan bidra positivt til at flere produsenter nå utarbeider EPD for sine produkter. Vi tror at produsentene kun kan se det som positivt at nøytral miljødokumentasjon kommer på bordet og at det blir slutt på subjektive vurderinger av hvilke produkter som er miljøvennlige eller ei, avslutter Grimsrud. Braut reglane, hadde ikkje god nok grunngjeving Når ein leverandør bed om ei nærare grunngjeving for kontrakttildelinga, må oppdragsgjevaren leggje stor vekt på å gje utfyllande svar. På grunnlag av dette svaret er det meininga at tapande leverandørar skal kunne sjå om alt har gått rett for seg eller ikkje. I ei kontrakttildeling svara det statlege vegstellet og eit bompengeselskap annleis enn det som gjekk fram av evalueringsrapporten deira. Dette slo KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) ned på den nærare grunngjevinga var ikkje utfyllande nok, og då er reglane brote! KOFA-saka (sak 2008/21) denne gongen gjaldt ei open tilbodstevling for å gjere avtale om kjøp av ymse driftstenester. Det var det statlege vegstellet som stod for gjennomføringa av tevlinga på vegner av sju bompengeselskap. Kontrakttildelinga i Kristiansand gjekk ikkje heilt etter oppskrifta, då ein av dei leverandørane som ikkje fekk kontrakt, sende inn ei klage. Det meste i klaga vann ikkje fram i klagenemnda, men på eitt punkt var oppdragsgjevarane (vegstellet og Nye Kristiansand Bompengeselskap AS) ikkje gode nok. Når ein oppdragsgjevar kjem med grunngjeving for tildelinga, må han vere nøye. Oppdragsgjevarane i bompenge-saka hadde ikkje med alt, og då slo nemnda fast at her var det eit regelbrot. Side 4

Motstridande Ved tildeling av kontrakt var eitt av kriteria kvalitet, der den valde leverandøren og han som klaga, vart vekta temmeleg likt. Oppdragsgjevaren fortalde KOFA at dei to stod heilt likt på fire av fem delpunkt. Berre på delpunktet netto inntjening fekk den leverandøren som vart vald, høgare poengsum enn klagaren. Dette stod òg i evalueringsrapporten som oppdragsgjevaren hadde laga. Men så, i eit brev til den leverandøren som ikkje fekk kontrakt, skriv oppdragsgjevaren at dei to leverandørane stod likt på alle elementa under hovudkriteriet Kvalitet. Det vart ikkje sagt noko om at den utvalde hadde fått betre poengsum på eitt av delpunkta, nemleg netto inntjening, slik det gjekk fram av evalueringsrapporten. Ikkje god nok grunngjeving Klagenemnda konstaterer då at det såleis ikkje var mogeleg for klagaren å sjå kvifor tilbodet hans hadde fått lågare poengsum enn tilbodet frå den leverandøren som fekk kontrakten. Oppdragsgjevaren har med dette ikkje gjeve ei tilfredsstillande nærare grunngjeving, slår nemnda fast. Oppdragsgjevaren slepp unna på dei andre ankepunkta frå klagaren, men KOFA er ikkje heilt nøgd. Mellom anna skriv klagenemnda at det i tevlingsunderlaget var eit delkriterium som heitte Forhold som tilrettelegges for å forhindre tap (inkassorutiner inkludert). Dette skulle vere eit delkriterium under hovudkriteriet Kvalitet. Andre stader i tevlingsunderlaget er det same kriteriet nemnt som Netto inntjening. Nemnda peikar på at dei ulike nemningane på dette delkriteriet er uheldig, og at det ha vore uklart for han som klaga, kva oppdragsgjevaren eigentleg har vurdert under dette kriteriet. Strakstiltak for å sikre at reglene følges I Olje- og energidepartementet iverksettes det nå strakstiltak for å skjerpe interne rutiner når det gjelder innkjøp. Kapasitet og kompetanse skal styrkes, likeledes kvalitetsikring av prosessen for å sikre at konkurransekravene oppfylles, at anskaffelsesprotokoller føres og at nødvendig dokumentasjon foreligger. Disse strakstiltakene kommer i kjølvannet av en rapport fra DepKjøp som viser at departementet ved konsulentkjøpene sine langt fra kan vise til noen tilfredsstillende merittliste når det gjelder å følge regelverket. Olje- og energidepartementet (OED) gav Departementenes servicesenter (DSS) v/departementenes innkjøpstjenester (DepKjøp) om å foreta en juridisk gjennomgang av de løpende avtaler om kjøp av konsulenttjenester i OED. Det er denne rapporten som nå foreligger. Depkjøp konkluderer, ifølge en pressemelding fra OED, med at for majoriteten (14 av 22) av kontrakter under kr 500.000 er det ikke gjennomført konkurranse og det er mangelfulle begrunnelser for bruk av unntaksbestemmelsene i anskaffelsesregelverket i en del tilfeller. Dessuten er anskaffelsesprotokollene mangelfullt utfylt og anskaffelsesprosessen er mangelfullt dokumentert. Krav til skatteattester og HMSerklæring er heller ikke alltid oppfylt. Side 5

Beskjedne mangler Når det gjelder anskaffelser over kr 500.000 er det gjennomgående påpekt beskjedne mangler ved disse anskaffelsene, heter det. Disse innkjøpene (18 stk) utgjør i beløp over 85 % av OEDs anskaffelser av konsulenttjenester. DepKjøp konkluderer med at kontraktene er gyldige selv om det har skjedd brudd på anskaffelsesregelverket. - Det vil nå bli foretatt en uavhengig juridisk gjennomgang og vurdering av det sammenstilte materialet og Depkjøps vurderinger av OEDs løpende konsulentavtaler, fremholder departementet i sin pressemelding. Med bakgrunn i DepKjøps rapport blir det foretatt en umiddelbar innskjerpelse av interne rutiner og styrking av innkjøpsområdet i OED. Dette knytter seg først og fremst til følgende forhold: Styrket kvalitetssikring av anskaffelsesprosessen for å påse at kravene om konkurranse oppfylles. Styrket kvalitetssikring av anskaffelsesprotokollene og fokus på nødvendig dokumentasjon knyttet til anskaffelser. Styrke kapasiteten og kompetansen knyttet til anskaffelsesområdet. Arnstad-kontrakt Når det gjelder kontrakten med Eli Arnstad, konkluderer DepKjøp med at det ikke er gjennomført konkurranse og at begrunnelsen for valg av unntaksbestemmelse er mangelfull. DepKjøp vurderer innholdet i oppdragene til Eli Arnstad og Institutt for strategisk analyse til å være av noe forskjellig art. Det kan derfor argumenteres med at dette er to separate og selvstendige oppdrag og følgelig ikke skulle vært sett under ett, fremgår det av rapporten. De to kontraktene som departementet har inngått med Arnstad og Institutt for strategisk analyse er også tema for en klagesak innsendt til KOFA av to stortingsrepresentanter. I klagen heter det at de to avtalene må anses som én anskaffelse. Dersom det er tilfellet, skulle anskaffelsen vært kunngjort i Doffin-databasen idet kontraktenes samlede verdi overstiger den nasjonale kunngjøringsgrensen, hevder klagerne. Dersom de to kontraktene ikke må anses som én anskaffelse, anføres det at kravet til konkurranse er brutt ved at det ikke er bedt om tilbud fra flere leverandører før innklagede inngikk kontraktene. Trugar med å forlate den offentlege marknaden Motstanden mot bruken av standardkontraktar med ulike tilpassingar er framleis stor mellom leverandørane til det offentlege innanfor bygg og anlegg og tenestesektoren. Det vert for stor risiko over på leverandørane, og kontraktane vert prega av for mykje som er vilkårleg. Dette fører med seg, hevdar no NHO Service, at stendig fleire av medlemene deira seier at dei ikkje lenger ønskjer å vere med i dei offentlege tevlingane. Det var for om lag eit år sidan at striden om desse kontraktane var på det førebels varmaste. Med NHO i brodden hevda byggje- og anleggsnæringa saman med mellom Side 6

anna delar av tenestenæringa at bruken av desse kontraktane førde altfor stor risiko over på leverandørane. Også foreininga for dei rådgjevande ingeniørane kasta seg på. Statsråden slo då fast at ho den gongen ikkje ville prioritere denne problemstillinga treskelverdiar, enklare kunngjering og rådgjeving og informasjon stod då høgare på saklista hennar. I tida før det nye regelverket kom, hadde staten fleire formuleringar framme, men dei samla seg til slutt om at dersom slike finst, skal fremforhandlede og balanserte kontraktstandarder nyttast. Fleire av dei store offentlege oppdragsgjevarane, til dømes Statsbygg, det statlege vegstellet og Jernbaneverket, tykkjer det er greitt å nytte slik kontraktar, men at det frå tid til anna krevst unntak. Men det vart laga stendig fleire unntak, og det protesterte leverandørsida mot. Dei seriøse ut av marknaden? Det var både brev og møte mellom NHO-miljøa og statsråden i 2006 og 2007, og etter det NHO Service opplyser på nettstaden sin vart statsråden då varsla om at fordi risikofordelinga var så einsidig og dei offentlege kontraktane vilkårlege, kunne det føre med seg at dei seriøse aktørane trekte seg ut av marknaden. I den seinare tida, heiter det i meldinga, har stendig fleire av medlemene i organisasjonen sagt at dei ikkje lenger ønskjer å vere med i tevlingar om offentlege kontraktar på grunn av vilkåra. NHO service kommenterer det slik: - NHO Service ønskjer at den offentlege sektoren skal vere ein satsingsmarknad og oppmodar medlemene til å nytte ressursar på å skjøne rammevilkåra som den offentlege kunden har, seier advokatfullmektig Johan Henrik Bjørge. Derfor er det svært leitt å sjå ein stendig bruk av offentlege kontraktvilkår som det allment bør åtvarast mot, og som vi rår medlemene til å lese meir enn noggrant dersom dei skal gje bod på oppdraget. Vinnar vert tapar? Organisasjonen peikar dessutan på at det er noko spesielt at det er tenestegreiner med monalege ressursar som ikkje skjønar kva dei gjer, når dei i tillegg til å gjennomføre ei knallhard pristevling legg ein einsidig og uføreseieleg kontrakt i botnen. Det er nesten slik at vi må lure på om vinnaren av kontrakten eigentleg vert taparen, og det er heller ingen løyndom at ulønsame kontraktar ofte går ut over samarbeidet mellom partane og til slutt òg rammar oppdragsgjevaren, hevdar advokatfullmektig Bjørge. Innskjerping, HSH-advarsel og e-handel Fornyingsministeren skjerper statsrådskollegaene sine, advarsel fra HSH mot forskjellsbehandling mellom offentlige og frivillige virksomheter, og Fredrikstad kommune skal skape blest om e-handelen sin. Dette er noen av nyhetene fra det offentlige innkjøpsmarkedet for tiden. Ellers nevner vi at offentlighetsloven igjen er utsatt, at selskapet som drifter Doffin har suksess i Irland, og at næringslivet i Danmark vil med i det nye udbudsrådet. I Sverige er det dukket opp nye tilfeller av regelbrudd i forbindelse med kjøp av avfallstjenester. Side 7

Må sikre full etterlevelse av reglene! - Jeg finner det nødvendig på nytt å be departementene om å vurdere nøye hvilke tiltak som må gjennomføres for å sikre full etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. I den sammenhengen er det viktig å gjennomgå de interne kontrollsystemene i det enkelte departement, skriver fornyings- og administrasjonsstatsråd Heidi Grande Røys (bildet) i et brev til statsrådkollegane sine i regjeringen. Jeg forutsetter, heter det, at hvert enkelt departement sørger for å ha nødvendig kompetanse og rutiner for å gjennomføre sine innkjøp i tråd med regelverket. Dette er avgjørende for at vi i tiden framover kan sikre full etterlevelse av regelverket. HSH advarer mot forskjellsbehandling Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) er bekymret for at myndighetenes premisser for forhandlinger og kontrakter med private, frivillige aktører ensidig er basert på offentlig velferdsproduksjon. - Det kan gi seg utslag i faktisk forskjellsbehandling mellom offentlige og frivillige virksomheter i kontraktsforhandlinger og anbudsprosesser. Kostnadssammenligningen må være reell og det offentlige må styrke sin bestillerkompetanse knyttet til kvalitet og pris, sier adm. direktør Vibeke H Madsen i HSH, som fremholder: - Debatten om rammebetingelser for private ideelle organisasjoner har en tendens til å drukne i en svart-hvitt debatt om konkurranseutsetting. Konkurranseutsettingsdebatten tilslører behovet for en grundigere diskusjon om rammevilkårene for frivillig sektor, hevder Madsen. Brød, brevark og bleier e-handel i praksis Fredrikstad kommune står for en heller utradisjonell invitasjon til pressen når det gjelder å skape blest om sitt omfattende e-handelsprosjekt. Mediefolket inviteres til å møte to av leverandørene, Christensens AS Bakeri & Konditori og Norengros Medi Partner AS, i førstnevntes lokaler 15. mai. Fredrikstad kommune er blant de fremste på utvikling av e- handel i det offentlige Norge, heter det i invitasjonen. Kommunen har benyttet den offentlige markedsplassen Ehandel.no siden starten som pilotkommune i 2001. I disse årene har kommunen vært gjennom en periode med systemutvikling ved siden av leverandørmarkedets satsing for å tilrettelegge produkter i elektroniske kataloger. Ny offentlighetslov igjen utsatt Justisdepartementet har tidligere varslet at den nye offentlighetsloven skulle tre i kraft 1. juli 2008, og at forskriften skulle vedtas før påske. Departementet melder nå at arbeidet med forskriften har tatt noe mer tid enn forutsatt. Forskriften skal imidlertid vedtas før sommeren, og tidspunktet for ikrafttredelse blir fastsatt samtidig med at forskriften blir vedtatt, heter det. Departementet regner med at Ikrafttredelse blir en gang i løpet av høsten 2008. Justisdepartementet arbeider også med en veiledning til den nye offentlighetsloven. Denne vil foreligge før sommeren. Irsk suksess for Doffin-drifter Selskapet Millstream, som drifter den norske Doffin-tjenesten, opplever stor suksess i Irland. Der drifter de den offentlige innkjøpsportalen. Ifølge fersk statistikk benyttes portalen av 2700 registrerte offentlige innkjøpere og tilsvarende 30 500 leverandører. I tillegg til å kunngjøre, kan man få aktuelle dokumenter via portalen og man kan stille Side 8

spørsmål til en oppdragsgiver, via samme. Irene leverer nå 95 prosent av alle kunngjøringer elektronisk til EUs TED-base via innkjøpsportalen, og det gjennomsnittlige antallet kunngjøringer over EU/EØS-terskelevrdiene ligger på 300 pr. måned. Gjennomsnittet for kunngjøringer under EU/EØS-terskelverdiene er også 300 pr. måned. Nytt regelbrudd på avfallsmarkedet I Sverige fortsetter Konkurrensverket sitt tilsynsprosjekt innenfor det kommunale avfallsmarkedet, og melder nå at en ny kommune og et avfallsselskap har gjort seg skyldig i brudd på anskaffelsesregelverket. Det har de gjort ved å direktekjøpe og undertegne en avfallskontrakt uten forutgående kunngjøring eller på annen måte fulgt reglene som gjelder for en slik anbudskonkurranse. Kontraktens verdi er om lag 10 millioner kroner, og kontraktperioden er ti år. Det har ikke kommet fram, skriver Konkurrensverket, noen omstendigheter som tyder på at de to har kunnet skyte seg inn under en unntaksbestemmelse. Vil med i nytt dansk råd Dansk næringsliv vil være med i det nye udbudsrådet, som skal sikre dialog mellom det offentlige og det private. Dette rådet skal erstatte udliciteringsrådet, som nå er nedlagt. Kommunene i Danmark har vanskeligheter med å nå målet om å konkurranseutsette 25 prosent av sine oppgaver innen 2010, men her er det meningen at udbudsrådet skal hjelpe til. På næringslivshold ser man positivt på at rådet er flyttet fra Finansministeriet til Konkurrencestyrelsen, som også har ansvaret for at kommunene skal nå nevnte mål. Organisasjonen Dansk Erhverv påpeker imidlertid at udbudsrådet må få myndighet til å forplikte kommunene til å gi nødvendige opplysninger til rådet. Side 9