TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG

STATSBYGGS RAPPORT TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG JONAS VEVATNE

KLIMAFORLIKET PÅ STORTINGET: TREBYGG SOM KLIMATILTAK Med økende ambisjoner om kutt i utslipp av klimagasser, er det naturlig å velge et fornybart materiale som både kan substituere mer karbonintensive bygningsmaterier og samtidig lagre karbon i bygg og konstruksjoner. Målsetningen er forankret i klimaforliket. og i Meld.St. om bygningspolitikken: Behov for å styrke kvalitet og kompetanse i bygg- og anleggsnæringen: i. God arkitektur og byggeskikk skal prege all bygging. ii. Økt bruk av miljøvennlige byggematerialer. iii. Unngå bruk av helse- og miljøfarlige stoff i bygg. iv. Bygg skal ha et tilfredsstillende inneklima.

BAKGRUNN FOR OPPDRAGET Regjeringen ønsker å legge til rette for økt bruk av tre. Statsbygg fikk i oppdrag å utrede bruken av tre i offentlige bygg. Dette for å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre. Meld.St.9 (2011-2012) om Landbruks -og matpolitikken, som ble behandlet av Stortinget 12.april 2012:.Staten, fylkeskommunen og kommunen som utbyggere kan bidra til mer klimavennlige bygg blant annet ved valg av materialer og energiløsninger. Departementet foreslår derfor at Statsbygg utreder bruken av tre i offentlige bygg. En slik utredning skal danne et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvorvidt og hvordan staten kan bidra til økt bruk av tre i egneutbyggingsprosjekter der det er kostnadseffektivt,. Analysen og resultatene av utredningsarbeidet vil være viktig for hvordan staten bør tenke miljøvennlige bygg generelt.

STATSBYGGS MÅL MED UTREDNINGENE Hovedmål Skaffe et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre. Delmål Gi en oversikt over klimaeffekter ved bruk av tre i bygg, blant annet basert på bruken klimagassregnskapet.no og metoden som her er benyttet i forhold til å se på effektene gjennom hele byggets og materialets livsløp. Generelt vurdere miljømessige konsekvenser ved økt bruk av tre i offentlige prosjekter

KLIMAFORLIKET: MÅLSETNING OM ØKT BRUK AV TRE Lang tradisjon for å bygge i tre. Bestandig materiale om det bygges på treets premisser og tilpasses natur og klima Sterk posisjon innen småhus For å nå målsetningen om økt trebruk, må tre brukes i større grad i urban bebyggelse fleretasjesbygg, rehabilitering, innfylling økt utnyttelse i fortettingsområder Finnesloftet, Voss, foto: Terje Forseth Limnologen, Växjö, foto:

BYGGEMATERIALENES BETYDNING ØKER MED STRENGERE ENERGI- OG TEKNISKE KRAV CO2-emission, Conventional building CO2-emission, Passive house Transport 19 % Materials 21 % Energy, operation phase 60 % Transport 30 % Materials 32 % CO2-emission, ZERO building" Energy, operation phase 38 % Transport 37 % Materials 39 % Energy, operation phase 24 %

STATSBYGGS OPPDRAG Oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (2012): Utrede kunnskapsgrunnlaget for økt bruk av tre i det offentlige. Samfunnsøkonomiske, økonomiskadministrative, miljømessige og teknologiske konsekvenser. Underliggende målsetning generelt er å øke volumet både i masse og anvendte byggeprosjekter, og hvordan det offentlige kan bidra til dette. Oppdrag utført ved Strategi- og utviklingsavd. i Statsbygg. Referansegruppe: LMD, FAD, Innovasjon Norge og Trefokus.

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE Statsbyggs rapport Tre for bygg og bygg i tre bygger på flere delutredninger utført som eksterne oppdrag: 1. Klima og LCA - TreTeknisk Institutt 2. Bruk av tre i Norge - Rambøll Norge AS 3. Bruk av tre i utlandet Rambøll Norge AS + Notat: Erfaringer fra klimagassregnskap.no Civitas AS

FORSTÅELSE OG AVGRENSNING AV OPPDRAGET Informasjonsgrunnlag: Sammenstilling av eksisterende kunnskap og forskningsresultater. Viktige presiseringer og avgrensninger: Fokus på urbant byggeri store volumer og vekst i nybygg. Fokus på tiltak som gi muligheter for industrialisering og standardisering. Fokus på offentlige tiltak innenfor EØS-regler for konkurranse og statsstøtte.

HOVEDTEMAER I SLUTTRAPPORTEN Tre som bygningsmateriale: Tekniske aspekter og miljøeffekter. Potensialet for leveranser fra norske produsenter: Norsk treindustri i et europeisk perspektiv. Erfaringer fra sammenliknbare land i Europa. Materialvalg i offentlige byggeprosjekter. Anbefalinger

TRE SAMMENLIGNET MED ANDRE MATERIALER Tre er i utredningen sammenliknet med tilsvarende komponenter framstilt i andre materialer; stål og betong, og for ulike isolasjonsmaterialer. 1. Sammenlikning av LCA med data knyttet til: Råvareuttak og produksjon Bruksfase Avfallshåndtering LCA-tekniske utfordringer 2. Sammenlikning med utgangspunkt i beregninger foretatt ved klimagassregnskap.no (Civitas AS).

WWW.KLIMAGASSREGNSKAP.NO 13 bygg

EKSEMPLER PÅ KLIMAGASSBEREGNING: TRE SAMMENLIKNET MED ANDRE MATERIALER Bæresystemer og elementer Ulike platekledninger

TREPRODUKTER HAR ULIKE MILJØEGENSKAPER Tre er ikke alltid bare tre Stor variasjon mellom treprodukter og dette kommer liten grad fram i beregningsverktøy pt. Bearbeiding og behandling av materialer har stor betydning for miljøegenskapene. Det har stor betydning for karbonlagringseffekten at de trebaserte byggematerialene kan energigjenvinnes ved avhending.

TRE MÅ BRUKES PÅ TREETS PREMISSER Noen ganger er tre beste alternativ og kan ivareta egenskaper og kvaliteter andre materialer ikke kan tilfredsstille. Gode byggtekniske egenskaper: - brann, fukt, lyd og luftkvaliteter - lav egenvekt - prefabrikering/fleksibilitet Hvordan tre brukes i bygget er avgjørende for klimaeffekten: - Feil bruk kan gi store konsekvenser byggeteknisk og miljømessig - Krever fokus på fukt og lagring i byggeprosessen. Tre i arkitektur må treet synes for at det skal være trearkitektur?

TRE SOM BYGGEMATERIALE: KONKLUSJON Tre er et fornybart materiale, men potensialet for gjenvinning og resirkulering avhenger av videre bearbeiding. Tre, brukt på rett måte, er et godt miljømessig alternativ basert på dagens kunnskap. Ved inkludering av karbonlagringseffekt kan positiv miljøeffekt styrkes: Behov for å operasjonalisere denne effekten ytterligere.

URBANT BYGGERI

TO MARKEDER Finske erfaringer viser markedsutvikling i retning av fleretasjes bygg (Rambøll 2012).

TRE ER ET ATTRAKTIVT BYGGEMATERIALE I FLERE EUROPEISKE LAND Hvordan modernisere byggeprosessen i Norge og ta steget fra anleggsplass til montasjeplass?

TREINDUSTRIEN I NORGE Norsk skogindustri utgjør en beskjeden andel av tilbudt virke i EØS-området. Nettoimport av trevirke til byggenæringen i Norge

INNOVATIV ARKITEKTUR FÅ BRØDPROSJEKTER Status Tre i Norge: Innovativ arkitektur mange flotte prestisjeprosjekt! Men få brødprosjekt og fleretasjesbygg i urbane strøk

STATUS IHT SINTEF: TRE I BY Kan stilles krav eller gis retningslinjer for materialvalg gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner Ingen hindringer i eksisterende regelverk for bruk av tre. Vaner, byggetradisjoner og manglende kompetanse er større hindringer Hvilken aktør som har størst innvirkning på materialvalg avhenger av entrepriseform I undersøkelsesperioden ble det vist til mangel på både fagkompetanse, preaksepterte løsninger, beregningsverktøy og materialer Ingen tradisjon for større bygg i tre hos de store entreprenørene Arkitektene oppga å være langt mer positive til bruk av tre Større grad av industrialisering kan være en løsning på utfordringer knyttet til kvalitet, kostnader, byggetid, mangel på fagarbeidere (tømrere) SINTEF Byggforsk 2007 Tre i by

BESLUTNINGSHIERAKI Materialvalg er sjeldent et bevisst valg hos byggherre Det settes krav til funksjon og energi, men materialvalg er som regel opp til arkitekt/ rådgivende ingeniør/ entreprenør avhengig av kontrakts-/ entrepriseform Med mindre det tidlig tas et aktivt valg om bruk av tre, er det meget stor sannsynlighet for at tre ikke vurderes som et alternativ Byggherrer som har etterspurt tre har opplevd at entreprenørbransjen underbyr bygg i stål/ betong Vanskelig å forsvare høyere kostnader når byggene har lik funksjonsevne/ kvalitet som er etterspurt Offentlige byggherrer får i oppdrag å etablere et bygg med en gitt funksjon og med gitte krav til bygget, som energibruk, men til lavest mulig pris Tildelingsbrev/ oppdrag må endres for at byggherre skal kunne velge tre så lenge tre i snitt er dyrere enn øvrige materialer

USIKKERHET TALER FOR DET TRADISJONELLE Tre blir valgt bort når én aktør i verdikjeden blir så usikker at det bikker over 50%. Si en tiltakshaver ønsker tre. Arkitekten er 100% sikker på valget, rådgivende ingeniør er 80% sikker, men entreprenør er bare 40% sikker. Beslutningen blir da avhengig av hvem tiltakshaver stoler mest på med tanke på hvilken vei beslutningen bikker. Usikkerhet henger i stor grad sammen med manglende erfaring og kompetanse.

VALG AV TRE SOM BYGGEMATERIALE MÅ SKJE TIDLIG I BYGGEPROSESSEN Behovsanalyse/ tilstands analyse Romprogram Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygge-- fase Byggherre, eventuelt rådgiver Byggherre, eventuelt arkitekt/ rådgiver Arkitekt, rådgivende ingeniør (prosjektleder) Arkitekt, rådgivende ingeniør (alle fag) Arkitekt, rådgivende ingeniør (alle fag), entreprenør Entreprenør, rådgivende ingeniør (alle fag), arkitekt

VALG AV BYGGEMATERIALE - ET BEVISST MATERIALVALG Bruk av tre bør utredes i skisseprosjektet for å gi byggherre et godt beslutningsgrunnlag Forskjeller i investeringskostnader med tilhørende LCC-analyser bør utredes for både tre og øvrige materialer for å gi et godt beslutningsgrunnlag Klimagassregnskap bør vises for både tre og øvrige materialer Ulikheter i fremdrift bør synliggjøres Øvrige kvalitative forskjeller ved bruk av tre og øvrige materialer bør også beskrives Et bygg i tre bør planlegges og utføres basert på treets premisser Et bygg som er planlagt for stål/ betong vil aldri kunne omgjøres til et godt trebygg som utnytter treets gode egenskaper

HINDRINGER OG BARRIERER FOR ØKT BRUK AV TRE Barrierer 1. Økonomi 2. Kvalitet Lyd Fukt og utvendig vedlikehold 3. Miljøvurderinger 4. Materialtilgang 5. Tekniske krav Brann 6. Kompetanse

OFFENTLIGE STØTTETILTAK Det må i større grad åpnes for bruk av tre gjennom offentlige anbud Må åpnes for i tildelingsbrev etc Regelverket åpner for å ta denne type hensyn Tilbakemeldinger viser at man i større grad bør legge vekt på miljøsiden enn å spesifisere at man vil ha tre Foreslått å kreve/ utrede alternativer i både tre og betong/ stål for å kunne sammenligne Utviklingen av industrialisert leverandørmarked er nødvendig for å lykkes Trebasert innovasjonsprogram når mange gjennom den regionale satsingen Det må tenkes større enn man har gjort i dag småskalaproduksjon har vist seg ikke å lykkes Offentlig utdannelse på lavere og høyere nivå må gi opplæring i bruk av tre VGS håndverkere NTNU/ ingeniørutdanninger

RIKTIG BRUK AV TRE POTENSIAL FOR ØKT BRUK AV TRE Tre må brukes på treets premisser Feil bruk kan gjøre tre til sin egen verste fiende hva var det jeg sa holdning I flere prestisjebygg påpekes at det har blitt for mye tre også på områder som for eksempel er fuktutsatt Gir sprekker/ skader Økt vedlikeholdsbehov Det må planlegges for bruk av tre fra starten av Større behov for detaljprosjektering før man starter bygging Større behov for tverrfaglig detaljprosjektering Føringer for el/ VVS må inn på et tidlig tidspunkt Man får aldri et godt trebygg om man planlegger som for et stål/ betong bygg

Takk for oppmerksomheten! jonas.vevatne@ramboll.no 913 63 943