Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004 2005) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 7 (2004-2005) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.
INNHOLD 1. Innledning... 5 2. Temaer under Finansdepartementet... 5 2.1 Prioriterte oppgaver i 2005... 5 2.2 Miljø- og ressursspørsmål... 6 2.3 Likestilling... 6 2.4 Tilsagnsordninger... 6 2.5 Andre fullmakter... 6 3. Rammeområde 21 eksportgarantier... 7 3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet... 7 3.2 Stortingets vedtak om nettorammesum for rammeområde 21... 7 3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)... 7 3.3.1 Sammendrag... 7 3.3.2 Komiteens merknader... 8 3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)... 9 3.4.1 Sammendrag... 9 3.4.2 Komiteens merknader... 9 4. Rammeområde 22 finansadministrasjon... 9 4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet... 9 4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22... 11 4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)... 11 4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)... 11 4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)... 12 4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)... 13 4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)... 14 4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring... 15 4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)... 15 4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift... 15 4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)... 16 4.12 Kap. 1637 EU-opplysning... 17 4.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.... 17 4.14 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)... 18 4.15 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)... 18 4.16 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)... 18 4.17 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)... 19 4.18 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)... 19 4.19 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)... 19 4.20 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)... 20 4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)... 20 4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)... 20 4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer... 20 4.24 Forslag til vedtak... 21 5. Statsbudsjettets 90-poster... 22 5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok... 22 5.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)... 24 5.3 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)... 24 5.4 Kap. 199 Utviklingsfond... 24 5.5 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)... 24
5.6 Kap. 289 Kompetanse- og forskningsfond for Innlandet... 25 5.7 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.. 25 5.8 Kap. 732 Regionale helseforetak... 25 5.9 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak... 25 5.10 Kap. 1062 Kystverket (jf. kap. 4062)... 26 5.11 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS... 26 5.12 Kap. 1355 BaneService AS... 26 5.13 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)... 26 5.14 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte... 27 5.15 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning... 27 5.16 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon... 27 5.17 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)... 27 5.18 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)... 27 5.19 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)... 28 5.20 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)... 28 5.21 Kap. 3101 Utenriksstasjonene... 29 5.22 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)... 29 5.23 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)... 29 5.24 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)... 30 5.25 Kap. 3961 Statsforetak under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)... 30 5.26 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)... 30 5.27 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet... 30 5.28 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)... 30 5.29 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)... 30 5.30 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag... 31 5.31 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)... 31 5.32 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer... 31 5.33 Kap. 5999 Statslånemidler... 31 6. Garanti- og tilsagnsordninger og andre fullmakter under Finansdepartementet... 32 6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger... 32 6.1.1 Merinntektsfullmakter... 32 6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger... 32 6.2.1 Garantifullmakter... 32 6.2.2 Fullmakt til fortsatt bobehandling... 33 6.3 Andre fullmakter... 33 6.3.1 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap... 33 6.3.2 Endring i reglementet for Folketrygdfondet... 33 7. Folketrygdens finansiering... 33 8. Statens petroleumsfond... 33 8.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond... 33 8.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond... 34 9. Fullmakt til å ta opp statslån... 34 10. Forslag fra mindretall... 34 11. Komiteens tilråding... 40
Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 7 (2004-2005) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv. Til Stortinget 1. INNLEDNING Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjon) samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 (Statens petroleumsfond) og kap. 5999 (statslånemidler) som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 13. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) fra arbeidsordningskomiteen. Videre er fullmakt til å ta opp statslån mv., som er omhandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2004-2005), behandlet. Denne ble sendt finanskomiteen ved Stortingets vedtak 9. november 2004. 2. TEMAER UNDER FINANS- DEPARTEMENTET 2.1 Prioriterte oppgaver i 2005 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2005. Det vil bl.a. bli arbeidet med: oppfølging av Pensjonskommisjonens utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - Bærekraftig pensjon for framtida oppfølging av arbeidet med skattereform på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform revisjon av lover og annet regelverk på skatte-, avgifts- og tollområdet, bl.a. for å gjøre regelverk enklere og lettere å forholde seg til forbedring og effektivisering av statlig økonomistyring og utvikling av bedre regnskaps- og budsjetteringsordninger målrettede tiltak mot økonomisk kriminalitet. Videre er følgende oppgaver særlig prioritert i 2005: Oppfølging av Pensjonskommisjonen Oppfølging av skattereformen Omorganisering av statlig økonomistyring Utvikling og utprøving av regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i staten Statens petroleumsfond Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond Perspektivmeldingen
6 Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 Norges kapitalstyrke som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv Forberedelse av ny revidert merverdiavgiftslov Ny lov om toll og vareførsel Skattemessig oppfølging av forslag om endringer i regnskapsloven Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. Komiteens merknader Komiteen tar dette til orientering. 2.2 Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 3 er det redegjort for miljøog ressurstiltak på Finansdepartementets område. Komiteens merknader Komiteen tar redegjørelsen til orientering. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er å la den få betydning. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensning på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet. Til dette kreves at nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21, blir det sentrale verktøy for effektiv ressursforvaltning og en miljømessig forsvarlig økonomiske utvikling. Disse medlemmer er enige i at arbeidet med Nasjonal Agenda 21 framover skal ledes av Finansdepartementet, men påpeker at dette krever en større innsats enn i dag, både i form av kompetanse og reformarbeid. Disse medlemmer viser til at den britiske regjeringen har etablert en uavhengig og permanent bærekraftskommisjon (The Sustainable Development Commission (SDC)) som er myndighetenes rådgivingsorgan for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer mener at et tilsvarende organ ville være en styrking av NA21-arbeidet og ber Regjeringen vurdere å etablere en norsk bærekraftskommisjon. Disse medlemmer understreker at handlingsplanen for bærekraftig utvikling må konkretiseres og etterprøvbare mål må tallfestes på alle sektorområder. Disse medlemmer påpeker at utfordringen nå er å bruke handlingsplanen til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikte et bredt spekter av aktører i samfunnet. Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket og utvikle seg til et overordnet styringsverktøy må arbeidet med miljøindikatorer og forskning og overvåkning av natur, styrkes. Disse medlemmer mener at Finansdepartementets progresjon når det gjelder det konkretisering av NA21 er skuffende, spesielt for innføringen av sektorovergripende miljøvirkemidler og innretningen av innretning av miljøavgiftspolitikken. Disse medlemmer etterlyser en grønn skattereform og en plan for grønn skatteveksling som man har innført i for eksempel Sverige, og ber Regjeringen vurdere dette. Disse medlemmer påpeker at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Disse medlemmer mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2005 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons- og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager. 2.3 Likestilling Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 4 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens 1 a. Komiteens merknader Komiteen tar oversikten til orientering. 2.4 Tilsagnsordninger Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 5 er det redegjort for tilsagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo. Komiteens merknader Komiteen tar redegjørelsen til orientering. 2.5 Andre fullmakter Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 6 er andre fullmakter omtalt. Komiteens merknader Komiteen viser til merknader i kapittel 7 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) og referat i Stortingets møte 9. november 2004.
Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 7 3. RAMMEOMRÅDE 21 EKSPORTGARANTIER 3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utgifter rammeområde 21 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) 24 Driftsresultat: 0 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond -43 000 000 2 Driftsutgifter 43 000 000 Sum utgifter rammeområde 21 0 Inntekter rammeområde 21 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen 5 000 000 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 304 600 000 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland 72 900 000 Sum inntekter rammeområde 21 382 500 000 Sum netto rammeområde 21-382 500 000 3.2 Stortingets vedtak om nettorammesum for rammeområde 21 Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til kr -382 500 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. 3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) 3.3.1 Sammendrag Tabell 4.2. Post 24 Driftsresultat Underpost Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i 1 000 kr) Forslag 2005 24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond... -33 410-38 000-43 000 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 33 410 38 000 43 000 Sum post 24... 0 0 0 GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. GIEK mottar refusjoner for de ordningene som administreres for andre. En del av GIEK Kredittforsikrings administrasjon er felles med GIEK. Kostnadene fordeles etter en intern kostnadsfordelingsavtale, men inngår i sin helhet i post 24. Rammen for administrasjonsbudsjett for 2005 er ført opp med 43 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle nivå som revidert budsjett 2004, jf. omtale under Andre saker under pkt. 3.9 i St.prp. nr. 63 (2003-2004). Økningen i forhold til opprinnelig 2004-budsjett er knyttet til vedlikehold og videreutvikling av det nye økonomi- og saksbehandlingssystemet NYTTIG, økte lønnskostnader, oppgradering av lokaler og administrasjon av den nye anbudsgarantiordningen for Utenriksdepartementet. Trekkfullmakter (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2003 Fullmakt 2004 Forslag 2005 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning... 0 10 000 10 000 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning... 0 10 000 75 000 98 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien... 200 000
8 Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 For gammel SUS/Baltikum-ordning (fra før 1. januar 1999) er likviditeten god i forhold til gjenstående ansvar. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger under ordningen foreslås likevel den øvre grensen for trekk på trekkfullmaktene for ordningen videreført i 2005 med samme beløp som i 2004, dvs. med 10 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 1. For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca. 25 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Likviditeten kan være noe lav, selv om det pr. i dag ikke foreligger erstatningskrav under ordningen. Det foreslås derfor at trekkfullmakten på 75 mill. kroner opprettholdes også i 2005, jf. Forslag til vedtak III, 2. For byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien vil det de første driftsårene ikke være bygget opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapitalen er bygget opp, foreslås det innført en trekkfullmakt med øvre grense for trekk på 200 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 3. GARANTIFULLMAKTER Alminnelig ordning Rammen for alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 2. Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) Samlet garantiramme for U-landsordningen er for 2004 på 1,5 mrd. kroner. Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 3. Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien Der foreslås en byggelånsgaranti med en totalramme for nye tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 4. 3.3.2 Komiteens merknader Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II og III under rammeområde 21 under kap. 11 Komiteens tilråding. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall i Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, ba Regjeringen gjenopprette en egen byggelånsgaranti for skip, slik at norske verft kan bli sikret tilgang på garantier og med det lån. Regjeringen har gjennom budsjettet for 2005 fulgt opp Stortingets vedtak. Flertallet mener regelverket for ordningen nå utformes best mulig, slik at den virker målrettet og godt, og gir norske verft reell avlastning. Flertallet forutsetter at ordningen blir effektivt administrert av GIEK, at den åpnes for alle typer skip og at dette skjer i nær dialog med næringen. Flertallet mener GIEKs ordninger må brukes mer målrettet og aktivt for å sikre økt aktivitet i norsk skipsbyggingsindustri. Flertallet viser til at Stortinget ved behandling av skipsfartsmeldingen våren 2004 fremmet følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa". Flertallet forutsetter at Regjeringen følger dette aktivt opp, at GIEK har en aktiv og ikke minst fleksibel holdning til prosjekter og til GIEKs andeler i prosjektene. Flertallet mener at GIEK ikke bør ha andre begrensninger i sitt engasjement utover det som ligger i OECDs og EUs regelverk. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktig å styrke GIEKs garantiordning for utviklingsland gjennom å utvide garantirammen. Rammen, som i dag er på 1,5 mrd. kroner, er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever langsiktig lånefinansiering pga. manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene. Garantiene har vært brukt både til å dekke kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene er det. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innbetalingene av minimum 20 pst. av kontraktssummen skal skje i takt med byggekostnadene som følger av fremdriften av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener det må fastsettes nærmere retningslinjer for ordningen som sikrer at innbetalingen ikke skyves til slutten av byggeperioden. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.
Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 9 3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 3.4.1 Sammendrag Tabell 4.3. Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) (i 1 000 kr) Forslag 2005 Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen... 94 700 5 000 5 000 70 Tilbakeføring av egenkapital fra ny SUS/Baltikumordning... 88 000 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning... 280 000 276 000 304 600 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland 110 900 47 000 72 900 80 Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS... 2 000 Sum kap. 5460... 487 600 416 000 382 500 VEDRØRENDE 2004 OG 2005 Innbetaling av utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS under post 80 er fra og med 2004 budsjettert under kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning. 3.4.2 Komiteens merknader 4. RAMMEOMRÅDE 22 FINANSADMINISTRASJON 4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet Tabell 5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 22 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utgifter rammeområde 22 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter 225 770 000 21 Spesielle driftsutgifter 32 000 000 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet 11 719 000 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 1 Driftsutgifter 153 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 700 000 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter 971 600 000 21 Spesielle driftsutgifter 2 300 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 70 000 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter 3 247 000 000 21 Spesielle driftsutgifter 87 100 000 22 Større IT-prosjekter 151 300 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 110 500 000 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 1 Driftsutgifter 363 100 000 21 Spesielle driftsutgifter 113 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 10 100 000 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring 21 Spesielle driftsutgifter 13 700 000 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) 1 Driftsutgifter 183 000 000 21 Spesielle driftsutgifter 24 200 000
10 Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 (2004-2005) 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner 1 776 431 000 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning 9 730 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter 390 000 000 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) 1 Driftsutgifter 171 700 000 1637 EU-opplysning 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner 2 000 000 1650 Statsgjeld, renter m.m. 1 Driftsutgifter 17 000 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld 16 084 585 000 Sum utgifter rammeområde 22 33 943 105 000 Inntekter rammeområde 22 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) 2 Diverse refusjoner 1 000 000 80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet 11 719 000 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) 1 Bidrag fra tilsynsenhetene 154 300 000 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 1 Ekspedisjonsgebyr 9 600 000 2 Andre inntekter 2 000 000 3 Pante- og tinglysingsgebyrer 900 000 5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit 400 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner 206 800 000 13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy 300 000 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 1 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) 22 000 000 2 Andre inntekter 25 900 000 5 Gebyr for utleggsforretninger 9 500 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser 1 200 000 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 1 Salgsinntekter 2 000 000 2 Spesialoppdrag 113 700 000 4 Tvangsmulkt 6 500 000 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) 1 Økonomitjenester 13 000 000 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) 2 Refusjoner 17 700 000 81 Bøter, inndragninger 1 050 000 000 82 Vegadministrasjonsgebyr 55 000 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. 110 000 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning 115 000 000 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) 30 Avskrivninger 319 096 000 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) 80 Renter av statens faste kapital 8 355 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta 1 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer 675 000 000 83 Av alminnelige fordringer 100 000 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank 1 750 140 000 88 Av utlån under opptrekk 128 000 000 Sum inntekter rammeområde 22 4 910 110 000 Sum netto rammeområde 22 29 032 995 000
Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 11 4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22 Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 22 er fastsatt til kr 29 052 995 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. 4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 4.3.1 Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i 1 000 kr) Forslag 2005 1 Driftsutgifter... 219 088 226 434 225 770 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 21 109 25 270 32 000 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet... 11 9 860 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet... 11 719 90 Finansmarkedsfond... 111 113 Sum kap. 1600... 351 321 261 564 269 489 4.3.2 Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Småbåtregisteret fra 1. januar 2005 skal drives fra Redningsselskapet og at det skal drives for egen regning og risiko, basert på brukerbetaling. Registrering i registeret er i prinsippet frivillig, men siden forsikringsselskapene krever slik registrering, er det i praksis obligatorisk. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen med Fremskrittspartiets støtte gjennom denne privatiseringen påfører 350 000 småbåteiere en årlig avgift på kr 100. Disse medlemmer viser til at driften av Småbåtregisteret i Tolletatens regi i 2003 gikk med et lite overskudd, uten at det ble innkrevd en årlig avgift for å stå i registeret. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med kr 10 000 000. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å oppnå effektiviseringsgevinster, og mener at de foreslåtte kutt kan gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere innsatsen mot svart økonomi gjennom styrking av Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. 4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 4.4.1 Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i 1 000 kr) Forslag 2005 1 Driftsutgifter... 134 127 141 936 153 600 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 678 714 700 Sum kap. 1602... 134 805 142 650 154 300 4.4.2 Komiteens merknader
12 Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 4.5.1 Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i 1 000 kr) Forslag 2005 1 Driftsutgifter... 926 479 918 200 971 600 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning... 1 363 2 197 2 300 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 76 982 48 100 70 000 Sum kap. 1610... 1 004 824 968 497 1 043 900 4.5.2 Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om statsbudsjett for 2005 og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 1610 post 1 med 20 mill. kroner, til kr 991 600 000. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert med kr 100 000 000. Kuttet forutsetter imidlertid en annen avgiftspolitikk enn den som føres i dag. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av toll- og avgiftsetatens virksomhetskontroll som avslørte betydelige svakheter i evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten ikke gitt forespeilte resultater. Videre indikerte resultatene av undersøkelsen at reglene på toll- og avgiftsområdet er for kompliserte både for avgiftssubjektet og etaten. Disse medlemmer understreker at løsningen på problemet ikke nødvendigvis ligger i økte bevilgninger, men en gjennomgang av toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse med sikte på å gjennomføre ovenfor nevnte kutt. Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere tollsatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet. Disse medlemmer mener videre det er store innsparingsmuligheter i å endre ordningen med innførselsmerverdiavgift der store summer beregnes på importerte varer og refunderes til importører. Dette medfører betydelige administrasjonskostnader til liten nytte, slik disse medlemmer vurderer det. Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette området, men effektivisering skal bidra til økt aktivitet på dette området. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det viktige arbeidet Tollog avgiftsetaten gjør mot illegal omsetning av brennevin. Disse medlemmer vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å opprettholde støtten i befolkningen til den norske alkoholpolitikken. En forutsetning for dette er at de politiske virkemidlene har effekt. En kombinasjon av noe lavere brennevinsavgifter og sterkere kontrollinnsats vil være de mest effektive i denne sammenhengen. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 23 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at aktiv og effektiv grensekontroll er viktig for å redusere incitamentene til smugling og organisert kriminalitet. Dette medlem støtter derfor den delen av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som omhandler dette, og øker bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen. Dette medlem viser også til den siste tidens metanolskandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet for å hindre spritsmugling mv. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens
Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 13 bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslår at det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil øke tollinntektene med minst 550 mill. kroner. Denne økte løyvingen som dette medlem har foreslått vil også medføre at tolletaten kan opprettholde flere tollenheter. Dette medlem hadde i sitt alternative statsbudsjett for 2005 foreslått en ramme som innebar at kap. 1610 post 1 ble bevilget med 1 081 600 000 kroner, som er 110 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag for 2005. 4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 4.6.1 Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i 1 000 kr) Forslag 2005 1 Driftsutgifter... 3 369 338 3 120 231 3 247 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning... 77 192 63 000 87 100 22 Større IT-prosjekter, kan overføres... 284 229 43 300 151 300 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 92 780 108 600 110 500 Sum kap. 1618... 3 823 539 3 335 131 3 595 900 4.6.2 Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er mye å hente på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) der disse medlemmer foreslo en ramme som ga rom for å styrke skatteetaten med 150 årsverk til økt kontroll og avdekking av skatteunndragelser. Innenfor den vedtatte rammen finner disse medlemmer dessverre ikke plass for en slik styrking av skatteetaten. Innenfor rammen har disse medlemmer funnet rom for å øke bevilgningen til kontroll med 20 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten, og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Disse medlemmer vil peke på at budsjettframlegget fra Regjeringen i svært liten grad tar hensyn til deres egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer konstaterer at det reelt sett er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer da antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av hva som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte budsjetter til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomsk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Man kan regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til drift i skatteetaten med 12 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1618 post 1 er foreslått satt til kr 2 972 000 000. Dette er kr 275 000 000 mindre enn Regjeringens forslag, og tilsvarer ca. 8,5 pst. Disse medlemmer forutsetter at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser til at en utsettelse av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger i systemet. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmers alternative budsjett krever mindre ressurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå. Disse medlemmer viser også til at det er foretatt store investeringer i IT-utstyr for å bedre effektiviteten innenfor skatteetaten. Disse medlemmer forventer nå at en del av denne effektiviteten kan tas ut i form av lavere driftsutgifter. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.
14 Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at tiltakene for å redusere omfanget av svart økonomi må intensiveres. Dette vil bedre finansieringen av offentlige velferdstiltak og bidra til å styrke skattemoralen. Dette medlem viser til at tidligere opplysninger fra skatteetaten tyder på at ekstra kontroll kan generere ekstra skatteinntekter tilsvarende ti ganger den økte ressursinnsatsen. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der kap. 1618 post 1 er foreslått satt til kr 3 277 000 000. Dette er 30 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Kystpartiet peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringa av velferdssamfunnet, og undergraver oppslutningen om skatteforpliktelser. Dette medlem vil peke på at Regjeringa i svært liten grad tar hensyn til sin egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Dette medlem konstaterer at det er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer fra 2002 til 2003, og at antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av dem som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte midler til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Dette medlem viser til at Kystpartiet var imot sentraliseringen av likningskontorene, og ønsker derfor å opprettholde og helst øke antall likningskontorer. Dette medlem fremmet derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2005 forslag til en ramme der bevilgingene til drift av skatteetaten ble økt med 12 mill. kroner over kap. 1618 post 1 og 50 mill. kroner til desentraliseringstiltak i skatteetaten kap. 1618 post 23. 4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 4.7.1 Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i 1 000 kr) Forslag 2005 1 Driftsutgifter... 372 082 352 149 363 100 21 Spesielle driftsutgifter... 123 644 110 000 113 700 22 Folke- og boligtelling mv., kan overføres... 14 924 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 9 653 7 936 10 100 Sum kap. 1620... 520 303 470 085 486 900 4.7.2 Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet gjer framlegg om at kap. 1620 vert sett til 488,15 mill. kroner, som er 1,25 mill. kroner meir enn Regjeringa sitt framlegg. Desse medlemene viser til at Noreg har ein lang tradisjon med direkte demokrati på lokalt nivå. Allereie i 1892 innførte Stortinget det lokale folkerøystingsinstituttet: Då vart det mogeleg for lokale styresmakter (skulestyra) å arrangere (rådgjevande) folkerøystingar for å avgjere hovudmål i skulen. I 1894 vedtok Stortinget reglar for lokale folkerøystingar om sal av alkohol. I dag vert det framleis avvikla folkerøystingar om språk. I tillegg vert det med ujamne mellomrom arrangert lokale folkerøystingar om kommunegrenser/- samanslåingar, kommunenamn og alkoholrelaterte spørsmål. Sidan 1970 har det vore over 500 lokale folkerøystingar i Noreg. Desse medlemene viser til at Statistisk sentralbyrås valstatistikk ikkje inneheld opplysningar om lokale folkerøystingar. Berre dei nasjonale røystingane (union og statsstikk i 1905, alkohol i 1919 og 1926 og dei to EU-røystingane) er dokumenterte i tillegg til ordinære lokal- og stortingsval. I dag har kommunane heller ikkje plikt til å varsle SSB eller andre sentrale organ om lokale folkerøystingar, eller resultatet av dei. I svar på spørsmål nr. 71 frå Senterpartiets fraksjon, skriv finansministeren at føring av statistikk på lokale folkerøystingar vil liggje innanfor statistikklova (lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå), som avgrensar kva slag arbeidsoppgåver SSB kan ta på seg. Lova gir SSB rett til å krevje opplysningar av mellom anna kommunane for å lage statistikk. Når det gjeld rapportering frå kommunane til sentrale statlege organ, er det vanleg at det departement som er ansvarleg for fagområdet, pålegg kommunane å rapportere til SSB med heimel i lover som vedkomande departement har ansvaret for. Avtalar mellom departement og SSB sikrar SSB retten til dei innsamla data og til å lage offisiell statistikk på grunnlag av dei. I dei tilfella det blir oppretta nye ordningar for rapportering frå kommunane til staten, er det vanleg at fagdepartementet betalar for datainnsamling og utarbeiding av statistikken. Desse medlemene viser til at SSB har gjort eit grovt overslag over kostnadene ved å samle inn og lagre informasjon om og offentleggjere statistikk om lokale folkerøystingar. Ein reknar med at oppstartskostnadane (fyrste årgangen) kjem på om lag 1 mill.
Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 15 kroner. Dei årlege driftskostnadene avheng av omfanget av folkerøystingane og kor einsarta dei er. Dersom omfanget av folkerøystingane er lågt, kan dei årlege driftskostnadene reknast til om lag 250 000 kroner. Desse medlemene meiner betre og meir systematisk informasjon om lokale folkerøystingar vil kunne auke kunnskapen om dette innslaget i det norske demokratiet. Ein offisiell database vil også lette forsking på direkte demokrati i Noreg, og lette undervisning om dette emnet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1620 post 1 er redusert med kr 37 000 000. Disse medlemmer vurderer det slik at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag. 4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring 4.8.1 Sammendrag 4.8.2 Komiteens merknader 4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) 4.9.1 Sammendrag (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2003 budsjett 2004 2005 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 14 961 13 157 13 700 Post Sum kap. 1630... 14 961 13 157 13 700 Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i 1 000 kr) Forslag 2005 1 Driftsutgifter... 163 892 183 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 18 000 24 200 Sum kap. 1631... 181 892 207 200 4.9.2 Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener erfaringen har vist at det er et klart potensial for å effektivisere og bedre statlig økonomiog prosjektstyring. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et ansvar som naturlig hører inn under den enkelte etats ledelse i fremtiden. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag. 4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 4.10.1 Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i 1 000 kr) Forslag 2005 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner... 1 695 194 1 669 121 1 776 431 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning 7 500 000 9 730 000 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres... 110 458 134 680 71 Merverdiavgiftskompensasjon til NRK... 150 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter... 300 000 390 000 Sum kap. 1632... 1 955 652 9 603 801 11 896 431
16 Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 4.10.2 Komiteens merknader Komiteen har merket seg at post 60 gjelder tilskudd etter den tidligere ordning for 2003 som vil komme til utbetaling i 2005, og at det kan bli behov for tilleggsbevilgning fordi enkelte kommuner ikke har sendt inn søknad om refusjon i tide. Når det gjelder den nye refusjonsordningen med tilskudd over post 61, vil komiteen vise til Budsjettinnst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren. Komiteen vil videre vise til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det rettes opp i feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse partier var imot innføring av nøytral momskompensasjonsordning for kommunesektoren, bl.a. fordi saken åpenbart hadde flere uklare sider, og fordi det var uvisst hvilke omfordelingskonsekvenser ordningen ville gi. Disse medlemmer konstaterer at Kommunenes Sentralforbund mener uttrekket som ble gjort i rammetilskuddet til kommunesektoren var for høyt, og at det derfor er et betydelig misforhold mellom de midler som er trukket inn og de beløp som er kompensert i inneværende år. Disse medlemmer viser til vedtak i styret for KS 17. november 2004 gjengitt i brev til finanskomiteen datert 18. november 2004 der det kreves at momskompensasjonsordningen er finansielt nøytral i innføringsåret. Disse medlemmer mener at Regjeringen burde ha tatt initiativ til å redusere uttrekket fra rammen i løpet av året, på bakgrunn av de erfaringene en har gjort underveis. Disse medlemmer forutsetter at det så snart råd er foretas en grundig evaluering av ordningen når regnskapstall for 2004 er klare, og at urimelige og utilsiktede virkninger av ordningen rettes opp. Komiteens medlem fra Kystpartiet vil vise til at Kystpartiet ønsker å innføre 0-sats i momssystemet for de frivillige organisasjonene i stedet for å operere med en momskompensasjonsordning som også etter innføring av en sjablonordning for fordelingen vil vise seg å være administrativt krevende, og også kan vise seg å være en lite forutsigbar inntekt. Dette medlem vil i tillegg bedre de frivillige organisasjoners økonomiske situasjon ved å øke grensen for skattefrie gaver samt innføre skattefrihet for inntekter inntil 50 000 kroner når oppdragsgiver er en frivillig og ikkekommersiell organisasjon. Dette medlem viser også til at Kystpartiet var imot innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette medlem viser til de store administrative belastningene som merverdiavgiftkompenasjonen medfører. Dette medlem viser til at dette medlem innenfor den vedtatte ramme, som Kystpartiet ikke sluttet seg til, ikke har funnet grunnlag for disse primære forslag som Kystpartiets rammeforslag bygget på. Dette medlem viser til at Kystpartiet ikke ønsker å øke mva-satsene med 1 prosentpoeng, jf. Budsjettinnst. S. nr. 1 (2004-2005). Dette medfører at man kan redusere kompensasjonsordningen til blant annet kommunene med over 300 mill. kroner, uten at ordningen svekkes i forhold til kommunene. Dette medlem ønsker å styrke både kommunesektoren og samferdselssektoren, og hadde derfor i sitt alternative budsjett foreslått at store deler av de frigjorte midlene over kap. 1632 post 61 overføres til kap. 1632 post 63 (Ny) Tilskudd til Havnesektoren. Siden de fleste havnene er kommunale, vil tilskuddet innebære at både kommunesektoren og samferdselssektoren kommer positivt ut. Det forutsettes likevel at midlene også kan tilfalle private havner, dermed kan midlene benyttes som 70-post. Dette medlem viser også til den urettferdige diskrimineringen som merverdiavgiftsopplegget medfører. Dette medlem har tidligere tatt opp bl.a. konkurransevridningen mellom transport på kjøl og veg. Vegsektoren har 0-sats på drift og investeringer, mens hamnesektoren belastes med full merverdiavgiftsats. Det foreligger riktignok refusjonsordning, men denne fører først og fremst til at kommunekassene, og ikke hamnekassen, får refusjonsbeløpet. Dette medlem viser også til Dokument nr. 8:49 (2001-2002). Dette medlem fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige hamnesektor og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgiftsatsen settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2006." 4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) 4.11.1 Sammendrag (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2003 budsjett 2004 2005 1 Driftsutgifter... 174 079 161 764 171 700 Sum kap. 1634... 174 079 161 764 171 700
Budsjett-innst. S. nr. 6 2004-2005 17 4.11.2 Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1634 post 1 er redusert med 20 000 000 kroner. Disse medlemmer vurderer det slik at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag. 4.12 Kap. 1637 EU-opplysning 4.12.1 Sammendrag (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2003 budsjett 2004 2005 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner... 2 000 2 000 2 000 Sum kap. 1637... 2 000 2 000 2 000 4.12.2 Komiteens merknader Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til den økende debatten om EU-medlemskap, og mener at bevilgningen til opplysningsarbeidet bør avspeile dette. Dette medlem mener at tilskuddet til EUopplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005. Dette medlem hadde i sitt alternativ statsbudsjett for 2005 derfor foreslått at bevilgningen over kap. 1637 post 70 ble satt til kr 4 000 000, som er kr 2 000 000 mer enn Regjeringens forslag. 4.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. 4.13.1 Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i 1 000 kr) Forslag 2005 1 Driftsutgifter... 12 837 14 000 17 000 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning... 190 230 3 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning... 18 421 107 19 260 000 16 084 585 Sum kap. 1650... 18 624 174 19 277 000 16 101 585 4.13.2 Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap. 1650 post 89 med 22,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.23.2, 5.18 og 5.29. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1650 post 1 er redusert med kr 1 600 000. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å drive mer effektivt også innenfor dette området. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.