Innst. 5 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Transkript

1 Innst. 5 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 4 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedrørende rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån i 2011

2

3 Innhold Side 1. Innledning Finansdepartementet Prioriterte oppgaver i Oversiktstabeller for budsjettet Likestilling Miljø- og ressursspørsmål Rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Nærings- og handelsdepartementet Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt Forslag til vedtak Rammeområde 21 Finansadministrasjon Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde Kap Finansdepartementet Kap Finansdepartementet Kap Finanstilsynet Kap Finanstilsynet Kap Senter for statlig økonomistyring Kap Senter for statlig økonomistyring Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Kap Toll- og avgiftsetaten Kap Toll- og avgiftsetaten Kap Skatteetaten Kap Skatteetaten Kap Statistisk sentralbyrå Kap Statistisk sentralbyrå Kap Kompensasjon for merverdiavgift Kap Statens innkrevingssentral Kap Statens innkrevingssentral Kap EU-opplysning Kap Kjøp av klimakvoter Kap Salg av klimakvoter Kap Statens finansfond Kap Statsgjeld, renter mv Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Kap Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv Andre tekstforslag og merknader fremkommet under komiteens behandling Forslag til vedtak... 26

4 5. Statsbudsjettets 90-poster Kap. 100 Utenriksdepartementet Kap. 161 Næringsutvikling Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) Kap Infrastrukturfond Kap. 950 Statkraft Kap Særskilte transporttiltak Kap Norsk kulturminnefond Kap Klima- og forurensningsdirektoratet Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Kap Omlegging av energibruk og energiproduksjon Kap Petroleumsforskning Kap CO 2 -håndtering Kap Statens lånekasse for utdanning Kap Den norske stats husbank (jf. kap og 5615) Kap Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Kap Klimatek Kap SIVA SF (jf. kap og 5613) Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) Kap Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse Kap Regionale helseforetak (jf. kap 732) Kap Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) Kap Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU Kap Oslo Lufthavn AS Kap Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322) Kap Sametinget Kap Nasjonale minoriteter Kap Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) Kap Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) Kap Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Kap SIVA SF (jf. kap og 5613) Kap Avdrag på utestående fordringer Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Statnett SF Kap Statslånemidler Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger Andre fullmakter Finansiering av folketrygden Statens pensjonsfond utland Kap Statens pensjonsfond utland Kap Statens pensjonsfond utland Side

5 Side 9. Fullmakt til å ta opp statslån Forslag fra mindretall Komiteens tilråding... 47

6

7 Innst. 5 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 4 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedrørende rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån i 2011 Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, B o r g h i l d T e n d e n, viser til Stortingets forretningsorden 21 femte og sjette ledd om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 20 Eksportkreditt og rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. Videre fremmer k o m i t e e n forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til komiteen i vedtak i Stortinget 11. oktober 2009, jf. Innst. 1 S ( ) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for Til Stortinget 1. Innledning 2. Finansdepartementet 2.1 Prioriterte oppgaver i 2011 Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2011 vil være: arbeidet med Statens pensjonsfond regelverksarbeid på finansmarkedsområdet innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet arbeidet med bærekraftig utvikling og klima. K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til at det er bred enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker arbeidstilbudet. Det er også alminnelig antatt at dette gjelder for alle inntektsintervaller, men at påvirknin-

8 8 Innst. 5 S gen er sterkest når det gjelder de lavere inntektsintervallene. På dette grunnlag er det sterkt ønskelig at det offentlige søker å hente inn nødvendige skatteinntekter gjennom et bredt skattegrunnlag kombinert med lave marginalskattesatser. Generelt vil et slikt prinsipp også ha positive fordelingseffekter, og oppleves som rettferdig. Disse medlemmer peker på at det er svært få som vil hevde at skattelettelser er «gratis» for staten, det vil si at provenytapet som staten får ved skattelettelser i sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte aktiviteten som det initielle skattekuttet har skapt. Men det foreligger mange interessante faglige innspill, med ulike konklusjoner, om hvor stort netto provenytap over tid vil være. Det foreligger også flere interessante internasjonale studier av hvilke netto provenyeffekter som skatteendringer i ulike land har medført. Selv om konklusjoner fra slike internasjonale studier ikke uten videre er overførbare til norsk økonomi, ser d i sse medl e m m e r likevel verdien av å få en bredere faglig vurdering av dette erfaringsmaterialet. D i s s e m e d l e m m e r understreker at det å kunne legge til grunn mest mulig faglig kvalitetssikrede anslag på arbeidstilbudssensitiviteten ved ulike typer skatteendringer, vil kunne få stor praktisk betydning for budsjettbeslutninger både fra regjeringens og Stortingets side. Disse medlemmer anerkjenner den makroøkonomiske kompetansen som Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå besitter. Det vil likevel kunne være av stor verdi at representanter for disse fagmiljøene ble supplert med representanter fra andre fagmiljøer, for eksempel fra analyseavdelinger i finansinstitusjonene, og med personer med spisskompetanse på andre relevante fagområder, for eksempel innen Behavioral Finance. Disse medlemmer fremmer etter dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.» Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til at Finansdepartementet i liten grad regner inn dynamiske effekter av skatte- og avgiftslettelser i forbindelse med skatteendringer i statsbudsjettet. På skatteområdet er dette så godt som fraværende, mens det opereres med marginale dynamiske effekter, eller priselastisiteter, innenfor avgiftsområdet. Disse medlemmer mener det er innlysende at folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer. Lavere skatter øker lønnsomheten ved å jobbe og gjør at folk velger å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger i økonomien, og forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed økte skatte- og avgiftsinntekter til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske effekter. Én krone i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis én krone mindre i inntekt for staten og én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes representanter ynder å hevde. Og en skattelettelse har i de aller fleste tilfeller en viss selvfinansieringsgrad. Disse medlemmer viser til at forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr der de har studert virkningene av skattereformen Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst. Disse medlemmer viser også til at Finansdepartementet har hatt en arbeidsgruppe som jobbet med dynamiske effekter på skatte- og avgiftsområdet. Gruppens arbeid ble presentert i Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet for Arbeidsgruppen konkluderte med at «budsjettdokumentene bør inneholde analyser av de samlede virkningene av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger, særlig for endringer av en viss størrelse». Finansdepartementet sluttet seg til konklusjonene, men har foreløpig ikke innarbeidet dette i budsjettprosessen. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at dette gjøres i budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for Disse medlemmer mener dynamiske effekter finnes i en viss grad innenfor de fleste områder av statsbudsjettets område, avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Det omtales gjerne som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av tiltak. Det vil for de fleste være opplagt at økte bevilgninger til veier vil bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke tid i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av flere pasienter og nedkorting av sykehuskøene få folk tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor å motta sykelønn. Målbarheten innenfor disse feltene er imidlertid noe mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene vil dessuten i liten grad komme til syne første budsjettår etter at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder enn skatt er derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.

9 Innst. 5 S Oversiktstabeller for budsjettet Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 3 er det oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag per 1. mars 2010 på Finansdepartementets område. K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 2.3 Likestilling Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven 1 bokstav a. K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 2.4 Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område. K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 3. Rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt 3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Nærings- og handelsdepartementet Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20 Kap. Post Formål Prop. 1 S Utgifter i hele kroner Statens forretningsdrift 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt Driftsresultat Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde 20 0 Inntekter i hele kroner Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Garanti-instituttet for eksportkreditt Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Renter og utbytte mv Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde

10 10 Innst. 5 S Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20 K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 25. november 2010, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til kroner, jf. Innst. 2 S ( ). 3.3 Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Nærings- og handelsdepartementet (i kr) Post/ underpost Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Driftsresultat: 24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsinntekter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Sum post ADMINISTRASJON Økt arbeidsmengde har gjort at GIEK har hatt behov for å øke antallet årsverk betraktelig. Omfanget av garantiansvar og nye poliser er langt høyere enn tidligere. GIEK ser fortsatt behov for å styrke bemanningen innen søknadsbehandling, porteføljevurdering, risikoanalyse, juridisk saksbehandling og administrasjon, spesielt personal og lønn. Det foreslås en ramme for administrasjonsbudsjettet på 71,8 mill. kroner i GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene. Videre planlegges anskaffelse av ny saksbehandlings- og dokumenthåndteringsløsning. Kostnadsomfanget for de nye systemene er ikke klart. GARANTIVEDTAK Alminnelig garantiordning Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører, ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet i finansmarkedene. Pr. 3. september 2010 var 75,3 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 28,5 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås garantirammen vedtatt i forbindelse med revidert budsjett 2010 videreført. Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2011 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2. Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement. Pr. 3. september 2010 var 0,75 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,2 mrd. kroner lå til behandling. Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2011, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3. Garantiordning for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs Rammen for ordningen er i dag 6,5 mrd. kroner. Pr. 3. september 2010 var garantier for 1,2 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,8 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikkerhet i markedene og vurdering av forventet aktivitetsnivå av det utvidede virkeområdet foreslås ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2011, jf. Forslag til vedtak VIII, 4. Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri Ordningen gjelder kraftintensiv industris kjøp av kraft på langsiktige vilkår og er forebeholdt virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. Garantier kan gis til enkelvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor kraftintensiv industri. Garantier skal ikke ytes til industribedrifter og konsortier som er i økonomiske problemer.

11 Innst. 5 S Formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette kan skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge. En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen og garantier kan gis for kraftavtaler på inntil 25 års varighet. Garantier kan stilles både overfor kraftselger og banker og andre långivere som finansierer kraftkjøpet. Kraftavtaler det garanteres for, må være inngått med en kraftselger i EØS-området. Dette inkluderer både omsettere av kraft og kraftprodusenter. Ordningen skal være på ordinære forretningsmessige vilkår og innenfor EØS-avtalens rammer. Dette innebærer at GIEK i forvaltningen av ordningen vil ha en risikobasert tilnæring ved inngåelse av garantier og ved fastsettelse av garantipremier som påser at ordningen er selvfinansierende på lang sikt og innenfor EØS-avtalen. Risikoen vil ved hver enkelt garantistillelse vurderes på grunnlag av alle relevante faktorer, inkludert forhold som garantitakers kredittverdighet, garantitakers sikkerhetsstillelse, den konkrete kraftavtalen og relevante markedsforhold. Klassifikasjon av risiko danner grunnlaget for garantipremiens størrelse. Garantier i ordningen kan gjelde ved konkurs, insolvens og manglende betalingsvilje. Garantiene skal være koblet til en konkret transaksjon, for et angitt beløp eller beløpsandel og for en begrenset tidsperiode. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ved mislighold kan GIEKs tapsdekning maksimalt utgjøre 80 pst. av det tapet som oppstår. Langsiktige kraftavtaler skal kunne stilles som sikkerhet for garantier og lån ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Formålet er å redusere garantistillers, eventuelt långivers, risiko. For å få dette til er det behov for en lovendring. Nærings- og handelsdepartementet har derfor sendt på høring et lovforslag om endring av dekningsloven som sikrer at en avtale om inntreden i langsiktige kraftavtaler står seg i en konkurssituasjon. Ordningen er sendt til EFTAs overvåkningsorgan ESA til notifisering. Notifisering vil gi økt rettslig trygghet for partene om at ordningen er i tråd med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Det foreslås at totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar i 2011 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri settes til 20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5. K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag I og II under kap. 11 Komiteens tilråding. 3.4 Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Nærings- og handelsdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Sum kap Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 ( ) og statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene for 2011 er i henhold til dette. K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag under postene 71 og Kap Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Nærings- og handelsdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Renter Sum kap

12 12 Innst. 5 S Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under byggelånsgarantiordningen. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på kr Forslag til vedtak K o m i t e e n viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden 21 femte ledd. 4. Rammeområde 21 Finansadministrasjon 4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21 Kap. Post Formål Prop. 1 S Utgifter i hele kroner Finansdepartementet 1600 Finansdepartementet Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Finanstilsynet Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Senter for statlig økonomistyring Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Spesielle driftsutgifter, kan overføres Toll- og avgiftsetaten Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Skatteetaten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statistisk sentralbyrå Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

13 Innst. 5 S Kap. Post Formål Prop. 1 S 1634 Statens innkrevingssentral Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres EU-opplysning Tilskudd til frivillige organisasjoner Kjøp av klimakvoter Driftsutgifter, kan overføres Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres Statens finansfond Tilskudd til drift Statsgjeld, renter mv Driftsutgifter Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4600 Finansdepartementet Diverse refusjoner Avkastning fra Finansmarkedsfondet Finanstilsynet Prospektkontrollgebyrer Senter for statlig økonomistyring Økonomitjenester Toll- og avgiftsetaten Særskilt vederlag for tolltjenester Andre inntekter Refunderte pante- og tinglysingsgebyr Diverse refusjoner Gebyr på kredittdeklarasjoner Overtredelsesgebyr - valutadeklarering Skatteetaten Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr Andre inntekter Gebyr for utleggsforretninger Gebyr for bindende forhåndsuttalelser Statistisk sentralbyrå Salgsinntekter Oppdragsinntekter Tvangsmulkt

14 14 Innst. 5 S Kap. Post Formål Prop. 1 S 4634 Statens innkrevingssentral Refusjoner Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Bøter, inndragninger mv Trafikantsanksjoner Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret Salg av klimakvoter Salgsinntekter Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift Avskrivninger Renter og utbytte mv Renter av statens kapital i statens forretningsdrift Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Av statskassens foliokonto i Norges Bank Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Av driftskreditt til statsbedrifter Renteinntekter fra bytteavtaler mv Renter av lån til andre stater Renteinntekter mv. fra Statens finansfond Garantiprovisjon Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21 K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 25. november 2010, der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til kroner, jf. Innst. 2 S ( ). Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sine alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S ( ), som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t foreslår å redusere driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller er systemene konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster både næringslivet og det offentlige store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet. Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften, noe som vil medføre redusert behov for administrasjon innen dette området. Likeledes vil avvikling av avgiften for sluttbehandling av avfall redusere byråkratiet. D i s s e m e d l e m m e r foreslår også tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten.

15 Innst. 5 S Disse medlemmer foreslår som et ledd i å avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ) langt lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom SSØ. Disse medlemmer mener det skal svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon skal øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen år etter år begrunner sine kostnadsøkninger ut ifra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster har imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til merknader og forslag under pkt nedenfor. Komiteens medlem fra Kristelig Folk e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S ( ), og vil ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 30 mill. kroner. D e t t e m e d l e m foreslo en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill. kroner. Dessuten foreslo d e t t e m e d - l e m en økning i Husbankens låneramme fra 15 til 20 mrd. kroner, noe som medfører økte renteutgifter på 40,8 mill. kroner under dette rammeområdet. Dette medfører at rammeområde 21 samlet ble styrket med 82,8 mill. kroner. Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S ( ), som har et annet forslag til samlet ramme for område 21. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon, men henviser til sine alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S ( ). 4.3 Kap Finansdepartementet Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Kapitalinnskudd, Statens obligasjonsfond Sum kap Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folk e p a r t i viser til merknad i avsnitt Kap Finansdepartementet Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Diverse refusjoner Refusjon av foreldrepenger Refusjon av sykepenger Avkastning fra Finansmarkedsfondet Sum kap

16 16 Innst. 5 S Kap Finanstilsynet Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S ( ) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig. 4.6 Kap Finanstilsynet Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap Kap Senter for statlig økonomistyring Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Refusjoner Prospektkontrollgebyrer Refusjon av foreldrepenger Refusjon av sykepenger Sum kap Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap

17 Innst. 5 S Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til merknad under avsnitt Kap Senter for statlig økonomistyring Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Økonomitjenester Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av foreldrepenger Refusjon av sykepenger Sum kap Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Spesielle driftsutgifter, kan overføres Sum kap Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t er positive til arbeidet med å prøve ut regnskapsprinsipper og periodisering i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser til at norsk offentlig infrastruktur forfaller. Rapporten «State of the Nation» dokumenterer dette. Noe av feilen ligger etter d i s s e m e d l e m m e r s mening i budsjetteringssystemet, der disse medlemmer har forslag til forbedringer. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet føres etter kontantprinsippet, hvor man kun ser på utgifter, og ikke skiller mellom kostnader og investeringer slik bedrifter gjør i sin regnskapsføring. Investeringsprosjekter taper investeringskampen på Stortinget. Dette skyldes etter disse medlemmers syn at man ikke kan fordele investeringsbeløpet over flere år, til tross for at prosjektet har en lang levetid. I det offentlige Norge er pengene brukt og kostnaden tatt idet man har betalt for investeringen. Den er så er ute av regnskapet. Disse medlemmer mener et slikt system gir utilfredsstillende kontroll over driftsmidlenes tilstand. Disse medlemmer mener tiden er moden for en omfattende reform for hvordan statsbudsjettet utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger til investeringer. Dette er helt nødvendig dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk økonomi. Regjeringens økonomiske politikk burde derfor ikke alene bedømmes ut ifra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes ut ifra hvordan nye disponible skatte- og avgiftsinntekter fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet. Disse medlemmer mener videre en budsjettreform på en tydelig måte må inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser. Dette vil synliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger og personell. Med langtidsbudsjettering vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor

18 18 Innst. 5 S Stortinget fatter investeringsvedtak uten at penger til drift er kalkulert inn. Flerårige bindende budsjetter vil også gjøre det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun samferdsel. På samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte- og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien. Disse medlemmer er imidlertid klar over at slike beregninger er krevende, og aldri vil bli helt fullstendige. Disse medlemmer mener kapittel 10 i Prop. 1 S ( ), Gul bok, ikke er tilfredsstillende for dette formålet og at detaljeringsgraden er for dårlig. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.» 4.10 Kap Toll- og avgiftsetaten Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folk e p a r t i viser til merknad i avsnitt Kap Toll- og avgiftsetaten Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Særskilt vederlag for tolltjenester Andre inntekter Refunderte pante- og tinglysingsgebyr Diverse refusjoner Gebyr på kredittdeklarasjoner Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av foreldrepenger Refusjon lærlinger Refusjon av sykepenger Overtredelsesgebyr valutadeklarering Sum kap

19 Innst. 5 S Kap Skatteetaten Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknad i avsnitt 4.2. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S ( ) og Innst. 4 L ( ). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2011 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det første året. Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i Innst. 2 S ( ) og Venstres alternative budsjett hvor det er foreslått å avvikle arveavgiften og å gå mot regjeringens forslag om å innføre merverdiavgift på kjøp av elektroniske varer og tjenester levert fra utlandet, nærmere omtalt i Innst. 3 S og Innst. 4 L ( ). Dette vil medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos Skatteetaten, beregnet til å utgjøre 17 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser også til at Skatteetaten er pålagt et rammekutt på 20 mill. kroner. Konsekvensen av dette er at 130 skattekontorer med 5 eller færre tilsatte blir nedlagt. D e t t e m e d l e m er ingen prinsipiell motstander mot fornuftig strukturrasjonalisering, men dette må tilpasses hensyn med nærhet til tjenestene for landets borgere. D e t t e m e d l e m mener det kan være gode grunner til å slå sammen skattekontor, men mener at dette i første omgang bør gjelde for skattekontor med 2 eller færre tilsatte og at man kan høste erfaringer med dette før videre rasjonalisering eventuelt blir aktuelt. Dette medlem foreslo derfor en påplusning på Skatteetatens driftsbudsjett på 5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S ( ) Kap Skatteetaten Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr Andre inntekter Gebyr for utleggsforretninger Gebyr for bindende forhåndsuttalelser Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av foreldrepenger Refusjon lærlinger Refusjon av sykepenger Sum kap

20 20 Innst. 5 S Kap Statistisk sentralbyrå Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til merknad i avsnitt Kap Statistisk sentralbyrå Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Salgsinntekter Oppdragsinntekter Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av foreldrepenger Refusjon av sykepenger Tvangsmulkt Sum kap Kap Kompensasjon for merverdiavgift Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning Sum kap

21 Innst. 5 S Kap Statens innkrevingssentral Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til merknad i avsnitt Kap Statens innkrevingssentral Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Refusjoner Refusjon av foreldrepenger Refusjon av sykepenger Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Bøter, inndragninger mv Trafikantsanksjoner Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret Sum kap Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Venstre viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 70 ( ) om å fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling. Komiteens medlemmer fra Venstre og Høyre ba den gang regjeringen om å foreta en vurdering av forslaget og fremlegge konklusjonene for Stortinget. D e t t e m e d l e m mener det er all grunn til å ha et kritisk blikk på offentlige kreditorer når det gjelder gebyrer for forsinket betaling. D e t t e m e d - l e m foreslo derfor å redusere størrelsene på forsinkelsesgebyr med 25 pst., eller tilsvarende en inntektsreduksjon på 56,2 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S ( ) Kap EU-opplysning Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2009 (i kr) Saldert budsjett 2010 Forslag Tilskudd til frivillige organisasjoner Sum kap

22 22 Innst. 5 S Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til merknad under avsnitt Kap Kjøp av klimakvoter Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Driftsutgifter, kan overføres Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til merknad i avsnitt 4.2. Disse medlemmer mener kjøp av klimakvoter for statsansattes reiser er nærmest meningsløst og kun en måte for regjeringen å kjøpe seg bedre samvittighet. Korresponderende inntektspost under salg av klimakvoter foreslo disse medlemmer redusert tilsvarende i sitt alternative budsjett. Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2. D e t t e m e d l e m mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. D e t t e m e d l e m vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO 2 -kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. D e t t e m e d l e m mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt. D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009 og 2010 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner. D e t t e m e d l e m mener at regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 415 mill. kroner til dette i Basert på tidligere erfaringer, det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales det den norske stat faktisk får de kjøpte kvoter (foreløpig beregnet til desember 2011). D e t t e m e d l e m foreslo derfor å redusere bevilgningene med 215 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S ( ) Kap Salg av klimakvoter Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2009 Saldert budsjett 2010 Forslag Salgsinntekter Sum kap

23 Innst. 5 S Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser for øvrig til avsnitt 4.20 om kjøp av klimakvoter for statsansatte. Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e viser til merknad i avsnitt 4.2. Disse medlemmer viser videre til at følgende forslag ble fremmet av Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009: «Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.» Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett for 730 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av i mengde er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen. Disse medlemmer viser til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO 2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet. Disse medlemmer viser til at det norske slaget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO 2 -ekvivalenter i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem. Disse medlemmer viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarer under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp. Disse medlemmer er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.» Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Høyres alternative budsjett for 2011, hvor det foreslås at det slettes klimakvoter for 100 mill. kroner, tilsvarende ca. 0,87 millioner tonn CO 2. Komiteens medlem fra Venstre foreslo at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2011 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 365 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S ( ).