Analyse av den vitenskapelige publiseringen ved UiB

Analyse av den vitenskapelige publiseringen ved UiB Arbeidsutkast, versjon 02.10.09 Dag W. Aksnes, Tor Øyvind Fosse og Anne Asserson Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen Innledning I dette notatet gir vi en kort analyse av den vitenskapelige publiseringen ved Universitetet i Bergen basert på data over publiseringspoeng for årene 2005 2008. Notatet er et ledd i UBs nystartete aktivitet knyttet til bibliometri/publiseringsanalyser. Foreliggende utgave er et arbeidsutkast som vil bearbeides videre og som er tenkt å kunne videreutvikles med flere data og indikatorer. Data og metode Analysen er basert på tall innhentet fra DBHs nettutgave (http://dbh.nsd.uib.no/). Bare de publikasjoner/publikasjonstyper som gir uttelling i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler er omfattet av analysen. Vi har tatt utgangspunkt i dataene over antall publiseringspoeng og ikke antall publikasjoner. Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå og er indikatoren som benyttes i finansieringsmodellen. I notatet analyserer vi utviklingen i antallet publiseringspoeng på fakultets og instituttnivå for perioden 2005 2008. Det finnes også data for 2004, men siden dette var et testår, er datakvaliteten noe dårligere, og vi har valgt å utelate denne årgangen. I tillegg til å se på utviklingen i antallet poeng, presenterer vi data over andel poeng på nivå 2, dvs. nivået som gir ekstra uttelling i finansieringsmodellen, og som skal representere de mest prestisjefylte publiseringskanalene. Publiseringskomponenten i finansieringsmodellen er ment å være nøytral i forhold til fagområder og disipliner. Forskjeller i publiseringsmønstre mellom fagområder korrigeres for i beregningen av publiseringspoeng, f.eks. ved at bøker gir større uttelling enn tidsskriftsartikler. Det er derfor mulig å sammenligne på tvers av fag og fagområder, og i notatet har vi tatt inn noen slike sammenligninger. 1

1. UiB totalt 1 Omfanget av publiseringsaktiviteten ved Universitetet i Bergen har økt gjennom flere år. Fra 2007 til 2008 økte antallet publikasjonspoeng registrert i DBH med 4,0 %, mens økningen fra 2006 til 2007 var på 6,0 % og fra 2005 til 2006 på 9,6 %. Til tross for den positive utviklingen har UiB sakket akterut i en nasjonal kontekst. Gjennomsnittlig økning for universitetene var på 9,0 % fra 2007 til 2008, 2 mens gjennomsnittet for de tre andre breddeuniversitetene var på 11,7 %. Veksten for UiB var med andre ord betydelig svakere enn det nasjonale gjennomsnittet for universitetene fra 2007 til 2008. Ser en på utviklingen fra tidligere år hadde UiB også fra 2006 til 2007 en noe lavere økning (6,0 %) enn gjennomsnittet for de tre andre breddeuniversitetene (9,4 %) og for universitetene samlet (7,9 %). Fra 2005 til 2006 var imidlertid bildet motsatt: Da økte UiB antallet publiseringspoeng (9,6 %) relativt mer enn gjennomsnittet som lå på 6,5 % for de tre andre breddeuniversitetene og på 7,5 % for universitetene samlet. Totalt økte UiB antallet publikasjonspoeng med 20,8 % i perioden 2005 2008, mens gjennomsnittet for de tre andre breddeuniversitetene var på 30,1 % Universitetet i Bergen er det tredje største universitetet i Norge målt i antall publikasjonspoeng og hadde i 2008 en andel på 15,1 % av det totale antallet publikasjonspoeng i DBH. Andelen har sunket noe gjennom perioden 2005 2008. Utviklingen i antall publikasjonspoeng i perioden 2005 2008 per fakultet er vist i tabell 1.1. Tilsvarende viser tabell 1.2 den relative utviklingen i publikasjonspoeng per år. Tabell 1.1. Antall publikasjonspoeng per fakultet 2005 2008, måltall 2009 MN HF ODO JUS PSY SV MED BM Totalt UiB 2005 447 222 58 51 116 188 310 38 1441 2006 530 284 43 75 109 174 347 14 1580 2007 516 346 36 81 136 192 322 32 1674 2008 501 383 73 146 204 403 18 1741 2009* 525 380 85 140 210 390 *) Måltall for året satt opp av fakultetene i UiBs forskningsmelding. På fakultetsnivå ved UiB har utviklingen variert. 2008 tallene viser at noen av fakultetene har hatt en økning i antall publikasjonspoeng sammenlignet med 2007: Mest markert Det medisinskodontologiske fakultet med 12,7 % og det humanistiske fakultet med 10,6 %. Dernest følger Det psykologisk fakultet med 7,3 % og Det samfunnsvitenskapelige fakultet med 6,2 %. Utviklingen har vært negativ for Det matematisk naturvitenskapelige fakultetet ( 2,8 %) og det juridiske fakultetet ( 9,2 %). Som tabell 1.2 viser har imidlertid den relative utviklingen på fakultetsnivå variert nokså mye fra år til år. Ser en hele perioden under ett (2005 2008) har Det humanistiske fakultet hatt den klart sterkeste økningen; antall publikasjonspoeng var 72 % høyere i 2008 enn i 2005. Motsatt har Det samfunnsvitenskapelige fakultetet og Det medisinske fakultet hatt lavest økning, hhv. 8 % og 10 %. Det Matematisk naturvitenskapelige fakultet har hatt en nedgang i antall poeng to år på rad, men økte med 12 % i løpet av perioden 2005 til 2008. 1 Kapittel 1 er basert på notatet som ble utarbeidet ifm. UiBs forskningsmelding for 2009. 2 Universitetet i Agder er ikke inkludert blant universitetene i denne beregningen. 2

Tabell 1.2. Publikasjonspoeng per fakultet, relativ utvikling i antall poeng sammenlignet med foregående år, 2006 2008. MN HF JUS PSY SV MED* Totalt, UiB Gj. snitt UiO, UiT, NTNU 2006 +18,5 % +27,8 % +44,9 % 6,7 % 7,2 % + 5,8 % + 9,6 % +6,5 % 2007 2,8 % +21,8 % +8,3 % +25,5 % +9,9 % 8,1 % + 6,0 % +9,4 % 2008 2,8 % +10,6 % 9,2 % +7,3 % +6,2 % +12,7 % + 4,0 % + 11,7 % Totalt (05 08) + 12,0 % + 72,2 % + 42,6 % +25,6 % + 8,3 % + 9,6 % + 20,8 % + 30,1 % *) Odontologisk fakultet er inkludert i tallene. Tabell 1.3 viser hvor stor andel av publikasjonspoengene som var på såkalt nivå 2, dvs. ble publisert i kanaler med ekstra uttelling i finansieringsmodellen. For UiB samlet gikk andelen på nivå 2 ned fra 23,6 % til 22,2 % fra 2007 til 2008. Til sammenlikning hadde UiO i 2008 en nivå 2 andel på 25,3 %, NTNU på 22,4 % og UiT på 19,9 %. Gjennomsnittet for universitetene for 2008 var på 22,7 % og for de tre breddeuniversitetene 22,3 %. Disse gjennomsnittsverdiene har økt gradvis de siste årene og lå på hhv 20,8 % og 19,0 % i 2005. På fakultetsnivå varierte andelen på nivå 2 i 2008 fra 4,7 % for Bergen museum til 28,1 % for Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Her ser en relativt store årlige variasjoner. Tabell 1.3. Andel nivå 2 publikasjonspoeng per fakultet, 2005 2008. MN HF ODO JUS PSY SV MED BM Totalt, UiB Gj. snitt UiO, UiT, NTNU 2005 24,3 % 11,9 % 13,6 % 16,7 % 17,1 % 38,8 % 17,7 % 8,6 % 20,8 % 19,0 % 2006 30,0 % 21,2 % 15,8 % 20,9 % 13,2 % 20,2 % 20,3 % 2,0 % 22,0 % 21,0 % 2007 28,8 % 26,2 % 19,8 % 9,6 % 18,1 % 24,7 % 20,3 % 10,3 % 23,6 % 22,3 % 2008 24,3 % 19,3 % 10,8 % 20,2 % 28,1 % 23,8 % 4,7 % 22,2 % 23,6 % Sammenfattende viser analysen at UiB sakker akterut i forhold til de andre universitetene når det gjelder publiseringsvolum. Særlig er dette tydelig fra 2007 til 2008 hvor den relative veksten i publiseringspoeng er betydelig lavere for UiB enn den er for de andre universitetene. Hva som er årsaken til denne utviklingen, har ikke blitt analysert nærmere. Det er f.eks. relevant å se på hvordan antall vitenskapelige ansatte har utviklet seg i perioden ved UiB og ved de andre universitetene. Videre varierer bildet åpenbart om en analyserer enkeltinstitutter. Det kan også være andre faktorer slår inn, f.eks. begrunner Det matematisk naturvitenskapelige fakultetet nedgangen i publiseringspoeng med den kraftige økningen i antallet PhD kandidater med påfølgende økning i veiledning. Til tross for en svakere relativ utvikling i publiseringspoeng, har UiB opprettholdt en nivå 2 andel omtrent på linje med gjennomsnittet for universitetene. 3

2. Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Tabell 2.1 viser antall publiseringspoeng for institutter ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultetet for perioden 2005 til 2008. Totalt har antallet publiseringspoeng økt med 12 % i løpet av perioden ved fakultetet, det er en svakere økning enn den vi finner for de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT hvor tallene viser en vekst på hhv. 15 %, 21 % og 29 %. Det er vanskelig å se noen klare systematiske trender i positiv eller negativ retning ved noen av instituttene. Som det framgår av tabellen varierer antall poeng relativt mye fra år til år. Disse forskjellene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige variasjoner i den årlige publiseringshyppigheten, endringer i antallet vitenskapelig ansatte osv. De årlige variasjonene er påfallende store ved Kjemisk institutt. Det største instituttet målt i antall publiseringspoeng er Institutt for Biologi med 100 poeng i årlig gjennomsnitt over perioden, noe som utgjør 20 % av publiseringspoengene ved fakultetet. Dernest følger Institutt for informatikk med 88 poeng og Institutt for fysikk og teknologi med 78 poeng. Tabell 2.1. Antall publiseringspoeng per institutt Matematisk institutt 49 58 63 43 53 Institutt for informatikk 101 82 93 75 88 Institutt for fysikk og teknologi 72 62 77 102 78 Kjemisk institutt 50 71 73 37 58 Molekylærbiologisk institutt 14 13 9 13 12 Institutt for geovitenskap 42 51 34 65 48 Geofysisk institutt 10 20 11 21 16 Institutt for biologi 103 99 109 89 100 Andre 61 60 60 3 46 Fakultetet totalt 501 516 530 447 499 Figur 2.1 viser gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per fagårsverk for instituttene ved Mat.nat. fakultetet for perioden 2005 til 2008. Det er store forskjeller i produktiviteten mellom instituttene. Flest publikasjonspoeng per årsverk har Institutt for informatikk med 1,33, mens Molekylærbiologisk institutt har lavest: 0,34 poeng. Gjennomsnittet for UiB samlet er 0,85 poeng. Videre har Kjemisk institutt og Institutt for fysikk og teknologi høy produktivitet med 1,08 og 1,07 publikasjonspoeng per fagårsverk. 4

Figur 2.1 Gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per fagårsverk* for perioden 2005 2008. Antall publikasjonspoeng 1,4 1,3 1,2 1,1 0,9 1 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 *) Omfatter forsknings, undervisnings og formidlingsstillinger. Både faste og midlertidige stillinger inngår. Tabell 2.2 viser andel av publikasjonspoengene på nivå 2. Også her ser vi relativt store årlige variasjoner ved mange av enhetene. Kjemisk institutt er i en særklasse med i gjennomsnitt hele 52 % av publikasjonspoengene på dette nivået. Nest høyest andel har Institutt for fysikk og teknologi med 34 % i gjennomsnitt. Geofysisk institutt har lavest andel med 17 %. De øvrige enhetene har andeler mellom 20 og 29 %. For fakultetet samlet er det en nedgang i nivå 2 andelen fra 29 % til 24 % i 2008. Her bidrar bl.a. Institutt for informatikk og Geofysisk institutt til nedgangen (ned fra hhv 20 % til 12 % og fra 25 % til 11 %). Tabell 2.2 Andel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2 Matematisk institutt 30 % 31 % 28 % 21 % 27 % Institutt for informatikk 12 % 20 % 27 % 19 % 20 % Institutt for fysikk og teknologi 38 % 28 % 39 % 33 % 34 % Kjemisk institutt 46 % 68 % 49 % 45 % 52 % Molekylærbiologisk institutt 44 % 44 % 1 % 7 % 24 % Institutt for geovitenskap 26 % 35 % 28 % 26 % 29 % Geofysisk institutt 11 % 25 % 14 % 20 % 17 % Institutt for biologi 19 % 18 % 22 % 20 % 20 % Totalt: 24 % 29 % 30 % 24 % 27 % Vi har også sammenlignet instituttene ved Mat. nat. fakultetet ved UiB med tilsvarende andre institutter ved UiO, NTNU og UiT. Når det gjelder nivå 2 andel, kommer Kjemisk institutt (52 %) best ut og ligger klart over de andre instituttene: Kjemisk institutt ved UiO har en nivå 2 andel på 38 % i 5

gjennomsnitt i samme periode. Institutt for kjemi ved UiT har 34 %, mens Institutt for kjemi ved NTNU har 26 %. Også Institutt for informatikk har en klart høyere andel enn sammenlignbare institutter. Selv om instituttets andel ikke er høyere enn 20 %, har Institutt for informatikk ved UiO en gjennomsnittsandel på 12 %, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU har 4 %, mens Institutt for informatikk ved UiT har 1 %. Institutt for fysikk og teknologi har den nest høyeste nivå 2 andelen av instituttene ved Mat. nat. fakultetet ved UiB med 34 % i gjennomsnitt. Dette er likevel noe lavere enn de andre sammenlignbare instituttene. Institutt for fysikk ved NTNU har en andel på 46 %, Institutt for fysikk ved UiT 45 %, mens Fysisk institutt ved UiO har 38 % i gjennomsnitt. Institutt for biologi ved UiB har en nivå 2 andel på 20 % i gjennomsnitt. Dette er noe lavere enn de andre biologiske instituttene: Biologisk institutt ved UiO har en gjennomsnittandel på 27 %, Institutt for biologi ved UiT har 26 %, mens Institutt for biologi ved NTNU har 21 %. Matematisk institutt ved UiB (27 %) ligger på linje med Institutt for matematiske fag ved NTNU (27 %) og Matematisk institutt ved UiO (30 %), men høyere enn Institutt for matematikk/statistikk ved UiT (19 %). Institutt for geovitenskap og Geofysisk institutt ved UiB har nivå 2 andeler på hhv. 29 og 17 %. Til sammenligning har Institutt for geofag ved UiO en andel på 34 %, mens Institutt for geologi ved UiT har 34 %. Molekylærbiologisk institutt ved UiB har en andel på 24 % noe som er klart lavere enn Institutt for molekylær biovitenskap ved UiO med 35 %, men på linje med Institutt for bioteknologi ved NTNU (26 %). Tabell 2.3 Andel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2, gjennomsnitt for perioden 2005 08 for utvalgte institutter ved UiB, NTNU, UiO og UiT Enhet UiB NTNU UiO UiT Matematisk institutt 27 % 27 % 1 30 % 19 % 2 Institutt for informatikk 20 % 4 % 3 12 % 1 % Institutt for fysikk og teknologi 34 % 46 % 4 38 % 5 45 % 4 Kjemisk institutt 52 % 26 % 6 38 % 34 % 6 Molekylærbiologisk institutt 24 % 26 % 7 35 % 8 Institutt for geovitenskap 29 % 34 % 9 34 % 10 Geofysisk institutt 17 % 34 % 9 Institutt for biologi 20 % 21 % 27 % 11 26 % Fakultetet totalt: 27 % 30 % 12 30 % 27 % 1) Institutt for matematiske fag 2) Institutt for matematikk/statistikk 3) Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 4) Institutt for fysikk 5) Fysisk institutt 6) Institutt for kjemi 7) Institutt for bioteknologi 8) Institutt for molekylær biovitenskap 9) Institutt for geofag 10) Institutt for geologi 11) Biologisk institutt 12) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 6

3. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet Tabell 3.1 viser antall publiseringspoeng for institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet for perioden 2005 til 2008. De tre største institutter når det gjelder gjennomsnittelig antall publiseringspoeng for perioden er Institutt for informasjons og medievitenskap, Sosiologisk institutt og Institutt for sosialantropologi. Disse er omtrent jevnstore med 34 36 poeng i gjennomsnitt. Men institutt for informasjonsvitenskap er det klart største siste år (2008) og har hatt en kraftig økning i løpet av perioden, mens antallet poeng har ligget relativt stabilt for de to andre instituttene. De andre instituttene ved fakultetet har rundt 20 publiseringspoeng per år i gjennomsnitt, men det er store årlige variasjoner ved disse enhetene. Tabell 3.1. Antall publiseringspoeng per institutt Inst. for informasjon og medievitenskap 49,9 38,1 36,9 18,6 35,9 Sosiologisk inst. 34,7 31,6 35,2 36,1 34,4 Inst. for sosialantropologi 35,4 29,4 35,5 34,0 33,6 Inst. for adm. og organisasjonsvitenskap 17,7 19,9 11,4 35,6 21,2 Inst. for sammenliknende politikk 30,5 27,2 7,9 16,6 20,6 Inst. for geografi 15,2 32,0 9,3 21,7 19,6 Inst. for økonomi 20,2 11,0 27,6 19,4 19,6 Senter for utviklingsstudier 2,5 10,6 5,8 6,3 TOTALT 203,6 191,7 174,4 188,0 189,4 Figur 3.1 viser gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per fagårsverk for instituttene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet for perioden 2005 til 2008. Flest publikasjonspoeng per årsverk har Sosiologisk institutt og Institutt for sosialantropologi med hhv. 1,34 og 1,08 poeng. I motsatt ende finner vi Institutt for økonomi med 0,71 poeng. De øvrige instituttene har en produktivitet på linje eller litt under det som er gjennomsnittet for UiB samlet, 0,85 poeng. 7

Figur 3.1 Gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per fagårsverk* for perioden 2005 2008. Antall publikasjonspoeng 1,4 1,3 1,2 1,1 0,9 1 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 *) Omfatter forsknings, undervisnings og formidlingsstillinger. Både faste og midlertidige stillinger inngår. Tabell 3.2 viser andel av publikasjonspoengene på nivå 2. Det er relativt store forskjeller mellom instituttene, og ved mange av enhetene er det også betydelige årlige variasjoner. Høyest andel har Institutt for sosialantropologi med 42 % i gjennomsnitt for årene 2005 08, fulgt av Institutt for sammenliknende politikk med 37 %. Institutt for informasjon og medievitenskap har lavest andel med 16 %. De øvrige enhetene har andeler på mellom 20 og 33 % i gjennomsnitt. Tabell 3.2 Andel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2 Inst. for geografi 63 % 23 % 10 % 36 % 33 % Inst. for økonomi 31 % 29 % 33 % 29 % 30 % Inst. for informasjon og medievitenskap 20 % 18 % 3 % 24 % 16 % Inst. for sammenliknende politikk 21 % 32 % 39 % 58 % 37 % Inst. for administrasjon og 17 % 16 % 40 % 54 % 32 % organisasjonsvitenskap Sosiologisk inst. 32 % 21 % 8 % 19 % 20 % Inst. for sosialantropologi 43 % 41 % 31 % 51 % 42 % Totalt: 28 % 25 % 20 % 39 % 28 % Vi har også sammenlignet instituttene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiB med tilsvarende andre institutter ved UiO, NTNU og UiT. Resultatet er vist i tabell 3.3. Merk imidlertid at det er en del forskjeller i organiseringen og den faglige instituttstrukturen ved de ulike institusjonene. 8

Tabell 3.3 Andel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2, gjennomsnitt for perioden 2005 08, samfunnsvitenskapelige institutter ved UiB, NTNU, UiO og UiT Enhet UiB NTNU UiO UiT Inst. for geografi 33 % 32 % 1 19 % 5 Inst. for økonomi 30 % 23 % 2 27 % 6 Inst. for informasjon og medievitenskap 16 % Inst. for sammenliknende politikk 37 % 28 % 3 25 % 7 10 % 7 32 % 28 % 3 25 % 7 10 % 7 Inst. for administrasjon og organisasjonsvitenskap Sosiologisk inst. 20 % 28 % 3 19 % 5 13 % 8 Inst. for sosialantropologi 42 % 25 % 4 40 % 4 12 % 9 Totalt: 28 % 19 % 10 27 % 10 16 % 10 1) Geografisk institutt 2) Institutt for samfunnsøkonomi 3) Institutt for sosiologi og statsvitenskap 4) Sosialantropologisk institutt 5) Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 6) Sosialøkonomisk institutt 7) Institutt for statsvitenskap 8) Institutt for sosiologi 9) Institutt for sosialantropologi (2005 07) 10) Flere andre institutter inngår i totalen Som det framgår har flertallet av de samfunnsvitenskapelige ved UiB en høyere andel enn de tilsvarende instituttene ved de andre universitetene. 9

4. Det humanistiske fakultetet Tabell 4.1 viser antall publiseringspoeng for institutter ved Det humanistiske fakultetet for perioden 2005 til 2008. Som følge de organisatoriske endringene og instituttsammenslåingene i løpet av perioden er det vanskelig å vurdere utviklingen. For fakultetet samlet har det imidlertid vært en kraftig vekst i antallet publiseringspoeng, fra 222 i 2005 til 383 i 2008. Det største instituttet i 2008 målt i antall poeng er Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap som stod for 36 % av publiseringspoengene ved fakultetet. Tabell 4.1. Antall publiseringspoeng per institutt Institutt for arkeologi, historie, kultur og 137 religionsvitenskap Institutt for lingvistiske, litterære og 101 estetiske studium Institutt for fremmedspråk 53 Engelsk institutt 23 38 Nordisk institutt 26 19 Germanistisk institutt 6 1 Romansk institutt 23 8 Institutt for lingvistikk og 26 31 litteraturvitenskap Institutt for klassisk filologi, russisk og 53 12 religionsvitenskap Historisk institutt 37 19 Arkeologisk institutt 17 15 Institutt for kulturstudier og kunsthistorie 22 17 Filosofisk institutt 23 24 13 32 23 Senter for kvinne og kjønnsforskning 26 4 7 10 12 Senter for vitskapsteori 17 13 3 10 11 Seksjon for humanistisk informatikk 1 4 Senter for middelalderstudier 18 21 15 Grieg akademiet, institutt for musikk 9 5 13 5 8 Uspesifisert 280 TOTALT 383 346 284 222 309 Figur 4.1 viser gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per fagårsverk for noen av instituttene. Vi har brukt tall for 2008 for Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium og Institutt for fremmedspråk. Av de større instituttene er produktiviteten spesielt høy ved Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap (1,71). Dernest følger Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (1.02). Siden det her er brukt 2008 tall, er likevel ikke resultatene direkte sammenlignbare. 10

Figur 4.1 Gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per fagårsverk* for perioden 2005 2008. Antall publikasjonspoeng 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 *) Omfatter forsknings, undervisnings og formidlingsstillinger. Både faste og midlertidige stillinger inngår. Tabell 4.2 viser andel av publikasjonspoengene på nivå 2. For fakultetet samlet ligger nivå 2 andelen på 20 % i gjennomsnitt, og den har variert mellom 12 og 26 % i perioden. Ved mange av instituttene er det store årlige variasjoner i andelen. 11

Tabell 4.2 Andel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2 Institutt for arkeologi, historie, kultur og 23 % religionsvitenskap Institutt for lingvistiske, litterære og 18 % estetiske studium Institutt for fremmedspråk 23 % Engelsk institutt 26 % 15 % Nordisk institutt 3 % 1 % Germanistisk institutt 40 % 0 % Romansk institutt 28 % 37 % Institutt for lingvistikk og 14 % 21 % litteraturvitenskap Institutt for klassisk filologi, russisk og 17 % 9 % religionsvitenskap Historisk institutt 39 % 13 % Arkeologisk institutt 19 % 0 % Institutt for kulturstudier og kunsthistorie 21 % 8 % Filosofisk institutt 3 % 17 % 18 % 0 % 9 % Senter for kvinne og kjønnsforskning 3 % 50 % 30 % 62 % 36 % Senter for vitskapsteori 46 % 14 % 0 % 0 % 15 % Seksjon for humanistisk informatikk 0 % 0 % Senter for middelalderstudier 31 % 57 % 37 % Grieg akademiet, institutt for musikk 39 % 31 % 60 % 25 % 39 % Uspesifisert 26 % TOTALT 19 % 26 % 21 % 12 % 20 % Vi har også sammenlignet nivå 2 andelen totalt ved de humanistiske fakultetene ved de fire breddeuniversitetene. Resultatet vist i tabell 4.3. Tabell 4.3 Andel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2, gjennomsnitt for perioden 2005 08, de humanistiske fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT Enhet UiB NTNU UiO UiT Det humanistiske fakultetet totalt 20 % 17 % 1 20 % 31 % 1) Det historisk filosofiske fakultetet 12

5. Det medisinsk odontologiske fakultet Frem til 2007 hadde UiB et eget odontologisk fakultet. Vi har slått sammen tallene for de to fakultetene for tidligere år. Også for UiO, som fortsatt har et eget odontologisk fakultet, har vi gjort dette der vi sammenligner universitetene. Tabell 5.1 viser antall publiseringspoeng for institutter ved Det medisinsk odontologiske fakultet for perioden 2005 til 2008. For fakultetet som helhet er trenden økende, men med et fall i 2007. Ser man på de enkelte instituttene, er bildet mer nyansert, selv om flere institutter bidro til nedgangen i 2007. Tabell 5.1. Antall publiseringspoeng per institutt Institutt for samfunnsmedisinske fag 105,1 104,6 92,0 84,4 96,5 Institutt for biomedisin 72,5 60,7 90,7 48,1 68,0 Gades institutt 33,8 19,7 24,7 27,5 26,4 Institutt for kirurgiske fag 18,4 24,1 17,1 18,0 19,4 Institutt for klinisk medisin 51,5 37,4 42,5 37,7 42,3 Institutt for indremedisin 67,5 58,5 51,9 75,6 63,4 Institutt for klinisk odontologi 38,9 27,6 42,4 58,0 41,7 Senter for internasjonal helse 15,7 16,8 27,6 18,6 19,7 TOTALT 403,4 349,4 388,9 367,9 377,4 Det største instituttet, Institutt for samfunnsmedisinske fag, er det eneste som har hatt økning hvert år i perioden. I snitt utgjør instituttet omtrent en fjerdedel av fakultetets publiseringspoeng. Deretter følger Institutt for biomedisin og Institutt for indremedisin, som er omtrent jevnstore med i gjennomsnitt rundt 18 % av fakultetets publikasjoner. Fluktuasjonene er imidlertid store, størst for Institutt for biomedisin, som nesten doblet antall publiseringspoeng fra 2005 til 2006, falt med en tredjedel til 2007, og økte igjen til 2008, men godt under 2006 nivået. Indremedisin falt med en tredjedel fra 2005 til 2006 og har økt jevnt siden, men er ennå ikke oppe på 2005 nivå. Ser vi på publiseringspoeng pr fagårsverk, endrer bildet seg en del. Figur 5.1 viser fordelingen for instituttene og snittet for fakultetet som helhet og UiB totalt. Det medisinsk odontologiske fakultet ligger marginalt under UiB totalt, begge rundt 0,9. Av instituttene viser det seg at Institutt for biomedisin, som har nest høyest antall publiseringspoeng og høyest andel nivå 2 (jf. tabell 5.2), er det minst produktive i forhold til fagårsverk (0,63). Men også Institutt for klinisk odontologi har tilsvarende lav produktivitet (0,63) samt Institutt for kirurgiske fag (0,68). Vi har ikke gått dypere inn i årsaksforholdet, dvs. om dette skyldes at instituttene har mange faglige ansatte som ikke publiserer, eller om de ansatte bidrar jevnt med relativt få poeng. Institutt for samfunnsmedisinske fag, som har høyest antall poeng totalt, har også høyest produktivitetsnivå med 1,50 poeng per fagårsverk, klart over nummer to som er Institutt for klinisk medisin (1,00). Institutt for samfunnsmedisinske fag har enda bedre tall for 2008 med 1,7, noe som sammen med et institutt på HF, er høyest på UiB (med unntak av noen mindre enheter). Flere ligger som vi ser oppunder snittet, mens noen få er klart dårligere. Senter for internasjonal helse er ikke tatt med i fagårsverkstallene fra NSD, evt. er dette sett sammen med Samfunnsmedisin. 13

Figur 5.1 Gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per fagårsverk* for perioden 2005 2008. 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 g n e o 1,0 p s n 0,9 jo s a 0,8 lik b u 0,7 p l ta 0,6 n A 0,5 n 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 *) Omfatter forsknings, undervisnings og formidlingsstillinger. Både faste og midlertidige stillinger inngår. Tabell 5.2 viser andel av publiseringspoeng på nivå 2. Best ut kommer Institutt for biomedisin med en gjennomsnittsandel på 28 %, fulgt av Institutt for Indremedisin og Institutt for klinisk medisin med 21 og 20 %. Gjennomsnittet for fakultetet som helhet er 19 %. Ser vi bare på 2008, er andelene noe høyere, og også jevnere, her har alle enhetene unntatt Senter for internasjonal helse over 20 %, og Institutt for biomedisin med 29 % som det beste. Fakultetet som helhet har økt sin andel nivå 2 publiseringspoeng, spesielt i 2008. Tabell 5.2 prosentandel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2 Institutt for samfunnsmedisinske fag 25 18 16 20 19 Institutt for biomedisin 29 30 34 19 28 Gades institutt 21 12 19 16 17 Institutt for kirurgiske fag 21 20 10 9 15 Institutt for klinisk medisin 26 29 15 11 20 Institutt for indremedisin 22 17 17 26 21 Institutt for klinisk odontologi 21 20 16 14 18 Senter for internasjonal helse 15 14 23 3 14 Totalt: 24 20 20 17 20 14

Tabell 5.3 viser andelen nivå 2 publiseringspoeng sammenlignet med de andre breddeuniversitetene på fakultetsnivå. Å sammenligne de medisinske instituttene med institutter på de andre universitetene, er ikke enkelt pga. forskjeller i organisering og faginndeling. Heller ikke har alle universitetene et klart skille mellom prekliniske og kliniske fag. Spesielt har Universitetet i Oslo en helt annen struktur innenfor sitt medisinske fakultet enn UiB. Sett under ett har Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet ved UiO et jevnere bilde enn de andre når det gjelder nivå 2 andel, og her har andelen vært over 20 % i alle de årene vi ser på. Ser vi på de andre universitetene, er det UiT som har et medisinsk fakultet som er nærmest UiBs struktur, men siden strukturen på de øvrige universitetene er så ulik, sammenligner vi kun på fakultetsnivå. Der det er eget odontologisk fakultet, ser vi på tallene samlet forholdsmessig på medisin og odontologi. Nivået for odontologi (UiB, UiO og UiT), er ganske likt for disse tre universitetene, de ligger noe under resten av medisin. De medisinske fakultetene ligger i sin tur litt under tallene for universitetene totalt, selv om noen av dem i enkeltår har ligget over. I 2008 har f.eks. Det medisinsk odontologiske fakultet ved UiB en høyere prosentandel på nivå 2 enn UiB totalt. Tabell 5.3 Prosentandel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2 UiB Det medisinsk odontologiske fakultet 24 20 20 17 20 UiO Det medisinske og Det odontologiske fakultet 23 23 21 21 22 NTNU Det medisinske fakultet 20 22 18 14 18 UiT Det medisinske fakultet 19 21 20 19 20 15

6. Andre fakulteter Tabell 6.1 viser antall publiseringspoeng for institutter ved Det psykologiske fakultetet samt for Det juridiske fakultetet og Bergen museum for perioden 2005 til 2008. Med et gjennomsnittstall på 127 er Det psykologiske fakultetet er det klart største av disse målt i publiseringspoeng. Det tilsvarende tallet for Det juridiske fakultetet og Bergen museum er hhv. 70 og 26. Institutt for samfunnspsykologi står for den største andel av publiseringspoengene ved Det psykologiske fakultetet. Publiseringstallet for Bergen museum har variert mye fra år til år. Ved Det psykologiske fakultet har det vært en markert økning i løpet av perioden 2006 08. Antallet publiseringspoeng ved Det juridiske fakultet har variert mellom 73 og 81 i perioden 2006 08, men var betydelig lavere i 2005 (51). Tabell 6.1. Antall publiseringspoeng per institutt Institutt for utdanning og helse 55,2 67,3 45,3 39,6 51,9 Institutt for biologisk og medisinsk psykologi 34,5 16,6 18,3 23,7 23,3 Institutt for klinisk psykologi 12,8 12,6 20,6 9,9 14,0 Institutt for samfunnspsykologi 43,6 39,6 24,3 43,2 37,7 TOTALT Det psykologiske fakultet 146,1 136,2 108,5 116,3 126,8 Det juridiske fakultet 73,3 80,7 74,5 51,4 70,0 Bergen museum 17,7 32,4 14,0 38,1 25,6 Figur 6.1 viser gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per fagårsverk for de tre fakultetene totalt for perioden 2005 til 2008. Flest publikasjonspoeng per årsverk har Det juridiske fakultetet (1,09), fulgt av det psykologiske fakultetet med 0,77 poeng og Bergen museum med 0,66. De to siste enhetene har en produktivitet noe under gjennomsnittet for UiB samlet (0,85). Figur 6.1 Gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per fagårsverk* for perioden 2005 2008. Antall publikasjonspoeng 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Det psykologiske fakultet Det juridiske fakultet Bergen museum Gjenomsnitt UiB totalt *) Omfatter forsknings, undervisnings og formidlingsstillinger. Både faste og midlertidige stillinger inngår. 16

Tabell 6.2 viser andel av publikasjonspoengene på nivå 2 for institutter ved Det psykologiske fakultetet samt for Det juridiske fakultetet og Bergen museum. Ved Det psykologiske fakultetet har Institutt for biologisk og medisinsk psykologi klart høyere nivå 2 andel enn de tre andre instituttene, i gjennomsnitt 35 % mot 11 17 %. Ved juridiske fakultet ligger gjennomsnittsandelen på 15 %, mens den kun er 6 % for Bergen museum. Tabell 6.2 prosentandel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2 Institutt for utdanning og helse 20 % 17 % 7 % 22 % 17 % Institutt for biologisk og medisinsk psykologi 36 % 40 % 30 % 35 % 35 % Institutt for klinisk psykologi 12 % 13 % 13 % 7 % 11 % Institutt for samfunnspsykologi 13 % 14 % 16 % 9 % 13 % TOTALT Det psykologiske fakultet 20 % 18 % 13 % 17 % 17 % Det juridiske fakultet 11 % 10 % 21 % 17 % 15 % Bergen museum 5 % 10 % 2 % 9 % 6 % Vi har også sammenlignet de tre fakultetene ved UiB med tilsvarende andre fakulteter/institutter ved UiO, NTNU og UiT. Resultatet er vist i tabell 6.3. Merk imidlertid at det er en del forskjeller i organiseringen og den faglige instituttstrukturen ved de ulike institusjonene. Tabell 6.3 Andel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2, gjennomsnitt for perioden 2005 08, samfunnsvitenskapelige institutter ved UiB, NTNU, UiO og UiT Enhet UiB NTNU UiO UiT Psykologiske fakultet/institutt 17 % 1 10 % 2 19 % 2 19 % 3 Det juridiske fakultet 15 % 18 % 8 % Universitetsmuseum 6 % 4 6 % 5 17 % 6 7% 7 1) Det psykologiske fakultet 2) Psykologisk institutt 3) Institutt for psykologi 4) Bergen museum 5) Vitenskapsmuseet 6) Naturhistorisk museum 7) Tromsø museum For Psykologisk fakultet er UiBs andel på linje med andelene for UiO og UiT, men høyere enn andelen for NTNU. For de juridiske fakultetene har UiB og UiO omtrent like andeler (15 18 %), klart høyere enn UiTs andel (8 %). Universitetsmuseene ved UiB, NTNU og UiT har alle svært lave nivå 2 andeler (6 7 %). 17