RAPPORT MILJØUNDERSØKING Versjon 11.07.2014 K. STRØMMEN LAKSEOPPDRETT AS GRUNNENESET J.nr. 0097-14 MOM B UNDERSØKING JANUAR 2014 Ytre Nordfjord, med lokaliteten Grunneneset i Nordfjorden (raud sirkel) [www.norgeibilder.no/jah].
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 2 av 14. MILJØUNDERSØKING Innhald Samandrag 3 Generell bakgrunn 4 Område og Lokalitet 5 Kart 6 Foto - lokalitet 7 Metode, Prøvepunkt og Granskingar 8 Resultat: Feltundersøking av botnsediment 9 Konklusjon 9 Kjemisk laboratorieanalyse av botnsediment 10 Vedlegg: Foto sediment 11-12 Prøveskjema B.1 13 Prøveskjema B.2 14
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 3 av 14. Samandrag Miljøundersøking, type: Miljøovervaking av matfiskanlegg i sjø: B-undersøking (MOM B) Referansestandard: NS 9410:2007/AC:2009, NS 9422, NS 2423 Oppdragsgjevar: K. Strømmen Lakseoppdrett AS Kontaktpers.: Svein Klævold Lokalitetsnamn: Grunneneset Lokalitet nr.: 17177 Feltarbeid (dato): 17.01.2014 Fishguard Måløy J.nr: 0071-14 Feltarbeid ved: Fishguard Måløy: cand.real Jan Arne Holm Laboratorieanalyser: Fishguard Måløy: kjemiing. Monica Kråkenes Rapportert av: Samandrag: Fishguard Måløy: cand.real Jan Arne Holm Lokalitet Grunneneset ligg like nord for Rugsund i Nordfjorden, i Bremanger kommune og har vore nytta til matfiskproduksjon av laks i fleire år. Lokaliteten er godkjend for K. Strømmen Lakseoppdrett AS for 3 120 tonn MTB. Resipienten er god, med stort vassvolum og rimeleg bra straumtilhøve. Botntilhøva i området er bra, med jamn vertikal og horisontal botntopografi utan grunne område og lokale tersklar. Anlegget består av stål (2 x 4 bur) + plast (2 ringar) og ligg på tvers av straumen. MOM B-gransking, utvida med glødetapsanalyse av botnsediment, er utført av Fishguard 17.01.14. Totalt er 11 punkt prøveteke med van Veen handgrabb: 4 stk på kvar langside av stålanlegget, 1 stk midt i og 1 stk ved kvar ring. Totalt 10 stk lyse prøver og utan lukt, 1 stk med noko lukt, ingen med sterk lukt. Fôr/fecaliar i 1 stk. Fjell og utilstrekkeleg volum til feltanalyse på 3 punkt. RedOx/pH feltmåling av 8 stk prøvar syner rimeleg gode verdiar i alle (prøvetilstand 1 og 2). Dyr er påvist i alle sedimentprøver (mest mark, litt krepsdyr). Laboratorieanalyse av 8 stk sedimentprøver syner lågt glødetap i 4 prøvar (3 12 %) og moderat i 4 prøver (14 16 %). Analyse og visuell vurdering: bra samsvar. Av 11 stk prøvar har 8 stk prøvetilstand 1 (best), 3 stk tilstand 2. Lokaliteten er vurdert til tilstand 1 (beste). Standarden krev ny miljøundersøking utført om 2 år (MOM B).
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 4 av 14. Generell bakgrunn Å unngå oppsamling av organisk materiale på botn under/ved oppdrettsanlegg er eit viktig miljøaspekt. Størst belastningseffekt er knytt til store og hurtigsynkande partiklar som spillfôr og ekskrementar. Ved utilstrekkeleg straum og vassutskifting vil partiklar samlast opp under og i resipienten til anlegget og danne organisk sediment. Slikt sediment vil ha høgt oksygenforbruk, og dersom oksygenet i botnvatnet blir brukt opp grunna dårleg vassutskifting, kan det dannast skadelege gassar som metan og hydrogensulfid, i tillegg til oksygenmangel for fisk i anlegget. Lokal utbreiing av slike slam-område (sedimentasjonsområde) kan variere mykje, men kan i nokre tilfelle omfatte hele fjordmiljø. Graden av lokal belastingseffekt er bestemt av naturgitte tilhøve då særleg botntopografi og straumtilhøve, i samspel med driftsform og anleggstorleik. Naturlege sedimentasjonsbasseng fins i terskelfjorder og djupvassbasseng, der naturlege botntopografiske hindringar reduserer straumtilhøva, og kan dannast uavhengig av oppdrettsrelatert og anna menneskeskapt forureining. Optimalisert lokalisering og drift tilpassa miljømessige føresetnadar, er viktig både for fiskeproduksjon og omgjevnader. Mykje tyder på at det kan vere ein samanheng mellom miljøbelasting under anlegg og redusert tilvekst og fiskesjukdomar hos oppdrettsfisk. MOM (Matfiskanlegg-Overvåkning-Modellering) er et kontrollverktøy for faktisk påverknad med gransking av kjemisk og biologisk påverknad i høve til fastsette grenseverdiar. B-undersøking er ei trendovervaking av botntilhøve under oppdrettsanlegg. Skilnaden mellom akseptabel og uakseptabel miljøtilstand er sett til den største oppsamling som tillet gravande dyr å leve i sedimentet. Ved organisk belasting kan fleire indikatorartar (t.d. børstemarken Capitella capitata) opptre opportunistisk ved lavt artmangfald. B-undersøking inkluderer gransking av botnsediment frå minimum 10 prøvepunkt kring matfisklokaliteten mhp. fauna, samt kjemisk og sensorisk tilstand. Som eit tillegg kan organisk innhald i sedimentet målast ved glødetap, dvs. vektreduksjon av prøva etter gløding ved 550 0 C for å fjerne karbon. Glødetap vert berekna ut frå tørrvekt, dvs etter tørking ved 105 0 C.
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 5 av 14. Område og Lokalitet Lokaliteten ved Grunneneset ligg yst på sørsida i Nordfjorden, i Bremanger kommune. Botnen under anlegget på denne fjordlokaliteten fort fell mot store djup, til nær 500 m midtfjords i nord. Lokaliteten er open mot nord og vest, men er skjerma for direkte haveksponering. Mot sør og aust er lokaliteten skjerma av fastlandet. Moderat gode straumtilhøve er målt på lokaliteten (Figur), med dominerande nord/nordaustleg straumretning men måledata er ufullstendige. Figur: Straumroser (relativ flux pr 15 sektor) frå lokalitet Grunnenes, ved to djup: 7,5 m djup (venstre), 37,5 m djup (høgre). [Ref.: Rapport Straummåling, AquaSafe august 2002] Tabell: Måledata frå straummåling ved lokalitet Grunnenes (august 2002): Måledjup: Måleperiode Særs lite straum <1 cm/s Lite straum 1-3 cm/s Hovedstraum retning 7,5 m 28 døgn 5,2 % 41 % Mot nordaust: 37% av rel. flux 37,5 m 3 døgn 5,2 % 41 % Mot nord: 57% av rel. flux [Ref. rapport for straummåling, AquaSafe august 2002] På granskingstidspunktet 17.01.2014 var det i anlegget ca 1700 tonn laks ståande biomasse. Produksjon siste 3 år: 2013: Fôrforbruk: 1 750 tonn Produsert: 1 590 tonn laks 2012: Fôrforbruk: 2 300 tonn Produsert: 2 150 tonn laks (utslaktet des.) 2011: Fôrforbruk: 1 270 tonn Produsert: 1 066 tonn laks (sjøsatt april) Historisk MOM B oversikt: Okt. 2012 (10 botnprøver): lokalitetstilstand 2 (ref. Fjord-Lab Rapport, J.nr 2037-12). Sep. 2009 (10 botnprøver): lokalitetstilstand 1 (ref. Fjord-Lab Rapport, J.nr 2027-09).
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 6 av 14. Kart Figur: Kartdetalj frå Nordfjorden med dybdekotar og registrert areal på lokaliteten ved Grunneneset [www.fiskeridir.no] Figur: Sjøkart med GPS-basert skisse av anlegget ved Grunneneset [isailor ver.1.5.7 Transas Marine Ltd / JAH]
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 7 av 14. Foto lokalitet (10.01.2014) mot vest.. mot sørvest.. mot aust..
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 8 av 14. Metode, Prøvepunkt og Granskingar Miljøundersøkinga er utført i hht. NS 9410:2007 utvida med glødetapsanalyse av botnsediment, og etter generelle retningsliner frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling. Det er nytta van Veen handgrabb (areal: 0,025 m 2 ), og tot. 11 stk botnprøver er teke: 4 stk på kvar langside av stålanlegget, 1 stk inni, 1 stk ved kvar ring. Prøvepunkta er posisjonsbestemt med berbar GPS (Garmin MapSource ver.6.9.2, BlueChart Atlantic ver.8.0). Figur: Kart med GPS-posisjonar for prøvepunkt og skisse av anlegget [isailor ver.1.5.7 Transas Marine Ltd / JAH]. I felt er botnsediment fortløpande vurdert visuelt og karakterisert m.o.t.: Sedimenttype, volum, konsistens, farge, lukt og fôr / fekaliar Forekomst av makrofauna (dyr større enn 1 mm) Sedimentet er også undersøkt kjemisk: ph og RedOx (fortløpande i felt) Tørrstoff og glødetap (i laboratoriet) som tillegg, dvs. ikkje inkl. i NS 9410:2007
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 9 av 14. Resultat Feltundersøking av botnsediment Dei 11 sedimentprøvane ved anlegget er frå ca 85 140 m djup, består av sand og stadvis fjell, skjelsand, grus, mudder. Få dyreartar og grupper er representert: primært ulike typar mark, men også krepsdyr. Påvekstorganismar frå anlegget (blåskjel) er tunge, hurtigsynkande og vil auke organisk belasting av lokaliteten: påvist i 9 prøver. Fôr/fekaliar er berre påvist i 1 stk. Beggiatoa er ikkje påvist (sjå detaljar i Tabell 2 og Prøveskjema B.1, B.2). Gruppe I: dyr Dyr er påvist i alle sedimentprøver (også i 3 stk prøver med fjell). Tilstand gruppe I: A (indeks: 0,00). Gruppe II: ph / RedOx (feltanalyse) Tilstrekkeleg volum til måling av ph og RedOx i 8 av 11 prøver: alle med gode/moderate verdiar (5 stk: tilstand 1, 3 stk: tilstand 2). Tilstand gruppe II: 2 (indeks: 1,25). Gruppe III: sensorisk vurdering Flest mjuke sedimentprøver med moderat/lite volum, stadvis nokon mjuke med større volum. Totalt 10 stk lyse prøver, 10 stk luktfri, 1 stk med noko lukt, ingen med sterk lukt eller bobling. Prøvetilstand 1: 10 stk prøver, prøvetilstand 2: 1 stk prøver, prøvetilstand 3 og 4: 0 stk prøver. Tilstand gruppe III: 1 (indeks: 0,48). Middelverdi gruppe II og III: Prøvetilstand 1: 8 stk prøver, prøvetilstand 2: 3 stk prøver, prøvetilstand 3 og 4: 0 stk prøver. Prøvetilstand for 11 stk prøver oppsummert i figur (kart) på neste side. Tilstand gruppe II og III: 2 (indeks: 0,695). Konklusjon: Lokalitetstilstand: 1 Ny miljøgransking MOM B skal utførast innan 2 år (ref. NS 9410). Resultatet er noko betre enn sist MOM B gransking, og indeks (middelverdi gr. II og III) syner ein positiv utvikling (2014: 0,69 2012: 1,30 og 2009: 0,70). Også no er dårlegaste prøve midt i stålanlegget.
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 10 av 14. Kjemisk laboratorieanalyse av botnsediment Tabell: Prøvepunkt, sedimentomtale, djup, posisjon og kjemisk analyse: tørrstoff, glødetap. Prøve Sedimenttype Djup N Ø Tørrstoff Glødetap 1 Lys sand, luktfri 100 m 61 0 53.580 5 0 20.886 51 % 8,9 % 2 Lys sand, (grus), luktfri 102 m 61 0 53.597 5 0 20.885 49 % 14,0 % 3 Lys sand, grus, (mudder), luktfri 100 m 61 0 53.615 5 0 20.876 43 % 15,9 % 4 Lys sand, (grus, silt, mudder), luktfri 97 m 61 0 53.631 5 0 20.872 48 % 11,6 % 5 Fjell, (sand, silt, mudder), luktfri 140 m 61 0 53.658 5 0 20.745 38 % 16,4 % 6 Fjell, ((mudder)), luktfri 130 m 61 0 53.714 5 0 20.949 - - 7 Mørk sand, (mudder), luktfri 95 m 61 0 53.627 5 0 20.955 47 % 10,2 % 8 Skjelsand, (sand), luktfri 90 m 61 0 53.611 5 0 20.962 - - 9 Fjell, (stein, skjelsand), luktfri 85 m 61 0 53.594 5 0 20.965 - - 10 Lys skjelsand, (sand), luktfri 85 m 61 0 53.581 5 0 20.971 47 % 3,4 % 11 Mørk mudder, (grus), noko lukt 95 m 61 0 53.606 5 0 20.925 44 % 15,6 % Prøvene har generelt litt forhøya glødetap (12 % i snitt), og halvparten ligg innanfor kategorien «mindre god» 1 (12 17,5 %). Disse har likevel gode/moderate ph/redox-verdiar og syner moderat lokal punktbelasting. Det er 3 prøver i kategorien «god» (7,5-12 %), og ein prøve «meget god» (< 7,5 %). Analyse av glødetap syner bra samsvar med ph/redox-verdiar og visuell vurdering, og tilstanden kan totalt sett karakteriserast som rimeleg god. Figur: Tilstand pr prøvepunkt på lokaliteten. 1 Ref. Fisken og Havet, 1988 og SFT-rettleiar 97:03: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 11 av 14. Foto sediment Foto av sedimentprøvar (nr 1 10), før og etter våtfiltrering gjennom 1 mm rist. 1 2 3 4 5 6 Tlf.: 57 85 08 90 Mob. 975 65 504 e-post.: maloy@fishguard.no
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 12 av 14. 7 8 9 10 11
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 13 av 14. PRØVESKJEMA B.1 Tlf.: 57 85 08 90 Mob. 975 65 504 e-post.: maloy@fishguard.no
Miljørapport-KSL-Grunneneset-MOM-B-jan2014-Fishguard-0097-14: side 14 av 14. PRØVESKJEMA B.2